«Lese for å forstå lese for å bestå?» Pedagogiske tips til leseopplæringen Etterutdanningskurs høsten 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Lese for å forstå lese for å bestå?» Pedagogiske tips til leseopplæringen Etterutdanningskurs høsten 2011"

Transkript

1 «Lese for å forstå lese for å bestå?» Pedagogiske tips til leseopplæringen Etterutdanningskurs høsten 2011

2 2 XXXX «Lese for å forstå lese for å bestå?» Av: Beate Alsgaard, Johannes læringssenter Hilde Hadland, Johannes læringssenter Truls Berggren, Oslo VO Rosenhof Magnar Selstø, Oslo VO Skullerud Lena Berg, Oslo VO Smedstua Kjartan Berntsen, Oslo VO Smedstua Hanne Dølplads, Oslo VO Smedstua Hanne-Live Wilhelmsen, Oslo VO Smedstua Vox 2014 ISBN Design: Vox Forsidefoto: Getty images

3 3 XXXX PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 3 Innhold Del 1 «Te-selskapet over veien»...4 Førlesefasen...4 Forslag til aktiviteter...4 Andre eksempler på ordinnlæringsaktiviteter...5 Lesefasen...6 Til læreren...6 Etterlesefasen...6 Del 2 Generelle tips...8 Flere tips til førlesefasen...8 Møte på midten...8 Stille spørsmål...8 Flere tips til lesefasen...8 Modellering av spørrestrategier...8 Aviskort Samarbeidslæring...9 Stafettlesing på ulike måter...9 Lese mot veggen...9 Korlesing...9 Veiledet lesing med lærer...9 Rollekort...10 Flere tips til etterlesefasen...10 Muntlig framføring eller sammendrag...10 Løpediktat/hentediktat...10 Leseløype...10 Flere ordinnlæringsaktiviteter...10 To og to finner hverandre...10 Ordboks...10 Ord på veggen Dagens ord Kombiner ord og bilde Kategorisering av ord Hulltekster Ordtest Ordbingo Puslespill...12 Vedlegg... 13

4 4 XXXX PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 4 Del 1 «Te-selskapet over veien» De pedagogiske tipsene som presenteres i del 1, er knyttet til artikkelen «Te-selskapet over veien» 1 fra Klar Tale. Tipsene er laget på bakgrunn av hensikten med lesingen. Målet med «Te-selskapet over veien» er å hente ut bestemt informasjon og å kunne gjenfortelle denne. Sjangeren er avisartikkel, og ferdigheten som kreves her er å skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon. De pedagogiske tipsene er delt inn i en førlesefase, en lesefase og en etterlesefase. Førlesefasen Aktivitetene skal tydeliggjøre formålet med lesingen kartlegge og utvide bakgrunnskunnskapen utvide ordforrådet Ikke la førleseaktivitetene ta overhånd. Det er viktig at deltakerne ikke mister motivasjonen før de kommer i gang med lesingen. Forslag til aktiviteter Vis overskriften «Te-selskapet over veien». Hva tror du denne teksten handler om? Vis bildet. Hva ser du? Hvem er dette? Hvorfor er de sammen? Koble bilde og overskrift. Snakk sammen. Hva tenker du på når du leser ordet «te-selskap»? Hvordan ville du arrangere et te-selskap? Lag tankekart på tavla, eventuelt individuelt først. Fyll inn VØL-skjema. Hva vet jeg? Hva ønsker jeg å vite/lære? Hva har jeg lært? Samtaleoppgaver knyttet til temaet for å oppnå en forbindelse mellom lesernes liv og teksten. Hensikten med denne aktiviteten er å skape motivasjon. Kjenner du naboene dine? Er det vanskelig å bli kjent med dem? Var det vanskelig i hjemlandet ditt? Samtaleoppgaver som skal stimulere fantasien. Du kan invitere hvem du vil i hele verden på en kopp te. Hvem vil du invitere? Hvorfor? Undersøk om det finnes aktuelle videosnutter på for eksempel NRK Nett-TV, YouTube og TV2. Jobb med ordinnlæring før teksten er presentert for deltakerne. Læreren velger ut ord som er sentrale for forståelsen, for eksempel «kvinnedagen», «kampanje», «antirasistisk senter», «nabogave». Bruk for eksempel Deltakerne jobber individuelt, bruker ordlister og hjelper hverandre. 1 Selve teksten foreligger også som vedlegg, se s. 15.

5 5 XXXX PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 5 Andre eksempler på ordinnlæringsaktiviteter 1) Oppgaver med partikkelverb Partikkelverb er vanskelige for mange deltakere. Forslag til oppgave: Hva er forskjellen mellom: «å skille seg» «å skille seg ut» «å lære» «å lære bort» «å vokse» «å vokse opp» 2) Hvilke ord passer ikke inn? Presenter fire-fem ord. Be deltakerne diskutere i par hvilket ord som ikke passer sammen med de andre. Godt begrunnede svar er riktige, og det kan ofte være flere riktige svar. Forslag til oppgave: «en sofa» «et teppe» «en lenestol» «en billett» Forslag til løsninger: a) «Et teppe» må ut fordi det er intetkjønn, mens de andre substantivene er hankjønn. b) «En billett» må ut fordi ordet ikke hører hjemme i en bolig. Grammatikk, temaer, betydning osv. kan brukes for å trekke grenser. Her er det mange muligheter. Hensikten er å lage et nettverk av relevant informasjon rundt ordene i det mentale leksikonet. 3) Plasser ordene i riktig boks Lag bokser med overskrifter. Dette kan deltakerne også gjøre selv. Presenter ord fra teksten. Oppgaven er så å skrive ordene i riktig boks. Boksene kan for eksempel invitere til å finne synonymer til overskriftene, eventuelt hyponymer («gulrot» er hyponym til «grønnsak»). Overskriften kan også angi et domene eller et grammatisk begrep. 4) Finn synonymer til bestemte ord og uttrykk Forslag til oppgave: Finn synonymer til ordene «duft», «side om side», «sette i gang», «et par», «i nærmere et år». Flerordsuttrykk er tatt med fordi noen deltakere har en tendens til å henge seg opp i hvert enkelt ord. Dette kan være et hinder for å få sammenheng i teksten. 5) Hva er det motsatte (antonymer)? Forslag til oppgave: Hva er det motsatte av «formell», «å gi», «feil», «vanlig». 6) Snakk sammen Forslag til oppgave: Hva betyr egentlig dette? «Samtalen er fortsatt litt formell.» «Vi er jo litt på denne kaffen, da.» «Født med ski på bena.» «Vi så tidlig at de skilte seg ut.» «Isen er brutt.» «De fire står rett opp og ned og snakker.»

6 PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 6 7) Lek med ord: «Lærer, det er så mange «skap» på norsk». I teksten finner vi ordet «skap». Vi har mange ord som inneholder «skap» på norsk. La deltakerne komme med eksempler, eller finn på selv. For eksempel: «kles-skap» «kjøkken-skap» «penge-skap» «nøkkel-skap» «sel-skap» «ekte-skap» «utro-skap Lesefasen Forslag til aktiviteter Lytt til teksten som blir opplest av lærer. Lytt gjenta uten tekst, setning for setning. Lytt gjenta med tekst. Les høyt, individuelt eller i par. Samlesing Jobb spesielt med lange ord: stavelser/orddeling. Klipp opp teksten. Presenter teksten din (eller teksten du har laget i fellesskap med andre) for gruppa. Til læreren Det er viktig å la deltakerne stoppe opp underveis, spørre «hvem», «hva», «hvor» osv. Bevisstgjør deltakerne om kronologi i teksten. La deltakerne bruke markeringspenn på alt de ikke forstår i teksten. Har noen markert alt, og i tilfelle hvorfor? Er det viktig å forstå alt i en tekst? Stikkord her er bevisstgjøring om egen praksis. Presenter noen tips: Les om igjen. Les videre. Hopp over et avsnitt og les det senere. Les avsnittet høyt. Bruk ordbok. Var avsnittet viktig? I «Te-selskapet over veien» skal deltakerne skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon. Bevisstgjør deltakerne på dette. Etterlesefasen Forslag til aktiviteter for å fortsette forståelsesarbeidet Læreren lager spørsmål til teksten. Pass på fallgruvene knyttet til eksplisitte spørsmål. Lag helst implisitte spørsmål som ikke gir deltakerne mulighet til å bruke direkte matcheteknikk. La deltakerne lage egne spørsmål til teksten selv om de blir eksplisitte. La deltakerne vurdere tekstens vanskegrad/egen forståelse etter å ha lest teksten. Var teksten vanskelig? Gi dem sentrale og implisitte spørsmål. Sammenlign egenvurderingen med svarene. Samtal med deltakerne om forholdet mellom hva de tror de har forstått og hva svarene viser. Dette er en god øvelse for å styrke det metakognitive.

7 PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 7 Læreren klipper opp ord fra teksten. Deltakerne setter dem sammen. Bruk de samme ordene til diktat der deltakerne leser høyt for hverandre. Bokstavkrøll. Skriv ord fra teksten på et ark, men skriv dem feil, eventuelt skriv noen feil. Oppgaven blir å skrive alle ordene riktig. Hent fram igjen tankekartet eller VØL-skjemaet og sammenlign med førlesefasen. Dette tydeliggjør hvor mye deltakerne har lært. Diktogloss Læreren lager fire-fem setninger som inneholder ord og uttrykk fra «Te-selskapet over veien». Grammatikken skal være på et nivå deltakerne behersker. Læreren leser teksten langsomt to ganger. Læreren leser teksten en tredje gang. Nå får deltakerne anledning til å notere. Deltakerne skal deretter forsøke å skrive ned den teksten læreren leste opp så nær opp til den opprinnelige teksten som de er i stand til. Pararbeid. Deltakerne skal bli enige om en felles tekst som de så presenterer på lysark for de andre. Til slutt får parene utdelt «fasiten». På denne måten blir de bevisstgjort på forståelse, innlært ordforråd og syntaks/grammatikk. Dette tar cirka en skoletime. La deltakerne gjenfortelle teksten muntlig ved hjelp av nøkkelord. Koble ord og ordforklaring. Del et A4-ark i to: 8. mars Kvinnedagen, en internasjonal dag i hele verden Innesko Tøfler, sko du bruker inne i et hus Rett over Tvers over, på den andre siden Klart det Har fått det til, noe du er ferdig med Var forskjellig Skilte seg ut, var annerledes Deltakerne jobber i par. Brett arket. Den ene sitter med ordene fra teksten, den andre med forklaringen. Oppgaven blir: Hvilket ord tenker jeg på nå: «Tøfler, sko du bruker inne i et hus». Den andre svarer: «Innesko» osv. Den omvendte varianten kan selvsagt også brukes: Forklar ordet. Lag setninger med ord og uttrykk fra «Te-selskapet over veien». Det er viktig at ordene som velges ut av læreren, er ord som viser om de har forstått teksten. For eksempel: kampanje sette i gang et par naboer Avslutt med en skriftlig oppgave: Skriv et sammendrag av teksten. Skriv om en gang du var i te-selskap. Hva mener du om kampanjen «Tid for te»?

8 PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 8 Del 2 Generelle tips Denne delen innholder flere pedagogiske tips til de ulike fasene i leseprosessen. I tillegg er det satt opp eksempler på flere ordinnlæringsaktiviteter. Flere tips til førlesefasen Møte på midten «Møte på midten» er en form for samarbeidslæring. Læreren deler deltakerne inn i grupper, fire i hver. Deretter deles et A3-ark inn i fire. Området på midten er felles for hele gruppa. Først skriver hver enkelt deltaker hva han/hun tenker om et tema eller et spørsmål læreren har gitt dem. Etterpå leser én og én opp for gruppa si hva de har skrevet. Deretter skal de bli enige om noen felles punkter som skal stå i området på midten. Til slutt tas en felles gjennomgang i klassen. Dette kan munne ut i et tankekart eller bare en tavlestorm. Dette er en fin aktivitet for å få tak i bakgrunnskunnskap, i tillegg til at deltakerne lærer av hverandre. Stille spørsmål Læreren stiller spørsmål til deltakerne som de ennå ikke kan svare på. Dette skaper nysgjerrighet og aktiverer bakgrunnskunnskapen. Flere tips til lesefasen Modellering av spørrestrategier Læreren modellerer ulike spørrestrategier ved å lese et aktuelt tekstavsnitt høyt, stoppe opp og stille spørsmål: ved ukjente ord om hvem som gjorde hva og hvorfor om hvorfor en situasjon oppsto for å reflektere over hva som kommer til å skje videre Læreren leser deretter videre og ber deltakerne lytte oppmerksomt for å finne svar på spørsmålene. Etter modelleringsfasen skal deltakerne arbeide i par eller smågrupper, lese et avsnitt, stoppe opp og stille egne spørsmål.

9 PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 9 Aviskort 11 Se Avis i Skolen, Oppland for aviskort og mange andre tips. Her ligger mye ferdig materiale med mange ulike leseaktiviteter. Samarbeidslæring Lag grupper med fire deltakere i hver. Del ut biter fra en tekst du har klippet opp i avsnitt eller i fire deler. Klipp for eksempel teksten «Te-selskapet over veien» i fire biter. Hver gruppe skal bli eksperter på hver sin del, både individuelt og sammen med gruppa. Først sitter deltakerne i ekspertgrupper, for eksempel A D. Deretter, når de har blitt eksperter på sin egen bit av teksten, går de til ny gruppe 1 4. A B C D 1 Kap 1 Kap 2 KAP 3 kap 4 2 Kap 1 Kap 2 KAP 3 kap 4 3 Kap 1 Kap 2 KAP 3 kap 4 4 Kap 1 Kap 2 KAP 3 kap 4 Hensikten er å dele kunnskapen med de andre i den nye gruppa. Dette kan ende opp i en presentasjon foran klassen eller et skriftlig produkt, men selve prosessen med å lære av hverandre er det viktigste her. Stafettlesing på ulike måter En deltaker begynner å lese høyt. Læreren sier navnet på en annen deltaker som skal fortsette. Dette tar fokus bort fra prestasjonen. To og to har stafettlesing, eller de leser og stiller hverandre spørsmål. Når man leser to og to føles det tryggere å rette på hverandres uttale osv. På et litt mer avansert nivå kan en deltaker begynne å lese, så stopper vedkommende plutselig opp og peker på en annen deltaker som skal stille et spørsmål til det som har blitt lest. En tredje deltaker skal svare på spørsmålet. Dette kan gjøres felles i klassen eller når de leser i par eller i grupper. Lese mot veggen Alle deltakerne tar med seg boka/teksten sin og står vendt mot veggen og leser høyt alene. Dette er fint for å øve på høytlesing, i tillegg til at lyden reflekteres fra veggen. Læreren kan gå rundt og høre og rette på uten at det blir lagt merke til av de andre. Korlesing Læreren leser og deltakerne gjentar, enten på ordnivå eller korte setninger. En variasjon innenfor korlesing er at læreren leser en setning, men stopper opp før siste ord. Deretter skal deltakerne si det siste ordet høyt i kor. Dette er en fin aktivitet hvis man vil fokusere på viktige ord/ord med vanskelig uttale osv. Veiledet lesing med lærer Læreren sitter med en enkelt deltaker og hører på uttale, leseferdigheter og snakker om strategier osv. Læreren kan i denne fasen stille spørsmål til det deltakeren har lest høyt. Hvilke nøkkelord fant du i denne teksten?

10 PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 10 Rollekort Rollekort er en god hjelp for å få til strukturerte gruppesamtaler omkring lest stoff. Deltakerne i en gruppe gis forskjellige roller i lesefasen, angitt på rollekort, der de skal lese på ulike måter. Det å være avsnittsguide er for eksempel én rolle der en deltaker velger ut et avsnitt som vedkommende vil lese på nytt for gruppa. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har utarbeidet ferdige rollekort som kan brukes til inspirasjon. Flere tips til etterlesefasen Muntlig framføring eller sammendrag I denne aktiviteten kan for eksempel aviskort brukes. Still spørsmål med hvem/hva/hvor/når/ hvordan/hvorfor, skriv nøkkelord og framfør med utgangspunkt i dette. Løpediktat/hentediktat Deltakerne jobber i par der én løper og én skriver. Læreren legger et sammendrag av teksten/ark med setninger slik at deltakerne ikke kan se det, for eksempel ute på gangen. En deltaker løper, leser første setning, memorerer, og løper tilbake til partneren og hvisker det til han/henne. Partneren skriver setningen. Den som løper, får ikke lov til å skrive noe. Han/hun må bare snakke/ stave og forklare. Dette kan gjøres veldig enkelt med bare noen få ord, eller veldig vanskelig med lange setninger. Deltakerne får trent muntlig, skriftlig, lesing og lytting samtidig. Leseløype Lesing kan foregå på mange arenaer. En leseløype kan organiseres rundt skolen, i naturen eller i skolebygget. Det kan også gjennomføres sammen med andre klasser. En leseløype organiseres med et bestemt antall poster med ulike leseaktiviteter og gjennomføres gruppevis med tre-fire deltakere i hver gruppe. Gruppene starter ved hver sin post for å unngå kø ved start. Postene kan være varierte, for eksempel: koble overskrifter og tekstutdrag lese tekst på en post og svare på spørsmål til teksten på en senere post høytlesing ordaktiviteter Leseløypen kan gjerne organiseres som en konkurranse. Hvem får flest poeng? Flere ordinnlæringsaktiviteter To og to finner hverandre Læreren deler ut et ord til hver av deltakerne. Ordene kan være synonymer, antonymer, eller læreren kan dele ut ord til noen, og forklaring til noen andre. Så skal deltakerne ut på gulvet og finne ordene som passer sammen. Ordboks Læreren har en boks i klasserommet der alle ordene man har jobbet med legges i. Ordboksen fungerer best med innholdsord og er fin som en ekstraoppgave for deltakere som blir fort ferdig med oppgaver. Da kan de lage setninger med ordene, bøye ordene, forklare dem osv. Læreren kan trekke opp ord fra boksen når det passer, for eksempel for å fylle fem minutter mot slutten av dagen.

11 PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 11 Ord på veggen Viktige ord kan henges opp på veggen i en periode, for eksempel mens man jobber med et emne eller en leksjon. Da kan deltakerne kaste et blikk på veggen hvis de trenger det, og samtidig kan de ubevisst lære ordene siden de alltid er synlige i klasserommet. Ord og bilde er en god støtte for spor 1-deltakere. Dagens ord Hver dag skal en deltaker presentere et ord for klassen. Ordet kan velges fritt, eller være fra leksjonen. Deltakeren får et par dager på å forberede seg. Deltakeren må skrive setninger på tavla, bøye ordet og forklare det for klassen. Hvis man starter hver dag med denne aktiviteten, blir deltakerne mer drevne etter hvert. Denne aktiviteten kan enkelt tilpasses deltakernes nivå. Deltakere som jobber mot Norskprøve 3, kan trekke med resten av gruppa ved å gi dem i oppgave å skrive setninger med ordet i ulike tider. Deltakeren som presenterte ordet, kan gå rundt og hjelpe til. Kombiner ord og bilde Dette er en vanlig aktivitet som mange lærere bruker. Aktiviteten passer fint for nybegynnere eller i starten av et nytt emne for å få opp ordforrådet. Kategorisering av ord Kategorisering av ord i for eksempel frukt/grønnsaker, verb/substantiv, tidsuttrykk/stedsuttrykk. Hulltekster Skriv inn ordet som mangler. Ordtest Del inn et ark i tre spalter. Skriv norske ord lengst til venstre, så skal deltakerne oversette til morsmål i spalte nr to. Læreren må være nøye med å passe på at deltakerne oversetter riktig. I slutten av uka/perioden klipper du bort de norske ordene slik at deltakerne må oversette fra morsmål tilbake til norsk. Navn: Norsk Morsmål Norsk/test Dette er noe deltakerne føler de lærer mye av, og det kan gjøre det lettere å huske et ord hvis du har det på morsmål. I tillegg er det deltakerne selv som aktivt slår opp og bruker ordbok for å finne hva ordet betyr. Ordbingo Dette er en fin aktivitet som ikke tar så lang tid. Først spør læreren hvilke ord deltakerne har lært i dag/denne leksjonen. Deltakerne sier mange ord som læreren skriver på tavla. Deltakerne kan eventuelt komme opp selv og skrive ordene. Når det er ord eller mer på tavla, deler læreren ut en papirremse med fem tomme ruter. Nå skal deltakerne skrive fem av ordene som står på tavla.

12 PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 12 Så leser læreren opp tilfeldige ord fra tavla, og deltakerne setter kryss hvis de har det ordet som læreren leser opp. Den første som har fem kryss roper «Bingo!». Deltakeren som har fått bingo, må da lese opp sine fem ord. Denne aktiviteten passer fint før deltakerne går hjem, eller som en naturlig avrunding av et tema. Puslespill Dette passer for lærere som liker å lage ting selv. Del inn et A4-ark på følgende måte: Så skriver du ord med forklaring slik at to og to sider passer sammen. Dette kan gjøres helt enkelt med synonymer eller med spørsmål og svar. Pass på at det ikke er flere spørsmål/svar som kan passe sammen, for da blir det vanskelig å pusle bitene etterpå. Hvis dere har lamineringsmaskin, bør arket lamineres før det klippes opp i biter. Deretter pusler deltakerne bitene sammen til en stor firkant igjen. Det fungerer best når to og to eller tre og tre deltakere jobber sammen. LIKER DU FISK? JA DET LIKER JEG HVA GJØR DU OM MORGENEN? DUSJER OG PUSSER TENNENE NÅR KOM DU TIL NORGE? JEG KOM I 2007 HAR DU BARN? JA DET HAR JEG

13 PEDAGOGISKE TIPS TIL «LESE FOR Å FORSTÅ LESE FOR Å BESTÅ?» 13 Vedlegg Te-selskapet over veien To familier har bodd side om side i ett år. En tirsdag kveld ble et hilsende nikk byttet ut med en kopp te. Gratulerer, sier Ole Kr. Jacobsen og Grethe Borgersen og gir en blomst. Norsk-pakistanske Ozma og Arshad Jamil tar i mot naboene sine i gangen hjemme på Hellerud i Oslo. Det er tilfeldigvis kvinnedagen. Familien Jamil har invitert folk de ikke kjenner godt, hjem på te. Det er en del av kampanjen «Tid for te» som Antirasistisk senter har satt i gang. De ønsker at ikke-muslimer skal bli bedre kjent med muslimer og andre innvandrere. Dette er jo egentlig helt feil. Det var jo dere som skulle kommet til oss, sier Jacobsen litt stivt. Han tar på seg tøflene han har tatt med seg, og stiger inn i stua. Borgersen og Jacobsen bor nesten tvers overfor huset til familien Jamil. De har hilst på hverandre på parkeringsplassen i nærmere ett år. Men julaften overrasket Arshad naboene. Jeg gikk bort med en nabo-gave, sier Arshad. Det var da vi inviterte dere til å komme på besøk til oss. Men så har vi ikke fått det til før dere inviterte oss nå, forklarer Borgersen. De fire står rett opp og ned og snakker. Jacobsen er pensjonert lærer fra Gran skole i Oslo. Grethe jobber på et kontor på en psykiatrisk klinikk. Ozma er juss-student, Arshad IT-ingeniør og leder av Ungdomsakademiet. Det tar kun få minutter før Jacobsen og Arshad er inne i en historisk diskusjon om Pakistan, India og innvandring i Norge. Arshad kom til Norge fra Pakistan da han var 12 år gammel. Ozma vokste opp i Østfold. Grethe Borgersen har bodd i huset på Hellerud i over 20 år. Hun og Jacobsen. har vært et par i ti år. Selskapet flytter seg ned i sofaen. Samtalen er fortsatt litt formell. Men Jacobsen har så mange historier om innvandrere fra sin egen skole-hverdag. De forteller han gjerne om. Jeg har vært lærer for mange i B-gjengen. Vi så tidlig at de skilte seg ut, forklarer han. B-gjengen er en pakistansk gjeng i Oslo som driver med kriminalitet. Gjorde du ikke en god nok jobb? spør Arshad. De ler. Synker dypere ned i sofaen. Isen er brutt. Jacobsen forklarer at han hadde spurt B-gjengen om det en gang. Og at de innrømmet at lærerne hadde hatt en vanskelig jobb. En herlig duft sprer seg i rommet. Ozma har laget pakistansk samosa. Det er innbakt kjøtt, grønnsaker og krydder i deig av smør. Smørdeigen er norsk, oppskriften pakistansk. Integrert samosa, flirer Ozma. Jacobsen innrømmer at han mer enn én gang har kjøpt med seg slike hjem til middag. Ozma har hentet ned de fine tekoppene fra skapet. Bordet er dekket med pakistansk godteri, nøtter og norske muffins. Hva vil dere drikke? Kaffe eller te? spør Ozma. Vi er jo litt på denne kaffen, da, sier Grethe og smiler. Ozma ler. Det er vi også. Jeg drikker helst valnig kaffe, mens Arshad er mest glad i kaffe mocca, sier hun. Han tar likevel en pakistansk kardemomme-te. Te-selskapet har vart én time. Jacobsen er i gang med sin andre samosa. Borgersen forsøker å lære seg å fjerne skallet fra en spesiell nøttetype. Koppene er halvtomme. Allerede har de avtalt å møtes ute når sommeren kommer. Da kan familien Jamils barn løpe rundt. Fikk dere med dere verdens-mesterskapet (VM) i ski, spør Jacobsen. Bare på TV, det ble for travelt å dra opp for å se. Og barna er fortsatt litt små, sier Ozma. Men hun forteller at de har kjøpt ski til seg selv. Vi ønsker å lære å gå på ski godt selv. Neste år tar vi med oss barna ut i skiløypa. Da er det lettere å lære bort til dem, sier hun. Tredje generasjon innvandrere i Norge vil ha et norsk forhold til skisport. Det er Arshad sikker på. De vil også nesten bli født med ski på beina, sier han.

14 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon:

Pedagogiske tips til «Lese for å forstå lese for å bestå?»

Pedagogiske tips til «Lese for å forstå lese for å bestå?» 1 Pedagogiske tips til «Lese for å forstå lese for å bestå?» Materiell utarbeidet til etterutdanningskurs høsten 2011 Av: Hilde Hadland, Johannes læringssenter Beate Alsgaard, Johannes læringssenter Truls

Detaljer

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Aktiviteter elevrådet kan bruke Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå! Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra. Til LV Norsk start 8-10 Forklaring metoder Puslespill-metoden Puslespillklasserommet ble første gang brukt i 1971 i Austin, Texas, av psykologiprofessor Elliott Aronson. Han brukte puslespill-metoden for

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 9 Hvordan er været? Dette kapittelet handler om forskjellige typer vær og om måneder og årstider. Norge er et langstrakt

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av: Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f Forslag til arbeid med F f Tekstboka Arbeidsboka Nettoppgaver Femrader med ord på f Ukens dikt Munnhell Sang Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark. Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er

Detaljer

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015 Kari Saanum Gråt, baby Roman Omnipax, Oslo 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5041-4 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene

Detaljer

Tiervenner erteposegjemsel

Tiervenner erteposegjemsel Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! Vurdering for læring praktiske eksempler av Hanne-Live Wilhelmsen og Lena Berg HVA VIL VI LÆRERE HA PÅ KURS? NOE SOM LIKNER DET VI ALLEREDE GJØR NOE SOM LIKNER DET VI HAR GJORT

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Månedsbrev for Sirkelen,

Månedsbrev for Sirkelen, Månedsbrev for Sirkelen, juni 2015 PROSJEKT «KJEMI OG FYSIKK» Rådhusmarka barnehage er en Vitenbarnehage og vi har stor fokus på den matematiske delen innen vitenskap. Vi ønsker nå å sette større fokus

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Bakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under.

Bakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under. Karens jul Bakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under. Denne novellen heter Karens jul. Hva tror du den kommer til å handle om? Se på bildet: Hva ser du? Hva tror du nå novellen handler om? Under

Detaljer

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting MUNTLIGE AKTIVITETER 1 Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting TRE MUNTLIGE FERDIGHETER Spontan samhandling / interaksjon Muntlig produksjon / presentasjon Å lytte og forstå 2 SPONTAN SAMHANDLING

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Kurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse?

Kurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse? Kurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Skriv en historie Del opp i grupper på ca. 6 personer. Hver person i gruppen

Detaljer

OPPSETT FASITEN. Feltagenter. Spionmestere

OPPSETT FASITEN. Feltagenter. Spionmestere OPPSETT Spillerne deler seg inn i to jevne lag. Man må være minst 4 personer (to lag) for å spille et vanlig spill. Bakerst finner dere regler for spill med bare 2 og 3 spillere. Hvert lag velger sin spionmester.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc!

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc! STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Hawaii Pacific University BY: Honolulu LAND: USA UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2013 DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Master økonomi og administrasjon, Anvendt Finans HVILKET

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

Den gode forelesningen

Den gode forelesningen Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet

Detaljer

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! Vurdering for læring praktiske eksempler av Hanne-Live Wilhelmsen og Lena Berg HVA VIL VI LÆRERE HA PÅ KURS? NOE SOM LIKNER DET VI ALLEREDE GJØR NOE SOM LIKNER DET VI HAR GJORT

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 7 REGNBUEOPPLEGGET Denne uka fortsetter vi med bevisst-gjøring om mobbing. Torsdag får vi besøk av Kjetil og Kjartan som skal presentere et opplegg som handler

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

Spill Til topps - transkripsjon av samtalen Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen Elevene på 6. trinn sitter to og to ved pultene. Thomas er læreren og sier at de skal ha et spill i dag. 1 Thomas Det er slik at dere skal være på lag med

Detaljer

Iglo-stafetten IGLO-STAFETTEN. - for et arbeidsliv som inkluderer

Iglo-stafetten IGLO-STAFETTEN. - for et arbeidsliv som inkluderer IGLO-STAFETTEN IGLO-stafetten er et spill som skal hjelpe dere å finne løsninger på Individ-, Gruppe-, Ledelses- og Organisasjonsnivå. Alle fire nivåer har en viktig rolle i håndteringen av stress. I spillet

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

SANGHEFTE «VENNSKAP» Høle barnehage høsten 2015

SANGHEFTE «VENNSKAP» Høle barnehage høsten 2015 SANGHEFTE «VENNSKAP» Høle barnehage høsten 2015 Smil og vær glad: Smil og vær glad for hver dag som går så skal du se hvor mange venner du får. Selv om du glemmer at en og en er to. Så må du aldri glemme

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer