Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen"

Transkript

1 Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

2

3 I mai 2011 var NRK i ekstase etter at stortinget vedtok digitalisering av radioen i Norge. Etter planen skal FM-båndet slukkes i Men hva vil egentlig skje da? Vil radioen fortsette å leve om 20 år, 50 år eller 100 år? Hvordan ser egentlig radioens fremtid ut? 3

4 Innhold Innhold 4 1 Innledning Tema Problemstilling Førforståelse Målet for forskningen Videre disposisjon Teori Radiobølge Eureka Radiojournalistikk Allmennkringkasting Kommersiell radio Allmennradio Nisjeradio Radiohistorie NRK som monopol Kringkastingsavgiften Politikk Radioen digitaliseres FM vs Eureka 147 DAB Metode Gjennomføring Kvantitativ forskning Resultat 18 4

5 5.1 Spørreskjemaets svar Diskusjon Journalistikkens død Pressestøtten FM-båndet stenges Internett og podcast Økonomi Konklusjon 24 8 Litteratur 25 5

6 1 Innledning Denne rapporten tar for seg radioens fremtid. Dette er også problemstillingen i denne rapporten: Radioens fremtid. Rapporten er lagt opp som et forskingsprosjekt og tar for seg hva forskerne og folket tror. Det er blitt lagt opp at den starter med problemstilling og bakgrunn for valg av tema. Deretter går den inn på radioens historie med fakta om radio og NRK. Rapporten tar også for seg forskningsmetode og resultater. Har også valgt å legge ved bilder av undersøkelse etter litteraturlisten. 1.1 Tema Når man skal begi seg ut på et forskningsprosjekt som dette, er det viktig å begynne fra begynnelsen, altså komme frem til et tema (Dalland, 2010). Dette skal være noe som engasjerer og interesserer forskeren, men det skal også være et tema som andre kan være interessert i å vite mer om. Ved å stille spørsmålet hva er det jeg egentlig synes er spennende og kunne tenke meg å forske på?, kom jeg frem til temaet radio. Dette temaet interesserer meg både på et personlig plan og i skolesammenheng. Med tanke på at NRK er var den første nasjonale radiokanalen har jeg valgt å ta utgangspunkt i NRKs radio når det gjelder radiohistorie. 1.2 Problemstilling Å utforme en problemstilling er en sentral del av en forskningsprosess som dette. Det legger grunnlaget for oppgaven, og det skal ikke minst fange leserens oppmerksomhet. Det skal også skape interesse både hos leser og for oss som skal gjennomføre forskningen (Dalland 2010). Først leste jeg meg opp om radio og radiojournalistikk. Under en veiledning med faglærer kom vi sammen frem 6

7 til at jeg skulle skrive om radioens fremtid. Og nettopp radioens fremtid ble problemstillingen for denne rapporten. 1.3 Førforståelse Bakgrunnen for interesse av dette temaet er at FM-båndet i Norge blir slukket i 2017 og det er kun digital radio som lever etter dette (Torvmark, 2011). Selvfølgelig vil radioen overleve dette. Men i fremtiden, vil den overleve da? Samtidig så mener medieprofessor Robert W. McChesney at journalistikken er død (Klassekampen, 2013). 1.4 Målet for forskningen Allerede fra begynnelsen av forskningsprosessen var det klart at jeg ikke kan finne et konkret ja eller nei på om radioen vil dø ut. På grunn av dette ble det valgt å spørre lyttere om de faktisk hører på radio, hvor ofte, og hva de tror om radioens fremtid. Til dags dato finnes det mange radiokanaler hvor NRK er i flertall. 1.5 Videre disposisjon Kap. 2 Teori I en forskningsoppgave som denne, er det viktig å koble det man finner ut i løpet av forskningsprosessen opp mot relevant teori. Hovedtemaet i denne rapporten er radio, og derfor er det valgt å ha med teori som radiobølger, Eureka 147, radiojournalistikk, allmennkringkasting og kommersiell radio. Tar også opp all- 7

8 mennradio og nisjeradio. Kap. 3 Radiohistorie Denne delen handler om radioens historie. Jeg har valgt å dele det opp i fem underkapitler; NRK som monopol, kringkastingsavgiften, politikk, radioen digitaliseres og FM vs Eureka 147 DAB. Kap. 4 Metode Metodekapittelet har jeg valgt å dele inn i to deler. I delen gjennomføring forklares det hvordan jeg kom frem til tema og problemstilling. Jeg skriver også generelt om hvordan prosessen fra tema og problemstilling til utforming av kvantitativt forskningsprosjekt foregikk. Følger også opp dette med teori rundt kvantitativ forskning og informasjon om hvordan jeg valgte å utføre dette. Kap. 5 Resultat Dette kapittelet omhandler resultatene fra undersøkelsen. Kap. 6 Diskusjon I denne delen tar jeg for meg resultatene fra undersøkelsen opp mot andre kilder og forskere. Har også valgt å besvare hvor pålitelige resultatene er og reflektere rundt dette. Samtidig diskuteres fremtiden til radio ut i fra faktorer som journalistikkens død, pressestøtte, FM-båndet, internett og økonomi. Kap. 7 Konklusjon I konklusjonen oppsummeres de resultatene som har kommet frem i løpet av forskningsprosessen. Jeg oppsummerer hoverpunktene i teksten og knytter forbindelsen til innledningen. 8

9 2 Teori I dette kapittelet redegjøres det for teori jeg mener er viktig for problemstillingen radioens fremtid og for å kunne forstå seg på radio som et apparat. Jeg har valgt å ta for meg følgene teoretiske begreper; radiobølger, Eureka 147, radiojournalistikk og allmennkringkasting. 2.1 Radiobølge Radiobølger er elektromagnetiske bølger med samme natur som lyset, men med lavere frekvens. De brer seg ut fra radiosenderens antenne (Store norske leksikon). 2.2 Eureka 147 Full betegnelse er Eureka 147 Digital Audio Broadcasting, også kalt DAB. Det er en digital standard for utsendelse av radiosignaler (medietilsynet). Videre i denne forskningsrapporten vil det stå skrevet DAB og ikke Eureka Radiojournalistikk Journalistikk i radio er ikke lik som i andre medier. I radio er det kun hørsel som blir brukt av sansene, derfor må en radiojournalist bruke billedskapende journalistikk for å interessere lytteren. 2.4 Allmennkringkasting Allmennkringkasting er et begrep som innebærer at en kringkastingskanal har forpliktelser overfor publikum. Krav for å være allmennkringkaster er for eksempel 9

10 at sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen, daglige nyhetssendinger, programmene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. Kanalene skal også ha en redaksjonell selvstendighet (medietilsynet). I Norge har vi fire allmennkringkastere: NRK, TV2, P4 og Radio Norge. 2.5 Kommersiell radio Kommersiell radio er kanaler/bedrifter som er reklamefinansierte. I følge Store Norske Leksikon betyr kommersiell at noe er laget eller presentert for å virke salgsfremmende og ha bred appell (Store Norske Leksikon) 2.6 Allmennradio Allmennradio er i hovedsak radiostasjoner som ønsker å sende et variert innhold mot brede lyttergrupper i konsesjonsområdet. De er pålagt visse forpliktelser om å sende lokalt innhold. 2.7 Nisjeradio Nisjeradio er i hovedsak radio som har særskilte lyttergrupper i konsesjonsområdet som målgrupper, basert på et ikke-kommersielt, idealistisk grunnlag. De har stor frihet til å definere radioens profil. 10

11 3 Radiohistorie Radio er forholdsvis en ny oppdagelse, sammen med fjernsynet. Mens Norges eldste avis kom på 1760-tallet kom ikke radioen før på 1920-tallet. Selv om avisen kom før radioen så var radio det første massemediet vi hadde (Fordal, 2013). Før radioen kom gikk det ikke an å sende et budskap til et stort publikum på direkten. Det var oppdagelsen av radiobølgene som er bakgrunnen for radioen. Rundt år 1900 var mange forskere opptatt av hvordan de kunne henge lyd på disse bølgene. Sende lyd avgårde og fange dem inn igjen. Da radioen kom på 1920-tallet ble den betraktet som et viktig medium for å spre informasjon og folkeopplysninger. Dermed ble radioen noe som alle skulle ha i sitt hjem (Fordal, 2013). I Norge ble de første prøvesendingene foretatt i Med statlig konsesjon fikk radiointeresserte og private firma grunnlegge Kringkastingsselskapet i Oslo. Fra 1925 var det offisielt og Kringkastingsselskapet hadde radiosendinger direkte på Østlandet. Etter noen år fikk Kringkastingsselskapet mye kritikk. De ble kritisert på grunn at administrasjon og teknikk. De hadde etablert seg i storbyene og dermed var det ikke radio for hele landet. Samtidig var ikke radioprogrammene gode nok for Kirkedepartementet. I 1933 ble Kringkastingsselskapet tatt av direkten. 3.1 NRK som monopol Samtidig i 1933, vedtok Stortinget statsdrift av kringkasting i Norge. Stortinget opprettet Norsk Rikskringkasting (NRK). Siden NRK ble opprettet av Stortinget gjennom lov ble NRK en statsinstitusjon med monopol på all kringkasting i Norge. Fra opprettelsen av NRK og frem til 1940 fikk radiosendingene en bedre dekning og flere sendere og over halvparten av landets innbyggere kunne ta inn 11

12 NRK (Fordal, 2013). Så kom krigen. Det ble forbudt å ha et radioapparat. De som hadde tatt kommandoen over Norge ble truet av radioens frie budskap. De som tyvlyttet kunne høre en norsk stemme fra London som hadde en helt annen oppfatning av ting enn det som tyskkontrollerte aviser og filmaviser fortalte. De norske radiobølgene fra London ble et holdepunkt i frihetskampen. Denne stemmen tilhørte Toralv Øksnevad som var tilhenger av Venstre (Fordal, 2013). Etter krigen, utover på 50-tallet, var radioen det største mediet i landet. I norske stuer samlet familier seg rundt radiokabinettet på lørdagskveldene for å høre på show i Store Studio, og mandagskveldene med Ønskekonserten. Samtidig fikk den norske befolkningen inn andre radiokanaler også. Som for eksempel kanaler fra Sverige, Danmark, England og Luxembourg. På 80-tallet skjedde det mye for NRK. I desember 1981 ble kringkastingsmonopolet til NRK brutt. Kulturminister Lars Roar Langslet (Høyre) la frem listen over de som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio i Norge. Hele 39 sendetillatelser ble gitt ut av Kulturdepartementet desember Allerede fra 1982 var det sendinger fra andre enn NRK. Samtidig på 80-tallet fikk NRK lov til å opprette Program 2 med base i Trondheim. September 1984 startet sendingene hos det som nå heter P2. Ikke lenge etter åpner stortinget opp for èn privat riksdekkende radiokanal, Radio Hele Norge P4. NRK får en kommersiell konkurrent. P4 er på lufta fra 1993 og er reklamefinansiert. 3.2 Kringkastingsavgiften I Norge ble kringkastingsavgiften for radioapparatet innført i Avgiften ble betalt til Telegrafverket og ble fordelt til kringkastingsselskapene. Fra 1933 var dette NRK, og de fikk 80% mens Telegrafstyret fikk 20%. Den gangen var av- 12

13 giften på 20 norske kroner. På den tiden var dette mye penger. I følge Statistisk Årbok for kongeriket Norge var gjennomsnittsprisen på en kilo smør 2.25 i (SSB). Med inflasjonskalkulatoren på ABC Nyheters nettside tilsvarte dette 75 kroner i Gjennomsnittsfamilier brukte 149 kroner i måneden. Det vil si 3278 i året. Omregnet til kursen i 2011 blir dette kroner. 20 kroner for avgiften i 1933 tilsvarer 669 kroner i Etter krigen fikk NRK selv ansvaret for innkreving av denne avgiften. I 1957 startet prøvesendinger på fjernsynet. Da ble det innført en ekstra avgift for TV-apparater (TV-lisens). Helt frem til 1976 var det to forskjellige avgifter, en til radio og en til TV. Men i 1976 ble radio-lisensen avskaffet og fra 1977 har kringkastingsavgiften blitt innkrevd i form av avgiften på TV-apparater. Det betydde at om man eide en radio men ikke en TV trengte man ikke å betale avgift (Bastiansen og Dahl, 1999). I dag er avgiften på 2680,56 norske kroner og man trenger ikke betale avgift om man ikke eier et apparat med fjernsynsmottaker i følge NRKs faktasider om kringkastingsavgiften (NRK Lisensavdelingen). Til dags dato er det avgiften som holder NRK gående. Avgiften tilfaller i sin helhet NRK, og i 2012 kom 96% av NRKs inntekter fra avgiften. Siden nesten 2 millioner betalte avgiften i 2012 fikk NRK knappe fem milliarder norske kroner i inntekter det året (NRK Lisensavdelingen). 3.3 Politikk I Norge styres mediene i bunn og grunn av regjeringen. Noe det alltid har vært. Siden Stortinget vedtok statsdrift av NRK i 1933 har politikken hatt sjefsrollen. Radioen har også blitt brukt til statskupp. 9 april 1940 prøvde Vidkun Quisling (Nasjonal Samling (NS)) å erklære seg selv som statsminister etter at kongen og regjeringen hadde forlatt hovedstaden. For det norske folket kom dette som et 13

14 sjokk. De trodde at Quisling-regjeringen var en del av tyskernes maktovertagelse. Det samme trodde resten av verden (Høidal, 1988). I 1940 var det Olav Midttun og Egil Sundt som var riksprogramsjef og direktør hos NRK, men høsten samme året gav NS de avskjed. Da krigen var ferdig i 1945 var de tilbake på roret, men Sundt gav seg i 46 og Midttun gav seg i 47. Etter krigen var det ordet gjenreisningen som var ett av de mest brukte ordene i NRKs programmer. Stortinget forventet at NRK fylte de behovene som det norske folket og den norske stat hadde fordi radioen var et effektivt påvirkningsorgan. Vi må gjennom kringkastinga få folk til å forstå at det er naudsynt å arbeida meir, og meir effektivt. Maktar vi ikkje å instilla folk på en annan arbeidstakt for å reisa ny industri, så går det gale med oss ble det sagt i riksprogramrådet. Spesielt var det Arbeiderpartiets ledelse som hadde begeistring for det nye gjenreisningsmotivet. Samtidig som dette var det en avstemning på hvem som skulle bli den nye og første kringkastingssjefen (Bastiansen og Dahl, 1999). Da Egil Sundt gav seg i 1946 tok Knut Tvedt over. Fra NRK-huset søkte han på stillingen som kringskastingssjef. Fra politikkens side så ønsket Venstre Toralv Øksnevad, som var tilhenger av Venstre og stemmen fra London under krigen. Arbeiderpartiet ønsket Kaare Fostervoll, som var arbeiderpartipolitiker. Høyre ønsket å sette Tvedt i stillingen. Arbeiderpartiet og målfolkets stemmer gjorde utslaget. Kaare Fostervoll (Ap) ble Norges første kringkastingssjef i 1948 (Bastiansen og Dahl, 1999). Etter dette har de fleste av kringkastingssjefene hatt politiske engasjement. For eksempel var Torolf Ester, kringkastingssjef , utenriksredaktør for Arbeiderbladet (Ap), Bjartmar Gjerde, kringkastingssjef fra , var politiker hos Arbeiderpartiet (Ap), Einar Førde, kringskastingssjef fra , var politiker og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap). John G. Bernander, som var kringskastingssjef fra 2001 til 14

15 2007, har vært politiker hos Høyre (H). Det var først i 2007 når Bernander gikk av at første ikke-politiske kringkastingssjefen kom til roret, og det var Hans-Tore Bjerkaas. Han var kringkastingssjef frem til 2013 (Andenæs, 2012). Till dags dato er det Thor Gjermund Eriksen som er kringkastingssjef. Han derimot har hatt politiske verv i Sosialistiske Venstre (SV). 3.4 Radioen digitaliseres På 90-tallet startet digitaliseringen av radioen. En rekke digitale kanaler opprettes og NRKs totale radiotilbud utvides kraftig. Norge var først ute i verden med heldigital radiokanal i 24 timers drift, og det var NRK Alltid Klassisk som kom på lufta sommeren Till dags dato er det bredeste radiotilbudet fra NRK på digitale plattformer med hele 16 kanaler. Hovedkanalene (P1, P2 og P3) finner man på alle plattformer, også på radioapparatet med FM-bånd. De andre kanalene finner man kun på en eller flere digitale plattformer (Fordal, 2013). 3.5 FM vs Eureka 147 DAB Som nevnt i starten av denne rapporten så vil FM-båndet slukkes i 2017 (Trovmark, 2011). Om kravene til slukkingen ikke fylles vil FM-båndet bli slukket i Men hva vil det si? DAB (digital audio broadcasting) betyr digital kringkasting på norsk. Det som er spesielt med DAB i forhold til FM-båndet er at DAB benytter en helt ny radioteknikk som gjør overføringen fri for støy og sus. Selv om det sies at FM-båndet stenges så vil det alltid være der. De store radiokanalene i landet vil kun bli sendt på DAB. På DAB vil det være plass til mange flere kanaler enn det det er på FM-båndet. Etter hvert vil det mest trolig være 15

16 opp mo landsdekkende radiokanaler på DAB-radioen (Brandrud, 2013). 16

17 4 Metode Som metode til å innhente data til denne rapporten er det blitt brukt kvantitativ forskning og ikke kvalitativ. Forskjellen på kvalitativ og kvantitativ metode er i første rekke knyttet til måten man samler data på (Dalland 2010). Kvalitativ blir brukt for å karakterisere et fenomen, mens kvantitativt kan beskrive fenomenet ved hjelp av tall. Den kvantitative metoden er en hjelp for å samle inn data. Det vil si at det er en hjelp når jeg skal samle inn informasjon, tall og prosenter til denne forskningsrapporten. 4.1 Gjennomføring Det å finne hovedtema til oppgaven var ikke veldig vanskelig. Jeg kom tidlig frem til at jeg ville lære mer og forske på radio. Å finne problemstilling var for meg det mest utfordrende i forskningsprosessen. Jeg hadde flere runder med forskjellige forslag og hvordan jeg kunne løse dette. Problemstillingen skulle være kort og konsis, men også vekke interesse (Dalland, 2010). Det første temaet for problemstilling var radiojournalistikk. Etter veiledning og samtaler med faglærer kom vi sammen frem til at jeg skulle ha radioens fremtid som problemstilling. Med denne problemstillingen prøver jeg å komme frem til hvordan radioens fremtid ser ut. Om radioen vil overleve eller ikke. For å komme frem til hvordan radioens fremtid ser ut så bestemte jeg meg for å bruke kvantitativ forskning. Dette fordi denne forskningsrapporten handler mer om teori, tall og prosenter enn intervjuer eller observasjoner som er kvalitativ forskning. 17

18 4.2 Kvantitativ forskning Som nevnt ovenfor så er kvantitativ forskning beskriver fenomenet ved hjelp av tall. For å samle inn tall og prosenter lagde jeg en spørreundersøkelse på nett som jeg sendte rundt. Denne delte jeg på sosiale medier som facebook og twitter. Alt i alt er det 95 svar som er dokumentert. 5 Resultat Med 95 besvarelser til undersøkelsen så kan man ikke stole hundre prosent på dette. Uansett tar jeg utgangspunkt i disse besvarelsene i de neste kapitlene. Har også lagt ved bilder av undersøkelsen etter litteraturlisten (fra s.30). 5.1 Spørreskjemaets svar Av de 95 besvarelsene var kjønnsfordelingen jevn. 51,6% er menn og 48,4% er kvinner. 64,2% er mellom 20 og 30 år. Alt i alt hører 89,5% på radio minst en gang i løpet av en uke, og 53,7% hører på radio hver eneste dag. Det siste spørsmålet var det åpent svar, hvor personer som tok undersøkelsen kunne svare fritt via tekst. Spørsmålet jeg stilte var Tror du at radio vil være et alternativ om 20 år? I så fall hvorfor/hvorfor ikke?. Av de 95 besvarelsene var det 86 Ja, 4 nei og 5 vet ikke. De fleste besvarelsene mener at radiobruk i bil er grunnen til at radioen fortsatt vil være her om 20 år. Noen mener også at radio vil fortsette, men heller digitalt via podcast. De som sier nei mener at folket velger andre enheter og at det kanskje finnes noe annet om 20 år. 18

19 6 Diskusjon I følge undersøkelsen så vil radioen fortsatt være tilgjengelig om 20 år. Publikum sier det er fordi folk flest hører på radio i bil. Rolf Brandrud, prosjekt manager hos NRK mener også at radio vil overleve. Men hva vil skje om journalistikken dør ut? 6.1 Journalistikkens død I 2008 skrev Frode Nakkim en kronikk om at journalistikken dør. Kommersielt motivert. En øvelse norske redaktører er blitt svært gode i, er konstruksjon av journalistiske motiver for publisering av saker som er utelukkende kommersielt motivert.. Først og fremst er det snakk om aviser, men det samme skjer i radio. Avisene blir mer kommersielle ettersom avissalgene synker. Radiokanalene blir mer kommersielle ettersom lytterne forsvinner. Radio og aviser har mye av det samme innholdet. De skal formidle noe. Om man hører på morgenprogrammer på radioen så taes ofte opp førstesidestoffet på avisene. Vil det da si at om avisene har dårlig journalistikk, så blir også journalistikken på radio dårlig? Det samme synet på journalistikken har medieprofessor Robert W. McChesney. Han mener at på grunn av internett. Internett flommer over av informasjon, men journalistisk er nettet en ørken (klassekampen, 2013). Han mener at journalistikkens død får konkrete følger for folks liv og for det demokratiske systemet. Som for eksempel at tallet på arbeidende journalister er halvert de siste 25 årene. Rolf Brandrud mener at selv om journalistikken kanskje dør i aviser vil det ikke skje i radio (Brandrud, 2013). Lisensradio bruker penger på slik at journalistikken skal vedvare. De kommersielle radiokanalene har ikke satset på journalistikk slik som NRK har gjort. De satser mer på musikk. Samtidig er ikke journalistikk på radio 19

20 og i aviser det samme. 6.2 Pressestøtten I november 2013 la den nye regjeringen frem statsbudsjettet. Om den blå regjeringen får det som de ønsker vil pressestøtten kuttes med 26 millioner kroner (Vollan, 2013). Først og fremst handler dette om avisene. Det fordi det er avisene som får pressestøtte. Samtidig mener BI-forsker Erik Wilberg at papiravisene kan være borte før år 2025 (klassekampen, 2012). Wilberg har studert kurvene for papiravisene for de siste 25 årene, og de peker visst kun èn retning, nedover. Det vil at også avisene får en gradvis overgang til digitale medier. Samtidig i 2012 foreslo regjeringen at produksjonstilskuddet for dagsaviser (pressestøtten) burde endres. Regjeringen ville at støtteordningen ikke lenger skulle være bundet til papiraviser, men at støttemottakerne også kan få tilskudd for digitale utgivelser (regjeringen, 2012). Mens aviser får pressestøtte får andre medier, som for eksempel radio, veldig lite i støtte. Samtidig er det en kringkastingsforskrift som sier at nisjeradioer kan ha inntil kroner per driftsår i reklame- og sponsorinntekter, eller 40% av de samlede inntektene til virksomheten i driftsåret (Medietilsynet, 2011). Det skal sies at det ikke er så mange rene nisjekanaler her i landet, men de fleste lokalradioene er satt opp som både allmennradio og nisjeradio (Medietilsynet). Uansett støtte eller ikke vet vi at NRK vil holde sinekanaler gående. Dette på grunn av kringkastingsavgiften. De andre kanalene som lever av reklame vet vi ikke hva vil skje med. 20

21 6.3 FM-båndet stenges Som nevnt tidligere i denne oppgaven vil FM-båndet bli stengt i Forutsetningen til dette er at halvparten av Norges befolkning går over til digitalradio og at det foreligger tilfredsstillende løsninger for bilradio. Er dette bra for nådagens radio? DAB tar over. Positivt med at FM-båndet stenges er at da er det ikke lenger overflødig med kanaler. På DAB er det plass til alle, og ikke X antall plasser. I 2012 var det i alt 272 radiokanaler på FM-båndet, og 14 på DAB. Dette inkluder er riksdekkende, regionale og lokale radiokanaler (Medienorge). I følge Rolf Brandrud står radionorge samlet og ønsker at FM-båndet skal slukkes og DAB skal ta over. Økonomisk er DAB bedre enn FM (Brandrud, 2013). I Storbritannia er det helt andre meninger. Roger Bolton, programleder i Feedback hos BBC, hadde en diskusjon med Tim Davie (direktør for lyd og musikk hos BBC), Steve Humbles (product marketing manager hos Ford) og Michael Hingston (lytter som ikke kan høre på DAB i Hertfordshire). I 2012 var kun 20% av radiolytting i bil. Samtidig var kun 29,5% av lyttertimer i Storbritannia hørt gjennom digitale plattformer. Bolton, Davie, Humbles og Hingston kommer frem til at FM-båndet i Storbritannia bør ikke bli slukket før DAB kan bli hørt overalt, noe de ikke kunne gjøre i Hingston fikk ikke inn digital radio i sin bil i Hertfordshire (Bolton, 2012). Når FM-båndet stenges kan det gå ille ut med lokalradioene. Til dags dato koster det ca kroner å gå fra FM og over til DAB. I følge en nyhetssak hos NRK så vil det komme en stortingsmelding i 2015 som vil sette grenser på hvilke lokalradioer som får fortsette på dagens FM-nett og hvilke som må gå over til DAB (NRK Nordland). Det negative for de som ikke har råd til å gå over til DAB er at når Norges befolkning hører på DAB og de store radiokanalene blir det vanskeligere å gå tilbake til FM-båndet. Mange vil mene at FM-båndet er 21

22 gammeldags med tanke på lydkvalitet og lignende. 6.4 Internett og podcast Radioprogrammer i USA har like mange nedlastninger på podcast som det de har av lyttere. Her i landet er det langt der i fra. Men vil det samme skje her i landet? Brandrud mener at det aldri kommer til å skje her. Det at det har skjedd i USA er fordi alle programmer er på engelsk, som er verdensspråket. Her i Norge er alle programmer på norsk, og det er først og fremst Norges befolkning som forstår språket. Det kan hende at folk fra Sverige og Danmark laster ned norske podcaster, men det vil aldri bli like stort som det er i Statene. Som nevnt tidligere i rapporten er alle NRKs radiokanaler tilgjengelige på digitale plattformer, og ikke på radioapparatet. Brandrud mener at dette ikke har noe å si på radioapparatets fremtid. I følge han vil ikke for eksempel internett erstatte radioen. Dette fordi de fleste vil fortsette å høre på radio mens de gjør noe annet, som for eksempel å lage mat og lignende. Det er noe man ikke kan gjøre fast på en datamaskin. Oregon Public Broadcasting (OPB) sitt program Think Out Loud med Dave Miller i spissen diskuterte med Al Stavitsky (dekan hos School of Journalism på University of Nevada, Reno) og Marko Ala-Fossi (lektor og professor hos University of Tampere, Finland) om hva som skal til for at radioen skal overleve den digitale verden (Miller, 2013). Stavitsky mener at internett og podcast har mye å si for radioene i dag. Den yngre generasjonen eier ikke en egen radio, og hører derfor lite fra radioapparatet. De hører heller via smarttelefon, datamaskiner og lignende. De laster ned podcaster og hører når de selv har tid (Miller, 2013). Det samme mener Brandrud. I fremtiden vil telefoner ha en mye større betydning for radio i fremtiden enn i dag. At man kan ha med seg radioen i lomma 22

23 via telefon og høre på sine favorittprogrammer live eller podcaster (Brandrud, 2013). 6.5 Økonomi Marko Ala-Fossi, som også har studert radiobruk i hele verden, mener at økonomien i landet har mye å si for radio og radiolytting. Flere steder i verden er radioen på vei opp og blir mer og mer brukt, som for eksempel i India og flere steder i Afrika. Dette fordi økonomien er på vei opp. I vesten har radioen en nedgang i følge Ala-Fossi. Dette fordi den eldre generasjonen hører på radio, mens den yngre ikke gjør det (Miller, 2013). Samtidig som det digitale tar mer og mer over for radioapparatet visse steder i verden så mener Ala-Fossi at lokalradioene vil forsvinne, noe de allerede har begynt å merke i Oregon (USA). Grunnen til dette er fordi lokalradioene er blitt for reklamefinansierte. 23

24 7 Konklusjon Det vi vet er at FM-båndet vil bli slukket og at DAB tar over. Allmennkringkasterne vil fortsette som alltid, mens noen av lokalradioene vil fortsette på det gamle FM-båndet. På grunn av dette kan det gå ille ut for noen av lokalradioene, men det vet vi ikke sikkert. Hvis vi tar utgangspunkt i undersøkelsen med 95 svar så hører de fleste blant Norges befolkning på radio når de kjører bil. Noen hører på radio hver dag, andre kanskje en gang i uka. Pressestøtten vil bli kuttet om den blå regjeringen får det som de vil, og radioen får fortsatt ingenting i støtte selv om regjeringen vil endre støtteordningen så mottakerne også kan få tilskudd for digitale plattformer. Journalist Frode Nakkim og medieprofessor Robert W. McChesny mener at journalistikken dør, mens Rolf Brandrud mener at radioen ikke vil bli påvirket av dette. Det fordi kringkasterne som NRK bruker penger på den journalistiske biten. Om journalistikken i radio vil dø ut og om dette gjør noe for radiolytterne vet vi ikke. Det er opp til hver enkelt lytter. Samtidig er det opp til hver enkelt lytter om journalistikken har blitt dårligere eller bedre for eksempel de siste 20 årene. Samtidig mener Marko Ala-Fossi at det ikke er bare én fremtid for radioen. Det er flere fremtider. Det handler om perspektivet. Både Ala-Fossi og Brandrud tror at mobiltelefonen vil ha en mye større betydning for radio i fremtiden enn det er i dag. De mener at folket vil etterhvert forstå at de har en radio i lomma og kan høre på livesendinger eller nedlastede podcast mens de er på farten. De trenger ikke lenger å sette seg ned foran apparatet for å høre. Til syvende og sist er det opp til lytterne om radio fortsatt er her om 20 år, 50 år, eller 100 år. Fortsetter folket å høre på radio, ja da har nok radioen en lys fremtid. 24

25 8 Litteratur ABC Nyheter. Inflasjonsstatistikk lest 7. november no/faktainnhold/diverse/100111/inflasjonsstatistikk Andenæs, U. (2012), Søkes: Sjef med stor omstillingsevne. Lest 28. november 2013 på Aftenspostens nettside: (artikkel) Anderson, J. (2011), Radio s digital dilemma : Broadcasting in the 21st century, lest 23. oktober https://www.ideals.illinois.edu/bitstream/ handle/2142/26240/anderson_john.pdf (doktorgradsoppgave) Bastiansen, H. G og Hans Fredrik Dahl. (1999), Over til Oslo - NRK som monopol , J.W. Cappelens Forlag. Gjøvik. Bolton, R. (2012), BBCs radioprogram Feedback. Hørt 26. november 2013 på BBCs sider: Brandrud, R. (2013), Telefonintervju med Rolf Brandrud, prosjekt manager i NRK. 26. november Fredrikstad, Bergen. Dalland, O. (2010), Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. Fordal, J. A. (2003), Hva er radio?, lest 23. oktober 2013 på nettsidene til NRK: (artikkel) Fordal, J. A. (2013), Radioen - det første massemedium, lest 24. oktober 2013 på 25

26 NRKs faktaside: Høidal, O. (1988), Quisling : en studie i landssvik, Universitetsforlaget. Oslo. Klassekampen. (2013), Rapport får framtida, lest 30. september på Klassekampens nettside: (artikkel) Klassekampen. (2012), Avisene dør før 2025, lest 28. november på Klassekampens nettside: Medienorge. (2013), Antall norske radioer, lest 3. november 2013 på Medienorges nettside: 171 Medietilsynet. Lokalradiokonsensjon, lest 29. november 2013 på Medietilsynet nettsider: Lokalradiokonsesjon08/071126_Sendernett.pdf Medietilsynet. (2011), Kontroll med reklame- og sponsorinntekter for nisjeradioer. Lest 29. november 2013 på medietilsynets nettsider: no/no/aktuelt/nyhetsarkiv/nyheter-20111/ nisjeradio/ Medietilsynets Ordliste. Lest 4. oktober no/oppslag/ordliste/ Miller, D. (2013), OPBs radioprogram Think Out Loud. Hørt 26. november 2013 på OPBs sider: 26

27 speculating-future-radio/ Nakkim, F. (2008), Død journalistikk, lest 10. november 2013 på Aftenpostens nettside: ece (artikkel) NRK Lisensavdeligen. ( oppdatert 2013), Fakta om kringkastingsavgiften. Lest 28. november på NRKs nettside: lisens/ NRK Nordland. (2013), Lokalradio frykter kostbart DAB-nett. Lest 27. november på NRKs nettsider: (artikkel) Regjeringen. (2012), Pressestøtte blir mediestøtte. Lest 27. november på Regjeringens nettsider: kud/nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2012/pressestotte-blir-mediestotte. html?id=677308# Statistisk Centralbyrå. (1933), Statistisk årbok for kongeriket Norge - 52de årgang, Aschehoug & Co. Oslo. Store Norske Leksikon. Kommersiell, lest 3. oktober 2013 på Store Norske Leksikons nettside: Store Norske Leksikon. Radiobølger, lest 3. oktober 2013 på Store norske leksikons nettside: Torvmark, O. J. (2011), Stortinget sikrer radioens fremtid, lest 28. september 27

28 2013 på nettsidene til NRK: (artikkel) Vollan, M. B. (2013), Slag om støtte på tinget, lest 9. november 2013 på Klassekampens nettside: /

29 Vedlegg 29

30

31

32

33

34 Her er det stilt spørsmål om de tror at radio vil være et alternativ om 20 år, og hvorfor/hvorfor ikke. Lite utvalg av svarene som kom inn:

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen

Radioens fremtid. Lise Lotte Olsen. 5 te semester 2013. HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen Radioens fremtid Lise Lotte Olsen 5 te semester 2013 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Fordypningsemne Faglærer Børre Ludvigsen Innhold Innledning 5 Tema........................................ 5 Problemstilling...................................

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Kulturdepartementet Pb. 8030 Dep NO 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. IKT-Norge viser til høringsbrev av 28.10.14

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio.

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 25. august 2014 Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Digitalradio Norge ønsker med dette

Detaljer

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne Radio Norge og Bauer Media vil med dette benytte anledningen til å avgi høringssvar

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Digitalisering av radiomediet i Norge

Digitalisering av radiomediet i Norge Digitalisering av radiomediet i Norge Ettermarkedsforum BIL 7. juni 2013 Line Langnes - line.langnes@medietilsynet.no Innhold Kort om Medietilsynet tilsynets rolle Hva er DAB? Hvorfor Norge? Slukkevilkår

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2013. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2013. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Q2-2013 Metode! Feltperioden er gjennomført fra og med januar 2013 til og med juni 2013! Antall intervjuer: 39! Landsrepresentativ 15 år +! Telefonintervju (CATI) For å oppnå store nok baser slår vi sammen

Detaljer

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Pb. 4 3661 Rjukan Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Undertegnede har jobbet i norske medier

Detaljer

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Høringsuttalelse fra Radio 102 Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Innledning: Denne høringsuttalelsen er forfattet av Thor Magnar Thorsen, redaktør i Radio 102.

Detaljer

Høringssvar fra SBS Radio

Høringssvar fra SBS Radio Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.01.2015 postmottak@kud.dep.no Høringssvar fra SBS Radio - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Vi viser

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Formålsstruktur Den overordnede målsettingen for MediaStud AS ligger i forslaget til nye vedtekter for selskapet, hvor følgende foreslås:

Formålsstruktur Den overordnede målsettingen for MediaStud AS ligger i forslaget til nye vedtekter for selskapet, hvor følgende foreslås: Formålsstruktur Den overordnede målsettingen for MediaStud AS ligger i forslaget til nye vedtekter for selskapet, hvor følgende foreslås: Det redaksjonelle innholdet i selskapets medier skal primært fokusere

Detaljer

Digitalradioundersøkelsen Q4-2015. Digitalradioundersøkelsen TNS

Digitalradioundersøkelsen Q4-2015. Digitalradioundersøkelsen TNS Q4-2015 Metode Feltperioden er gjennomført fra og med juli til og med desember 2015 Antall intervjuer: 926 Landsrepresentativ 15 år + Telefonintervju (CATI) For å oppnå store nok baser slår vi sammen intervjuer

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2015. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2015. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2015 Metode Feltperioden er gjennomført fra og med januar til og med juni 2015 Antall intervjuer: 1424 Landsrepresentativ 15 år + Telefonintervju (CATI) For å

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Svar på høring - rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet

Svar på høring - rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet W Kulturdepartementet Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Vår ref.: 1405437-3 - 513.4 Vår dato: 14.1.2015 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Vibeke Skofsrud Svar på høring - rammevilkår for lokalradio i forbindelse

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015 Radio Hurum Postboks 177 3481 Tofte Tofte, 13. januar 2015 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0103 Oslo HØRING ANGÅENDE RAMMEVILKÅR FOR LOKALRADIO Radio Hurum mottok invitasjonen fra Kulturdepartementet

Detaljer

Avtale om allmennkringkasting

Avtale om allmennkringkasting Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Radiodigitalisering for norske bilister

Radiodigitalisering for norske bilister Radiodigitalisering for norske bilister Digitalradio Norge Digitalradio Norge AS eies av P4-gruppen og NRK Formål Informasjon om radiodigitaliseringen, herunder Radiobilene Operatørrolle for flere DAB-nett

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Tema vi skal innom. Radio. Opprinnelsen. Kringkasting. Public Service Broadcasting. Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen

Tema vi skal innom. Radio. Opprinnelsen. Kringkasting. Public Service Broadcasting. Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen Tema vi skal innom Radio MEVIT 1210 15 september 2011 Radiohistorien Kringkastingen Programmene Radiobransjen Gunn Sara Enli Førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Samarbeidsavtale mellom Medietilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 10. juni 2016 Innholdsfortegnelse 1. Generelt om samarbeidsavtalen... 3 Parter i avtalen... 3 Formål... 3 2. Retningslinjer for

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2009

Radio. Norsk mediebarometer 2009 Norsk mediebarometer 2009 53 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

DAB Digital Audio Broadcasting

DAB Digital Audio Broadcasting UNIVERSITETET I OSLO INSTITUTT FOR INFORMATIKK DIG3800 Globalisering og konvergens Delinnlevering 2 for gruppe nr. 6 12. april 2005 DAB Digital Audio Broadcasting Ine Fahle (inef) Ida Viksveen Larsen (idavl)

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2010

Radio. Norsk mediebarometer 2010 Norsk mediebarometer 2010 56 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting i en digital tidsalder MEVIT3350 - Mediepolitikk IMK, UiO 08.11.10 Hallvard Moe Hallvard.Moe@infomedia.uib.no Institutt for informasjons- og medievitenskap Lov om kringkasting 6-1:

Detaljer

Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013

Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013 Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013 Radioen digitaliseres Norsk radio står foran sin største fornyelse siden FM ble introdusert og i dette brevet vil du finne mer informasjon om hva det innebærer

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2008

Radio. Norsk mediebarometer 2008 Norsk mediebarometer 2008 54 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger

Detaljer

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016 Endringer i spørreskjema Digitalradioundersøkelsen har fra oppstart i 2012 til og med utgangen 2015 fulgt en etablert metodikk med i hovedsak uendret spørreskjema. I forbindelse med at vi beveger oss inn

Detaljer

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til:

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til: Post- og Teletilsynet Postboks 93 4791 LILLESAND Sendt via e-post: firmapost@npt.no Oslo, 10. Oktober 2014 HØRINGSINNSPILL FREKVENSSTRATEGI 2015-2016 Norsk Lokalradioforbund viser til at PT ønsker innspill

Detaljer

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2013. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2013. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Q-013 Metode! Feltperioden er gjennomført fra og med januar 013 til og med juni 013! Antall intervjuer: 1039! Landsrepresentativ 15 år +! Telefonintervju (CATI) For å oppnå store nok baser slår vi sammen

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge AS i perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2017 Med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting 2-1 første og andre ledd, har Kulturdepartementet

Detaljer

NRK Allmennkringkaster på DAB?

NRK Allmennkringkaster på DAB? NRK Allmennkringkaster på DAB? En studie av NRKs rolle som allmennkringkaster i en digitalisert radioframtid. Ragnhild Aagesen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET

Detaljer

Vedlegg A: Utdrag fra Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid

Vedlegg A: Utdrag fra Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid Vedlegg A: Utdrag fra Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid 5.2 Nye rammevilkår for lokalradio 5.2.1 Status for lokalradio For inneværende konsesjonsperiode ble det tildelt

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer

NOTAT. Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge

NOTAT. Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Ketil Heyerdahl Dato: 15. mars 2006 Saksnummer: 06-76 Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge En

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester 1. PTs oppdrag om å gjøre en dekningsvurdering 2. Oversikt over frekvensblokker

Detaljer

Mediemangfoldsutvalget

Mediemangfoldsutvalget Mediemangfoldsutvalget Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 16/5096 21.09.2016 Høring utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK Mediemangfoldsutvalget

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup Medierikets tilstand Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016 Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup TNS Gallups medieundersøkelser 2 3 Personlige mediehus 4 Eventisering 5 Podkast 6

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tracking av digitalradioandel i Norge Q1-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradioandel i Norge Q1-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Tracking av digitalradioandel i Norge Q1-2014 Metode! Feltperioden er gjennomført fra og med oktober 2013 til og med mars 2014! Antall intervjuer: 960! Landsrepresentativ 15 år +! Telefonintervju (CATI)

Detaljer

Digitalradioundersøkelsen Q1-2016

Digitalradioundersøkelsen Q1-2016 Endringer i spørreskjema Digitalradioundersøkelsen har fra oppstart i 2012 til og med utgangen 2015 fulgt en etablert metodikk med i hovedsak uendret spørreskjema. I forbindelse med at vi beveger oss inn

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2007

Radio. Norsk mediebarometer 2007 Radio Norsk mediebarometer 2007 53 prosent lytter til radio i løpet av en dag. De godt voksne lytter mest til radio. De med høy utdanning bruker mindre tid på radio enn andre. NRK P1 har flest lyttere,

Detaljer

Ny Regjering - ny politikk?

Ny Regjering - ny politikk? Ny Regjering - ny politikk? Ny regjering - ny politikk? Partienes programmer Regjeringserklæringen Politiske signaler (utspill m.m.) Oppsummering Arbeiderpartiet Ruste opp bibliotekene slik at de tilfredsstiller

Detaljer

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012

MBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012 Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt

Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt Bakgrunn: Kulturdepartementet valgte tidligere i år å omgjøre tildelingen av konsesjon for 24/7 radio fra 1.1.2010. Radio Revolt står fra denen dato uten rett til

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant journalister 4. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 4. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen

Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen Sammendrag Radiolytting er stabilt i Norge. 70 prosent av befolkningen lyttet til radio en gjennomsnittsdag i 2014,

Detaljer

Utbygging av DAB i Norge

Utbygging av DAB i Norge Utbygging av DAB i Norge Jonas Jacobsson Director Strategy and Coverage Norkring AS Agenda Oppdraget Planleggingen Utbyggingen Resultatet Oppdraget Å kunne oppfylle premissene i Stortingsmeldingen om DAB

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen Sosial og digital kommunikasjon En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen 1 Hvem er vi? Det første kommunikasjonsbyrået i Norge som spesialiserer seg på helhetlig rådgivning innen digitale

Detaljer

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste...

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... NRK klippet bort Norges- kritikk Av Eivind Mathisen 5.11.2013 Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... 11 1 Presentasjon

Detaljer

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q1-2015. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q1-2015. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Tracking av digitalradio-andel i Norge Q1-2015 Metode Feltperioden er gjennomført fra og med januar til og med mars 2015 Antall intervjuer: 860 Landsrepresentativ 15 år + Telefonintervju (CATI) For å oppnå

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no NRKs Profilundersøkelse Siri.andresen@nrk.no Om Undersøkelsen har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q3-2015

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q3-2015 Tracking av digitalradio-andel i Norge Q3-2015 Metode Feltperioden er gjennomført fra og med april til og med september 2015 Antall intervjuer: 928 Landsrepresentativ 15 år + Telefonintervju (CATI) For

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Radio. Norsk mediebarometer 2011

Radio. Norsk mediebarometer 2011 Norsk mediebarometer 2011 55 prosent lytter til radio i løpet av en dag. Noe mer tid til radiolytting De godt voksne lytter mest til radio. NRK P1 har flest lyttere, P4 følger deretter. Vi hører helst

Detaljer

Tracking av digitalradioandel i Norge Q2-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradioandel i Norge Q2-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Tracking av digitalradioandel i Norge Q2-2014 Metode! Feltperioden er gjennomført fra og med januar til og med juni 2014! Antall intervjuer: 971! Landsrepresentativ 15 år +! Telefonintervju (CATI) For

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

P4 Radio Hele Norge ASA Foretaksnr Oslo Redaksjon og salgsavd. Akersgt. 73, 0180 Oslo Tel.: Fax.

P4 Radio Hele Norge ASA  Foretaksnr Oslo Redaksjon og salgsavd. Akersgt. 73, 0180 Oslo Tel.: Fax. 05.10.09 Kultur- og kirkedepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 Høringsmøte om stortingsmelding om digitalradio - innspill fra P4 Radio Hele Norge AS Vi viser til invitasjonen og sender

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2011

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2011 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer