Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling
|
|
- Frida Karina Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling BIOCELLER FOR NEDBRYTBART AVFALL BIOCELLER FOR NEDBRYTBART AVFALL Rapport nr. 9/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering
2 R A P P O R T Rapport nr: 9/05 Distribusjon: Fri Tittel: Bioceller for nedbrytbart avfall Oppdragsgiver: Norsk renholdsverks-forening Forfatter: Kristian Ohr, Asplan Viak AS Ketil Haarstad og Anne Bøen, Jordforsk Dato: Revidert: ISSN: Kontaktperson: Henrik Lystad Faglig bistand: Rev. dato: ISBN: Emneord: Biocelle, biogass, anaerob nedbrytning, deponi Subject words: Sammendrag: Prosjektets formål er å avklare tekniske og lovmessige muligheter og begrensninger ved bruk av biocelle som behandlingsmetode for ulike fraksjoner av organisk nedbrytbart avfall. Rapporten redegjør for prosessteori og angir praktiske kriterier for oppbygging og drift av bioceller. Biocellen kan sammenliknes med en enkel biologisk reaktor, der formålet normalt er å omdanne organisk materiale raskest mulig til biogass, og oppnå en tilstrekkelig stabilitet på restmassene. Det skilles mellom reaktorbioceller, der det stabiliserte restproduktet graves ut for videre håndtering, og deponibioceller, der det stabiliserte restproduktet får sin sluttdisponering i biocellen. Bioceller er en fleksibel behandlingsløsning, krever lite investeringer for å etableres og har lave driftskostnader. Bioceller utgjør et miljø- og ressursmessig rasjonelt alternativ til konvensjonell biologisk reaktorbehandling og ordinær deponering. For en del typer avfall med høyt fuktinnhold kan det også være et godt alternativ til forbrenning. Størrelse og antall kan lett tilpasses endringer i avfallsmengdene. Bioceller utgjør derfor en billig og fleksibel reservekapasitet for nedbrytbart avfall i beredskapssammenheng, ved store belastningsvariasjoner, ved driftsstans ved alternative behandlingsanlegg eller andre behov for midlertidig behandlingskapasitet. Godkjent av: NRF Dato: Sign:
3 1 FORORD I forbindelse med at miljømyndighetene varsler forbud mot deponering av alt nedbrytbart avfall fra 2009, har NRF ønsket å få avklart hvilke muligheter og begrensninger som ligger i bruk av bioceller for behandling av ulike fraksjoner nedbrytbart avfall som kan bli rammet av deponiforbudet. Prosjektet er utført som et utredningsarbeid i et samarbeid mellom Asplan Viak AS og Jordforsk. Asplan Viak v/kristian Ohr vært oppdragsleder. Ketil Haarstad og Anne Bøen i Jordforsk har vært medforfattere. Styringsgruppa for prosjektet har bestått av: Jan Petter Hammer, Lindum Ressurs og gjenvinning Helge Bryhni, HIAS Gunnar Kjøs, GLØR Jan-Inge Hage, SIMAS Johnny Eriksen, Nes kommune Johnny Brovold, IRIS Henrik Lystad, NRF Stavanger, For Asplan Viak as Kristian Ohr Oppdragsleder
4 2 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNN Prosjektets formål BIOCELLER - DEFINISJONER OG KONSEPTBESKRIVELSER BRUKSOMRÅDER Reaktorbioceller Deponibiocelle TEKNOLOGIOVERSIKT OG PROSESSBESKRIVELSE OKSYGENREGIME PROSESSFORLØP Anaerob nedbrytning Nedbrytningsfaser Aerob nedbrytning ORGANISKE STOFFERS NEDBRYTBARHET I BIOCELLER Cellulose- og ligninholdig materiale Lett nedbrytbare karbohydrater, fett og proteiner Andre organiske stoffer PROSESSBETINGELSER AKTUELLE OPTIMALISERINGSTILTAK Oppmaling Kompaktering Tilsetting av buffer Tilsetting av avløpsslam Forkompostering av avfall Tilsetting av enzymer Resirkulering av sigevann PROSESSYTELSER Gassproduksjonsrater og nedbrytningshastighet Gassproduksjonspotensialet Biologisk stabilitet AKTUELLE AVFALLSTYPER FOR BIOCELLEBEHANDLING OVERORDNET AVFALLSSAMMENSETNING I NORGE KRITERIER HOVEDTYPER OG MENGDEANSLAG Husholdningsavfall Slam, silgods og ristgods fra renseanlegg Storhusholdning Næringsmiddelindustri Husholdningslikt forretningsavfall (forbruksavfall) Diverse fuktig organisk industriavfall Sikterest fra avfallsbehandling Avfall fra akutte hendelser (beredskap)... 29
5 3 4 NORSKE OG UTENLANDSKE ERFARINGER MED BIOCELLER NORGE Kostnader ved etablering og drift av bioceller Energiutbytte i bioceller Utslipp av forurensninger til luft og vann Stabilisering og materialgjenvinning EUROPA Sverige Nederland VERDEN FORØVRIG Australia USA LOVMESSIG REGULERING AV BIOCELLER FORURENSNINGSLOVEN OG AVFALLSFORSKRIFTEN Gjeldende regler Regelendringer BIOCELLER OG DEPONIAVGIFT (FORSKRIFT OM SÆRAVGIFTER) ANNET LOVVERK MED RELEVANS FOR BIOCELLER Kommunehelseloven Matloven Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Arbeidsmiljøloven Energiloven RETNINGSLINJER FOR KONSTRUKSJON OG DRIFT AV BIOCELLER GENERELT AKTUELLE AVFALLSTYPER PROSESSFAKTORER OG OPTIMALISERING GASSPRODUKSJON OG SAMMENSETNING OPPBYGGING Forbehandling Konstruksjonsprinsipper Fylling av cellen Gassoppsamling Vannbehandling DRIFTSFASEN UTGRAVING, ETTERBEHANDLING OG BRUK AV RESTPRODUKTER Luktproblemer ved etterbehandling Karakterisering av biocellemateriale Faktorer for valg av etterbehandling UTSLIPPSTILLATELSE/AKTUELLE MYNDIGHETSKRAV KUNNSKAPSBEHOV OG UTVIKLINGSMULIGHETER REFERANSER...52
6 4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn For å redusere miljøulempene fra tradisjonell avfallsdeponering, i form av klimagassutslipp og sigevannsutslipp, har miljømyndighetene gjennomført drastiske innstramninger i lovreguleringen av deponidriften de siste årene. Dette omfatter bl.a. forbud mot deponering av våtorganisk avfall, krav om uttak av deponigass for deponier som tar imot biologisk nedbrytbart avfall og krav om dobbel bunntetting. Regjeringen har varslet ytterligere innstramninger ved å foreslå forbud mot deponering av alle typer nedbrytbart avfall fra 2009, bedre oppfølging av eksisterende forbud mot våtorganisk avfall og krav til obligatorisk avfallsplan i bygge- og rivningsprosjekter (St. meld. 21). De nye begrensningene for hva som tillates deponert vil gi opphav til i størrelsesorden 1 million tonn nedbrytbart avfall (St. meld. 21). Dette er avfall som ikke nødvendigvis er egnet for sambehandling med våtorganisk avfall i etablerte biologiske behandlingsanlegg, og som det heller ikke kan forventes å være etablert forbrenningskapasitet til allerede fra 2009, verken i Norge eller våre naboland. Tidligere utredninger har vist at bioceller kan være en svært kostnadseffektiv og miljømessig akseptabel løsning for behandling av kildesortert våtorganisk avfall (Ohr et al., 2002). Andre undersøkelser har dessuten vist at energiutbyttet fra bioceller er høyere for våte fraksjoner enn termisk behandling, da det ikke brukes energi til å dampe bort vannet (Amundsen et al, 2005). Hensikten med dette prosjektet er bl.a. å gi en vurdering av om bioceller kan være en løsning også for de nye mengdene nedbrytbart avfall som regelverksendringene gir opphav til Prosjektets formål Prosjektets formål er å avklare tekniske og lovmessige muligheter og begrensninger ved bruk av biocelle som behandlingsmetode for ulike fraksjoner av organisk nedbrytbart avfall. Prosjektet vil også omfatte en grov kartlegging av typer og mengder nedbrytbart avfall som får et behandlingsbehov som følge av regelverksendringene. Prosjektet skal også utarbeide kriterier for bruk av bioceller innenfor tekniske, biologiske og lovmessige rammer, herunder: Akutelle avfallsråstoff Oppbygging og drift av bioceller Dokumentasjon av avfall, drift, utslipp og sluttprodukt 1.2 Bioceller - definisjoner og konseptbeskrivelser Siden bioceller er relativt nytt i norsk avfallsbehandling og miljøforvaltning, er det behov for avklaringer og definisjoner av aktuelle begreper. Behandling av avfall i bioceller omfatter avfall med et biologisk nedbrytbart innhold, eventuelt etter en forbehandling. Avfallet må være fysisk avgrenset mot omkringliggende masser. Formålet med en biocelle vil normalt være å omdanne organisk materiale raskest mulig til biogass, og oppnå en tilstrekkelig stabilitet på
7 5 restmassene. For å oppnå dette må det foregå en kontrollert (og fortrinnsvis optimalisert) biologisk omdanningsprosess i biocellen. Omkringliggende masser har i utgangspunktet kun til hensikt å utgjøre en fysisk støtte i form av et underlag og sidevegger for biocellen, og kan i prinsippet bestå av naturlige løsmasser, avfallsmasser eller annet. Skillet mot annen biologisk behandling, ligger i teknisk utforming og vesentlig lenger tidsforløp. Behandling i bioceller med etterfølgende utgraving, vil typisk ha et tidsforløp på flere år, og de omkringliggende fysiske konstruksjonene kan helt eller delvis utgjøres av løsmasser i stedet for et fast reaktorlegeme/bygg. Relativt lave investeringer og driftskostnader etter at cellen er fylt opp, gjør det økonomisk mulig å operere med lengre nedbrytningstid (år), i motsetning til kostbare reaktoranlegg som krever rask gjennomstrømningshastighet for å få akseptabel økonomi. Prosessmessig kan biocellen sammenliknes med en enkel reaktor, karakterisert av satsvis behandling uten muligheter for omrøring eller annen mekanisk bearbeiding av avfallet. Resirkulering av fuktighet og gass kan imidlertid besørge en delvis omrøring. Den biologiske stabiliseringsprosessen i en biocelle vil som oftest være anaerob (=uten luft) med produksjon av metanholdig biogass for oppsamling, men kan i prinsippet også være en aerob komposteringsprosess dersom cellen tilføres luft. På grunn av de gitte fysiske og tekniske begrensningene, vil en biocelle som regel driftes som en ikke-omblandet, satsvis, ett-trinns, enfase, psykrofil (prosesstemperatur: C) eller mesofil (prosesstemperatur: C) anaerob prosess. Andre driftsmåter/prosesser kan imidlertid også etableres. Et mulig alternativ er å føre sigevann rikt på oppløst organisk stoff fra biocellen til separat utråtning i en egen utråtningsreaktor og deretter resirkulere dette til biocellen. I så fall har man etablert en to-trinns tofase prosess, der det i selve biocellen foregår en hydrolyse (oppløsing av organisk stoff i vann), mens det i utråtningsreaktoren foregår en metanisering av det løste organiske materialet som forefinnes i væskefasen. Som et alternativ eller supplement til en anaerob nedbrytningsprosess, kan det etableres en aerob komposteringsprosess ved luftinnblåsing. I en administrativ og reguleringsmessig sammenheng går imidlertid det viktigste prinsipielle skillet ved håndteringen av sluttproduktet. For å skille mellom disse to biocellekonseptene, innføres begrepene reaktorbiocelle og deponibiocelle som distinkte former av bioceller. Følgende definisjoner legges til grunn: Biocelle En biocelle er et spesifikt volum avfall med et biologisk nedbrytbart innhold, som er fysisk lukket mot omkringliggende masser og som gjennomgår en kontrollert og optimalisert biologisk stabilisering i en tidsbegrenset periode. Reaktorbiocelle En reaktorbiocelle defineres som en biocelle der det stabiliserte sluttproduktet graves ut for eventuell viderebehandling og en sluttdisponering utenfor biocellen. Deponibiocelle En deponibiocelle defineres som en biocelle etablert i et deponi, der sluttproduktet etter en tidsbegrenset periode er tilstrekkelig stabilt til å bli liggende for sluttdisponering i deponiet.
8 6 Prosessene som foregår i de to typene av bioceller kan være de samme, men de vil kunne ha ulike bruksområder basert på juridiske og administrative forhold. 1.3 Bruksområder Bioceller er en fleksibel behandlingsløsning, som krever lite investeringer og anleggstekniske tiltak for å etableres. Størrelse og antall kan lett tilpasses endringer i avfallsmengdene. Figuren nedenfor gir et bilde på hvordan bioceller kan plasseres i en ressurs- og energimessig sammenheng. Nedbrytbart organisk avfall Sigevann Biocelle Volumreduksjon Omsatt organisk materiale Biogass Gassrensing Deponi Dekk- og fyllmasser Biorest Gjødsel Jordforb. Metan CH 4 Varmekjele CH 4 H 2 Gassmotor Gassrensing/- oppgradering Oppvarming Bolig Industri Drivhus Skoler Transport El-biler H 2 -biler El-produksjon El-produksjon Drivstoff Buss Bil Gassdistribusjon Figur 1: Ressurspotensialet ved bruk av bioceller Hvorvidt bioceller kan være et aktuelt element i et avfallsselskaps behandlingsstrategi, avhenger av mengder og egenskaper ved avfallet som skal håndteres, kapasitet og kostnader ved alternative/konkurrerende behandlingsløsninger, mottaksrestriksjoner ved alternative behandlingsløsninger og i hvilken juridisk status bioceller får i det kommende regelverket for nedbrytbart avfall. Aktuelle bruksområder kan bl.a. være: Våtorganisk avfall som ikke kan gå til ordinært komposterings-/biogassanlegg, for eksempel på grunn av forurensninger eller fremmedstoffer (plastemballert avfall m.m.)
9 7 Sikterest fra behandlingsanlegg for våtorganisk avfall eller avfallssorteringsanlegg Ristegods, avløpssøppel og avløpsslam (ev. avløpsslam av dårlig kvalitet i deponibiocelle) Back-up løsning for ordinært komposterings/biogassanlegg ved driftsavbrudd, eller for å ta belastningstopper. Alternativ til ordinære komposterings-/biogassanlegg En fleksibel beredskapsløsning for akutte situasjoner med mye lett nedbrytbart avfall, f. eks. kadavre fra fjøsbrann eller dyreepidemier, trafikkulykker med mattransport etc. Midlertidig eller permanent supplement til forbrenning for nedbrytbart avfall. Et effektivt og miljøvennlig alternativ til ordinær deponidrift for restavfall fra husholdninger. Avfallets egenskaper avgjør mulighetene for å materialgjenvinne sluttproduktet, og om biocellene bør etableres som reaktorbiocelle eller deponibiocelle Reaktorbioceller Reaktorbioceller vil være en aktuell behandlingsform for alle typer nedbrytbart avfall der utgraving av det stabiliserte sluttproduktet for annen sluttdisponering er interessant. Dette vil være en biorest eller kompostprodukter med et tilstrekkelig lavt innhold av miljøgifter, som gjerne også har et interessant innhold av organisk stoff og/eller næringsstoffer, og som med en viss grad av etterbehandling kan godkjennes iht. gjødselvareforskriften. Aktuell etterbehandling vil særlig være hygienisering og (mekanisk) sortering. Dette beskrives nærmere i kap. 6.7 Dersom man bygger reaktorbioceller uten lekkasjer/diffuse utslipp av metangass, bør reaktorbioceller kunne aksepteres av miljømyndighetene som en behandlingsløsning også for kildesortert våtorganisk avfall. Dette vil utgjøre et økonomisk svært interessant alternativ til andre kjente komposterings- og biogassløsninger (Ohr et al. 2002). Reaktorbioceller kan også tenkes brukt som en stabiliserende forbehandlingsteknologi forut for deponering, da gjerne i kombinasjon med mekanisk separasjon eller lignende. Hensikten vil være å redusere avfallsmengde og miljøulemper ved senere deponering og de tilhørende avgiftene Deponibiocelle For avfall med biologisk nedbrytbart innhold der det stabiliserte restproduktet ikke vil ha noen verdi ved utgraving, kan bruk av deponibiocelle være et alternativ til forbrenning eller ordinær deponering. Alle disse sluttdisponeringsalternativene gir opphav til en viss mengde avfallsrest til deponi. Bioceller og forbrenning med energigjenvinning utnytter energiinnholdet i avfallet bedre enn ved ordinær deponering, og for en del avfallstyper med høyt fuktinnhold, vil faktisk deponibioceller gi et høyere energiutbytte enn forbrennig. Dette forutsetter at miljømyndighetene godkjenner bruk av deponibiocelle innenfor det nye forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall. En aksept for deponibiocelle vil sannsynligvis innebære et krav til at disse etableres, drives og overvåkes etter klare kriterier og at miljøulempene er på nivå med forbrenning og vesentlig lavere enn ordinær deponering.
10 8 2 TEKNOLOGIOVERSIKT OG PROSESSBESKRIVELSE 2.1 Oksygenregime Ved et naturlig prosessforløp ved deponering av nedbrytbart avfall, vil det innledningsvis være tilgjengelig noe oksygen i poreluften i avfallet. Mikrobiell stoffomsetning under tilgang på oksygen frigir mest energi, slik at aerob nedbrytning vil favoriseres så lenge det er oksygen tilgjengelig. Innledningsvis vil det derfor foregå en aerob komposteringsprosess, der noe av det lettest nedbrytbare avfallet omdannes til karbondioksid og vann under avgivelse av varme. Oksygenet forbrukes raskt i prosessen. Dersom det ikke tilføres nytt oksygen, vil komposteringsprosessen stanse, og anaerobe prosesser vil overta. Med unntak av det øverste laget mot atmosfæren, vil alle deponier og bioceller som ikke tvangsbeluftes, følge et anaerobt nedbrytningsforløp. I løpet av den anaerobe prosessen vil det bli dannet biogass som i hovedsak er en blanding av karbondioksid og metan. Den anaerobe prosessen avgir lite varme fordi mesteparten av energien holdes kjemisk bundet i metangassen. Oppsamling av metan kan være interessant for energiutnyttelse, og er påbudt fordi metan er en sterk klimagass hvis den unnslipper til atmosfæren uten først å ha blitt oksidert til karbondioksid (ved energiutnyttelse, fakling eller i biologisk oksidasjonslag). Prosessforløpet ved anaerob nedbrytning er nærmere beskrevet i kap. 2.2 nedenfor. Aerob og anaerob nedbrytning skiller seg fra hverandre ved at det er ulike mikroorganismer som deltar og at det er forskjellige biokjemiske prosesser som foregår. Stoffers nedbrytbarhet, nedbrytningstid m.m. vil derfor være forskjellig for aerobe og anaerobe prosesser. Dette kan utnyttes i en aktiv strategi for optimalisert stabilisering i bioceller. Bioceller kan bygges for anaerob nedbrytning, aerob nedbrytning eller for en sekvensiell kombinasjon av anaerob og aerob nedbrytning. 2.2 Prosessforløp Anaerob nedbrytning Under anaerobe forhold brytes det organiske materialet ned i tre trinn: hydrolyse og fermentering, acetogenese (eddiksyredanning) og metanogenese (metandanning). Figur 2: Anaerob nedbrytning i tre hovedtrinn Trinn 1: Hydrolyse og fermentering Trinn 2: Syreproduksjon Trinn 3: Metanproduksjon Organisk avfall Karbohydrater Fett Proteiner Bakterieceller (biomasse) H2, CO2, eddiksyre Fettsyrer, alkoholer, m.m. Bakterieceller (biomasse) H2, CO2, eddiksyre Bakterieceller (biomasse) Metan (CH4) CO2 Acidogene bakterier Acetogene bakterier Metanogene bakterier
11 9 Trinn 1: Hydrolyse og fermentering Mikroorganismene kan kun nyttiggjøre seg stoffer oppløst i vann. I første trinn skiller bakterier ut enzymer som løser opp og bryter ned det organiske materialet til enklere forbindelser. Proteiner, karbohydrater og fett spaltes til aminosyrer, sukker og fettsyrer. Dannelse av fettsyrer medfører at ph synker, selv om dette normalt kompenseres noe av basiske stoffer, først og fremst ammonium fra nedbrytning av protein. Den viktigste faktoren for å motvirke høyt syrenivå er at syrene forbrukes ved det videre prosessforløpet. Trinn 2: Syreproduksjon Syreproduserende bakterier omdanner mellomproduktene fra de fermenterende bakteriene til eddiksyre (CH 3 COOH), hydrogen (H 2 ) og karbondioksid (CO 2 ). Bakteriene er fakultativt anaerobe og kan vokse under sure forhold. Oksygenet som trengs for å produsere eddiksyre tas fra oksygen oppløst i vann eller kjemisk bundet oksygen. På denne måten skapes oksygenfrie betingelser for de metandannende bakteriene. Trinn 3: Metanproduksjon I siste trinn omdanner såkalte metanogene bakterier enten hydrogen og karbondioksid til metan, eller eddiksyre til metan og karbondioksid. Disse metandannerne er strengt anaerobe, krever nær nøytrale syreforhold (ph 6-8) og er svært følsomme for miljøforandringer. Nedbrytningen foregår altså av ulike bakteriekulturer i en sekvens, der de ulike kulturene er innbyrdes avhengig av hverandre. Figuren nedenfor viser biokjemisk nedbrytning til metan, fysisk stofftransport i gass og sigevann og potensiell gassproduksjon (i liter bioigass pr. kg tørrstoff nedbrutt, samt metan-%) fra karbohydrater, fett og proteiner.
12 10 Figur 3: Biokjemisk nedbrytning og stofftransport (etter Zacharof og Butler, 1999; Hoeks, 1983). Karbohydrate Fett/olje Proteiner Sukker/ alkoholer 415 liter pr. kg TS Fettsyrer / 1021 liter pr. kg TS Aminosyrer 509 liter pr. kg TS Organiske syrer NH 3 H 2 S H 2 Eddik- CO 2 syre Metan CH 4 Gass Sigevann Biocellebehandling kan prinsipielt sammenliknes med reaktorbehandling i såkalt tørr prosess som illustrert i figuren nedenfor. Det vil riktignok være vanskelig å oppnå like høyt fuktinnhold (65-80%) i bioceller. Tørr behandling krever mindre energi enn våte reaktorsystemer, siden det ikke er lagt opp til miksing, pumping eller røring i avfallet. Figur 4: Dry fermentation i reaktordesign (Lutz, udatert).
13 Nedbrytningsfaser I en biocelle der det ikke tilsettes oksygen, vil tidsforløpet for nedbrytning av organisk materiale typisk følge noen karakteristiske faser. Vi har valgt å beskrive forløpet i fem faser. I. En kortvarig innledende aerob komposteringsfase som forbruker oksygen og varer så lenge det er oksygen til stede, dvs. dager eller uker. Avhengig av omfanget av den aerobe prosessen, vil temperaturen i massene kunne stige. II. III. IV. Hydrolysefasen. Dette er en overgangsfase fra aerobe til anaerobe forhold, der oksygenet som finnes i poreluft og oppløst i vann brukes opp og hydrolysen starter ved at fakultative aerobe syreproduserende bakterier skiller ut enzymer. Syreproduksjon. De syreproduserende bakteriene fortsetter hydrolysen, og bryter ned organiske forbindelser til fettsyrer, hydrogen og karbondioksid. Effekten av de organiske syrene er at ph senkes til typisk under ph 5, noe som virker hemmende på metandannerne. Sigevannet fra et typisk deponi i denne fasen karakteriseres av svært høye konsentrasjoner av løste stoffer (BOF, KOF, TOC), Cl, kationer (Na, Mg, Ca osv.), ammonium, jern og tungmetaller. Fasen kan typisk vare 6-12 måneder. Metanproduksjon. Fasen begynner med en langsom tilvekst av metanogene bakterier som starter å omdanne flyktige fettsyrer til metan. Etter hvert som fettsyrene forbrukes, stiger ph og metanproduksjonen blir høyere og mer stabil. I et deponi vil denne fasen pågå i mange år (tiår), med gradvis synkende metanproduksjon til det organiske materialet som lar seg bryte ned er omdannet til fettsyrer og videre til metan. Det er sterkt reduserende forhold i avfallsmassene, slik at sulfater reduseres til sulfid og nitrogen (vanligvis organisk N) til ammonium. V. Stabiliseringsfasen/senfasen. Metangassproduksjonen fortsetter med redusert intensitet, og i et tradisjonelt deponi vil oksygen fra atmosfæren etter hvert klare å diffundere inn og redokspotensialet stiger. Dette avhenger i stor grad av deponitetting og vanninnhold. Typiske kjemiske betingelser i en biocelle ( bioreactor ) i de ulike fasene er vist i figur 2. Det totale tidsforløpet, og varigheten av de ulike fasene, avhenger av hvor optimale betingelsene er for nedbrytningsprosessene som skal foregå. For å forstå utviklingen og faseovergangene i en biocelle eller i et deponi er det viktig å være klar over at forholdene ikke er homogene, og at det er en betydelig romlig variasjon. Dette forklarer at syreproduksjon og metanproduksjon vil kunne foregå samtidig, men på ulike steder i det samme deponiet. I deponier har man også funnet variasjoner over året, der man i perioder med lite sigevannsproduksjon har hatt metanogene forhold, mens perioder med mye sigevann har gitt syreproduserende forhold (Bendz et al. 1999). I praksis kan det være vanskelig å fastslå fasen mer spesifikt enn at deponiet enten er før metanproduserende fase eller i metanproduserende fase. Ved bruk av bioceller vil formålet være å oppnå raskest mulig stabilisering ved å optimalisere forholdene. Hvilke optimaliseringsmuligheter som foreligger, og hvor mye prosessene kan forkortes sammenliknet med tradisjonell deponering, diskuteres i kap. 2.5.
14 12 Figur 5: Tidsforløp ved stabilisering i bioceller ORP Redokspotensialet TVA Organiske syrer totalt Etter Kim & Pohland, Aerob nedbrytning Så lenge det er fuktighet og tilgang på fritt oksygen i massene, vil det foregå en aerob komposteringsprosess. Organiske stoffer brytes ned til hovedproduktene karbondioksid og vann, under forbruk av oksygen og med frigivelse av energi i form av varme. Flere ulike typer bakterier og sopper deltar i omdanningen, avhengig av substrat (avfallstype), temperatur og andre miljøforhold i massene. Ved aerob nedbrytning er det andre mikroorganismer som deltar og det brukes andre biokjemiske nedbrytningsmekanismer enn ved anaerob nedbrytning. Flere stoffer som ikke brytes nevneverdig ned anaerobt, kan derfor likevel brytes ned aerobt, for eksempel lignin. Når oksygenet er brukt opp, overtar de anaerobe nedbrytningsprosessene beskrevet ovenfor. Dersom man ønsker at komposteringsprosessen skal vare må oksygentilførselen opprettholdes. Dette kan gjøres ved å gi massene porøsitet, ved å vende massene eller ved å tvinge luft gjennom massene ved hjelp av vifter og et luftfordelingssystem. For alle komposteringsprosesser er det en utfordring å sikre lufttilførsel i hele massen, og i praksis vil det ofte oppstå større eller mindre lommer med anaerobe forhold. Dette gjelder særlig der massene ikke blandes mekanisk med jevne mellomrom. Bioceller kan driftes aerobt dersom det er etablert et luftfordelingssystem som gjør det mulig med tvangslufting fra en vifte eller blåsemaskin. Dersom biocellen skal driftes vekselvis anaerob og aerobt, kan gassuttaket etableres slik at dette også kan brukes til innblåsning av luft.
15 13 Som for de anaerobe prosessene, er det en forutsetning at tilgangen til fuktighet er god også ved en aerob komposteringsprosess. Aerobe bioceller bør utstyres med et system for vanning/sigevannsresirkulering fordi høy temperatur og tilførsel av tørr luft tørker ut massen. Aerob drift medfører brannfare. Komposteringsprosessens varmeutvikling og biocellens isolerende egenskaper gjør at temperaturen kan medføre selvantennelse i avfallet. God oppfukting av massene kan bidra til å forbygge dette. 2.3 Organiske stoffers nedbrytbarhet i bioceller Organisk materiale omfatter mange stoffgrupper og en lang rekke enkeltkomponenter, som alle har ulike egenskaper i forhold til biologisk nedbrytbarhet. I denne sammenhengen vil vi begrense oss til å se på de stoffene vi finner mest av i nedbrytbart avfall. Stoffenes nedbrytbarhet avhenger også av at de riktige mikroorganismene er tilstede og har riktige miljøforhold/prosessbetingelser. For sammensatte stoffer og større molekyler foregår nedbrytningen i flere trinn, og det vil være ulike mikroorganismer som deltar i de ulike trinnene. Disse kan ha svært forskjellige krav til miljøforhold, slik at omdanningen kan bli ufullstendig eller foregå i tidsmessig atskilte faser, avhengig av hvordan miljøforholdene i biocellen utvikles eller styres. Som tidligere nevnt vil eksempelvis enkelte stoffer som ikke brytes ned av anaerobe mikroorganismer kunne brytes ned av aerobe mikroorganismer Cellulose- og ligninholdig materiale Cellulose er den viktigste bestanddelen i plantemateriale og plantebaserte materialer (bl.a. papir og trevirke) og utgjør mer enn halvparten av alt organisk karbon i biosfæren (Haug, 1993). Cellulose utgjør derfor også en stor del av det nedbrytbare avfallet. Cellulose (C 6 H 10 O 5 ) n er et karbohydrat, nærmere bestemt et langkjedet polymert polysakkarid bygget av enkle glukosemolekyler. I ren form er cellulose nedbrytbart både aerobt og anaerobt. Cellulose og hemicellulose (et annet polysakkarid) inngår i plantenes cellevegger og utgjøre de viktigste strukturelle molekylene i plantemateriale. Bomull er nokså ren cellulose (95 %) mens trevirke ofte har et celluloseinnhold rundt 45%. Cellulosen som finnes i blant annet trevirke inneholder i tillegg stoffgruppen lignin. Lignin er en type komplekse polymerer som holder cellulosefiberne sammen og samtidig gir en beskyttelse mot biologisk nedbrytning. Lignin anses å være ikke-nedbrytbar under anaerobe forhold (Brock og Madigan, 1988). Under aerobe forhold brytes lignin delvis ned av treråtesopper og noen få bakterier. Kun såkalt hvit treråtesopp er i stand til en fullstendig nedbrytning av lignin (Sjöberg, 2003). Den biologiske nedbrytbarheten for lignocelluloseholdig materiale avhenger av lignininnholdet og eventuell forutgående ligninfjernende prosessering (kjemisk eller mekanisk pulping). Papir og papp (unntatt avispapir) er som regel laget av tremasse som har gjennomgått en kjemisk ligninfjerningsprosess. Massene har et høyt celluloseinnhold og er relativt lett nedbrytbare. Avispapir gjennomgår kun en mekanisk pulpeprosess som ikke fjerner lignin, men kun bidrar til å bryte en del strukturer mekanisk. Avispapir har derfor dårligere nedbrytbarhet enn annet papir, men bedre nedbrytbarhet enn trevirke (Haug, 1993). Haug (1993) gjengir en formel for å beregne anaerob nedbrytbarhet av materiale med kjent lignininnhold. Formelen er basert på langvarig ( dager) anaerob reaktornedbrytning: B = 0,83 (0,028)X der B= biologisk nedbrytbar andel av det organiske stoffet og X = ligninandel i det organiske stoffet (% av VS).
16 14 Ut fra formelen ser vi at maksimal nedbrytbarhet i ligninfritt materiale er 83% av det organiske materialet. Dette forklares med at nedbrytning henger sammen med bakterielle biprodukter, hvorav noen er vanskelig nedbrytbare. Av formelen kan vi også beregne at materialer der mer enn 30% av det organiske stoffet er lignin, i prinsippet ikke vil være nedbrytbart anaerobt. Trevirke vil, avhengig av tresort, typisk ha et lignininnhold i størrelsesorden 25-35% og iht. formelen være dårlig egnet for anaerob nedbrytning. Den anaerobe nedbrytbarheten basert på lignininnholdet er beregnet i tabell 1 fra formelen ovenfor for noen nedbrytbare avfallstyper. Tabell 1: Beregnet anaerob nedbrytbarhet for noen avfallstyper (fra Haug, 1993) Avfallstype Lignininnhold (% av VS) Anaerob nedbrytbar (% av VS) Matavfall 0,4 81,9 Hageavfall 4,1 71,5 Avispapir 21,9 21,7 Kontorpapir 0,4 81,9 Blandet papir (25% aviser) 5,8 66,7 Nyere forsøk med anaerob nedbrytning av papir (Clarkson og Xiao, 2000) ble utført med vesentlig lengre nedbrytningstid enn i tidligere studier, og viste vesentlig bedre nedbrytbarhet for avispapir. Nedbrytningshastigheten for avispapir var nokså stabil, men riktignok mye lavere enn for kontorpapir. Kontorpapiret ble nesten fullstendig omdannet på 20 dager (80% nedbrytningsgrad), mens man for avispapiret, med en utråtningstid på 300 dager, oppnådde at om lag 34% av det organiske materialet (målt som KOF) ble omdannet (mot kun ca 21% i tidligere studier). Uten omfattende forutgående behandling for å bryte ned de komplekse bindingene mellom cellulose og lignin, anses trevirke generelt som vanskelig nedbrytbart under anaerobe forhold. Enkelte forsøk (Turick et al., 1991) har imidlertid vist overraskende høy nedbrytningsgrad for mange typer intensivt dyrket pil og poppel etter kun forutgående mekanisk kverning. Laboratorieforsøk med mesofil anaerob nedbrytning i dager viste at man i flere tilfeller fikk brutt ned mer enn 2/3 av det organiske stoffet. Haug (1993) referer til forsøk som viser at ulike tresorter har svært varierende biologisk nedbrytningsgrad ved inkubering i jord Lett nedbrytbare karbohydrater, fett og proteiner Rent matavfall vil hovedsakelig bestå av karbohydratene stivelse og sukker, samt fett og proteiner, som alle regnes som lett biologisk nedbrytbare stoffer. I kildesortert organisk avfall vil det i tillegg til matavfallet være en del plantemateriale med lignocellulose og cellulose (i form av kvister, løv, gress, blomster) og celluloseholdig tørkepapir, servietter og annet papir. Dansk kildesortert organisk avfall (Christensen et al, 2003) inneholder typisk ca 60% matrester (stivelse, sukker, fett og proteiner) og ca 40 % cellulose og lignocellulose (benevnt som træstof og andre kulhydrater ). Karbohydrater hydrolyseres lett til enkle sukkerforbindelser og fermenteres til flyktige fettsyrer. Proteiner hydrolyseres til aminosyrer og brytes videre ned til flyktige fettsyrer. Triglyserider er de viktigste forbindelselene i vegetabilske oljer og animalsk fett. Disse hydrolyseres først til langkjedete fettsyrer og deretter til eddiksyre (acetat) og melkesyre (propionat).
17 15 Lay et al. (1998) viste i et forsøk i simulerte anaerobe bioceller at fett omdannes senest. Tidsforløpet av innledende faser, benevnt som lag -fase (ventefase) før målt metanaktivitet, var på 160 døgn for fett. For proteiner var dette noe kortere (lag-fase på 145 døgn) og karbohydrater raskest (lag-fase på 25 døgn). Andre forsøk har vist at hydrolysering av fett i liten grad foregår uten samtidig metanogenese (Zeeman og Sanders, 2001). I deponier og bioceller kan man med andre ord forvente at mye av fettomdanningen først skjer i den metanproduserende fasen. En høy andel lett nedbrytbart avfall er vist å kunne gi en opphopning av syrer, og så sure forhold at omdanningstrinnene som følger etter hydrolysen hemmes vesentlig (Borzacconi et al, 1997) Andre organiske stoffer Stoffene som er beskrevet ovenfor vil dominere det nedbrytbare avfallet, og andre stofftyper vil derfor spille liten rolle mengdemessig. Man bør imidlertid være oppmerksom på at en del organiske miljøgifter brytes ned biologisk, og at nedbrytningsgrad avhenger av de mikrobielle forholdene. Det er forøvrig verdt å merke seg at, i tillegg til lignin, vil ikke alifatiske (rettkjedete) hydrokarboner brytes ned anaerobt (Brock og Madigan, 1989). 2.4 Prosessbetingelser De mest sentrale forholdene som påvirker nedbrytningsprosessene og gassproduksjonen i et deponi eller en biocelle er vist i figuren nedenfor. Figur 6: Faktorer som påvirker nedbrytning og gassproduksjon Avfallets egenskaper Kjemisk sammensetning, næring, giftighet Tetthet, partikkelstørrelse, fuktighet Vanntilgang Regn, vanning, resirkulering Tetting, membraner og dekker Biologisk aktivitet Nedbryting Gassproduksjon Sigevannsproduksjon Gassutskifting Gassuttak Lufttilgang, lufttrykk Tetting, membraner og dekker Andre faktorer Temperatur ph, bufferegenskaper Poding El-Fadel et al. (1997) presenterte en oversiktlig sammenstilling av faktorene som påvirker gassproduksjonen og den anaerobe nedbrytningsprosessen, jf. tabellen nedenfor. Faktorene er bedømt etter i hvilken grad de har et potensial for å stimulere eller hemme gassproduksjonen, og diskuteres mer inngående nedenfor.
18 16 Tabell 2: Faktorer som påvirker gassproduksjonen i deponier (etter El-Fadel, 1997). Faktor Stimulerer gassproduksjonen Hemmer gassproduksjonen Lite Middels Mye Lite Middels Mye Fuktighet + Oksygengass - Temperatur + - ph + - Giftstoffer - Sammensetning av avfall + - Næringsstoffer + - Hydrogengass + - Mikroorganismer + - Sulfat - Tetthet + Partikkelstørrelse + Metaller - Fuktighet Gurijala et al. (1997) har vist at fuktinnholdet er den parameteren som betyr mest for biologisk nedbrytning i et deponi. Undersøkelsene indikerte at metangassproduksjonen i et deponi stimuleres ved fuktinnhold over 55% (vekt) og stopper ved et fuktinnhold under 33%. Høyt vanninnhold er viktig for en effektiv hydrolyse, men bidrar også til transport og fordeling av næringsstoffer og mikroorganismer. Stillestående vann, eller et lavt fuktinnhold, kan begge deler innebære lokal opphopning av stoffer som kan gi hemmende effekter. Tilførsel, fordeling og resirkulering av vann anses som de viktigste måtene for å stimulere nedbrytningsprosessen i en biocelle. Metanproduserende mikroorganismer er ustabile og kan lett vaskes ut ved for høy vanntransport, noe som lett kan skje ved sprekkdannelse og høy vanngjennomstrømning. Oksygen og redokspotensial Oksygenfrie forhold er en absolutt betingelse for metandannerne som dør ved tilgang på oksygen. Temperatur Ulike metandannere kan leve, og har sitt optimum, ved ulike temperaturer. De vanligste i biogassprosesser er mesofile som opererer i temperaturområdet C med optimum rundt 35 C og termofile som opererer i temperaturområdet C med et optimum rundt C. Det finnes også psykrofile metandannere som lever ved temperaturer <20 C. Under 15 C går prosessen svært sakte. Prosesshastigheten øker med økende temperatur, både fordi organisk materiale løses bedre opp og fordi bakterienes aktivitet øker. Grovt sett kan man si at en termofil prosess går dobbelt så fort som en mesofil prosess. Temperaturnivået avhenger av det lokale klimaet og biocellens utforming (volum, tykkelse, isolerende egenskaper). I norske avfallsdeponier er det gjort noen målinger som viser temperaturvariasjoner mellom 10 C og 40 C (SFT, 1999). Metandannerne vil typisk være av mesofil type. ph og alkalitet Metanogenene krever et ph område innenfor 6-8 og kan få problemer dersom forholdene blir for sure. Følgene kan bli hydrogenopphopning som beskrevet ovenfor og stopp i metanproduksjonen.
19 17 Næringsstoffer Det karbonholdige organiske materialet er den primære energikilden, og Gurijala et al. (1997) viste at innholdet av lett nedbrytbart avfall og forholdet mellom cellulose og lignin er av stor betydning for metangassproduksjonenen i et deponi. For all mikrobiell nedbrytning må det i tillegg til en organisk energikilde være tilgang på hovednæringsstoffene, først og fremst nitrogen og fosfor, men også kalium, svovel, kalsium, magnesium og sporstoffer. I aerobe komposteringsprosesser kan man få begrensninger pga. nitrogenmangel dersom C/N forholdet blir høyere enn ca 30. I anaerobe prosesser legger man mindre vekt på C/N forholdet, selv om forsøk har vist at C/N forholdet gir optimale forhold i området 8-20 (Habermehl et al., udatert). Det er kjent fra biogassanlegg at høyt innhold av ammonium kan hemme metanproduksjonen. Dersom de gis tilstrekkelig tid, vil imidlertid metandannerne kunne tilpasse seg ammoniumnivåer på mg/l (Habermehl et al., udatert), noe som er høyere enn vanlig i deponier og bioceller. For avfall som inneholder en del lett nedbrytbart nitrogenrikt avfall (matavfall, gress, slam etc.) har man som regel næringsstoffer tilgjengelig i nødvendig mengde. For behandling av karbonrike fraksjoner med lavt nitrogeninnhold, kan det imidlertid oppstå næringsbegrensninger som gjør det nødvendig å gjødsle prosessen. Tabell 3. Stimulerende og toksiske nivå for metanproduksjon (mg/l) Moderat Stimulerende toksisk Sterkt toksisk Ca Mg K Na NH Alkaliniet* VOC ** * Som mg/l CaCO3 ** Fettsyre som mg/l eddiksyre. Etter Wang, udatert; Carlsson, 2005; Rihm, 2002). Sulfat Visse typer avfall (f. eks. rivingsavfall, gips, flyveaske) kan ha et betydelig sulfatinnhold. Sulfat kan hemme metanproduksjonen, ikke på grunn av giftvirkning, men fordi sulfatreduserende bakterier konkurrerer effektivt om substratet (eddiksyre og hydrogen) (Brock og Madigan, 1989). Hydrogen Hydrogen produseres både av de fermenterende bakteriene og de syreproduserende bakteriene. Ved lave hydrogenkonsentrasjoner vil det dannes hydrogen, karbondioksid og eddiksyre under nedbrytningen av det organiske stoffet, men ved høye hydrogenkonsentrasjoner (høyt hydrogentrykk) dannes etanol, butylsyre og propionsyre i stedet for eddiksyre. Disse stoffene kan nedbrytes videre, men dersom de hydrogenkonsumerende mikroorganismene (metanogenene) ikke tar unna produsert hydrogengass, vil det kunne oppstå en økt dannelse og opphopning av fettsyrer, som i sin tur senker ph og virker hemmende. Struktur, partikkelstørrelse og tetthet Generelt vil små partikler gi store angrepsflater for mikroorganismene og dermed raskere nedbrytning. I en biocelle, der det ikke foregår noen mekanisk omblanding, er det imidlertid viktig at materialet har en viss porøsitet som tillater transport av både fuktighet og gass.
20 Aktuelle optimaliseringstiltak Oppmaling Oppmaling er foreslått å underbygge (1) en økning i homogeniteten av avfallet ved å redusere partikkelstørrelse og blande partiklene; (2) øke overflatearealet av avfallet og gjøre det mer tilgjengelig for biologisk nedbrytning; (3) å motvirke barrierer for (transport av) fuktighet som oppstår pga. tette materialer, og (4) å forbedre fordelingen av fuktighet i avfallet. Enkelte undersøkelser har imidlertid vist at oppmaling har en negativ effekt på nedbrytningen (f. eks. Christensen et al., 1992) ved å initiere en ekstensiv hydrolyse og syredannelse som inhiberer metandannelsen. Oppmaling er kun effektiv dersom syredannelsen blir motvirket ved at ph buffres Kompaktering Et enkeltforsøk (Dewalle & Chian, 1978) har vist at kompaktering påvirker anaerob nedbryting. Hvis avfallet er relativt tørt vil kompaktering eller en økning at tørr densitet, øke nedbrytningen, forklart av den relative økningen av volumetrisk vanninnhold. For vått avfall vil imidlertid kompaktering nedsette nedbrytningen pga. økt dannelse av organiske syrer Tilsetting av buffer I et økologisk ubalansert deponimiljø vil dannelsen av lav ph pga. høy syreproduksjon motvirke dannelsen av et metanproduserende mikorflora. Resultater fra småskala forsøk (e.g. Christensen et al., 1992) indikerer at tilsetning av buffer har en generell positiv effekt på nedbrytingen Tilsetting av avløpsslam Deponering av avløpsslam sammen med ordinært avfall øker nedbrytningen ved å bidra til økt vanninnhold, næringsstoffer og anaerobe mikroorganismer. Dersom metanogene forhold allerede er etablert vil tilføring av slam ikke medføre særlig gunstig effekt. Enkelte studier (e.g. Leckie et al., 1979, Leuschner, 1989) har vist at tilføring av slam har hatt negativ effekt pga. lav ph og at bufferkapasiteten ble overskredet Forkompostering av avfall Undersøkelser på både lab og fullskala tester har vist at forkompostering av deler av et deponi, eller bruk av forkompostert bunnlag, har en positiv virkning på sigevannet med en reduksjon av fettsyrekonsentrasjonene. Prinsippet er basert på en aerob omsetning av den lett nedbrytbare delen av avfallet Tilsetting av enzymer Hydrolyseprosessen inngår som en del av anaerob nedbrytning og blir fremmet av fermenteringsbakterier. Det har vært forsket på muligheten av å kontrollere hydrolyseprosessen ved å manipulere den naturlige enzymaktiviteten. Lagerkvist og Chen (1993) undersøkte tilsetning av industrielle cellulytiske enzymer til ordinært avfall i labskala både under acetogen og metanogene faser. Resultatene viste at hydrolysenivået kunne påvirkes Resirkulering av sigevann Dette er den mest undersøkte teknikken for stimulering av nedbrytning, vanligvis motivert av: (1) å oppnå optimal fuktighet; (2) å øke tilgjengelighet av mikroorganismer, substrat og næringsstoffer i hele avfallsvolumet, og; (3) å fortynne lokalt inhiberende høye stoffkonsentrasjoner.
21 19 Det er også rapporter om driftsmessige fordeler, som inkluderer: midlertidig lagring og delvis behandling av sigevann bedring av gassproduksjonen akselerert setning av avfallet som gir ekstra volum redusert tid og kostnad for overvåking og etterdrift Sigevannsinfiltrasjon krever kunnskap om nedbrytningsprosessen og er ikke uten komplikasjoner. Den brukes ofte i samband med øvrige teknikker nevnt ovenfor. I det følgende gis et sammendrag av forskningsresultater ved resirkulering av vann: Resirkulering av sigevann alene Dette vil normal kun akselerere tidlig fase av hydrolysen og resultere i høye konsentrasjoner av syre i sigevannet. Dersom naturlig bufferkapasitet er begrenset vil syren inhibere veksten av metandannere og forsinke metanproduksjonen ( se for eksempel Walsh et al., 1986; Kinman et al., 1987). Fullskala målinger (i begrenset omfang) tyder på at deponier med kommunalt avfall (MSW landfills) generelt har god bufferevne Resirkulering med ph-nøytralisering Tilsetting av buffer motvirker det sure miljøet som skapes pga. høy fettsyreproduksjon og legger til rette for tidligere metanproduksjon. Dette er meget viktig dersom naturlig bufferevne er utilstrekkelig Resirkulering med metanogent sigevann Både små- og storskala forsøk har vist at det er en fordel å resirkulere gammelt metanogent sigevann i ferske deponier (Woelders et al., 1993; Scrudato and Pagano, 1991; Chugh 1996). Fordelene omfatter hurtig reduksjon i sigevannets konsentrasjon og tidlig metanproduksjon pga. høy alkalinitet og poding av metanogene bakterier Resirkulering med tilsetting av slam Samdeponering med anaerobt slam vil generelt medføre økt vanninnhold samt tilføring av næringsstoffer og bakterier. Studier i liten og stor skala (Leuschner, 1989; Knox 1997) har vist positive resultater med tidlig metandannelse og høyere produksjon. Det er grunn til å være forsiktig mhp. sammensetningen av slammet. Septikslam har vist å nedsette metandannelsen pga. lav ph-verdi (Leuschner, 1989). Resirkulering i kombinasjon med oppmaling av avfall Det foreligger ingen erfaringer som tilsier at dette har en gunstig effekt på metanproduksjonen. Det kan være risiko for en for rask hydrolyse, med syreopphopning og forsinket metanfase som resultat. Resirkulering med tilsetting av næringsstoffer Dette ser ikke ut til å øke metanproduksjonen siden næringstilgang normal ikke vil være begrensende. Resirkulering med temperaturkontroll Labstudier indikerer at optimalt temperaturområde for anaerob omsetning ligger mellom 34 til 38 ºC, med eller uten resirkulering av sigevann (Mata-Alvarez et al., 1986). På fullskalanivå er datagrunnlaget utilstrekkelig Resirkulering med prosessering av avfallet Dette omfatter bla. innblanding av gammelt anaerobt nedbrutt materiale eller bruk av forkompostert materiale som bunnlag ("thin-layer operation"). Begge materialer har vist positive effekter på sigevannskvaliteten. Blanding av en høy andel ikke-farlig nærings- og industriavfall med husholdningsavfall har også bidratt til tidlig metanproduksjon, trolig pga. bufferkapasitet fra det mindre nedbrytbare avfallet.
22 20 Lufting av sigevann før resirkulering Lufting kan brukes som forbehandling av sigevann for å redusere innholdet av organisk stoff. Dette er særlig gunstig dersom sigevannet resirkuleres ved direkte sprøyting på deponioverflater med vegetasjon. Det forbehandlede sigevannet vil fremme veksten ved tilføring av næringsstoffer (Robinson et al., 1982). Direkte injisering av sigevannet inn i avfallet er lite undersøkt. Dette kan ha ugunstig effekt på metanproduksjoen pga. tilsetting av oksygen. 2.6 Prosessytelser Formålet med en biocelle vil normalt være å omdanne organisk materiale raskest mulig til biogass, og oppnå en tilstrekkelig stabilitet på restmassene. Prosessytelsene kan beskrives ved tidsforløpet for å oppnå nødvendig grad av nedbrytning. Gassproduksjonspotensialet er en interessant parameter ved vurdering av bioceller, men er i prinsippet en parameter som karaktieriserer avfallet. I hvilken grad potensialet realiseres i nedbrytningsprosessen er imidlertid et forhold som karakteriserer prosessen. Oppnådd stabilitet må vurderes ut fra håndtering av restproduktet i biocellen. Det er naturlig å tenke seg at det kan være andre kriterier for restprodukter som skal graves ut for gjenvinning, enn for restprodukter som skal deponeres Gassproduksjonsrater og nedbrytningshastighet Gassproduksjon foregår som en følge av nedbrytning av organisk materiale og begge prosessene kan i prinsippet beskrives med den samme modellen. I et deponi vil disse prosessene typisk følge en eksponensielt avtagende kurve. Basert på Tabasaran (1979), kan gassproduksjonen beskrives med følgende likning: P t = P tot (1- e -kt ) hvor: P t er summen av produsert gass til tid t (Nm³/tonn avfall) P tot er gassproduksjonspotensialet i avfallet (Nm³/tonn avfall) k er nedbrytningskonstanten = ln2/t 1/2 t 1/2 t er halveringstiden er tid (år) Gassproduksjonen i et bestemt år, t=a, kan beskrives som: P a =P tot k e -ka I følge en slik modell er gassproduksjonen størst ved oppstart (t=0), når mengde substrat er størst. Dette er imidlertid ikke helt i overensstemmelse med virkeligheten, fordi det vil være innledende faser før gassproduksjonen er på topp (jf. kap 2.2.2),. Man kan lage modeller som tar hensyn til dette. For deponier med lang nedbrytningstid betyr denne korreksjonen imidlertid relativt lite. For en biocelle med intensiv nedbrytning vil lengden på innledende faser kunne ha stor betydning. Ulike avfallstyper vil ha ulik varighet på fasene før gassproduksjonen starter (jf. kap 2.3). Ved biocelledrift vil det være viktig å komme i metanproduserende fase rasktest mulig. Nedbrytningkonstanten, k, henger direkte sammen med halveringstiden, t 1/2. Halveringstiden avhenger av forhold som er spesifikke for avfallet og nedbrytningsforholdene i biocellen, og kan i noen grad påvirkes ved å optimalisere prosessbetingelsene (jf. kap. 2.4). Halveringstider i deponi er angitt av SFT (2005) for noen typer nedbrytbart avfall:
23 21 Avfallstype Halveringstid (t 1/2 ) Matavfall Papir Tre Tekstiler 2,8 år 8,4 år 10,5 år 10,5 år Halveringstiden i bioceller avhenger av avfallstyper som inngår (nedbrytbarhet) og i hvilken grad man klarer å optimalisere nedbrytningsprosessen. Som en grov illustrasjon på potensialet ved å stimulere nedbrytningen ved å fukte avfallet, gjengis verdier for halveringstider for husholdningsavfall anslått av O Roridan og Milloy (1995): Tabell 4 Halveringstider for husholdningsavfall som funksjon av vanninnhold og nedbrytbarhet. Halveringstider (år) Vanninnhold Lett nedbrytbart Middels nedbrytbart Tungt nedbrytbart Tørt avfall Standard Vått avfall Til sammenlikning vil man ved optimaliserte konvensjonelle biogassreaktorer typisk ha en halveringstid i størrelsesorden dager for matavfall, avløpsslam og lignende lett nedbrytbart materiale Gassproduksjonspotensialet Det totale gasspotensialet varierer for ulike stoffer. Proteiner, og særlig fett, inneholder mindre oksygen og mer karbon, enn karbohydrater gjør. De er derfor mer energirike og gir mer metangass per masseenhet enn karbohydrater. Tabell 5: Metanproduksjon fra ulike stoffer Forbindelse Typisk kjemisk sammensetning Spesifikk metanproduksjon 1 ) Forekomst i kildesortert organisk avfall 2) Forekomst i blandet husholdningsavfall 3) Nedbrytbarhet 3) Stivelse og sukker (C 6 H 10 O 5 ) x 0,28 kg CH 4 /kg 18-31% 10% 70% Fett C 50 H 90 O 6 0,62 kg CH 4 /kg 10-14% 8% 50% Proteiner C 16 H 24 O 5 N 4 0,35 kg CH 4 /kg 13-15% 4% 50% Basert på: 1) Kepp og Solheim, ) Christensen et al., 2003
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerLitt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk
Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerAKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap
AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerBiogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes
Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å
DetaljerAvfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1
DetaljerBehandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex
Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerDelprosjekt i ProLocal: BIOGASS POTENSIAL I TALLE AV BJØRKEFLIS OG TORV. Roar Linjordet, Roald Aasen and Christian Uhlig. Bioforsk
Delprosjekt i ProLocal: BIOGASS POTENSIAL I TALLE AV BJØRKEFLIS OG TORV Roar Linjordet, Roald Aasen and Christian Uhlig. Bioforsk Hva er biogass? Biogass er en brennbar gassblanding av metan (CH4) og karbondioksid
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerAvfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side
DetaljerHjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
DetaljerBiogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets
DetaljerAlternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål
Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall
DetaljerAVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010
AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010 Kildesortering - miljøkonsekvenser for deponiene Trond Mæhlum, Ketil Haarstad og Ove Bergersen 10 år hva nå? Avfallets sammensetning er endret Utfasing
DetaljerInnledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.
Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet
DetaljerFagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013
Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold
DetaljerFELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD
Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...
DetaljerRENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk
RENSEANLEGGET Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk Avløpskilder: kommuner Fredrikstad og Hvaler Dimensjonerende avløpmengder: Qdim 1.800 m 3 /h Qmaxdim 3.660
DetaljerDrøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen
Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerTillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg
Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med
DetaljerAvfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030
Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens
DetaljerAvgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle
Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt
DetaljerORIO-programmet prosjekt nr. 0202. Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling
prosjekt nr. 0202 Biogass Energiproduksjon og avfallsbehandling Sluttrapport, desember 2002 1 Emne: Biogass Kommentar: Forfattere Nøkkelord Kristian Ohr, Ola Saua Førland og Valborg Ø. Birkenes Biogass,
DetaljerKOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum 09.03. 2018 - FLÅM Jeg kommer til å snakke om: Miljøet vårt Kompost i miljøet vårt Kompost og råstoff Kompost og kvalitet Oslo 8. mars 2018 side
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
DetaljerHva er deponigass? Gassemisjon
Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.
DetaljerBIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer
BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerTillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.
Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde
DetaljerBakgrunn for prosjektet
Kretsløp Follo www.folloren.no Bakgrunn for prosjektet Utredet ulike løsninger for innsamling og utnyttelse av våtorganisk avfall 2004:Forsøksanlegg for kompostering 2006: Utredningsoppdrag for ny sorteringsløsning
DetaljerDeponiforbud nedbrytbart avfall
Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi
DetaljerSlambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS
Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Agronova AS Produksjonslinje for Fibral - vårt nøkkelprodukt Forsknings og utviklingssenter for; automatiserte
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512
DetaljerSTERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS
STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS Agenda (18 minutter) Dagens situasjon Slam i settefiskindustrien Kriterier for valg av utstyr
DetaljerEndret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.
Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til
DetaljerPresentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS
Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77
DetaljerPlastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerBiogass for industriell bruk
Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert
DetaljerPresentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS
Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerInnhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus
Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar
DetaljerJohn Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi
John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi Disposisjon gi en oversikt over behovet for drivstoff/energi i fremtiden, hvorfor metan er viktig, vanlig biogassteknologi inkl. hvilke råstoff
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerHvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT
Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT Fag- og prosjektområder Forbehandling og blandinger av substrater Mikrobiologi Reaktortyper
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerAvfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.
Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell
DetaljerTillatelse til biocelle for behandling av nedbrytbart avfall hos GLT-avfall, Dalborgmarka i Gjøvik
GLT-avfall Postboks 113 2807 Hunndalen Deres referanse Dato 21.10.2009 Vår referanse 2008/552-471 EH Saksbehandler Elin Hilde, tlf. 61 26 60 67 Avdeling Miljøvernavdelinga Tillatelse til biocelle for behandling
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerNy behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass
Ny behandlingsmetode av farlig avfall med CO 2 -rik røykgass Morten Breinholt Jensen Farlig avfallskonferansen 2015 17. og 18. september NOAHs virksomhet i dag Nordens største behandlingsanlegg for farlig
DetaljerHøringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland
Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av
DetaljerStratigrafimøte Turku 2008
A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,
DetaljerHias IKS Avløp. Hias IKS, Sandvikavegen 136, 2312 Ottestad t: Avløp side 2 Avløp side 3
Hias IKS Avløp Hias IKS er et interkommunalt selskap som er anleggs eier og tjenesteleverandør for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange på områdene vann og avløp. I denne delen av brosjyren følger
DetaljerRankekompostering. Hørthe 18. februar 2015
Rankekompostering Hørthe 18. februar 2015 Kompostering Kompostering er en av grunnprosessene i naturen. Kompost er resirkulering av alle typer organisk materiale på naturens premisser. Alt som har vært
DetaljerOslo kommune Renovasjonsetaten
Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo v/ Iver Hille Dato: 18.06.2015 Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/00475-4
DetaljerFORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?
Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE
DetaljerFra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015
Fra hestegjødsel til ressurs Januar 2015 Norsk Biokraft - Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Tekniske beskrivelser av produksjonsprosessen Eksempel fra forprosjekt 1000 hester: Utfordring
DetaljerNy Biogassfabrikk i Rogaland
Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre
DetaljerInfrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el
Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige
Detaljer22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no
22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene
DetaljerSammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
DetaljerBruk av vannglass som korrosjonsinhibitor
Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus
DetaljerTiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.
Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen
DetaljerSlambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold
Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet
DetaljerRudolf Meissner. Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall AFR-seminar om biologisk avfall Stavanger, 16.11.2017 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall: Klimasatsprosjektet
DetaljerNorsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes
Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing
DetaljerBiorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel
Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,
DetaljerTore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen
Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel
DetaljerTilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20.03.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7818 Saksbehandler: Eli Mathisen Tilbakemelding på forespørsel om
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerBiokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall Avfall Norge Gjenvinningsseminaret 2018 Stavanger, 14.03.2018 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall:
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerOrganiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)
Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,
DetaljerBiogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!
Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*
DetaljerKildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.
Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt
DetaljerMaterialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk
Detaljer- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm
DetaljerOslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
DetaljerKapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi
Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes
Detaljer1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3
Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 2 PRIS- OG MENGDESKJEMA LOFTERØD... 4 2.1 Fast godtgjørelse - Lofterød... 4 2.2 Avsetning avfall 1 - Lofterød... 4 2.3 Avsetning avfall
DetaljerStrategi for nedbrytbart avfall - forslag til regelverk for deponiforbud for nedbrytbart avfall
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep. 0030 Oslo Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no
DetaljerVELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010
VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak
DetaljerProsjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder
Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med
DetaljerHusdyrgjødsel til biogass
Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 16 2010. Biogass. Kunnskapsstatus og forskningsbehov
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 16 2010 Biogass Kunnskapsstatus og forskningsbehov Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 1. Innledning... 9 1.1 Biogass og biogassprosessen, en kort innføring...
DetaljerTillatelse til bioceller for behandling av nedbrytbart avfall hos GLØR IKS i Lillehammer
GLØR IKS Pb. 170 2601 Lillehammer Deres referanse Dato 21.10.2009 Vår referanse 2009/4372-471 EH Saksbehandler Elin Hilde, tlf. 61 26 60 67 Avdeling Miljøvernavdelinga Tillatelse til bioceller for behandling
DetaljerBiogass - kva kompetanse finns og kva skjer på området. Tormod Briseid, NIBIO
Biogass - kva kompetanse finns og kva skjer på området Tormod Briseid, NIBIO Hordaland 14. februar 2017 Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk
DetaljerTime kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no
Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune
DetaljerGårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk
Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020
DetaljerPraktiske erfaringer med biogassanlegg
Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan
DetaljerIndustriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse
Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
Detaljer