Prosjektoppgave for Dennis Frydenberg. Bevissthetsforstyrrelser
|
|
- Lisbeth Enger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektoppgave for Dennis Frydenberg Bevissthetsforstyrrelser 1
2 Innholdsfortegnelse 1. Forord Side 3 2. Innledning Side 3 3. Begrensninger i oppgaven Side Bevissthetsforstyrrelser Side 4 4. Begrepsavklaringer Side Hjernens anatomi Side Resirkulærsubstansen Side 6 5. Terminologi som benyttes i forhold til hjerneslag Side 7 6. Gjennomføring av pasientundersøkelse/vurdering Side Vurdering av omgivelsene rundt pasienten Side Primær undersøkelse Side 8 7. Undersøkelsesteknikker Side 9 8. Hjerneslag Side Hjerneinfarkt Side Hjerneblødning Side Prehospital håndtering av slagpasienten Side Sluttord Side Litteraturliste Side 13 2
3 1. Forord Undertegnede har arbeidet i ambulansetjenesten siden 1979, og har i denne Perioden forsøkt å følge med i utviklingen av faget. Perioden fra 1979 og frem til dagsdato har man sett en voldsom utvikling av ambulansetjenesten. Der man etter min mening ser den største forandringen er innen for området kompetanse. Tidligere så man at fokuset var på selve ambulansen og dens utstyr. Det ble stilt krav til hvilket utstyr som til en vær tid skulle forefinnes i ambulansene, mens kravet til de som skulle bruke det samme utstyret var fraværende. I dag er dette nærmest snudd på hodet. Det var jo et paradoks at de som i møte med de sykeste av de syke, og de hardest skadde av de skadde var de som hadde den dårligste kompetansen. Jeg har i denne perioden arbeidet ved flere tjenester, startet ved Ambulansetjenesten i Vestfold, for så å arbeide flere år i Ål i Hallingdal, og fikk der oppleve den store utfordring det er å arbeide i ambulansetjenesten ute i distrikt, med lang vei til nærmeste sykehus. I 1992 begynte jeg i tjenesten ved Ringerike sykehus i Buskerud. Og siste stopp på veien var at jeg i 2006 begynte som paramedic ved Oslo og Akershus ambulansetjeneste, seksjon Søndre Follo. På denne veien har jeg tilegnet meg den kompetansen som til en vær tid har hvert gjeldet standard. Fra NOU:76, til fagbrev i 1999, for så å ta Nasjonal paramedic utdanning ved høyskolen i Lillehammer. Denne kompetansen vil utvilsomst sette meg i stand til å utføre en bedre jobb for pasienten. Jeg ser at jeg etter gjennomføring av Nasjonal paramedic utdanning er jeg mer reflektert, en som i langt større grad kan grunngi mine valg av metoder. Jeg er bedre rustet til å ivareta mine kollegaer i en veiledningssituasjon. Jeg opplever at man nå i ambulansemiljøer i langt større grad en tidligere har fruktbare faglige diskusjoner, er ikke i tvil om at dette skyldes kompetansehevningen. 2. Innledning Møte med pasienter der bevisstheten er påvirket er en tilstand mann ser relativt hyppig i ambulansetjenesten. En enkel definisjon på bevissthetsforstyrrelser er der bevisstheten er endret, og der man ser en eller annen grad av svikt med tanke på bevissthetsnivå og/eller orienteringsevne, og/eller oppfattelsesevne. Dette vil naturlig nok medføre en endret atferd hos disse pasientene, dette kan forløpe med mange varianter, og det vil være få typiske mentale kjennetegn. Forandring i bevissthetsnivået er i seg selv ingen definert lidelse, men må ansees å være et symptom på en bakenforliggende lidelse hvor det er behov for behandling. Det er et mangfold av lidelser som kan gi bevissthetsforstyrrelser, det er flere av de bakenforliggende årsaker som kan være av livstruende karakter. Således er det svært viktig at paramedicene har gode undersøkelsesferdigheter, i kombinasjon med gode kunnskaper om hvordan forskjellige lidelser virker inn på bevisstheten. (Advanced medical life support 2003, s.218) Gjennom min prosjektoppgave ønsker jeg og rette fokus mot pasienten med bevissthetsforstyrrelser. Se på noen av de bakenforliggende årsaker, undersøkelsesmetodikk, og ha et spesielt fokus på de nye retningslinjene i forhold til hjerneslagpasienten. 3
4 3. Begrensninger i oppgaven Etter gjennomført Nasjonal paramedic utdanning ved Høgskolen i Lillehammer ønsker jeg gjennom min prosjektoppgave og sette søkelyset på pasienter med bevissthetsforstyrrelser, dette er en pasientgruppe vi som paramedic`er ofte møter. Bevissthetsforstyrrelser er et stort tema, så jeg ønsker å begrense oppgaven til og omtale følgende: Generelle betraktninger om bevissthetsforstyrrelser, bevissthetsforstyrrelser med intrakranielle forklaringer, hvor hovedfokus vil være på den akutte slagpasienten. 3.1 Bevissthetsforstyrrelser Når man omtaler pasienter med bevissthetsforstyrrelser tenker man på en tilstand der enhver form for atferd eller respons som avviker fra det normale, og som kan relateres til sviktende mental funksjon. Dette kan gjøre seg gjeldende på svært forskjellige måter. Alt fra en lett forvirring til en pasient som er dypt bevisstløs. 4. Begrepsavklaringer 4.1 Hjernens anatomi Hjernen er et overordnet og regulerende organ for alle våre fysiske og mentale funksjoner. Det betyr at skade i hjernen kan gi svært forskjellige utfall og forstyrrelser. Det kliniske bildet preges av skadens lokalisasjon og utbredelse. Dette skyldes at områder med ulik blodåre forsyning har forskjellige oppgaver. Enkelte grunnleggende kunnskap om hjernens anatomi og funksjon er derfor nødvendig for å forstå de forskjellige sykdomsbildene ved bevissthetsforstyrrelser. Hjernen er delt i to halvdeler, høyre og venstre hemisfære, som er forbundet med hjernebroen. De to hemisfærene fungerer ikke likt. Hos de fleste mennesker, ca 85 %, organiseres de verbale funksjoner, håndskrift, og andre finmotoriske funksjoner overveiende i venstre hemisfære. Venstre hjernehalvdel betegnes da som dominant for disse funksjonene. Motsatt for høyre hemisfære. Det ytterste laget av hemisfæren kalles hjernebarken. Hjernebarken styrer våre funksjoner fra forskjellige sentra. Som vist på figur 1. Motoriske nervefibrer går fra hjernebarken ned i ryggmargen hvor de er forbundet med perifere nerver. De sensoriske nervefibrene bringer informasjon fra sanseorganene til hjernebarken. Nervebanene krysser midtlinjen i overgangen mellom hjernen og den forlengede marg. Det betyr at hvis venstre hjernehalvdel rammes, vil man få høyresidig utfall, og omvendt. Som nevnt vil de som har en dominant venstre hemisfære stort sett være høyrehendte. 4
5 Fig.1 Hovedtilførselen av blod til hemisfæren skjer gjennom a.carotis communis som igjen deler seg i a.carotis internia/exsterna. (Se figur 2.)Via innvendige forgreininger forsyner disse blodårene fremre og midtre del av hemisfæren. De bakre delene av hemisfæren, lillehjernen og hjernestammen forsynes av blodårer a.vertebralis og a. Basilaris som går gjennom nakkevirvlene. 5
6 Fig Resirkulærsubstansen Resirkulærsubstansen er ikke like velavgrenset, med identifiserbare strukturer slik storehjernen fremstår. Den består av oppstigende sensoriske nervefibre som utgår fra hjernestammen og fortsetter til thalamus. Fra thalamus fordeles fibrene til spesifikke regioner i hjernebarken der signalene endelig bearbeides. Den kontinuerlige formidlingen av signaler til hjernebarken fra resirkulærsubstansen holder hjernebarken i kontinuerlig årvåkenhet eller bevissthet. De fleste situasjoner med endret bevissthetstilstander kan forklares ut fra dysfunksjon i resirkulærsubstansen og/eller hjernebarken. Som en hovedregel vil en person med normal oppfattelsesevne og full orienteringsevne ha intakt funksjon resirkulærsubstansen og i begge storhjernehalvdeler. Endringer i mental status kan observeres når pasienten funksjoner i resirkulærsubstansen eller hjernehalvdelene. Siden resirkulærsubstansen tar i mot og videreformidler oppstigende sensoriske impulser, vil enhver funksjonssvikt i resirkulærsubstansen føre til blokkering av disse vitale stimuli. Følgen er at impulsene ikke når hjernebarken og årvåkenhetsgraden svekkes eller forsvinner. Selv om hjernebarkens funksjoner er intakt vil resultatet være koma. Tilsvarende vil dysfunksjonen i begge hemisfærer føre til alvorlige endringer i mental status og sannsynligvis koma, når en intakt resirkulærsubstans formidler impulser til en ikke fungerende storhjerne. Hvis det er dysfunksjon i bare en hemisfære 6
7 vil pasienten avhengig av omfanget, forbli bevisst, men framvise endringer i atferd og/eller tap av spesifikke nevrologiske evner. Et eksempel kan være en pasient som har fått et slag som har rammet en hjernehalvdel og som er forvirret. Og i tillegg har svekket motorisk funksjon i motsatt side. Så lenge individet har intakt resirkulærsubstans og minst en fungerende hjernehalvdel vil pasienten ha en grad av bevissthet. 5. Terminologi som benyttes i forhold til bevissthetsforstyrrelser Amnesi (hukommelsessvikt) dette vil si at pasienten ikke husker ting som har skjedd. Denne pasienten er som regel våken, eller lett vekkbar. Amnesi kan innbefatte forhold før, etter, eller forhold som ikke kan sees i forbindelse med hendelsen. Koma innebærer totalt manglende respons. Pasienten reagerer ikke på noen form for stimuli. Forvirring er en pasient med manglende orienteringsevne, manglende evne til å orientere seg om tid, sted eller situasjonen. Redusert bevissthetsnivå beskriver en pasient som bevissthetsmessig ikke kalles våken, og orientert med normal oppfattelsesevne. Delirium er en forvirringstilstand. Denne kjennetegnes av manglende orientering for tid og sted, uro/angst, og ofte hørsels- eller synshallusinasjoner. Usammenhengende, og ikke relevant tale forekommer også. Demens er en generell betegnelse av sviktende oppfattelsesevne, innbefattet hukommelsestap. Letargi (sløvhet, mental treghet). Dette begrepet brukes når pasienten er våken eller lett vekkbar, men reagerer tregt som respons på stimuli eller oppfatter tregt. Letargi benyttes også når pasienten er døsig eller likegyldig. Somnolent er et begrep som brukes generelt om søvnighet. Klinisk brukes begrepet om en langvarig tilstand av døsighet, nærmest en transe, som kan vare i dager. Stupor er en bevisstløs tilstand, som pasient forbigående kan vekkes fra ved hjelp av stimuli. Stanser stimuleringen, glir pasienten tilbake i bevisstløshet. Bevisstløshet er en tilstand der en ikke registrerer det som skjer rundt en, uten bevissthet, reaksjonsløs. Det er svært viktig at det prehospitalt personell er kjent med, og kan benytte disse begrepene. Dette er begreper som sikrer at beskrivelsen av pasientens bevissthetstilstand blir oppfattet korrekt av mottakerapparatet. Dette er begreper som på en kortfattet måte kan beskrive pasientens mentale tilstand. 7
8 6. Gjennomføring av pasientundersøkelse/vurdering av pasient med endret bevissthet generelt. Det er mange årsaker som kan utløse bevissthetsforstyrrelser, derfor er det svært viktig at man har en systematisk tilnærming til denne type pasienter. Ønsker her og sette opp noen rammer for denne undersøkelsen. 6.1 Vurdering av omgivelsene rundt pasienten Man kan allerede ved ankomst merke seg forhold i hjemmet, som kan si mye vedrørende pasienten, alle omkringliggende forhold som kan ha betydning for pasientens tilstand skal dokumenteres. 6.2 Primær undersøkelse Primær undersøkelsen har til hensikt og observere og behandle øyeblikklige trusler mot vitalfunksjoner. Bevisstheten vil i de fleste tilfeller være affisert der pasienten er utsatt for en livstruende tilstand, som eksempel sjokk, respirasjon - hjertesvikt. Nedsatt bevissthet indikerer nesten alltid rask transport til sykehus. Når pasienten er våken innhentes sykehistorie før man gjennomfører den fysiske undersøkelsen. Dette for å sikre seg disse opplysningene dersom pasientens tilstand skulle forverre seg. Når man ankommer pasienten bør man på bakgrunn av observasjoner danne seg et førsteinntrykk av pasientens situasjon og umiddelbare problem. Dette kan blant annet være at pasienten viser tegn til synlig slapphet, eller fleksjonsspasmer som igjen kan være de første tegn for å misstenke hjerneskade utløst av blodpropp, eller en blødning. Dette kan også være tegn på en infeksjon som meningitt, eller encefalitt. Acetonlukt eller hyperventilering av typen kussmaul (se fig 3) tyder på diabetiske forstyrrelser. Kroppsstilling kan også i noen tilfeller si noe om pasientens tilstand. Hjertepasienten har en tendens til å sitte/ligge i ro, mens pasienten med steinsmerter (nyre/gallesten), hypoksi, krampeanfall vil være urolige med ukontrollerte bevegelser. Pasienten med pusteproblemer vil ofte innta stilling med høyt leie for overkropp, samt støtte av armer for og bedre tidalvolumet. Den informasjon man skaffer seg før man i det hele tatt har tatt i pasienten, vil ofte være betydelig, og uvurderlig for å danne seg et bilde av hva de underliggende årsakene til bevissthetstilstanden kan være. Denne type funn vil være vanskelige og fange opp, det forutsetter at man søker aktivt etter dem. 8
9 Fig.3 Betegnelse Pustemønster Beskrivelse Kussmaul s (acidose) Sentral nevrogen (hjerneskade/herniering) Cheyne-Stokes (metabolsk sykdom, slag) Svært dyp. Kan være rask, normal, eller langsom. Gjentatt mønster med økende og synkende dybde og frekvens med apné mellom Biot s, også kalt ataktisk (hjerneslag) Intet regelmessig mønster Apneustis(alvorlig CNS ykdom/slag) Lange, dype pust med apné mellom 7. Undersøkelsesteknikker For og søke seg ytterligere frem til årsak/tentativ diagnose benytter man seg av: Auskultasjon. Ved å nyttegjøre seg av stetoskop for å avdekke lyder laget av væske eller gass i bevegelse i forskjellige kroppshulrom eller vev. Inspeksjon. I det ligger det en visuell inspeksjon av pasient og dens omgivelser. Palpasjon. Kjenne etter med hendene for å avdekke følbare funn. Perkusjon. Banketeknikk for å påvise luft eller væske i vev og kroppshulrom. Det og gjennomføre en systematisk undersøkelse med fokus på pasientens aktuelle sykdomstilstand og hovedsymptom er svært viktig. Denne undersøkelsen er en systematisk evaluering av kroppen, denne innbefatter undersøkelse av følgende: Generelt inntrykk Vitale tegn Hud Hode, øyne, ører, nese, og hals Brystet Buken Ryggsiden Ekstremitetene Nevrologisk sjekk En nevrologisk undersøkelse kan deles inn i fem deler: 9
10 Mental tilstand og tale evne Kranialnervene (fig4) Sotorikken Sensoriet Refleksene Test av hjernenerver Sjekk Sier noe om funksjonen i.. Synsforstyrrelser (redusert synsfelt, Synsnerven (2.hjernenerve) flimring) Pupille størrelse/sidelikhet/lysreaksjon Øyemotoriknerven (3.hjernenerve) Ansiktslammelse Ansiktsnerven (7.hjernenerve) Svelgvansker Tunge/svelgnerven (9.hjenenerve) Tunga henger til en side Hypoglssus (12.hjernenerve) Ytterligere funksjonstester Sjekk. Motoriske funksjoner (gripeevne) Følelse i ekstremitetene (smerte lett berøring) Ukoordinering/ustø gange Inkontinens Et annet hjelpemiddel man benytter seg av for å beskrive pasientens mentale status er Glascow Coma Scale (GCS) (fig5) Denne kvantifiserer pasientens evne til og åpne øyne, verbal respons, og motorisk respons. Dette som en indikator på cerebral funksjon. Det er en stor fordel om man nyttegjør seg av denne skaleringen, da denne er internasjonalt benyttet, og forstått. Den vil også gi en indikator på forandringer i pasientens tilstand. Fig.5 Åpne øynene Verbal respons Motorisk respons Spontant 4 Ved tilsnakk 3 Ved smerte 2 Åpner ikke øyne 1 Orientert 5 Forvirret 4 Uforstårlig 3 Utolkbare lyder 2 Ikke verbal respons 1 Adlyder ordre 6 Lokaliserer smerte 5 Trekker seg unna sm. 4 Fleksjonsspasmer 3 Ekstensjonsspasmer 2 Ikke motorisk respons 1 8. Hjerneslag Hjerneslag er en av våre store og alvorlige folkesykdommer rammes 10
11 av hjerneslag årlig. Dette er den 3. Hyppigste dødsårsaken i befolkningen. Dette er hyppigste årsaken til alvorlig funksjonshemning. Denne sykdommen er den som legger størst beslag på liggedøgn i somatisk helse og omsorgs institusjoner. Samfunnsøkonomisk kostnader: 7milliarder/år. Antall hjerneslag vil også de neste 25 år få en økning på 50 %, dersom man ikke blir bedre på og forebygge. (ref. helse undersøkelse i N - Trønderlag ) 8.1 Hjerneinfarkt Den vanligste årsaken til hjerneslag er sviktende blodgjennomstrømning i hjernens blodårer, eller i tilførende blodkar. Dette gir et infarkt i hjernevevet. Årsaken er enten en trombose eller emboli. En emboli er vanligvis løsnet fra hjertet eller blodårene på halsen, og transporterers med blodstømmen til hjernen. Avleiringer i hjerte karsystemet er derfor en medvirkende årsak til hjerneinfarkt blant eldre, betennelse i blodårer eller atherosklerose i blodet spiller en større rolle hos yngre. Hjerneinfarkt utgjør 85 % av årsakene til hjerneslag. (ref. Veileder i rehabilitering av slagrammede ved Aker universitetssykehus) 8.2 Hjerneblødning Hjerneblødning inntreffer når en blodåre i hjernen brister. Hjerneblødning er årsaken til ca. 15 % av alle hjerneslag. Åreforkalkning gir en svekkelse i åreveggen, ofte i kombinasjon med høyt blodtrykk, som igjen gir økt risiko for blødning. I ca. 5 % av tilfellene skyldes svikten medfødte misdannelser av en blodåre, som kan gi subarachnoidalblødning (blødning mellom hjernehinnene). Dette er den vanligste årsaken til hjerneslag hos yngre og middelaldrene mennesker. (ref. Veileder i rehabilitering av slagrammede ved Aker universitetssykehus) 8.3 Prehospital håndtering av slagpasienten Skal man kunne ytterligere bedre behandlingsresultatene for pasienten med akutt hjerneslag, så må man optimalisere muligheten til å få starte behandlingen av denne pasient gruppen på et tidligere tidspunkt. Dette mens deler av skaden fremdeles er reversibel, eller påvirkbar. Punkter man kan angripe for å redusere tidsforsinkelsen for behandling av akutte slag vil være blant annet å gi en bedre opplæring av befolkningen. Det er i dag kun 50 % som har kjennskap til akutte slagsymptomer. Gi god informasjon til primærlegene, samt opplæring og informasjon til AMK og ambulansepersonell i forhold til hvordan denne gruppe pasienter skal behandles, og hvor de skal transporteres. En forutsetning for rask innleggelse er å rask og riktig identifikasjon av sikre slagsymptomer. Her kan man med fordel nyttiggjøre seg av FAST symptomene (fig.6) 11
12 85 % av akutte slagpasienter har ett eller flere av de anførte symptomene i fig.6. Dette er basert på analyse av 5000 akutte slagpasienter ved St Olavs Hospital. Det som fremkommer som svært nyttig med FAST er at det muliggjør telefon diagnostikk av akutte slag på en enkel måte. Symptomer Hyppighet Facialis parese 65 % Armparese (halvsidig) 75 % Språkproblemer 25 % Taleproblemer 40 % Fig.6 Rask innleggelse har en nær sammenheng med utfallet av pasientens tilstand : Tid fra symptomdebut Sjanse for selvhjulpenhet * Innleggelse mindre enn 3 timer 3 x økt sjanse for selvhjulpenhet Innleggelse 3 6 timer 2 x økt sjanse for selvhjulpenhet Innleggelse 6 12 timer 1,5 x økt sjanse for selvhjulpenhet *Sammenlignet med innleggelse etter 24 timer, sjansen for selvhjulpenhet = 1 Det vil si at dersom vi ikke klarer og organisere rask innleggelse, påfører vi pasienten unødvendig risiko for funksjonshemninger. Anbefalt prehospital behandling av den akutte slagpasienten: Oksygen 2 3 liter Mål : oksygenmetning høyere en 95 % Hevet overkropp Hvis våken / vekkbar Klart redusert bevissthet Stabilt sideleie Redusert bevissthet Sjekk glukosenivå, mål 4-8 mmol IV Ringer ved lavt blodtrykk Mål: systolisk blodtrykk over 140 IV Ringer ved transport utover en time 9. Sluttord 12
13 Som nevnt i oppgaven er møte med pasienten med bevissthetsforstyrrelser en pasient som ambulansetjenesten er godt kjent med. Jeg har i min oppgave valgt å trekke frem pasienten med påvirket bevissthet, hvor årsak har vært hjerneslag. Denne pasientgruppen har tidligere vært nedprioritert i behandlingskjeden. Dette fordi man ikke hadde noe behandlings tilbud til denne gruppen pasienter. Dagens forskning og teknologi har derimot gjort det mulig og tilby slagpasienten et behandlingstilbud som kan minske muligheten for nedsatt funksjon, og redusert livskvalitet. Dette forutsetter derimot at pasienten kommer raskest mulig under behandling, og man skal tilstrebe og få pasienten til en slagenhet før det er gått tre timer. Dette gir utfordringer i alle ledd i behandlingskjeden, og jeg håper blant annet gjennom denne oppgaven å rette søkelyset på denne problemstillingen, slik at mine kollegaer skal bli kjent med dette. For å sikre at pasienten får lik behandling og respons uavhengig av hvor i landet man blir syk, er det viktig at dette gjøres kjent i ambulansetjenesten, i tillegg til AMK, og helsevesenet for øvrig. 10. Litteraturliste: Paramedic textbook Advanced medical life support Kompendie, pasientundersøkelse skrevet av Dr. Lars Wik Slagprosjektet , Aker universitetssykehus HF Doktoravhandling, Korttids- og langtidseffekter av slagenhetbehandling, Dr. Bent Indredavik Power point presentasjon, Akutt hjerneslag, Bent Indredavik overlege ved seksjon for hjerneslag St. Olavs Hospital 13
Del 3. 3.6 Hjerneslag
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerNervesystemet og hjernen
Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerHvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?
Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling
DetaljerKoplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen
Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerTeam for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient
Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerHelse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal
Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Forebyggende overdoser Oppsøkende på gata Der de rusavhengige er Høykompetente sykepleiere med god kunnskap om rusmidler Skape gode relasjoner
DetaljerHvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerGlaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)
Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerAKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE
AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
DetaljerHva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt
Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerTidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting
Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerEksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerOpptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag
Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi
Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å
DetaljerAmbulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF
Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerTHE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli
DetaljerKommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?
Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene
DetaljerHar du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?
Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerHOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon
HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerNorsk Hjerneslagregister:
Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerHjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerAkershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerPsykiatrisk Ambulanse
Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHar du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.
Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
Detaljer«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå
«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå Ellen Lunde, Thomas Lie, og Egil Bekkhus* Sykehuset Østfold HF Anestesiavdelingen Høgskolen i Østfold AAIO* 2007 I mine øyne
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerKompresjonsbehandling
Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.
Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar
DetaljerOm å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet
Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerMåledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag
Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med Prosesser og resultater for innsatsområdet Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerKommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg
Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerPrehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018
Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018 Nevrologisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø * Akuttavdeling
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerDersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.
Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004 LIV Kritisk sykdom definisjon av hjerneslag. Forsikrede (f. 53) tegnet 1.12.99 kritisk sykdomsforsikring med dekning for bl.a. hjerneslag. Den 31.12.00
Detaljer