Møteinnkalling. Styret for kultur, omsorg og undervisning. Utvalg: Møtested: Hammerfest kommune, Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Styret for kultur, omsorg og undervisning Utvalg: Møtested: Hammerfest kommune, Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 62/12 PS 63/12 Innhold Forslag til folkehelseplan Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere i Hammerfest PS 64/12 Bosetting av flyktninger 2013 PS 65/12 Sluttbehandling tematisk komunedelplan idrett- og fysisk aktivitet , handlingsprogram PS 66/12 Kvalitet i Hammerfestskolen PS 67/12 PS 68/12 PS 69/12 PS 70/12 PS 71/12 PS 72/12 Nedleggelse av Kårhamn oppvekstsenter / Endring til forskrift - skolestruktur Hammerfest kommune Søknad om endret skjenkebevilling - Maher Mawed (Qa spiseri) Søknad om endret alminnelig skjenkebevilling for balkong - Oppe og Nede AS (ON) Søknad om endret uteservering - Vidda AS (Thon Hotel Hammerfest) Revidering av Hammerfest kommune sitt reglement for politiske styrer, råd og utvalg Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest kommune PS 73/12 Gebyr og avgiftsregulativ 2013 PS 74/12 PS 75/12 Muntlig orientering: Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune Godkjenning av protokoll Status samhandlingsreformen v/sonni Schumacher, Linda Jensen og Grethe Gebhardt

2 Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! leder Ronny Holm

3 Saksbehandler: Sonni Schumacher Saksnr.: 2012/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 62/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for miljø og utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Folkehelseplan Med vedlegg: Lov om folkehelsearbeid, Folkehelseloven Saksdokumenter ikke vedlagt: Forslag til folkehelseplan Saken gjelder Behandling av forslaget til folkehelseplan for perioden Planen skal være et grunnlag for folkehelsearbeidet i Hammerfest kommune. Sakens bakgrunn og fakta I forbindelse med innføring av Samhandlingsreformen ble det den 7. juni 2010 opprettet en styringsgruppe i Hammerfest kommune. Styringsgruppen oppnevnte 5 arbeidsgrupper. En av arbeidsgruppene var folkehelsegruppen. Bakgrunnen for opprettelsen av folkehelsegruppen er at det i Samhandlingsreformen er øket fokus på forebyggende/helsefremmende innsats. Den kom en ny folkehelselov som skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Loven gir også kommunen et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. Folkehelse som en del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 3-1. Kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen folkehelseplan. Det ble besluttet å lage en egen folkehelseplan. Valget er begrunnet i behovet for å få belyst og definert begrepet folkehelse, for å ha en samlet oversikt over befolkningens helsetilstand og for å lage en egen tiltaksdel som folkehelsekoordinator kan jobbe videre med.

4 Folkehelse skal i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Arbeidsgruppens mandat: DET SKAL LAGE EN FOLKEHELSEPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE. PLANEN SKAL INNEHOLDE EN ORGANISATORISK MODELL FOR FOLKEHELSEARBEID. PLANEN SKAL OGSÅ GI ET TYDELIG BILDE AV LOKALE UTFORDRINGER OG FASTSETTE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK FOR FOLKEHELSE I KOMMUNEN. Rådmannens vurdering Kort oppsummering av planens innhold Planen er delt inn i følgende hovedområder: 1. Innledning 2. Rammer for planarbeidet 3. Analyse: Kartlegging av folkehelse i Hammerfest kommune 4. Tiltaksdel 5. Økonomi Ad Punkt 3 Folkehelseutfordringene som kartlegges i 3) vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak i 4) Følgende samfunnsområder er med i kartleggingen: Befolkningssammensetning Levekår og utdanning Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Levevaner voksne Helsetilstand/dødelighet Ulykker/skader Kultur/fritid Et viktig punkt i planen er fremtidig organisering av folkehelsearbeidet i Hammerfest (punkt 3.11). Planen tar opp fire viktige forutsetninger for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med stor gjennomslagskraft: Ansette en folkehelsekoordinator i 100 % stilling. Folkehelsekoordinatoren plasseres i organisasjonen i rådmannens stab. Folkehelsekoordinatoren innkalles til ledergruppen ved behov. Folkehelsekoordinatoren skal inngå i en tverrfaglig arbeidsgruppe med rådgivende funksjon. Angående det siste punktet foreslår planen at seksjon for Miljørettet helsevern omgjøres til Forum for folkehelse og miljørettet helsevern. Bakgrunnen for forslaget utdypes i planen. Forumets funksjon: rådgivende funksjon i forhold til folkehelsespørsmål, høringsinstans for planarbeid og vedtaksmyndighet i forhold til miljørettet helsevern. Videre foreslås at faste medlemmer i det nye forumet er: Kommuneoverlege (leder), assisterende kommuneoverlege/ smittevernlege (sekretær), folkehelserådgiver, fagleder for helsesøstertjenesten, miljøvernrådgiver og representant for barn/ unge. I tillegg skal det være en fast kontaktperson i planavdelingen slik at forumet kommer tidlig inn i planleggingen av nybygg der helsefaglige vurderinger er relevant.

5 Ad Punkt 4 Hovedvekten av tiltak er rettet mot befolkningen som helhet, ikke mot enkeltindivider. Det er lagt vekt på at tiltakene skal treffe bredt og dermed være med på å utjevne sosiale helseforskjeller. Tiltakene er valgt ut fra hva kommunen kan påvirke og gjøre noe med. Den/de som står øverst i kolonnen ansvarlig ansees som hovedansvarlig for tiltaket. Tiltakene er ikke på detaljnivå i beskrivelsen, det er lagt vekt på overordnede føringer som folkehelsekoordinatoren kan jobbe med i samarbeid med alle sektorer i kommunen. Faglig begrunnelse for tiltakene er forankret i Folkehelsearbeidet, veien til god helse for alle fra Helsedirektoratet og Pulsen opp for bedre helse fra legeforeningen. Tiltakene rettet inn mot forebygging av overvekt og fedme hos barn og voksne er forankret i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme. Ad Punkt 5 Gevinstene av satsning på folkehelse i Hammerfest, vil sannsynligvis være det mangedobbelte av investeringene i form av bedre folkehelse for hele befolkningen. Gevinsten vises både i kortsiktige og langsiktige resultater. En styrking av folkehelsen i befolkningen i Hammerfest er også en forutsetning for å få ned forbruk av sykehustjenester på sikt. Økonomioversikten i planen er delt inn etter årstall Tiltakene er fordelt over samme periode. Kostnad/ inntekt/ sum kolonnen for hvert år viser til hvilke tiltak folkehelsegruppen mener det skal jobbes med det aktuelle året. Igangsetting av tiltak vil avhenge av at nødvendig finansiering er på plass. Viser for øvrig til tabellen i planen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Folkehelseplan for Hammerfest kommune for perioden Tiltak gjennomføres i tråd med budsjett 2013 og økonomiplan

6 Saksbehandler: Alvin Vaséli Saksnr.: 2010/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 63/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Saksdokumenter vedlagt: 1 Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere i Hammerfest Saksdokumenter ikke vedlagt: Introduksjonsloven (vedtatt av Stortinget 2003 og revidert 2012) Introduksjonsordningen handlingsplan for Hammerfest (vedtatt av Hammerfest kommunestyre 2003) Fra flyktningtjeneste til innvandrertjeneste (vedtatt Hammerfest kommunestyre 2007) Retningslinjer for introduksjonsprogrammet (vedtatt av innvandrertjenesten og Voksenopplæringssenteret 2010) Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere i Hammerfest Saken gjelder Virksomheten Hammerfest voksenopplæringssenter består av Voksenopplæringssenteret, innvandrertjenesten og bofellesskapet Nordlys. I mars 2012 utarbeidet virksomheten nytt forslag til introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere i Hammerfest kommune. Sakens bakgrunn og fakta Introduksjonsloven ble vedtatt av Stortinget 2003, og den ble gjort gjeldende for kommunene fra høsten Formålet med loven er å styrke nyankomnes innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. I Hammerfest kommune ble introduksjonsordningen iverksatt fra 1.januar 2004, etter at Hammerfest kommunestyre høsten 2003 vedtok en handlingsplan som tok opp hvordan introduksjonsordninga skulle organiseres i Hammerfest. Hovedansvaret for gjennomføring av introduksjonsordningen lå hos flyktningtjenesten og Hammerfest voksenopplæringssenter. I 2007 vedtok Hammerfest kommunestyre at flyktningtjenesten skulle bli en innvandrertjeneste. Dermed ble arbeidsområdet utvidet fra å være en ren flyktningtjeneste til også å være en veiledningstjeneste for andre innvandrere i Hammerfest. Men introduksjonsordningen var bare gjeldende for bosatte flyktninger og deres familier.

7 I 2009 vedtok Hammerfest kommunestyre å opprette Bofellesskapet Nordlys for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Disse ungdommene har rett til å delta i introduksjonsprogrammet etter fylte 18 år. I 2010 ble det utarbeidet reviderte retningslinjer for introduksjonsprogrammet i Hammerfest. Disse ble vedtatt på møte mellom innvandrertjenesten og Voksenopplæringssenteret, og ble ikke politisk behandlet. Som det går frem, så har det siden 2004 skjedd endringer innenfor virksomheten som også har hatt konsekvenser for kommunens introduksjonsprogram. Dette har nødvendiggjort en revidering og gjennomgang av hvordan introduksjonsordningen praktiseres i Hammerfest kommune, og på den bakgrunn ble det vinter 2012 utarbeidet et forslag til revidert forslag til introduksjonsprogram for Hammerfest. Saken har vært behandlet på personalmøter ved Voksenopplæringssenteret, Nordlys og innvandrertjenesten, og på fagledermøte mellom de tre enhetene. Forslaget bygger på introduksjonsloven og kommunens handlingsplan som ble vedtatt Det holder seg innenfor introduksjonslovens retningslinjer og intensjoner, og er lokalt tilpasset tidligere vedtak i Hammerfest og eksisterende praksis og organisering i dag. De viktigste endringer/presiseringer som er gjort er følgende: Punkt 3 Introduksjonsloven slår fast hvem som har rett og plikt til introduksjonsprogram og derfor skal tilbys introduksjonsprogram, men kommunene kan også tilby program til andre. I forslaget presiseres det at kan-gruppen etter individuell vurdering kan bli med i kommunens introduksjonsprogram. Punkt 5 Siden 2003 har introduksjonsprogrammets innhold kontinuerlig vært under utvikling. I dette punktet er de ulike opplæringstilbud innenfor introduksjonsprogrammet nevnt slik det er i dag, blant annet grunnskoleopplæring. Punkt 6 Introduksjonsprogrammet kan vare inntil to år, med mulighet til forlengelse til tre år dersom særskilte grunner taler for det. I dette punktet presiseres hvilke grupper som etter individuell vurdering kan få tilbud ut over to år. Punkt 10 Kommunen begynte å bosette enslige mindreårige fra 2009, og her presiseres det at denne gruppen har rett til å delta i introduksjonsprogram etter at de har fylt 18 år. Punkt 10 Introduksjonsloven sier at introduksjonsprogrammet er for nyankomne flyktninger som ikke har bodd lengre enn to år i en kommune, men dette fratar ikke kommunene muligheten til å tilby det til personer som har bodd lengre enn to år. Enslige mindreårige flyktninger som er bosatt før de ble 16 år, vil ha vært mer enn to år i kommunen når de fyller 18 år. Punkt 10 presiserer at disse kan bli med i programmet dersom dette er som ledd i en plan for kvalifisering til videregående utdanning eller arbeid Rådmannens vurdering Rådmannen foreslår at forslaget til introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere i Hammerfest vedtas.

8 Rådmannens forslag til vedtak: KOU vedtar at fremlagte forslag vedtas som Hammerfest kommunes introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere.

9 Forslag til Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere i Hammerfest Hammerfest voksenopplæringssenter Bakgrunn og lovgrunnlag Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) ble vedtatt av Stortinget i Formålet med loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Introduksjonsordninga ble iverksatt i Hammerfest kommune fra 1.januar Hovedmålsetning Målet med Hammerfest kommunes introduksjonsprogram er at deltakerne skal: Lære grunnleggende norsk språk Få god kunnskap om norske samfunnsforhold Integreres og inkluderes i lokalsamfunnet Kvalifiseres til arbeid eller videre skolegang Bli økonomisk selvhjulpen gjennom arbeid, utdanning eller på annen måte 3. Hvem skal/kan tilbys introduksjonsprogram Ifølge introduksjonslovens 2 har nyankomne innvandrere mellom 18 og 55 år med oppholdstillatelse eller asyl etter definerte vilkår og som har behov for grunnleggende kvalifisering, rett og plikt til introduksjonsprogram. Med utgangspunkt i denne loven skal Hammerfest kommune gi tilbud om deltakelse i introduksjonsprogram til følgende grupper: Personer med asylstatus Overføringsflyktninger med innreisetillatelse Personer med opphold på humanitært grunnlag, etter søknad om asyl Personer med kollektiv beskyttelse Personer som blir familiegjenforent med en person som er omfattet av en av de fire gruppene ovenfor Utlending eller hans eller hennes barn som har vært utsatt for mishandling i samlivsforhold og tvangsekteskap, og som etter et samlivsbrudd får urimelige vanskeligheter med å returnere til hjemlandet på grunn av de sosiale og kulturelle forhold der. Loven slår også fast at rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram bare gjelder for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Loven sier videre at personer som blir gjenforent med familiemedlemmer som har bodd mer enn fem år i en kommune, ikke har rett og plikt til introduksjonsprogram. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Hammerfest kommune kan tilby introduksjonsprogram til personer som ikke kommer innenfor ovennevnte definisjoner, og introduksjonsloven 3 definerer hvem dette kan gjelde: Nyankommet utlending med oppholdstillatelse i henhold til utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i 2 Nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i 2 første ledd Nyankommet utlending som er nevnt i 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. 4. Kommunens ansvar for introduksjonsprogram Hammerfest kommune vil så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at søknad om deltakelse blir fremsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram for personer som har rett og plikt og omfattes av 2 i introduksjonsloven. For flyktninger som bosettes etter avtale med utlendingsmyndighetene er det et mål at de blir tatt med i introduksjonsprogrammet fra første bosettingsdag. Kommunens plikt gjelder ikke personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i introduksjonsprogram.

10 Søkere som ikke har rett og plikt til introduksjonsprogram, men som kommunen kan gi tilbud til, vil bli vurdert individuelt og særskilt i samarbeid med virksomhetsleder eller andre instanser, og har rett til begrunnet svar på søknad om deltakelse i introduksjonsprogram. 5. Introduksjonsprogrammet i Hammerfest I introduksjonsloven 4 heter det at introduksjonsprogram skal tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering. Programmet skal være helårig og på full tid, og har som mål å gi: Grunnleggende ferdigheter i norsk språk Samfunnskunnskap og innsikt i norske samfunnsforhold Tiltak som forbereder til videre opplæring eller deltakelse i yrkeslivet. Med utgangspunkt i ovennevnte målsettinger, vil introduksjonsprogrammet i Hammerfest kommune innholde følgende hovedelementer: Kartlegging og individuell introduksjonsplan Kartlegging av bakgrunn, utdannelse, kompetanse og arbeidserfaring Utarbeidelse av individuell introduksjonsplan hvor det legges vekt på hvilke mål deltakeren har og hvilke virkemidler som må iverksettes for at målene kan oppnås. Norsk språkopplæring Grunnleggende norsk språkopplæring, både muntlig og skriftlig. Tilrettelagt språkundervisning for deltakere som trenger spesiell hjelp til språkinnlæring eller som mangler grunnleggende ferdigheter for å kunne lese og skrive. Språkopplæring gjennom språkpraksis på arbeidsplasser, i organisasjoner eller annen virksomhet hvor det er mulig å lære språk gjennom praktisk arbeid og deltakelse Gjennomføring av språktester og norsk språkeksamener på ulike nivå i løpet av programperioden Samfunnskunnskap Undervisning som gir kunnskap og forståelse av norsk kultur og samfunnsforhold, og lære om retter og plikter i det norske samfunnet. Kunnskap og innsikt i lokale og nordnorske forhold, så som historie, næringsliv og kultur, og lære om mulighetene til å skaffe seg utdanning og arbeid i nord. Lære om norske boforhold gjennom teoretisk og praktisk boveiledning. Lære om norsk helsevesen og offentlige institusjoner i Hammerfest og Norge. Grunnskole for voksne Forberedende grunnskolefag for deltakere uten skolegang fra hjemlandet. Eksamensrettet grunnskoleundervisning, både innenfor enkeltfag og hele fagkretsen, for å kvalifisere til videre utdanning etter programperioden. Grunnskoleopplæring kan gis som et ettårig eller som et toårig tilbud. Tiltak som forbereder til videre opplæring Kunnskap og informasjon om norsk utdanningssystem, og om mulighetene til fagutdanning og høyere utdanning. Deltakere som har utdanning fra sitt hjemland, vil få hjelp til å søke om norsk godkjenning av sine kvalifikasjoner og kompetanse. Samarbeid med videregående skole i forbindelse med søknad og opptak for deltakere som har gjennomført grunnskoleeksamen. Informasjon og bistand i forbindelse med søknader til andre studier. Arbeidsrettede tiltak Kunnskap om arbeidsmarkedet og informasjon om mulighetene for arbeid med utgangspunkt i de erfaringer og utdanning deltakeren har. Lære om norsk arbeidsliv, arbeidsregler, skriving av jobbsøknader og hvordan man går frem når man søker arbeid.

11 Praktisk/teoretiske arbeidsrettede kurs i samarbeid med lokalt næringsliv og arbeidsplasser, og som tar utgangspunkt i deltakernes bakgrunn, interesser og planer. Arbeidspraksis ved bedrifter, arbeidsplasser og institusjoner for å få praktisk opplæring innenfor et yrke. Samarbeid med NAV, næringsliv og institusjoner i forbindelse med overgang fra introduksjonsprogrammet til andre arbeidsrettede tiltak. Annen opplæring, kvalifisering og inkluderingstiltak Matlagingskurs, håndarbeid og sying, musikk og kulturaktiviteter. Trimaktiviteter, svømming, skikurs, ekskursjoner og turer. Tiltak som bidrar til at deltakerne blir med i kultur, idrett, organisasjons- og samfunnsliv i lokalsamfunnet. Opplæring og kurs i bruk av data. Andre kurs, tiltak og temaer som bidrar til kvalifisering og inkludering. 6. Programmets varighet Introduksjonsprogrammet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programperioden utvides inntil tre år. En utvidelse av programperioden vil være for deltakere som har særskilt behov for lengre tid til å kvalifisere seg til videregående utdanning, ordinært arbeid eller norsk språk. I denne sammenheng vil ungdom og kvinner være mest aktuelle grupper. Alle deltakerne vil få deltakerbevis ved gjennomført eller avsluttet introduksjonsprogram. 7. Individuell introduksjonsplan Det utarbeides en individuell introduksjonsplan når deltakeren tas med i introduksjonsprogrammet. Denne utformes i samarbeid med deltakeren på bakgrunn av deltakerens opplæringsbehov og fremtidsplaner. Innen fire måneder etter oppstart utvikles og revideres planen i samarbeid med voksenopplæringssenteret eller andre instanser. Introduksjonsplanen vil/kan i løpet av programperioden tas opp til vurdering og revidering av deltakeren, innvandrertjenesten eller skolen. 8. Introduksjonslønn Deltakere i introduksjonsprogrammet får utbetalt introduksjonslønn. Denne stønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens beløp for deltakere over 25 år. De som er mellom 18 og 25 år mottar 2/3 stønad. Introduksjonslønna er skattepliktig, og utbetales etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Det vil ikke bli utbetalt lønn for fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til. 9. Stans av programmet og klagemuligheter Kommunen kan stanse tilbudet om introduksjonsprogram for deltakere dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Herunder kan være forhold som stort fravær fra opplæringstilbudet, tilbud om annet arbeid og endret behov for videre kvalifisering. Videregående utdanning eller høyere studier regnes ikke som del av introduksjonsprogrammet. Enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven kan påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve alle sider av et vedtak. Når det gjelder prøving av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. 10. Organisering og ansvar Virksomheten Hammerfest voksenopplæringssenter er lagt til sektor for Kultur og samfunn og består av tre enheter: Opplæringsstedet Hammerfest voksenopplæringssenter. Innvandrertjenesten Nordlys bofellesskap for enslige mindreårige.

12 Når det gjelder organisering og ansvar i forbindelse med introduksjonsordningen, gjelder følgende hovedfordeling av oppgaver: Innvandrertjenesten Oppfølging i bosettingsfasen av nybosatte flyktninger i bolig, helsevesen, offentlige institusjoner, skoler og andre instanser. Kartlegging når det gjelder bakgrunn, skolegang og kompetanse av aktuelle introduksjonsdeltakere. Vedtak om deltakelse i introduksjonsprogram. Utarbeidelse og utvikling av individuell introduksjonsplan i samarbeid med deltakeren, voksenopplæringssenter og andre aktuelle instanser. Samarbeid med Bofellesskapet Nordlys i forbindelse introduksjonsprogram for beboere som har fylt 18 år. Samarbeid med arbeidsplasser og næringsliv i forbindelse med praksisplasser. Samarbeid med NAV i forbindelse med overgang fra introduksjonsprogram til andre kvalifiserings/arbeidsmarkedstiltak i NAVs regi. Sørge for at alle deltakere får deltakerbevis ved gjennomført eller avbrutt introduksjonsprogram. Hammerfest voksenopplæringssenter Skolefaglig kartlegging av søkere til introduksjonsprogrammet. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Utvikling og gjennomføring av forberedende grunnskoleopplæring og den eksamensrettede grunnskoleundervisninga. Andre undervisnings- og arbeidsrettede kvalifiseringskurs som er tilknyttet introduksjonsprogrammet. Ansvarlig for at de som blir tatt med i introduksjonsprogrammet får et heldags introduksjonsprogram så raskt som mulig. Skolen har plikt å innkalle til møte med innvandrertjenesten dersom skolen ser at det er behov for endring av introduksjonsplan for deltakere. Samarbeid med videregående skole i forbindelse med informasjon om utdanningsmuligheter og søknader til videregående skole. Bofellesskapet Nordlys Utvikling av individuelle planer i tilknytning til språkopplæring og andre opplæringstiltak i samarbeid med Voksenopplæringssenteret før de er aktuelle for introduksjonsprogram. Samarbeid med innvandrertjenesten ved overgang til introduksjonsprogram for beboere som er over 18 år. Enslige mindreårige som er bosatt i samarbeid med IMDi, kan også etter individuell vurdering tas med i introduksjonsprogrammet etter at de har vært bosatt/vært i barnevernstiltak over to år. Forutsetningen er at det er som ledd i en plan for videre kvalifisering til skole eller arbeid. NAV Generell informasjon og veiledning om arbeidsmarkedet, jobbsøking og arbeidsmulighetene ovenfor gruppen. Samarbeid med innvandrertjenesten når det er aktuelt for introduksjonsdeltakere å delta i arbeidsmarkedstiltak i NAVs etter at introduksjonsprogrammet er slutt. Samarbeid med innvandrertjenesten i henhold til samarbeidsavtalen. Saksdokumenter Introduksjonsloven (vedtatt av Stortinget 2003). Introduksjonsordningen - handlingsplan for Hammerfest (vedtatt av Hammerfest kommunestyre 2003). Fra flyktningtjeneste til innvandrertjeneste (vedtatt av Hammerfest kommunestyre 2007). Retningslinjer for introduksjonsprogrammet (vedtatt innvandrertjenesten og Voksenopplæringssenteret 2010).

13 Saksbehandler: Merete Nilsen Saksnr.: 2012/1072-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 64/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: IMDIs anmodning om bosetting i 2013 Bosetting av flyktninger Saken gjelder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, anmoder i skriv av Hammerfest kommune om å bosette 25 flyktninger i 2013, hvorav 5 enslige mindreårige. IMDi ber også om at kommunen fatter flerårig vedtak og bosettingstall. Bosetting 2012 Hammerfest kommunestyre vedtok å bosette 25 flyktninger inkludert 5 enslige mindreårige i Ved utgangen av oktober har innvandrertjenesten bosatt 21 personer, hvorav 7 fra mottak og 14 overføringsflyktninger. Bofellesskapet Nordlys har så langt i år bosatt 4 enslige mindreårige, hvorav en overføringsflyktning. Seks personer har fått innvilget familiegjenforening i 2012 med tidligere bosatte flyktninger, og dette tallet kan bli noe høyere i løpet av året. Hvorfra bosettes flyktninger a) Overføringsflyktninger Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Disse blir bosatt i kommunene direkte fra flyktningleirer i utlandet. I Hammerfest er det i år bosatt overføringsflyktninger fra flyktningleirer i Nepal, Sudan og Iran. b) Flyktninger fra mottak De fleste flyktninger som bosettes i kommunene, er kommet til landet som asylsøkere. De som får innvilget oppholdstillatelse etter ventetid på flyktningmottak, blir bosatt i kommunene etter avtale med IMDi. De som i år er bosatt i Hammerfest fra flyktningmottak kommer fra Eritrea, Afghanistan, Somalia og Uzbekistan.

14 c) Enslige mindreårige Enslige mindreårige er ungdom som er kommet til Norge som asylsøkere uten foresatte, og myndighetene prioriterer å bosette disse raskt i kommunene. I Hammerfest er det Bofellesskapet Nordlys som har ansvaret for bosetting av enslige mindreårige, og i år er bosatt ungdommer fra Afghanistan og flyktningleir i Tunis. d) Familiegjenforeninger Flyktninger som har bodd en viss tid i Norge og klarer seg selv økonomisk, kan søke om familiegjenforening. Dette er ofte kvinner og barn, og det er vanskelig å forutse hvor mange som flytter til kommunen på denne måten, da dette ikke reguleres i avtaler med kommunen. Hammerfest kommune får integreringstilskudd i tre år for familiegjenforente forutsatt at de som får familien til Norge, ikke har hatt oppholdstillatelse over fem år. Voksne familiegjenforente kan delta i kommunens introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Innvandrerbefolkningen i Hammerfest Hammerfest kommune har en innvandrerbefolkning (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) på 1179 personer i Verdensdel Menn Kvinner Europa (unntatt Tyrkia) Afrika Asia (med Tyrkia) Nord-Amerika 1 3 Sør- og Mellom-Amerika 7 10 Oseania 0 0 Tallene er fra Statistisk sentralbyrå pr Den største økningen i innvandrerbefolkningen de siste år i Hammerfest kommer via arbeidsinnvandring fra Europa. Familiegjenforeninger, både med innvandrere og etniske nordmenn, utgjør også en stor del av innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen i Hammerfest er i stor grad unge mennesker. De som er i yrkesaktiv alder, har stor sysselsettingsgrad innenfor et vidt spekter av yrker, både i offentlig og privat sektor. Unge flyktninger/familiegjenforente tar i større grad videregående og høyere utdanning enn tidligere. Bosetting og oppfølging av flyktninger Bosetting av flyktninger involverer flere ulike instanser i kommunen. Hammerfest har bosatt flyktninger siden 1987 og har opparbeidet kompetanse og fagmiljø til å ta i mot og følge opp flyktninger. Ved Innvandrertjenesten, Voksenopplæringssenteret og Bofellesskapet Nordlys arbeider i dag 35 ansatte, og stillingene finansieres gjennom integreringstilskudd, statlige refusjoner og tilskudd til språkopplæring. a) Innvandrertjenesten Innvandrertjenesten er ansvarlig for bosetting av flyktninger i Hammerfest i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og har i 2012 bosatt 21 flyktninger. Driften ved innvandrertjenesten finansieres gjennom integreringstilskudd kommunen får ved bosetting av flyktninger. I forbindelse med boliger, samarbeides det med Hammerfest eiendom og private boligutleiere. Tjenesten administrerer introduksjonsordninga for nyankomne flyktninger og utarbeider individuelle planer sammen med bosatte flyktninger i samarbeid med Voksenopplæringa og andre instanser.

15 Innvandrertjenesten er også en generell veiledningstjeneste for innvandrere i kommunen og følger opp bosatte flyktninger og familier ovenfor andre offentlige instanser, så som grunnskoler, helsevesen og NAV. Innvandrertjenesten administrerer også kommunens tolketjeneste som brukes av instanser som innvandrertjeneste, skoler, barnehager, helsevesen, NAV, barnevern og andre. Viktige satsingsområder for innvandrertjenesten fremover blir å fremskaffe tilstrekkelige boliger i forbindelse med bosetting neste år. Videre vil man legge vekt på samarbeid med NAV, næringsliv og skoler for å sikre at de som går ut av introduksjonsprogrammet, kommer ut i arbeid eller videre skolegang. b) Bofellesskapet Nordlys Nordlys er ansvarlig for bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og har i 2012 bosatt 4 ungdommer. Bofellesskapet er et hjelpetiltak etter barnevernloven og har døgnkontinuerlig bemanning. Oppholdet i bofellesskapet avhenger av den enkeltes alder, behov, helse og læringsprosess, men reguleres av loven ved mulig lengde på ettervern begrenset til fylte 20 år. Bofellesskapet har åtte plasser for denne ungdomsgruppa, og det bosettes nye etter hvert som beboerne flytter ut av bofellesskap til treningsleilighet eller til egne boliger. Driften ved bofellesskapet for enslige mindreårige baseres på tilskudd og statsrefusjon. Utgifter som omfattes av refusjonsordningen er blant annet lønnsutgifter til personalet i kommunale botiltak, ulike velferdstiltak, livsopphold, utgifter til aktiv fritid, støttekontakter, leksehjelp, driftsutstyr med mer. Utgifter som ikke omfattes av refusjonsordningen er blant annet helseutgifter, kostnader i forbindelse med skole/utdanning, tolketjenester, etablering, inventar med mer. Disse utgiftene dekkes av integreringstilskudd og særskilt tilskudd til enslige mindreårige. Nordlys har hittil i stor grad lyktes med å få ungdommene på skole/grunnskole og i arbeid, og dette er arbeid som vil videreføres og utvikles i 2013 med sikte på at flest mulig kvalifiserer seg for videregående utdanning. c) Voksenopplæringssenteret Voksenopplæringssenteret har i dag 200 elever. Arbeidsinnvandrere utgjør den største elevgruppen, og skolen gir norsk språkopplæringstilbud både på dag- og kveldstid. Skolen er ansvarlig for å gjennomføre undervisning i tilknytning til introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Høsten 2012 har skolen 46 elever i programmet, som innholder norskopplæring, samfunnskunnskap, grunnskoleopplæring og arbeidsrettet barnehagekurs. I tillegg til undervisning for flyktninger og innvandrere, er skolen ansvarlig for spesialundervisning for voksne; blant annet i forbindelse med lese- og skrivevansker, afasi, psykisk utviklingshemming, etc. Skolen får statstilskudd i forbindelse med språkundervisning for flyktninger, og arbeidsinnvandrerne betaler egenandel for språkopplæringa. I forbindelse med introduksjonsdeltakerne vil skolen ha økt fokus fremover på å kvalifisere deltakerne til videre utdanning gjennom språk- og grunnskoleopplæring. Videre vil skolen prioritere å utvikle arbeidsrettede kurs i samarbeid med kommunale arbeidsplasser, næringsliv og NAV, med sikte på å få deltakere ut i arbeid. d) Introduksjonsprogrammet for flyktninger Formålet med introduksjonsordninga er å styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Tilbudet er for flyktninger som blir offentlig bosatt i kommunen, men kan også gjelde for familiegjenforente. Introduksjonsprogrammet kan vare inntil to år og kan forlenges under visse vilkår. Det innholder norskopplæring og samfunnskunnskap, men også grunnskoletilbud for voksne, arbeidsrettede fagkurs og språk/praksisplasser ved ulike arbeidsplasser. Programmet tar sikte på kvalifisering til videre utdanning, arbeid og deltakelse i lokalsamfunnet.

16 Deltakerne i introduksjonsprogrammet får utbetalt introduksjonslønn, som er lik to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G). I 2012 utgjør denne kr ,- pr.mnd (kr for deltakere under 25 år). Introduksjonslønna er skattepliktig, og skal dekke livsopphold til mat, klær og bolig. Programmet er et heltidsprogram og har samme regler som i arbeidslivet når det gjelder oppmøteplikt og aktivitet. Ordningen finansieres gjennom integreringstilskuddet til kommunen og statlige refusjoner til språkopplæring. e) NAV Sysselsettingsgraden til flyktninger og innvandrere i Hammerfest er stor i forhold til de fleste andre kommuner, men NAV opplever likevel utfordringer med å få personer med språkproblemer og lite utdanning ut i varig arbeid. Konkurransen om jobber som ikke krever spesiell fagutdanning, har også blitt hardere i Hammerfest de siste årene da næringslivet har stor pågang av arbeidsinnvandrere fra øst- og sør-europa. NAV vil satse på kvalifiseringstiltak som er målrettet ovenfor denne gruppen, og på økt samarbeid med arbeidslivet der behovene for arbeidskraft er nødvendig. I denne sammenheng samarbeider NAV bl.a. med Voksenopplæringssenteret i forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettede kurs, bl.a. innenfor salg og service og barnhagearbeid. Innvandrertjenesten arbeider for at NAV skal komme tidlig inn i prosessen ovenfor introduksjonsdeltakere som vil ha problemer med å komme ut i arbeid etter programmets slutt, og i særlig grad gjelder dette voksne kvinner uten utdanning fra hjemlandet. Økt kompetanse for å mestre utfordringer som er knyttet til en mer flerkulturell brukergruppe og sysselsetting av arbeidssøkere med lavere utdanning, er også et prioriteringsområde for NAV. f) Helse Helsestasjonen har stor pågang fra flyktninger, familiegjenforente og andre innvandrere. Mye oppleves som kulturelt forskjellig fra deres opprinnelige hjemland, og de trenger støtte, råd og veiledning i forhold til mange ting. Helsestasjonen har også samarbeid med innvandrertjenesten og voksenopplæringssenteret, og opplever at det er stort behov for formidling av kunnskaper og holdninger, men også nettverkstiltak. Sentrale myndigheter har gitt sterke føringer for at temaene kjønnslemlesting og tvangsekteskap skal vies oppmerksomhet, og det er behov for å nå ut med mer informasjon. Tjenesten ønsker å satse på kompetanseheving, kurs og opplæring for å ivareta behovene til en mer flerkulturell brukergruppe. g) Barn og unge Skole og barnehagene i Hammerfest har de siste årene hatt relativ stor økning i antall barn og unge med innvandrerbakgrunn. Høsten 2012 har skolene og barnehagene i Hammerfest 179 barn med fremmedspråklig bakgrunn, hvorav 97 i barnehage og 82 i grunnskolen. I 2011 var det totalt 143 barn med slik bakgrunn. Barna har ulik bakgrunn, og de aller fleste klarer seg godt i skole og barnehage når de har lært språket. Men flere, særlig de med flyktningbakgrunn, trenger spesiell oppfølging. Dette er barn som har ingen eller liten skolebakgrunn fra hjemlandet. I tillegg til tilpassing i skole/barnehage kan det ofte være bruk for oppfølging i forhold til livssituasjon og bearbeiding av traumatiske opplevelser. Grunnskolen er tidligere styrket ved at noen stillinger er finansiert via integreringstilskuddet for å sette i verk ekstratiltak utover den ordinære undervisninga, og disse ressursene er det viktig å beholde. For øvrig er det nødvendig for skole- og barnehagesektoren å heve kompetansen blant personalet til arbeidet med minoritetsspråklige elever, derav også rekruttere lærere og fagpersonell med innvandrerbakgrunn.

17 h) Hammerfest eiendom Innvandrertjenesten samarbeider med Hammerfest eiendom i forbindelse med boliger til flyktninger i etableringsfasen. I dag har tjenesten 24 utleieboliger og 8 hybelleiligheter til disposisjon for flyktningeformål. 11 er i sentrum, de øvrige er på Fuglenes, i Rypefjord og i Høyden/Baksalen. Alle utleieboliger er i dag bebodd. Botiden i disse boligene er tre år. Mange klarer å ordne seg boliger på det private markedet etter botiden er gått ut, men en del har store problemer med å skaffe seg andre boliger. I noen leiligheter bor store familier på få rom, og mange kommer fra områder i verden hvor boligstandarden er helt annerledes enn i Norge. For disse er det ofte en utfordring å tilpasse seg norske boforhold, og oppfølging og boveiledning er nødvendig. For å skaffe tilstrekkelig med boliger til nybosatte flyktninger fremover, er det nødvendig å få nåværende beboere å overholde botiden i de kommunale flyktningeboligene. For noen kan det aktuelt å se på mulighetene for å kjøpe egen bolig, men for flere er det mer realistisk å skaffe større utleiebolig, enten det er kommunalt og privat. I særlig grad blir det viktig å arbeide for egnede boliger for store barnefamilier. Økonomi a) Tilskuddsordninger ved bosetting av flyktninger Integreringstilskudd Dette tilskuddet skal ivareta de utgifter kommunen har i forbindelse med bosetting, introduksjonsprogram, administrasjon og oppfølging. De vanlige integreringstilskuddene utbetales over fem år. Tilskudd for familiegjenforente får kommunen i tre år. Satsene for slike tilskudd er i 2012(satsene forventes noe høyere i 2013): Bosettingsår År 1 (2013) Integreringstilskudd satser 2012 Sats Kr (voksne)* Kr (barn)* Kr (enslige voksne) Kr (enslige mindreårige) År 2 (2012) Kr År 3 (2011 Kr År 4 (2010) Kr År 5 (2009) Kr *Personer regnes som voksne det året de fyller 18 år I tillegg til integreringstilskudd, får kommunene følgende tilskudd: (Satser for 2012) Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr (utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år) Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger - Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) - Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gruppen kan også komme inn under Husbankens låne/tilskuddsordninger I tillegg til integreringstilskudd mottar kommunene også ordinært ramme/innbyggertilskudd for innvandrere bosatt i kommunen. b) Integreringstilskudd 2013

18 Antall personer År bosatt Beløp pr. år Totalt 29 flyktninger enslige mindreårige familiegjenforente, 1 sekundær) flyktninger enslige mindreårige flyktninger 13 familiegjenforente 5 enslige mindreårige flyktninger 5 enslige mindreårige 3 familiegjenforente (Tallet forventes noe høyere ved årets slutt) flyktninger enslige mindreårige Eventuelle tilskudd for familiegjenforente 21 særskilttilskudd for mindreårige Totalt * *I dette tallet er også integreringstilskudd/særskilt tilskudd for enslige mindreårige, og i 2013 vil denne andelen utgjøre ca.4,6 millioner c) Inntekter og utgifter Under forutsetning av at kommunestyret vedtar å bosette 25 flyktninger i 2013, vil man ha følgende inntekter/utgifter knyttet til bosetting, opplæring og oppfølging. Inntekter Integreringstilskudd/særskilt tilskudd enslige mindreårige: (dette kan bli større ved økt familiegjenforening i 2013) kr ,- Statlige refusjoner enslige mindreårige: kr ,- Statlig tilskudd opplæring norsk/samfunnskunnskap: kr ,- kr ,- Utgifter Innvandrertjenesten/introduksjonsordninga (administrasjon og introduksjonslønn): kr ,- Bofellesskapet Nordlys (statlige refusjoner, tilskudd for enslige mindreårige og andel av integreringstilskuddet): kr ,- Voksenopplæringssenteret

19 (skolens utgifter som er knyttet til undervisning av Introduksjonselever/programmet): kr ,- kr ,- Når det gjelder inntekter og utgifter for , kan dette variere en del, men inntekter og utgifter vil i hovedsak holde seg på samme nivå som i Familiegjenforente er ikke tatt med i disse utregningene, og satsene kan bli høyere, noe som medfører at integreringstilskuddene til kommunen vil bli høyere. Rådmannens vurdering I følge nasjonalt utvalg for mottak og bosetting vil det være behov for 9200 kommuneplasser hvor av 400 personer er enslige mindreårige. På den bakgrunn anmoder IMDI Hammerfest kommune om å ta mot 25 flyktninger for bosetting i 2013 hvorav 5 enslige barn/unge. IMDi baserer sine prognoser på at bosettingsbehovet i kommunene kommer til å være permanent i årene fremover, og ber kommunene fatte flerårige vedtak slik at kommunene og IMDi har forutsigbarhet i planleggingen av arbeidet. Hammerfest har opparbeidet seg erfaring, kompetanse og fagmiljø til å bosette og følge opp flyktninger. Det er likevel ulike utfordringer knyttet til dette arbeidet, og det forutsettes et godt samarbeid mellom innvandrertjeneste, Hammerfest eiendom, skoler, helse, NAV, næringsliv og andre instanser dersom flyktninger skal få en god integrering i skole, arbeid, bolig og samfunnsliv i Hammerfest. På denne bakgrunn foreslår rådmannen en bosetting av flyktninger i Hammerfest i tråd med IMDis anmodninger, og at det fattes et vedtak på bosetting de neste tre årene. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bosette 25 flyktninger, inkludert 5 enslige mindreårige, årlig i perioden Bosettinga skjer i takt med framskaffelsen av boliger.

20 Saksbehandler: Reidar Næss Saksnr.: 2011/1174-9/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 65/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for miljø og utvikling Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Tillegg i handlingsplanen Tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , handlingsprogram Saksdokumenter ikke vedlagt: Innkomne innspill til saken. Sluttbehandling tematisk komunedelplan idrett- og fysisk aktivitet , handlingsprogram Saken gjelder Revidering av tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , handlingsprogram Sakens bakgrunn og fakta Revidering av tematisk kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet skal foregå hvert fjerde år. Oppstart av gjeldende planarbeid ble vedtatt høsten Lag og foreninger ble tilskrevet for å komme med innspill til planen. Det samme gjorde relevante kommunale avdelinger som eksempelvis planavdelinga og kommunenes miljøvernkonsulent. Det ble annonsert i Finnmark Dagblad slik at publikum kunne komme med innspill. Det kom inn 11 innspill i planen, de fleste av disse er tatt med i tiltaksdelen uprioritert liste. Planen tar for seg dagens situasjon, behov og målsetninger. Planen ble 1. gang politisk behandlet i styret for kultur, omsorg og undervisning hvor det ble vedtatt å legge planen ut til offentlig ettersyn i henhold til i plan og bygningsloven.

21 Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn med frist Dette ble annonsert i Finnmark Dagblad og planen ble lagt ut på rådhuset og biblioteket. Det kom ikke inn noen innspill på planen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Tematisk kommunedelplan for perioden , handlingsprogram for perioden

22 Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2011/ /143 Til: Reidar Næss Reidar Næss Tillegg i handlingsplanen Etter at planen har vært på høring er det gjort noen endringer i Handlingsdelen Tidligere søknader som er godkjent av departementet, men ikke har fått utbetalt alle tildelte midler, må fornyes årlig. Det vil si at det årlig må sende inn ny søknad om spillemidler for at søknaden ikke skal falle ut av køen over anlegg som venter på å motta spillemidler. Disse prosjektene må da være med på prioritert liste i handlingsdelen. Dette betyr at Breilia Aula og Breilia gymsal kommer inn på listen og at de kommer øverst da disse pr i dag( ) er de eneste anleggene det søkes midler for til neste år. Det er også tilføyd noen tiltak på uprioritert liste for å sikre at også disse tiltakene kan søke spillemidler i planperioden. Dette gjelder rehabilitering av kunstgress i Hammerfesthallen og på Breidablikk samt skytterhus i Blåbærdalen. Reidar Næss Fagleder idrett og friluftsliv Hammerfest kommune

23 Saksbehandler: Arve Solvi Paulsen Saksnr.: 2012/15-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 66/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: - Kvalitetsplan Hammerfestskolen Saksdokumenter ikke vedlagt: - Kvalitetsutviklingsplan RSK - Kommuneplanen samfunnsdel - Rapport Forbedret ressursbruk - Kvalitetsutviklingsplaner - Tverrfaglig samarbeid i Hammerfest kommune, Samordnende tjenester til utsatte barn og unge, rapport - Virksomhetsplaner / årsplaner for de enkelte enhetene Kvalitet i Hammerfestskolen Saken gjelder Gjennom en overordnet kvalitetsplan for Hammerfestskolen ønsker Hammerfest kommune som skoleeier å sikre kvaliteten i arbeidet som gjøres på hver skole gjennom et felles fokus for alle skolene. Sakens bakgrunn og fakta Grunnskolen i Hammerfest omfatter p.t. 10 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring, i tillegg til voksenopplæringa som har grunnskoleopplæring for voksne. Skolene befinner seg både i sentrum og i distriktet, og det er stor variasjon i skolestørrelse målt i antall elever. Hver skole ledes av en rektor/virksomhetsleder. De overordnede utviklingsmålene for skolene i Hammerfest er formulert som en visjon og tre mål: Felles visjon for skolene i Hammerfest: Sammen for Hammerfestskolen

24 De tre utviklingsmålene for skolene i Hammerfest: 1) Hammerfestskolen skal fremme og forbedre tilpasset opplæring. Vi skal særlig satse på faglig tilrettelegging, varierte arbeidsmetoder og utvikling av sosial kompetanse. 2) Hammerfestskolen skal forbedre resultatene i de fem basisferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Vi skal særlig satse på systematisk testing og oppfølging av elevenes læringsresultat, samt kompetanseheving av personalet. 3) Hammerfestskolen skal gi elevene et godt læringsmiljø. Elevene skal oppleve trygghet, trivsel og mestring. Vi skal særlig satse på elevmedvirkning og skole- hjemsamarbeid. En kvalitetsplan for Hammerfestskolen skal bidra til å nå vår visjon om å utvikle en framtidsrettet skole. Vi ønsker å skape en skole som gir rom for aktivt utviklingsarbeid både for elever, ansatte og skoleledere og som stimulerer til et ønske om å videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i et trygt, inspirerende og faglig godt læringsmiljø. Gjennom å fokusere på noen prioriterte områder som skal være felles for alle skolene i Hammerfest kommune, kommuniserer skoleeier tydelig både krav og forventninger overfor skolene. Dette er et viktig styringssignal for å utvikle kvaliteten i skolen. Det vil også være en viktig faktor med tanke på en styrket resultatoppfølging av den enkelte skole. Kvalitet i Hammerfestskolen bygger på en bred prosess i Hammerfestskolen. Planen er utarbeidet sammen med rektorene ved skolene, og er blitt behandlet i skolenes rådsorgan. I tillegg har fagforeningene fått mulighet til å komme med innspill. Framtidens Hammerfestskole skal kjennetegnes ved å være raus og inkluderende. Vi skal skape et best mulig grunnlag for elevenes læring ved å legge til rette for økt utbytte av læringsarbeidet både faglig og sosialt. Læringslyst og læringstrykk skal prege organisasjonen i årene framover. I dette arbeidet er det viktig å opprettholde og skape gode samarbeidsrelasjoner innad i skolene, mellom skolene, med foreldrene, med ulike kompetansemiljøer og andre aktører det er naturlig å samarbeide med i utviklingen av Hammerfestskolen. Gjennom en overordnet kvalitetsplan for Hammerfestskolen ønsker Hammerfest kommune som skoleeier å sikre kvaliteten i arbeidet som gjøres på hver skole gjennom et felles fokus for alle skolene. Både skoler og skoleeier har et felles ønske om samme mål og retning for skolene i Hammerfest. En felles plan skal være med på å bygge en vi-følelse i Hammerfestskolen, og samtidig gi tydelige styringssignaler fra skoleeier for de nærmeste fire årene. Planen definerer felles forpliktelser for skolene, og skal stimulere til deling av erfaringer og idéskaping mellom skolene. Alle skoler skal med utgangspunkt i denne kommunale kvalitetsplanen utforme sin egen, lokale kvalitetsplan for skolens utviklingsarbeid. En rekke nasjonale og lokale dokumenter er styrende for Hammerfestskolens kvalitetsplan. Stortingsmelding 31 ( ): Kvalitet i skolen angir nasjonale målsettinger for arbeidet med grunnleggende ferdigheter, inkludering og mestring. Skoleeier oppfordres til å sette konkrete målsettinger for hva man vil oppnå innenfor målområdene.

25 Den kommunale kvalitetsplanen er styrende for skolenes arbeid med en egen, lokal kvalitetsplan. Skolene skal jobbe med de samme fokusområdene og ha samme overordnede målsetting. Hver enkelt skole må med utgangspunkt i tegn på god praksis utforme lokale mål for arbeidet, og definere hva slags tiltak skolen vil iverksette for å nå sine mål. Måloppnåelse vurderes gjennom de verktøyene som er listet opp for hvert fokusområde. For å lykkes med kvalitetsplanen vil det være avgjørende at arbeidet innenfor hvert fokusområde ledes på en tydelig måte av skoleeier, skoleleder, lærer og andre ansatte som skal lede elevene i det daglige læringsarbeidet. På alle nivå må verdsettende ledelse være et viktig prinsipp. Skoleeier skal gi styringssignaler, være tilrettelegger og pådriver for felles utviklingsarbeid som gjelder alle skoler. Utarbeiding av et helhetlig system for vurdering og andre felles kommunale rutiner og maler vil være skoleeiers ansvar. Skolelederen på hver skole skal sørge for at føringene i den kommunale planen blir oversatt til lokale tiltak og mål der hver enkelt skoles styrke blir identifisert, verdsatt og brukt som utgangspunkt for utviklingsarbeid. På samme måte som den kommunale planen har vært diskutert i alle ledd i Hammerfestskolen, skal alle som er involvert i læringsarbeidet på hver skole også delta i arbeidet med den lokale planen. Skolenes egne kvalitetsplaner skal føre til faktiske endringer i praksis i klasserommet og skolefritidsordningen. For å nå våre mål må det være en sterkere styring fra sektor innen våre satsingsområder. Vi ønsker å etablere et faglig veiledningsteam med oppgave å drive den faglige utviklingen. Vi ønsker i første omgang å styrke den faglige veiledningen til skolene innen lesing og spesialundervisning. Gjennom en sterkere styring av satsingsområder og felles fokus er det et mål å få høyere kvalitet i grunnskolen. Kvalitetsplanen vil gi skoleeier mulighet til å styre skolen i større grad. Hammerfestskolen må rapportere til skoleeier om utvikling innen de vedtatte områdene. Hammerfestskolen er en skole i utvikling; vi ser framgang i resultater på kartlegginger, nasjonale prøver og på eksamen. Vi skårer likevel lavt på disse parameterne i forhold til resten av Norge. Planen peker på de utfordringer vi står ovenfor, spesielt innen spesialundervisning, lesing, frafall på videregående skole og grunnskolepoeng. I Kommunebarometer for 2011 ser vi at vi blir plassert blant de kommunene i Norge med lavest skåre. Dette må Hammerfestskolen ta på alvor. Det er et paradoks at vi gjør det bra på eksamen og kartlegginger men lavt på standpunkt. Vi har nå et langt høyere fokus på kartlegginger og nasjonale prøver enn tidligere. Vår utfordring er at resultatene varier mellom skolene våre og varierer år for år innen samme skole. Dette tolker vi som at vi ikke er systematiske nok i vårt arbeid. Et annet moment er at den gruppen som skårer under kritisk grense har vært konstant i antall de siste årene. Hammerfestskolen har som et mål å kunne måle seg opp mot landsgjennomsnittet. Dette krever et fortsatt fokus på kvalitet og målrettede ressurser. Vårt hovedfokus er, og vil være, på grunnleggende ferdigheter og vurdering. Rådmannens vurdering For å nå våre målsetninger må vi alle ha et felles mål og være med på de samme veivalgene. Hammerfestskolen ønsker å satse sammen og ha felles fokus på utvalgte områder. Dersom vi skal øke fokus på kvalitet krever det at vi gir skolene ro, tillit og støtte. Det er viktig at valg som blir gjort er basert på erfaring og forskning og i mindre grad knyttet til trender og raske løsninger. Skolens fremste oppgave er læring. Vi skal være med på å utvikle framtidens Hammerfestinger. Dette er et stort ansvar og et krevende oppdrag. For å kunne møte de utfordringer og krav som er beskrevet i denne Kvalitetsmeldingen må skoleeier, foresatte og Hammerfestskolen arbeide sammen. Skolens viktigste ressurser ligger til en hver tid i det personalet som arbeider med våre barn og ungdom.

26 Vi må sikre en høy lærertetthet, vi må investere i en systematisk videre- og etterutdanning for personalet i skolen, rekruttere nye ansatte og beholde de flotte ansatte vi har i dag Rådmannen støtter de vurderinger og konklusjoner som framkommer i Kvalitetsplan Hammerfestskolen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar Kvalitetsplan Hammerfestskolen Ressurser for å bygge opp et faglig veiledningsteam tas innenfor egen ramme og innarbeides i Økonomiplan

27 Saksbehandler: Grethe Nissen/Arve Paulsen Saksnr.: 2012/2084-5/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Nedleggelse av Kårhamn oppvekstsenter / Endring til forskrift - skolestruktur Hammerfest kommune Saken gjelder Saken gjelder 1. Nedlegging av Kårhamn oppvekstsenter 2. Endring til forskrift - skolestruktur Hammerfest kommune Hammerfest kommune vurderer nedleggelse av Kårhamn oppvekstsenter. Bakgrunnen for vurderingen er at det pr i dag ikke er barn i skolepliktig alder i Kårhamn. Hammerfest kommune har vedtatt forskrift om kretsgrenser for å klargjøre hvilke skoler som er nærskolen til barn i de ulike boområdene. Når kommunestyret fatter vedtak om nedlegging av en skole, må det gjøres et følgevedtak om endring av kretsgrensene. Områdene som sogner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sogne til en eller flere andre skoler i kommunen. Dette er ivaretatt i innstillingen. Sakens bakgrunn og fakta Kårhamn oppvekstsenter har vært midlertidig stengt siden august 2011, som følge av at det ikke har vært barn i skolepliktig alder i Kårhamn. Det er ikke registrert barn i eller under skolepliktig alder i Kårhamn. Det vil derfor være aktuelt å vurdere en permanent nedleggelse av skolen. Det er ikke åpning i lovverket til å ha en skole midlertidig stengt. Saksbehandlingskrav ved evt. nedlegging av Kårhamn skole Opplæringslovens 8-1 omhandler skolested i en kommune og lyder som følger:

28 Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Loven inneholder ikke regler om hvor mange skoler det skal være i en kommune, og kommunen står fritt til å opprette skoler eller legge ned skoler eller deler av skolen, og til å bestemme hvor skolene skal plasseres. Fylkesmannen har ikke hjemmel for å godkjenne eller underkjenne slike vedtak, men embetet skal se til at vedtakene blir gjort etter de forvaltningsmessige prosedyrer som opplæringsloven og forvaltningsloven legger opp til. Kommunens beslutning om skolested er følgelig enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2, og kommunen må følge reglene i forvaltningsloven knyttet til enkeltvedtak når/hvis forskriften skal endres. Forvaltningslovens kap. VII om forskrifter kommer til anvendelse for endringen av forskriften om skolekretsgrenser. Berørte institusjoner og organisasjoner har fått uttale seg før kommunestyret inviteres til å fatte vedtak om å legge ned skolen og endre kretsgrensene. Det betyr at prosessen har sikret medvirkning fra berørte parter i skolesamfunnet og lokalsamfunnet i opplæringsloven omhandler samarbeidsutvalg (SU) ved grunnskolene. I lovbestemmelsens annet ledd heter det: Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Ut fra ovennevnte må kommunen gi alle berørte parter anledning til å uttale seg før forskriften om skolenes inntaksområder endres eller oppheves, jf forvaltningslovens 37. Blant annet må utkastet sendes på høring til samarbeidsutvalgene ved de enkelte skolene i kommunen før endelig vedtak kan fattes. Siden det i dag ikke er elever ved Kårhamn oppvekstsenter er det ikke aktuelt med et SU ved skolen. Hammerfest kommune har brukt Bygdelaget i Kårhamn som høringsinstans. Saken er i tillegg sendt til Akkarfjord oppvekstsenter samt gjort kjent gjennom kommunens hjemmeside og notis i FD. Endringene som her foreslås vil ikke ha innvirkning på andre skoler enn Kårhamn skole. Det foreslås ingen andre endringer i vedtatte skolestruktur. Det er flere perspektiver som skal vurderes ved drift eller nedleggelse av Kårhamn skole: Samfunns-og distriktsperspektiv Brukerperspektiv Faglig og sosialt perspektiv Økonomisk perspektiv En skole er en sentral institusjon i alle småsamfunn. Den representerer på mange måter framtiden til lokalsamfunnene. Vi har sett mange eksempler på at når skolen forsvinner så blir lokalsamfunnet mindre attraktivt for ny bosetting og etablering av næringsvirksomhet og fraflyttingen øker. Utfordringen for Kårhamn er at det i dag ikke finnes barn i skolepliktig alder. Det er heller ikke registrert barn under skolepliktig alder i bygden. Vi har et flott oppvekstsenter, men ingen barn å fylle det med. Faglig sett er det viktig å vurdere hvorvidt man, ved de minste skolene, kan sikre faglig kvalitet på undervisningen. Erfaringen er at det periodevis har vært god kompetanse på lærere ved skolen, mens man i andre perioder har drevet skole med mangel på utdannede lærere. En har også erfart et det er stor gjennomtrekk av lærere ved skolen. Sett i dette perspektivet vil evt.

29 fremtidige elever være sikret bedre kvalitet på skolegangen ved å tilby undervisningen ved større skoler. Det er i opplæringsloven ikke sagt noe om hvor stor elevgruppa skal/bør være på en skole, ei heller hvor mange voksne det skal/bør være på en skole for å oppfylle sosial og faglig forsvarlig drift. Det eneste som står ( 13-1 og 13-3) er at kommunen og fylkeskommunen har ei lovpålagd plikt til å sørgje for at alle får oppfylt retten og plikta til grunnskoleopplæring og retten til vidaregåande opplæring. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for den offentlige skolestrukturen, og som dermed avgjør hvor små skoler det er formålstjenlig og ønskelig å drive ut fra den lokale bosettingen. Vi kan imidlertid merke oss at i Odelstings.prp. nr. 37 ( ), behandling av friskoleloven, kapittel 10.4 Minimumskrav til elevtal, står følgende: Ved elevtellingen 1. april 2006 var det 34 frittstående skoler som hadde mindre enn 20 elever, herunder 7 norske skoler i utlandet. Departementet vil særlig peke på følgende: En opplæring som er i samsvar med regelverket innebærer at skolen blant annet skal hjelpe elevene å utvikle sosial kompetanse, følelse av tilhørighet og fellesskap, og forberede elevene til ulike former for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv som bygger på demokratiske verdier og idealer. Realisering av disse mål forutsetter at elevene får opplæring i sosial- og læringsfellesskap. Det betyr et læringsmiljø som gir rike muligheter til samarbeid, dialog, meningsbrytninger og trening av sosialt ansvar, der elevene får inngå i forpliktende fellesskap og delta i demokratiske prosesser. Et slikt læringsmiljø utgjør et samfunn i miniatyr. Dersom elevtallet ved skolene blir for lavt, vil ikke skolene lenger kunne sies å være økonomisk bærekraftig. Dette kan skape utrygge og uforutsigbare forhold for elever, foreldre, de ansatte og skolens eier og styre. Generelt om små distriktsskoler (kvalitet) Fordeler med distriktsskolene: - Nærhet til brukerne - Små forhold er trygt og voksentettheten er stor - Skolene har ei naturlig forankring i stedets egenart (fiskeri, naturbruk etc.) - Man må kunne anta at skolen er sentral i det å ha unge i befolkninga på små plasser - Gir faste kommunale arbeidsplasser til små samfunn, og rekrutterer/beholder dermed befolkning til småstedene - Samlingspunkt/ressurssenter i bygda - Samarbeid med barnehage Ulemper med distriktsskolene: - små forhold kan være for trygt - for små elevgrupper hindrer sosial læring - vanskelig å rekruttere kvalifisert personell/ - vanskelig å få tak i personell som blir over tid - små kollegier gjør at det faglige miljøet blir lite - det faglige tilbudet ved skolen kontra de større blir mindre som følge av at man ikke kan tilby det samme som storskolene kan gjøre

30 - det kan til tider oppstå skeiv kjønnsfordeling ved skolene Ulempen for fremtidige elever som evt skal gå på en annen skole, vil selvsagt være skyss / reisetid. Dette oppleves ofte strevsomt for elev og foreldre, og en må derfor søke praktiske ordninger som gjør at dette kan være mulig. Det er Fylkeskommunen som skal organisere og tilrettelegge skoleskyssen i samarbeid med kommunene. Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får en akseptabel reisetid. Skoleskyssen skal avvikles punktlig, sikkert og oppleves trygt for den enkelte elev. I praksis betyr dette at Fylkeskommunen må sørge for at båtruta blir organisert slik at reisetiden blir kortest mulig. En nedlegging av Kårhamn oppvekstsenter vil gi netto driftsbesparelser på kr Dette er knyttet til lærerstillinger og personell i barnehagen samt kjøp av varer og tjenester. For budsjett 2013 vil den reelle driftsbesparelsen være på kr , siden de andre stillingene ble tatt ned i Høringsuttalelser: Det er innkommet 2 høringsuttalelser til saken, jfr vedlegg: Høringsuttalelse Akkarfjord Oppvekstsenter Høringsuttalelse Bygdelaget Kårhamn Hovedpunkter i høringsuttalelsene: Innholdet i uttalelsen fra Akkarfjord Oppvekstsenter kan oppsummeres som følger: Ønsker en fortsatt midlertidig nedlegging av oppvekstsenteret Innholdet i uttalelsen fra Bygdelaget Kårhamn: Ønsker ikke en nedlegging av skolen Bygdelaget peker på at det er bedrifter som er under etablering og at en nedlegging av skolen kan virke negativt i forhold til rekruttering De peker på at skyss er værutsatt og tidskrevende og at barna vil kreve tilsyn under transporten Ønsker en utsetting av saken i to år Kommentarer til høringsuttalelsene: Fylkesmannen er klar på at det ikke er mulig å holde en skole midlertidig stengt. Hvis den er å regne som en skole i forhold til kretsgrensene vil vi måtte gi et skoletilbud innen tre måneder etter et barn er innmeldt til skolen. Dette vil i praksis være svært vanskelig å gjennomføre da dette krever tilsetting av kvalifisert personell som ønsker å arbeide ved skolen. Det er imidlertid mulig å opprette skoler når behovet er tilstede. Skyss og reisetid vil naturlig være en utfordring i framtiden. Strekningen Kårhamn Akkarfjord er værutsatt og elever i de minste klassene vil kreve tilsyn og følge på båten. Slik en ser det, er det 2 alternativer i denne saken: 1. Legge ned skolen permanent, og endre kretsgrensen. Skolebygget selges eller omgjøres til andre formål. Evt. nye barn i Kårhamn gis tilbud ved annen skole. Barnehage vil da ikke være mulig å gjenåpne i skolens lokaler. 2. Legge ned skolen permanent, og endre kretsgrensen. Skolebygget beholdes slik det er utformet, men evt leies ut til annet formål inntil nytt behov for skole / barnehage melder

31 seg. Ved tilstrekkelig tilvekst av barn /elever, kan man da vurdere evt. endring av kretsgrense, og gjenåpning av skole og barnehage. Gjennom å sikre at bygget ikke blir solgt og brukt til andre formål vil en kunne gjenåpne skolen hvis forutsetningene endrer seg. Det må da gjøres en faglig vurdering for å drive skolen i Kårhamn. Barnehagedrift Familiebarnehagen i Kårhamn oppvekstsenter ble åpnet i august 2009 og lagt ned i juni Hammerfest kommune har som praksis å drive familiebarnehager i skolens regi på de stedene det er behov /barnetall på mellom 3-5 barn. Dette sikrer pedagogisk ledelse av barnehagen og et arbeidsmiljø med flere personer. Driftsmodellen sikrer stedlig ledelse og samlet flere personer som arbeider i oppvekstsenteret. Dersom skolen ikke er i drift, vurderes det ikke som driftsmessig eller kvalitativt forsvarlig å drive en enkelt familiebarnehage med en ansatt. Dersom skolen ikke er i virksomhet, vurderes det som påkrevd at en evt. ny drift av familiebarnehage i de etablerte lokalene inkluderer flere medarbeidere, hvor en av disse har faglig kompetanse og stedlig ledelse. Ved evt. vekst i barnetallet, vil sak om evt. barnehagedrift fremmes på nytt. Rådmannens vurdering Det foreslås å legge ned virksomheten ved Kårhamn oppvekstsenter fra Der er ikke avdekket forhold i saken som gjør at en endring i skolemønster som beskrevet vil være i strid med gjeldende bestemmelser i opplæringsloven. De prosessuelle hensyn i medhold av forvaltningslov er ivaretatt. Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel om nedleggelse av en skole, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er ikke et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kårhamn oppvekstsenter legges ned fra og med Bygningen beholdes slik det er utformet, men vurderes utleid til annet formål inntil nytt behov for skole / barnehage melder seg. Ved tilstrekkelig tilvekst av barn /elever, kan man da vurdere evt. endring av kretsgrense, og gjenåpning av skole/barnehage. 3. Forskrift om Skolestruktur Hammerfest kommune endres ved at inntaksområde Kårhamn knyttes til Akkarfjord Oppvekstsenter.

32 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2011/40-111/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 68/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., nummer 27 av 1989 Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., av 1. juli 2005 Alkoholpolitiske retningslinjer for perioden , vedtatt av kommunestyret Vest-Finnmark politidistrikt sin høringsuttalelse av Rus- og psykiatritjenesten sin høringsuttalelse av Søknad om endret skjenkebevilling Maher Mawed (Qa spiseri) Saken gjelder Bevillingsmyndigheten i Hammerfest kommune har mottatt søknad om endret alminnelig skjenkebevilling fra Maher Mawed for Qa Spiseri i Sjøgata 8 i Hammerfest. Mawed har alminnelig skjenkebevilling for alkoholgruppe 1 og 2 og søker om bevilling også for gruppe 3. Rådmannen innstiller til at søknaden innvilges som omsøkt. Sakens bakgrunn og fakta Maher Mawed fikk fornyet alminnelig skjenkebevilling for bevillingsperioden i Formannskapet sitt møte Det ble gitt bevilling for alkoholgruppe 1 og 2 og Mawed søker nå om bevilling også for alkoholgruppe 3. Søknaden omfatter innvendige og utvendige arealer. Innvendige arealer er på 100 m2 og har 80 gjesteplasser og utvendige arealer er på 200 m2 og har 150 gjesteplasser. Omsøkt skjenketid er tilsvarende kommunens maksimaltid. Det er for øvrig ingen endringer i driftskonsept, involverte personer e.l.

33 Da det nylig er foretatt vandelskontroll av impliserte foretak og personer er søknaden kun sendt på høring til politiet og til rus- og psykiatritjenesten for å få en vurdering av de ordensmessige og ruspolitiske konsekvensene av den omsøkte endringen. Høringsuttalelser Politiet sin høringsuttalelse av ; Politiet kan ikke se at endringen det er søkt om vil påvirke det ordensmessige i Hammerfest sentrum i vesentlig grad. Vi har således ingen innvendinger mot søknaden. Rus- og psykiatritjenesten sin høringsuttalelse av ; Rus & psykiatritjenesten har ingen anmerkninger til dette. Rådmannens vurdering Alkoholloven 1-7a første ledd regulerer kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking av alkohol; Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7 b første ledd er egnet til å ha bevilling. Hammerfest kommune sine alkoholpolitiske retningslinjer punkt 7 omhandler uteservering og punkt 7.1 sier følgende; Skjenkebevilling for uteservering kan i utgangspunktet innvilges for hele året. Kommunen kan sette vilkår for bevilling til uteservering, blant annet om begrensning av musikk og støy( ). 1. Der utearealet er i tilknytning til et skjenkested, kan skjenkebevillingen (alminnelige skjenkebevillinger) utvides til også å omfatte uteservering. Tillatt skjenketid for alkoholgruppe 3 fremgår av Hammerfest kommune sine alkoholpolitiske retningslinjer punkt 8 og er klokken 13:00-01:00 mandag til torsdag, søndag og helligdag og klokken 13:00-03:00 fredag og lørdag. Det er ingen differensiering for innvendige og utvendige arealer. Skjenkestedet ligger i et område av sentrum hvor det allerede er en del aktivitet og støy på kvelds- og nattestid. Rådmannen kan ikke se at innvilgelse av søknaden vil ha nevneverdige konsekvenser for trafikk- og ordensmessige forhold eller for lokalmiljøet for øvrig. Heller ikke høringsinstansene hadde innvendinger med hensyn til dette. Hensynet til likebehandling tilsier at søknaden innvilges som omsøkt. Andre skjenkeaktører i samme område har fått bevilling for samtlige alkoholgrupper for innvendige og utvendige arealer hvor det er søkt om dette. Det er kun Oppe & Nede AS sin søknad for bakgård det ikke er gitt bevilling for som omsøkt. Rådmannen kan ikke se det foreligger saklig grunn til ikke å innvilge Mawed sin søknad i dette tilfellet. Bevillingsperioden etter alkoholloven 1-6 er inntil fire år. Nåværende skjenkebevillinger i Hammerfest ble fornyet for perioden i april i år. Det er praktisk at Mawed sin skjenkebevilling har samme utløpsdato slik at fornyelsen av gjeldende skjenkebevillinger kan være gjenstand for en samtidig behandling i Rådmannen innstiller etter dette til at skjenkebevilling innvilges som omsøkt for perioden

34 Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet innvilger følgende skjenkebevilling for perioden , jf. alkoholloven 1-6 og 1-7; Bevillingssøker Maher Mawed Virksomhetens navn Qa Spiseri Skjenkested Qa Spiseri i Sjøgata i Hammerfest Driftskonsept Restaurant/Spiseri Areal Innvendige arealer: 100 m2 Utvendige arealer: 200 m2 Antall gjesteplasser 80 gjesteplasser inne og 150 gjesteplasser ute Alkoholgruppe Gruppe 1, 2 og 3 Skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken 10:00-01:00 mandag til torsdag, søndag og helligdag - Klokken 10:00-03:00 fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken 13:00-01:00 mandag til torsdag, søndag og helligdag - Klokken 13:00-03:00 fredag og lørdag Styrer Maher Mawed Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Anette Weile Holm Kunnskapsprøve Avlagt For bevillingen skal det betales årlig bevillingsgebyr i henhold til alkoholloven 7-1 og 7-2 samt forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv Det gjøres oppmerksom på at det i henhold til alkoholloven 3-7 tredje ledd ikke er tillatt med salg eller utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol på søndager og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkesting, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Bevillingen forutsettes utøvet i nøye samsvar med alkoholloven med forskrifter samt kommunens alkoholpolitiske retningslinjer.

35 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2012/384-56/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 69/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Høringsuttalelse fra Johanne Heggelund og Jon Erik Hansen av Høringsuttalelse fra Ragnhild Heggelund og Jan Sevaldsen av Høringsuttalelse fra Georg Liland av Saksdokumenter ikke vedlagt: LOV Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) FOR nr 456: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen (støyforskriften) Søknad om endret alminnelig skjenkebevilling av Høringsuttalelse fra Vest-Finnmark politidistrikt av Høringsuttalelse fra Rus- og psykiatritjenesten av Søknad om endret alminnelig skjenkebevilling for balkong - Oppe og Nede AS (ON) Saken gjelder Oppe og Nede AS søker om endret alminnelig skjenkebevilling for balkongen i bakgården til utestedet Oppe og Nede (ON) i Storgata 22 i Hammerfest. Omsøkt skjenketid er tilsvarende kommunens maksimaltid. Bakgrunnen for søknaden er økonomiske forhold og endrede forhold i form av foretatte støyisoleringer siden Oppe og Nede AS sin forrige søknad om bevilling for balkongen ble behandlet av Formannskapet Rådmannen innstiller til at søknaden avslås og at bevillingssøker oppfordres til å foreta støymålinger for å kartlegge nåværende støynivå. Sakens bakgrunn og fakta Oppe og Nede AS åpnet igjen i april i år og fikk innvilget nåværende skjenkebevilling Innvendig ble det gitt bevilling tilsvarende kommunens maksimaltider og utvendig ble det gitt bevilling til klokken 23:00 alle dager.

36 Oppe og Nede AS skriver i søknaden at det etter fire måneders drift viser seg at det er en stor økonomisk belastning for selskapet å ikke kunne skjenke på balkongen etter klokken 23:00. Dette fordi konkurrerende aktører har mulighet for å skjenke på uteservering med røykemuligheter til klokken 03:00 og fordi det krever ekstra ressurser å følge opp og overholde nåværende bevilling for balkongen. Selskapet mener dagens løsning ikke er tilfredsstillende verken for selskapet eller for deres kunder. Kundene må sendes ut i Storgata dersom de ønsker å røyke og dette medfører også en del forsøpling som selskapet dessverre ikke fullt ut klarer å rydde opp. En annen hovedårsak til søknaden er foretatte støytiltak i løpet av sommeren som gjør at situasjonen er en annen nå enn ved forrige søknad. Selskapet har installert støymatter i taket på balkongen som bidrar til å redusere støyen betraktelig. I tillegg har bygården i Sjøgata 21 blitt pusset opp i sommer og det har i den forbindelse blant annet blitt satt inn støyisolerende glass på soverom samt etterisolert murvegger. Høringsuttalelser Da Oppe og Nede AS fikk innvilget nåværende skjenkebevilling så sent som i april i år er søknaden kun sendt på høring til politiet og til rus- og psykiatritjenesten for å få en vurdering av de ordensmessige og ruspolitiske forholdene. På grunn av tidligere mottatte klager fra berørte naboer er søknaden i tillegg sendt på høring til disse. Høringsuttalelse fra Vest-Finnmark politidistrikt av ; Politiet har ingen innvendinger mot at det gis skjenkebevilling for balkong på Oppe og Nede AS. Høringsuttalelse fra Rus- og psykiatritjenesten av ; Vår tjeneste har ingen anmerkninger vedrørende denne søknaden. Administrasjonen har i tillegg mottatt uttalelse fra fem berørte naboer. Disse er fra Johanne Heggelund, Jon Erik Hansen. Ragnhild Heggelund og Jan Sevaldsen som er bosatt i Sjøgata 21 og fra Georg Liland som er eier av Byggtjeneste sine lokaler i Sjøgata 23. Berørte naboer opprettholder tidligere innvendinger. De uttaler at forholdene er bedret med nåværende skjenketid for balkongen og ønsker at kommunen opprettholder denne. Rådmannens vurdering Alkoholloven 1-7a første ledd angir kommunens skjønn i søknader om alminnelige søknader om skjenkebevilling og sier følgende; Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Det fremgår av alkoholloven 4-3 og Hammerfest kommune sine alkoholpolitiske retningslinjer punkt 6 at det kan settes vilkår for bevilling for utvendige arealer, eksempelvis i form av begrensning av støy. Hvilke støynivå serverings- og skjenkesteder konkret er tillatt å ha er ikke regulert i eksisterende lovverk. Forskrift om vern mot støy på arbeidsplasser (støyforskriften) fra 2006 setter grenser for hvilke støynivå ansatte på slike arbeidsplasser kan utsettes for og kan til en viss grad gi

37 veiledende rammer for hvilke støy som kan tillates. Enkelte andre kommunen har tatt utgangspunkt i denne ved vurdering av støy fra serverings- og skjenkesteder. Det fremgår av forskriften at høyeste tillatte støynivå for serveringssteder er 70 db og for diskotek 85 db. Bevillingssøker begrunner søknaden med økonomiske konsekvenser og med endrede forhold i form av foretatte støytiltak. Rådmannen har forståelse for at nåværende skjenketid kan medføre uheldige økonomiske konsekvenser for driften, men kan ikke se dette er relevant ved vurderingen. Det er foretatt støytiltak i form av isolasjon av mur og innsetting av støyisolerende vinduer i soverommene som vender ut mot bakgården, men det er usikkert hvilke virkning disse tiltakene har hatt. Bevillingssøker kan ikke uttale seg om dette og det fremgår ikke av uttalelsene fra naboene. På bakgrunn av dette er det vanskelig for rådmannen å ta stilling til om nåværende støynivå fra balkongen er endret i en slik grad at innvilgelse av søknaden kan bli aktuelt. På bakgrunn av usikkerhetene rundt nåværende støynivå foreslår rådmannen at søknaden avslås og at bevillingssøker oppfordres til å foreta relevante støymålinger. Rådmannens forslag til vedtak 1. Formannskapet avslår søknad om endret alminnelig skjenkebevilling for balkong fra Oppe og Nede AS av Oppe og Nede AS oppfordres til å foreta støymålinger for å kartlegge nåværende støynivå.

38 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2012/606-13/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 70/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Saksdokumenter vedlagt: Foto og skisse over omsøkt uteservering Saksdokumenter ikke vedlagt: Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven), nummer 55 av 1997 Søknad om endret uteservering - Vidda AS (Thon Hotel Hammerfest) Saken gjelder Vidda AS søker om endret serveringsbevilling. Det søkes om bevilling for Thon Hotel Hammerfest sin uteservering og lobby. Saksbehandler innstiller i saksfremlegget til at søknaden innvilges som omsøkt. Sakens bakgrunn og fakta Vidda AS fikk fornyet alminnelig skjenkebevilling for bevillingsperioden i Formannskapet sitt møte Det ble gitt bevilling for uteservering på 50m2 med 35 gjesteplasser og for lobbyen. Vidda AS sin nåværende serveringsbevilling omfatter ikke disse arealene og det søkes derfor om bevilling også for disse. Serveringsstedets driftskonsept er servering i overnattingsvirksomhet. Oppført daglig leder er Odd Kåre Pettersen som er administrerende direktør for Thon Hotel Hammerfest. Odd Kåre Pettersen har avlagt og bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet. Det ble innhentet høringsuttalelser fra politiet og skattemyndighetene med hensyn til vandel og med hensyn til de ordensmessige forholdene i forkant av fornyelsen av skjenkebevillingen Ingen av høringsinstansene hadde innvendinger. Odd Kåre Pettersen ble godkjent administrativt av bevillingsmyndigheten som ny daglig leder for Vidda AS sin serveringsbevilling for Thon Hotel Hammerfest Heller ikke her forelå det innvendinger fra noen av høringsinstansene.

39 Rådmannens vurdering Det følger av serveringsloven 3 at; Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i 4 til 6, jf 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. Kommunen kan sette som vilkår for bevillingen at krav i 3 og 5 oppfylles innen en nærmere fastsatt tidsfrist. I serveringsloven 4 7 er det krav om daglig leder, avlagt etablererprøve og uklanderlig vandel i forhold til relevant lovgivning. Serveringsvirksomheten har daglig leder. Dette er Odd Kåre Pettersen som er administrerende direktør for Thon Hotel Hammerfest. Odd Kåre Pettersen har avlagt og bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet. Det foreligger ikke vandelsmessige innvendinger. De ordensmessige forholdene knyttet til uteserveringen ble vurdert i forbindelse med søknaden om alminnelig skjenkebevilling. Administrasjonen har ikke mottatt informasjon om overtredelser eller øvrige problemer knyttet til uteserveringen etter at det ble gitt alminnelig skjenkebevilling for denne Etter rådmannens vurdering er området egnet til uteservering da det ligger forholdsvis skjermet fra biltrafikken og fotgjengerne i området og det er få beboere i nær tilknytning til den. Uteserveringen ligger i et område hvor det allerede er en hel del aktivitet og rådmannen ser det som positivt at man forsøker å samle byens uteserveringer over et avgrenset område. Rådmannen innstiller etter dette til at søknaden innvilges som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak 1. Styret for kultur, omsorg og undervisning gir Vidda AS serveringsbevilling for Thon Hotel Hammerfest sin uteservering og lobby som omsøkt. 2. Godkjent daglig leder er Odd Kåre Pettersen.

40

41

42 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2011/2045-5/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for miljø og utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Arbeidsutvalget sitt forslag til nytt politisk reglement for Hammerfest kommune Revidering av Hammerfest kommune sitt reglement for politiske styrer, råd og utvalg Sakens bakgrunn og fakta I sak PS 78/11 vedtok kommunestyret at det skulle nedsettes et politisk sammensatt arbeidsutvalg som skulle utarbeide et forslag til nytt politisk reglement for Hammerfest kommune. Bakgrunnen var at nåværende reglement fra fremstår som utdatert og uaktuelt på flere punkter og at mange av de hensyn som var til stede da reglementet ble vedtatt ikke lenger gjør seg gjeldende i samme grad. Det politisk sammensatte arbeidsutvalget har bestått av ordfører, Berit Hågensen (AP), Fred Johansen (H) og Reidar Johansen (SV). Administrasjonen ved assisterende rådmann Elisabeth Paulsen og advokatfullmektig Hilde Strømme har vært tilknyttet gruppen for å ivareta sekretærfunksjonen og for øvrig bistå og koordinere ved behov. Arbeidsutvalget har nå fullført sitt arbeid og utarbeidet et forslag til nytt reglement. Ved arbeidet er det lagt vekt på at reglementet skal være et praktisk verktøy ved oppnevning og sammensetning av de ulike politiske styrene, rådene og utvalgene og for øvrig ved aktuelle problemstillinger i forkant, under og etter møteavvikling. Etter ønske fra ordfører har arbeidsutvalget sitt forslag vært på høring hos de politiske styrer, råd og utvalg som omhandles i reglementet og som ikke får det til politisk behandling. Det ble mottatt to positive tilbakemeldinger, men for øvrig ingen spørsmål eller merknader.

43 Rådmannens forslag til vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar arbeidsutvalget sitt utkast til nytt reglement for politiske styrer, råd og utvalg.

44 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Eldrerådet 72/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for miljø og utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest kommune Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 3.kvartal Hammerfest kommune Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Kvartalsresultatet for 3 kvartal 2012 viser et netto driftsresultat som er om lag 10,6 mill dårligere enn budsjettert, og 3,7 m,ill dårligere enn Det er først og fremst svikt i skatteinngangen samt sektorene Barn og unge og Helse og omsorg som bidrar til et negativt driftsresultat. Skatteinngangen er fortsatt under budsjett, og dette er en utvikling som også fortsetter i oktober måned. Deler av svikten i skatteinngangen kompenseres av økte rammetilskudd. Rentenivået i årets 3 første kvartal 2012 er under budsjett, og vi har derfor et positivt avvik på eksterne finanstransaksjoner på nesten 3,6 mill.

45 Utviklingen i 3 kvartal er negativ sammenlignet med første halvår. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 3.kvartal 2012 for Hammerfest kommune til etteretning.

46 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-10/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet 73/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for miljø og utvikling Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Gebyr og avgiftsregulativ 2013 Saksdokumenter ikke vedlagt: Gebyr og avgiftsregulativ 2013 Saken gjelder Gebyr og avgiftsregulativ 2013 Sakens bakgrunn og fakta Administrasjonen har utarbeidet et utkast til gebyr og avgiftsregulativ for 2013 i forbindelse med budsjett Det legges frem særskilte saker for: Gebyrgrunnlag Vann Gebyrgrunnlag Avløp Gebyrgrunnlag Renovasjon Gebyrgrunnlag Feiing Administrasjonens forslag i disse sakene innarbeides i forslag til gebyr og avgiftsregulativ Alle satsene foreslås endret med 3,5% med unntak av satser som er særskilt regulert. Disse er som følger:

47 Barnehage Maksimalsatsene er ikke endret i statsbudsjettet, noe som medfører at vi ikke foretar noen endringer her. SFO Heldagsplass økes med kr.408,00 og halvdagsplass med kr.91,00. Ref tiltak BU i økonomiplanen. Vaksiner Disse endres fortløpende i henhold til enhver tid gjeldende prisliste fra folkehelsa. Selvkost Gebyrendringer innen selvkost endres i henhold til egne saker for hvert område. Bevilgningsgebyrer Tekst endret slik at disse vil følge satsene som fremgår av egen forskrift. Prisliste kopiering/faks og lignende. Servicekontoret Disse prisene er ikke endret. Timepriser pkt.6.4 Disse endres til kr.560,00 Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar en generell økning av gebyrer og avgifter med 3,5% for 2013 med de unntak som er nevnt over. 2. Eiendomsskatt Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 fastsetter kommunestyret eiendomsskatten for 2013 slik: Eiendomsskatten skrives ut på verker og bruk i hele kommunen. For øvrige eiendommer utskrives eiendomsskatten innenfor grenser som er satt i kommunestyrevedtak av (sak105/03). Skattesatsen settes til 7 promille av takstgrunnlaget. For boliger som er bygd de siste 15 årene skal følgende skattesatser gjelde: a. For boliger som er mellom 0-5 år gamle settes skattesatsen til 4 promille. b. For boliger som er mellom 6-10 år gamle settes skattesatsen til 5 promille c. For boliger som er mellom år gamle settes skattesatsen til 6 promille. Bunnfradrag for bolier settes slik: Det gis et bunnfradrag på kr ,00 for en boenhet pr. eiendom. For de neste boenhetene er bunnfradraget på kr ,00 Eiendomsskatten betales i 4 terminer.

48 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-12/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede 74/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for miljø og utvikling Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune - administrasjonens innstilling 2 Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune - administrasjonens innstilling Tilleggsark Saksdokumenter ikke vedlagt: Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune Saken gjelder Økonomiplan og budsjett 2013 Hammerfest kommune Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Befolkningsutviklingen var i 2009 på 2,4 %, i ,9 %, i ,2 % og hittil i 2012 er økningen på nærmere 1,5 %. Det som fortsatt preger kommunen er høy næringsaktivitet og etablering av nye arbeidsplasser. Hammerfest kommune utvikles svært positivt. Den demografiske utviklingen er interessant, se tabell under.

49 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0, Tallene er hentet fra Grønt hefte -KRD. Tallet 1 er landsnitt. Det er blant annet verdt å merke seg endringer i innbyggere over 67 år. Demografien er noen av kriteriene som danner grunnlag for utgiftsbehovet i kommunene. Vi får et utgiftstrekk med 15 mill i Det er en økning på 5 mill fra Vi er den eneste kommunen i Finnmark som har trekk. De sentrale utfordringene i kommuneorganisasjonen er å bidra til nok barnehageplasser, tomter og industriarealer. Rekruttering er en utfordring både internt og eksternt i kommunen. Økonomien til kommunen er fortsatt en utfordring. Netto driftsresultat har utviklet seg positivt, men fortsatt i 2011 måtte vi bruke fondsmidler for å balansere regnskapet. Kommunen har justert budsjettet med (innsparinger) i perioden med mellom 20 og 40 millioner. For 2013 antydes justeringene til 20 millioner. Det er gjennomført generelle nedskjæringer på 2,5 %. Kommunen må fortsette med nedskjæringer i årene som kommer. Administrasjonen hadde som intensjon i budsjettprosessen å kunne overføre til disposisjonsfondet. Dette målet er ikke oppnådd. Overføringene fra staten (skatt/ramme) øker med ca. 25 millioner kroner fra 2012 til Problemet var den offensive budsjettering for 2012 med ca 10 millioner over det KRD s Grønt hefte antydet. Administrasjonen ønsker å utvikle budsjettdokumentet i større grad til et styringsverktøy. Budsjettet inneholder i år flere målbare mål. Dette skal utvikles videre. Hensikten er å forbedre kvaliteten på våre tjenester. Lønnsoppgjøret for 2012 ble høyere enn forventet. Årslønnsveksten er beregnet til 4,07 %, og lønnsveksten for 2012 er beregnet til 6,3 %. Dette betyr et stort overheng til 2013 på 2,8 %. Det er avsatt i overkant av 5 millioner til lønnsvekst i Dette vurderes som tilstrekkelig. Våre to store pensjonsleverandører har beregnet pensjonskostnadene til; KLP 16,5 % og SPK 13,3 %. Premieavviket er nå på 55 millioner kroner, noe som betyr en amortisering på 5,5 millioner for Avviksbehandlingen og amortisering er problematisk økonomisk, spesielt likviditetsmessig. På VARF-området foreslås det mindre endringer. Positivt er det at gebyret for vann og avløp ikke øker for boliger. Hovedplan avløp skal snart til politisk behandling. På dette området foreslås store investeringer.