Psykisk helse i Palliasjon

Transkript

1 Psykisk helse i Palliasjon

2 'Hvor lenge vil du leve, og hvordan vil du dø?' Skal man tro populærkulturen, vil dagens nordmann helst «leve lenge» og «dø så raskt som mulig». Vårt samfunn er preget av jag etter langt liv, og samtidig en stadig økende forventning om fravær av smerte og ubehag. Før døden inntreffer, skal vi helst være i topp form, og hvis vi absolutt må dø, vil vi at det skal det skje mens vi jublende går over målstreken i et maraton, seiler inn i solnedgangen eller har sex: «Thats the way to go.» Tor Levin Hofgaard, President i Norsk Psykologforening

3 Angst/ Depresjon Suicidalitet hos langkomment syke HÅP Fatigue Helsesystemet som psykisk belastning Seksualitet, intimitet og nærhet

4 Cirka 25% av kreftpasienter sliter med moderat til sver depresjon langt høyere enn i normalbefolkningen (3-4% i dansk undersøkelse).

5 Depresjon underdiagnostisert og underbehandlet hos kreftpasienter Globalt såvel som lokalt På alle stadier av sykdomsforløpet - også hos pasienter med langkommen kreft

6 Barriere for diagnostisering og behandling Generell misforståelse: Det er normalt for langkomment syke å være triste. Forutinntatte ideer : psykologisk behandling er bedre enn farmakologsik behandling. Terapeutisk nihilisme: intet virker lengere. Anti-depressiv medisinsk behandling startes ofte opp i upassende doser eller for sent til å ha effekt => undersøkelse i palliative enheter i UK (1999): 76% av behandling startet opp innen for de siste to ukene av pasientens liv.

7 Risikofaktorer Tidligere depressive episoder Familiær disposisjon for depresjon Tidligere selvmordsforsøk Nylig sver belastning Alkoholmisbruk Dårlig kontrollert smertetilstand Manglende sosial støtte

8 Køn ikke risikofaktor for depresjon hos kreftpasienter. Like mange menn som kvinner utvikler lidelsen.

9 Sommatiske forhold og forandringer med symptomer, der minner om depresjon: Metabolske forandringer (hyperkalcæmi, hypokaliami og uræmi) Endokrine forstyrrelser (hypotyroidisme, hyperparatyroidisme, hyperparatyroidisme) Hjernemetastaser eller primær hjernesvulst Apopleksi Demens Infeksjoner Farmakabruk (kortikosteroider og sedativa)

10 Depressiv psykopatologi hos somatisk syke mennesker Anhedonisk depresjon: tap av evne til å føle glede => tap av interesse for omverden og dem rundt en. Demoralisering: hjelpesløshet/håpløshet (kan fortsatt føle glede i noe situasjoner). Gjennomgripende opplevelse av magtesløshet og nederlag overfor en avgjørende livsutfordring/ livshendelse. Fører til endring i selv-bildet. Sorg: opplevelse av tap,blir overveldet av sorg-bølger og lengsel etter det tapte

11 Anhedonisk depresjon

12 Demoralisering

13 Sorg

14 Behandlingsmessige implikasjoner Demoralisering behandles effektivt med psykoterapi (revisjon av mål og forventninger til fremtiden, styrke selv-bilde på trods av progredierende sykdom, styrke meningsopplevelse). Anhedonisk depresjon krever derimot medikamentell behandling gjerne i kombinasjon med psykoterapi. Mange klarer seg og ønsker kun å få medikamentell behandling. Sorgenprosessen kan bare støttes og den skal ikke behandles medisinsk.

15 God behandling av demoralisering God informasjon: formidle reaslistisk optimisme og adekvat informasjon om faktisk situasjon. Å bli behandlet respektfuldt. God symptomlindring Involvering av pasienten i beslutningstagning i egen behandling (shared decision-making). Fasilitere kontakt og åpenhet i familien for å fremme autentisk kommunikasjon => modvirker isolasjon og ensomhetsfølelse. Få hjelp til å revidere mål og finne mening og støtte til å sørge over det tapte.

16 Hans-Georg Gardemar: 'Helse er ikke en tilstand som man opplever innen i en selv. Det er snarere en slags nærvær, en form for væren i verden. Et samvær med andre mennesker, et aktivt og fruktbart engasjement med det, som er viktig i livet'

17 Angst

18 Akkurat som bevissthet om døden kan skabe et mer autentisk nærvær i livet, så kan en 'overbevissthet' om døden gjøre det nesten umulig for en å leve, selvom man er i live...

19 Angst som 'overbevissthet' om døden Et sammenbrudd i det psykiske immunforsvaret Ledsakes ofte av uro, søvnproblemer, mareritt og avvisning av hjelp fra helsepersonell. Yngre har oftere dødsangst enn eldre. Kortikosteroider og medikamenter, som stimulerer betaadrenerge reseptorer, kan fremkalle angst. Bekymring for manglende smertelindring kan også fremkalle angst. Økt angstnivå kan også være tegn på delir eller henge sammen med økende grad av depresjon

20 De mest utbredte grunde til å frygte døden (oppstilt etter hyppighet) : 1. Min død vil gjøre mine pårørende og venner vondt 2. Det vil bli sat punktum for alle mine planer og gjøren 3. Dødsprocessen vil kanskje bli pinefuld 4. Jeg vil ikke lengre være i stand til å oppleve noe 5. jeg vil ikke lengre kunne ta vare på familien min 6. jeg er red for hva som vil skje med meg om det er et liv etter døden 7. jeg er red for hva som vil skje med kroppen min etter døden

21 Å italesette døden Det å snakke åpent om døden og angsten for den, er noe som hjelper pasienter og pårørende til å forholde seg til den Det skaper ofte stor ensomhetsfølelse ikke å tale om det, man er red for Å dele det med noe kan gjøre det lettere å bære.

22 Viktige tiltak ved mistanke om angst og depresjon hos uhelbredelig syke: Sørge for ordentlig kartlegging rundt symptomer Hjelpe med å tilrettelegge livssituasjon, er det smerte som kan lindres bedre? Dialog med fastlege om mulig medikamentell behandling Henvise til rehabilitering, samtaleterapi/ mindfulness trening eller andre psykososiale tiltakk

23 Cancer relatert fatigue

24 Cancer Relatert Fatigue : Nedsatt utholdenhet. Konsentrasjonsbesvær. Søvnforstyrrelser Økt følsomhet overfor sanseinntrykk Årsakene til CRF mangeartede, kan knyttes til både fysiske, psykiske og eksistensielle faktorer

25 Cancer Relatert Fatigue : Den fysiske svekkelsen setter ofte grenser for å få en alminnelig hverdag til å fungere Hodet vil mer enn kroppen kan Det er ikke nokk å ha vilje og psykisk energi for å kunne gjøre det, man gjerne vil. resultere ofte i både psykisk og fysisk svekkelse.

26

27 CRF kan påvirkes, også selv om det ofte ikke kan fjernes Mulig at fatigue kan bli 'bare' trøtthet ved å minimere stressorer i hverdagen, og tilstrebe en tilpasset grad av fysisk aktivitet + annen gledesfull/ tilfredsstillende aktivitet. Hjelpsomt å avlede katastrofetenkning og trene oppmerksomt nærvær i nuet/ mindfulness. OBS: noe pasienter klarer verken fysisk eller psykisk aktivitet, her er det viktig med komplementære metoder

28 Ønske om å fremskynde døden

29 Selvmordsrisiko / ønske om å fremskynde døden blant kreftsyke Ønske om å dø tidligere enn man ville ha gjort ved naturlig sykdomsutvikling. Forekommer vanligvis i konteksten av langkommen eller terminal sykdom Kreftpasienter har dobbelt så stor risiko for å begå selvmord i forhold til resten av befolkningen

30 Norsk undersøkelse fra 2004: Kreftsyke menn har 55% større risiko og kreftsyke kvinner 35% større risiko for å begå selvmord enn resten av befolkningen. Man antar stort mørketall rundt egentlig utbredelse av selvmordsønsker og aktiv dødshjelp (gitt av fastleger, helsepersonell, pårørende,...)

31 Risiko faktorer for at kreftpasienter utvikler ønsker om å ta livet sitt: Føler seg som en belastning for omgivelsene Tap av autonomi Ønsket om å kunne kontrollere sin egen død Fysiske symptomer (dårlig kontrollert smerte) Depresjon/ håpløshet Eksistentielle anliggender Mangel på sosial støtte Angst for fremtiden

32 Langkomne kreftsyke har økt risiko for depresjon, smerter, angst, delir og kognitivt svikt bidrar til økt risiko for suicidalitet Selvmordsønsker høyere hos pasienter med lavt spirituelt velvære/ trivsel og stor opplevelse av meningstap. Stort behov for å utvikle intervensjoner som retter seg mot lindring av spirituell lidelse hos terminale pasienter

33 Helsepersonell ser generelt ut til å avholde seg fra å spørre til selvmordstanker => Tror man induserer selvmordstanker ved å spørre til dem, men tvert imot er det en lettelse for pasienten å få snakke om dette med noe. Vi minsker risikoen for suicidalitet ved å snakke om det.

34 Seksualitet, intimitet og nærhet

35 HÅP

36 Håp helt avgjørende for folk som må mestre langvarig og alvorlig psykologisk stress Men Håp kan ikke altid tas for gitt, men noe som vi må nære og stimulere

37 Håpet ofte fraværende i de situasjoner vi trenger det mest!

38 Håp gjør det lettere å håndtere uvishet Uvishet noe av det vanskeligste for oss mennesker å utholde og noe som alltid ledsager psykologisk stress. Håp skaper motpol for den engstelse som tvil og uvishet ofte skaper. Håp har en beroligende effekt og understøtter pasientens øvrige selv-beroligende mestrings strategier (distansere og avlede seg selv fra

39 Mestring : Atferd OG Holdninger

40 En av pasienter og pårørendes største utfordringer Å håndtere uvishet og forholde seg til en virkelighet unner stadig forandring! Håp og forventninger må ofte reformuleres. Å styrke pasientens mestrings følelse gjennom oppnåelige mål er med til å stimulere håp.

41 Mulige konflikter rundt håp og forventninger Pasienten og dennes pårørende har ulike håp og forventninger Pasienten og dennes pårørende har ulike håp og forventninger i forhold til legens håp og forventninger. Presser på for særlig medisinsk behandling etc. Innom behandlersystemet kan der være ulike håp og forventninger til pasientens prognose?

42 Det viktigste er å ha håp og ikke om det i første gang er realistisk I langt de fleste tilfelle tilpasser pasienten etter hvert håpet sitt til de faktiske livsomstendigheter. Og dem der håper på mer enn odds umiddelbart lover, ser ut til faktisk å nå lengre enn dem, som ikke nærer så høye håp

43 Referanser: David W. Kissane et all. (red.), (2011): Depression and Cancer. Wiley-Blackwell publ. Alv A. Dahl et. all(red.), (2014): Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom. Cappelen Damm AS. Susan Folkmann: Stress, coping and hope. Psychooncology Sep;19(9): Irvin D. Yalom: Eksistentiel psykoterapi, Hans Reitzels Forlag, Kbh Tor Levin Hofgaard: Hvor lenge vil du leve og hvordan vil du dø? Active against cancer Call on me : /We-believe-confidence-Cancer-patients-bare-scars-remake-sizzling-Call- On-Me-video-prove-disease-doesn-t-kill-sexiness.html Husk det grønne, vandreutstilling i Bodø: