VEILEDER BEHANDLING AV OPIOIDAVHENGIGE I SOMATISK SYKEHUSAVDELING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEILEDER BEHANDLING AV OPIOIDAVHENGIGE I SOMATISK SYKEHUSAVDELING"

Transkript

1 VEILEDER BEHANDLING AV OPIOIDAVHENGIGE I SOMATISK SYKEHUSAVDELING Soma-gruppen

2 Forord med oppdaterte adresser Denne veileder er utarbeidet av Soma-gruppen. Soma-gruppen er en gruppe med helsepersonell fra de somatiske sykehusavdelingene, Sunnaas sykehus, Gatehospitalet, Feltpleien, Rusmiddeletaten og Ruspoliklinikkene i Oslo. Sammen med ARA arbeider gruppen for å bedre forholdene for opioidavhengige pasienter innlagt i sykehusavdelinger. For arbeidet med denne veilederen takker vi spesielt dr med Lars Tanum, Diakonhjemmets sykehus HF, spesialsykepleier Kirsten Grouff, tidligere LAR ØST, overlege Tor Erikstad, Lovisenberg diakonale sykehus HF, seksjonsoverlege Henrik Høgstrøm, Smerteklinikken Aker universitetssykehus HF, avd sykepleier Bjørg Pettersen, Anestesiavdelingen Ullevål universitetssykehus HF og seksjonsoverlege Bernt Heger, Infeksjonsmedisinsk avdeling Ullevål universitetssykehus HF for arbeidet med denne veilederen. Kontaktperson: Spes overlege Aud L. Krook Avdeling rus og avhengighet (ARA) Sognsvannsveien 21, 0320 Oslo Besøksadresse: Gaustad sykehus, Bygg 20 Tlf.: , fax.: Denne veileder kan også hentes via nettet: Veileder for behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling side 2 av 10

3 Innhold: 1.0 Formål Aktuelle metoder Grunnlag for valg av preparat Videre vurdering Blandingsmisbruk Smertebehandling Smertebehandling til LAR-pasienter i forbindelse med narkose Interaksjoner Oppfølging etter utskrivning Andre kliniske problemstillinger Ekvivalensoversikt for de mest brukte opioidene 10 Veileder for behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling side 3 av 10

4 1.0 Formål Unngå at abstinenssymptomer kompliserer pasientens medisinske tilstand Unngå at behandlingen avbrytes for tidlig pga abstinens Lindre plager og symptomer som følger av abstinens Gi adekvat smertebehandling hvor dette er nødvendig Husk: Gi klar melding til pasienten om at sykehuset skal gi et profesjonelt og adekvat behandlingstilbud både for vedkommendes somatiske sykdom og rusproblem under sykehusoppholdet! 2.0 Aktuelle metoder 2.1 Opioidsubstitusjon med buprenorfin Buprenorfin (Subutex, Temgesic ): Syntetisk opioid, partiell agonist, sublinguetter. Bindes kraftig og langvarig til opioidreseptorer i hjernen. Virker delvis som et substitutt for heroin og delvis ved at reseptoren blokkeres. Ytterligere tilførsel av heroin har derfor liten effekt. Liten/ ingen fare for respirasjonshemming ved store doser dersom medikamentet ikke kombineres med benzodiazepiner og/eller alkohol. Liten rebound abstinens etter seponering etter kortere behandlinger (5-10 dager). Preparatet er vannløslig og attraktivt som misbruksmiddel. Tabletten(e) bør derfor ved administrering knuses og legges under tungen. Da resorberes den lettest og det er mindre risiko for at den kommer på avveie. Pasienten bør ikke røyke siste halvtime før inntak og gjerne drikke et glass vann for å fukte slimhinnene. En startdose på 2mg bør gis først når pasienten begynner å bli abstinent ellers vil pasienten oppleve en ubehagelig abstinensreaksjon etter inntak av tabletten. Etter første tabletten kan ytterligere tabletter gis med noen timers mellomrom til pasienten kommer opp i en dose på 8-16mg per dag. Da gis hele dosen på morgenen ev deles dosen på to utdelinger per døgn. Buprenorfin finnes også i en kombinasjonstablett med antagonist, Subuxone. Antagonisten (naloxone) vil hindre effekten av buprenorfin ved ev injeksjon, men påvirke svært lite ved normal tilførsel. Subuxone kan være aktuelt å sende med pasienten som enkeltdose ved ev permisjon. Det må foreløpig søkes registreringsfritak for dette legemiddelet. Før utskrivning kan pasientens dose trappes ned med 2mg hver dag. Eksempel på (kort) 7 dagers regime Subutex Anbefalt max dose Dag 1 Subutex 4 mg. Gi ytterligere 2 mg etter 2 timer ved behov, avhengig av abst. symptom inntil 8 mg totalt 8 mg/døgn Dag 2 Subutex 4-8 mg mg 8-16 mg/døgn Dag 3 Subutex 4-8 mg + 4 mg om kvelden ved behov mg/døgn Dag 4 Subutex 4 mg +4 mg om kvelden ved behov. 8 mg/døgn Dag 5 Subutex 2 mg + 2 mg om kvelden ved behov 4 mg/døgn Dag 6 Subutex 2 mg 2 mg/døgn Dag 7 Subutex 0 mg 0 mg Veileder for behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling side 4 av 10

5 Ved lengre innleggelser eller behov for langvarige (polikliniske) behandlingsopplegg kan reduksjon fra daglige doser på 8-12 mg starte når pasienten er i en stabil situasjon. Klinisk vurdering av effekt sammen med pasientens egne ønsker avgjør om det er behov for noe lengre intervaller ved nedtrapping, eks. 2 mg pr uke. 2.2 Opioidsubstitusjon med Metadon (tabl, mixt) Metadon er et syntetisk opioid med lang halveringstid. Ren agonist, med opioidvirkning inn i cellene. Blokkerer reseptorene i økende grad i doser over mg/ døgn. Fare for respirasjonshemming i store doser og i kombinasjon med andre opioider, benzodiazepiner og alkohol. Kan gi rebound abstinens etter seponering, særlig etter større doser/ langvarig behandling. Mikstur Metadon 20 mg gis som startdose. Samme døgn kan gis ytterligere 20 mg. Etter dette gis metadon som engangsdose hver morgen som summen av dosene gitt foregående døgn. Denne dosen kan ved behov økes til maksimum 100 mg per døgn. Det vil oftest være tilstrekkelig med 60-80mg per dag. Dersom pasienten har mye smerter, bør dosen deles slik at metadon gis opp til fire ganger i døgnet. Det vil da ofte fungere best med en morgendose på 60 mg og øvrige doser på 10-20mg i kombinasjon med paracetamol og/eller NSAID-preparat. Miksturen skal drikkes mens sykepleier ser på. OBS! Denne behandlingen må gradvis nedtrappes til 0 mg og avsluttes før pasienten forlater sykehuset! Her gis forslag til nedtrappingsregimer for tre ulike lengder på sykehusopphold. Abstinensreaksjoner hos den rusavhengige vil sjelden komme før dosen av metadon er nede på mg per døgn. Da bør formålet for sykehusoppholdet allerede være gjennomført. 4 dagers 7 dagers 14 dagers nedtrapping nedtrapping nedtrapping Dag 1 80 mg 80 mg 80 mg Dag 2 40 mg 40 mg 40 mg Dag 3 20 mg 30 mg 30 mg Dag 4 10 mg 20 mg 25 mg Dag 5 15 mg 25 mg Dag 6 10 mg 20 mg Dag 7 5 mg 20 mg Dag 8 15 mg Dag 9 15 mg Dag mg Dag mg Dag 12 5 mg Dag 12 5 mg Dag Opioidsubstitusjon med andre opioider Dette er kun aktuelt når det foreligger tilstander der ikke buprenorfin eller metadon kan brukes. Morfinklorid har kort halveringstid, og må doseres x 6/døgn. Dette er derfor dårlig egnet som substitusjonslegemiddel. Dolcontin bør unngås da det er et populært misbrukspreparat for injisering. Fentanyl i plasterform (Durogesic ) er bedre egnet, men kan også misbrukes (injiseres). Det inneholder store mengder og kan lede til overdoser. Plaster må både settes på og tas av av helsepersonell. Veileder for behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling side 5 av 10

6 2.5 Symptomatisk behandling (dersom man ikke er opioid-substituert) Ved gastrointestinale symptomer (autonom hyperaktivitet): kvalme, oppkast, diaré. Gi clonidine (Catapresan ) i doser opptil 150 mikrog x 6-8/døgn (sjeldent med blodtrykksfall hos abstinente opioidavhengige). Ved behov protonpumpehemmer el. H2 blokker som iv infusjon inntil 1200µg/døgn (ofte stor syreproduksjon ved opioidabstinens), metoklopramid (Afipran ), prochlorperazin (Stemetil ) eller loperamid (cisaprid). Myalgi: NSAIDs er ofte virksomt i vanlige doser, eks. ibuprofen 400 mg x 3/døgn. Uro / store søvnvansker: Svært vanlig ved opioidabstinens. Vallergan 40 mg kombinert med Stilnoct 20 mg/døgn (dobbel vanlig dose) el. Zopiklon 15 mg/døgn. Tolvon 30-90mg/døgn kan alternativt forsøkes. Dette virker også dempende på gastrointenstinal hyperaktivitet. Psykose: antipsykotisk medikasjon i vanlige doser. For eksempel Cisordinol 10 mg x 2/døgn eller Zyprexa 10mg/døgn. Vær oppmerksom på ikke å forveksle delir med psykose. Uten substitusjon vil opioidabstinens vanligvis vare 3-5 dager, og er aldri i seg selv livstruende. For mange er imidlertid abstinensen så plagsom, smertefull og angstskapende, at igangsatt behandling avbrytes. Noen utvikler psykose i forløpet. Tilstanden kan ubehandlet skape mye uro i avdelingen. Substitusjonspreparatene må alltid gis under observasjon. I kliniske avdelinger kan man med fordel titrere dosene ved å gi delte døgndoser. Dette gir lavest total medisinering og best kontroll over behandlingen. Behandlingen skal ikke startes før man ser klare tegn på abstinens (uro, kribling, svetting, gjesping, kvalme, nysing). Dette fordi noen pasienter ikke er så avhengige som de sier, men ser muligheten for litt ekstra rus. Enkelte pasienter kan ha inntatt rusmidler uten vår kjennskap og kan bli intoksikert av substitusjonsbehandlingen. Videre dosering er avhengig av lindring eller residiv av abstinenssymptomer. 3.0 Grunnlag for valg av preparat: I akuttsituasjoner bør man velge Subutex. Preparatet har høy grad av sikkerhet, og kan trappes raskt ned. Virker effektivt mot abstinenssymptomer og det er derfor sjelden behov for symptomatisk tilleggsmedikasjon. Subutex reduserer craving (opioidsug) og blokkerer effekt av andre opioider. Det er enkelt å skifte fra Subutex til Metadon om dette blir nødvendig, mens et skifte omvendt kan utløse en forsterket abstinens pga at buprenorfin fortrenger andre opioider fra reseptorene. Av samme grunn kan Subutex gi problemer ved behov for konvensjonelle opioider for eksempel ved narkose. I så fall må man ty til større doser av agonisten. Metadon bør være førstevalg ved medisinsk tilstand som både krever substitusjon og store doser opioider som analgeticum. Ved bruk av metadon må nedtrapping skje før pasienten forlater avdelingen eller poliklinisk i etterkant av sykehusoppholdet. 4.0 Videre vurdering: Ved første hverdag/stabil klinisk situasjon bør pasientens situasjon vurderes grundig, og videre behandling besluttes i samråd med pasienten. Legg spesielt vekt på: Egen motivasjon for å benytte anledningen til å bli rusfri? Tidligere erfaring med substitusjonsbehandling? Veileder for behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling side 6 av 10

7 Mulighet for å bli tilbudt videre behandling i etterkant av sykehusoppholdet i form av legemiddelassistert rehabilitering (søknad må skje i samarbeide med pasientens sosialkontor), innleggelse i avrusings- eller behandlingsinstitusjon eller til poliklinisk oppfølging i tilsvarende poliklinikk? Risiko knyttet til aktuell sykdom? Før man gir første dose opioidsubstitusjon må man sikre seg at pasienten er begynnende abstinent. Ta gjerne en urinprøve til toksikologisk analyse ved innkomsten. Dette vil gi kunnskap om hva pasienten har inntatt før innleggelsen. 5.0 Blandingsmisbruk: Mange blander heroin med store doser benzodiazepiner, særlig flunitrazepan (Rohypnol /Flunipan ) ofte i doser på mg dgl. Benzodiazepinabstinensen starter gjerne når opioidabstinensen er avsluttet, og varer ofte i flere uker. Ved sannsynlig benzodiazepinavhengighet kan det bli nødvendig å substituere pasienten med et vannløselig preparat uten aktive metabolitter som for eksempel oksazepam (Alopam /Sobril ) mg/døgn fordelt på 2-3 dosering i døgnet i nedtrappende dosering. Andre former for benzodiazepiner bør unngås. Man kan gjerne vente med bz-substitusjon i 2-3 døgn til klinisk situasjon er avklart. Bruker pas Flunipam /Rohypnol, helst bekreftet med urinprøve (kvalitativ analyse), kan man fra døgn behandle med Sobril til forventet toppabstinens etter 7 døgn fra innkomst. Fra 8. dag kan man trappe ned Sobril ganske raskt med opptil 30 mg/døgn slik at man kan seponere etter en ukes nedtrapping. 6.0 Smertebehandling: Som hovedregel bør døgndosen av substitusjonspreparatet økes etter klinisk behov. En pas som for eksempel er dosert med 80 mg/døgn metadon blir ofte tilfredsstillende smertelindret dersom man øker til 120 mg/døgn. Tilsvarende gjelder for Subutex (buprenorfin) med en økning på 4-8 mg/døgn som smertebehandling. Både buprenorfin og metadon kan og bør kombineres med perifert virkende analgetika som paracetamol og NSAIDS. Raskt innsettende smerteintensitet peroperativt kan kreve andre opioider iv som ketakobinnidin oxycodon (OxyContin eller andre iv opioider. (Ved kompliserte smertetilstander over tid kan også kombinasjon med psykotrope legemidler som antiepileptika, f eks Neurontin (gabapentin) eller antidepressiva forsøkes. Ellers gjelder samme prinsipper som for ikke-rusmiddelavhengige betreffende indikasjon for regionalanestesi, epidural postoperativt osv. 7.0 Interaksjon med opioider og andre legemidler Disse midlene kan kreve doseendring. Legemidler som potensielt senker plasmakonsentrasjonen av opoider: abacavir (Ziagen ) didanosin (Videx ) efavirenz (Stocrin ) fenobarbital (Fenemal, Fenobarbitalumnatrium ) fenytoin (Epinat, Fenytoin ) karbamazepin (Tegretol, Karbamazepin, Trimonil ) Veileder for behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling side 7 av 10

8 nevirapine (Viramune ), ritonavir (Norvir ), Kaletra, Saquinavir (Invirase ), stavudin (Zerit ) og en del andre HIV legemidler. Det kommer fortløpende nye preparat. Kontakt bør derfor tas med spesialister i slike tilfeller. rifampicin (Rimactan ) johannesurt (reseptfritt naturlegemiddel) Legemidler som potensielt øker plasmakonsentrasjonen av opoider: cimetidin (Tagamet, Cimetidin, Cimal ) ciprofloxacin (Ciproxin, Ciproflaxin ) erytromycin (Abboticin, Ery-Max ) flukonazol (Diflucan ) fluoksetin (Fontex, Fluoxetin ) fluvoxamin (Fevarin ) indinavir (Indinavir ) ketokonazol (Fungoral ) klaritromycin (Clacid ) paroxetin (Seroxat, Paroxetin ) ritonavir (Norvir ) saquinavir (Fortovase ) Listen omfatter i hovedsak interaksjoner som involverer Cytokrom P450 systemet, med hovedvekt på interaksjoner med CYP3A4, da dette antas å være viktigste metabolismevei for metadon og buprenorfin. Interaksjoner som involverer andre CYP-isoenzymer, UGT (glukuronidering) og P-glykoprotein vil også kunne være aktuelt for noen opioider. Metadon gir økt effekt av zidovudin (Retrovir ) som ev kan gis i lavere doser under metadonbehandling. Viktig og tenke på ved ev påvirkning på blodbildet av zidovudin. Kommentar vedr. legemidler som er fjernet fra tidligere liste Den inhiberende effekten av flukonazol, citalopram og sertralin er vanligvis liten til moderat ved normale doser, og vil trolig ikke generelt øke plasmakonsentrasjonen av opioider. Mange andre legemidler har interaksjonspotensiale på nivå med disse. Fluvoksamin hemmer i stor grad CYP1A2 og CYP2C19, men disse isoenzymene er mindre aktuelle ved metabolisering av opioider. Interindividuell variasjon i mengden CYP3A4-enzym er svært stor (inntil ganger), og endring av serumkonsentrasjonen ved bruk av potensielle interaksjonsskapere vil derfor være svært forskjellig fra individ til individ. Hos noen vil endringer i serumkonsentrasjon være minimal til tross for en kraftig hemmer/induser, hos andre kan endring i serumkonsentrasjon være vesentlig selv ved kombinasjon med legemidler som generelt antas å ha lavt interaksjonspotensiale og derfor ikke er omfattet av denne listen. Forlenget QTc-tid kan samvirke uheldig med metadon: Vær spesielt oppmerksom når pasienten ordineres legemidler som kan påvirke QTc-tiden. Dette er selvfølgelig doseavhengig. Små doser av f eks Surmontil (25-50mg) til MARpasienter har vi lang erfaring av er trygt. Vi foreslår at man tar EKG ved metadondoser over 130mg per dag eller serum kons over 1200 nmol/l Følgende legemidler kan gi forlenget QTc-tid: fentiazinderviater, særlig thioridazin (Melleril ) amisulprid (Solian ) Veileder for behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling side 8 av 10

9 ziprasidon (Zeldox ) tricycliske antidepressiva antiarytmika: dispyramid (Durbis ), flekainid (Tambocor ), amiodaron (Cordarone ), ibutilid (Corvert ) (ikke betablokkere) Diuretika med påvirkning av kaliumnivå i serum Dette er det da viktig å tenke på: Grundig hjerteanamnese inklusive familieanamnese. Vær spesielt oppmerksom på anamnestiske synkopeanfall og uklar epilepsi Årlig kontroll av S- metadon og S- kalium 7 Smertebehandling av pasienter i LAR I forbindelse med operasjoner Det anbefales at kontakt tas mellom narkoselege og forskrivende LAR-lege dagen før operasjon for rådføring. Pasienter i LAR har fast substitusjonsdose av metadon blandet i konsentrert solbærsaft eller buprenorfinresoribletter som kompensasjon for skade i endorfinsystemet. Denne dosen virker ikke som smertestilling. Pasienter på metadon: Operasjonsdagen anbefaler jeg at den vanlige dosen metadon inntas på morgenen. Dersom narkoselege vurderer at pasienten ikke kan innta noe per os erstattes dosen av tilsvarende morfinklorid dose. Pasienter på buprenorfin: Siste resoriblett bør være inntatt minst 48 timer før inngrepet for å unngå blokkeringseffekt. Dersom dette ikke er mulig, må morfindosen som regel være høyere enn den ellers ville være. Operasjonsdøgnet brukes morfinklorid som smertebehandling. Dette gis da i tillegg til morgendosen og så mye og så ofte som er nødvendig. Morfinklorid kan erstattes av andre opioider som for eksempel ketobennidon (Ketorax ) eller oxykdon (Oxyintin ). Så fort pasienten kan innta noe per os går man over til metadon blandet i konsentrert solbærsaft alternativt Subutex resoribletter (inntas knust under tungen). Da gis den vanlige substitusjonsdosen som morgendose og tillegg av mg metadon eller 2-4mg Subutex 3-4 ganger per døgn som smertestilling. Smertestillingsdosen må man begynne å nedtrappe så fort smertene begynner å avta. En MAR-pasient trenger som regel smertebehandling med A- preparat like lenge som en annen pasient. Doseringen må iblant være noe høyere. Jeg fraråder bruk av flunitrazepam og kodein til pasienter med misbruksproblem i anamnesen da disse stoffer har et stort avhengighetspotensiale og kan stimulere rustrang! 9. Oppfølging etter utskrivning: Ideelt bør pasienten være innlagt til nedtrapping av substitusjonsbehandlingen er gjennomført, og gjerne et par dager til. Pasienten er ofte psykisk ustabile og sårbare i denne perioden. Dersom dette ikke er aktuelt, kan pasienten tilbys nedtrapping etter skjema via apotek. Veileder for behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling side 9 av 10

10 Medikamentet må tas inn under tilsyn. Metadon forskrives som mikstur 1 mg/ ml oppblandet i konsentrert saft (magistrell forskrivning). Subutex eller Temgesic kan med fordel knuses i en tablet crusher, pulveret helles under pasientens tunge. Vedkommende trenger da ikke observeres ytterligere. Erfaringsmessig vil mange slutte å drikke metadon på apoteket når dosen er under ca. 20 mg/døgn., da vil opioidblokkaden være for lav. Subutex har en langsommere dissosiasjon fra reseptoren. Oppfølging bør avklares uansett valg av preparat/ metode: Hvem er ansvarlig lege/ forskrivende lege? Hvilket apotek? Evt. andre utleveringsordninger når apoteket er stengt? Subutex kan gis som dobbel dose hver 2. dag, men pasientene opplever dette som mindre tilfredsstillende ved korttidsbruk. Det kan dog være praktisk å gi søndagsdosen sammen med lørdagens dose Andre kliniske problemstillinger Søvnproblemer og uro: Er pasienten fortsatt opioidabstinent, dvs. for lavt dosert? Vurder symptomer i forhold til inntak av siste dose opioidsubstitusjon. Er pas. i søvnunderskudd? Kan pas ha behov for medikamentene nevnt under 2.3? Benzodiazepinabstinens? Kommer typisk etter 3-5 dager i avdelingen, med topp etter 8-10 dager. Psykose, etablert eller under utvikling? Forekommer oftest etter bruk av amfetamin (obs hva viste urinprøven ved innkomsten?) vurderes og behandles i samråd med psykiater Ekvivalenstabell for opioider Ved bytte mellom forskjellige opioiderer kan man bruke følgende omregning. Denne er mer basert på praktisk erfaring en basert på vitenskaplige undersøkelser: Mikstur 100mg metadon tilsvarer ca 2 tabletter a 8mg buprenorfin (Subutex eller Subuxone ) tilsvarer ca 2 tabletter a 100mg Dolcontin. Veileder for behandling av opioidavhengige i somatisk sykehusavdeling side 10 av 10

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR?

Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge. LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge. Hva er LAR? Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord-Norge LARiNORD en del av Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge Hva er LAR? Legemiddelassistert rehabilitering Poliklinisk behandlingstilbud

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk

Detaljer

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00

Detaljer

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon

Detaljer

Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel

Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel Forståelsen av Statens helsetilsyns oppheving av vedtak om skifte av substitusjonslegemiddel Toril Sagen fagsjef Avdeling for spesialisthelsetjenester Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn kompetanse

Detaljer

Rusmiddelmisbrukeren -

Rusmiddelmisbrukeren - Rusmiddelmisbrukeren - anestesimessige og etiske utfordringer Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreftsykdom Kronisk ikke-

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

En pille til deg = ti piller til meg

En pille til deg = ti piller til meg Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

BASAL FARMAKODYNAMIKK

BASAL FARMAKODYNAMIKK BASAL FARMAKODYNAMIKK Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Definisjoner Farmakodynamikk Hva

Detaljer

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir det uforsvarlig? Hva kan du gjøre? Hva må du gjøre? TSB

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet

Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan

Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan Abstinens og avrusning når, hvor og hvordan Solstrandkurset 2016 Eva Skudal Sjefslege, Stiftelsen Bergensklinikkene Spesialist i rus- og avhengighetsmedisin Rammer og begrep: Kjemisk utløst abstinens:

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Diagnostisering og behandling av opioidavhengighet, i og utenfor LAR

Diagnostisering og behandling av opioidavhengighet, i og utenfor LAR Diagnostisering og behandling av opioidavhengighet, i og utenfor LAR Overgangskurs Fevik 15.11.16 Svetlana Celovic Overlege, ARA poliklinikk Arendal Spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2014 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital Disposisjon Indikasjon og medisinsk

Detaljer

Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden. Informasjon om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Helseregion Midt-Norge

Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden. Informasjon om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Helseregion Midt-Norge Det fine med framtiden er at du kan planlegge den i nåtiden Informasjon om Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Helseregion Midt-Norge Innhold Historikk s. 4-5 Hva er aktiv rehabilitering? s. 6-7

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017

Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017 Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017 Overlege Svein Skjøtskift Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Vanlig: Hvorfor? Ca.12% av befolkningen

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV. LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK 2016. 8-9.NOV. LAR-legemiddelassistert rehabilitering ANSVARET FOR LAR PASIENTER I FINNMARK BLE OVERFØRT FRA UNN-TROMSØ JANUAR 2016 TIL VPP-RUSTEAM I

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner?

Legemiddelinteraksjoner? Legemiddelinteraksjoner? Farlig eller uproblematisk? Olav Spigset Avdeling for klinisk farmakologi Hva er en interaksjon? Et legemiddel (eller noe annet) påvirker effekten til et annet legemiddel Gunstig

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Hormonell antikonsepsjon Kombinasjonsmidler (østrogen + gestagen): p-piller, p-plaster, p-ring

Detaljer

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.

Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune. Saksnr: 201601389-1 Saksbehandler: FIMA Delarkiv: ESARK-40 Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune. Prosedyre for legemiddelhåndtering foreligger nå i ny utgave.

Detaljer

Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag?

Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag? Grenser for medisinsk forsvarlig LAR-behandling bør noen skrives ut på medisinsk grunnlag? Høstkurs LAR (Fagdag LAR, Sykehuset Innlandet HF, 28.09.12) Peter Krajci, medisinskfaglig rådgiver Avdeling spesialiserte

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Hvem er pasientene?

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Rheumocam 5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder: Virkestoff: Meloksikam 5 mg Hjelpestoff: Etanol

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket

Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket Internserien 6/2009 Utgitt av Statens helsetilsyn Behandling av saker som gjelder mistanke om uforsvarlig forskrivningspraksis - veiledning til Helsetilsynet i fylket Rekvireringssaker Målgruppe: Ansatte

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad

Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad Stønad til opioider etter folketrygdloven 5-14 forslag til endring av vilkår for individuell stønad Etter blåreseptforskriften kan det ytes stønad til smertestillende behandling. Det gis forhåndsgodkjent

Detaljer

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personalia Personnummer: Navn: Adresse : Postnr: Sted: Pasientens telefon: Nærmeste pårørende (adresse, telefon): Sosiale forhold Innsøkende kommune:

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge

Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge Undervisning for IIIC høsten 2012 Sunniva E. Christiansen, LiS ved Poliklinikk rus, avhengighet og LAR Disposisjon Rusbehandling i Midt-Norge Indikasjon

Detaljer

Liliana Bachs MD PhD Avd. dir fortolkningsavdeling, divisjon for rettsmedisinske fag, Folkehelseinstituttet

Liliana Bachs MD PhD Avd. dir fortolkningsavdeling, divisjon for rettsmedisinske fag, Folkehelseinstituttet * Liliana Bachs MD PhD Avd. dir fortolkningsavdeling, divisjon for rettsmedisinske fag, Folkehelseinstituttet Opioider for superspesialister: hvordan komme seg unna Generelt om reseptorer og deres viktigste

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern. Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern. Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Kort historisk riss Dempende og søvngivende legemidler er ofte vanedannende

Detaljer

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

13.03.13. Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Disposisjon Førerkort rusmidler og legemidler ass. fylkeslege Eli Løkken Førerkortklasser Hvem har ansvar for hva Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv. Førerkortklasser Fylkesmannes oppgaver AA1MST

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

HIV. Fra å dø av til å leve med

HIV. Fra å dø av til å leve med HIV Fra å dø av til å leve med Viktige år 1981 1983 1987 1991 1996 1999 AIDS definert som et syndrom Oppfattet som en infeksjon HIV påvist og dyrket AZT (zidovudin) behandling ddi o.a.nukleosidanaloger

Detaljer

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember 2013 Psykiske lidelser Medikamentbruk Fylkesmannens rolle i førerkortsaker Regelverk og retningslinjer Litt tall fra Aust-Agder Psykiske lidelser - hva omfattes

Detaljer

Retningslinjer for setterekvirent

Retningslinjer for setterekvirent PROSEDYRE FOR SETTEREKVIRENT AV VANEDANNENDE MEDIKAMENTER I BERGEN KOMMUNE VED TILBAKEKALLING AV RETTEN TIL Å REKVIRERE OG SKRIVE RESEPTER MED MEDIKAMENTER I gruppe A og B Formål Hjelp til leger som påtar

Detaljer

Akutte rusmiddelforgiftninger

Akutte rusmiddelforgiftninger Oslo kommune Helseetaten Akutte rusmiddelforgiftninger Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Oslo Legevakt PhD-stipendiat Avdeling for Allmennmedisin Universitetet

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter 2004-2009 Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter FORSKRIVNING AV LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKOEN FOR

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet

Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet Lavterskel substitusjonsbehandling - LASSO prosjektet LAV konferansen 2 og 3 juni 2014 Jon-Aksel T. Jacobsen, prosjektleder, velferdsetaten, Oslo kommune Bakgrunn: Nå den mest vanskeligstilte gruppen av

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Incognito klinikk. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Incognito klinikk og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning

Detaljer

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff: 1 kapsel inneholder 34 mg laktosemonohydrat.for fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff: 1 kapsel inneholder 34 mg laktosemonohydrat.for fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Hypericum STADA harde kapsler 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 kapsel inneholder: 425 mg tørret ekstrakt av Hypericum perforatum L., herba (tilsvarende 1,49-2,55

Detaljer

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare

Detaljer

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt

Detaljer

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? 10. Nasjonale LAR-konferanse 16. oktober 2014 Ivar Skeie Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning,

Detaljer

Avgiftningsregime. Psykisk helsevern og rusbehandling

Avgiftningsregime. Psykisk helsevern og rusbehandling Prosedyre Felles psykisk helsevern og rusbehandling Avgiftningsregime. Psykisk helsevern og rusbehandling Endring siden forrige versjon Prosedyren er revidert. Endringer gjort med utgangspunkt i nye nasjonale

Detaljer

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2011-183

Statens helsepersonellnemnd - HPN-2011-183 Statens helsepersonellnemnd - Myndighet Dato 2012-03-28 Doknr/publisert Stikkord Sammendrag Statens helsepersonellnemnd - Vedtak. Tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Stadfestet.

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Erstatningsbehandling ved opioidavhengighet, sammen med medisinsk, sosial og psykologisk behandling.

Erstatningsbehandling ved opioidavhengighet, sammen med medisinsk, sosial og psykologisk behandling. 1. LEGEMIDLETS NAVN Buprenorphine Bluefish 0,4 mg, 2 mg og 8 mg sublingvaltabletter. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 0,4 mg sublingvaltabletter: Hver sublingvaltablett inneholder buprenorfinhydroklorid

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer