Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering ved elektronisk tinglysing (etinglysing)

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering ved elektronisk tinglysing (etinglysing)

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunnen for analysen Metode for samfunnsøkonomiske analyser Disposisjon Problem- og målbeskrivelse Problembeskrivelse Målet med tiltak på området Dagens løsning (papirbasert tinglysing) - basisalternativet Tiltak 1 e-tinglysing med virksomhetssignatur (pilot) Pantedokumenter: Sletting - inneståelseserklæring Utlegg Tiltak 2 e-tinglysing basert på en flersignaturløsning Pantedokument Skjøte hjemmelsovergang: Sletting: Utlegg Dokumenter fra andre offentlige etater: Spesifisering av virkninger ved ulike alternativer Kort om metode Tidsforbruk dagens løsning: Tiltak 1 e-tinglysing med virksomhetssignatur (pilot) Pantedokumenter: Sletting Utlegg Tiltak 2 e-tinglysing basert på en flersignaturløsning Slettinger Pantedokumenter Skjøter Utlegg Hvilke grupper blir berørt Forutsetninger for beregning av verdsatte virkninger Forutsetninger Verdsatte nyttevirkninger: Ikke-verdsatte nyttevirkninger Kostnadsvirkninger av de ulike tiltakene Basisalternativet Tiltak 1: Tiltak Sammenstilling Forutsetninger for nåverdianalysen Prosjektets levetid Skattekostnad Kalkulasjonsrenten Verdsatte virkninger beregning av netto nåverdi Oppsummering av ikke-verdsatte virkninger Vurdering av usikkerhet og fordelingsvirkninger Usikkerhet rundt volum av e-tinglysing Usikkerhet knyttet til tidsbesparelse (avvikshåndtering)... 23

3 Innholdsfortegnelse 5.3 Usikkerhet knyttet til investeringskostnad Usikkerhet knyttet til driftskostnad Usikkerhetsreduserende tiltak Utfallsrommet for nettonåverdi for alternativ Utfallsrommet for nettonåverdi for alternativ Beslutningsgrunnlag og sentrale forutsetninger for realisering av gevinstene Gevinstplan Gevinstrealisering og evaluering Referanser... 29

4 Sammendrag Sammendrag Analysen viser at uansett valg av løsning vil en elektronisk tinglysing (etinglysing) være til stor nytte for samfunnet. Det differensieres mellom to tiltak, tiltak 1 som er etinglysing basert på en virksomhetssignatur. Dette er en løsning der det er en til en forhold mellom innsender og TM. Tiltak 1 lar seg realisere på kort sikt, men er ikke den optimale løsningen for etinglysing da dette gir begrenset besparelse for innsender. Tiltak 2 er en løsning basert på elektronisk signatur. Her kan flere signere samme dokument elektronisk og gir dermed en større nytteverdi for innsender. Utfordringene knyttet til tiltak 2 går på modenhet til teknologi. Når PKI (Public Key Infrastructure elektronisk signatur) blir allemannseie vil utfordringene rundt tiltak 2 reduseres betraktelig. Arbeidet med denne samfunnsøkonomisk analyse danner et godt beslutningsgrunnlag for etinglysingsprosjektet, samt gjør det mulig å estimere forventede gevinster av prosjektet. Oppfølgingen av gevinstrealiseringen bør etableres som en fast rutine internt i prosjektorganisasjonen og beregningsgrunnlaget fra den samfunnsøkonomiske analysen vil være et nyttig verktøy for å synliggjøre hvem som får hvilke gevinster når. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 1

5 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunnen for analysen I St. meld. Nr. 13 ( ) Fremtidig tinglysing i fast eiendom ble elektroniske dokumenter spilt inn som en sentral premiss for den fremtidige tinglysingen. Bruk av elektroniske dokumenter var også en sentral premiss for flertallet i justiskomiteen i Inst. s 221 ( ) om fremtidig tinglysing i fast eiendom. Det er lagt til grunn at innføring av elektroniske dokumenter vil effektivisere arbeidet i tinglysingsavdelingen og vil på sikt redusere behovet for ytterligere tilsettinger. Innføringen av elektroniske dokumenter vil få stor betydning for videre organisasjonsutvikling ved Statens Kartverk (SK). For brukerne vil også elektroniske dokumenter medføre en raskere behandling hos tinglysingsmyndigheten, men også på sikt ha betydelige fordeler også i egen organisasjon. Pilotprosjekt ble igangsatt i 2005 av Justisdepartementet (JD) v/ekspedisjonssjefen som oppdragsgiver, samt prosjektleder JD og prosjektleder Norsk Eiendomsinformasjon AS (NE) som var prosjektets daglige ledere. Hovedmålsettingen for pilotprosjektet var å utvikle en løsning for innsendelse av elektroniske dokumenter og gjennomføre prøvedrift av løsningen. Løsningen skulle omfatte nye pantedokumenter og sletting av disse. Løsningen ble produksjonssatt med DnB NOR Bank som den eneste bruker. Piloten anses som vellykket, selv om piloten tok noe lengre tid enn antatt å utvikle og igangsette. Imidlertid ønsker man nå å videreutvikle elektroniske dokumenter til å gjelde langt flere dokumenter og også legge forholdene til rette for at flest mulig brukere ønsker å ta i bruk e-tinglysing. Justisdepartementet har som målsetning at elektroniske kommunikasjon skal innføres i tinglysing i fast eiendom og borett. På bakgrunn av dette er det etablert et prosjekt for innføring av e-tinglysing. Som et ledd i dette prosjektet skal det utarbeides en gevinstrealiseringsplan for e-tinglysing, med utgangspunkt i følgende målsetting: MÅLSETTING FOR PROSJEKTET: Innen utgangen av 2010 ønsker justisdepartementet at minst 80 % av pantedokumenter skjøter slettinger skal sendes elektronisk, samt rettsstiftelser knyttet til disse. I tillegg bør all informasjonsutveksling mellom Brønnøysundregistrene namsmannen domstolene skje elektronisk. Følgende representanter har bidratt i utviklingen av gevinstrealiseringsplanen: Navn Organisasjon Rolle Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 2

6 Innledning Turid Ellingsen Statens kartverk Anne Cathrine Frøstrup Statens kartverk Magnar Danielsen Statens kartverk Wenche Bergman Østli Statens kartverk Prosjektdeltager Kjetil Bockmann Statens kartverk Prosjektleder Inger Langerud Krokvik Statens kartverk Marianne Hagen Statens kartverk Prosjektdeltager Vigdis Olsen Senter for statlig økonomistyring Rådgivning Viktoria Elkina Senter for statlig økonomistyring Rådgivning Espen Frøyland Senter for statlig økonomistyring Rådgivning Hege Renate Hagevik Senter for statlig økonomistyring Rådgivning Senter for Statlig Økonomistyring (SSØ) har bidratt som rådgivere i prosessen. Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter er benyttet som metodikk for arbeidet. I en samfunnsøkonomisk analyse er hensikten å komme frem til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten (positiv eller negativ), samt å belyse eventuelle fordelingsvirkninger som vil være relevant for beslutningstaker. 1.2 Metode for samfunnsøkonomiske analyser 1 Samfunnsøkonomisk analyse er en måte å systematisere informasjon om nytte- og kostnadsvirkninger av potensielle tiltak eller regelverksendringer på. Slik kan man klarlegge og synliggjøre alle relevante virkninger av et tiltak, for alle grupper som vil kunne bli berørt, før tiltaket iverksettes. Metoden innebærer at man forsøker å verdsette alle virkninger i kroner så langt det er forsvarlig. Kostnadene skal måles opp mot ressursenes verdiskaping i beste alternative anvendelse. Nyttevirkningene settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Dersom summen er positiv er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt og bør iverksettes. Dersom to tiltak er lønnsomme, men gjensidig utelukkende, bør en velge det tiltaket hvor differansen mellom nytte- og kostnadsvirkninger er størst. Innholdet i denne analysen følger de syv trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse, se illustrasjon nedenfor. Figur 1.1 Trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse 2. Spesifisering av tiltak 3. Spesifisering av virkninger 1. Problemog målbeskrivelse 4. Sammenstilling av nytte og kostnad 5. Synliggjøring av usikkerhet og fordelingsvirkninger 6. Samlet vurdering og gevinstplan 7. Gevinstrealisering og evaluering Før Underveis og etter Virkninger som det kan virke etisk eller praktisk vanskelig å forsøke å sette en prislapp på, skal også inngå i den samfunnsøkonomiske analysen. I Finansdepartementet (2005) foreslås 1 For en nærmere beskrivelse av det metodiske grunnlaget, se veilederen om gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser utviklet av Finansdepartementet (2005). Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 3

7 Innledning en enkel metode for å systematisere slike ikke-prissatte virkninger. Konsekvensen av en gitt virkning anslås ut fra en nidelt skala. Denne går fra meget stor negativ konsekvens ( ), via ingen konsekvens (0), til meget stor positiv konsekvens ( ). 1.3 Disposisjon I kapittel 2 gis en kortfattet beskrivelse av problemstillingen og hva en ønsker å oppnå. I kapittel 3 spesifiseres alternative tiltak. I kapittel 4 drøftes fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Der det er faglig forsvarlig tallfestes virkningene i fysiske størrelser og verdsettes i kroner. I kapittel 5 sammenstilles virkningene. I kapittel 6 gjøres det en følsomhetsanalyse der vi undersøker hvordan den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av tiltakene påvirkes av endringer i sentrale forutsetninger. I kapittel 7 redegjøres det for innholdet i en gevinstrealiseringsplan. Dette kapittelet må utarbeides med en detaljert beskrivelse ved realiseringen av prosjektet. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 4

8 Problem- og målbeskrivelse 2 Problem- og målbeskrivelse 2.1 Problembeskrivelse I beslutningen om å sentralisere tinglysingsmyndigheten til Statens kartverk (SK) var elektronisk tinglysing et sentralt premiss. Prosjektet med å overføre ansvaret for tinglysing av fast eiendom fra domstolene til SK ble ferdigstilt høsten Videre har også SK i løpet av 2006 fått ansvar for å føre borettslagsandeler inn i grunnboken. All tinglysing av eiendommer skjer nå ved SK og til dette arbeidet benyttes en nyutviklet fag applikasjon (Regina Fast eiendom og Regina borett) utviklet og driftet av Norsk Eiendomsinformasjon AS (NE). NE er et statlig eid aksjeselskap, der Justisdepartementet (JD) er eier. Utvikling, drift og forvaltning av regina utføres av NE på oppdrag fra JD og dette arbeidet er regulert gjennom en inngått avtale med dedikerte tilgjengelige timer til utvikling. Beslutninger om tilpasninger og utvikling av regina tas av styringsgruppen for regina, som ledes av JD. I styringsgruppen sitter representanter fra NE, JD og SK. Hver tinglysing kalles en rettstiftelse. Av de om lag rettstiftelsene for fast eiendom og de som ble ført i 2007 (SK og domstoler) var om lag 80 % gjenstand for elektronisk tinglysing (etinglysing). De rettstiftelsene vi i dette prosjektet har jobbet med er: Rettstype Beskrivelse Tall 2007 (fast Tall 2007 (borett) eiendom) Slettinger (SLE) Sletting av pantedokumenter ført etter Pantedokumenter Tinglysing av (PDO) pantedokumenter Skjøter (HJG) Tinglysing av hjemmelovergang Utlegg (UTL) Tinglysing av utleggsforetninger på eiendommer. Sendes inn av Statens innkrevningssentral Forkortelsen for rettstiftelse er en kode som benyttes for Regina - fast eiendom. Det benyttes en annen kode i Regina borett. For å forenkle rapporten forholder vi oss til kodingen over. 2.2 Målet med tiltak på området Effektivisere arbeidet i Kartverket (tinglysingsavdelingen). Mer effektiv bruk av ressurser Realisere fordeler ved en sentralisert tinglysingsmyndighet (TM) 2 SLE består av sletting av alle rettstiftelser, ikke bare pantedokumenter. I tillegg er det kun pantedokumenter som er ført etter og med rett organisasjonsnummer (dvs ført i Regina) som kan slettes elektronisk. 3 Slettinger for borett er sletting av notert pant (70 %) og sletting av pantedokument (30 %). Ved opprettelsen av borettsandeler i grunnboken i 2006 ble alle pantedokument ført med organisasjonsnummer. For borett er potensialet for elektronisk sletting større enn ved fast eiendom. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 5

9 Problem- og målbeskrivelse Mer spennende arbeidsoppgaver i Kartverket Bedre kommunikasjonen mellom de offentlige samarbeidspartnerne. All informasjonsutveksling mellom tinglysingen og Brønnøysundregistrene, namsmennene og domstolene skal skje elektronisk. Økt kundetilfredshet Raskere kundebehandling. Innen utgangen av 2010 skal minst 80 % av pantedokumentene, skjøtene og slettingene skje elektronisk. Økt kvalitet Antall telefoner til kundesenteret blir påvirket unødvendig med telefoner som gjelder status på et dokument. Kan få andre henvendelser i stedet. 2.3 Dagens løsning (papirbasert tinglysing) - basisalternativet Basisalternativet foregår i Statens kartverk etter en syklus på fire dager i tillegg til postforsendelse til og fra innsender. Dag 1: Dokumentene mottas, posten åpnes og dokumentene sorteres, fordeles og journalføres. Dag 2: Dokumentene kontrolleres, og de korrekte dokumentene blir registrert i systemet med prioritet fra dag en. Dokumenter som inneholder feil blir returnert avsender med et følgebrev som påpeker feil (omtales senere som retur) Dag 3: Dokumentene konfereres, dvs. endelig godkjent til tinglysing. Dag 4: Det blir tatt ut returbrev, og tinglyst originaldokument returneres. Tinglysingsgjenpart sendes til skanning. Syklusen på fire dager er etablert for å gi forutsigbarhet for publikum, rask behandling og av hensyn til arbeidsmiljø. For mer kompliserte saker kan saksbehandlingen ta lengre tid. Slike saker må normalt utredes og behandles av juristene i tinglysingsavdelingen hos Statens kartverk. Utføring av tinglysingsoppgaven følger føringsinstruksen. Føringsinstruksen utarbeides av tinglysingsavdelingen og godkjennes av JD. Føringsinstruksen er bygget opp av rutinebeskrivelser for utførselen av de forskjellige oppgavene innenfor tinglysing. I tinglysingsavdelingen er det mange arbeidsoppgaver det ikke er målt tid på, da disse faller utenfor elektronisk tinglysing. Dette er oppgaver man bruker mye tid på i løpet av en arbeidsdag grunnet de faglige utfordringer disse gir. Vi kan dele dette i to, arbeidsoppgaver som ikke fører til rettstiftelser, og oppgaver som fører til rettstiftelser. Arbeidsoppgaver som ikke fører til rettstiftelse: retur av ikke tinglyst dokument, dvs retur på grunn av feil og mangler. Dette er i mange tilfeller kompliserte saker som tar tid. oppretting av feilsendinger og feilfakturering 18 rettinger- dvs oppretting av tidligere førte feil i grunnboken. Gjelder både det som er ført på Statens kartverk og det som er innført i tingrettene Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 6

10 Problem- og målbeskrivelse Nektelser av dokumenter- dokumenter som ikke kan tinglyses på grunn av feil og mangler eller at det ikke er gjenstand for tinglysing Klager på avgjørelse om grunnlag for dokumentavgift, inkurie, rettinger Klager på andre avgjørelser, for eksempel saker som skal videre til TAD Veiledning (henvendelser pr. telefon, e-post eller brev) Forespørsel på tlf om regler, uavklarte saker, fremgangsmåter Bestillinger av kopi fra pantebok Bestilling av grunnboksutskrifter Bruk av tid for superbrukere brukerstøtte saksbehandlingssystemet Utvikling av saksbehandlingssystemet Skranketjeneste Posthåndtering Skanning Juristfullmektig/sekretær Dette er arbeidsoppgaver som ikke er store i mengde, men allikevel er tidkrevende. Arbeidsoppgaver som fører til rettstiftelse: Tinglysing av kompliserte skjøter med servitutter Festekontrakter Kjøpekontrakter Avtaler Forkjøpsretter Bruksretter Seksjoneringer Reseksjoneringer Målebrev/grensejusteringer Sletting av servitutter (for eksempel bruksretter, forkjøpsrett, urådigheter) Tvangssalgskjøter Dette er rettstiftelser TM bruker mye tid på i løpet av en arbeidsdag. Det er ikke den store volumet rettstiftelser, men gir faglige utfordringen og som tar mye tid. Disse arbeidsoppgaver, både de som fører til rettstiftelse og de som ikke fører til en rettstiftelse er oppgaver som vil vedvare, uavhengig av elektronisk tinglysing. 2.4 Tiltak 1 e-tinglysing med virksomhetssignatur (pilot) En ensignaturløsning med ettersending av tinglysingsgjenpart. Slipper journalføring og registrering, kun importering. Tinglysningsgjenpart skannes som for papir. Løsningen er innført for pantedokumenter og sletting av disse. Kan også innføres for utleggsforetning. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 7

11 Problem- og målbeskrivelse Løsningen for pantedokumenter følger 2 løp elektronisk tinglysing samt innsendelse av panteboksgjenpart for å kontrollere underskrifter. Dokumentene blir importert med statuskode IK- ikke konferert. Pantedokumentene må konfereres mot den innsendte tinglysingsgjenparten. Slettelser av elektronisk tinglyste pantedokumenter vil bli konferert maskinelt av fagsystemet ved import. Disse vil altså ikke bli kontrollert av saksbehandler. Kontrollen foregår i edokserver: rett innsender (godkjent bruker), rett panthaver, dokumentnummer. Manuelle arbeidsoppgaver med sletting blir uttak av rapporter Pantedokumenter: Samme arbeidsprosess for fast eiendom og borett. 1. Mottatte gjenparter med post legges i omslag, som regel mottas disse dagen før de skal konfereres. Hvert omslagsark inneholdende en gjenpart av pantedokument stemples og sorteres på tinglysingsdato oppgitt i omsalgsbrevet, legges i plastomslag, ett for hver dag 2. Saksbehandler henter papirgjenpartene 3. Import av edokumenter igangsettes. 4. Konferering av pantedokumenter 5. Annullering og kopiering av omslagsark av de dokumenter man ikke kan godta 6. Retur av gjenparter 7. Sortering og innsetting i perm av mottatt omslagsbrev (dokumentene er ferdig tinglyst) 8. Gjennomgåelse av gjenparter som ligger på vent 9. Ringe innsender ang de gjenparter som legges på vent 10. Uttak av annulleringsrapport 11. Uttak av rapport for å vite hvor mange som ligger for import i morgen 12. Slettelsesrapport tas ut en gang per uke 13. Liste over ukonfererte dokumenter tas ut per saksbehandler ukentlig. Dette har sammenheng med pkt 8, men nå skal må sakene purres opp, da frister nærmer seg 14. Liste over ukonfererte dokumenter totalt tas ut ukentlig Sletting - inneståelseserklæring Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 8

12 Problem- og målbeskrivelse Fra kan bankene kunne sende inn elektroniske slettinger av pantedokumenter utstedt eller senere ved først å signere på en inneståelseserklæring. Ingen posthåndtering Ingen journalføring Ingen registrering, men ordinær import Ingen konferering Ingen tilbakemelding Utlegg Der namsmannen avsier dom som medfører at det tas utlegg i eiendom til domfelte, sendes dette via Statens innkrevningssentral (SI) for tinglysing. Dette sendes mao inn med SI som rekvirent og kan således følge en innsending med virksomhetssignatur (Tiltak 1). I tillegg utøver særnamsmenn utlegg (stort sett skatt og moms). Dette utgjør ca 25 % av total antallet av utlegg. Per i dag er dette ikke iverksatt i pilot, men potensialet er der. Ved tiltak 1 vil utlegg følge følgende arbeidsoppgaver Ingen posthåndtering Ingen journalføring Ingen registrering, men ordinær import Usikkerhet rundt krav til konferering Ingen tilbakemelding 2.5 Tiltak 2 e-tinglysing basert på en flersignaturløsning Dokumentene blir importert med statuskode IK ikke konferert som en prøveordning ved oppstart. Deretter blir det funksjonalitet for automatisk konferering, hvor dokumentene blir konferert, får status blank altså ferdig behandlet. Automatisk konferering må utføres av en person. På sikt vil dokumentene bli importert med statuskode blank ferdig konferert. Da ikke alle dokumenters innhold kan kontrolleres automatisk, må fagsystemet sende noen Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 9

13 Problem- og målbeskrivelse dokumenter til manuell kontroll konferering. Det settes opp egne kriterier for grunner til at dokumentet skal siles til avvikslista. Dokumentene får manuell behandling og må konfereres eller nektes (avvises) manuelt. Foreløpig er det ikke satt krav til hvordan avvikslista skal presenteres. I starten vil vi ikke få elektroniske dokumenter som krever innsendelse av fullmakt. Dersom dokumentet ikke er signert av hjemmelshaver, vil dokumentet bli avvist i edokserver Pantedokument Ved tiltak 2 vil ordinære pantedokumenter følge følgende arbeidsoppgaver: Ingen posthåndtering Ingen journalføring Ingen registrering, men ordinær import Ingen konferering Ingen tilbakemelding Enkelte dokumenter må i midlertidig konfereres manuelt. Grunnene til at enkelte pantedokumenter må konfereres manuelt: Dersom en eiendom har urådighet uten at automatisk kontroll kan foretas Hjemmelshaver er en juridisk person (har organisasjonsnummer, og hvem som er signaturberettiget fremkommer av enhetsregisteret) Hjemmelsdokumentet på eiendommen har statuskode IK, NE eller NP Det finnes en god del dokumenter som inneholder begrensning i råderetten for hjemmelshaver som ikke flagger med urådighet, i tillegg til andre klausuler som må tas hensyn til ved tinglysing av pantedokumenter. F.eks. to eiendommer som er klausulert Skjøte hjemmelsovergang: Ved tiltak 2 vil hjemmelsovergang bestå av følgende arbeidsoppgaver: Ingen posthåndtering Ingen journalføring Ingen registrering, men ordinær import Konferering (noe automatisk for borett) Ingen tilbakemelding Grunner til at skjøte må konfereres manuelt (i tillegg til det som er beskrevet som avviksgrunner for pantedokument): Hvis eiendommen er konsesjonspliktig Hvis avgiftsgrunnlaget (dokumentavgift) er åpenbart for lavt Skifte / arv, hvis testament er involvert Sletting: Ved tiltak 2 vil sletting bestå av følgende arbeidsoppgaver Ingen posthåndtering Ingen journalføring Ingen registrering, men ordinær import Ingen konferering Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 10

14 Problem- og målbeskrivelse Ingen tilbakemelding Utlegg Ved tiltak 2 vil utlegg følge følgende arbeidsoppgaver Ingen posthåndtering Ingen journalføring Ingen registrering, men ordinær import Ingen Konferering Ingen tilbakemelding Dokumenter fra andre offentlige etater: For å få gevinster på punktene under må ansvarlige aktører tilpasse sine fagsystemer, og realiseringen av dette ligger utenfor det som er kartlagt i denne analysen. Volumene er av en slik karakter at de ikke vil gi markante endringer i gevinst, men kan med fordel beregnes ved en senere analyse. Konkursregisteret Melding om at en person er konkurs sendes fra Konkursregisteret i Brønnøysund etter (lovendring trådte i kraft denne dato). Konkursregisteret ønsker en elektronisk løsning. Den nye rutinen fra innebærer at Konkursregisteret sender TM alle meldinger de får fra tingrettene om konkurs. Deretter skal TM registrere konkursmeldingen på de som er hjemmelshaver / leietaker eller andelseier. Dersom vedkommende ikke er hjemmelshaver / leietaker / andelseier, vil det gå feilmelding tilbake til Konkursregisteret. Det anmerkes ca 100 konkurser per år i dag etter gammel ordning. Volumet her er så lite at det ikke er målt, men er vurdert som en ikke-verdsatt nyttevirkning. Domstol Det blir tinglyst ca tvangssalgsanmerkninger årlig. Det er foreløpig ikke tatt kontakt med Domstoladministrasjonen for å få til en elektronisk oversendelse. Dette er ikke målt, men er vurdert som en ikke-verdsatt nyttevirkning. Kommuner / matrikkelsystemet Det blir tinglyst ca opprettelser av nye eiendommer årlig. Så snart ny matrikkellov trer i kraft (tidligst ), vil opprettelse av ny eiendom i grunnboka kunne skje elektronisk. Det er ikke tidsfestet når Matrikkelsystemet vil bli utviklet til å ivareta dette. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 11

15 Spesifisering av virkninger ved ulike alternativer 3 Spesifisering av virkninger ved ulike alternativer I dette kapittelet omtaler vi virkninger at tiltakene i modellen. Virkningene er gruppert etter om de forventes å bidra positivt (nyttevirkninger) eller negativt (kostnader) til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Alle virkningene sammenholdes med basisalternativet. 3.1 Kort om metode Det er ikke alle virkningene som lar seg verdsette. I vurderingen har vi derfor brukt en metodikk for å vurdere ikke-verdsatte virkninger. 4 Ifølge metoden anslås konsekvensen av en gitt virkning ut fra en nidelt skala. Denne går fra meget stor negativ konsekvens ( ), via ingen konsekvens (0), til meget stor positiv konsekvens ( ). De ulike konsekvensene kan på denne måten måles på samme måleskala, selv om måleenheten ikke er i kroner. Hensikten med å sammenstille alle virkninger er å synliggjøre hvorvidt de samlede ikkeverdsatte virkningene av tiltaket bidrar positivt eller negativt til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er selvfølgelig stor usikkerhet knyttet til de ulike virkningene. I vår vurdering har vi forsøkt å beskrive hva vi anser er forventet virkning, ut fra vårt beste faglige skjønn. I kapittel 5 går vi nærmere inn på usikkerheten i vurderingene. 3.2 Tidsforbruk dagens løsning: Tabell 3.1 inneholder informasjon om tidsforbruk ved basisalternativet for fast eiendom. Tallene under er beregnet ut fra tidsbruk til de forskjellige prosessene. Vedlagt ligger underlagsmaterialet til tallmaterialet. Volumet baserer seg på forholdstall fra Videre er potensialet for gevinsten avhengig av flere faktorer. Disse faktorene er beskrevet i kap 5. Fast eiendom Oppgave Føring per rettstiftelse (min) Konferering per rettstiftelse (min) Post 1,17 Sletting 1,11 0,62 Pantedokument 1,83 0,73 Utlegg 3,25 0,62 Hjemmelsovergang 4,31 2,07 Utsending 0,44 Retur pantedokument 4,41 Retur hjemmelsovergang 12,47 Tabell 3.1 tidsforbruk basisalternativet Fast eiendom Borett Tabell 3.2 inneholder informasjon om tidsforbruk ved basisalternativet for Borett Oppgave Tidsforbruk per rettstiftelse (sek) Konferering per rettstiftelse (min) 4 Se også Finansdepartementet (2005) avsnitt 4.5 eller SSØ (2006a) for en omtale av metoden. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 12

16 Spesifisering av virkninger ved ulike alternativer Post - Borett 1,22 Sletting notert pant (71 %) 2,10 0,70 Sletting (31 %) 1,30 0,70 Pantedokument 2,40 0,97 Utlegg 4,22 0,70 Hjemmelsovergang 4,20 1,07 Utsending 0,47 Retur pantedok 2,90 Retur hjemmelsovergang 7,60 Tabell 3.2 tidsforbruk basisalternativet Borett 3.3 Tiltak 1 e-tinglysing med virksomhetssignatur (pilot) Løsningen følger 2 løp elektronisk tinglysing samt innsendelse av panteboksgjenpart for å kontrollere underskrifter. Dokumentene blir importert med statuskode IK- ikke konferert. Deretter konfererer fagsystemet alle slettelser, mens pantedokumentene fortsatt blir liggende med statuskode IK Pantedokumenter: Samme arbeidsprosess for fast eiendom og borett 15. Mottatte gjenparter med post legges i omslag, som regel mottas disse dagen før de skal konfereres. Brukes ikke målbar tid. 16. Saksbehandler henter papirgjenpartene, ca 1 min 17. Import av edokumenter igangsettes. Import av 188 dokumenter tar i dag 7 minutter. PC kan ikke brukes til andre oppgaver 18. Konferering av 188 pantedokumenter tar 145 minutter (inkludert påsetting av skanningslapp) 19. Annullering og kopiering av omslagsark av de dokumenter man ikke kan godta: ca 7 minutter, antall: Retur av gjenparter: 3 minutter, antall: 3, se pkt Sortering og innsetting i perm av mottatt omslagsbrev (dokumentene er ferdig tinglyst): 5 minutter 22. Gjennomgåelse av de dokumenter som ligger på vent: 4 min, antall: Ringe innsender ang de dokumenter som legges på vent: 4.5 minutt, antall: Uttak av annulleringsrapport: 4,5 minutt 25. Uttak av rapport for å vite hvor mange som ligger for import i morgen: 1,5 minutt Potensialet for gevinst ved tiltak 1 er besparelsen i tiden som brukes til journalføring, føring og utsendelse. Denne besparelsen må ses opp mot tiden som benyttes til avvikshåndtering. I dagens løsning benyttes totalt 430 sekunder til avvikshåndtering per 188 rettstiftelser. Dette gir et ca forbruk på 23 sekunder per rettstiftelse i avvikshåndtering. Dette er kun avvikshåndteringen i selve saksbehandlingen, i tillegg kommer merforbruk som følge av feil ved sortering og annet merarbeid ved å drifte flere løsninger. Typisk feil er at banken ikke sender i rett merket konvolutt, slik at tinglysingsgjenpart følger vanlige dokumenter til gruppene. Besparelse per pantedokument ved tiltak 1 er 2,83 minutter for fast eiendom og 3,42 minutter for borett. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 13

17 Spesifisering av virkninger ved ulike alternativer Sletting Fast eiendom: For å kunne slette elektronisk må panthaver være registrert med rett organisasjonsnummer i pantedokumentet, hvilket vil si at det er bare det som er ført i Regina som kan slettes elektronisk, foreløpig. Regina startet vi med Konverteringen fra LTA til Regina ble først avsluttet Det må gjøres en ryddejobb for kreditorer ført i LTA. Dette for at kreditorer skal få mulighet til å slette pantedokument (krav om rett organisasjonsnummer). En utfordring her er opprydding av pant der det kreditor har fusjonert. Mer om dette under forutsetninger pkt For hver ny aktør vil det bli behov for en slik opprydding, men datagrunnlaget blir bedre for hvert år (pga andelen aktive pantedokumenter ført i Regina øker). Oppryddingen vil være kostbar (vasking av database utføres av NE), samt at TM må bruke mye ressurser til manuell gjennomgang av avvikslister. Innsender må være godkjent bruker av etinglysing. Dette betyr foreløpig at det kun er DnB NOR Bank ASA som kan slette. Det finnes mange andre dokumenttyper enn pantedokumenter som slettes. Statistikk for sletting går på dokumentkoden SLE - sletting, ikke hvilken dokumenttype som blir slettet, eksempelvis sletting av leiekontrakter, rettigheter der rettighetshaver er en privatperson. Dette fordi det i dag kun er profesjonelle brukere som vil få tillatelse til å bruke etinglysing, se forskift om prøveprosjekt for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing nr 476 av , 2 Godkjente brukere. I tilfelle må innsendelsen skje gjennom en som er godkjent bruker. Borett: Målsetting om 80 % er mer realistisk for Borett. Organisasjonsnumre for panthavere er registrert, da alle pantedokumenter er tinglyst i Regina. Pantedokumenter ble benyttet fra og med Problem oppstår ved sletting av notert pant (konverterte data). Notert pant er konvertert med konverteringsdato ikke med dato for noteringen. Videre fikk ikke bankene oppgitt dokumentnummer som det noterte pantet fikk tildelt ved konverteringen, da de fikk listene tilbake for kontroll. Dokumentnummer må oppgis ved sletting. DnB NOR Bank ASA vurderer om man trenger bistand fra SK (NE) for å finne dokumentene i sitt system. Imidlertid er det få feil i feltet for panthaver, da dette ble konvertert inn med organisasjonsnummer. Får vi nye brukere, må vi anta at også disse vil trenge bistand fra oss for å kunne slette notert pant. Besparelse per sletting ved tiltak 1 er 3,34 minutter for fast eiendom og 4,25 minutter for borett Utlegg Der namsmannen avsier dom som medfører at det tas utlegg i eiendom til domfelte, sendes dette via Statens innkrevningssentral (SI) for tinglysing. Dette sendes mao inn med SI som rekvirent og kan således følge en innsending med virksomhetssignatur (Tiltak 1). Per i dag er dette ikke iverksatt i pilot, men potensialet er der. Besparelse per utlegg ved tiltak 1 er 4,67 minutter for fast eiendom og 5,72 minutter for borett. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 14

18 Spesifisering av virkninger ved ulike alternativer 3.4 Tiltak 2 e-tinglysing basert på en flersignaturløsning Slettinger Vi bruker ingen arbeidstid på slettinger, men ikke alle slettinger kan skje elektronisk. Vi har følgende antall aktive pantedokumenter som kan slettes elektronisk dersom kreditor blir godkjent som bruker av etinglysing: tinglyst i 2002: , i 2003: , i 2004: , i 2005: , i 2006: , i 2007: , i 2008: , totalt gjenstår fortsatt som aktive pantedokumenter. DnB NOR Bank ASA hevder at gjennomsnittelig levetid for et pantdokument er 4 år. Det slettes mange andre dokumenttyper enn pantedokumenter. Det antas at ca 20 % av slettingene gjelder andre dokumenttyper, eksempelvis sletting av forkjøpsretter, boretter, pantobligasjoner tinglyst før , festekontrakter, servitutter av ymse slag. Sletting av disse dokumenttypene kan ikke foregå elektronisk etter den løsningen vi har skissert i tiltak 2. Skal så skje, må alle rettighetshavere ligge i eget felt med organisasjonsnummer eller fødselsnummer. Dette krever en gjennomgang av alle eiendommer og en ny innlegging av det opprinnelige dokument. I dag finnes ingen plan for en slik total gjennomgang av databasen. Foreløpig ser man for seg at enkelte dokumenttyper må rettes, eksempelvis der det i tekstlig form oppgis en urådighet som ikke lager en sperre på eiendommen og at panthavere blir lagt inn med organisasjonsnummer i pantedokumenter tinglyst etter Ca 20% av antall slettinger vil vi ikke få besparelse på i forhold til konferering under dagens løsning. Det er tatt høyde for dette under forutsetninger, se kap Besparelse per sletting ved tiltak 2 er 3,34 minutter for fast eiendom og 4,25 minutter for borett Pantedokumenter Enkelte dokumenter vil måtte konfereres, kfr pkt Disse utgjør maksimalt ½ av de nye pantedokumentene. Etter hvert som rydding av basen foretas, vil flere av pantedokumentene kunne konfereres maskinelt, eksempelvis der man har hatt tekster i tinglyste dokumenter som gjør det vanskelig å bedømme om flere enn hjemmelshaver må samtykke til pantsettelsen. Dersom en juridisk person er hjemmelshaver til eiendommen, er vi avhengig av hvordan opplysningene i Foretaksregisteret blir presentert. Så lenge opplysningene ikke ligger i egne felt, må vi manuelt slå opp i registeret for å kontrollere at rette personer har signert dokumentet på vegne av selskapet. Disse pantedokumenter må altså konfereres. Ca ½ av nye pantedokumenter vil vi ikke få besparelse på i forhold til konferering under tiltak 1. Besparelse per pantedokument ved tiltak 2 er 3,80 minutter for fast eiendom og 4,69 minutter for borett Skjøter Så lenge aktuelle lover og forskrifter ikke blir endret, blir det vanskelig å unngå at disse dokumentene må konfereres. Man kan tenke seg at skjøter for eiendommer med omsetningstype 1 fritt salg, som er bebygd, under 2 mål og fradelt etter 1930 kan konfereres maskinelt, dette med unntak for de kommuner som har 0-grensekonsesjon (alle Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 15

19 Spesifisering av virkninger ved ulike alternativer eiendomsoverdragelser krever skjema for egenerklæring om konsesjonsfrihet). Videre kan heller ikke skjøter hvor hjemmelshaver er en juridisk person konfereres maskinelt. I de tilfeller der omsetningen ikke er fritt salg, må tinglysingsmyndigheten kontrollere at korrekt dokumentavgiftsgrunnlag er oppgitt, hvis omsetningen medfører betaling av dokumentavgift. Om omsetningen medfører dokumentavgiftsbetaling, skal selvsagt også kontrolleres. Det finnes ingen maskinell måte å kontrollere dette på i dag. Tinglysingsmyndigheten er pålagt å kontrollere at konsesjonslovens bestemmelser blir fulgt ved eiendomsoverdragelser. Dette kan ikke kontrolleres maskinelt i dag. Det finnes enkelte fritak i konsesjonslovgivningen, altså hvor konsesjon er unødvendig. Det er i disse tilfellene konferering kan skje maskinelt. Ca ½ av eiendomsoverdragelser vil vi ikke få besparelse på i forhold til konferering under dagens løsning. Vi vil muligens bruke lenger tid, da de dokumenter som må konfereres, blir de som i dag anses å være kompliserte. Mindre behov for manuell konferering ved borett pga enklere dokumenter (ikke konsesjon og dokumentavgift) Besparelse per skjøte/hjemmelsovergang ved tiltak 2 er 5,92 minutter for fast eiendom og 6,45 minutter for borett Utlegg Namsmannen avsier dom som medfører at det tas utlegg i eiendom til domfelte. Domsavsigelse sendes SK via Statens innkrevningssentral (SI) for tinglysing. Besparelse per utlegg ved tiltak 2 er 5,48 minutter for fast eiendom og 6,61 minutter for borett. 3.5 Hvilke grupper blir berørt etinglysing gir nyttevirkninger til flere aktører, og i dette arbeidet har vi valgt å skille mellom følgende aktører: Statens kartverk Alle ansatte ved tinglysingsavdelingen, og andre berørte ved SK. I denne gruppen kommer også indirekte NE og JD. Profesjonelle brukere Med profesjonelle brukere mener vi banker, eiendomsmeglere, Statens innkrevningssentral, domstoler og andre aktører som sender inn volum av dokumenter til tinglysing. Lokal samfunnet (Ringerike og Ullensvang) 3.6 Forutsetninger for beregning av verdsatte virkninger Forutsetninger. I vår analyse sammenstiller vi basisalternativet (basis) med hovedalternativene (tiltak 1 og tiltak 2). Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 16

20 Spesifisering av virkninger ved ulike alternativer Vi legger til grunn 50 % overhead på alle tidsbesparelser 5, 4 % kalkulasjonsrente og 20 % skattekostnad 6. Vi legger til grunn erfaringstall fra 2007, og gjeldende lovverk. Vi forutsetter at volumet av aktive pantedokumenter (fast eiendom) som tilfredsstiller kravet for elektronisk sletting øker for hvert år ( %, %, %, %, % og %) Vi forutsetter en gradvis måloppnåelse, der vi i 2013 har 100 % måloppnåelse. Ingen retur for slettinger, 5 prosent retur for pantedokumenter og 10 % retur for skjøter i dagens løsning. Usikkerhet rundt Utlegg og tiltak 1 i beregningene er det tatt forbehold om at utlegg må konfereres for tiltak 1 Skjøter må konfereres manuelt ved tiltak Verdsatte nyttevirkninger: Følgende verdsatte nyttevirkninger er beregnet: - Tidsbesparelse ved tinglysing SK - Tidsbesparelse utfylling profesjonell bruker - Tidsbesparelse retur SK - Tidsbesparelse retur profesjonelle bruker - Porto SK - Porto profesjonell bruker Det er stor sannsynlighet for at disse gevinstene også vil medføre ytteligere gevinster som ikke er avdekket i denne analysen. Dette veies opp med at det er stor sannsynlighet for at det tilkommer nye arbeidsoppgaver som følge av avvikslister. Dette vil fanges opp av usikkerhetsspenn i kapittel Ikke-verdsatte nyttevirkninger For ikke verdsatte virkninger må man skille mellom hvem som virkningen påvirker: brukere, SK og virkninger på samfunnet. Virkninger for profesjonelle brukere og andre brukere: Ved bruk av elektronisk tinglysing er det estimert at behandlingstiden blir redusert med 3 dager, da man slipper tidsbruken til postforsendelse, journalføring og føring. Som følge av dette vil det sikres raskere rettsvern, og føre til lavere finanskostnader for bruker da tidsperioden for bla mellomfinansiering blir redusert. Ved at mer av saksbehandlingen foregår elektronisk, vil muligheten for feilregistrering av panthaver og beløp reduseres. Videre vil feilkilder som fører til retur av dokumenter til feil adressat samt fakturafeil reduseres. Når mulighet for feilkilder reduseres vil grunnboken få en høyere kvalitet og med mer entydig informasjon Profesjonelle brukere vil få potensial til å videreutvikle og skape nye tjenester som følge av e-tinglysing. Tekniske løsninger kan benyttes på flere av brukernes andre tjenester. 5 Hentet fra: Senter for statlig økonomistyring ( ). Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering 6 Hentet fra: Finansdepartementet (2005): Behandling av diskonteringsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser. Rundskriv R-109/2005 Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 17

21 Spesifisering av virkninger ved ulike alternativer Som følge av færre forsendelser pr.post vil utgifter til porto reduseres og det vil igjen gagne miljøet i form av mindre transport og bruk av papir. Kortere behandlingstid skaper økt kundetilfredshet Virkninger for Statens Kartverk: Ved bruk av elektronisk tinglysing vil mye av basisoppgavene, dvs de enkle arbeidsoppgavene bli borte. Dette vil føre til at medarbeiderne vil få mer spennende arbeidsoppgaver i form av mer tid til de faglige utfordringer. Man vil få færre rettinger etter 18 som går på de enkle rettinger som registrering av feil beløp, feil panthaver, feil eiendom etc. Redusert bruk av porto, transport og vannmerkepapir Alle positive virkninger vil gi SK et bedre omdømme og SK vil fremstå som en moderne organisasjon Virkninger for lokalsamfunnet: Færre arbeidsplasser for ufaglærte, dette rammer spesielt kvinner 3.7 Kostnadsvirkninger av de ulike tiltakene Basisalternativet Kostnadene ved basisalternativet er mer av det samme, hvilket vil si et budsjett for tinglysingsmyndigheten på ca 170 mill. I tillegg kommer de ikke synlige kostnadene ved drift, utvikling og vedlikehold av Regina, som NE utfører på oppdrag fra JD Tiltak 1: Virksomhetssignatur bygger på en signeringsløsning levert av Nordea. Dette er en kostnad basert på estimert volum for 2008, og er på ,- per år. Denne vil øke med volum, og Nordea har estimert denne til å bli mellom ,- og ,- Utviklingstid i 2007 (Tiltak 1) var på 5000 timer. Driftskostnader er estimert til ,- per år. Vedlikeholdskostnader settes til 20 % av investeringskostnaden per år Tiltak 2 Aktuelle kostnader: Utviklingskostnader NE 7000 timer for 2008, timer for 2009 (anslag fra Truls) Utviklingskostnader for bank har vi valgt å se bort fra da dette er utvikling av løsninger som kan brukes til bankenes øvrige virksomhet, og ikke kun spesifikt til etinglysing. Driftskostnad for bruk av PKI (ca 7 kroner per transaksjon). Avvikshåndtering ved ulike løsninger (ligger inne som usikkerhet) Ekstra tekniske løsninger Når det gjelder omstillingskostnader er ikke dette tatt med i denne vurderingen. Dette fordi gevinst for SK ved full måloppnåelse (nettonåverdi) er på ca 28 millioner per år, som igjen utgjør ca årsverk for hele avdelingen. Ved avdelingen er det et stort volum av midlertidige ansatte, som sammen med naturlig turnover sikrer en nedbemanning uten behov for å benytte omstillingstiltak. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 18

22 Sammenstilling 4 Sammenstilling 4.1 Forutsetninger for nåverdianalysen I tillegg til forutsetninger for gevinster beskrevet i gjelder noen sentrale prinsipper for beregning av nettonåverdi av de ulike tiltakene Prosjektets levetid Tidsperspektiv må tilsvare varighet på de viktigste konsekvensene. I denne analysen vil vi bruke (15) år Skattekostnad Økonomiske utredninger av statlige tiltak skal inkludere kostnadene ved skattefinansiering (Finansdepartementet 2005). Skattekostnaden settes til 20 øre pr. krone Kalkulasjonsrenten Fremtidige nytte- og kostnadsvirkninger skal neddiskonteres med en kalkulasjonsrente slik at alle virkninger måles i dagens verdi. Kalkulasjonsrenten kan tolkes som et avkastningskrav til prosjektet. Normal rente er 4 prosent Verdsatte virkninger beregning av netto nåverdi Tabell 4.1 gir en oversiktstabell over virkninger i 15 år fremover i tid for tiltak 1. Det er også beregnet en nåverdi av alternativet 7. Tiltak 1har en nettonåverdi ved på 372 millioner 2007 kroner. Tiltaket har en lav kostnadsvirkning, men en mer marginal besparelse for profesjonelle brukere (utstedere). Tabell 4.1 oversikt over nettonåverdiberegninger ved tiltak 1 7 Se Senter for statlig økonomistyring ( ). Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering for drøfting av nåverdimetoden. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 19

23 Sammenstilling Tabell 4.2 gir en oversiktstabell over virkninger i 15 år fremover i tid for tiltak 2. Tiltak 2 har en nettonåverdi på 528 millioner 2007 kroner. Tiltaket har en høyere kostnadsvirkning, men en langt høyere besparelse for profesjonelle brukere (utstedere) og Statens kartverk. Tabell 4.2 oversikt over nettonåverdiberegninger ved tiltak 2 Vi understreker imidlertid at disse tallene er basert på en del skjønnsmessige forutsetninger og at de ikke nødvendigvis er veldig informative alene, all den tid en rekke viktige virkninger som ikke er verdsatt, samt at en ikke har drøftet fordelingsvirkninger. Alt av beregninger og tallmaterialer ligger vedlagt. 4.2 Oppsummering av ikke-verdsatte virkninger Ovenfor er det argumentert for at alternativene kan gi en del ikke-verdsatte nytte- og kostnadsvirkninger sammenliknet med basisalternativet. I tabell 4.2 har vi systematisert disse virkningene nærmere. Virkning Bedre og lettere tilgjengelige tjenester - Potensial i å videreutvikle og skape nye tjenester som følge av prosjektet (kan bruke PKI løsning til andre tjenester) Redusert behandlingstid skaper økt kundetilfredshet Høyere kvalitet i tjenestene/mer entydig informasjon i grunnboken Lavere finanskostnader for brukerne. En mer effektiv finanssektor Hvem oppnår virkning Profesjonelle brukere Tiltak 1 Tiltak Bruker Brukere + ++ Raskere rettsvern Brukere Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 20

24 Sammenstilling Miljø (mindre transport, papir) Brukere, SK Mer spennende arbeidsoppgaver SK + + Mindre IA tilpasning SK, Lokalsamfunnet Forbedret omdømme, mer SK + ++ moderne organisasjon Mindre behov for ufaglært Lokalsamfunnet arbeidskraft Tabell 4.3 Sammenstilling og samlet vurdering av ikke-verdsatte nyttevirkninger i analysen. Sammenliknet med basisalternativet 2) Tabell 4.3 viser at begge tiltakene er vurdert som positive, men at Tiltak 2 har en større ikke verdsatt nyttevirkning enn Tiltak 1. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 21

25 Vurdering av usikkerhet og fordelingsvirkninger 5 Vurdering av usikkerhet og fordelingsvirkninger I dette kapitlet drøftes virkninger som det er knyttet særlig stor usikkerhet til, og risikofaktorer som kan innebære at virkningene kommer ut som mer eller mindre samfunnsøkonomiske lønnsomme enn det forventede bildet som ble tegnet i tidligere kapitler. Med usikkerhet menes at det er en viss sannsynlighet for at nytte- eller kostnadsvirkninger kan slå ut annerledes ut enn det vi har lagt til grunn i foregående kapittel. 8 Usikkerheten i de verdsatte virkningene blir drøftet ved hjelp av en såkalt Monte Carloanalyse (heretter kalt MC-analyse). I en MC-analyse ser vi på alle mulige utfall når det gjøres et stort antall trekninger (1000 trekninger). I analysen har vi satt opp en sannsynlighetsfordeling for alle de usikre variablene (forutsetningene), se tabell nedenfor. I MC-analysen har vi lagt til grunn at forutsetningene er uavhengig av hverandre. Vi peker også på usikkerheten i de kvalitative nytte- og kostnadsvirkningene. 5.1 Usikkerhet rundt volum av e-tinglysing. Må finne løsninger som markedet vil bruke, alternativt innføre lovpålagt etinglysing (samme som Danmark innfører). Den signeringsportalen som NE lager, er en flersignatur løsning basert på BankId. Utfordring rundt BankID og flersignaturløsning: Nordea og DnB NOR er skeptiske til BankID og har signalisert at dette er langt frem i tid for deres system. Det samme gjelder Konkursregisteret. Brønnøysundregistrene har sin ALTINN og har akseptert ByPass, men ikke BankID. De jobber for å få til en egnet signeringsportal, men er ikke i mål. Vi kan bruke NE s løsning foreløpig. Rekkefølge - hva sendes når? I dag sendes alt i samlet forsendelse, men hva når det blir elektronisk? Kan det tenkes at megler kun sender inn hjemmelsdokumentet og at panthaver (banken) må sende inn sitt dokument? Danmark har valgt denne løsningen. Skandia banken er klar for å utvikle en flersignaturløsning, og kan ha pilot i klar i september. Følsomhet for usikkerhet 5.1: Tiltak 1: Fast eiendom/borett Slettinger fra 60 % til 80 % (måltall fast eiendom , borett 82446) Pantedokumenter fra 60 % til 80 % (måltall fast eiendom , borett 93069) Utlegg ingen usikkerhet Tiltak 2: Slettinger fra 60 % til 80 % (måltall fast eiendom , borett 93069) Pantedokument fra 60 % til 80 % (måltall fast eiendom , borett 93069) Skjøter fra 20 % til 80 % (måltall , borett ) Utlegg ingen usikkerhet 8 Se SSØ (2006b) for en innføring i vurdering av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser og Monte Carlo analyse. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 22

26 Vurdering av usikkerhet og fordelingsvirkninger 5.2 Usikkerhet knyttet til tidsbesparelse (avvikshåndtering) Alt gjøres automatisk, ingen konferering, men vi risikerer å få mange dokumenter på en avviksliste hvis ikke lovendringer / systemendringer skjer. Avvikslista kan være tidkrevende å behandle Utfordring ved elektronisk signatur ved foretak. Hvem som er signaturberettiget for foretak ligger i foretaksregisteret. En e-signatur er personlig, og for å få verifisert signaturberettiget må det være en elektronisk kontroll mot foretaksregisteret. Dette er pt ikke mulig. Dette gjelder når hjemmelshaver er en juridisk person og skal pantesette sin faste eiendom eller sin borettsandel. Disse pantedokumentene må derfor konfereres av TM og vil komme på avviksliste. Dersom et dokument innehar servitutter, forkjøpsretter, boretter, vegretter, er dette en utfordring. Dersom hjemmelsovergangen er uten kjøpesum, kan det tenkes tinglysingsmyndigheten godtar det oppgitte, deretter blir det en elektronisk kontroll mot skatteetaten (eller andre...) som kontrollerer grunnlaget. Dette vil kreve endringer i dokumentavgiftslovgivningen. Konsesjonslovgivningen bør også endres for å få en elektronisk flyt. Størst usikkerhet knytter det seg til besparelse for profesjonelle brukere. Følsomhet for usikkerhet 5.2: 30 prosent (+/-) på alle anslag hos Statens kartverk 50 prosent (+/-) på alle anslag for innsender (profesjonelle brukere) 5.3 Usikkerhet knyttet til investeringskostnad Investeringskostnader. Det er kun knyttet usikkerhet til investeringene i alternativ 2, da investeringskostnadene allerede er gjennomført for alternativ 1. Foreløpig er kun kravspesifikasjon til pantedokumenter og sletting lagd. Dersom meglere skal kunne benytte elektronisk tinglysing, må også elektroniske skjemaer for hjemmelsovergang bli lagd. Hastighet for utvikling og teknologisk utvikling er store usikkerhetsmomenter. Følsomhet for usikkerhet 5.3: Mange usikre faktorer bidrar til at denne usikkerheten anslås til +/- 4 millioner kroner. 5.4 Usikkerhet knyttet til driftskostnad Dette er vesentlig transaksjonskostnader forbundet med å sende elektroniske signaturer. For alternativ 1 er basert på en avtale med Nordea basert på estimert volum for For alternativ 2 har den elektroniske signaturen en estimert kostnad lik 7 kroner pr. signatur. Driftskostnader er avhengig av utviklet løsning og teknologisk utvikling. Transaksjonskostnader ved PKI løsning avhenger av markedskrefter som pt er ukjente. Følsomhet for usikkerhet 5.4: Tiltak 1: +/ ,- per år Tiltak 2: +/ ,- per år 5.5 Usikkerhetsreduserende tiltak Endre lovgivning fra frivillig etinglysing til tvang. Samfunnsøkonomisk analyse av e-tinglysing Side 23