forskning Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO) Fagartikler Bokanmeldelser debatt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "forskning Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO) Fagartikler Bokanmeldelser debatt"

Transkript

1 forskning Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO) Fagartikler Bokanmeldelser debatt 1

2 fagredaksjonen referee Fagredaktør Fontene forskning: Sissel Seim Høgskolen i Oslo Line Sagen Høgskolen i Harstad Steinar Kristiansen Forskningsrådet Karl E. Ellingsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Kate Mevik Høgskolen i Bodø Jorunn Gjedrem Barneverntjenesten, Kristiansand kommune kommune.no / Inge Kvaran Høgskolen i Sør-Trøndelag Anne Marie Støkken Aslak Syse Bennedichte Olsen Berit Berg Elisabeth Olin Elisabeth Fransson Frank Bylov Gudrun Brottveit Helge Folkestad Helge Ramsdal Ingeborg Helgeland Inger Erstad Irene Levin Jan Selmer Methi Kjerstin Möller Kåre Heggen Lars Gunnar Lingås Lene Østby Merete Saus Monica Kjørstad Nicole Hennum Oddbjørg Ulvik Olav Garsjø Per Lorentzen Per Arne Rød Per Solvang Reidun Follesø Svein Arild Vis Sylvi Storvik Tor-Johan Ekeland Vigdis Bunkholt Til bidragsytere: Forfatterveiledning finner du på Utgiver: Fellesorganisasjonen (FO) Fontene forsking kommer to ganger i året. Fontene kommer 12 ganger i året. Fontene redigeres etter Redaktørplakaten. Synspunkter og holdninger som kommer fram, er derfor ikke nødvendigvis samsvarende med FOs politikk. ISSN: OPPLAGSKONTROLLERT Adresse: Fontene, Stiftelsen Fri fagbevegelse LO Media, Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo Trykk: Hjemmet Mortensen Opplag: Abonnement: Bente Semb 241 MILJØMERKET Trykkeri 683 Ansvarlig redaktør: Solfrid Rød / Redaksjonssekretær: Mia Paulsen / Journalister: Vibeke Liane / Eirik Dahl Viggen / Grafiker: Kristin Johansen Illustrasjon forsiden og side 6: Eldbjørg Ribe Annonsekonsulent: Bente Semb direkte telefon: Telefaks:

3 Deltakelse, selvbestemmelse, medvirkning, medbestemmelse, empowerment Mange ord brukes for å beskrive profesjonell praksis som utfordrer et paternalistisk syn på i sosialfagene. Er det bare honnørord som tilslører profesjonelles makt og myndighet? I sosialt arbeid ble prinsippet om selvbestemmelse i tidligere lærebøker beskrevet som den viktigste verdien og det viktigste prinsippet for en god relasjon mellom sosialarbeider og klient. Et nærmere blikk på innholdet i begrepet viser at prinsippet ikke skulle forstås slik at klienten skulle bestemme, men at sosialarbeideren skulle ha respekt for klientens evne til å ta gode valg, det vil si valg som var i overensstemmelse med hva sosialarbeideren mente var til hans/hennes eget beste. Nå er det vel først ved uenighet om hva som er best at det blir spørsmål om hvem som skal bestemme, men det er også da prinsippet blir viktig og vanskelig. Hvordan praktiseres disse prinsippene i dag? Artiklene i dette nummeret legger vekt på prosessen med å velge, ikke bare innholdet i valget. Ellingsen og Kittelsaa diskuterer hvordan mange med utviklingshemming ber andre om råd før de bestemmer seg for hva de vil gjøre, men mener det ikke er selvsagt at utviklingshemmede får innflytelse på sitt liv. Reime og Fjær har undersøkt hvordan ungdom kan delta og ha innflytelse i overgangen fra institusjon til selvstendig tilværelse. «Ansikt til ansikt gir innsikt» er tittel på artikkelen til Askheim, Almann, Gardli og Hasvold. De beskriver hvordan et forsøk på reelt samarbeid der brukere deltar i utdanning gir grunnlag for å utvikle nye samarbeidsformer mellom sosialarbeidere og brukere. Deltakelse, selvbestemmelse, medvirkning, medbestemmelse, empowerment handler om makt både på individuelt og kollektivt nivå. Klienter og brukere har i dag i større grad organisert seg og må være med i utforming av praksis der dette ikke bare er honnørord, men reell utfordring til profesjonell praksis. Fontene forskning blir lest! Fontene sendes ut til potensielle lesere. I høst er det gjennomført en leserundersøkelse. Opinion har intervjuet et representativt utvalg på 500 FO-medlemmer om hva de synes om Fontene på nett og papir. Hele 72 prosent leser alle utgavene av Fontene i løpet av et år. Bare åtte prosent leser under halvparten av utgavene, og bare en tredjedel oppgir at Fontene er et blad de blar fort gjennom. 60 prosent leser Fontene Forskning, og hele 72 prosent av leserne mener stoffet i forskningsutgaven er nyttig i arbeidshverdagen. Det er dermed et av de mest leste forskningstidsskrifter i Norge, sammen med Sykepleien Forskning og Legetidsskriftet. Dette gir stor inspirasjon til arbeidet med å fortsette arbeidet med å lage et aktuelt og godt forskningstidskrift! Sissel Seim fagredaktør 04_61 fagart.indd :32:57

4 nøkkelbegreper Utviklingshemming, selvbestemmelse, trygghet, råd, deltakelse Karl Elling Ellingsen professor ved Høgskolen i Harstad/daglig leder Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) Anna M. Kittelsaa seniorforsker NTNU Samfunnsforskning AS Å velge det trygge Utviklingshemmede og selvbestemmelse Aktørskap og selvbestemmelse er sentrale verdier i vårt samfunn og blir i økende grad vektlagt i samhandling mellom individ og offentlig forvaltning og tjenesteyting. For utviklingshemmede er ikke selvbestemmelse like selvsagt som for andre. Større avgjørelser tas ofte på vegne av dem mens de selv har fått økt innflytelse over dagliglivet og fritiden. Det kan se ut som om mange med utviklingshemming har stort behov for trygghet. For eksempel kan dette komme fram når de ber andre om råd før de bestemmer seg for hva de skal gjøre. Trygghetsbehovet kommer også til syne ved at de velger å leve forsiktige liv og ikke tør å utsette seg for farer og risiko. Dette kan både ha sammenheng med erfaring med mobbing og plaging og med en opplevelse av at de lever i et utrygt samfunn som setter grenser for hva slags aktiviteter de tør å prøve ut. 4 Fontene Forskning 2/10, s _61 fagart.indd :32:58

5 Å bestemme selv er ikke en selvfølge for personer med utviklingshemning. Utsagn som: «Jeg får lov til å bestemme selv» eller «Det er de voksne som bestemmer», er ikke uvanlig. I studien som denne artikkelen bygger på, har vi intervjuet utviklingshemmede om levekår generelt og har hatt et særlig fokus på selvbestemmelse, helse og boforhold. Tidligere levekårsundersøkelser gjennomført i Norge blant personer med utviklingshemning (Tøssebro og Lundeby 2002), har benyttet nærpersoner (pårørende, tjenesteytere m.fl.) som informanter, slik at det er disse som i hovedsak har fylt ut spørreskjemaet. Da det i 2009 på nytt ble aktuelt å gjennomføre en levekårsundersøkelse, ønsket vi å følge opp denne ved å intervjue utviklingshemmede selv om hvordan de opplever sine levekår. Det er disse intervjuene som danner grunnlag for denne artikkelen. Tidligere undersøkelser av utviklingshemmedes levekår har vist at utviklingshemmede mangler selvbestemmelse på vesentlige livsområder som for eksempel hvor de skal bo og hvem de skal bo sammen med (Tøssebro & Lundeby 2002). De samme undersøkelsene viser samtidig at utviklingshemmede har fått økt selvbestemmelse over eget dagligliv. I denne artikkelen har vi valgt å fokusere på to eksempler på selvbestemmelse som det ikke har vært skrevet mye om tidligere. Det første eksemplet handler om noe så hverdagslig som å be andre om råd før en bestemmer seg for å gjøre noe. Å be om råd fra andre er en del av daglig samhandling for folk flest, noe som også kom fram i våre intervjuer. Det andre eksemplet viser at selv om personer med utviklingshemming har andre muligheter, velger noen å leve ganske beskyttede liv. De velger bort handlinger og aktiviteter som oppleves farlige eller lite trygge. Behov for trygghet ser ut til å være sentralt når utviklingshemmede velger. Å be om råd kan trygge en på de valgene en tar, og det å velge en forsiktig livsstil, kan oppleves som trygt. Vi vil løfte fram faktorer som kan belyse hvorfor personer med utviklingshemming velger som de gjør, før vi avslutter med noen refleksjoner omkring hvilke samfunnsmessige barrierer som kan hindre både utviklingshemmede og andre fra en trygg deltakelse i eget lokalmiljø. Hva er selvbestemmelse? De fleste av oss tar retten til selvbestemmelse som en selvfølge. Samtidig anses betydningen av å ha selvbestemmelse som så viktig i vårt samfunn at denne retten finnes hjemlet i flere av våre lover (grunnloven, straffeloven, forvaltningsloven, sosialtjenesteloven). Bollingmo m.fl. (2005) peker på at selvbestemmelse handler om i hvilken grad en har evne til å ta valg, og at en har intellektuelle ferdigheter og evne til å se konsekvenser av de valgene en tar. I vårt velferdssamfunn blir aktørskap og selvbestemmelse i økende grad vektlagt i relasjoner mellom forvaltningen og dens utøvere og klienter eller brukere (Sandbæk 2001). Wehmeyer og Scwartz (1997) beskriver en person som har selvbestemmelse som den primære aktøren i eget liv. En slik person vil gjøre valg som har å gjøre med egen livskvalitet, uten at andre har upassende innflytelse på valgene. Med dette knyttes selvbestemmelse sammen med spørsmål om individets frihet. Selvbestemmelse rommer også psykologiske forhold. Retten til å bestemme selv åpner for at vi hver på vår måte kan finne væremåter, handlinger og holdepunkter som hjelper oss til å mestre situasjoner som oppstår. Dette kalles selvregulering. Lovens forsvar av retten til selvbestemmelse og individets suverenitet, er et forsvar av rettsgoder som fremmer personlig utvikling og identitetsdannelse, eller det vi også omtaler som selvrealisering. Det vil slik sett ikke være et mål i seg selv å sikre personens rett til selvbestemmelse, men å sikre vedkommendes rett til å utvikle seg og være «seg selv». Dette aktualiserer selvbestemmelse på en helt annen måte, og peker i retning av hvilke rettsgoder de juridiske bestemmelsene beskytter. Har 5 04_61 fagart.indd :32:58

6 6 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd :33:00

7 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge en dette som utgangspunkt, vil en også se betydningen av å undersøke den enkeltes egen bruksoppfatning av begrepet selvbestemmelse (Ellingsen 2007). Historien rommer en lang rekke fortellinger om umyndiggjøring, paternalisme og overprøving av utviklingshemmedes rett til å velge selv. En vedvarende forestilling om utviklingshemmede som «evige barn» (se Wolfensberger 2002, Kristiansen 1993) fører til lave forventninger om at de skal være i stand til å opptre som selvstendige aktører i egne liv. For at selvbestemmelse skal eksistere for alle, forutsettes respekt for den enkeltes rett til å bestemme selv (Nirje 1969). I en undersøkelse av selvbestemmelse hos utviklingshemmede fant Wehmeyer og Metzler (1995) at utviklingshemmede i liten grad hadde muligheter til å bestemme i sine egne liv. Et problem var at det fantes få alternativer å velge mellom, et annet var at valg ofte ble foretatt av andre på vegne av personene med utviklingshemming. Thorsen (2005) hevder at det for mange utviklingshemmede er andre som bestemmer hva de skal få lov til å velge selv, og Bollingmo m.fl. (2005) peker på at utviklingshemmedes rett til selvbestemmelse ofte blir overprøvd. Wolfensberger (2002) reiser spørsmålet om hvilken nytte og interesse utviklingshemmede har av selvbestemmelse og skriver: «The power ideology appears to claim that having or not having power not only determines how one will be treated, but also whether one will get the good things of life» (ibid, s.254). Basert på sine egne empiriske studier og utlegginger av verdsatte sosiale roller, stiller han videre spørsmålet: «Are people more likely to get the good things of life by occupying social roles that are valued by others, or by the exercise of power, autonomy, and self-determination in and over their lives, and of power over, or vis-à-vis, other people?» Problemstillingen er med dette ikke ensidig det at utviklingshemmedes selvbestemmelse kan synes svak eller fraværende, men det reises også spørsmål ved om utviklingshemmede har evne til å bestemme selv. Kristiansen, Söder og Tøssebro (1999) påpeker at mange utviklingshemmede rett og slett aldri har lært hvordan man bestemmer selv, men snarere har vært underlagt andres autoritet gjennom oppvekst og i voksen alder, enten hjemme eller i de tidligere institusjonene. Dersom man gjør spørsmålet om utviklingshemmedes selvbestemmelse til et rent ideologisk eller normativt anliggende, vil det i begrenset grad tydeliggjøre de praktiske utfordringene og samtidig den viktige funksjonen selvbestemmelse har i vår personlige utvikling og identitet. Metode Denne studien er en selvstendig undersøkelse som er knyttet opp mot en større undersøkelse av utviklingshemmedes levekår. Tema for begge undersøkelsene er levekår i vid forstand, herunder boligforhold, arbeid, helse, selvbestemmelse, sosiale relasjoner og fritid. Den større undersøkelsen er en kvantitativ spørreundersøkelse hvor nærpersoner og hjelpeverger blir intervjuet over telefon eller ved bruk av spørreskjema. Det har vært vanlig å benytte tredjepersonsundersøkelser slik som i denne undersøkelsen når en skal rekruttere et større antall personer til en spørreskjemaundersøkelse som omhandler utviklingshemmede (Tøssebro 1989). Begrunnelse for dette er at intervju ved bruk av spørreskjema anses som lite egnet når en skal intervjue personer med utviklingshemming (se blant annet Flynn 1986, Heal og Sigelman 1995). Mange vil ha vansker med språk og begrepsforståelse, og det er også dokumentert en betydelig intervjuereffekt. Det er likevel et tankekors at utviklingshemmede blir ekskludert fra studier som handler om deres dagligliv og levekår (Ellingsen 2009, Ellingsen 2010). Ikke minst er det et problem at andre forteller om hvordan enkeltindivider opplever sitt dagligliv. Vi ønsket derfor å inkludere enkelte personer med utviklingshemming i studien, og valgte en kvalitativ tilnærming ut fra anbefalinger i metode litteraturen. Vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer basert på en intervjuguide som inneholdt spørsmål om de samme temaene som ble tatt opp i den kvantitative levekårsundersøkelsen. Temaene bolig, helse og selvbestemmelse ble utvidet med tanke på å få mer utdypende kunnskap på områder som for tiden til dels er synlige i media og som er svært viktige for personer med utviklingshemming. 7 04_61 fagart.indd :33:00

8 Rekruttering av informanter Spørreskjemaet som ble sendt ut i forbindelse med den kvantitative undersøkelsen, åpnet for at personer med utviklingshemming kunne markere at de ønsket å bli intervjuet. Når vi vet at det er gjennomført 388 telefonintervjuer med ansatte og at 306 hjelpeverger har svart på spørreskjema i den kvantitative undersøkelsen, var det skuffende at bare 17 personer svarte at de ønsket å svare selv. Informantene var i alderen 23 til 70 år, 12 var kvinner og fem menn. Alle som meldte seg for intervju, ble intervjuet. De som meldte seg representerer et relativt bredt spekter. De er alle myndige personer (voksne). Dette samsvarer med aldersgruppen for den kvantitative undersøkelsen. Vi kjenner ikke til at konkrete forhold, som grad av funksjonsnedsettelse, særlige problemer eller interesse knyttet til det temaet som undersøkelsen omhandlet, har vært avgjørende for å ønske å delta. Vår erfaring er at denne måten å rekruttere på, ikke gir særlig stor oppslutning. Dessuten fikk vi bare svar fra informanter som er definert med lett utviklingshemming og som er forholdsvis selvhjulpne i dagliglivet. Dette betyr at vi ikke har fått direkte informasjon fra personer med mer omfattende funksjonsnedsettelser og personer med dyp eller alvorlig grad av utviklingshemming, og at vi stadig vet lite om deres opplevelse av dagligliv og levekår. Dette er en kjent frafallsproblematikk knyttet til undersøkelser der utviklingshemmede selv er informanter (Ellingsen 2010). Intervju og analyse Vi har gjennomført et semi-strukturert intervju med hver av våre informanter. Siden vi valgte å intervjue hver person bare en gang og ikke hadde anledning til å gjøre oss kjent med dem på forhånd, prøvde vi å ivareta noen viktige forutsetninger. For det første valgte vi å gjennomføre intervjuene i informantenes hjem. At vi kom som ukjente inn i et område hvor informanten var kjent, regnet vi med at kunne gi intervjupersonen en viss opplevelse av å ha makt i situasjonen. I hjemmet kunne vi dessuten bruke observasjon til en viss grad fordi vi kunne se etter tegn på hva informanten var opptatt av og så bruke dette som inngang for å skape tillit. Eksempler på dette kunne være: bilde av informanten sammen med en kjent artist, fotballutstyr, DVD-samling og lignende. For det andre la vi vekt på å forklare nøye hva prosjektet handlet om, formidle tydelig at det var frivillig å delta, og at en når som helst kunne trekke seg. Samtidig prøvde vi å formidle vår rolle som forskere og understreke at for oss var informanten en ressursperson fordi vedkommende hadde noe å fortelle oss. Vi formidlet også vår taushetsplikt og at ingen andre, verken personale eller pårørende, skulle få vite hvem som hadde deltatt og hva de hadde svart. For det tredje var det en fordel at vi som intervjuere var vant til å forholde oss til personer med utviklings hemming og hadde kjennskap til hvilke livsbetingelser de lever under. I likhet med Folkestad (2003) og som vi har skrevet tidligere (Kittelsaa 2008, Ellingsen 2009) mener vi at slikt kjennskap var en fordel, ikke minst fordi vi her ikke hadde mulighet til å bruke tid på å gjøre oss kjent. I tillegg til erfaring fra samvær med utviklingshemmede hadde vi kunnskap om deres sårbare og marginaliserte posisjon i samfunnet, og vi kunne nærme oss informantene på en respektfull måte. Fordeler og ulemper ved å ha kjennskap til sitt forskningsfelt er hyppig diskutert i litteraturen, men tas ikke opp her. Bruken av en semi-strukturert intervjuguide ga oss anledning til å stille spørsmål på flere ulike måter for å sikre oss at de ble forstått (Wyngaarden 1981). Enkelt og dagligdags språk var en forutsetning, og det var viktig å følge informantenes fortellinger uten å styre for mye. Tidligere har vi erfart at det i intervjuer med personer med utviklingshemming ofte kommer korte svar, kanskje bare ja eller nei (Kittelsaa 2010). Ikke minst derfor er det viktig at en lytter til de fortellingene som faktisk kommer og dessuten stiller spørsmål på en måte som åpner opp for fortelling. Som analysemetode valgte vi en tilnærming inspirert av grounded theory (Strauss & Corbin 1990). Deres forslag til analyseprosess er tilpasset vårt materiale på en måte som vi fant hensiktsmessig for å kunne belyse både informantenes levekår og deres opplevelser av sin situasjon. Vi har transkribert intervjuene med de 17 personene og kodet disse. Vi har koblet sammen uttalelser som har omhandlet like temaer og fenomener. Disse er vurdert basert på aksial koding og noen steder omkodet slik at kjernebegre- 8 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd :33:00

9 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge per har dukket fram. I denne artikkelen er det særlig to slike vi vier oppmerksomhet. Det ene handler om informantenes beskrivelser av hvordan de søker andres råd. Det andre er uttalelser som peker i retning av å leve et beskyttet liv. Disse to begrepene beskriver på en særlig måte hvordan de vi intervjuet, utøver sin rett til selvbestemmelse. Med bare 17 informanter er studien ikke generaliserbar. En svakhet er også at hver informant bare ble intervjuet en gang. Vi regner likevel med at studien er overførbar, forstått som gjenkjennbar (Thagaard 2003). Hun skriver at personer med erfaring fra de fenomenene som har vært studert, vil kunne kjenne seg igjen i teksten. En mulig overførbarhet er dermed at personer som har erfaring med utviklingshemmedes dagligliv og deres forhold til selvbestemmelse, vil kunne kjenne seg igjen. Overførbarhet kan også skje i form av et mål for generalisering som Kvale (2001) kaller det som kunne være. Her plasserer han blant annet studier som viser variasjon i menneskelig atferd og sier at slike studier kan åpne opp for nye alternative tenke- og handlemåter og slik føre til forandringer i en gitt kultur. Vi håper at vår studie kan bidra til et større fokus på hvordan utviklingshemmede selv opplever selvbestemmelse. Etiske overveielser Det er en utfordring å skulle intervjue personer som er i sårbare posisjoner. Det var derfor viktig å gi omfattende informasjon om studiens hensikt, forskerrollen, taushetsplikt og at deltakelsen er frivillig, slik det er skissert over. Vi måtte også ta hensyn til retningslinjer for informert samtykke hos personer som har begrenset samtykkekompetanse (NESH 2006b) Nasjonal forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Vi har også prøvd å ta hensyn til kravene fra NESH (2006a) om at forskningen ikke skal være til skade. I forskning med utsatte grupper kan dette handle om at de ikke skal framstilles i et uheldig lys. En må samtidig tenke over om en blir så beskyttende i sin framstilling at personene framstår som evig svake og sårbare. Da vil en komme til å forsterke de stereotypiene som finnes om personer med utviklingshemming (Calvez 2001). Resultater: Selvbestemmelse slik utviklingshemmede selv snakker om den Begrepet selvbestemmelse er svært vidt, og i hvilken grad personer har selvbestemmelse kan diskuteres med hensyn til de fleste livsområder. Som nevnt innledningsvis har vi valgt å ta utgangspunkt i to ulike elementer ved selvbestemmelse som kom fram i vår analyse av intervjudataene. For det første viser vi hvordan selvbestemmelse ikke nødvendigvis er noe en utøver helt selvstendig, men at en ofte bestemmer seg etter at en har drøftet alternative løsninger med andre. Her legges det vekt på forskjellen mellom å søke råd for å kunne velge og å be om tillatelse. For det andre trekker vi inn det faktum at selv om personer med utviklingshemming formelt sett har full handlefrihet, så velger de ofte en forsiktig livsstil og fritid preget av spesielt tilrettelagte aktiviteter. I presentasjonen som følger trekker vi fram uttalelser fra intervjuene (empiri), som vi drøfter vår forståelse av, noen ganger med henvisninger til litteratur og annen forskning. «Jeg spør jo til råds hvis jeg trenger det» De fleste deltakerne i vår studie har hjelpeverge. Ofte er hjelpevergen en slektning: Foreldre, søsken eller søskenbarn. Flere uttrykker at det er trygt at noen er der for dem og kan bistå når det er noe de lurer på. En kvinne kommenterte på denne måten at søsteren er hjelpeverge og samtalepartner: «Det er veldig godt og betryggende at jeg har (en søster). Hvis det er noe jeg lurer på eller Hun kan hjelpe meg. Det er hun som står meg mest nær, liksom. Hvis det er noe». Denne kvinnen har stor grad av selvbestemmelse i hverdagen, men synes likevel at det er trygt å vite at hun har noen å henvende seg til. Når hun blir spurt om andre bestemmer over henne, svarer hun på denne måten: «det er greit at andre bestemmer litte granne da. Det er greit, men det er i grunnen bestandig samarbeid. Jeg spør jo til råds hvis jeg trenger det. Jeg må jo finne ut om jeg vil eller ei. Så hvis jeg ringer og spør hva synes du, så svarer de at nei, det må du bestemme selv slik som du har lyst til. Men stort sett så kommer hun med råd da.» Her peker kvinnen på at selvbestemmelse ikke alltid er noe en utøver helt på egen hånd. Som de fleste mennesker søker hun råd hvis det er noe hun lurer på 9 04_61 fagart.indd :33:00

10 eller er i tvil om. Det er likevel hun selv som tar stilling til de rådene hun får og bestemmer seg for hva hun vil gjøre. Kvinnen vet at det er noe hun trenger hjelp til å bestemme. Hun får spørsmål om hun klarer seg økonomisk og svarer: «Ja, jeg tror da det i alle fall. Jeg har jo støtte i søsteren min Jeg er vel ikke så veldig flink til å spare. Jeg liksom får en fast sum hver fredag som jeg skal prøve å holde en uke, men jeg er ikke noe flink til å spare Jeg kjøper kanskje mye annet som jeg ikke skulle.» For denne kvinnen er det en fordel at søsteren porsjonerer ut et visst beløp hver måned som skal brukes til nødvendige ting. Dette gir henne trygghet om at hun alltid klarer seg. Hun sier: «Ja, det er tomt støtt og stadig, men det bekymrer meg ikke så veldig.» Det er søsteren som passer på pengene ellers, og: «Det er jeg veldig glad for.» Et resultat av den ordningen som kvinnen har når det gjelder penger, er at hun har anledning til å dra på ferie og ellers delta på aktiviteter som hun er interessert i. For henne betyr det å gi avkall på full selvbestemmelse over pengene at hun har stor grad av frihet til å velge et aktivt liv. Utfallet av de beslutningene som tas på vegne av henne når det gjelder økonomi, gir henne et mer spennende liv enn det hun ville hatt hvis hun hadde brukt pengene etter hvert som hun fant noe hun hadde lyst på i øyeblikket. Sentralt i denne kvinnens fortelling er hennes behov for trygghet. Hun vet at når hun føler seg usikker, har hun noen hun kan gå til for å be om råd. Samtidig vet hun at hun ikke trenger å følge rådene hun får, men kan bestemme selv hva hun vil gjøre. Samarbeid omkring beslutninger synes viktig for henne. Kvinnen kjenner også seg selv så godt at hun vet at hun ikke helt kan styre penger, men bruker dem når hun ser noe hun har lyst på. Her er hun ikke så forskjellig fra mange andre. Men for at hun ikke skal få problemer med økonomien, har hun overlatt styringen til sin søster og hjelpeverge. Det kommer fram at dette er noe hun og søsteren har kommet fram til i fellesskap, noe som synliggjør at kvinnen ikke er fratatt myndighet over sin økonomi, men selv har valgt å la søsteren administrere dem. Slik kan hun føle seg trygg på at hun alltid har penger. Be om lov eller be om råd? Å søke støtte hos andre før en bestemmer seg for noe, er en ganske vanlig foreteelse. Kvinner som skal på byen, spør gjerne en venninne om en kan gå i den eller den klesdrakten. En spør også gjerne om hva andre synes når en skal ta mer betydningsfulle avgjørelser som for eksempel å søke på en jobb. Om en velger å følge andres råd, er opp til en selv. Også mennesker med utviklingshemming ber om råd på denne måten. Men fordi selvbestemmelse ikke er like selvsagt for dem som for andre, kan det hende at de blir misforstått slik at andre tror at det spørres om tillatelse og ikke om råd. En kvinne i vår undersøkelse fortalte for eksempel at hun skal reise på en tur. Hun gleder seg og forteller om hva de skal gjøre på turen. Hun forteller samtidig at hun har fått lov av sin mor til å reise. Dette er et utsagn som kan peke i retning av at hun har bedt om tillatelse, og at hun ikke har bestemt selv. Hvis det er tilfelle, kan utsagnet om at hun har fått lov, passe inn i Thorsens (2005) formulering om at mange utviklingshemmede bestemmer selv når andre gir dem lov til det. Imidlertid kan det tenkes at kvinnens utsagn også kan forstås på andre måter. Hvis mor er hjelpeverge, er det hun som har oversikt over datterens økonomi. Mor kan ha sagt at det er greit at datteren reiser på tur fordi hun har penger til det. Med andre ord får kvinnen lov fordi det finnes økonomiske midler som gjør at hun kan reise. En annen mulighet er at datteren ikke har spurt om tillatelse, men har villet diskutere med mor om hun skal reise på turen. Hun kan ha vært usikker på om hun skulle bli med og kan ha hatt behov for å tenke gjennom hva hun egentlig ville. Om hun har bedt om tillatelse eller om råd, avhenger av hva kvinnen legger i begrepet «å få lov til». At mor er positiv til turen, kan oppleves som en støtte som gir trygghet for at hun vil klare de utfordringene som ligger i å reise. Siden vi ikke har intervjuet kvinnens mor, kan vi ikke vite sikkert hva hun egentlig har sagt eller ment, men vi kan reflektere over mulige alternative forståelser av samhandlingen mellom datter og mor. De som ber om tillatelse, er ofte i en underlegen posisjon. Barn ber om lov til å være lenge oppe eller å gå på kino, elever ber om lov til å gå ut av klasserommet, institusjonsbeboere må kanskje be om lov til å gå 10 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd :33:00

11 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge ut. Det er kjent fra forskningslitteraturen at utviklingshemmede utsettes for paternalistiske holdninger (se blant annet Lorentzen, 2003, Sundet 1997, Thorsen, 2005). Ofte blir de forstått som barn eller som unge i en evig overgangsfase (Baron m.fl. 1999, Gustavsson 1999, Sætersdal 1998). Mange av dem har ikke lært hvordan man bestemmer selv, eller har vært vant til at andre tar avgjørelse for dem (Kristiansen m.fl. 1999). Av den grunn kan de søke råd hos andre om ting som andre tar avgjørelser om nesten uten å tenke etter. For eksempel vil ikke mange andre voksne be sin mor om råd for å vurdere om de skal reise på en tur sammen med andre. Når en ber om råd, befinner en seg i en likeverdig eller symmetrisk relasjon (Bollingmo m.fl. 2005). Den som ber om råd, er selvstendig aktør i eget liv og vil selv ta den endelige beslutningen om sitt handlingsvalg. Om en ber om tillatelse, blir relasjonen komplementær (ibid). Her vil den ene parten ta avgjørelse på vegne av den andre, og den andre må rette seg etter dette. Om en mor eller tjenesteutøver tar avgjørelser for en person med utviklingshemming, kan det handle om at de betrakter personen som umoden eller barnslig, og i alle fall som en som ikke kan bestemme selv. I tilfellet med kvinnen som diskuterer med mor om hun skal dra på tur, vil spørsmålet om hun ber om råd eller om tillatelse også si noe om hvordan hun ser på seg selv. Om hun ber om råd, framstår hun som en selvstendig aktør i eget liv. Hvis hun ber om tillatelse, kan det bety at hun ser på seg selv som en som ikke fullt ut er i stand til å bestemme selv. En forsiktig livsstil Når deltakerne i studien forteller om fritid og fritidsaktiviteter, er det slående at de beskriver en tilværelse som virker ganske trygg og fri for risiko. En mann i tjueårene som flyttet hjemmefra for mindre enn ett år siden, forteller hva han skal gjøre i helga. «Til lørdag får jeg besøk... Hanne og Erik. De skal spise middag her. Vi skal ha pizza, og Brit (hjelper), hun skal lage deigen.» (fiktive navn) Han forteller at han har mange venner, og at noen av dem pleier å gå på besøk til hverandre. Mannen trenger ledsager hvis han skal ut, og han kan derfor ikke bare bestemme seg for å ta en tur på byen. Dette innebærer at han uansett ikke kan gå på byen bare med andre unge. Imidlertid virker det ikke som om han har tanker om at en tur på byen ville vært noe alternativ. Han virker godt fornøyd med opplegget for lørdagskvelden. En kveld med TV, film og pizza kan dessuten oppleves som en videreføring av en familietradisjon, noe som kan være trygt for en som ikke har bodd så lenge alene. Det virker også greit at han får hjelp med pizzadeigen. Resten klarer han og vennene selv, og slik kan de ha en lørdag etter eget ønske og uten at de blir kontrollert av foreldre eller hjelpere. Dette kan styrke opplevelsen av mestring og gi selvtillit. Grue (1998) peker på at utviklingen av vennskapsrelasjoner i ungdomsårene har stor betydning for senere psykisk helse og selvutvikling. Han viser også til at det er kjent at unge med utviklingshemming ofte bare er sammen med andre unge i aktiviteter som er styrt av voksne. Ikke minst av den grunn er det viktig at det finnes rom for jevnaldersamvær uten at voksne er til stede. Personer med utviklingshemming kan ha vært isolert eller avvist av jevnaldrende i barne- og ungdomsalderen. Det er derfor kanskje ikke så merkelig at mange velger en forsiktig livsstil. En kvinne sier: «Nei, nå er jeg ikke så mye sånn at jeg flyr på byen. Jeg er mest her hos dem (i omsorgsboligen) og går ned når det foregår noe her nede. Det er ikke fristende å gå på byen eller noe sånt. Aldri, aldri!» På spørsmål om hun bruker alkohol svarer den samme kvinnen: «Nei, jeg tåler så lite at Jeg kan vel ta litt når jeg spiser en god middag og jeg får noe som smaker litt. Ikke sånn at jeg kan sitte og pimpe i meg. Det gjør jeg ikke.» Kvinnen har bodd lenge sammen med foreldrene, og hun har tett kontakt med familien. Det er mulig at hun har internalisert deres holdninger til hva som er akseptabel atferd. Et intervju med en voksen kvinne som bor i en forholdsvis liten bykommune, belyser hvordan kvinnen vurderer mulige risikable situasjoner. Når hun får spørsmål om hun kan ta seg en tur til sentrum alene, svarer hun: «ikke på kvelden gjør jeg det.» Hun fortsetter med å si at hvis hun har lyst, tar hun seg gjerne en bytur på egen hånd etter jobb, men gjentar at hun ikke går til byen om kvelden. Hun blir spurt om det er skum _61 fagart.indd :33:00

12 melt å gå ut om kvelden og svarer: «Ja, på lørdag og sånn hvis byen er stengt liksom. Gå ut på puber og sånn, det tør jeg ikke.» Heller ikke sammen med venner, går hun på byen på kveldstid. Kvinnen viser også på andre måter at hun er litt engstelig av seg til vanlig. Hun bor i et bofellesskap hvor det er noen minutters gangavstand til personalbasen. Hun forteller at hun har søkt om å få flytte til en leilighet som ligger ved siden av personalbasen for der vil hun føle seg tryggere, for eksempel hvis hun skulle bli syk. En person som er så opptatt av at hun trenger støtte, vil sannsynligvis ikke utfordre seg selv ved å oppsøke situasjoner som hun ikke helt vet om hun kan takle. Det kan være mange grunner til at folk ikke går på byen. En kan ha andre interesser eller en kan mangle venner å gå ut sammen med. Kvinnen i dette eksemplet forteller at hun har venner og forteller også at hun gjerne tar seg en øl i helgene. Men det er ikke fristende for henne å skulle gå på byen. Det virker å være knyttet til en opplevelse av risiko. Dermed velger hun å begrense sin aksjonsradius. Når hun forteller om hva hun vanligvis holder på med, handler det om deltakelse i tilrettelagte aktiviteter og om felles tilstelninger i det bofellesskapet hun bor i. Det er også ved slike anledninger at hun møter sine venner. Siden denne kvinnen er svært selvstendig og trenger lite daglig bistand, er det ingen andre enn henne selv som setter begrensninger for hva hun vil gjøre, og hennes valg er et liv i avgrensede omgivelser hvor hun kan føle seg trygg. De fleste av våre intervjupersoner deltar på spesielt tilrettelagte aktiviteter, eller de går på kino, konserter eller lignende sammen med ansatte, støttekontakt eller familie. Svært få ser ut til å ha ønske om å besøke puber eller utesteder, og det er få som bruker alkohol i særlig stor grad. At en ikke velger aktiviteter som en forbinder med risiko, kan ha flere årsaker. En årsak kan være erfaring med mobbing. Flere av informantene forteller om episoder med mobbing i barneårene. Det er kjent at mobbing i barneårene kan gi usikkerhet og engstelse i voksen alder. Det kommer dessuten fram i intervjuene at mange har nær kontakt med foreldrene langt opp i voksen alder. Grue (1998) bruker begrepet meromsorg om det at unge med nedsatt funksjonsevne er mer knyttet til og avhengig av foreldrene enn andre. Foreldre vet ofte hvor deres sønn eller datter befinner seg og hvem de er sammen med, og dermed kan disse i liten grad skjule hva de holder på med. Deres liv er i stor grad «onstage» (Olin, 2003), slik at det å drikke i smug eller prøve ut ting som kan synes farlig, sjelden er mulig. Med «onstage» viser Olin til Goffmans begrep for å peke på at utviklingshemmedes dagligliv er synlig for foreldre og hjelpere, og at de har få muligheter til å holde noe skjult for andre. Spørsmålet om valg av fritid og fritidsaktiviteter ser ut til å handle om trygghet og om å være i omgivelser som en har mulighet til å kontrollere. Den unge mannen virker svært fornøyd med å kunne være sammen med vennene sine, og gir ikke uttrykk for andre ønsker for helga. De to kvinnene velger aktivt bort det å gå på byen. En av dem sier: «Det er så mye som skjer på TV og sånn». Av den grunn tør hun ikke gå til byen på kveldstid. Den andre sier at hun ikke er interessert i uteliv og ikke tenker på det som noe alternativ. Alle de tre kan sies å bestemme selv hva de vil gjøre om kvelden. Det er likevel slik at utviklingshemmede ikke har så mange alternativer å velge mellom. Alle studiens deltakere forteller at i fritiden deltar de i aktiviteter som er spesielt tilrettelagt for utviklingshemmede, eller at de er ute sammen med ansatte eller støttekontakt. Dette tyder på at muligheten til å bestemme over egen fritid har sine begrensninger, og at både personene selv og omgivelsene bidrar til at fritiden blir forutsigbar og kanskje litt ensformig. Diskusjon Å be om andres råd kan ses på som en handling hvor en utøver selvbestemmelse fordi det er en selv som til slutt tar avgjørelse om hvordan en skal handle. Å be om tillatelse, er å la andre overta ansvaret, og da gir en samtidig fra seg selvbestemmelse. Sentralt her er hvordan pårørende eller ansatte oppfatter hva personen med utviklingshemming spør om. Er det råd eller tillatelse vedkommende er ute etter? Det kan være lett å oppfatte at utviklingshemmede ber om tillatelse også når de ber om råd. Dette henger sammen med at de er personer som trenger bistand fra andre, og at det er lett å overse at mange er i stand til å ta beslutninger når de 12 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd :33:00

13 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge Kontroll har fått hjelp til å diskutere alternative løsninger. Hvis en ikke er sensitiv på forholdet mellom råd og tillatelse, kan en komme til å frata utviklingshemmede retten til selv å ta beslutninger på områder hvor de er fullt ut kompetente. Wehmeyer (1996) understreker at selvbestemmelse handler om å slippe upassende innblanding fra andre. I følge Bjørnrå (2008) kan dette forstås som at ekstern påvirkning ofte har innflytelse på de avgjørelser en tar, men det er først når den eksterne innflytelsen blir upassende eller utilbørlig at en kan si at personen mangler selvbestemmelse. Med støtte i Wehmeyer (1998) peker hun på at det sentrale ved selvbestemmelse er at det er en selv som har kontroll over utfallet av de beslutningene som tas; ikke om en er i stand til å utføre oppgaver helt selvstendig. Trygghet Overbeskyttelse Samhandling (alt omsorg) Omsorgssvikt Ansvarsfraskrivelse (alt mishandling) (alt omsorgssvikt) Fare Vi har spurt våre informanter om de blir utsatt for mobbing. Flere svarer at de ble det tidligere, men ikke nå lenger. Noen føyer til utsagn som «Jeg går ikke på sånne steder». En kan også tenke seg at pårørende til personer med utviklingshemning vil vegre seg mot at deres slektning selv skal ta beslutninger om å gjøre noe eller delta på noe, som potensielt kan innebære en fare. Å beskytte er en naturlig omsorgsreaksjon, som kan ende opp med å bli overbeskyttelse. Ellingsen (2007) har vist noen av disse prosessene i kryssdiagrammet som skapes av de to begrepsparene trygghet og fare, og kontroll og frihet: Et aktuelt spørsmål å stille er om det er utviklingshemningen som er hovedårsaken til at personen ikke kan eller vil bestemme selv/ ha selvbestemmelse, eller om det er samfunnet og de farene en synes å se i det, som gjør at man ønsker å beskytte individet. Noen av Frihet svarene fra informantene viser at utviklingshemmede selv, og ikke bare pårørende og tjenesteyterne, forholder seg til det samfunnet og de miljøene de er i. Hvis utviklingshemmede bestemmer seg for å holde en lav profil, ikke oppsøke farlige eller utrygge situasjoner, og ber personalet eller andre om hjelp og støtte i situasjoner de kanskje kunne ha mestret selv, kan man selvsagt hevde at de praktiserer selvbestemmelse. En sosial forståelse av funksjonshemming (Oliver 1990) viser til funksjonshemmende barrierer i omgivelsene. Et opplagt eksempel på en sosial forståelse er utestenging av personer med fysisk funksjonsnedsettelse fra bygninger uten heis. I vår sammenheng kan funksjonshemmende barrierer være andres holdninger til utviklingshemmede som for eksempel kan gi seg utslag i mobbing. Utviklingshemmede kan oppleve en forsterket grad av funksjonshemming på grunn av andres negative holdninger i et samfunn som undertrykker, utnytter, antaster og foretar overgrep mot utviklingshemmede. Dette er handlinger som skremmer og fratar mange muligheten til å leve et aktivt liv etter det som kunne vært deres egentlige ønsker, drømmer og valg. Noen velger til og med å isolere seg helt, eller blir isolert. En slik tilbakeholdenhet eller isolering skyldes ikke eller ligger ikke i selve det å ha en utviklingshemning, men det at andre utnytter den kognitive funksjonsnedsettelsen til å true, manipulere eller utnytte vedkommende. Vi lever i et samfunn der noen av oss utsettes for vold og overgrep. Medias formidling av slike saker, og den dominans slike saker har i nyhetsbildet, gjør det krevende å forholde seg rasjonelt, nøkternt eller godt informert når en gjør sine bedømmelser av aktuelle situasjoner. Mange personer med utviklingshemming leser aviser og ser nyheter på TV og kan bli skremt av det som formidles. Hvis man i tillegg har opplevd å bli ertet eller mobbet, er dette usikkerhetsmomenter som samlet kan gi en følelse av utrygghet. Noen av våre informanter har fortalt om ekle og stygge opplevelser av mobbing. Mobbing er en svært ubehagelig opplevelse uansett hvem det er som rammes, og personer med utviklingshemning kan oppleve det ekstra sterkt fordi deres kognitive forutsetninger kan gjøre det vanskelig å analysere hendelsen og bearbeide de følelses _61 fagart.indd :33:00

14 messige reaksjonene. Noen opplever bomiljøet sitt som uforutsigbart og utrygt. Flere av boligkompleksene hvor personer med utviklingshemning tilbys leiligheter, er områder hvor en finner en fortetting av personer som mottar hjelp fra det offentlige. I slike miljøer kan infrastrukturen ha færre tilbud som eksempelvis butikk, post, bank, lege, kulturaktiviteter og transport. Det gjør det vanskeligere å klare seg selv, det øker kostnadene til transport, det gjør at man får færre muligheter til å delta i de alminnelige tilbudene. Noen ganger kompenseres dette ved at segregerte tilbud for flere brukergrupper etableres i det aktuelle bomiljøet. Det innebærer igjen at man eksponeres for personer som kan være ustabile. Om en blir betraktet som barn eller umoden, er det nærliggende at omsorgspersoner vil prøve å beskytte en mot farefulle situasjoner. I ungdomstiden kan utviklingshemmede hindres fra å prøve seg ut på samme måte som andre fordi de holdes borte fra andre ungdommer (Tetler i Haug 2004). Med bakgrunn fra spesialskoler eller spesielle skolegrupper kan de, med unntak av søsken, ha vært avskåret fra kontakt med andre unge. Jevnaldrendes betydning for identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene er svært avgjørende (Frønes 1998). Men dersom en bare omgås jevnaldrende som også har hjelpebehov, og jevnaldersamværet leves ut i tiltak som er kontrollert av voksne, kan en konsekvens bli at utprøving av nye roller og utfordrende opplevelser blir hindret av omgivelsene. Slik kan utviklingshemmede internalisere en forståelse av at livet utenfor de tilrettelagte tiltakene er utrygt, og dette kan begrense deres muligheter til livsutfoldelse. Pårørende og hjelpere har mange grunner til å vurdere konsekvenser av mulig risikoatferd hos personer med utviklingshemming. De kan være redde for at deres familiemedlem skal bli utsatt for overgrep eller misbruk eller bli lurt på ulike måter. Faren for å bli utsatt for mobbing eller utnyttelse kan være til stede hvis personer med utviklingshemming ferdes ute alene, ikke minst på kveldstid. Imidlertid kan utviklingshemmede også bli utsatt for utnytting eller overgrep der de bor. Institusjonene var ment å være trygge, gode oppvekst- og levesteder for utviklingshemmede, men utredninger (NOU 1985: 34) viste at så ikke alltid var tilfelle. Et beskyttet liv kan slik sett representere en falsk trygghet. Vi vet at voldsepisoder som skjer ute på byen, ofte får større oppmerksomhet enn vold innen hjemmets rammer. Manthorpe m.fl. (1997) peker på at det finnes risiko i hverdagslivet både hjemme og ute. En kan falle ned trappa eller bli skadet i trafikken. Men forfatterne peker på at risiko også kan ha positive sider. Det finnes risiko en kan overkomme, og i slike tilfeller kan håndtering av risiko føre til en opplevelse av mestring. Å gå ut sammen med andre og ta en øl kan for eksempel ha som positivt element at en blir kjent i nye omgivelser og treffer mennesker en ikke kjente fra før. Manthorpe m.fl. (1997) hevder at det positive ved å ta noen sjanser, ofte er undervurdert av utviklingshemmedes hjelpere. Dette innebærer at de sjelden får anledning til å delta i aktiviteter som kan medføre risiko. Med dette kan utviklingshemmede gå glipp av opplevelser og relasjoner til andre som de kunne hatt glede av, men som de ikke tør å prøve fordi det virker utrygt. Er svært viktig spørsmål er om det finnes samfunnsmessige forhold som bidrar til at utviklingshemmede synes å velge en beskyttet livsførsel. Vi har alt pekt på en rekke forhold, men i tillegg mener vi det spesielt blir viktig å se på gjeldende praksis hos politi og påtalemyndigheter. Generelt er det uheldig når det i vårt samfunn finnes en praksis som kan tyde på at mobbeofferet og ikke mobberen skifter skole, at prostituerte blir mistrodd når de anmelder voldtekter m.m. Det er videre problematisk hvis utviklingshemmede blir oppfattet som lite troverdige vitner eller ikke anses i stand til å avgi forklaringer. Samfunnets lover og regler, rettsforståelsen og gjeldende rettspraksis er uttrykk for våre samfunnsnormer. Gjeldende rettspraksis vil danne grunnlag for de vurderinger potensielle overgripere overveier. Utviklingshemmede rammes uten at de har opptrådt spesielt uaktsomt, truende, provoserende eller beruset, men fordi de tilhører en risikoutsatt gruppe. Det tilsier et spesielt ansvar fra offentlige myndigheters side, og fra politi og påtalemyndigheter spesielt. Det er behov for årvåkenhet i samfunnet mer generelt mot denne type kriminalitet. Dersom man greier å beskytte de svakeste i et samfunn mot overgrep og krenkelser, vil også andre tjene på det gjennom et generelt tryggere samfunn. Minst like viktig er det at vi i tillegg får et samfunn som i større grad åpner for inkludering, deltakelse, likeverd, som det siviliserte samfunn vi i Norge ønsker å være! 14 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd :33:00

15 fagartikler Karl Elling Ellingsen Anna M. Kittelsaa Å velge det trygge Summary The concept of social capital in the social sciences is related to a core idea in social work: that social relations and networks represent resources which can assist persons to improve their social situation. In research contact with family, friends and neighbours sometimes is applied as an indicator of resources. This contribution distinguishes between networks and resources and analyzes resources in the networks of persons who receive assistance from the Salvation Army and the City Mission in Oslo. In the project, 80 users of the services of the two organizations were interviewed. The project demonstrates that the users have much contact with friends, but little contact with family. Their networks give them access to resources which may prevent further marginalization, but less of the kind of social relations which may help them to improve their situation. Key terms: Social capital, network, family, resources, marginalization ReferanseR Baron, Stephen, Riddell, Sheila, & Wilson, Alastair (1999) The Secret of Eternal Youth: identity, risk and learning difficulties. British Journal of Sociology of Education, 20 (4), Bjørnrå, Turid (2008) Selvbestemmelse og hjelp til selvbestemmelse I Bjørnrå, Turid, Guneriussen, Willy & Sommerbakk, Viktor (red.) Oslo: Universitetsforlaget. Bollingmo, Leif, Ellingsen, Karl Elling, og Selboe, Aud (2005) Perspektiver på selvbestemmelse, I Selboe,Aud Bollingmo, Leif & Ellingsen, Karl Elling (red.) Selvbestemmelse for tjenestenytere (17-37) Oslo: Gyldendal Akademisk. Calvez, Marcel (2001) Involvement and Detachment in Intellectual Disability Studies. Scandinavian Journal of Disability Research, 3 (2), Ellingsen, Karl Elling (2007) Selvbestemmelse. Egne og andres valg og verdier. Oslo: Universitetsforlaget. Ellingsen, Karl Elling (2009) Forskningsetikk i forskning om og med personer med utviklingshemning og om psykisk utviklingshemming. I Nasjonal nettressurs i forskningsetikk; Nasjonale forskningsetiske komiteer. Ellingsen, Karl Elling (2010) Begrensinger og forskningsmetodiske kneiker I. Gjærum, Rikke Gürgens (2010): Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemming. Oslo, Universitetsforlaget. Flynn, Margaret (1986) Adults who are Mentally Handicapped as Consumers. Journal of Mental Deficiency Research, 30, Folkestad, Helge (2003) Institusjonalisert hverdagsliv. Bergen: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen. Grue, Lars (1998) På terskelen. En undersøkelse av funksjonshemmet ungdoms sosiale tilhørighet, selvbilde og livskvalitet. Oslo: NOVA. Gustavsson, Anders (1999) Utvecklingsstörningens sociala innebörder och förståelsesformer. I Tideman, Magnus (red.) Handikapp, synssätt, principer, perspektiv (47-66). Stockholm: Johansson & Skyttmo Förlag. Frønes, Ivar (1998). De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: Universitetsforlaget. Haug, Petter (2004) Hva forskningen forteller om integrering og inkludering i skolen. I Tøssebro, Jan (red.) Integrering och inkludering ( ). Heal, Laird W. og Sigelman, Carol K. (1995) Response biases in interviews of individuals with limited mental ability. Journal of Intellectual Disability Research, 39, Kittelsaa, Anna M. (2008) Et ganske normalt liv. Utviklingshemming, dagligliv og selvforståelse. Trondheim: Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Avhandling PhD Kittelsaa, Anna M. (2010) En dobbel utfordring å intervjue unge med en utviklingshemming. I Gjærum, Rikke Gürgens: Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemming. Oslo: Universitetsforlaget. Kristiansen, Kristjana, Söder, Mårten og Tøssebro, Jan (1999) Social integration in a welfare state: Research from Norway and Sweden, In Flynn, Robert & Lemay, Raymond A.: A quarter century of normalization and social role valorization: Evolution and impact. Ottawa: University of Ottawa Press. Kristiansen, Kristjana (1993) Normalisering og verdsetjing av social rolle. Oslo: Kommuneforlaget Kvale, Steinar (2001) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk. Lorentzen, Per (2003) Fra tilskuer til deltaker. Oslo: Universitetsforlaget _61 fagart.indd :33:01

16 Manthorpe, Jill, Walsh, Mike, with Alaszewski, Andy, & Harrison, Larry (1997) Issues of Risk Practice and Welfare in Learning Disability Services. Disability & Society, 12 (1), NESH: Forskningsetiske komiteer. (2006a) Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse i helsefaglig forskning. NESH: Forskningsetiske komiteer. (200b). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Nirje, Bengt (1969) The normalization principle and its human management implications. I Robert Kugel and Wolf Wolfensberger (red) Changing patterns in residential services for mentally retarded. President s Committee on Mental Retardation. Olin, Elisabeth (2003) Uppbrott och förändring. När ungdomar med utvecklingsstörning flyttar hemifrån. Göteborg: Institutionen för socialt arbete, Göteborgs universitet. Oliver, Mike (1990) The Politics of Disablement. London: The Macmillan Press Ltd Sandbæk, Mona (2001) Fra mottaker til aktør; brukernes plass i praktisk sosialt arbeid og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk Strauss, Anselm & Corbin, Juliet (1990) Basics of Qualitative Research. London: SAGE Publications Sundet, Marit (1997) Jeg vet jeg er annerledes men ikke bestandig. En antropologisk studie av hverdagslivet til fem personer med psykisk utviklingshemming. Uppsala: Kulturantropologiska Institutionen. Sætersdal, Barbro (1998) Tullinger, skrullinger og skumlinger. Fra fattigdom til velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget. Thagaard, Tove (2003) Systematikk og innlevelse. Bergen: Fagbokforlaget Thorsen, Kirsten (2005) Livshistorier, livsløp og aldring. Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse. Tøssebro, Jan (1989) Metodespørsmål ved undersøkelse av velferdsendringer hos psykisk utviklingshemmete. Trondheim: Vernepleiehøgskolen, Notat nr. 3. Tøssebro, Jan & Lundeby, Hege (2002) Statlig reform og kommunal hverdag. Utviklingshemmedes levekår 10 år etter reformen. Trondheim, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. Wehmeyer, Michael L. (1998) Selfdetermination and individuals with significant disabilities: Examening meanings and misinterpretations. Journal of the Association for Persons with Severe Handicaps 23, Wehmeyer; Michael L. (1996) «Self- Determination As An Educational Outcome», In Sands, Deanna & Wehmeyer, Michael L. (eds.): Self- Determination Across the Life Span. Baltimore: Paul H. Brookes Publishing. Wehmeyer, Michael L. & Metzler, Christina A. (1995) How Self- Determined Are People With Mental Retardation?, Mental Retardation, 33 (2) Wehmeyer, Michael L. og Schwartz, Michelle (1997) Self-Determination and Positive Adult Outcomes: A Follow_Up Study of Youth with Mental Retardation or Learning Disabilities. Exceptional Children, 63 (2), Wolfensberger, Wolf (2002) Social Role Valorization and, or Versus, Empowerment». American Association on Mental Retardation, vol 40, n3: Wyngaarden, Marty (1981) «Interviewing Mentally Retarded Persons: Issues and Strategies». In R.Bruininks, Robert (Ed.), Deinstitutionalization and Community Adjustment of Mentally Retarded People. Washington D.C.: American Association on Mental Deficiency. 16 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd :33:01

17 fagartikler nøkkelbegreper Empowerment, brukere som medstudenter, profesjonsstudier, helse- og sosialfag Ole Petter Askheim, professor Høgskolen i Lillehammer Liv Altmann høgskolelektor Høgskolen i Lillehammer Kristin Gardli høgskolelærer Høgskolen i Lillehammer Tove Hasvold høgskolelektor Høgskolen i Lillehammer Til tross for at empowerment av tjenestemottakerne lenge har vært en sentral målsetting for utdanningene av sosialarbeidere, er personer med brukererfaring i svært liten grad trukket inn som ressurspersoner i utdanningene. Vårsemesteret 2009 etablerte Avdeling for Helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer et studieemne der personer med brukererfaringer ble rekruttert inn og deltok på lik linje som medstudenter sammen med bachelorstudentene i sosialt arbeid, barnevern og vernepleie. Fire lærere fra høgskolen arbeidet tett sammen i planleggingen og gjennomføringen av emnet. Artikkelen redegjør for emnet og erfaringene med det slik disse kommer til uttrykk blant studentene som deltok. Artikkelen diskuterer avslutningsvis hvordan en slik form for brukerinvolvering kan være med på å styrke og ta på alvor målsettinger om empowerment i profesjonsutdanningene i helse- og sosialfag. Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt Et forsøk på reelt samarbeid med brukerne i de sosialfaglige utdanningene. Empowerment i sosialfagsutdanningene mye prat og lite ull? Empowerment av tjenestebrukerne framstår i dag som en hovedmålsetting i så vel helseog sosialpolitikken som i utdanningene som rekrutterer fagpersoner til dette området. Empowerment er et begrep med uklart innhold (Askheim 2007). Etter som det har økt i popularitet har ulike aktører annektert begrepet. Et felles grunnlag for ulike tilnærminger er likevel at empowerment handler om hvordan personer eller grupper som befinner seg i en avmaktsituasjon kan opparbeide seg styrke og kraft til å komme ut av avmakten. Gjennom en slik kraftmobilisering skal de bli i stand til å motarbeide krefter som holder dem nede og få mer makt, kontroll og styring over eget liv. Empowermenttenkningen har et ressursorientert perspektiv. Personene som befinner seg i avmakt ses som aktive, handlende subjekter som kan og vil endre betingelsene for at de befinner seg i avmaktsituasjonen, dersom forholdene legges til rette for det. I faglitteraturen opptrer ofte empowermentbegre- Fontene Forskning 2/10, _61 fagart.indd :33:01

18 pet sammen med begrepet brukermedvirkning. Brukermedvirkningsbegrepet er også uklart og dekker over store variasjoner både når det gjelder grader av medvirkning og på hvilket nivå medvirkningen foregår. En hovedforskjell i forhold til empowermentbegrepet er at mens brukermedvirkning avgrenser seg til å ha innflytelse på tjenestene, har empowerment en videre målsetting. Målet er at de avmektige skal gjenvinne statusen som fullverdige samfunnsborgere (Askheim 2009). Den internasjonale føderasjonen for sosialt arbeid (International Federation of Social Workers/IFSW) og Den internasjonale føderasjonen for utdanningene i sosialt arbeid (International Association of Schools of Social work/ IASSW) opererer med et eksplisitt empowermentperspektiv når de definerer sosialt arbeid og dets verdigrunnlag (IASSW/IFSW 2004). Organisasjonene understreker sterkt at kjerneoppgavene til sosialarbeidere er å motarbeide sosial urettferdighet og ulikhet og å bekjempe barrierene som skaper marginalisering og avmakt. Profesjonene i sosialt arbeid skal fremme sosial endring, problemløsning og empowerment og frigjøring hos individer for å bedre deres velferd..i solidaritet med dem som er i en vanskelig situasjon skal profesjonene bestrebe seg på å lindre fattigdom og å frigjøre sårbare og undertrykte personer for å fremme sosial inkludering (ibid, s. 1) Til tross for slike målsettinger viser studier at det ser ut til å være en lang vei å gå før det sosialfaglige arbeidet kan sies å fremme empowerment hos tjenestemottakerne. Selv om det er utilsiktet, ser det snarere ut til at brukere eller klienter innenfor ulike institusjonelle rammer føler seg ydmyket og skamfulle i møte med dem som har til oppgave å hjelpe dem (se for eksempel Askheim og Guldvik 1999, Rønning 2005, Starrin 2006, Underlid 2005). Profesjonaliseringen av sosialt arbeid kritiseres for å ha som konsekvens en byråkratisering som tenderer mot å fjerne den profesjonelle fagpersonen fra brukerens perspektiv (Denvall, Heule og Kristiansen 2007). Praksis preges lett av at brukerne ses på som personer med mangler og problemer. Kategorier og roller som opprettholder en vi-og-de tenkning konstrueres når sosiale tiltak iverksettes (Järvinen og Mik- Meyer 2003). Det etterlyses et brukerperspektiv som løfter fram brukerne som aktører i sosiale endringsprosesser og som ser deres kunnskaper om sine livsvilkår som en viktig kunnskapskilde. Også praksiser som proklamerer empowerment og brukerinvolvering kritiseres for at perspektivene framføres og filtreres gjennom fagpersonene og at brukerne som aktive bidragsytere ikke slipper til (Wilson og Beresford 2000). På denne måten fremmes og legitimeres en praksis som ikke fjerner undertrykking og marginalisering, men heller bidrar til å tåkelegge eksisterende maktforhold. Kritikken mot sosialt arbeids praksis rammer også utdanningene. IFSW har utarbeidet et europeisk rammeverk for kvalitetssikring av de sosialfaglige profesjonene der involvering av tjenestebrukere trekkes fram som et kjerneelement i utvikling av de sosiale tjenestene (Anghel og Ramon 2009). Likevel lærer studenter i hovedsak om empowerment gjennom teori. Når de møter brukere er det gjerne som en eller annen slags klienter i praksisperiodene, eller gjennom enkeltforelesninger der brukere enten forteller om hvordan de har kommet seg ut av klientrollen eller om dystre møter med et lite brukerorientert tjenesteapparat. Kontakten med «feltet» er i stor grad begrenset til fagpersonene som arbeider der. Det har ikke vært gjort systematiske undersøkelser av brukerinvolvering i de helse- og sosialfaglige utdanningene her i landet, men situasjonen er neppe særlig annerledes enn i Sverige. Der konkluderte en rapport fra Socialstyrelsen i 2003 med at det først og fremst er som «tämligen enstaka föreläsare studenterna kommer i kontakt med personer med egna erfarenheter av social service och utanförskap» (Börjeson m.fl. 2008:8). Forsøk med å trekke brukerne inn i utdanningene Storbritannia er trolig landet som sterkest grad har tatt på alvor betydningen av brukerinvolvering i sosialt arbeid. Som eneste land i Europa forpliktes lærestedene ut fra den nye «Diploma of Social Work» fra 2003 til aktivt å involvere tjenestebrukere i utforming, utøvelse og evaluering av utdanningsprogrammene på samtlige nivåer (Departement of Health 2002). En viktig pådriver for å stille slike krav til utdanningsinstitu- 18 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd :33:01

19 fagartikler Askheim, Altmann, Gardli, Hasvold Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt sjonene har vært organisasjonen «Shaping our Lives». Den er et nasjonalt nettverk bestående av 128 ulike brukerorganisasjoner (Beresford og Croft 2004, Branfield 2007). Se Pålegget fra de britiske myndighetene går ikke konkret inn på hvilken måte brukerne skal involveres i utdanningsprogrammene. Men prosjekter som dokumenterer brukerinvolvering viser at personer med brukererfaring er involvert som undervisere, i program- og pensumutvikling, som rådgivere, i evaluering og kvalitetsutvikling av studiene samt i prosessen med å rekruttere studenter (se for eksempel Anghel og Ramon 2009, Baldwin og Sadd 2006, Gupta og Blewett 2008, Humphreys 2005). I enkelte prosjekter har personer med brukererfaring vært rekruttert inn som studenter og fått akademisk uttelling for sin deltakelse (Barnes m.fl. 2006, Taylor og Le Riche 2006). Inspirert av «Shaping our Lives» har sosialhøgskolen ved Universitetet i Lund i Sverige siden 2005 tilbudt et fem ukers studieemne: «Social Mobilisering och Förändringsarbete». Emnet gir 7,5 ECTS-poeng og har blitt tilbudt personer rekruttert fra ulike brukerorganisasjoner, såkalte oppdragsstudenter, sammen med sisteårsstudentene på sosionomstudiet (Heule m.fl. 2007, Börjeson m.fl. 2008). En grunnleggende tanke er å gi brukerperspektivet et tydelig rom i utdanningen, å legitimere erfaringsbasert kunnskap og å relatere samfunnsvitenskaplige teorier som utdanningen bygger på til de erfaringene oppdragsstudentene tar med inn i undervisningen. Ved avslutningen av vårsemesteret 2009 hadde 242 personer fullført kurset. Av disse var 158 sosionomstudenter (heretter: interne studenter), mens 84 var oppdragsstudenter (heretter: eksterne studenter) rekruttert fra 27 ulike brukerorganisasjoner (Bergsten, Beresford og Nambiar 2009). Sosialhøgskolen ved Universitetet i Lund mottok i 2008 midler fra Myndigheten för nätverk och samarbete inom högre utbildning (NSHU) for å drive brukermedvirkning som en pedagogisk innovasjon innenfor sosionomutdanningene. I tillegg til utdanningen i Lund er sju andre sosionomutdanninger knyttet til prosjektet. Erfaringene fra så vel de britiske prosjektene som fra kursene i Lund er gjennomgående svært positive (Anghel og Ramon 2009, Baldwin og Sadd 2006, Barnes m.fl. 2006, Börjeson m.fl. 2008, Humphreys 2005, Taylor og Le Riche 2006). For de interne studentenes vedkommende synes kontakten med eksterne studenter framfor alt å ha hatt betydning gjennom at holdningene deres har endret seg. Synet på brukerne er i mindre grad preget av stereotypier. I større grad gir de uttrykk for at de ser brukerne som individer og får øye på kunnskapene og ressursene de bringer med seg inn i relasjonen med tjenesteyteren. Gjennom en slik bevisstgjøring skapes refleksjon over egen praksis og egne holdninger hos studentene. De svenske studentene påpeker at den viktigste erfaringen har vært å lære om hvordan det er å være klient, og de påpeker den unike muligheten kursene gir til å utvikle egen profesjonalitet gjennom at en møter og samarbeider med mennesker med en helt annen erfaringsbakgrunn enn dem selv. Studentene med brukererfaring beskriver også møtene som positive. De vektlegger som særlig betydningsfullt at de har blitt møtt på en ikke-ekskluderende og respektfull måte og har fått en annen rolle. De har blitt verdsatt som individer og har fått opplevelsen av at de har noe positivt å bidra med. Gjennom deltakelsen har de fått et styrket selvbilde og økt selvtillit. Prosjektet ved Høgskolen i Lillehammer Vårsemesteret 2009 ble det organisert et fellesemne for bachelorstudentene i sosialt arbeid, barnevern og vernepleie ved høgskolen i Lillehammer der personer rekruttert gjennom brukerorganisasjonene ble invitert inn som medstudenter som skulle delta på like fot med de ordinære studentene i emnet. Prosjektet var inspirert av forsøket i Lund, men var avgrenset til tre uker (5 studiepoeng). Tredjeårsstudentene har en tre ukers periode med «valgfrie emner», som kurset ble lagt til. Tittelen som ble valgt for emnet, «Empowerment: Ansikt til ansikt gir innsikt», gir en kortversjon av målsettingen med studieemnet: Gjennom at deltakere med ulik bakgrunn møttes på like fot over en tre ukers periode og med et felles mål, var hensikten at det skulle gi nye innsikter for begge grupper. Intensjonen var å gi deltakerne nye innsikter om hva marginalisering og 19 04_61 fagart.indd :33:01

20 utenforskap kan innebære og hvordan det kan utfordres og motvirkes ved at brukerkunnskap og fagkunnskap møtes på en positiv og likestilt måte. I studieplanen for emnet ble målsettingene mer konkret framstilt som å gi innsikt i: Makt og avmakt i relasjonen bruker tjenesteyter Hva empowerment innebærer på individ- og systemnivå Hvordan brukerkompetanse og fagkompetanse kan komplettere hverandre Hvordan empowerment kan realiseres praktisk Emnet ble utviklet med varierte arbeidsformer og med krav om frammøte og aktiv deltakelse fra studentene. Det ble lagt vekt på at temaer og problemstillinger som ble presentert teoretisk samtidig skulle relateres til praksis og kunne belyses og konkretiseres ut fra deltakernes erfaringer. Emnet skulle avsluttes med at studentene utarbeidet en idéskisse eller et prosjektframlegg som kunne bidra til empowerment av brukerne. Framlegget skulle utarbeides i gruppe satt sammen av bachelorstudenter og eksterne studenter og hadde karakter av et arbeidskrav som skulle godkjennes. Vurdering av bestått karakter for emnet skulle skje på grunnlag av det dokumenterte arbeidskravet og aktiv deltakelse i prosessen fram mot arbeidskravet. Eksterne studenter med generell studiekompetanse fikk 5 studiepoeng ved bestått studieemne. Studenter uten generell studiekompetanse fikk et studiebevis som dokumentasjon på at de hadde bestått emnet. Rekruttering Emnet var et av flere «valgfrie emner» for tredjeårsstudentene ved de tre bachelorutdanningene. For interne studenter som ønsket seg til «Ansikt til ansikt» ble det stilt krav om at de skulle skrive en kort begrunnelse for hvorfor de ønsket seg til akkurat dette emnet. På den måten håpet vi at studentene skulle ha tenkt gjennom tematikken før de søkte. I informasjonsmøter på de enkelte studiene ble det videre vektlagt at deltakelsen på emnet krevde at studentene møtte opp og deltok aktivt i undervisningen. 21 studenter søkte og fikk opptak med jevn fordeling fra de tre bachelorstudiene. For rekruttering av eksterne studenter tok vi kontakt med brukerorganisasjoner i regionen. Vi ønsket å rekruttere brukere med varierte erfaringer og prioriterte tre organisasjoner: Norges Handikapforbund, Mental Helse Ungdom og Landsforeningen for barnevernsbarn. Samtidig inviterte vi disse organisasjonene til å delta i en referansegruppe for prosjektet sammen med to fagpersoner. Rekrutteringsprosessen gikk tyngre enn forutsatt. Til sammen ble sju eksterne studenter rekruttert. De fleste, fem personer, ble rekruttert fra psykisk helse-feltet. Rekrutteringen via Handikapforbundet var vanskelig fordi mange av de aktuelle medlemmene var i arbeid eller opptatt med studier og derfor vanskelig kunne frigjøre tre uker. To eksterne studenter ble likevel rekruttert gjennom denne organisasjonen. Landsforeningen for barnevernsbarn ga i utgangspunktet svært positive signaler om rekruttering, men i løpet av prosessen stoppet kontakten med Landsforeningen opp, og det lyktes ikke å rekruttere noen studenter derfra. Emnet ble dermed gjennomført med 28 studenter, 21 interne og sju eksterne. I utgangspunktet var intensjonen å ha en noenlunde lik rekruttering av eksterne og interne studenter. På grunn av problemene i rekrutteringsprosessen av eksterne studenter, ble forholdet mellom interne og eksterne studenter mer ulikt enn ønskelig, og det hadde vært ønskelig med en bredere sammensetning av de eksterne studentene. Samtidig ser vi at også i de svenske forsøkene i Lund har andelen interne studenter vært nesten den dobbelte av andelen eksterne. Gjennomføring Studentene arbeidet intenst sammen fire dager i uka de tre ukene emnet varte mens en dag per uke var avsatt til studiedag. Emnet besto av tre deler med ulike pedagogiske innfallsvinkler: Det startet med at studenter og lærere reiste bort og hadde en lunsj-til-lunsj-samling inkludert overnatting. Ved siden av å presentere emnet, ble tida brukt til å sveise studentene sammen, la dem bli kjent med hverandre og skape et klima i gruppa som skulle gi gode læringsvilkår. Vi var bevisste på at det fra start var en asymmetri i gruppa ved at de interne studentene var på hjemmebane, både fysisk og i egenskap 20 Fontene Forskning 2/10 04_61 fagart.indd :33:01

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Velkommen til den forbaska virkeligheten!

Velkommen til den forbaska virkeligheten! Velkommen til den forbaska virkeligheten! Om selvbestemmelse - og litt om stolthet! Halden kommune november 2013 Cato Brunvand Ellingsen Cato Brunvand Ellingsen, vernepleieren.com, @catobellingsen, cbe@online.no

Detaljer

sosialt vennenettverk

sosialt vennenettverk Utviklingshemning Utvikling av sosialt vennenettverk Gjennom et samarbeid mellom høgskolen og kommunen fikk mennesker med utviklingshemning hjelp til å skaffe seg venner. Foto: Scanpix >> 63 Inger Solheim

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Tekst: Bente Margrete Lie Student ved vernepleierutdanningen i Bergen Torill er 30 år, har Downs syndrom og moderat grad av utviklingshemming. Tidligere jobbet

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

LUPE 26. april 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

LUPE 26. april 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen LUPE 26. april 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 om stolthet Jeg jobber for personer med utviklingshemning og jeg er stolt av det! LiH om meg Jobbet for personer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Seksjon Helse og Sosial Hordaland AVD.743 SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL Invitasjon til Nasjonal konferanse 20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Scandic Bergen City Mandag

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

Olle vil bestemme selv

Olle vil bestemme selv Olle vil bestemme selv Om selvstendighet og selvbestemmelse Nina Skauge Nina Skauge To barn: Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Min planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører

Min planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører Min planleggingsbok Sett inn et bilde av deg her Denne boken tilhører Av: Barbara McIntosh, Co-Director, Learning Disability Programme, The Foundation for People with Learning Disabilities, Mental Health

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner?

Innfridde mål eller brutte visjoner? 20 år etter reformen for personer med utviklingshemming Innfridde mål eller brutte visjoner? Jan Tøssebro, NTNU «En ny hverdag», Oslo, 31. mars 1. april 2011 1 Avvikling av institusjoner Antall i institusjon

Detaljer

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13 SUMO rapporten kort fortalt BODØ 28.10.13 Europarådsrapporten peker på følgende risikofaktorer: En offentlighet preget av fiendtlighet eller likegyldighet overfor mennesker som er synlig annerledes Institusjonsomsorg,

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Grep for å håndtere overgrep Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Bakgrunnen for pakken Telefon fra Trollheim vekst Kursendring Fra det små til det

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Oppvekst med funksjonshemming familie, livsløp og overganger. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Oppvekst med funksjonshemming familie, livsløp og overganger. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oppvekst med funksjonshemming familie, livsløp og overganger Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Utgangspunkt I idealer og realiteter q Politiske mål Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Avdeling for voksenhabilitering

Avdeling for voksenhabilitering Avdeling for voksenhabilitering Foto: Kristin Kvanli og Pia V Larsen, Pressfoto AS Nordlandssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: 75 53 40 00* Avd: Habiliteringsteamet for Voksne Saksbehandler: Willy Johansen

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Vi vil med dette presentere nye og aktuelle bøker innen barnevern.

Vi vil med dette presentere nye og aktuelle bøker innen barnevern. November 2011 1 Til alle som leser faglitteratur! Odin Bok og Papir er fagbokhandelen i Molde. Vår viktigste oppgave er å forsyne studenter, lærekrefter og regionens næringsliv med den faglitteratur de

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Vold blant barn og unge

Vold blant barn og unge Vold blant barn og unge NKVTS' konferanse om digital kjærestevold, 9. september Professor Svein Mossige, Psykologisk institutt Universitetet i Oslo: Individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige betingelser

Detaljer

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oversikt Om prosjektet Der politiske idealer treffer bakken Tema som er viktige i alle barns/familiers oppvekst

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital Nasjonal enhet Kim Andre Westad, Vernepleier Sentral fagenhet for tvungen omsorg St. Olavs Hospital Opprettet

Detaljer

Når habilitering lykkes!

Når habilitering lykkes! Når habilitering lykkes! Hvordan skaber vi en habiliterende indsats, der sikrer, at borgerens ressourcer, potentialer og behov er i centrum, når borgeren har varigt nedsat funktionsevne? Professor Karl

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Du får ikke være med i leken! Mobbing i barnehagen: utestengelse fra lek

Du får ikke være med i leken! Mobbing i barnehagen: utestengelse fra lek Du får ikke være med i leken! Mobbing i barnehagen: utestengelse fra lek Av: Anne Helgeland, seniorforsker og familieterapeut ved Sørlandet sykehus (2016). Med utgangspunkt i et av de kvalitative delstudiene

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

Når egne valg Utfordrer hjelpeapparatet. Tom Skauge Leder NFU Bergen lokallag SOR-konferansen 25 oktober 2011

Når egne valg Utfordrer hjelpeapparatet. Tom Skauge Leder NFU Bergen lokallag SOR-konferansen 25 oktober 2011 Når egne valg Utfordrer hjelpeapparatet Tom Skauge Leder NFU Bergen lokallag SOR-konferansen 25 oktober 2011 Et merke på sivilisasjon - Hvordan behandler vi våre medmennesker som har utviklingshemming?

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

Metodiske utfordringer ved intervju av utviklingshemmede

Metodiske utfordringer ved intervju av utviklingshemmede Metodiske utfordringer ved intervju av utviklingshemmede Eksemplifisert gjennom en narrativ studie fra intervjuer med utviklingshemmede Af Leif S. Lysvik Artiklen tager udgangspunkt i et projektsamarbejde

Detaljer

Kan en profesjonell yrkesutøver være Facebook-venn med en bruker?

Kan en profesjonell yrkesutøver være Facebook-venn med en bruker? Kan en profesjonell yrkesutøver være Facebook-venn med en bruker? Tekst: Cecilie Storm Nylig utdannet vernepleier ved Høgskolen i Bergen I dette essayet reflekterer jeg rundt et etisk dilemma. Hva er et

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Barn i førskolealder og utviklingshemmede personer er sårbare av flere grunner.

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer