Hverdagsmestring. Fra passiv mottaker til aktiv deltager- Overhallamodellen

Transkript

1 Hverdagsmestring Fra passiv mottaker til aktiv deltager- Overhallamodellen Hverdagsmestring/ hverdagsrehabilitering iverksettes i Overhalla som ett ledd i å møte fremtidens omsorgsbehov, samt bidra til økt livsglede og livsmestring hos grupper med behov for bistand.

2 Innholdsfortegnelse Hverdagsrehabilitering i Overhalla kommune Bakgrunn Overhalla kommune Befolkningsfremskridelse Mottakere av institusjons og hjemmetjenester Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Mål Hovedmål Delmål Organisering Struktur Deltagelse i nettverk med KS Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektmedarbeider Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Valg av modell Omfang og avgrensning Målgruppe Inkluderingskriterier Ekskluderingskriterier Målgrupper i Metode- Hverdagsrehabilitering i Overhalla Henvisning og tildeling av tjeneste Teamets arbeidsprosess Vurderingsredskap Ressurser i Overhalla Kompetansebehov/ opplæring Behov for kompetansehevning på de ulike nivå Ressursbruk/ økonomi Budsjett... 15

3 6.0 Milepæler Hverdagsrehabilitering i Overhalla kommune 1.1 Bakgrunn Eldrebølgen er blitt ett omtalt begrep. En økende andel eldre, som ut fra dagens måter å tildele tjenester på vil skape ett stort gap mellom andel hjelpetrengende eldre kontra andel yrkesaktive. St.meld 29, Morgendagens Omsorg benevner denne utfordringen, og erkjenner at dagens metodikk i omsorgssektoren ikke er bærekraftig for fremtiden. St. meldingen omtaler hverdagsrehabilitering som en måte å møte utfordringene på. Flere kommuner i Danmark og Sverige har over år utarbeidet modeller for å imøtekomme fremtidens behov. Fredricia kommune i Danmark og Østersund kommune i Sverige har jobbet lenge og målrettet med hverdagsrehabilitering. Deres erfaringer har blitt lagt til grunn for mye av arbeidet som etter hvert er blitt gjort i flere norske kommuner. I Norge har i dag om lag 60 kommuner startet opp arbeid med hverdagsrehabilitering- ytterligere 50 kommuner er i oppstartsfase. I Nord-Trøndelag er det så langt Stjørdal, Verdal, Namsos, Snåsa og Overhalla som har konkrete planer. 1.2 Overhalla kommune Overhalla kommune er en kommune med om lag 3700 innbyggere. Alle kommunens helsetjenestene er samlet på Ranemsletta, kommunens administrasjonssentrum. Kommunen er tidligere i KOSTRA sammenheng karakterisert som en institusjonskommune, med mange sykehjemsplasser, og lavere dekning med hjemmetjeneste. Fra 2008 omorganiserte man helsetjenestene, og fikk endret tjenestetildeling ved å styrke kapasiteten i hjemmebasert omsorg. Man har her klart å skape vridning fra tidlig institusjonsplass til å ivareta brukerne hjemme. Gjennom dette har man skapt rom til å omdefinere flere langtidsplasser til kommunal øyeblikkelig døgnplass (KAD)

4 Hjemmetjenestene tildeler i dag tjenester med fokus på tiltak, og ut fra hvilke oppgaver bruker ikke er i stand til å utføre- som vi bistår brukeren med. Dette bidrar til overtakelse av funksjoner. Gjennom hverdagsrehabilitering ønsker vi på nytt å skape vridning på måten vi tildeler tjenester. Denne gangen ved å tildele tjenester som bidrar til at brukeren i langt større grad kan bli selvhjulpen, i stedet for at vi overtar brukerens funksjoner Befolkningsfremskridelse Tabellen viser tall for Overhalla utarbeidet av Regjeringen. Andelen i dagens aldersgruppe som er potensielle tjenestemottakere øker, samtidig som andel i yrkesaktiv alder har nedgang. Settes disse tallene opp mot antall tjenestemottaker, gir det oss klare bilder på hvilke utfordringer vi vil få i Overhalla.

5 1.2.2 Mottakere av institusjons og hjemmetjenester Tabellen viser at vi har en stabil mengde i aldersgruppen 0-66 år, mens for gruppen vil få en dobling av antall mottakere av tjenester. Dette gir oss klare perspektiver på at vi innen 2020 og særlig 2040 må endre omsorgstjenesten. Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke gjøres annerledes enn i dag. ( Kåre Hagen) Ved å innføre hverdagsrehabilitering som metode i Overhalla, skal vi i helse og omsorgstjenestene bli gode på å støtte brukerne til mestring av ønskelige aktiviteter i hverdagen. Slik vil brukerne kunne bevare og vedlikeholde funksjon og helse, og dermed utsette pleiebehov. Kommuner som over tid har gjort seg erfaring med hverdagsrehabilitering, rapporterer klar nedgang i total tjenestevedtaks volum. ( Furst og Høverland, 2014, KS- Hverdagsrehabilitering i norske kommuner). Dette forventes og at man oppnår i Overhalla.

6 1.3 Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering er rehabilitering og forebygging mens brukeren bor i eget hjem. Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: hva er viktig i livet ditt nå? For svært mange handler det om å mestre hverdagslivets utfordringer. Målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig rehabilitering gir personen mulighet til deltagelse. Hverdagsrehabilitering inkluderer kombinasjon av trening, teknologiske løsninger, endring av omgivelser og samarbeid med pårørende. Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Denne grunnleggende tankemåten styrer hverdagsrehabilitering. Dette tankesettet er ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering, og det er derfor ikke unikt for hverdagsrehabilitering. (Hverdagsrehabilitering i Norge(2012) Rapport 2013, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk sykepleieforbund). 2.1 Mål Hovedmål Utvikle og prøve ut en modell for hverdagsrehabilitering i Overhalla kommune, Overhallamodellen. Hverdagsrehabilitering innføres som en tverrfaglig arbeidsmetode for tidlig innsats for innbyggere med begynnende funksjonsfall, eller endret hjelpebehov. Overhalla ønsker i tillegg å inkludere yngre brukere med nedsatt funksjonsevne. Gjennom dette får brukere og pasienter i Overhalla hjelp til å utnytte og opprettholde sine ressurser, gjennom en tiltaksrekke som bidrar til bedre selvhjulpenhet, fremfor en tiltaksrekke som overtar funksjoner. Dette bidrar til at de lengre og med bedre funksjon kan fungere i egen bolig, og har opplevelse av et godt og rikt liv Delmål I og etter prosjektperioden jobbes det med holdninger hos ansatte og brukere i forhold til hverdagsrehabilitering, slik at man har felles forståelse for hovedmålsetning og hvordan man skal jobbe i tjenesten. I prosjektperioden har man funnet en bærekraftig modell for hvordan man kan jobbe kontinuerlig mot en slik hovedmålsetning i Overhalla. Man har klare tildelingskriterier og har innarbeidet tenkningen omkring hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring i alle ledd I og etter prosjektperioden bruker man teknologiske løsninger, som for eksempel i form av nettbrett og ulike kommunikasjonskanaler som facetime eller skype for å motivere, følge opp eller bistå.

7 3.0 Organisering 3.1 Struktur Hverdagsrehabilitering er en ny måte å jobbe med forebygging og rehabilitering på. Dette vil bli en ny tjeneste i Overhalla kommune. Erfaringer fra andre land og kommuner viser at denne måten å tenke og arbeide på, er en stor forandring fra dagens praksis, og at det derfor tar tid å implementere i drift (Thuntland og Ness, Hverdagsrehabilitering 2014). Prosjektperioden berammes til to år, med oppstart våren Prosjektplan for hverdagsrehabilitering i Overhalla kommune ønskes behandlet politisk februar Deltagelse i nettverk med KS Representanter fra hjemmetjenesten har deltatt på kurs og seminarer med tema Hverdagsrehabilitering, med tanke på at dette ønsker man å komme i gang med. KS inviterte alle kommuner høsten 2014 til deltagelse i pilotnettverk; Hvordan komme i gang med hverdagsrehabilitering i din kommune? Det ble vurdert som en fin drahjelp for å komme i gang for vår del med en deltagelse i dette nettverket. 12 kommuner deltar, Overhalla eneste kommune i Nord Trøndelag. Nettverket bygges rundt 5 samlinger på to dager, fra november januar Et praktisk rettet nettverk, der det jobbes med konkrete arbeidsoppgaver mellom samlingene. Deltagere i nettverket er markert med nettverksgruppe i prosjektgruppen. 3.2 Prosjekteier Overhalla kommune, v/fagsjef Bente Eidesmo Styringsgruppe Fagsjef Helse Saksbehandler/koordinator hverdagsrehabilitering Enhetsleder Helse og Familie Enhetsleder Overhalla sykeheim Enhetsleder hjemmetjenesten (prosjektleder)) Fagutviklingssykepleier Kommunefysioterapeut Tillitsvalgtrepresentant NSF/ Fagforbundet Politisk representant Brukerrepresentant Bente Eidesmo Trude Lerfald Heidi Kildal Kirsten Svarliaunet Beate G Aunet Tone Mette Flått Ellen Formo Solstad Hilde Moe Moan/ Toril Aagesen Per Olav Tyldum Eldrerådet

8 Styringsgruppen er prosjektgruppens nærmeste overordnede organ, og skal: o Gi rammer for prosjektorganisering. o Skal legge til rette for at prosjektet detaljplanlegges og igangsettes. o Godkjenner prosjektplan m/tids-, ressurs- og kostnadsplan. o Sørge for at deltakere i prosjektet fritas for andre oppgaver og gis de nødvendig ressurser til arbeidet. o Skal behandle større endringer i prosjektets framdrift. o Kan ta, og/eller godkjenne, strategiske beslutninger underveis i prosessen f.eks. knyttet til milepæler Prosjektleder Beate G Aunet, enhetsleder hjemmetjenesten. Prosjektleder har det operative og daglige ansvaret for fremdrift i prosjektet. Skal sørge for god informasjon og kommunikasjon både innad i prosjektet og til omgivelsene. Oppgaver i prosjektet delegeres til prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider Trude Lerfald er prosjektmedarbeider. Hun er saksbehandler/ koordinator i Helse og omsorg i Overhalla, og vil møte kandidater til hverdagsrehabilitering i første ledd, og vil ha en sentral rolle i koordineringen brukere og faglige utøvere. Prosjektmedarbeider sørger for at referat blir skrevet. Holder kontakten med sentrale aktører og orienterer om viktige saker som dukker opp. Skal sammen med prosjektleder ta initiativet til å ta tak i problemer og muligheter som dukker opp, som kan innebære endring av prosjektet. Store endringer legges fram for styringsgruppen Prosjektgruppe Prosjektgruppa er tverrfaglig sammensatt, og skal være drøftingspartner til prosjektleder/ prosjektmedarbeider i oppstart og prosjektets gjennomføring. Gruppa skal ha en faglig utførende rolle, og må bidra til felles løsninger så langt som mulig med spesiell kunnskap og/eller når en ønsker mobilisering, medvirkning eller forankring fra andre enn de som tar beslutninger i prosessen. Saksbehandler/koordinator hverdagsrehabilitering Enhetsleder Fagleder hjemmetjenesten Tjenesten for funksjonshemmet (TFH) Hjemmehjelpskoordinator Trude Lerfald KS Nettverksgruppe Beate G.Aunet KS Nettverksgruppe May Vold KS Nettverksgruppe Åse Klykken Hegland KS Nettverksgruppe Jorunn Anita Pedersen KS Nettverksgruppe

9 Fagleder akuttavdeling Fagleder Psyk tjenesten Ergoterapeut Fysioterapeut Anita Ristad Bente Brauten Lisbeth Larsen KS Nettverksgruppe Ellen Formo Solstad Arbeidsgrupper Arbeidsgruppene er tverrfaglig sammensatt, og består av personer som arbeider med prosjektets målgruppe i det daglige. Deltakerne i arbeidsgruppene skal bistå prosjektleder/ prosjektmedarbeider med planlegging av oppstart av Hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode. Arbeidsgruppene får bistand av representanter i KS nettverksgruppe i arbeidet. Arbeidsgruppe 1: Hjemmetjenesten Ledes av Fagleder May T. Vold Fagleder i hjemmetjenesten May T. Vold Sykepleier i hjemmetjenesten Mette N Gartland Hjelpepleier i hjemmetjenesten Monica Aunet Spes spl i hjemmetjenesten Anne Marit Rian Spes spl i hjemmetjenesten Tone Tømmerås Spl i hjemmetjenesten Marianne Øyesvold Hjemmehjelpskoordinator/ hjpl med Jorunn Anita Pedersen rehabiliteringsutdanning Psyk spl fra psyk tjenesten? Ergoterapeut Lisbeth Larsen Arbeidsgruppe 2: Tjenesten for funksjonshemmede Ledes av sykepleier i TFH Åse Klykken Hegland Sykepleier Fagleder TFH Vernepleier Vernepleier Barne og omsorgsarbeider Hjemmehjelpskoordinator Hjelpemiddelansvarlig Psyk spl/ Fagleder psyk Åse Hegland Margaret Weglo Torill Tuff Hilde Hafskjold Marte Grande Jorunn Anita Pedersen Inger Gundersen Bente Brauten 3.2 Valg av modell Tverrfaglig samarbeid er et av de viktigste kjennetegnene på hverdagsrehabilitering (Tuntland og Ness 2014). Hverdagsrehabilitering forutsetter tverrfaglig innsats: Ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere og andre medarbeidere innen pleie- og

10 omsorgstjenester må samordne sin innsats og arbeide ut fra felles mål for den enkelte bruker (Fürst og Høverstad, 2014). I juni 2014 gav KS ut en ut en sluttrapport, Hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Gjennom et utvalg norske kommuner har prosjektgruppen sett på ulike løsninger av modeller som praktiseres. Fredericia kommune i Danmark og Östersund kommune i Sverige er to av foregangskommunene som mange norske kommuner har hentet inspirasjon fra (Fürst og Høverstad). Det er mange måter å organisere hverdagsrehabilitering på, men overordnet skilles det mellom en spesialistmodell og en integrert modell: Spesialistmodellen Etablering av eget flerfaglig rehabiliteringsteam med fullstendig ansvar for utredning, planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsprosessen. Fredericia kommune i Danmark jobber etter denne modellen hvor det rundt hver bruker settes sammen et team med en ergoterapeut/fysioterapeut, sykepleier og to hjemmetrenere. Den integrerte modellen Rehabiliteringsteam som motor for hverdagsrehabilitering. Teamet har ansvar for utredning, planlegging og oppfølging av rehabiliteringsprosessen, mens de de ansatte i de ordinære kommunale tjenestene utfører arbeidet med og overfor brukeren. Rehabiliteringsteamet veileder og følger opp. Östersund kommune i Sverige jobber etter denne modellen. 20 utvalgskommuner ble kartlagt i KS sin sluttrapport om Hverdagsrehabilitering (2014). 11 kommuner jobbet etter spesialistmodellen mens 9 kommuner organiserte hverdagsrehabilitering etter den integrerte modellen. Rapporten peker videre på at kommunestørrelse og bosettingsmønster er forhold som har betydning for valg av modell. Overhalla kommune er en relativt liten kommune med spredt bosetting. Å ha et eget team utenfor de ordinære helse- og omsorgstjenestene som reiser rundt, kan bli for ressurskrevende. Den integrerte modelltenkningen der hverdagsrehabilitering utføres av personell som også ivaretar tradisjonelle hjemmetjenesteoppgaver, veiledet av terapeuter, vil trolig være mest hensiktsmessig for Overhalla kommune. 4.0 Omfang og avgrensning 4.1 Målgruppe Inkluderingskriterier Inkluderingskriterier/ grunnlag for kartlegging: o Brukere som første gang søker kommunale tjenester (egen søknad på tjeneste/hjelpemidler, henvisning fra sykehus eller utskriving fra korttidsplass, Namdal rehabilitering) o Brukere som har tjenester- men som søker økning/ endring av tjenester

11 4.1.2 Ekskluderingskriterier Ekskluderingskriterier for hverdagsrehabilitering: o o Brukere uten rehabiliteringspotensialer f. eks alvorlig progredierende sykdom. Alvorlig kognitiv svikt Målgrupper i 2015 o Brukere av hjemmetjenesten i forhold til inkluderingskriterier o Ungdom med behov for hverdagsmestring 5.0 Metode- Hverdagsrehabilitering i Overhalla 5.1 Henvisning og tildeling av tjeneste Potensielle deltakere henvises til Saksbehandler i Helse og omsorg, som basert på innmeldte problemstillinger fatter vedtak om hverdagsrehabilitering. Det er anledning for brukere og pårørende til å kontakte tjenesten for vurdering. Hverdagsrehabilitering Søknad/ henvendelese til saksbehandler Bruker og saksbehandler har inviterende samtale Tverrfaglig vurdering Andre tiltak/ Hverdagsmestring

12 5.1.1 Teamets arbeidsprosess Hverdagsrehabilitering vil foregå på dagtid, ikke kveld og helg, eller helligdager. Dersom bruker har behov for bistand kveld, natt eller helg, blir det fattet vedtak om dette som ordinær hjemmesykepleie. I disse tilfellene er det ekstra viktig at teamet og hjemmetjenesten har avtaler og tett dialog for å sikre at tjenestene som gis er i tråd med brukerens mål. Vi anser at dette er en arbeidsmetode som fremmer muligheter til implementering av hverdagsmestring i hjemmetjenesten. Den bruker som får tilbud om Hverdagsrehabilitering bor hjemme, og tilnærmingen foregår i brukerens hjem og nærmiljø. Det lages en skriftlig avtale mellom teamet, brukeren og evt. hjemmetjenesten. Det går e-melding til brukers fastlege, med informasjon om deltagelse og mål for rehabiliteringsperioden. Bruker blir tilbudt Hverdagsrehabilitering i stedet for, eller i tillegg til, hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand. For bruker som takker ja, vil saksbehandler fatte et vedtak på Hverdagsrehabilitering på opptil 6 uker. Bruker må samtidig gi samtykke til at teamet kan melde fra til fastlegen om deltagelse i prosjektet. For de som ikke har vedtak på hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand fra tidligere, vil det bli fattet et såkalt «skyggevedtak». Skyggevedtaket blir laget av saksbehandler, og er et estimat på hva brukeren ville mottatt av ordinære tjenester dersom bruker ikke hadde mottatt hverdagsrehabilitering. Det dokumenteres i Profil. Fortløpende kommunikasjon med fastlege etter behov. Det blir holdt ukentlig tverrfaglige møter, for å sikre kontinuitet, fremdrift og eventuelle korrigereringer i rehabiliteringsplanen. Hvordan brukerens deltagelse i dette fora skal sikres, blir et tema arbeidsgruppa må arbeide med utover tjeneste oppstart. Det er viktig å involvere aktuelle aktører rundt pasienten, slik at alle arbeider samlet mot pasientens mål. Pårørende, fastlege og hjemmetjeneste særdeles. Når tjenesten Hverdagsrehabilitering avsluttes, gjøres det opp en oppsummering og avslutning av tjenesten, med videre anbefalt forløp. Ved behov for tjenester fra hjemmetjenesten fattes det vedtak på det fra forvaltning. Sammenfatning fra rehabiliteringsperioden sendes som e melding til brukerens fastlege.

13 E-melding til fastlege Utfyllende kartlegging: COPM SPPB IPLOS Tverrfaglig møte: Mål og tiltak settes Tid for evaluering Tiltaksperiode Evaluering Tiltaksperiode med evt korrigering Avslutning oppfølgings samtale Vurderingsredskap Arbeidsgruppa har i fellesskap plukket ut de vurderingsredskap vi bruker i prosjektperioden. Redskapene er valgt ut i fra intensjonen at vi ønsker informasjon om brukers aktuelle funksjon, og å kunne identifisere brukerens mål. Ved å bruke de samme vurderingsredskapene ved oppstart og avslutning vil vi kunne identifisere endring i det vi måler. Redskapene vi har valgt er vitenskapelig utprøvd, og kvalitetssikret med hensyn til validitet, reliabilitet og responsitet. Vi har tatt hensyn til at redskapene skal kunne brukes - uavhengig av diagnose og alder - tolkes av alle i teamet, uavhengig av profesjon - for å sammenligne resultat for pasientens utvikling i funksjon og deltakelse, vurdere samlet resultat av tjenesten hverdagsrehabilitering i kommunen, og for å sammenligne resultat fra Overhalla kommune med andre kommuner. IPLOS: Er et sentralt helseregister med data som på en standardisert måte skal beskrive bistandsbehov til personer som søker om eller mottatt pleie- og omsorgstjenester, og hvilke tjenester kommunen gir. IPLOS er en individbasert pleie og omsorgsstatistikk. Registeret er hjemlet i egen forskrift under helseregisterloven og skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren (8).

14 COPM: The Canadian Occupational Performance Measure er et individualisert instrument laget for å måle brukerens vurdering av aktivitetsutførelse, og er egnet som bruk i behandling av brukere med forskjellige funksjonsvansker uavhengig av utviklingsnivå og alder. COPM kan brukes til å identifisere problemområder innen aktivitetsutførelse, vurdere hvordan brukeren prioriterer sine daglige aktiviteter, vurdere utførelse og tilfredshet i forhold til disse aktivitetene. Instrumentet er i utgangspunktet utviklet av og for ergoterapeuter (9) SPPB: Short Physical Performance Battery er en test for screening av fysisk funksjon for eldre. Testen har vist seg å ha god prediksjonsevne for død og sykehjems innleggelser, fremtidig funksjonsfall og økt hjelpebehov. Den har vist seg egnet til bruk både i institusjon, i primærhelsetjenesten og i hjemmetjenesten (10). 5.2 Ressurser i Overhalla Hva består ressurser i hverdagsrehabilitering i Overhalla av: 1. Hverdagsrehabiliteringskoordinator/ saksbehandler Møter brukere/ pasienter i først, innhente opplysninger og vurdere hvilke aktører fra hverdagsrehabiliteringsteamet som er aktuell 2. Hverdagsrehabiliteringsteam ergoterapeut/fysioterapeut, hjelpemiddelkoordinator, Hjemmehjelpskoordinator, Saksbehandler - Kartlegge rehabiliteringspotensiale - Lage individuell rehabiliteringsplan for brukeren - Veileder for hjemmetrenere 3. Hjemmetrenere Ansatte i tjenesteområde- som frikjøpes for opptreningsarbeid i aktuelle perioder- 2-4 ansatte i hvert område som gies opplæring innen opptrening 2. og 3 omtales som ressursteam.

15 5.3 Kompetansebehov/ opplæring Behov for kompetansehevning på de ulike nivå Prosjektledelse trenger økt kompetanse på: Erfaringer, resultat/innsats, muligheter og utfordringer på strategisk nivå fra kommuner Overhalla naturlig kan sammenligne seg med. Gjennom Pilotnettverket til KS vil nettverksgruppa knytte til seg erfaringer fra andre kommuner, og man vil få referansekommuner å innhente informasjon fra. Erfaringskonferanse- Rehabiliteringskonferansen 2014 er streamet på nett, og vil være naturlig å se Enhetsledere og politikere trenger økt kompetanse på Hverdagsmestring som tankesett. Hvordan implementere det i daglig drift i alle enheter, til alle ansatte? Enhetsledere må ha kompetanseheving på hva hverdagsmestring er, og hva man kan forvente og kreve av ansatte. Enhetsleder og fagleder i hjemmetjenesten samt saksbehandler har vært på kurs via Gaudio, med presentasjon av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring fra Fredericia kommune i Danmark. Invitere politikere til fagdag i tjenesteområdet i februar 2015? Ressursteamet trenger økt kompetanse på: I det tverrfaglige ressursteamet vil det naturligvis være godt og bredt sammensatt kompetanse, nettopp på grunn av at teamet består av flere ulike fagbakgrunner, og personer med ulik erfaring. I stor grad vil teamet kunne bygge på hverandres ulike kompetanse i teamarbeidet. Et nytt ressursteam vil uansett bakgrunn og tidligere erfaring og kompetanse ha behov for tiltak som skaper felles forståelse av rehabilitering og hverdagsrehabilitering generelt. Det vil være behov for kompetansetiltak på: rehabilitering som prosess og arbeidsmetode, hvordan lage rehabiliteringsplan. Skape et godt arbeidsklima for teamet Vurdering- og kartleggingsinstrument, og bruk av det (IPLOS, COMP, SPPB, kosthold) Spesifikk aktuell kunnskap for øvrig vil være å bygge opp hele teamets forståelse av: Pedagogikk; motiverende intervju, egen rolle i et tverrfaglig team,egen rolle som hjelper. Kommunikasjon og tilnærming Geriatri; fallforebygning, kosthold, polyfarmasi Treningslære Hjelpemidler og velferdsteknologi

16 Det vil være behov for: Fagspesifikke kurs Hospitering?: Malvik, Trondheim, Bodø kommune, Snåsa, Namsos. Malvik kommune har utviklet hverdagsrehabilitering opp mot funksjonshemmede Søke kunnskap i regionen: rehabiliteringsinstitusjoner: Namdal rehabilitering Ansatte i etaten, befolkningen, allmenheten Hverdagsmestring opptrening/rehabiliteringspotensiale Pedagogikk tilnærmingsmåter Geriatri Det bør arbeides systematisk på dette nivået, for å sikre bredde i kunnskapsdelingen, og ikke minst for å implementere hverdagsmestring som tankesett på enhetene. Allmenn kompetanseheving. Kick off der Stjørdal kommune introduserer dagen med sine erfaringer. Presentasjon i kommunestyret samtidig som endelig plan vedtas politisk Bruka av media/ kommunens nettsider til å informere om prosjektet. 5.4 Ressursbruk/ økonomi Det er per i dag ikke prosjektmidler i prosjektet, og man tenker at prosjektet og tenkningen i hovedsak må løses ved omfordeling av ressurser man allerede innehar i enhetene. Det er imidlertid avsatt ressurser i budsjett for 2015, i tillegg til at det er omfordelt vakanse i tjenesten til prosjektet. Det vil i tillegg søkes fortløpende om prosjektmidler til prosjektet. Man må forvente at det i oppstarten vil påløpe pukkelkostnader, i form av opplæring og mere tidsbruk på hverdagsrehabilitering i oppstarten. Ut fra andre kommuners erfaring kan man ta utgangspunkt i at man vil frigjøre ressurser på sikt, som gir rom for å innarbeide hverdagsrehabilitering i ordinær drift. I Overhalla vil vi ikke ha grunnlag for at det er et eget team som er dedikert til kun hverdagsrehabilitering. I perioder kan det være flere kandidater, i andre ingen. Dette gjør at vi må løse dette gjennom frikjøping i perioder med mange aktuelle rehabiliteringskandidater, og organisere tjenestene slik at man får det inn i vanlig drift. I prosjektperioden ansettes ergoterapeut fra , i 20 % stilling Budsjett Prosjekt Hverdagsmestring Inntekt/ budsjett Utgift Prosjektnummer 1484 Prosjektmidler Deltagelse i KS-nettverket ,-

17 -Reise og opphold 6 stk -Fly og opphold (6000,- per pers x 6 1. samling november samling; samling; samling; Prosjektleder 20% Prosjektsekretær 20% Prosjektstilling ergoterapeut 20 % ,- Opplæring hjemmetrenere ,- Kick Off ,- Finansieres også av midler avsatt til fagdag- ordinær drift hjspl Innleie/ frikjøp av hjemmetrenere ,- Totalt ,- 6.0 Milepæler

18 Milepæltekst Tid Ansvarlig Hendelser Oppgaver 1. Møte i styringsgruppa 2. Avklare politisk representant i styringsgruppa 3. Avklart brukergrupper/ målgrupper 4. Avklare økonomi i prosjektet Møte i prosjektgruppe Oppstart- avklaringer Avklare arbeidsgruppenes funksjon/ ansvar Prosjektgruppa setter egen møteplan, planlegger møter 1 gang per mnd første halvår. Utarbeide prosjektplan sette Styrings, prosjekt og arbeidsgrupper Innlevering av milepælsplan til KS Utarbeides tiltaksplan for prosjektet Møte med arbeidsgrupper Kl Samling KS pilotnettverk Møte i styringsgruppen Nettverksgruppen informerer om arbeidet så langt Politisk behandling av prosjektplan Hverdagsrehabilitering Presentasjon av hverdagsrehabiliteringtema før kommunestyremøte- Informasjon Kick off/ oppstarts seminar heldagshendelse Stjørdal kommune kommer ved Guri Lyngstad Informasjon om deres prosjekt- oppstart gruppearbeider i egen kommune Malvik kommune ang Tjenesten for funksjonshemmede Oppstartsmøter i lokale arbeidsgrupper Deltagelse seminar Namsos Avklart aktører og opplæring av ressursteam Opplæring i kartleggingsverktøy 1 dag Hospitering hos aktuelle kommuner 2 Tirs Kl Februar 2015 Prosjektleder Prosjektgruppa Nettverksgruppa Prosjekt Medarb Nettverksgruppe Nettverksgruppe Prosjektleder Prosjektgruppa Feb Februar/ Mars 2015

19 dager Opplæring i bruk av dokumentasjon Rekruttering av brukere Samling KS pilotnettverk Møte i styringsgruppa Orientere om arbeidet og erfaringene så langt Oppstart hverdagsrehabilitering hos brukere Samling KS pilotnettverk Samling KS pilotnettverk Informasjonsarbeid mot kommunens beboere Bruk av media, Kommunens hjemmesider Lages informasjonsbrosjyrer Avklarer kartleggingsverktøy, arbeidsmetoder, klarlegge hvem gjør hva. Utprøving av metoder, teknologi Hva fungerer-hva kan forbedres? Alle medarbeidere med? Erfaringer og resultater Innen Kl April 2015 Frem til januar 2016 Prosjektled er/ prosjektme darbeider Arbeidsgruppe Nettverksgruppe Prosjektleder Arbeidsgruppe Prosjektmedarbei der Arbeidsgruppe Evaluering av prosjekt Fortløpend e Prosjektgruppe