Plan for fysio- og ergoterapitenesta. Gol kommune

Transkript

1 Plan for fysio- og ergoterapitenesta Gol kommune

2 2

3 Innhald Innleiing... 5 Mål for fysio- og ergoterapitenesta... 6 Tenestebeskrivelse... 6 Kva er fysioterapi?... 6 Kva er ergoterapi?... 6 Organisering... 7 Finansiering... 7 Dagens situasjon... 8 Bemanning... 8 Arbeidsfordeling i tenestene... 8 Arbeidsområde:... 9 Friskliv... 9 Førebyggande arbeid... 9 Behandling / medisinsk rehabilitering Hjelpemiddelformidling og tilrettelegging i heimen Kommunen sitt ansvar Hjelpemiddelsentralen sitt ansvar Universell utforming Rehabilitering Udekka oppgåver Prioritering Utviklingstrekk framover Demografi og helseutfordringar Utvikling av tenestene framover Folkehelse Friskliv og førebyggande fysio- og ergoterapi Behandling / medisinsk rehabilitering Oppfølging og tilrettelegging Vaktmesterteneste

4 Kvalitet og kompetanse Samarbeid Helseavdelinga Omsorgstenestene Brukarmedverknad Satsingsområde i perioden Meir ressursar til fysio- og ergoterapi Førebygging: Behandling /Medisinsk rehabilitering: Samarbeid Nye mål og tiltak som resultat av auka ressursar Lover, avtaler og sentrale føringar

5 Innleiing Fysio- og ergoterapeutar er viktige aktørar i habiliterings- og rehabiliteringsverksemda i kommunen. I nye lover og forskrifter blir rehabilitering framheva som eit stadig viktigare innsatsområde både i kommunal helse- og omsorgsteneste og i andre delar av kommunal verksemd. Gol kommune har ikkje hatt eigen plan for fysio- og ergoterapitenesta. For å møte dei utfordringane kommunen står framfor i åra som kjem, er det behov for ein plan for denne tenesta. Det er behov for å beskrive innhald og ressursar i tenesta for å kunne utnytte ressursane på beste måte i åra framover. Kommunen har i mange år hatt stabile fagpersonar med god og allsidig kompetanse. Det er viktig å arbeide planmessig for behalda etablert kompetanse og vidareutvikle kompetansenivået for å kunne møte nye utfordringar i åra som kjem. I åra som kjem er det forventa ei utvikling der fleire lever lenger, fleire overlever alvorlege sjukdommar og skadar men får varig funksjonssvikt og fleire lever med kroniske sjukdommar. Dette fører til eit aukande behov for rehabiliteringstenester. Det vil auke behovet for fysio- og ergoterapiteneste. Kroniske sjukdommar som kols og hjerneslag vil auke i befolkninga. Her er aktiv rehabilitering avgjerande for å bevare funksjonsevne og dermed redusere behov for omsorgstenester. 1 av 4 personar har i dag muskel-og skjelettplager som påverkar arbeidsevne og livskvalitet. Aukande alder i befolkninga vil truleg gje ei auking av muskel-og skjelettsjukdommar. Auken i talet på ortopediske operasjonar vi har sett dei siste åra vil fortsette og vil føre til aukande etterspørsel etter fysio- og ergoterapi som eit viktig bidrag til rehabiliteringa. Talet på eldre med demenssjukdom vil auke i åra framover. Dette skaper eit stort behov for miljøtilpassing og tilrettelegging med tekniske hjelpemiddel. Vidare utvikling av samarbeid og samhandling mellom fysio- og ergoterapitenesta og andre tenesteytarar, både på kommunalt nivå og med spesialisthelsetenesta, er nødvendig for å sikre god samla kvalitet på kommunale tenester. Planen er utarbeidd av: Åse Ingunn Midtgård, ergoterapeut Jan Kattenberg, privatpraktiserande fysioterapeut/nff Arnhild Ødegaard, leiar for fysio- og ergoterapitenesta 5

6 Mål for fysio- og ergoterapitenesta God funksjons- og mestringsevne for menneske med muskel-skjelettlidingar og funksjonshemmingar Tenestebeskrivelse Kva er fysioterapi? Fysioterapeuten sitt kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvinga er forankra i naturvitskapeleg og samfunnsvitskapeleg kunnskap. Det er ei erkjenning av at ulike faktorar bidrar til å oppretthalde helse og til smerte og nedsett funksjonsevne. I tillegg til skadar og sjukdommar, kan livssituasjon og erfaringar, sosiale og kulturelle tilhøve føre til plager og redusert funksjon fordi fysiske og psykiske belastningar nedfeller seg kroppsleg. Fysioterapi-undersøking og -behandling er samhandlingssituasjonar der det fysioterapifaglege arbeidet er vevd inn i ulike kommunikasjonsformer, både verbale og kroppslege. Fysioterapeuten behandlar individuelt og i grupper. Ulike behandlingsopplegg, metodar, teknikkar, informasjon og veiledning blir brukt. Målet er å fremme endringsprosessar hos pasienten for å fjerne eller lindre smerte og betre eller vedlikehalde funksjonsevne både på kort og lang sikt. I dette arbeidet blir det lagt vekt på at pasienten er ein aktiv deltakar. Fysioterapeutane evaluerer kontinuerlig resultata av behandlinga og tilpassar tiltaka ut frå vurdering av pasienten sine reaksjonar, kroppslege endringar og pasienten sine tilbakemeldingar i prosessen. Både i førebygging og behandling blir det lagt vekt på at menneske kan ta i bruk sine eigne fysiske, psykiske og sosiale ressursar. Kva er ergoterapi? Alt menneske gjer er aktivitet. Aktivitetar varierer gjennom livet og frå person til person. Alle menneske har behov for å vera i aktivitet. Gjennom aktivitet utviklar vi oss sjølve, påverkar og blir påverka av våre eigne omgivnader. Det er ein nær samanheng mellom aktivitet og helse. Helseproblem kan føre til aktivitetsavgrensingar, og uheldig utføring av aktivitetar kan føre til helseproblem. Det er denne samanhengen som er utgangspunktet for all ergoterapi. Ergoterapi tar sikte på å fremme helse gjennom aktivitet, bevegelse og deltaking i dagleglivet. Kunnskapsgrunnlaget i ergoterapi inkluderer både medisin og naturvitskap, og samfunns og humanvitskap. Teoriar og modellar som blir brukte i det ergoterapifaglege arbeidet gjev rammer for å analysere og forstå menneskeleg aktivitet, og kva omgivnader betyr for aktivitet. Ergoterapi er eit tilbod til menneske som av ulike grunnar har vanskar med å utføre daglege aktivitetar, eller som står i fare for å få det. Tilbodet kan være aktuelt i alle aldrar og livsfasar. 6

7 Ergoterapeuten motiverer og legg til rette for trening i nødvendige og ønska aktivitetar i arbeid, utdanning, omsorg, leik og samfunnsdeltaking. Ergoterapeuten gjev råd om korleis aktiviteter kan utførast for å fremme meistring og helse og kan bidra i behandlingsopplegg både med utredning og trening. Ergoterapeuten kan gje råd om korleis bygningar, uteareal og produkt kan tilretteleggast for å fungere for alle («universell utforming»). Organisering Fysio- og ergoterapitenesta i Gol er organisert i helseavdelinga og gir tenester til alle deler av befolkninga. Fysioterapi blir vanlegvis gitt etter rekvisisjon frå lege, men fysioterapeuten kan også undersøke og behandle utan rekvisisjon. Rekvisisjon til behandling kan komme frå helsetenesta i kommunen eller frå spesialisthelsetenesta Funksjonsretta ergoterapitiltak blir vanlegvis sett i verk etter tilvising frå spesialisthelsetenesta eller frå helsetenesta i kommunen. Tilrettelegging og oppfølging med tekniske hjelpemiddel blir gjort etter førespurnad frå brukar sjølv, familie, sjukehusavdeling eller andre. Fysio- og ergoterapitenesta samarbeider med andre deler av tenesteapparatet rundt enkeltpersonar som har tenester frå fleire område. Finansiering Fysioterapitenesta i kommunen blir finansiert på to ulike måtar. 1. Fysioterapeutar med fast løn frå kommunen 2. Fysioterapeutar som driv privat praksis med kommunalt driftstilskot Begge driftsformer blir finansiert av kommunale og statlige midlar. Fysioterapeutar som driv privat praksis er også ein del av det kommunale helsetilbodet. Rikstrygdeverket yter tilskot til begge modellane. Fysioterapeutar kan drive praksis utan driftstilskot frå kommunen. Dei vil då heller ikkje ha rett til refusjon frå NAV. Driftstilskotet til privatpraktiserande fysioterapeutar er kroner for 1 stilling. (pr ) Fastlønnstilskotet som kommunen får utbetalt for kvar fysioterapistilling, er kroner ( ). Fastlønnstilskot blir utbetalt som direkte tilskot til kommunen, utrekna etter kor mange stillingar kommunen har. Lønn til ergoterapeut blir dekka av kommunen utan spesielt tilførte midlar. 7

8 Dagens situasjon Fysio- og ergoterapitenesta gir tenester til personar med ulike sjukdommar og funksjonsvanskar alle aldersgrupper. Kommunen har lokale til tenesta i underetasjen på Gol Helsetun. To privatpraktiserande fysioterapeutar leiger lokale hos kommunen og er samlokaliserte med den kommunale fysio- og ergoterapitenesta. Ein privatpraktiserande fysioterapeut har eigne lokale. Det er eit mål å få samla fysioterapitenesta for å utnytte kapasitet og kompetanse på ein best mulig måte. Bemanning Gol kommune har i dag til saman 3,78 årsverk for fysioterapeutar. 1,7 årsverk for kommunefysioterapeut på fast løn fordelt på to stillingar, ein 100% stilling (som også har fag-, økonomi og personalansvar) og ein 70% stilling ( med 20% knytt til Friskliv) Desse fysioterapeutane har base i lokala til Gol Fysioterapiteneste i underetasjen på Gol Helsetun. Kommunen har 2,08 driftstilskot fordelt på tre privatpraktiserande fysioterapeutar. ( 18/36, 27/36 og 30/36) To av desse leiger lokale og driv praksis i det kommunale fysioterapilokalet; Gol Fysioterapiteneste. Ein fysioterapeut driv praksis i eigne lokale; Gol Fysikalske Institutt. Etter 1992 har bemanninga auka med berre omlag 0,3 stilling. Tenesta har 0,5 stilling for ergoterapeut. Kommunen har låg bemanning i fysio- og ergoterapitenesta, både samanlikna med liknande kommunar på landsbasis og gjennomsnittet for Buskerud. Med 3,78 stilling for fysioterapeut tilsvarer dette 8,3 årsverk pr innbyggar. Tilsvarande tal for gjennomsnittet av alle kommunar i Buskerud er 10,1. 0,5 ergoterapeut tilsvarer 1,1 årsverk per innbyggar, men gjennomsnittet for alle kommunar i Buskerud er 2,3. Ressursane blir fleksibelt utnytta, det vil sei at det ikkje er spesielle stillingsstorleikar knytt til konkrete arbeidsområde. Alle deler av tenesta er prega av for liten kapasitet og til dels lange ventetider. Trass i at fleire av fysioterapeutane i periodar arbeider meir enn stillingsstorleiken tilseier, så er ventetida for mange pasientar altfor lang. Arbeidsfordeling i tenestene Fysioterapitenesta skal samla sett dekke behovet for fysioterapitiltak for alle deler av befolkninga. Samarbeidet for å få dette til blir ivaretatt gjennom samarbeidsutvalet mellom NFF og kommunen. Fysioterapioppgåver blir fordelte mellom fastlønna fysioterapeutar og privatpraktiserande fysioterapeutar med kommunal driftsavtale. Fysioterapeutane har ulik utdanningsbakgrunn og kompetanse slik at kommunen samla sett har god dekning i eit breitt spekter i fagfeltet. Alle fysioterapeutane har formell vidareutdanning på ulike 8

9 fagområde; heilskapleg rehabilitering, barnefysioterapi, lymfødembehandling, Feldenkraispedagogikk og ultralyddiagnostikk. I tillegg har alle oppdatert kunnskap på mange område gjennom kurs, rettleiing og fagleg samarbeid. Fastlønna fysioterapeutar og ergoterapeut har ansvar for behandling, opptrening og tilpassing av hjelpemiddel for pasientar med langtids- eller korttidsopphald på Gol Helsetun. Dei har også hovudansvar og for etterbehandling av eldre med samansette funksjonsvanskar, born og for personar med store og samansette funksjonsvanskar der det er stort behov for samarbeid og koordinering av tenester. Slik trening og oppfølging blir gjennomført på institusjon, fysioterapiavdeling, i skule, barnehage eller i pasienten sin heim. Privatpraktiserande fysioterapeutar har hovudansvar for behandling av pasientar som får behandling i fysioterapeuten sitt lokale, men kan også gje tenester på andre arenaer, t.d. i pasienten sin heim eller i barnehage. Fysioterapioppgåver blir fordelte etter kompetanse og kapasitet. Både fysioterapeutar og ergoterapeut gir hjelp til funksjonstrening og tilrettelegging med hjelpemiddel. Oppgåver blir fordelte etter kompetanse og kapasitet. Det er ei viss overlapping av kompetanseområde, spesielt ved formidling av hjelpemiddel på fagområdet bevegelse. Ergoterapeuten har erfaring med tilrettelegging for personar med kognitiv svikt (demens) har spesiell kompetanse på tilrettelegging med hjelpemiddel på områda syn, hørsel, kognitive hjelpemiddel og kommunikasjon. Arbeidsområde: Friskliv Treningsleiing i Friskliv. (20 % fysioterapeutstilling) Førebyggande arbeid Med dagens bemanning har det vore avgrensa innsats på dette området, men desse oppgavene er blitt ivaretatt: Kartlegging og oppfølging av barn med forsinka bevegelsesutvikling kan bli gjort etter henvendelse frå helsestasjon, barnehage, skule eller frå spesialisthelsetenesta. Fallførebyggande trening i gruppe blir gitt som tilbod til personar med balansevanskar og lågt aktivitetsnivå personar får dette tilbodet kvart år, dei fleste er eldre over 80 år. Minst personar burde fått dette tilbodet. I all pasientkontakt og alle behandlingsforløp vil det vera eit førebyggingsperspektiv. 9

10 Behandling / medisinsk rehabilitering Fysio- og ergoterapitenesta dekker i dag dei viktigaste oppgåvene som ligg til tenesta: Oppfølging og trening av barn med forskjellige nevrologiske lidingar, t.d. cerebral parese, barn med sjeldne syndrom, og andre typer fysisk eller psykisk utviklingshemming Behandling og opptrening etter skadar og operasjonar i muskel- og skjelettsystemet. Behandling av akutte og kroniske muskel-og skjelettsjukdommar. Behandling og trening ved kols, astma, osteoporose og reumatisk sjukdom. Behandling og trening ved nevrologiske sjukdommar. Funksjonstrening ved ulike samansette funksjonsvanskar Formidling av tekniske hjelpemiddel og tilrettelegging i heimen. Personar som har behov for det kan få behandling, trening og oppfølging i eigen heim, på arbeidsplass, i skule eller barnehage. Tenesta har generelt for liten kapasitet. Det betyr for lang ventetid for mange grupper. Personar med varige funksjonshemmingar får ofte ikkje den oppfølginga som er nødvendig for å bevare funksjonsnivå og dermed bidra til god fysisk og psykisk helse. Behandling og rehabilitering i omsorgstenesta Kommunefysioterapeutane har ansvar for behandling, funksjonstrening og hjelpemiddelformidling til pasientar som bur på Gol Helsetun i kortare eller lengre tid. På grunn av lite ressursar blir pasientar som har rehabiliterings- eller korttidsopphald prioriterte. Eldre som har langtidsplass på institusjon har i dag store funksjonsvanskar, men har likevel behov for tilrettelagt aktivitet i kvardagen og for god tilrettelegging med hjelpemiddel. Fysio- og ergoterapeut er viktige samarbeidspartnerar for pleiepersonalet i dette arbeidet, og bør ha ressursar til å utføre dette på ein tilfredsstillande måte. Samarbeid og samhandling med personalet i omsorgsavdelingane er ein viktig del av arbeidet med rehabilitering i omsorgstenesta. Tett samarbeid med personalet i heimetenestene er avgjerande for at rehabiliteringsprosessen held fram når pasienten kjem heim til sin eigen bustad. Pasientar skal då få nødvendig oppfølging frå fysio- og ergoterapitenesta i eigen heim eller på fysioterapiavdelinga. Hjelpemiddelformidling og tilrettelegging i heimen Menneske med nedsett funksjonsevne kan trenge hjelpemiddel for å mestre vanlege aktivitetar i dagleglivet. Hjelpemiddel er ofte nødvendige for å få funksjonelle løysingar i heimen, barnehagen, skulen og på arbeidsplassen. Tilrettelegging er difor ein viktig del av rehabiliteringstiltaka for personar med ulike funksjonsvanskar. Kommunen har dei siste åra fått eit stadig større ansvar for 10

11 formidlinga av tekniske hjelpemiddel. Fysio- og ergoterapeutar samarbeider og fordeler ansvaret for hjelpemiddelformidling. Kommunen sitt ansvar Kommunen skal ha et kommunalt hjelpemiddellager med hjelpemiddel til personar som treng hjelpemiddel i ein kortare periode, til dømes etter skadar eller planlagte operasjonar. Kommunen sitt korttidslager inneheld enkle hjelpemiddel som det ofte er behov for, som rullatorar, dusjstolar, sjukesenger og rullestolar. Ansvaret for dette hjelpemiddellageret har før vore lagt til omsorgsavdelinga. I praksis er det no fysio- og ergoterapitenesta som tar ansvar for det meste av utlånet. Det er naturleg at fysio- og ergoterapitenesta samarbeider med heimetenestene om drift av dette lokale hjelpemiddellageret framover. Kommunen har ansvar for transport og reparasjon av hjelpemiddel som blir utlevert frå NAV hjelpemiddelsentral Buskerud. Vaktmesterteneste Det er knytt inntil 20 % stilling som vaktmester til oppgåver med transport av hjelpemiddel ut til brukarar, enkel tilrettelegging i heimen og enklare reparasjonar av hjelpemiddel. Desse vaktmesteroppgåvene er presisert i samarbeidsavtalen mellom hjelpemiddelsentralen og kommunen. Hjelpemiddelsentralen køyrer hjelpemiddel ut til hjelpemiddellageret på fysio- og ergoterapiavdelinga og hentar også hjelpemiddel som skal leverast tilbake. Hjelpemiddelsentralen sitt ansvar Personar med vesentleg og varig nedsett funksjonsevne har rett til hjelpemiddel etter folketrygdlova. Det blir ytt stønad til betring av funksjonsevna i dagliglivet dersom denne på grunn av sjukdom, skade eller lyte er varig og vesentleg nedsett, det vil sei nedsett funksjonsevne som har vart, eller er forventa å vare over 2 år. Funksjonsevne i denne samanheng betyr korleis vedkommande fungerer i dagligdagse situasjonar. Det er brukaren som kan søke om hjelpemiddelet, og i dei fleste tilfelle blir dette gjort i samarbeid med ergoterapeut, fysioterapeut eller andre fagpersonar med kompetanse på hjelpemiddelformidling. Fysio- og ergoterapitenesta gir hjelp til kartlegging av behov for hjelpemiddel, val av hjelpemiddel, søknad til hjelpemiddelsentralen, opplæring og oppfølging av hjelpemidla. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til hjelpemiddel innanfor ulike område; bevegelse, syn, hørsel, kognitive funksjonsvanskar, kommunikasjon og hjelpemiddel til trening og stimulering (for born under 26 år). Leiar for fysioterapitenesta er kommunen sin hovudkontaktperson for hjelpemiddelsentralen. Fysioog ergoterapitenesta har også fagkontaktansvar for alle dei ulike fagområda. 11

12 Det er inngått ein samarbeidsavtale mellom kommunen og hjelpemiddelsentralen som regulerer fordeling av ansvar og arbeidsoppgåver. Universell utforming Universell utforming av samfunnet vil sikre at personer med nedsett funksjonsevne kan delta på lik linje med andre. Universell utforming kan redusere behovet for tilrettelegging og spesielle tiltak for personar med nedsett funksjonsevne. Ergoterapeuten har kunnskap om universell utforming. Rehabilitering Fysio- og ergoterapi er sentrale tenester i habiliterings- og rehabiliteringsprosessar. I tillegg til behandling, trening, oppfølging og tilrettelegging med hjelpemiddel, inneber dette også deltaking i basismøte arrangert av NAV, i ansvarsgrupper og i utarbeiding av individuelle planar. Fysioterapeutar og ergoterapeut er personlig koordinator for personar med behov for langvarige og koordinerte tenester der det er naturleg. Dette er eit viktig arbeid som også krev tid. Fysio- og ergoterapitenesta sin innsats i heilskapleg rehabilitering bygger på definisjonen frå Stortingsmelding 47 ( ): «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» Kommunen har ein ny plan for heilskapleg rehabilitering (2012) der god koordinering av tenestene og individuell plan er viktige satsingsomåde. I planen er det foreslått at leiar for fysio- og ergoterapitenesta skal vera med i det teamet «Koordinerende enhet». Udekka oppgåver Kommunen har ingen fysioterapiressursar som er knytt til førebyggande arbeid på helsestasjon og i skulehelsetenesta. Barn med spesielle behov /bevegelsevanskar blir ikkje følgt tett nok opp etter skulestart. Personar med kroniske lidelsar må vente for lenge på behandling og får ofte ikkje optimal oppfølging lenge nok. Personar med kroniske lidelsar får ikkje godt nok tilbod om vedlikehaldstrening (i grupper.) Lågterskeltilbod i friskliv, t.d. ved overvekt, kan ikkje gjennomførast Ventetida for behandling av personar med belastningslidelsar er for lang. Eldre med funksjonstap får ikkje tilfredsstillande oppfølging. 12

13 Prioritering Prioritering av pasientar til fysio- og ergoterapiteneste må følgje opp nasjonale målsetjingar og skal bidra til å redusere sosial ulikheit i helse. Alle grupper skal ha lik tilgang til tenesta. Prioritering skal gjerast på grunnlag av ei fagleg forsvarleg vurdering av den enkelte sitt behov og ta omsyn til prioriteringskriterier som gjeld i kommunen. Prioriteringskriteria: 1. Personar/pasientar med brått funksjonstap der tidleg intervensjon og oppfølging er viktig for å gjenvinne funksjonsevne. 2. Personar/pasientar med begynnande funksjonsfall der det er store muligheiter for å gjenvinne funksjon eller førebygge meir funksjonsfall 3. Personar/pasientar med kroniske lidelsar med akutt forverring 4. Personar/pasientar med funksjonsvanskar og/eller kronisk sjukdom utan akutt problemstilling. Målsettinga for tenesta er at personar med prioritet 1 skal få behandling innan 7 dagar. Dette greier vi å oppfylle. For dei andre gruppene er målsettinga at dei skal få behandling innan 3 veker. Denne målsettinga greier vi ikkje å oppfylle i dag. Utviklingstrekk framover Demografi og helseutfordringar Total folkemengde i Gol vil auke frå 4606 i 2012, 4705 i 2015 og 4880 i Størst auke blir det i gruppa år. Der finn vi den yrkesaktive delen av befolkninga. Muskel- og skjelettlidelsar er den viktigaste årsaka til sjukemelding i denne gruppa. Både ulike folkehelsetiltak og aktiv behandling trengs for å påverke denne utviklinga. Fysioterapi er eit viktig tiltak for å forkorte sjukemelding for mange arbeidstakerar. Ei systematisk oppsummering av forskning (2008) viser at ulike pasientgrupper med muskel-/skjelettlidelsar som har fått fysioterapi, har vesentleg kortare sjukemeldingstid enn pasientar med samme diagnose som ikkje har fått fysioterapi. Ifølge tal frå SSB vil talet på eldre over 67 år auke frå 715 i 2010 til 773 i 2015 og 855 i Talet på eldre over 80 år vil gå litt ned fram til 2015 og halde seg stabilt til I aldersgruppa år er det spesielt viktig å sette inn førebyggande tiltak. Det vil vera med på å redusere veksten i behovet for omsorgstenester nå denne gruppa blir eldre. Fysio- og ergoterapeutar har kompetanse til veiledning og tilrettelagt trening som er viktige tiltak for å oppretthalde og betre funksjonsevne hos eldre. Tiltak for å bevare funksjonsevne og sjølhjulpenhet vil bli stadig viktigare i ei befolkning med aukande andel eldre. I perioden frå 1999 til 2007 auka talet på ortopediske operasjonar ved norske sjukehus med 57%. Mange av desse pasientane treng fysioterapi for å komme tilbake til et aktivt liv. Med aukande eldrebefolkning er det sannsynleg at talet på ortopediske operasjonar vil forsette å auke. Dette gjeld både planlagte operasjonar (t.d. proteser i hofte og kneledd) og operasjonar som følgje av skadar. 13

14 Nyopererte pasientar må prioriterast til fysioterapibehandling og dette fører til at andre pasientgrupper, for eksempel sjukemeldte og personar med kroniske lidelsar, må vente for lenge på behandling. Det er forventa auke i tilstandar som hjerneslag og kols i åra som kjem. Sjølv om akuttbehandlinga av pasientar med hjerneslag stadig blir betre, så vil ein stor del av desse pasientane ha behov for systematisk funksjonstrening og tilrettelegging t.d. med hjelpemiddel for å oppnå best mulig funksjonsevne etter skaden. Ei god oppfølging vil gi større mulighet for sjølhjulpenhet og dermed bidra til å redusere behovet for hjelp frå omsorgstenestene i kommunen. Det er stor førekomst av osteoporose her i landet. Førebygging mot denne sjukdommen må skje tidleg i livet. Når diagnosen er eit faktum er oppfølging med tilrettelagt aktivitet viktig for å minske følgjene av sjukdommen. God styrke og balanse er viktig for å forhindre fall som ofte kan gje alvorlege skadar med mye smerte, redusert funksjonsevne og auka omsorgsbehov for pasientar med osteoporose. Utvikling av tenestene framover Fysio- og ergoterapitenesta skal fortsatt ha god kvalitet. Pasientar skal møtast med respekt og omtanke og få fagleg god behandling. Det skal arbeidast systematisk med kvalitetsforbetring og kompetanseutvikling. Folkehelse Både i Folkehelselova og Helse- og omsorgstenestelova blir det påpeika at folkehelse er eit satsingsområde framover. Universell utforming i samfunnet med god tilgjengeligheit for alle er eit viktig element i enkeltpersonar sin rehabiliteringsprosess. Det er også viktig for samfunnet i eit folkehelseperspektiv. Ergoterapeut har spesiell kompetanse som bør utnyttast i kommunal planlegging og lokal tilrettelegging for å sikre tilgjengeligheit for alle. Friskliv og førebyggande fysio- og ergoterapi Fysio- og ergoterapitenesta må også prioritere førebyggande tiltak i større grad i åra som kjem. Gjennom auka innsats i Friskliv vil tenesta bidra til å vidareutvikle det førebyggande og helsefremmande arbeidet. Alle fysioterapitiltak har eit element av førebygging i seg; det dreier seg om å gje pasientar kunnskap og innsikt som fører til at dei sjølve kan førebygge sjukdom og smerter i muskel-skjelettsystemet. Det er også viktig å ha fokus på å førebygge aukande funksjonstap som følgje av kroniske lidelsar. Tiltak som bør etablerast: Fallførebyggande tiltak som vil kunne spare den enkelte for lidelse og gje ein samfunnsøkonomisk gevinst. Fallskader med brudd er årsak til lidelse og nedsett funksjonsevne hos mange eldre. Lårhalsbrudd er ein vanleg skade. Statistisk kan Gol forvente å ha ni slike brudd i året. Kvart brudd kostar samfunnet kroner det første året etter skaden. Mange pasientar treng kommunale tenester i lang tid etterpå. Det er vist at tverrfagleg tilnærming i fallførebyggande arbeid er det som gir best resultat, men det er også 14

15 vist at fysioterapitiltak med systematisk styrke og balansetrening er det enkelttiltaket som har best effekt. Fysioterapi i førebyggande arbeid knytt til helsestasjon og skulehelsetenesta. For å oppfylle anbefalingane frå Helsedirektoratet i IS-1798 trengs det 0,6 stilling for fysioterapeut her i kommunen. Tilrettelagt aktivitet for personar med nevromuskulære sjukdommar for å førebygge redusert funksjonsevne. Tilrettelagt trening for grupper med spesielle behov, til dømes for personar som står i fare for å utvikle livsstilssjukdommar. (som diabetes og overvekt) Kvardagsrehabilitering. Det er nødvendig å sette større fokus på rehabilitering for å redusere vekst i behov for omsorgstenester framover. I staden for berre passivt å sette inn kompenserande tiltak etter kvart som funksjonsevna blir redusert, blir det sett inn mykje ressursar i starten, i håp om å bryte ein vond sirkel og hindre eller redusere konsekvensane av eit vidare problemforløp. Denne måten å arbeide på blir omtala som «Fredericiamodellen» i NOU Det er nødvendig at Gol kommune vurderer om denne modellen kan nyttast her. Behandling / medisinsk rehabilitering Større kapasitet på fysioterapibehandling og oppfølging av ergoterapeut er nødvendig for å kunne gje eit godt rehabiliteringstilbod i kommunen. Dette gjeld tilbod til alle aldersgrupper: Behovet for tett oppfølging av born med funksjonshemming kan variere frå tid til tid. Det er no tydeleg at dette behovet blir større i åra som kjem enn det har vore dei siste åra. Fysioog ergoterapi er ein viktig del av habiliteringsarbeidet for born med funksjonshemming. Tidleg innsats er viktig for å unngå sjukemelding eller redusere sjukemeldingstid for personar med muskel- og skjelettlidelsar.. Vedlikehaldstrening for pasientar med kroniske sjukdommar med varige funksjonsvanskar, til dømes kols, hjerneslag og osteoporose. Slik trening vil kunne auke sjansane for eit sjølvstendig liv og kunne redusere behovet for omsorgsteneste i framtida. Rask oppfølging av eldre etter akutte hendingar som har ført til fall i funksjonsevne Oppfølging og tilrettelegging Med ei aukande eldrebefolkning vil behovet for tilrettelegging i heimen og tekniske hjelpemiddel auke i omfang i åra som kjem. Hjelpemiddel vil ofte vera ein viktig faktor for å oppretthalde eigenaktivitet og sjølvstende og begrense behovet for omsorgstenester. Denne delen av verksemda vil kreve meir ressursar enn det som er tilgjengeleg i dag. 15

16 Hjelpemiddelformidling til pasientar med behov for hjelpemiddel i ein avgrensa periode (td etter operasjonar). Dette behovet er aukande fordi pasientar blir tidleg utskrivne til heimen. Hjelpemidla blir lånte ut frå det kommunale hjelpemiddellageret. Hjelpemiddelformidling til personar som har varige behov for tekniske hjelpemiddel og/eller tilrettelegging i heimen. Opplæring i bruk av hjelpemiddel (t.d. elektriske rullestolar) Hjelp til reparasjon eller bytte av hjelpemiddel som ikkje fungerer. Vaktmesterteneste Det er grunn til å forvente auke i behovet for vaktmesterteneste knytt til hjelpemiddelformidling og tilrettelegging i heimen. Samhandlingsreforma med tidleg utskriving frå sjukehus og aukande eldrebefolkning er dei viktigaste årsakene til det. Kvalitet og kompetanse Fysio- og ergoterapitenesta skal yte gode tenester og arbeide systematisk med kvalitetsutvikling. I tråd med nasjonal strategi for kvalitetsforbetring i helsetenesta inneber god kvalitet at tenestene er virkningsfulle, er trygge og sikre, involverer brukarane, er samordna og prega av kontinuitet, utnyttar ressursane på ein god måte og er tilgjengelege og rettferdig fordelt. Kompetanseutvikling er viktig for å møte helseutfordingane framover. Fysio- og ergoterapitenesta må heile tida søke ny og oppdatert kunnskap for å gje best mogeleg behandlingstilbod til befolkninga. Tenesta må også førebu seg på å gje tilbod til nye grupper av pasientar. Kreftpasientar som treng rehabilitering er eksempel på ei gruppe som vil komma til å auke i åra som kjem. Samarbeid God struktur på samarbeid og samhandling med andre avdelingar er viktig for å yte gode fysio- og ergoterapitenester til heile befolkninga. Eit slikt samarbeid vil bidra til ei samordning av ulike tenester og legg grunnlaget for ei best mulig ressursutnytting. For fysio- og ergoterapitenesta er det spesielt samarbeidet i helseavdelinga og med omsorgsavdelingane som må ha ei god organisering på systemnivå. Samarbeid mot tenesteytarar i andre avdelingar vil helst føregå i ansvarsgrupper og i arbeid med individuell plan. I kommunen sin «Plan for helhetlig rehabilitering» er samarbeidet mellom pasient/brukar og tenesteytarane framstilt som sentralt for at brukaren skal få koordinerte tenester. Bruk av elektronisk Individuell plan vil gjera dette samarbeidet enklare og meir oversiktleg. 16

17 Helseavdelinga God struktur på samarbeidet mellom fysio- og ergoterapitenesta og dei andre fagavdelingane i helseavdelinga er viktig. Det er avgjerande for kvaliteten på alle tenestene at gråsoner og samanfallande arbeidsområde blir identifiserte, og at det er planar for korleis desse skal sikrast. I avdelinga har det siste åra vore gode arbeidsprosessar i gang for å legge til rette for slikt samarbeid og samarbeidet er organisert med faste møte. Auka innsats på enkelte område, t.d. i Helsestasjon, skulehelseteneste og i Friskliv vil kreve etablering andre av samarbeidsforum for å koordinere arbeidet. Omsorgstenestene For å realisere nasjonale målsettingar om rehabilitering av eldre og sikre kvaliteten på dette arbeidet er det nødvendig med gode rutinar for samarbeid mellom fysio- og ergoterapitenesta og omsorgstenesta. Også her er det nødvendig å kartlegge gråsoner og samanfallande arbeidsområde. I tverrfagleg tildelingsteam er det ved nye retningsliner lagt opp til at leiar for fysio- og ergoterapitenesta skal vera medlem av Tildelingsteamet. Ved nye behov for omsorgstenester er det sentralt med ei grundig kartlegging og ei tverrfagleg vurdering av mulige tiltak. I samsvar med nye sentrale føringar må det alltid vurderast kva tiltak som vil støtte eigenomsorg og sjølvstende. Tidleg innsats med rett tiltak er viktig for å gjenvinne funksjonsevne når eldre opplever akutt funksjonssvikt. Faste samarbeidsmøte er viktig for å få god samordning mellom fysio- og ergoterapitenesta og omsorgstenestene og dermed sikre kontinuitet i arbeidet rundt den enkelte brukar. Det må innarbeidast gode meldingsrutinar for behov for behandling, trening eller hjelpemiddelformidling for pasientar ved Gol Helsetun. Det må også arbeidast for god kommunikasjon med heimetenestene slik at pasientar der får nødvendig oppfølging frå fysio- og ergoterapitenesta når dei treng det. Brukarmedverknad Individuell brukarmedverknad i form av open kommunikasjon, godt samarbeid og god samhandling med pasient og brukar er avgjerande for god kvalitet på fysio- og ergoterapitenesta. Brukarundersøking bør gjennomførast i løpet av planperioden. Satsingsområde i perioden Meir ressursar til fysio- og ergoterapi Gol kommune har i mange år hatt knappe ressursar til fysio- og ergoterapi. Auka ressursar til fysio- og ergoterapi er nødvendig for å dekke noverande behov. For å komme opp til gjennomsnittet for Buskerud i 2010 må Gol opprette 0,9 stilling for fysioterapeut og 0,5 stilling for ergoterapeut. 17

18 I åra framover er det nødvendig med meir utviding av tenesta for å dekke aukande etterspørsel og for å kunne oppfylle intensjonen i Samhandlingsreformen. God tilgang på fysio- og ergoterapiteneste er ein viktig del av rehabiliteringstilbodet i kommunen. Ei større satsing på denne tenesta vil vera med på å redusere behovet for auke i omsorgstenester i åra framover. I samband med budsjettet har det i mange år blitt foreslått auka ressursar til fysio- og ergoterapitenesta. Dette vil også bli gjort i forslaget for Det vil da bli foreslått ein 100% stilling for fysioterapeut som skal delast mellom førebyggande tiltak i regi av Friskliv og behandling/ rehabilitering. Det vil da vera mulig å betre tilbodet på ein del av dei områda som blir omtala her. I tillegg er det behov for meir opptrapping av tenesta i løpet av dei neste åra. Det vil bli foreslått ein auke på 50 % ergoterapeut (2014) og 100 % fysioterapeut (seinast 2015). Denne ressursauken er nødvendig for å kunne gje tenester på desse områda: Førebygging: Auka innsats i helsestasjon og skulehelsetenesta Auka innsats i frisklivstiltak, lågterskeltiltak, spesielt retta mot personar som ikkje kan delta i dei ordinære gruppene Fallførebyggande trening til alle som treng det. Meir ressursar til tilrettelegging (hjelpemiddel og bustad) spesielt med vekt på tilrettelegging og hjelpemiddel for demente. Førebyggande tiltak for eldre, til dømes gjennom organisering av «Kvardagsrehabilitering» Behandling /Medisinsk rehabilitering: Auka kapasitet til behandling og trening etter operasjonar på grunn av forventa auke i talet på ortopediske operasjonar Auka kapasitet til rask oppfølging av pasientar med belastningslidelsar Auka kapasitet på behandling og trening for personar med kroniske lidelsar og varige funksjonshemmingar Auka kapasitet til behandling, opptrening og av eldre med funksjonsvanskar; både i og utanfor institusjon. Auka kapasitet til hjelpemiddelformidling og oppfølging for personar med varig nedsett funksjonsevne. Auka kapasitet til hjelpemiddelformidling til personar med kortvarige behov for slik tilrettelegging (etter ortopediske operasjonar) Samarbeid Vidareutvikle gode samarbeidsformer med omsorgstenestene; Gol Helsetun og Heimetenestene. Utvikle godt samarbeid med Hallingdal lokalmedisinske senter i rehabiliteringsverksemda. 18

19 Utvikle godt forebyggande arbeid for eldre, gjerne gjennom tverrfaglege og tverretatlege prosjekt. (t.d. «Kvardagsrehabilitering». «Trygge eldre») Nye mål og tiltak som resultat av auka ressursar 2013 Mål Tiltak 1 God funksjonsevne for barn i skulealder med funksjonshemming Meir systematisk oppfølging av fysioterapeut for barn i skulealder 2 Rask gjenvinning av funksjonsevne ved muskel-/skjelettlidelsar. Redusert ventetid for behandling og oppfølging hos fysioterapeut 3 God funksjonsevne for menneske med langvarige, samansette funksjonsvanskar. 4 Reduserte konsekvensar av kroniske sjukdommar og varige funksjonshemmingar Effektiv rehabilitering for eit sjølvstendig liv med minst mulig behov for andre tenester. Tilbod om vedlikehaldstrening i grupper med veiledning av fysioterapeut Godt liv i eigen bustad så lenge som mogeleg 2 Tidleg innsats med diagnose og tilrettelegging ved demens. Større innsats i formidling og oppfølging av tekniske hjelpemiddel og tilrettelegging i heimen. Deltaking i demensteam Auka innsats i førebyggande arbeid for born gjennom samarbeid med helsestasjon 2 Rask gjenvinning av funksjonsevne ved muskel- og skjelettlidelsar. 3 Godt liv i eigen bustad så lenge som mogeleg Oppfølging av born i samarbeid med helsestasjon og skulehelsetenesta slik det er skissert i anbefalinga frå Helsedirektoratet. Fortsatt arbeid for å ha akseptabel ventetid for behandling og oppfølging hos fysioterapeut Delta i tverrfaglige førebyggande prosjekt retta mot eldre. 19

20 Lover, avtaler og sentrale føringar Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 ( ) Helse- og omsorgstjenesteloven 2011 Lov om folkehelse 2011 Nasjonal helse- og omsorgsplan St. meld 16 ( ) Omsorgsplan 2015 Nevroplan 2015 Demensplan 2015 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2010 (IS-1798, Helsedirektoratet) ASA 4313 er den sentrale avtalen inngått mellom Kommunenes Sentralforbund og Norsk Fysioterapeut Forbund. Lov om helsepersonell Lov om pasientrettigheter Folketrygdloven Samarbeidsavtale mellom NAV hjelpemiddelsentral og Gol kommune Samarbeidsavtalar mellom Vestre Viken Helseforetak og Gol kommune 20