Revidert februar Herøy kommune

Transkript

1 Revidert februar 2014 Herøy kommune

2 Side 2

3 INNHOLD Sammendrag... 4 Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Formålsstruktur Strategier Mål og delmål Hovedmål Delmål Tiltak Suksessfaktorer Organisering av prosjektet Opplegg for evaluering og rapportering Ressurser og økonomi Prosjektledelse Ekstern kompetanse Utgifter til kompetanseheving vikar, transport og møter Budsjett Finansiering Om LP-modellen Fremdriftsplan Side 3

4 Sammendrag Tilstandsrapporten for oppvekstsektoren for 2012 viste at Herøy kommune har utfordringer i forhold til: Sterk økning av andel innvandrere i befolkningen. Høyt frafall i videregående skole. Relativt store nivåforskjeller på karakterer på standpunkt og eksamen mellom kjønn. Med bakgrunn i dette gjorde kommunestyret i Herøy et vedtak om at det burde igangsettes et prosjekt som skal identifisere og bidra til å løse utfordringer i læringsmiljøet i kommunen. Kommunestyret ønsker at det skal iverksettes strakstiltak for å bedre resultater i skolen og hindre frafall i videregående skole. Med hjemmel i kommunestyrevedtaket har administrasjonen startet arbeidet med å etablere et prosjekt etter kommunestyrets ønske. Vi har valgt følgende fire strategier for å forebygge og redusere frafall i videregående skole: 1. Styrking av læringsmiljøet 2. Innhenting av ekstern kompetanse 3. Involvere og engasjere foreldre/foresatte 4. Styrking av tverrfaglig samarbeid på tvers av kommune og fylkeskommune Herøy kommune vil i løpet av våren 2013 sette i gang prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy (SLH-prosjektet). Hovedmålet for prosjektet er å redusere frafallet for elever fra Herøy i videregående skole innen 10 år, til samme nivå som kommunen hadde for treårsperioden på 27,3 %. Side 4

5 For å kunne nå dette målet må kommunen styrke det forebyggende arbeidet i skole og barnehagegjennom å etablere gode læringsmiljø og styrke kompetansen til det pedagogiske personalet. For å lykkes er det også avgjørende å få med foreldrene. Kommunen vil derfor legge til rette for at foreldre skal kunne være en jevnbyrdig samarbeidspartner for barnehage/skolen i utdanningen og oppdragelsen av deres barn, og styrke samarbeidet og For å kunne nå disse målene vil Herøy kommune sette inn følgende tiltak: Styrke læringsmiljøet i barnehager og skoler gjennom å innføre LP-modellen som utviklingsverktøy i barnehage og skole i samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Dette skjer også gjennom en styrking av lokalt samarbeid gjennom at dette er et nært samarbeid mellom Herøy kommune, Dønna kommune, PPT Ytre Helgeland og RKK Ytre Helgeland. Gjennomføre en systematisk kompetanseheving av det pedagogiske personalet med hovedfokus på: o Klasseledelse o Utviklingsarbeid og endringsprosesser o Vurderingspraksis o Relasjoner o Samarbeid hjem barnehage/skole Herøy kommune vil utarbeide og prøve ut et foreldrekurs som skal kunne klarlegge gjensidige forventninger og forpliktelser og gi foreldrene kunnskaper om hvordan de kan følge opp sine barns læring. Etablere et felles kommunalt foreldreutvalg (KFU) for barnehage og skole som skal være med å utvikle og styrke samarbeidet mellom barnehage/skole og heimen. Som en del av den nasjonale satsingen på ungdomstrinnet, vil alle skoler med ungdomstrinn få tilbud om støtte til skolebasert kompetanseutvikling. Herøy kommune ønsker å delta i dette med oppstart høsten 2015 og med satsingsområdet lesing/skriving. Herøy kommune deltok høsten 2012 og våren 2013 i den nasjonale lærerskoleringen i Ny GIV. Dette innholdet i Ny GIV vil være et av virkemidlene i prosjektet i forhold til å forebygge frafall i videregående skole. SLH-prosjektet eies av kommunestyret og ledes av en politisk opprettet styringsgruppe som har mandat til å ta alle strategiske valg. Geir Berglund, som er kommunens skole- og barnehagefaglige ansvarlig, er utpekt til å være prosjektleder på kommunenivå. For å kunne realisere SLH-prosjektet søker Herøy kommune Fylkesmannen i Nordland om skjønnsmidler til prosjektet i de tre årene prosjektet varer Side 5

6 Innledning Plan for prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy I møte den , i sak 37/12, vedtok kommunestyret i Herøy følgende: Administrasjonen oppfordres til å initiere et pilotprosjekt for å innhente ekstern kompetanse til å identifisere og bidra til å løse utfordringer i læringsmiljøet i Herøy. Dette for å iverksette strakstiltak for å bedre resultater i skolen og hindre frafall i videregående skole. Prosjektet bør ha hovedfokus på veiledning av lærere og foreldre for å øke fokuset på de enkelte elever og deres prestasjoner. Prosjektet bør være tilknyttet et kompetansemiljø og finansieres gjennom eksterne kilder. Med utgangspunkt i dette vedtaket ønsker administrasjonen å iverksette et prosjekt med tittelen Styrking av læringsmiljøet i Herøy (SLH-prosjektet). Dette skal gjennomføres i perioden 2013 til 2016, med oppstart høsten Bakgrunn Bakgrunnen for kommunestyrets vedtak finner vi i kommunens tilstandsrapport for oppvekstsektoren for Det er fastsatt i opplæringsloven av skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Denne rapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for skoleverket og skal som minimum presentere og vurdere tilstanden ut fra statistikk fra offentlige kilder som: KOSTRA-tall og befolkningstall fra SSB Tall fra Grunnskolenes system for informasjonsinnhenting (GSI) Resultater fra nasjonale prøver og eksamen Statistikk fra den obligatoriske spørreundersøkelsen i skolen Elevundersøkelsen I tilstandsrapporten ble det dokumentert at Herøy kommune har utfordringer i forhold til følgende områder: Sterk økning av andel innvandrere i befolkningen Frafall i videregående skole Nivåforskjeller mellom kjønn Side 6

7 % Plan for prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy Sterk økning av andel innvandrere i befolkningen Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn (prosent) 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, år Hele landet Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Herøy kommune har de tre siste årene hatt en sterk befolkningsvekst, som i hovedsak har bestått av innvandrere fra land i Øst-Europa. Herøy kommune hadde en befolkningsvekst på 3,8 % i Dette gjorde kommune til den fjerde største vekstkommunen i landet. Denne utviklingen gir både barnehage- og skolesektoren nye utfordringer i forhold til å måtte tilrettelegge for flere språkgrupper, og i forhold til å drive pedagogisk virksomhet rettet mot barn og unge som ikke kan snakke norsk. Side 7

8 % Plan for prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole - andel (prosent), standardisert 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15, årsperiode Hele landet Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Nordland Elever fra Herøy kommune har i perioden 2005 og fram til i dag hatt en alarmerende økning i frafall i videregående skole. I perioden lå frafallet i snitt på 27 %. I perioden hadde det gjennomsnittlige frafallet steget til 44 %. I perioden hadde Herøy kommune det tredje største frafallet i videregående skole i Nordland, kun slått av Øksnes (49 %) og Værøy (48,8 %). Herøy kommune har det 9. største frafallet i videregående skole i landet i denne perioden. Det er viktig for kommunen å få bedre innsikt i hva som kan være årsakssammenhengene til denne utviklingen for å kunne sette inn målrettede tiltak. Likevel vet vi fra forskning at det er en nær sammenheng mellom karakternivå fra grunnskolen og frafall i videregående skole (Se SØF-rapport nr. 3/11 Grunnskolekarakterer og fullføring av videregående opplæring ). Vi vet også at det er en sammenheng mellom utdanningsnivået foreldre og karakternivå i grunnskolen. (Se for eksempel rapport 34/2010 De gamle er eldst? fra NIFU-STEP). Kommunen kan derfor med stor sikkerhet anta at en generell styrking av læringsmiljøet vil kunne virke positivt. I tillegg vil det være en jobb å gjøre i forhold til foresattes og elevers holdninger til skole og læring. Side 8

9 Nivåforskjeller mellom kjønn Tilstandsrapporten for oppvekstsektoren i Herøy for 2012 dokumenterer at det er vesentlige kjønnsforskjeller i Herøy i forhold til nivå på standpunktkarakterer og eksamen. Denne trenden finner du også i de nasjonale resultatene, men avstanden mellom gutter og jenter i Herøy er vesentlig større. Standpunktkarakter - engelsk skriftlig gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Standpunktkarakter - norsk hovedmål gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Side 9

10 Standpunktkarakter - matematikk gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Eksamenskarakterer - engelsk skriftlig gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Side 10

11 Eksamenskarakterer - norsk hovedmål skriftlig gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Eksamenskarakterer - matematikk skriftlig gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Rapporten Frafall i videregående opplæring : Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretning og fylke (SØF-rapport nr 08/06) fra Senter for økonomisk forskning, viser at det er en sterk sammenheng mellom gjennomsnittlige karakterer fra ungdomsskolen og frafall i videregående skole. Jo dårligere karakter, jo større sannsynlighet for avvik fra normal studieprogresjon. Gjennomsnittkarakterer fra ungdomsskolen kan ses på som et mål på kunnskapene elevene har med seg fra grunnskolen. Dette kan påvirke frafallet i videregående skole på minst to måter. For det første kan karakterene påvirke sannsynligheten for å bli tatt opp på den studieretning eller videregående skole som er førsteønsket til eleven. For det andre kan karakterene reflektere forutsetninger til å mestre kravene på den enkelte studieretning. Side 11

12 Hvis disse sammenhengene også holder stikk på mikronivå i Herøy, betyr det at vi sender guttene ut med et vesentlig dårligere konkurransegrunnlag enn jentene. Vårres unga vårres framtid Den 25. oktober 2011, i sak 48/11, vedtok kommunestyret i Herøy at kommunen skulle delta i Vårres unga vårres framtid, som var Fylkesmannens satsing på barn og unges oppvekst i Nordland. Målet med denne satsingen var å få en oppdatert oversikt over kommunens tiltak og tjenester for barn og unge, å synliggjøre samarbeidsrelasjoner i kommunen, og hva som fungerte og ikke fungerte. Dette var viktig for å få et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med kommunens planverk og å synliggjøre behovet for utviklingsområder og kompetanseheving. Satsingen Vårres unga vårres framtid tok utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, som fra 2003 av er en integrert del av det norske lovverket. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført en bred, tverrfaglig kartlegging i kommunen innen områdene: 1. Medbestemmelse (artikkel 12) 2. God omsorg og levestandard (artiklene 18, 26 og 27) 3. Vern mot overgrep / særskilt vern og støtte (artiklene 19 og 20) 4. Fullverdig liv (artikkel 23) 5. God helse (artikkel 24) 6. God utdanning (artiklene 28 og 29) 7. Kultur og fritid (artikkel 31) Side 12

13 I dette prosjektet vil vi særlig være opptatt av artikkel 28 i FNs barnekonvensjon som omhandler god utdanning: Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis på grunnlag av like muligheter skal de særlig: A. Gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tigjengelig for alle B. Oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, herunder allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring, gjøre dem tigjengelig og oppnåelig for ethvert barn, og treffe egnede tiltak som for eksempel innføring av gratis undervisning og tilbud om økonomisk støtte ved behov C. Med alle midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evner D. Gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagopplæring tilgjengelig og oppnåelig for alle barn E. Treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i samsvar med denne konvensjonen. I forhold til dette prosjektet er det i særlig grad punkt E som er aktuelt for Herøy kommune i forbindelse med det store frafallet fra videregående skole. GNIST Strategi for ungdomstrinnet motivasjon og mestring for bedre læring (KD, 2012) er ett av tre hovedgrep i oppfølgingen av St. med. 22 ( ) Motivasjon mestring muligheter, ungdomstrinnet. Strategien for ungdomstrinnet fokuserer på hvordan opplæringen kan bli mer variert, praktisk og relevant. Hovedtiltaket i strategien er et tilbud om skolebasert kompetanseutvikling innefor områdene klasseledelse, lesing, skriving og regning. I løpet av perioden høsten 2013 og ut 2017 vil alle skoler med ungdomstrinn i Norge få tilbud om skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling er ikke noe nytt som skal inn i norsk skole, men er en videreføring av de gode erfaringene fra tidligere og eksisterende satsinger. Hovedprinsippene er som følger: Skreddersydd kompetanseutvikling for hver enkelt skole basert på skolens ståsted og behov. Kompetanseutvikling skjer på hver enkelt skole med alle skolens ansatte involvert Skolen velger mellom satsingsområdene: klasseledelse, lesing, skriving og regning. (flere av områdene kan velges) Organisasjonsutvikling vil være en integrert del av tilbudet. Vurdering for læring vil være integrert i satsingsområdene som velges. Skoleleder og skoleeier får eget kompetansehevingstilbud. Universitets- og høgskolesektoren (UH) har sammen med de nasjonale sentrene ansvar som tilbyder av kompetanseutvikling. Varighet på støtten fra UH-sektoren: 1,5 år/3 semester Deltakelse i puljer i perioden 2013 til Herøy kommune skal inn i ungdomsskolesatsingen og opplegget med skolebasert kompetanseheving fra høsten 2015 med satsingsområdene Lesing/skriving. Side 13

14 Ny GIV Ny GIV er et treårig statlig prosjekt ( ) som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Et viktig grep som er satt inn er at det er etablert et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging av elever i risikosonen fra siste halvår på 10. trinn og gjennom hele videregående opplæring. Herøy kommune deltar i lærerskoleringen med en norsklærer og en matematikklærer fra ungdomstrinnet. Skoleringen er ferdig våren Side 14

15 Formålsstruktur Forebygge og redusere frafall i videregående opplæring Et godt læringsmiljø Kompetente lærere og ledere Gode elevforutsetninger Et aktivt politisk lederskap Engasjerte foreldre/ foresatte Tverrfaglig samarbeid rundt elever som faller ut av videregående Struktur, engasjement og elevdeltakelse i undervisningen Utligne kjønnsforskjeller i karakternivå Klare og gode mål for oppvekstsektoren Positive holdninger til opplæring og utdanning Styrke samarbeidet mellom adm, NAV, VGS, OT og TOH Klare regler og konsistent regelhåndhevelse Motiverte elever Tilstrekkelig med ressurser Støtte og oppfølging av egne barn Gode relasjoner mellom elev og lærer God yrkes- og utdanningsveiledning Aktiv oppfølging av mål og tiltak Sterk tilknytning til skolen og et positivt syn på opplæringen Gode overgangsrutiner fra GS til VGS Gode relasjoner mellom elevene Et støttende klassemiljø Felles strategi og holdninger på skolen Side 15

16 Hensikten med en formålsstruktur er å formulere hva som er formålet med prosjektet og hva det skal føre til. Punkter som er farget rosa er den delen av formålsstrukturen som konkret berører SLH-prosjektet. De øvrige formål skal ivaretas av basisorganisasjonen. Strategier Herøy kommune har med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak og den beskrevne situasjonen i dag valgt følgende fire strategier for å forebygge og redusere frafall fra videregående skole: Styrking av læringsmiljøet Skolen og barnehagene skal arbeide med å utvikle læringsmiljøet og kulturen sin gjennom å involvere det pedagogiske personalet i et systematisk, langsiktig og forskningsbasert prosjekt. Ekstern kompetanse Herøy er en liten kommune med begrensede ressurser både menneskelig og økonomisk. Vi har derfor behov for å få tilført kompetanse og innsikt utenfra. Vi ønsker å samarbeide med en nasjonal institusjon om skole- og barnehageutvikling. Det kan også være aktuelt å gjennomføre en kartlegging/gjennomgang av skolen med hjelp av ekstern kompetanse. En slik instans kan være Veilederkorpset til Utdanningsdirektoratet. Tverrfaglig samarbeid Herøy kommune ønsker å ta et initiativ til å styrke det tverrfaglig samarbeidet mellom kommunenadministrasjonen, rådgivertjenesten, fylkeskommunen, NAV, videregående skole, oppfølgingstjenesten og lærlingekontoret, for å få større innsikt i hva som forårsaker frafall, og å sette inn målrettede tiltak for å avhjelpe situasjonen når frafall oppstår. Side 16

17 % Plan for prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy Engasjerte foreldre/foresatte I sitt store forskningsarbeid Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement, viser John Hattie at foreldrenes forventinger er noe av det som har sterkest påvirkning på elevenes motivasjon og innsats. Det er viktig at foreldre og lærere formidler de samme positive forventingene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole må snakke samme språk. Dette betyr at foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre må være tydelig uttalt og forstått av alle parter. Det er også viktig at foreldre og elever har en reell medvirkning. Mål og delmål Hovedmål SLH-prosjektets hovedmål er at elevene fra Herøy kommune ikke skal ha et større frafall fra videregående opplæring enn landsgjennomsnittet innen fem år. Som indikator for dette målet bruker vi statistikk fra Folkehelseinstituttets statistikkbank Kommunehelsa. Herøy kommune skal ha kommet ned på samme nivå for frafall i videregående skole som for treårsperioden innen 10 år (27,3 % frafall for treårsperioden ). Prognose og mål for frafall i videregående skole i Herøy Glidende 3-årsperiode Herøy Landet Side 17

18 Delmål For å realisere hovedmålet har Herøy kommune satt følgende delmål for prosjektet: Herøy kommune skal etablere gode læringsmiljø i skolen og barnehagene der det skal eksistere hensiktsmessige betingelser for både faglig og sosial læring hos elevene/barna. Herøy kommune skal ha bedre innsikt i årsakssammenhengene rundt frafall i videregående skole blant elever bosatt i kommunen gjennom å innhente ekstern forskningsbasert kompetanse. Herøy kommune skal styrke kompetansen i det pedagogiske personalet rettet mot bedre læringsmiljø. Herøy kommune skal legge til rette for at foreldre skal kunne være en jevnbyrdig samarbeidspartner for barnehage/skole i utdanningen og oppdragelsen av deres barn. Tiltak For å oppnå målene i prosjektet vil Herøy kommune sette inn følgende tiltak: 1. Styrke læringsmiljøet i kommunen ved å knytte oss opp mot Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning og iverksette et flerårig skole- /barnehageutviklingsarbeid. 2. Gjennomføre en systematisk kompetanseheving av det pedagogiske personalet i kommunen med hovedfokus på: a. Klasseledelse b. Utviklingsarbeid og endringsprosesser c. Vurderingspraksis d. Relasjoner e. Samarbeid hjem-skole/barnehage 3. Herøy kommune skal utarbeide et foreldrekurs som skal klarlegge gjensidige forventninger og forpliktelser for foreldre og barnehage/skole. Foreldrene må også få kunnskap om hvordan de kan følge opp sine barns læring. 4. Herøy kommune skal ta initiativ til å etablere et felles kommunalt foreldreutvalg for barnehage og skole 5. Deltakelse i skolebasert kompetanseutvikling og ungdomsskolesatsingen fra høsten Herøy kommune skal ta et initiativ for å styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune rundt frafallsproblematikken. Dette vil involvere kommuneadministrasjonen, fylkeskommunen, videregående skole, oppfølgingstjenesten, NAV og lærlingekontoret. Side 18

19 Suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer er forhold som må ligge til rette for at prosjektet skal bli en suksess. Dette er faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet. Det er prosjektets kjøreregler. Disse vil være opp til gjennomgang og vurdering i styringsgruppen med jevne mellomrom. Vi har lagt følgende suksessfaktorer til grunn i prioritert rekkefølge: 1. Prosjektet er forankret høyt oppe hos alle involverte parter. 2. Prosjekteiers forventninger er tydelig kommunisert. 3. Prosjektet er riktig bemannet, og har nødvendig kompetanse og ressurser. 4. Det er forståelse og erkjennelse for behovet for prosjektet hos alle involverte parter. 5. Det er tilslutning og eierskap både til målsetting, prosess og resultater hos alle involverte parter. 6. Prosjektet er planlagt og organisert på en hensiktsmessig måte. 7. Hele prosessen er preget av involvering, medvirkning og åpenhet. Prosjektet har en gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi. Side 19

20 Organisering av prosjektet Eier av prosjektet er kommunestyret i Herøy, som mandatfestet prosjektet gjennom sitt vedtak i sak 37/12. I sak 14/13, vedtok Formannskapet i Herøy den at det skulle opprettes en styringsgruppe for prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy som består av følgende personer: Roy Skogsholm (rådmann) leder for styringsgruppen Elbjørg Larsen (Formannskapsmedlem) Vegar Dalen (Formannskapsmedlem) Ola Loe (Leder av plangruppe for sektorplan for oppvekst og kultur) Tom Wennemo (FAU-leder) Åge Johansen (Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet) Lars Olav Mogård-Larsen (Rektor ved Herøy skole) Line Olsen Roan (Styrer for Herøy barnehage) Monica Meisfjordskar (Leder for RKK ytre Helgeland) Geir Berglund (Kommunalleder 2) Styringsgruppen har mandat til å ta alle strategiske valg i prosjektet. Geir Berglund er utpekt som leder for SLH-prosjektet på kommunenivå Det vil bli opprettet arbeidsgrupper ved behov for det enkelte delprosjekt. Side 20

21 Opplegg for evaluering og rapportering Styringsgruppa vil møtes jevnlig med minimum fire møter i året. Styringsgruppa vil gi halvårlige rapportere til formannskapet og kommunestyret per juni og desember om framdrift og status i prosjektet. Hvert delprosjekt vil evalueres når det er ferdig i henhold til prosjektplanen. Ressurser og økonomi Herøy kommune vil med bakgrunn i utfordringer i forhold til frafall i videregående skole og en befolkningssammensetning i rask endring, iverksette et utviklingsprosjekt for å styrke kvaliteten i oppvekstsektoren. For å få dette til er kommunen avhengig av å bli tilført både menneskelige og økonomiske ressurser utenfra. Kommunen vil derfor søke Fylkesmannen om skjønnstilskudd til dette utviklingsprosjektet. Herøy kommune deltok i Fylkesmannens satsing Vårres unga vårres framtid i 2011/12, og har avdekket avvik i forhold til artikkel 28 God utdanning i FNs barnekonvensjon. Prosjektledelse En av suksessfaktorene for prosjektet er å forankre prosjektet høyt oppe og sørge for at prosjektet har riktig bemanning og kompetanse. Med bakgrunn i dette velges prosjektleder fra rådmannens stab. Geir Berglund er ansatt som kommunalleder 2 i kommunens strategiske ledelse og er kommunens skole- og barnehagefaglige ansvarlig. Han gjennomførte vinteren 2011 og våren 2012 et studium i prosjektledelse ved BI. I prosjektperioden fra høsten 2013 til våren 2016 vil 25 % av stillingen hans være knyttet opp mot ledelse av SLH-prosjektet. Skolen og barnehagene som deltar i prosjektet har blitt styrkes med en stillingsressurs på 10 % stilling hver til koordinering. Ekstern kompetanse Herøy kommune har inngått en treårig samarbeidsavtale med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) som innebærer at vi får kompetanse, veiledning og oppfølging i implementering av LP-modellen i barnehage og skole. Læringsmiljøsenteret er faglig ansvarlig for LP-modellen, og gir alle veiledere og gruppeledere i prosjektet veiledning to ganger per semester. I tillegg dekker Læringsmiljøsenteret alle utgifter til foreleser på to fagdager i semesteret. Herøy kommune har inngått samarbeidsavtaler med PPT Ytre Helgeland og RKK Ytre Helgeland i forhold til faglig veiledning og oppfølging av LP-gruppene i barnehage og skole. Dette er et arbeid som innebærer deltakelse i kompetanseheving for veilederne og at PPT og RKK følger opp LP-gruppene tre ganger per semester, og deltar i arbeidsgruppemøter på den enkelte enhet på interkommunalt nivå. Side 21

22 Utgifter til kompetanseheving vikar, transport og møter Gjennomføringen av prosjektet vil påføre kommunen utgifter til vikar i forbindelse med møtevirksomhet i styringsgruppa og de ulike arbeidsgruppene. I tillegg vil komme vikar- og transportutgifter i forbindelse med kompetanseheving. Fire møter i styringsgruppa á 2 timer * 300 kr/t * 9 personer = kr/år I tillegg beregner vi å bruke rundt kr per år i forbindelse med kurs, vikar- og transportutgifter. Budsjett Prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy legger opp til følgende budsjett for gjennomføring: Prosjektledelse/kommunal LP-koordinator (25 % stilling) Koordinatorer (2 x 10 % stilling) Skole-/barnehageutviklingsprosjekt i regi av Læringsmiljøsenteret Samarbeidsavtale med RKK Ytre Helgeland Utgifter til møter kurs, vikar, transport og opphold Inkl. mva SUM Side 22

23 Totalt har prosjektet en kostnadsramme på kr. 2,03 mill. fordelt over tre skole/barnehageår og fire kalenderår. Finansiering Herøy kommune tar utgangspunkt i følgende finansieringsplan for SLH-prosjektet: Kommunal egenandel Skjønnsmidler fra Fylkesmannen SUM Totalt har Herøy kommune behov for en samlet ekstern støtte på kr fordelt over tre år. Herøy kommune søkte om skjønnsmidler til dette prosjektet i 2013, og fikk Vi vil søke om samme beløp i 2014 og 2015 når det gjelder skjønnsmidler til utviklingsprosjekt hos Fylkesmannen i Nordland. Dette gir Herøy kommune en samlet egenandel på kr 1,28 mill. i prosjektperioden. Andelen av eksterne finansiering som det er søkt om er 37 %. Om LP-modellen LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. De ansatte i skole og barnehage samarbeider i LP-grupper etter spesielle prinsipp, og alle ansatte ved skolen og i barnehagen deltar. Modellen omfatter: analyse og refleksjon i et systemperspektiv tiltaksutvikling evaluering Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring uavhengig av barnas/elevenes forutsetninger. Kommunen inngår en treårig kontrakt på vegne av flere skoler/barnehager LP-modellen er en strategi for å arbeide med Kunnskapsløftet og støttes økonomisk av Utdanningsdirektoratet. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (tidligere Lillegården kompetansesenter) er hovedansvarlig for implementering i norske skoler, med PPT som viktige samarbeidspartnere. Høgskolen i Hedmark ved Thomas Nordahl evaluerer arbeidet i barnehagene/skolene. Modellen har vært utprøvd gjennom et forskningsbasert utviklingsprosjekt. LP-modellen er også tatt i bruk i vært mange barnehager og skoler i Danmark. Herøy og Dønna er de første kommunene på Helgeland som tar i bruk LP-modellen. I Nordland har Hamarøy deltatt i perioden og Vågan, Tjeldsund, Evenes og Narvik har deltatt i perioden Side 23

24 Kunnskapsgrunnlaget for LP-modellen Senere tids forskning viser at elevenes læring og atferd henger sammen med og blir forklart av en rekke forhold eller faktorer i, og omkring, de situasjoner der elever befinner seg. I skolen kan slike faktorer blant annet knyttes til relasjoner mellom jevnaldrende, forhold mellom elev og lærer, undervisningen, klasseledelse og elevenes trivsel (Nordahl 2000). Atferdsproblemer framstår både i og utenfor barnehagen/skolen som et komplekst fenomen. Konsekvenser av denne kunnskapen er at atferdsproblemer og utviklingen av gode læringsmiljø ikke kan møtes med en bestemt strategi, og at det ikke er tilstrekkelig å rette fokus på den som utfører atferden. Denne forståelsen har sitt grunnlag i systemteori. En systemisk forståelse av handlinger og atferd innebærer derfor at det foregår en interaksjon mellom omgivelsene og det enkelte individ (Bronfenbrenner 1979). Denne interaksjonen foregår både når barn og unge lærer på en hensiktsmessig måte i barnehagen/skolen, og når de viser ulike former for problematferd (Patterson 1982). I LPmodellen brukes systemteori som en forståelse for at det foregår en interaksjon i form av kommunikasjon og direkte sosial samhandling mellom aktørene. Det er den sosiale dynamikken og interaksjonen som er av interesse i den forståelsen av systemteori som anvendes. Systemperspektivet er vesentlig for å kunne gi forståelse til hvordan barn og elevene opplever læringsmiljøet, hvilken atferd og læringsresultater de oppnår og hvordan atferdsproblemer og manglende læring kan møtes på en hensiktsmessig måte. Mønstrene og strukturene i de sosiale systemene barn og unge deltar i, påvirker de handlingene de viser. LP-modellen bygger på kjennskap til effektive utviklingsarbeider i barnehage og skole og på forskning om hva som kjennetegner gode skoler i forhold til forebygging, håndtering og reduksjon av problematferd (Hargreaves 1996, Charlton & David 1993). Side 24

25 Fremdriftsplan Læringsmiljøprosjektet Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Utarbeide og utprøve foreldrekurs Kompetansehevingstiltak H2013 V2014 H2014 V2015 H2015 V2016 H2016 Etablere og drive felles KFU for barnehage og skole Tverrfaglig samarbeid rundt frafallselever Side 25