22 NTD nr Denne artikkelen bygger på dokumentasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "22 NTD nr 2-3 10. Denne artikkelen bygger på dokumentasjon"

Transkript

1 Norsk med tegnstøtte kommunikasjonsform Denne artikkelen bygger på dokumentasjon som kom fram i prosjektet Kartlegging av erfaringer med bruk av norsk med tegnstøtte (NMT) i kommunikasjonen med hørselshemmede barn. Dette var et 2- årig prosjekt, gjennomført i årene , og som fikk økonomisk støtte fra Stiftelsen Helse- og rehabilitering. Hørselshemmedes Landsforbund var Møller kompetansesenters medsøker i dette prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet var at det ikke tidligere hadde vært gjennomført en slik kartlegging her i landet når det gjaldt bruk av NMT for gruppen hørselshemmede barn. Prosjektet hadde som målsetting å kartlegge hvordan norsk med tegnstøtte (NMT) ble brukt i kommunikasjon med hørselshemmede barn i noen barnehager og skoler i Sør- og Nord-Trøndelag. Det var svært interessant i denne sammenhengen å få innhentet erfaringer som personalet i disse barnehagene og skolene hadde med bruk av NMT i kommunikasjon med hørselshemmede førskolebarn og elever på trinn i skolen. Et av delmålene i prosjektet var å utvikle en kursmodell for opplæring i NMT ved Møller kompetansesenter. Senteret arbeider kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre sitt tjenestetilbud, og dette prosjektet skal også være en bidragsyter i forhold til dette. Prosjektgruppen besto av to personer, begge seniorrådgivere ved Møller kompetansesenter. Styringsgruppen besto av medlemmene i prosjektgruppen, samt en avdelingsleder og en seniorrådgiver. Disse var også ansatte ved Møller kompetansesenter. Anne Karin J. Abkhar er seniorrådgiver i Statped, Møller kompetansesenter, i Trondheim. Hun har lang erfaring både som lærer, rådgiver og avdelingsleder. Prosjektgruppen valgte spørreskjema som utgangspunkt for datainnsamlingen til dette prosjektet. Det ble sendt ut i alt 48 spørreskjema, og 28 utfylte skjema kom i retur. Prosjektet hadde en svarprosent på 58,33 %. Prosjektgruppen gjennomførte også samtaler med utvalgte informanter for å få innhentet ytterligere informasjon/data. Framgangsmåte Prosjektgruppen sendte ut spørreskjema til 4 barnehager og 3 skoler i Sør- Trøndelag, og 4 barnehager og 3 skoler i Nord-Trøndelag. Informantene ble plukket ut i samråd med audiopedagogtjenesten i disse to fylkene. Da de utfylte spørreskjemaene kom i retur, var det informanter fra 3 barnehager i Sør- Trøndelag, 3 barnehager i Nord Trøndelag, 3 skoler i Sør- Trøndelag og 2 skoler i Nord Trøndelag. I tillegg valgte vi også å sende spørreskjema til en audiopedagogisk seksjon og et lærings- og mestringssenter. Spørreskjemaet ble utformet i samarbeid med fagpersoner internt på senteret, og var femdelt: Del 1: Bakgrunnsopplysninger, 10 spørsmål Del 2: Praktisk bruk av NMT, 11 spørsmål Del 3: Kompetanseheving / materiell, 9 spørsmål Del 4: Barn / elever / nettverk, 9 spørsmål Del 5: Andre kommentarer og innspill Det ble sendt ut 3 skjema til hver barnehage/skole, fordi prosjektgruppen håpet at det kunne være flere aktuelle informanter på hver arbeidsplass. Språk og kommunikasjon I Utdanningsdirektoratets Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming (2009 s. 9 og 10) står det bla Barn og unge med hørselstap har, som alle andre barn, ulike behov og forutsetninger. De har samme behov for å forstå, bli forstått og utvikle seg språklig, sosialt og kognitivt i samspill med andre. Språk er menneskets viktigste redskap for å kommunisere og samhandle med andre. Sosial utvikling, erfaringsgrunnlag og bruk av språk er kritiske områder for barn med hørselstap. Å ha tilgang til et kommunikativt fellesskap er en viktig premiss for språk og kunnskapstilegnelse, og kan ha avgjørende betydning for barn og unges utvikling. 22 NTD nr

2 (NMT) en nyttig i barnehage og skole? Behovene for å følge opp og tilrettelegge for barn og unge med hørselstap må derfor vurderes individuelt. Behovet for språkstimuleringstiltak kan være uavhengig av hørselstapets størrelse. Der barn og unge bruker tegnspråk og er i et tegnspråklig miljø, ligger det godt til rette for å delta aktivt i et språklig fellesskap. Der fellesspråket er talespråk, kan et hørselstap influere på barnets muligheter til aktiv deltakelse. Det er viktig at pedagogene har den nødvendige faglige innsikt og kompetanse som gjør at de kan tilpasse og tilrettelegge, slik at de hørselshemmede blir aktive deltakere, både sosialt og kommunikativt, uavhengig av språklig miljø. Ca 90% av den hørselshemmede befolkningen er tunghørte. De fleste av disse kommuniserer med tale. Noen bruker kun tale, mens andre bruker tale med støtte av tegn og/eller tegnspråk. Norsk med tegnstøtte er en benevning på en kommunikasjonsform der talen er visualisert med tegn. Disse tegnene er lån fra norsk tegnspråk, men talen og tegnene følger norsk syntaks. Dette er ikke et eget språk, slik norsk tegnspråk og norsk er, men en metode som hjelp til å oppfatte talt språk. Norsk med tegnstøtte brukes synonymt med andre begreper som tegn og tale, tegn som støtte, osv. Norsk tegnspråk er et norsk språk som kalles tegnspråk. Tegnspråk er benevnelsen på det språket som historisk sett er utviklet blant norske døve, og som blir anvendt av norske tegnspråkbrukere. Språket har en egen grammatikk og syntaks. Språket er visuelt - gestuelt. Det vil si at det er basert på bruk av hender, ansiktsuttrykk og kroppsholdning, og det blir oppfattet gjennom synet. Hva prosjektgruppen spurte om og hva informantene svarte Videre i artikkelen følger et utvalg av de spørsmålene prosjektgruppen stilte til informantene våre, for eksempel: Hvem brukte NMT til barnet/eleven?, Når brukes NMT og hva er nytteverdien?, Hva kan være til hinder for bruken av NMT?. Vi stilte spørsmål om informantene hadde tegnspråkkompetanse, hvilket materiell de brukte i undervisningen, og om barn, elever og nettverk hadde fått opplæring i NMT. Under hvert av disse spørsmålene, har jeg tatt med et utdrag av informantenes svar, og supplert dette med prosjektgruppens kommentarer og vurderinger. Innholdet i hvert avsnitt er selvsagt komprimert i forhold til den fullstendige sluttrapporten som ble laget etter endt prosjekt. Hvem brukte NMT til barnet/ eleven? På spørsmål om hvilke andre voksne som brukte NMT i kommunikasjon med barnet, nevnte elleve av informantene foreldrene, kontaktlærer, spesialpedagog og tegnspråklærer. Assistenter ble nevnt av ni av informantene. Ut fra det informantene hadde svart på dette spørsmålet, så prosjektgruppen at både barna i barnehagen og elevene på skolen hadde mange voksne som brukte NMT til dem. Det er viktig at det er flere rundt barnet som behersker og bruker denne kommunikasjonsformen. Dette med tanke på at barna/elevene får øvelse i å kommunisere i samspill med flere enn èn kommunikasjonsmodell. Et annet aspekt ved at det var flere som brukte NMT, var at det ble et felles ansvar i barnehagen og skolen for å bruke denne kommunikasjonsformen, og at man dermed unngikk at dette kun ble èn persons ansvar. Kommunikasjonsmiljøet rundt barnet ble heller ikke så sårbart når det var flere som behersket NMT. Det vil også være lettere å holde motivasjonen oppe for å bruke NMT når det er flere som bruker dette daglig. Likeledes vil det være lettere å vedlikeholde og videreutvikle kommunikasjonskompetansen i NMT når en er flere som er involvert på dette området. Prosjektgruppen spurte om disse personene hadde fått opplæring i NMT, og det hadde de aller fleste fått. Opplæringen var gjennomført på ulike måter og med ulike tidsintervaller. Det kom ikke fram av dataene at det ble gitt kontinuerlig oppdatering og kurs i NMT. Dataene sa heller ikke noe om progresjon og innhold i kursene. Når brukes NMT og hva er nytteverdien? Et annet spørsmål var: I hvilke situasjoner brukes NMT? Her svarte informantene at NMT ble brukt gjennom hele dagen, i dagligtale og undervisning, ved måltidene og samlingsstun- NTD nr

3 dene, i tilrettelagte aktiviteter, i lek og i situasjoner som var uoversiktlige for barnet. Slik prosjektgruppen tolket dataene, så ble NMT brukt i alle kommunikative situasjoner i løpet av dagen på barnehagen og i skolen. Et følgespørsmål var med hensyn til hvilke fordeler informantene opplevde med å bruke NMT til barnet/eleven. På dette spørsmålet var svarene fra alle informantene stort sett sammenfallende: De skrev at barnet/eleven, ut fra deres vurdering, fikk med seg innholdet i det som ble sagt på en mye bedre måte når det ble brukt NMT. Andre skrev, at barnet oppfattet lettere og ble tryggere, det lettet oppmerksomheten og barnet holdt seg lengre konsentrert. Videre mente de at NMT bidro til å sikre begrepsforståelsen og tette hull, samtidig som NMT ga barnet et verktøy som hjalp ham til å gjøre seg forstått, slik at en unngikk misforståelser i kommunikasjonssituasjonen. Dette kunne igjen føre til at det ble mindre belastning for barnet. Det slapp å anstrenge seg så mye for å få med seg det som ble sagt. Noen av informantene skrev at det virket inkluderende at både voksne og barn benyttet NMT, og at barnet ble positivt synliggjort gjennom dette. Informantenes svar på dette spørsmålet, bekreftet de antagelsene prosjektgruppen hadde på forhånd. Etter å ha holdt mange kurs i NMT opp gjennom årene, og gjennom kursevalueringene gruppen har lest, bekreftet det informantene svarte det inntrykket prosjektgruppen hadde som kursholdere. Det kom tydelig fram at informantene opplevde stor nytteverdi ved å bruke NMT i kommunikasjonen med det hørselshemmede barnet / eleven. Prosjektgruppen spurte om informantene opplevde at barnet hadde nytte av denne kommunikasjonsformen. Her antok vi at det ville bli et positivt svar, derfor fulgte vi opp med spørsmålet om hvordan de observerte at barnet hadde nytte av NMT. Her følger et utdrag av hva informantene svarte: Eleven forsto ikke når tegn ikke ble brukt, men forsto når tegn ble brukt Han ble mindre usikker Barnet viste glede ved at hun forsto hva vi mente, og at vi forsto henne Han har blitt mer oppmerksom Barnet brukte konsekvent tegn i alle daglige situasjoner Barnet opplevdes som mer harmonisk når det hadde mulighet til å uttrykke seg med tegn Så at barnet lettere mottok beskjeder og utførte arbeidsoppgaver lettere når det visuelt hadde blitt forsterket hva hun skulle gjøre Barnet svarte riktigere Virket mer tilfreds og avslappet, var godt orientert og klarte å uttrykke seg bedre når NMT ble brukt av barn og voksne Påkalte barnets oppmerksomhet bedre Ble lettere å få med seg informasjon i aktiviteter gjennom dagen Her var det mange sammenfallende svar når det gjaldt observasjoner informantene hadde gjort i kommunikasjonssamspillet med det barnet de var i kontakt med. Det ble påpekt gjentatte ganger at barnet ble mer aktiv i kommunikasjonssituasjonen når det ble brukt tegn i tillegg til talespråket. Bruk av NMT fanget lettere oppmerksomheten til barnet. Det syntes å bidra til lettere forståelse og oppfattelse av det som ble sagt. I mange barnehager og klasserom kan det være en god del bakgrunnsstøy som kan være med på å gjøre kommunikasjonssituasjonen ekstra utfordrende for barn med høretap. Ved å bruke den visuelle støtten som NMT er tenkt å være, blir det lettere for disse barna å få med seg det som blir sagt selv i omgivelser der det er bakgrunnsstøy. Prosjektgruppen spurte om hva som kunne være til hinder for bruken av NMT Her pekte mange av informantene på manglende tegnkompetanse. De var redde for å bruke feil tegn, og at en glemte det en hadde lært. Dette bidro til at de ikke følte seg komfortable og trygge med kommunikasjonsformen. Andre pekte på at både eleven og personalet kunne for lite til at kommunikasjonsformen ble effektiv, og de savnet organisert kursing for å hjelpe på dette. Flere nevnte at ressursmangel, store utskiftninger i personalgruppen og travelhet kunne være til hinder for bruk av NMT. Prosjektgruppen så det som særdeles viktig at forslaget til kursmodell inneholdt forelesninger og teori om språk, kommunikasjonsformer og bruken av disse, for å gi kursdeltakerne en stødigere plattform og en større trygghet når det gjaldt bruk av NMT. I løpet av kursdagene vil det avsettes tid til samtale og diskusjon rundt den praktiske bruken av NMT i hverdagen, og få løftet fram synspunkter på hva som hemmer, eventuelt fremmer bruken av NMT i deres hverdag. Erfaringsutvekslingen her vil være til god hjelp for kursdeltakerne i sitt daglige arbeid. Det er viktig at det blir lagt inn nok tid til å få øve seg i å bruke kommunikasjonsformen, fordi det er nettopp gjennom den praktiske erfaringen at tryggheten skapes. Kursmodellen bør bestå av en langsiktig kursrekke, slik at kursdeltakerne får anledning til å prøve ut det de har lært. Prosjektgruppen vil oppfordre kursdeltakerne til å skrive ned korte logger som en form for dokumentasjon i forhold til de erfaringene de gjør seg ved bruk av NMT. Disse kan danne grunnlaget for videre arbeid og erfaringsutveksling på neste kurssamling. Tegnspråkkompetanse Prosjektgruppen valgte å ta med et spørsmål som dreide seg om informantene hadde tegnspråkkompetanse. Gruppen antok at de som hadde tegnspråkkompetanse ville ha stor nytte av denne når de brukte NMT. Dette kom til uttrykk i det informantene svarte på dette spørsmålet: Det lille jeg har av kompetanse har 24 NTD nr

4 jeg god nytte av Er bevisst på å bruke de tegnene jeg kan i enhver situasjon Har bedre ordforråd og bedre flyt i språket Elementer fra tegnspråk som kroppsspråk, mimikk, ikonisitet, kort sagt teori om hvordan tegnspråket er bygd opp, ligger til grunn når vi jobber med tegn på avdelinga Godt å se at språkforståelsen i norsk kan bygges opp med leksikon fra tegnspråket. Godt å ha innsikt i språkutfordringene for hørselshemmede elever. Alle hadde, som beskrevet ovenfor, stort utbytte av sin tegnspråkkompetanse når de brukte NMT. I kommunikasjonsformen NMT er det, som før nevnt, norsk talespråk som er basisspråket, og man bruker enkelttegn for for eksempel nøkkelord i en setning for å visualisere det man sier. Tegnene lånes fra norsk tegnspråk (NTS), og man kan også gjøre seg nytte av andre språklige elementer fra tegnspråket, slik som noen informanter hadde beskrevet ovenfor, for eksempel: rolleskifte, ikonisitet, lokalisasjon osv. Når en har kjennskap til tegnspråk, vil en dermed ha et fyldigere repertoar av visuelle virkemidler å ta i bruk når man skal kommunisere ved hjelp av NMT. Kompetanseheving Prosjektgruppen var interessert i å få vite hvordan og hvor informantene hadde fått sin kompetanseheving i NMT. Det viste seg av svarene at de fleste informantene (10 personer) hadde fått sin kompetanseheving i NMT i regi av Møller kompetansesenter. Noen (4 personer) hadde deltatt på lokale kurs på den enkelte barnehage/ skole, mens to personer hadde deltatt på kurs i regi av PPT eller Barne- og familietjenesten. Det neste spørsmålet omhandlet hva informantene savnet når det gjaldt kompetanseheving i NMT. Dette svarte informantene blant annet: Kursing i flere tegn Presisjon i bruk av tegn Forum med andre som bruker tegn Oppdateringskurs 2 eller 4 ganger i året Systematisering av opplæringa Oppfølging og videre utvikling Avsatt tid i arbeidsplanen Informantene ga tydelig uttrykk for at de ønsket seg en mer systematisk opplæring i bruk av NMT. Dette gikk ikke bare på å utvikle og utvide tegnforrådet, men også på hvordan man aktivt kan bruke NMT i kommunikasjon med barnet/eleven. På spørsmålet om hvordan informantene ønsket at kompetansehevingen i NMT skulle vært, svarte de: Jevnlige kurs og veiledning fra Møller kompetansesenter gjennom hele året Årlige kurs Kveldskurs med temaområder Jevnlige kurs med utvidelse av ordforråd, få flyt i språket Gradvis mer og mer kursing, så ikke barna går forbi oss voksne Plan for kompetanseheving. Tettere samarbeid mellom kommunen og Møller kompetansesenter Først basisopplæring, så jevnlige kurs med variert lengde. Gjerne slik at en kan bygge ut kompetanse for å være i forkant av elevens behov. Som det klart framgikk av informantenes svar, var dette et område der de ønsket seg flere tjenester fra Møller kompetansesenter. Noen av informantene skisserte hvordan et slikt kursopplegg burde være: først basisopplæring, så jevnlige kurs med variert lengde. De etterlyste også en plan for kompetanseheving, og ønsket seg et tettere samarbeid mellom kommunene og Møller kompetansesenter. Materiell Prosjektgruppen var interessert i å få vite hvilket materiell informantene brukte i opplæringen av barnet/eleven, og hvor de hadde funnet materiellet. Seks informanter brukte tegnordbok på nettet, åtte brukte trykte tegnordbøker, to brukte sanger med tegn og seks brukte diverse materiell. Informantenes svar ga ikke et fullstendig bilde av hva som finnes av materiell som kan brukes på dette området. Her lå det en mulighet til å forbedre informasjonsrutinene fra senterets side, for å gjøre informantene bedre kjent med det materiellet som finnes, og hjelp til å bruke og prøve ut materiellet. Dette ble inkorporert i den nye kursmodellen. Hvordan hadde de funnet det materiellet de brukte? Fjorten av informantene svarte at de hadde fått tips, råd og veiledning fra Møller kompetansesenter når det gjaldt å finne fram til egnet materiell. De andre informantene svarte at de hadde funnet materiellet på data, i permer, i bøker, via kurs og studier, og på nettet ved å søke på tegn til tale. Møller kompetansesenter har et landsdekkende ansvar når det gjelder å utvikle læremidler til hørselshemmede elever. Det er laget mange læremidler spesielt med tanke på tegnspråklige elever opp gjennom årene. Den første storsatsingen var i forbindelse med Læreplanen fra 1997, da det for første gang ble laget egne fagplaner for døve i tegnspråk som førstespråk, norsk for døve, engelsk for døve og drama og rytmikk. I denne forbindelse ble det laget mange læremidler knyttet til ulike læreverk i disse fagene. Nå utvikles det læremidler i forhold til den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Senteret har gått over til å lage mer temabaserte læremidler som kan brukes uavhengig av læreverk. En god del av læremidlene legges også ut på nettet til fri benyttelse. I løpet av de siste årene har senteret utviklet multifunksjonelle læremidler, dvs læremidler som er tenkt brukt til flere målgrupper. Prosjektgruppen spurte om informantene var fornøyde med det materiellet de brukte, og av de atten informantene som hadde svart på dette spørsmålet, var tretten av dem fornøyd. Åtte av disse hadde tilføyd at de ønsket seg mer materiell. NTD nr

5 På spørsmålet om hva informantene savnet når det gjaldt materiell, svarte de: Savner mer materiell rettet mot førskolebarn Barnebøker og sanger med tegn Tegnleiker Videoillustrasjoner Ordboken på nett må utvides Mer materiell på nett En nettbank som følger DVD og videoer Faglitteratur for større klassetrinn ut fra læreplane, med tegn for noen av de avanserte emnene Mer for eleven for bruk på data, egentrening Møller kompetansesenter legger fortløpende ut en hel del læremidler på nettstedet Dette nettstedet er delt inn seks kategorier : barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring, lærerutdanning og fellesressurser. Et annet nettsted er Der ligger det ca 5000 tegn. Senteret har også en nettbutikk, no/moller, der læremidlene som senteret produserer kan kjøpes. Der ligger det også en del materiell til gratis nedlasting. Barn, elever og nettverk Her var prosjektgruppen interessert i å få vite noe om det hørselshemmede barnet, medelevene, familie og nettverk (med nettverk menes i denne sammenhengen, slektninger, naboer og kamerater) hadde fått opplæring i NMT. Det var gledelig å kunne konstatere ut fra informantenes svar, at de aller fleste barna i denne kartleggingen fikk eller hadde fått opplæring i NMT. Det var ulike fagpersoner som hadde hatt ansvar for denne opplæringen. Prosjektgruppen har før påpekt at det er viktig for voksne som bruker NMT at de får mulighet til å praktisere dette i samspill med både barn og andre voksne. Dette gjelder selvsagt for barna/elevene også. Det er gjennom den praktiske bruken at man får øvelse både i samspill og kommunikasjon med NMT. De aller fleste barna hadde jevnaldrende barn/elever på avdelingen eller i klassen, som behersket kommunikasjonsformen i større eller mindre grad. Dette bidro også til at NMT ble mer synlig og alminneliggjort i hverdagen til de hørselshemmede barna/elevene. Når det gjaldt familie og andre personer i nettverket rundt barnet, var det positivt å registrere at disse også hadde fått en viss opplæring i NMT. Dette har mye å si for barnet/ eleven med hørselstap når det gjelder samvær og sosial deltakelse både i familien og nettverket. Det er positivt at familie og nettverk får økt forståelse for de kommunikative utfordringene som en kan bli stilt overfor når en skal kommunisere med mennesker som har et hørselstap. Det er til god hjelp og støtte for den nærmeste familien at flere i nettverket får anledning til å lære NMT. Den nærmeste familien slipper å ha følelsen av å stå alene med den utfordringen kommunikasjon med hørselshemmede kan være. Samtaler med utvalgte informanter Prosjektgruppen valgte å gjennomføre samtaler med to informanter fra barnehager, to informanter fra skoler og en informant fra et lærings- og mestringssenter, samt samtale med kursholdere internt på senteret. Prosjektgruppen la fram en del fakta som hadde kommet fram i spørreundersøkelsen, og valgte å ha hovedfokus på utvikling av kursmodell og informasjon om materiell i samtalene med disse informantene. Disse informantene ønsket seg basis-, oppfølgings og vedlikeholdskurs der hele personalet som arbeider med barnet/eleven kunne få mulighet til å videreutvikle sitt eget tegnforråd og sin kommunikative kompetanse. Når det gjaldt materiell, mente informantene det hadde vært nyttig med en oversikt over aktuelle tema til bruk både i barnehage og skole, hvor det vises tegngloser og annet materiell som kunne brukes i innlæringen, gjerne med metodiske råd og tips for hvordan dette NMT- materiellet kan brukes i det daglige arbeidet. Alle informantene pekte på hvor viktig det var at flere på hver arbeidsplass får delta på kurs. Dette for å skape en felles plattform som alle hadde fått ta del i, og som styrker fellesskapsfølelsen på dette området. Informantene var enige om at det var viktig med oppfølgings- og vedlikeholdsrutiner når det gjaldt kurs i NMT. Dette er et moment som prosjektgruppen har tatt med i sitt forslag til kursmodell. De fleste informantene var inne på dette med å få mulighet til å prøve ut materiellet som finnes. Dette er også et punkt som prosjektgruppen har tatt med i kursmodellen. Forslag til kursmodell Møller kompetansesenters virkeområde er i hovedsak Møre- og Romsdal, Nord- og Sør- Trøndelag, men senteret yter også noen tjenester til Nordland, Troms og Finnmark. Det ligger i kortene at vi har en geografisk utfordring når det gjelder å arrangere kurs som skal gå over tid. Det vil klart være et økonomisk spørsmål hvis kursdeltakerne må reise inn til senteret flere ganger for å delta på kurs, så vi tenker oss en modell der kursdeltakerne kommer til senteret og blir her i 4 dager (1. del av grunnkurs), og at det deretter vil være en mellomperiode på 2 3 måneder der kursdeltakerne arbeider på egen hånd med diverse oppgaver, men med oppfølging / veiledning fra kursholder på senteret. Kursdeltakerne møtes igjen til et påbyggingskurs over 3 dager på senteret. Grunnkurs: Dette gjennomføres på senteret over 4 dager, eventuelt lokalt over 4-6 ettermiddager/ kvelder. Mellomperiode: I mellomperioden, 2 3 måneder, er det meningen at kursdeltakerne skal arbeide med utprøving av diverse opplegg i egen barnehage/skole. De skal også forberede innlegg til neste kurssamling når det gjelder erfaringer de har gjort 26 NTD nr

6 SKJEMATISK BESKRIVELSE AV NY KURSMODELL Grunnkurs Varighet Sted Innhold 4 dager Møller (4-6 (Lokalt) kvelder) Audiologi Tilrettelegging i barnehage/ skole Praktisk / metodiske råd og tips ( Lurt å gjøre i kommunikasjonen med hørselshemmede barn ) Språk og kommunikasjonsformer: Likheter og ulikheter mellom norsk talespråk, norsk tegnspråk (NTS) og norsk med tegnstøtte (NMT) Naturlige tegn Tegngloser i forhold til aktuelle tema Arbeidsseminar med case, lage opplegg over et tema som skal prøves ut i egen barnehage / klasse Informasjon om materiell og praktiske øvelser i bruk av materiellet Erfaringsutveksling Mellomperiode 2 3 Lokalt måneder Egentrening med oppgaver fra grunnkurset og nettbaserte øvelser Utprøving av opplegg i egen barnehage / klasse og legge fram på neste samling. Påbyggingskurs 3 dager Møller (3-4 (Lokalt) kvelder) Erfaringsutveksling Påfyll av tegngloser i forhold til ønsket tema Arbeidssseminar med framlegg fra utprøving av opplegg i egen barnehage / klasse Informasjon om materiell NTD nr

7 seg med utprøvingen. Det vil bli utarbeidet arbeidsoppgaver kursdeltakerne skal utføre i denne mellomperioden. Prosjektgruppen har tenkt at i denne perioden vil det bli tilbudt oppfølging og veiledning via videokonferanse, og at det muligens vil bli benyttet en læringsplattform for oppgaveløsning og kontakt med andre kursdeltakere og kursansvarlig på senteret. Påbyggingskurs: Dette gjennomføres på senteret over 3 dager, eventuelt lokalt over 3-4 ettermiddager/kvelder. Det bør være en forutsetning at det deltar minst 2 personer fra hver barnehage/skole på kurset når kurset gjennomføres på senteret. Dette med utgangspunkt i det prosjektgruppen har skrevet tidligere når det gjelder å bygge opp kompetanse i bruk av NMT lokalt i egen barnehage/skole. Det vil ligge en forpliktelse når det gjelder å prøve ut opplegg i ulike tema mellom samlingene i egen barnehage/ skole. Dette vil bli lettere å gjennomføre og holde trykk på når det er flere fra hver barnehage/skole som deltar på kurset. Det vil bli satt av tid i løpet av kursdagene til at kursdeltakerne får komme med egne innspill og erfaringer, da vi har god erfaring fra kurs der nettopp dette er satt inn på timeplanen. Dette kan bidra til at det opprettes lokale grupper som kan samarbeide og utveksle erfaringer, noe som er i tråd med det våre informanter ønsker seg. Kursdeltakerne blir således også viktige bidragsytere på kurset. Målgrupper: fagpersoner i barnehage, lærere i skolen. Målsetting med kurset: Få økt kunnskap om hørselshemmedes språk og kommunikasjonssituasjon Bygge opp et tegnforråd i ulike tema knyttet til hverdagen Opparbeide erfaring med praktisk bruk av NMT Skape trygghet med hensyn til å ta i bruk NMT som kommunikasjonsform Få kjennskap til egnet materiell, og få mulighet til å prøve det. Gjøre kursdeltakerne i stand til å overføre kompetansen de får gjennom deltakelse på kurset til kolleger i egen barnehage / på egen skole. Prosjektgruppen ønsker seg en gruppestørrelse på personer, og det vil bli lagt opp til en veksling mellom forelesninger, gruppe -, pararbeid og individuelt arbeid. Etter endt kurs vil deltakerne får utdelt kursbevis. Når det gjelder kostnadene for dette kurset, så er disse foreløpig ikke avklart. Den nye kursmodellen skal prøves ut i løpet av høsten Prosjektgruppen har antydet i tidligere oversikt at kursmodellen kan gjennomføres lokalt. Det er da foreslått at grunnkurset går over 4-6 ettermiddager / kvelder, mellomperioden går som tidligere beskrevet over 2 3 måneder, og påbygningskurset går over 3-4 ettermiddager/kvelder. En av fordelene ved å arrangere kurset lokalt, vil være at det blir lettere å få samlet flere personer fra flere barnehager og skoler til dette kursopplegget. Det vil bli billigere rent økonomisk for barnehagene og skolene dersom kurset arrangeres lokalt. Imidlertid vil det være knyttet noen rammebetingelser til en lokal gjennomføring av kurset, for eksempel: at det er en lokal kursvert som er ansvarlig for rom og utstyr, evt. bespisning osv., mens Møller kompetansesenter har det faglige ansvaret, og bidrar med kursholdere, har ansvar for gjennomføringen av undervisningen og for utvikling av kursmateriell. Oppsummering og konklusjon Prosjektgruppen har, gjennom kartleggingsundersøkelsen, ønsket å få belyst hvordan norsk med tegnstøtte blir brukt av ansatte i barnehager og skoler i kommunikasjon med hørselshemmede førskolebarn/elever, og på hvilken måte denne kommunikasjonsformen kan bidra til språk - og kommunikasjonsutviklingen for disse barna. Barna og elevene, som informantene arbeider med, har barnehage/ skoletilbud i den lokale barnehagen/ skolen på hjemstedet. Det stilles store krav til de som arbeider med disse barna og det lokale hjelpeapparatet, når det gjelder ulike former for kompetanse på området hørselsvansker. Barn med høretap er en marginal gruppe, og det kan ikke forventes at hver kommune har den kompetansen som er nødvendig for å tilrettelegge optimalt for disse barna / elevene. De aller fleste av disse barna er tilmeldt audiopedagogtjenesten i sitt hjemfylke, og denne kan bistå den enkelte barnehage / skole med informasjon, råd og tips i forhold til ulike former for tilrettelegging som er nødvendig for det enkelte barnet. Det lokale hjelpeapparatet kan også be om tjenester fra det statlige spesialpedagogiske kompetansesenteret i sitt distrikt. Informantenes svar viste at barna/ elevene hadde mange voksne rundt seg som brukte NMT i kommunikasjonen. Dette er med på å skape et godt kommunikasjonsmiljø og gode muligheter for kommunikativt samspill mellom det enkelte barnet/eleven og de voksne. Mange språkmodeller rundt det enkelte barnet bidrar til at kommunikasjonsmiljøet ikke blir så sårbart, og det kan dermed være lettere å opprettholde motivasjonen for å bruke NMT. Det er en stor fordel at det er flere som bruker NMT når det er snakk om vedlikehold og videreutvikling av kompetansen på dette området. Informantene har beskrevet at NMT brukes gjennom hele dagen i barnehagen/på skolen. De har svart at barnet/eleven har store fordeler ved at det brukes NMT i kommunikasjonen. Informantene har skrevet at barnet lettere oppfatter og får med seg innholdet i det som blir formidlet. Barnet blir tryggere når den visuelle kommu- 28 NTD nr

8 nikasjonsformen brukes, og en unngår at det blir mange misforståelser. Informantene beskriver at barnet blir mer aktivt med i kommunikasjonssituasjonen, og at barnet gjennom NMT får et redskap til å gjøre seg forstått. Informantene har svart at barna i barnehagen/elevene på skolen, barnets familie og nettverk har fått noe opplæring i bruk av NMT. Dette er med på å forsterke det kommunikative miljøet rundt det enkelte barnet, noe som også virker inkluderende. Når mange, både barn og voksne, rundt barnet bruker NMT, er dette en støtte både for barnet selv og for barnets familie, noe som bidrar til økt forståelse når det gjelder de kommunikative utfordringene en kan møte i samvær med hørselshemmede barn. Alle informantene i undersøkelsen har en positiv holdning til bruk av NMT, men en del peker på hva som kan være til hinder for at kommunikasjonsformen ikke benyttes. De framhever manglende tegnkompetanse, at man er redd for å bruke feil tegn og at man glemmer tegn man har lært. Informantene peker på at manglende organisert kompetanseheving på dette området er å betrakte som et hinder for å bruke NMT. De sier i sine svar at det er behov for mer øvelse i bruk av NMT, samtale og diskusjon rundt den praktiske bruken av kommunikasjonsformen. Dette vil bidra til å skape økt trygghet når det gjelder å bruke NMT i hverdagen. De aller fleste informantene har tegnspråkkompetanse, og uttrykker at de har stor nytte av denne når de bruker NMT. Tegnspråkkompetansen har gitt dem flere språklige virkemidler å Referanser Her ligger sluttrapporten for kartleggingsprosjektet Møller kompetansesenters nettbutikk ta i bruk når de skal bruke NMT. Prosjektgruppen er klar over at utvalget i denne kartleggingen ikke har så stort omfang, men dataene som vi fikk inn fra våre informanter, ga oss likevel et godt inntrykk av hvor skoen trykket når det gjaldt bruk av NMT i det daglige arbeidet i barnehage og skole. Prosjektgruppen ser fram til å få prøvd ut kursmodellen i en aktuell barnehage eller skole i løpet av høsten Det vil bli foretatt en evaluering etter endt utprøving, og deretter gjort de revideringene og endringene som måtte være aktuelle på bakgrunn av erfaringene fra denne første utprøvingen. Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming

9 NTD Nordisk tidskrift för hörsel- och dövundervisning Nr ICED 2010 i Vancouver Skapande skola

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

SLUTTRAPPORT: Kartlegging av erfaringer med bruk av norsk med tegnstøtte (NMT) i kommunikasjonen med hørselshemmede barn

SLUTTRAPPORT: Kartlegging av erfaringer med bruk av norsk med tegnstøtte (NMT) i kommunikasjonen med hørselshemmede barn SLUTTRAPPORT: Kartlegging av erfaringer med bruk av norsk med tegnstøtte (NMT) i kommunikasjonen med hørselshemmede barn Anne Karin J. Abkhar Randi Bakken Forord Prosjektet Kartlegging av erfaringer med

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2016

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2016 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2016 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Hva kan jeg hjelpe deg med? Undersøkelse om tospråklige lærere (Mousavi 2005) Saleh Mousavi Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklig opplæring og tospråklige læreres arbeidssituasjon og deres opplevelser av sin rolle Hovedfagsoppgave

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER 2012 2016 Vedtatt plan pr 23.11.2012 ved Irene Skadberg, Margrethe Seim og Steinar Støle INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 3 STATUS I EIGERSUND

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Refleksjonsnotat Januar

Refleksjonsnotat Januar Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

ASK-prosjekt i en inkluderende skole Prosjektplan ASK-prosjekt i en inkluderende skole Samarbeidsparter 2 Målsettinger 2 Tidsperiode 2 Bakgrunn for prosjektet 2 Delprosjekter 3 A. Kartlegge / tilpasse verktøy for behovsanalyse hos elever

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015.

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler, (co kursholder) & Nina Elisenberg, (hovedkursholder) 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse...s.2

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Samarbeid om ledningskart VA. Hvordan gjør vi det i Hordaland? Erfaringer så langt. Diskusjonsmøte Skei i Jølster 10.

Samarbeid om ledningskart VA. Hvordan gjør vi det i Hordaland? Erfaringer så langt. Diskusjonsmøte Skei i Jølster 10. Samarbeid om ledningskart VA Hvordan gjør vi det i Hordaland? Erfaringer så langt Diskusjonsmøte Skei i Jølster 10. september 2008 Kort om DIHVA Opprettet i 2000 Interkommunalt selskap (IKS) Eid av 23

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08 ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016

Etterutdanningskurs Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning høst 2015 - vår 2016 Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole 2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER NYSKAPING FOR ET FRAMTIDIG SAMFUNN! Side 2 Hapro Senter for yrkeskvalifisering 29 medarbeidere med bred fagkompetanse: Pedagogikk Spesialpedagogikk Kommunikasjon

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Jaren Elever 2011 151 2012 154 2013 146 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående

Detaljer

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen. Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Tveita skole. Strategisk plan 2015 Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

styrke mestringsfølelsen og selvfølelsen.

styrke mestringsfølelsen og selvfølelsen. Halvårsplan for Tyrihans. Vinter-Vår 2013. Evaluering av høst halvåret 2012. Barnegruppen: Vi startet barnehageåret med å bli godt kjent både med hverandre, barnehagen og uteområdet. Vi brukte tid på å

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014

FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 Oppmøtet var bra. Det var 16 klassekontakter + rektor. Samt Ole Lasse Fossen fra MUSKs representant i Frivillighetssentralen. Musk er en del av Stiftelsen Frivillighetssentralen

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 I avtalen mellom Stiftelsen Signo og Utdanningsdirektoratet, inngått 7.2. 2014, slås det fast at det skal etableres et samarbeid

Detaljer

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

PERSONALET: BARNEGRUPPEN PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn

Detaljer

Simulering av hørselstap

Simulering av hørselstap Simulering av hørselstap En CD med ulike varianter av hørselstap 1 Prosjektleder: Aslaug Lunde Vi ønsker å lage en CD med norske lydfiler som simulerer hørselstap i forskjellige situasjoner. CDen ønsker

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer