GULFKRIGSVETERANENES SÆRLIGE HELSEPROBLEMER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GULFKRIGSVETERANENES SÆRLIGE HELSEPROBLEMER"

Transkript

1 + + GULFKRIGSVETERANENES SÆRLIGE HELSEPROBLEMER Del 2 Spørre- og registerundersøkelse Rapport fra arbeidsgruppen

2 + + INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 1 Innledning 2 Materiale og metode 3 Resultater 3.1 Besvarelse og representativitet 3.2 Har deltakere i bare NorMedCoy (kategori A) høyere forekomst av typiske GWIsymptomer enn deltakere som ikke var med i NorMedCoy (kategori B)? 3.3 Har de som deltok i både NorMedCoy og NorMedUnit (kategori A+B) dårligere helse enn de øvrige? 3.4 Er det sammenheng mellom bestemte eksponeringer og indikatorer på GWI? 3.5 Har Gulfkrigsveteranene høyere forekomst av kreft enn forventet? 3.6 Er gulfkrigsveteranene sykere og/eller mer uføre enn forventet? 4 Diskusjon 5 Konklusjon 6 Referanser 7 Etterord/Takk 8 Vedlegg 2

3 + + SAMMENDRAG Etter initiativ fra FD og veteranorganisasjonene NVIO og SIOPS overfor FSAN er det opprettet en medisinsk faglig arbeidsgruppe for å fremskaffe opplysninger om årsaker, mekanismer og kliniske trekk ved de særlige helseplagene som oppsto hos deltagende styrker under og rett etter Gulfkrigen i 1991 (del 1), og å søke å klarlegge om og i hvilken grad dette kunne være relevant for norske deltagere (del 2). Rapport del 1 er å finne på Forsvarsdepartementets nettside; For å besvare spørsmålet i del 2, fant gruppen det ønskelig å gjennomføre en spørreundersøkelse blant norske mannskaper som tjenestegjorde under og kort tid etter Gulfkrigen. Etter mye arbeid med å sammenstille korrekte personellister besto materialet av 491 personer. Fordelt etter mulige eksponering for de antatte risikofaktorer for å utvikle Gulfkrigsykdommen (GWI), fordelte målgruppen seg i to noenlunde like store grupper etter tjenestested der en gruppe kunne ha blitt eksponert for antatte risikofaktorer mens den andre gruppen bare i liten eller ingen grad var eksponert. I tillegg var det en liten gruppe på 11 personer som hadde tjenestegjort i Gulfen i rundt ett år. Netto svarprosent var 59,3 og ved gjennomgang av NAV og Kreftregisterets syke- og dødelighetsregistre ble det konkludert med at respondentene var representative for gruppen som helhet. At materialet tallmessig er lite gjør det vanskelig å påvise statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene. Dessuten er det en mulighet for at det hos enkeltpersoner kan forekomme bias recall så lang tid etter tjenesten. Funnene i undersøkelsen må derfor tolkes med varsomhet. Basert på spørreundersøkelsen er det påvist økt sykelighet hos et betydelig antall norske Gulfkrigsveteraner. Sykdomsbildet er ikke ulikt det man har sett i utlandet hos veteraner som lider av GWI. Funnene samsvarer bra med tall fra flere internasjonale studier. Undersøkelsen gir ikke svar på lidelsens årsak. Oljerøyk angis som den mest belastende ytre miljøpåkjenningen. Det er påvist sikker korrelasjon mellom GWIindikatorer og miljøfaktorene PSB, pesticider og oljerøyk. Der er ikke påvist signifikant øket forekomst av kreftsykdommer. Uførhet er lavere og sykelighet ikke signifikant forskjellig fra det en ser i en sammenlignbar normalbefolkning. Som stridsdyktige mannskaper med gjennomgått helseklarering rett før deployering ville det i utgangspunktet forventes at mannskapene hadde bedre gjennomsnittlig helse enn en sammenlignbar referansegruppe. Funnet er i samsvar med funn som omtales i flere internasjonale rapporter. Dette betyr ikke at enkeltpersoner ikke kan ha blitt syke eller arbeidsuføre som følge av de samlede påkjenninger under og rett etter Gulfkrigen. Den tallmessig lille gruppa som hadde lang og krevende tjeneste i Gulfen angir høy forekomst av indikasjoner både på GWI, posttraumatisk stressyndrom (PTSD), opplevelse av dårlig helse og psykiske plager. Arbeidsgruppen fikk betydelig ekstraarbeid med å fremskaffe personellister som også omfattet tjenestegjørende avdelinger. Gruppen antar at arkivering av slikt materiale i mellomtiden er bedret. Gruppen anbefaler at slike og andre opplysninger om soldatenes utenlandstjeneste systematisk monitoreres og oppbevares, videre anbefales at det følges nøye med i internasjonal forskning vedrørende årsaker og mulige behandlingstiltak for GWI i årene som kommer. 3

4 1. INNLEDNING + + På oppdrag fra Forsvarsdepartementet (FD) og etter innspill fra veteranorganisasjonene har Forsvarets sanitet (FSAN) oppnevnt en arbeidsgruppe med mandat som er gjengitt i del 1 og med formål å : 1. Fremskaffe opplysninger om årsaker, mekanismer og kliniske trekk ved de særlige helseplagene som oppsto hos deltagende styrker under og rett etter Gulfkrigen i Søke å klarlegge om og i hvilken grad dette kunne være relevant for norske mannskaper. Arbeidsgruppen avga i januar 2011 en sammenfatning av dagens kunnskap i form av Del 1. Denne besto av en gjennomgang av forskningsresultater (ref.1), hvor forøvrig også gruppens sammensetning fremgår. Delrapport 2 baserer seg på sentrale elementer i Delrapport 1. Gruppen konkluderte i Delrapport 1 med å slutte seg til en nylig publisert uttalelse fra en ekspertgruppe ved Institute of Medicine ved National Academy of Sciences i USA (ref.2) : Selv om årsaker og mekanismer ikke er definitivt klarlagt, er det er funnet tilstrekkelige holdepunkter for en sammenheng mellom Gulfkrigen i 1991 og det multisymptomatiske sykdomsbildet som i internasjonal litteratur betegnes som Gulf War Illness (GWI). Tilstanden opptrådte hos en påfallende stor del av gulfkrigsdeltakerne, blant annet hos nærmere 25% av soldatene fra USA som deltok i Gulfkrigen. Arbeidsgruppen har benyttet betegnelsen GWI i delrapport 1 og gjør det samme her. Av praktiske grunner er den aktuelle personellgruppen omtalt som Gulfkrigsveteraner. For å besvare spørsmålene i punkt 2 fant arbeidsgruppen det ønskelig å gjennomføre en spørreundersøkelse blant norske mannskaper som deltok i, og kort etter Gulfkrigen. Formålet ville være å søke informasjon om hyppighet og alvorlighetsgrad av GWI-relaterte helseplager hos norsk personell og en eventuell sammenheng mellom tilstanden og bestemte miljøfaktorer. Gruppen var klar over begrensningene: Antall norske deltagere var så lavt at det kunne by på problemer å vurdere mindre eller moderate gruppeforskjeller. En spørreundersøkelse basert på selvrapportering så lenge som 20 år etterpå er beheftet med vesentlige usikkerhetsmomenter. Helseplagene ved Gulfkrigslidelsen ligner også dem man ser ved posttraumatisk stress-syndrom (PTSD). Flere av mannskapene har dessuten deltatt i internasjonale operasjoner både før og etter Gulfkrigen. Enkeltpersoner kan der ha vært utsatt for lignende eller andre typer påkjenninger. Internasjonal litteratur vedrørende Gulfkrigsveteranenes helse omfatter også andre tilstander enn GWI, blant annet diskuteres kreftsykdommer. Etter en samlet vurdering kom gruppen til at en spørreundersøkelse burde gjennomføres og at i tillegg til data vedrørende tilstanden GWI burde vi studere grupper og undergrupper av deltakere i forhold til offentlige helseregister, i første rekke sammenlignbare data fra NAV`s statistikker over sykelighet og arbeidsuførhet, samt data fra Kreftregisteret. 2. MATERIALE OG METODE Spørreskjemaet (vedlegg 1) ble utformet våren 2010 i samarbeid med ledelsen ved Institutt for Militærmedisinsk Epidemiologi (MME) og inneholdt strengt anonymiserte person-, tjeneste-, eksposisjons- og helsedata. De to sistnevnte ble søkt strukturert etter eksposisjonsmønsteret og symptombildet slik det omhandles i rapporten Gulf War Illness and the Health of Gulf War Veterans (ref 1, side 25-30), og med tanke på at relevante data også skulle la seg behandle og sammenligne statistisk. Bortsett fra et lite antall observatører, var de siste styrkene i alt vesenlig repatriert ved årsskiftet I november 1991 var også de siste oljebrannene slukket. Året 1991 peker seg følgelig ut som den aktuelle undersøkelsesperioden. Arbeidsgruppen kjenner ikke respondentenes identitet. Etter avtale med oppdragsgiverne skal spørreundersøkelsens generelle (ikke-personidentifiserbare) resultater og arbeidsgruppens konklusjoner være allment tilgjengelige. 4

5 + + Av ulike årsaker har det vært svært arbeidskrevende å få sammenstilt korrekte personellister. Til sammen besto det endelige materialet av 491 personer. Som det framgår av arbeidsgruppens delrapport 1 (ref 1) står både eksposisjon for små mengder nervegass, bruk av insektmidler, inntak av forebyggende tabletter mot nervegasspåvirkning (pyridostigminbromid, PSB) eller kombinasjoner av disse i, forgrunnen som mulige årsaker til Gulfkrigslidelsen. Basert på disse kriteriene besto spørreundersøkelsens målgruppe av to noenlunde like store kategorier. En gruppe - i undersøkelsen kalt kategori A - var de 231 personer som tjenestegjorde i NorMedCoy i Al Jubail under selve krigen. De øvrige - i undersøkelsen kalt kategori B - besto av UNIKOM-personell v/ NorMedUnit i Um Qasr pluss en liten observatørgruppe, en midlertidig innsatsstyrke kalt UN Security Unit og mannskapene på kystvaktskipet Andenes. Kategori A var til stede i den perioden der det i følge flere rapporter (ref 1) var en mulighet for nervegasspåvirkning. De var også beordret til PSB-inntak, og insektmidler ble brukt i leiren. Kategori B kom enten inn i området etter at faren for nervegasspåvirkning var over, eller var hele tiden stasjonert utenfor det aktuelle området og således ikke i risiko for nervegasseksposisjon. Kategori B tok følgelig ikke PSB, men noen i NorMedUnit ble, etter det vi har erfart, eksponert for insektmidler. Hvis de ovennevnte eksposisjonene var særlig relevante for opptreden av GWI-symptomer, burde derfor kategori A inneholde prosentvis høyere andel med GWI-typiske symptomer enn kategori B. Hvis det ikke ble påvist noen slik forskjell mellom gruppene, kunne det svekke de ovennevnte teoriene om årsaker. Men siden det også kunne tenkes å være andre årsaker til symptomene, ville denne sammenligningen likevel ikke kunne si noe om hvor generelt utbredt GWI kunne være, det kunne bare totaltallene bidra til å kartlegge. Selv om symptomene ved GWI og ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD) overlapper hverandre sterkt, ble det også lagt inn en serie spørsmål for å kartlegge forekomsten av PTSD, strukturert etter det mønsteret som MME har nyttet i andre spørreundersøkelser. På et punkt; fertilitet, innså man først i ettertid at spørsmålsstillingen i skjemaet var altfor ufullstendig til å ha noen utsagnsverdi. Arbeidsgruppen beklager dette, og disse dataene er følgelig ikke analysert. Det må også nevnes at en liten gruppe, trolig 13 personer (hvorav 11 besvarte spørreskjemaet), først tjenestegjorde i Al Jubail og deretter ble overført til Um Qasr. Dermed ble de i Gulfen i hele den relevante tidsperioden, altså i rundt ett år. Denne gruppen ble trukket ut i en egen gruppe, i undersøkelsen kalt Kategori (A+B) I tillegg til selvoppgitte data var det fra starten planlagt å undersøke hele målgruppen mot NAV-registeret for sykelighet og uførhet, og å undersøke om det fantes høyere opptreden av kreftsykdommer i forhold til Kreftregisterets statistikker over kreftsykdommer i en sammenlignbar normalbefolkning. Spørreskjemaet og personellistene var klare til utsendelse mai Opprinnelig tidsplan var at resultatene skulle behandles i løpet av sommeren og arbeidet fullføres i oktober MME så seg nødt til å engasjere konsulenthjelp og trengte dekning av disse utgiftene. I mai fikk så arbeidsgruppen melding om at Forsvarets Sanitet (FSAN ) ikke fant egne midler å stille til disposisjon for å gjennomføre undersøkelsen. Dette medførte at en først i oktober 2010 kunne sende ut spørreskjemaene, med svarfrist ved årsskiftet Kopi av spørreskjemaet sees i vedlegg 2. Tilgangen til NAV-registeret og Kreftregisteret lå i utgangpunktet utenfor arbeidsgruppens myndighetsområde og var avhengig av kontaktetablering via stabstrukturen i FSAN. Dette gjorde at fullføring av analysen først kunne gjennomføres i løpet av høsten

6 3. RESULTATER Besvarelse og representativitet Av målgruppens til sammen 491 tilskrevne personer innkom besvarelser fra 312 (brutto svarprosent 63,5 ). Av disse ble 21 besvarelser vurdert som for ufullstendige til å ha utsagnsverdi og ble derfor ikke bearbeidet videre. Tilbake sto 291 respondenter (netto svarprosent 59,3) De 21 som ikke hadde besvart skjemaet godt nok ble ikke videre analysert statistisk og ble heller ikke behandlet som egen undergruppe i registerstudien. Hele målgruppen, inkludert disse 21, var imidlertid inkludert i oversikten over sykmeldinger, uførhet og kreft. Av de 291 respondentene oppga 147 tjeneste i NorMedCoy. Tilsammen 11 av disse hadde etterpå også tjenestegjort i NorMedUnit. Antall respondenter som bare hadde tjenestgjort i NorMed Coy (kategori A, se senere) ble således 136. Antall respondenter som ikke hadde deltatt i NorMedCoy (kategori B, se senere) var følgelig = 144. De 11 respondentene som deltok både i NorMed Coy og NorMed Unit er i det følgende betegnet som Kategori (A+B). Oppgitte tjenestedata ble sjekket mot Forsvarets personellister. Der diskrepans ble påvist (5 %) ble personellistene lagt til grunn for angivelse av tjenestestedata. For å kunne bedømme resultatene av spørreundersøkelsen var det viktig å finne ut om respondentgruppen helsemessig var representativ for hele målgruppen. Ved gjennomgang av NAVs register for sykelighet/uførhet og av Kreftregisteret fantes ikke statistisk signifikante forskjeller mellom respondenter og ikke-respondenter. I ettertid er vi blitt gjort oppmerksom på i alle fall 3 personer som opplyser at de deltok ikke har fått tilsendt spørreskjemaet. 3.2 Har deltakere i bare NorMedCoy (kategori A) høyere forekomst av typiske GWI-symptomer enn deltakere som ikke var med i NorMedCoy (kategori B)? Basert på kriteriet 3 positive svar på symptomer relevante for GWI viste kategori A en forekomst på 24,6 % og kategori B 19,6 %. Vurdert ved såkalt t-test er denne forskjellen ikke statistisk signifikant. Beregning av såkalt odds-ratio viser en meget svak assosiasjon mellom å ha tjenestegjort i NorMedCoy og positive GWI-indikatorer.( Tab 1). A 24,6% B 19,6% Tabell 1. Forekomst av indikatorer på GWI hos (A) deltakere i bare NorMedCoy og hos (B) personell som deltok i andre enheter, men ikke i NorMed Coy (B). T-test viste at på signifikansnivå 0,05 så er forskjellen i forekomst av GWI-indikatorer hos kategori A og B tilfeldig; dvs. at den forskjellen i forekomst av GWI-indikatorer som fremkommer i tabellen over ikke er signifikant. Dette betyr enten at en forskjell ikke eksisterer, eller at materialet er for lite til å vise en eventuell forskjell. Odds ratio ble beregnet til 1,34, noe som indikerer en meget svak assosiasjon mellom det å være i NorMedCoy (kategori A) og det å ha positive GWI-indikatorer. Kjikvadrat-test viste at positive funn av GWI-indikatorer er uavhengig av kategori på signifikansnivå 0,05. Dersom kriteriet for GWI hadde vært hhv. 4, 5 og 6 av de 8 symptomene i stedet for 3, blir forekomstene av GWI i de to kategoriene som vist i tabell 2 6

7 + + KATEGORI ANDEL MED GWI-indikatorer (oppr. def.) ANDEL MED GWI-ind. (4/8) ANDEL MED GWI-ind.(5/8) ANDEL MED GWI-ind. (6/8) A 24,6% 14,1% 4,2% 2,1% B 19,6% 10,9% 8,7% 2,2% Tabell 2. Konferer teksten til tabell 1. Forekomst av indikatorer på GWI ved økende krav til antall positive GWI-symptomer På signifikansnivå 0,05 viste t-test og kjikvadrat-test for alle nivå at andelen med positive GWI-indikatorer i de to kategoriene ikke er signifikant forskjellige og uavhengige av kategori. Dersom deltagerne som var både i NorMedCoy og i NorMedUnit inkluderes i kategori A, øker andelen med positive GWI-indikatorer i kategori A til 26,8 %. Forskjellen i forekomst forblir ikke-signifikant på nivå 0, Har de som deltok i både NorMedCoy og NorMedUnit (kategori A+B) dårligere helse enn de øvrige? KATEGORI ANDEL MED GWI-ind. ANDEL MED PTSD 1 ANDEL MED DÅRLIG HELSE ANDEL MED SYKDOM ANDEL MED PSYKISKE PLAGER A 24,6 % 17,0 % 15,0 % 47,9 % 15,9 % B 19,6 % 13,3 % 17,0 % 52,2 % 13,1 % (A+B) 54,5 % 45,5 % 54,5 % 81,8 % 54,5 % Tabell 3. Forekomst av ulike plager i kategori A (bare tjenestegjort i NorMedCoy, kategori B deltakere som ikke tjenestegjorde i NorMe Coy og (A+B), deltakere som tjenestegjorde både i NorMedCoy og NorMedUnit Tabell 3 viser at de 11 personene som tjenestegjorde i begge de ovennevnte enhetene angir betydelig høyere forekomst av symptomer typiske for GWI og også for PTSD enn de øvrige og også angir betydelig høyere forekomst av dårlig helse, sykdommer og psykiske plager. På grunn av stor variasjon innad i gruppene og det lave antallet i undersøkelsen vil likevel disse forskjellene ikke være statistisk signifikante. 3.4 Er det sammenheng mellom bestemte eksponeringer og indikatorer på GWI? Tabell 4 viser korrelasjonen mellom angivelsen av disse eksposisjonene og angivelsen av GWI-typiske symptomer. Ved beregning av korrelasjons-koeffisient og kji-kvadrattest påvises en sammenheng mellom anførsel av de tre førstnevnte eksposisjoner og angivelse av GWI-typiske symptomer. Tabell 5 og 6 viser videre statistisk utdyping av samme. EKSPONERINGSFAKTOR KORRELASJON MED GWI-ind. PSB 0,164* Pesticider 0,174* Oljerøyk 0,194* Støv 0,075 Miltbrannvaksine 0,081 Tabell 4. Sammenheng mellom ulike eksponeringsfaktorer og postitive GWI-indikatorer *Korrelasjonen er signifikant på nivå 0,05 1 PTSS-10, A. Holen, A. Sund og L. Weisæth (1983) 7

8 + + EKSPONERINGSFAKTOR P-VERDI KONKLUSJON PSB 0,007 Avhengighet Pesticider 0,003 Avhengighet Oljerøyk 0,001 Avhengighet Støv 0,203 Uavhengighet Miltbrannvaksine 0,053 Uavhengighet Tabell 1. Konferer tekst til tabell 4 Resultater av kjikvadrat-test, GWI og hver enkel eksponeringsfaktor EKSPONERINGSFAKTOR ODDS RATIO PSB 2,21 Pesticider 2,29 Oljerøyk 4,48 Støv 1,51 Miltbrannvaksine 1,77 Tabell 6 konferer tekst til tabell 4; Beregning av oddsratio. Med grunnlag i korrelasjoner, kji-kvadrattest og odds ratio, samt faren for såkalt overtilpasning ble GWI symptomer, PSB, pesticider og oljerøyk satt inn i en log-lineær modell. Denne modellen viser sammenheng, bl.a. mellom PSB, pesticider og oljerøyk, mellom GWI og pesticider og mellom GWI og oljerøyk. Et forenklet bilde av dette er vist i figur 1. GWI pesticider PSB oljerøyk Fig. 1 Sammenstilling av interaksjoner mellom aktuelle eksponeringer og positive GWI-indikatorer. Det fremgår at angivelse av eksposisjon for pesticider og oljerøyk viser direkte sammenheng til angivelse av GWIsymptomer, mens PSB tilsvarende bare påvirker via en interaksjon med pesticider og oljerøyk. Kompleksiteten i modellen og uklare årsakssammenhenger gjør at man må fortolke disse funnene med varsomhet. (Se senere under diskusjonen) 8

9 Har Gulfkrigveteranene høyere forekomst av kreft enn forventet? Hos 491 Gulfkrigsveteraner var det totalt registrert 17 nye tilfeller av kreft f.o.m t.o.m Etter dette har vi pr. dato ikke tilgjengelig statistikk. En person hadde fått 2 kreftdiagnoser. De hyppigst registrerte diagnosene var C82-85/C96 og C61, (se tekst fig.2.) Krefttilfellene fordelte seg slik på kategoriene av personell: 7 tilfeller i kategori A, 10 tilfeller i kategori B og ingen tilfeller i kategori (A+B). Kreft er korrelert med både kjønn og alder. Ved sammenlikning med det som er normalt må man derfor dele inn gruppen i kjønn og i tillegg aldersjustere ugaven av Kreftregisterets årlige faglige rapport, Cancer in Norway (CiN) 2009 ble benyttet som en normal. I tabell 10a og b i denne finnes aldersspesifikke insidensrater pr personår for henholdsvis menn og kvinner i Norge i perioden delt inn i aldersgrupper á 5 år. Gulfveteranene ble inndelt i kjønn og de samme aldersgruppene som brukes i CiN, og antall personår ble beregnet, utvandring og dødsfall ble tatt hensyn til. Deretter ble aldersspesifikke insidensrater pr personår regnet ut. Som standardpopulasjon ble Norges befolkning i år 2000 benyttet. Aldersjustert rate for menn ble henholdsvis 244 insidenser pr personår for gulfveteranene og 575 insidenser pr personår for normalen/norske menn generelt. Dette indikerer en noe lavere forekomst av (nye tilfeller) av kreft hos de mannlige gulfveteranene enn det som var normalt i perioden , men det understrekes at grunnlaget for den aldersjusterte insidensraten for gulfkrig-veteranene er mindre robust enn grunnlaget for normalen. Normaldata for eldre perioder kunne ikke fremskaffes. Aldersjustert insidens-rate ble også beregnet for mannlige Gulfkrigsveteraner i periodene og Raten var størst i perioden og lavest i perioden. Se tabell 7 nedenfor. PERIODE ALDERSJUSTERT INSIDENS-RATE (antall nye tilfeller av kreft pr personår) Tabell 2. Aldersjusterte kreftinsidensrater , hos mannlige Gulfkrigsveteraner. På tross av de store forskjellene i de ulike tidsperiodene er dette å anse som upåfallende. (se senere i diskusjonen). For kvinner var antall krefttilfeller så lavt at det av personvernhensyn ikke omtales/behandles her. 9

10 + + Aldersjusterte insidens-rater for bestemte kreftdiagnoser I perioden ble det registrert nye tilfeller av 6 ulike kreftdiagnosegrupper. På samme måte som for insidens av kreft totalt, ble det undersøkt om de mannlige gulfkrigveteranene hadde høyere insidensrate for de 6 typene kreft sammenlignet med resten av befolkningen. Figur 2 viser aldersjusterte insidensrater pr personår for gulfkrigveteranene og normalen. Figur 2. Aldersjustert insidensrate for bestemte diagnosegrupper i perioden C01-02: Ondartet svulst i tunge, C15:Ondartet svulst i spiserør, C33-34:svulst i luftrør, lunge etc., C43: føflekkskreft, C66-68: Ondartet svulst i urinveisorganer, C82-85:Lymfomer (non-hodgkins) C96:Andre ondartede svulster fra lymfoid vev eller bloddannende vev etc. Som det fremgår av figuren, er det en forskjell i insidensrater når det gjelder krefttypene C33-34 og C82-85, C96. Imidlertid må vi ta i betraktning det lave utgangstallet (Se senere under avsnittet Diskusjon og konklusjoner) 10

11 Er gulfkrigsveteranene sykere og/eller mer uføre enn forventet? Figur 3 nedenfor viser andel uføretrygdede blant Gulfkrigsveteraner og i de to gruppene av referansepersoner i perioden Figuren indikerer at Gulfkrigsveteraner i mindre grad enn personene i begge referansegruppene har blitt uføretrygdet. Figur 3. Andel uføretrygdede Når det gjelder antall dager Gulfkrigsveteraner og referansepersoner har mottatt sykepenger, så er årene før 2000 problematiske fordi det ikke finnes data om dette for statsansatte. Sammenlikningen av gulfkrigveteranene og referansepersonene på dette området ble derfor gjort kun for perioden Gjennomsnittlig antall sykepengedager (pr.person) i perioden var 146 for gulfkrigveteranene og 153 for referansepersonene (samlet), altså noe lavere for gulfkrigveteranene enn en sammenlignbar normalgruppe. Imidlertid er variasjonen innad i gruppene stor. Det ble gjort en t-test. Den viste at på signifikansnivå 0,05 så er ikke forskjellen i gjennomsnittlig antall sykepengedager mellom Gulfkrigsveteraner og referansepersoner signifikant. 4. DISKUSJON Ved at GWI er en samlebetegnelse for et multisymptomkompleks og ikke en presist definert diagnose, samt at tilstanden i høy grad overlapper det kliniske bildet av PTSD stilles det strenge krav til aktsomhet i vurderingen av resultatene. Som nevnt i innledningen har arbeidsgruppen fra starten av også vært klar over de begrensninger som det lave totalantall forespurte, den lange ettertid og andre forhold skaper. Den forholdsvis høye svarprosenten, den gode representativiteten, det begrensete antall ikke-vurderbare svar og den relativt presise angivelse av tjenesteforhold tilsier likevel at besvarelsene gir et rimelig dekkende helhetsbillede av målgruppens egne erfaringer og inntrykk. Nær fjerdeparten av respondentene i kategori A (24,6 %) og en femtedel i kategori B (19,6 %) oppga plager som kunne indikere at de lider av GWI. Forskjellen er imidlertid ikke statistisk signifikant. Det betyr enten at det ikke finnes en forskjell mellom gruppene eller at materialet er for lite til å vise en eventuell forskjell. 11

12 + + At et tydelig høyt totalantall angir plager typiske for GWI står likevel fast. Igjen må nevnes at tilstandene GWI og PTSD overlapper hverandre så sterkt at de ikke lar seg klart skille bare ut i fra angitte symptomer. De registrerte funn adskiller seg ikke fra de store epidemiologiske studiene som det henvises til i gruppens Delrapport 1; nemlig at et påfallende høyt antall deltakere i Gulfkrigen har mer eller mindre plagsomme ettervirkninger. Dette passer også med at et minst like påfallende høyt antall av respondentene angir at de opplever å ha dårlig helse. Hos kategori A og B er det godt tallmessig samsvar mellom indikatorer på PTSD og egenopplysningene om psykiske plager. Dette adskiller seg fra forholdene i kategori (A+B), se senere. Siden den beregnede forekomst av GWI-indikatorer i kategori A ikke var statistisk signifikant høyere enn i kategori B, verken bekrefter eller avkrefter teorien om at PSB, nervegass og pesticider enkeltvis eller i kombinasjon er hovedforklaringen på GWI. Igjen understreker vi at materialet er lite. At tallene i begge kategorier er høyere enn tilsvarende for PTSD-indikatorer (tabell 3) antyder ved første øyekast at GWI-symptomene har en annen årsak enn PTSD-symptomene, men her må det tas forbehold både for måten spørsmålene er stillet på, måten de er oppfattet på og detaljene i metoden de er bearbeidet på. I dette må man heller ikke glemme arbeidsgruppens understrekning på side 42 i Delrapport 1; at hos den enkelte veteran kan plagene skyldes summen av påkjenninger, både ytre kjemiske og psykologiske faktorer. De 21 som ikke besvarte skjemaet slik at det kunne bearbeides statistisk er som før nevnt heller ikke behandlet som egen undergruppe i helseregisterundersøkelsen. Vi forventer at det også hos disse finnes personer med mer eller mindre alvorlige helseproblemer. Den statistiske analysen av eksposisjoner viser direkte interaksjon mellom miljøfaktorene oljerøyk og pesticider til spørreskjemaets GWI-indikatorer, mens PSB bare innvirker via faktorene oljerøyk og pesticider. Uten at vi kan si noe om årsakssammenhenger, er det påvist en statistisk signifikant assosiasjon mellom GWI-indikatorene og de tre nevnte miljøfaktorene. Analysen gir ikketilstrekkelig holdepunkt for å vurdere om PSB var et sentralt element i utviklingen av GWI. Vi vet at bivirkningene av PSB medførte variabel regularitet i inntaket. Vi minner også om mulig recall-bias ; at respondentene etter så lang tid ikke husker alt like klart vedrørende inntak av PSB. Imidlertid peker oljerøyken seg i denne analysen ut som den miljøfaktor som statistisk er sterkest assosiert til GWI-indikatorene. Her må en huske at assosiasjon ikke er identisk med bevist årsaksammenheng. Ikke desto mindre opplevde det store flertallet tilstedværende oljerøyken som sterkt og langvarig ubehagelig. Man bør her også ha in mente at oljerøyken ikke bare besto av luftveisirriterende forbrenningsprodukter, men også luftbåren findispergert råolje. Påvirkning av pesticider må ha vært vanskeligere å merke. Slik forholdene var, har eksposisjon for pesticider i Kategori B sikkert nok også vært mer flekkvis både individuelt og i tid og sted. Gjennomgang av Kreftregisterdataene munner ut i at forekomsten av ettertidig kreft i målgruppen Gulfkrigsveteraner er ifølge tilgjengelige statistikker ikke høyere enn i en sammenlignbar normalbefolkning. Som stridsdyktige mannskaper med gjennomgått helseklarering rett før utplassering ville det i utgangspunktet forventes at gulfkrigmannskapene hadde bedre gjennomsnittlig helse enn en sammenlignbar referansegruppe. Dette gjenfinnes i de registrerte NAV-dataene vedrørende sykelighet og uførhet, og forskjellene er tydelige nok til å ha utsagnsverdi. I gruppen som helhet finner vi ikke overbevisende tegn til overvekt av helseskader som har fremkalt øket sykmeldingsfrekvens eller arbeidsuførhet. Dette er i samsvarer med funn som omtales i flere internasjonale rapporter referert til i Delrapport 1. Dette betyr selvsagt ikke at ikke enkeltpersoner eller spesielt utsatte mindre grupper kan ha fått øket sykemeldingsfrekvens eller uførhet. De 11 respondentene i Kategori (A+B) står i en særstilling. Som en ser av tabell nr.3 skiller de seg ut ved en svært høy forekomst av GWI-indikatorer, nesten like høy forekomst av PTSD-indikatorer og betydelig høyere score enn kategoriene A og B for dårlig helse, sykdom og psykiske plager. Verd å merke er også at det de selv beskriver som psykiske plager går langt utover det som i spørreskjemaet er registrert som PTSD. Selv om denne gruppen er liten har disse dataene krav på interesse. Gruppen er kjennetegnet ved at de under og rett etter krigen oppholdt seg i området betydelig lenger enn de øvrige, de fleste opptil 1 år. Flere av disse vites også kraftig eksponert for både ytre miljøpåkjenninger og ulike former for stress, først i NorMedCoy under selve krigen og dernest i NorMedUnit på grensen mellom Kuwait og Irak (se Delrapport 1, side 8-12) 12

13 + + Selv om det ikke fremkommer med statistisk signifikans, har kategori (A+B) den høyeste forekomsten av indikatorer på både GWI og PTSD, men det gir ikke en full forklaring på hvorfor de, i motsetning til de øvrige, anfører så høy forekomst av psykiske plager. Å skaffe bedre innsikt i dette ligger utenfor formålet med denne undersøkelsen. Arbeidsgruppen nøyer seg derfor med å antyde muligheten av en eller flere, kanskje langvarige påkjenninger som kategori (A+B) kan ha hatt under tjenesten i Gulfen og/eller etter at de kom tilbake. Mellom andre kan en mulighet være at den lange kampen for å få forståelse for sin situasjon som noen av gulfkrigveteranene i de forløpne 20 år har hatt, i seg selv kan ha medført eller forsterket psykiske plager. 5. KONKLUSJON Basert på spørreundersøkelsen er det påvist økt sykelighet hos et betydelig antall norske Gulfkrigsveteraner. Sykdomsbildet er ikke ulikt det man har sett i utlandet hos veteraner som lider av GWI. Funnene samsvarer bra med tall fra flere internasjonale studier. Spørreundersøkelsen gir ikke svar på lidelsens årsak. Oljerøyk angis som den mest belastende ytre miljøpåkjenningen. Det er påvist en sikker korrelasjon mellom GWI-indikatorer og miljøfaktorene PSB, pesticider og oljerøyk. Det er ikke påvist signifikant øket forekomst av kreftsykdommer. Uførhet er lavere og sykelighet målt ved sykmeldingsdata fra NAV er ikke signifikant forskjellig frafra den en ser en sammenlignbar normalbefolkning. Dette betyr ikke at enkeltpersoner ikke kan ha blitt syke eller arbeidsuføre som følge av de samlete påkjenninger under og rett etter Gulfkrigen. En mindre undergruppe veteraner med lang og krevende tjeneste i Gulfen angir høy forekomst av indikasjoner både på GWI, PTSD, opplevelse av dårlig helse og psykiske plager. Underveis fikk arbeidsgruppen betydelig ekstraarbeid med å fremskaffe personellister som også omfattet tjenestegjørende avdelinger. Vi antar at arkivering av slikt materiale i mellomtiden er bedret. Gruppen finner det betimelig å anbefale at slike og andre opplysninger om soldatenes utenlandtjeneste systematisk monitoreres og oppbevares. Internasjonalt og i særdeleshet i USA foregår det kontinuerlig forskning omkring denne problematikken, GWI. Vi anbefaler at denne forskningen følges i årene som kommer. 6. ETTERORD/TAKK Arbeidsgruppen bestod av: Øyvind Rolstad, Geir O. Stamnes, Vidar Lehmann, Bjørn Angell Knudtzen og Jo Haldor Kvello. Når vi nå er kommet til veis ende med den oppgaven vi fikk i 2009, gjenstår det å minne om viktigheten av at veteranarbeidet videreføres på alle plan, slik at de skader som fremtidige oppdrag måtte medføre kan bli færrest og minst mulig. Arbeidsgruppen er takknemlig for den hjelp og støtte vi har fått hos enkeltpersoner både i FD, Forsvaret, Veteranorganisasjonene og sivile offentlige etater. NAV og Kreftregisteret for positiv medvirkning. Gruppen er særskilt takknemlig ovenfor de mange veteraner som tok besværet med å besvare spørreundersøkelsen og ved det bidro til gjennomføringen av den undersøkelsen som her presenteres. 13

14 7. REFERANSER Gulfkrigsveteranenes Særlige Helseproblemer. Del 1 Gjennomgang av forskningsresultater. Rapport fra arbeidsgruppen National Academy of Sciences. Institute of Medicine, committee on Gulf War and Health: Volume 8: Update on Health Effects of Serving in the Gulf War; Board on the Health of Select Populations, Institute of War and Health Volume 8 ISBN: , 298 pages. 14

15 8. VEDLEGG + + Velkommen til Forsvarets helse- og miljøundersøkelse 2010 av veteraner fra Gulfkrigen Forsvarets Sanitet (FSAN) har etter innspill fra Forsvarsdepartementet (FD), Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NIVO) og Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) oppnevnt en arbeidsgruppe med formål å skaffe oversikt over mulige miljøbetingete helseskader utløst av Gulfkrigen. En beklager at det har tatt lang tid før denne problemstillingen er gitt full oppmerksomhet. Vi håper likevel at du vil bidra i dette arbeidet ved å fylle ut og svare på våre spørsmål. For å få et korrekt bilde er det helt avgjørende at så mange som mulig - både de som har, og de som ikke har merket særlige plager er behjelpelige med å gi oss informasjon. Vi understreker likevel at deltagelse i undersøkelsen er frivillig. Undersøkelsen gjennomføres i regi av Forsvarets helseregister (FHR). FHR er rettslig hjemlet i Helseregisterloven etter vedtak i Stortinget i 2004 og forskrift vedtatt av Kongen i Statsråd 24. april Databehandlingsansvaret tilligger FD Databehandlerrollen ivaretas av FSAN; den daglige drift ledes av registeransvarlig. Ingen myndighet i Forsvaret kan kreve innsyn i hva enkeltpersoner svarer på undersøkelser utgått fra FHR. De fysiske og elektroniske sikkerhetstiltakene er ved FHR er strengere enn det som normalt forekommer i helsevesenet. Datatilsynet er tilsynsmyndighet for Forsvarets helseregister. Opplysningene du oppgir kan kun brukes til formål som nevnt i registerets forskrift. I det lang oppfølgingstid er en forutsetning for å avdekke skadelige seinvirkninger av miljøforhold, vil data ikke slettes. I henhold til helseregisterloven har du til enhver tid rett til innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på din person. Du har krav på at eventuelle feil blir rettet og slettet. Du kan lese hele Forskrift om innsamling og behandling av opplysninger i Forsvarets helseregister på FOBID (intranett) eller Lovdata (internett). FHR kan lage statistikk over svarfordelinger på de mest sentrale tema i spørreundersøkelsen. Mer omfattende statistiske analyser foretas i MME på anonymiserte data. All rapportering fra FHR vil omfatte grupper som er så store at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes. Gruppebaserte resultatet av undersøkelsen vil bli offentlig. Avhengig av funnene vil gruppen tilrå videre tiltak, men har ikke selv mandat til å forestå individuell oppfølging. Resultatet av undersøkelsen vil derfor danne grunnlaget for anbefalinger til FD om hvordan de kan følge opp veteraner fra Gulfen. Det understrekes at denne undersøkelsen inngår i arbeidet til den oppnevnte arbeidsgruppen, og foregår helt uavhengig av de individuelle helseundersøkelsene i regi av FSAN. For å få god framgang i arbeidet ber vi om at du returnerer ditt svar innen 3 uker etter mottak. Frankert svarkonvolutt er vedlagt. Vi vil sende ut påminnelser til de som ikke svarer. Skulle du få tilsendt dette brevet ved en feiltakelse fra vår side, ber vi om unnskyldning og anmoder deg om å gjøre oss oppmerksomme på det. Har du spørsmål om undersøkelsen, må du gjerne henvende deg til en i Arbeidsgruppen for eksponeringsrelaterte helseproblemer hos Gulfveteraner. Navn og e-postadresse finner du bakerst i skjemaet. Spørsmål om FHR kan rettes til forsvaretshelseregister@mil.no. Vi ber om å bli vist den tillit og velvilje som denne viktige saken krever og håper du vil svare. Vennlig hilsen Forsvarets helseregister på vegne av Arbeidsgruppen for eksponeringsrelaterte helseproblemer hos Gulfveteraner. 15

16 Obligatoriske spørsmål Ja, jeg ønsker å delta i spørreundersøkelsen og samtykker med dette til at mine svar registreres og lagres i Forsvarets Helseregister, samt at de kan kobles med data fra Forsvarets egen helsetjeneste og andre nasjonale helseregistre så lenge dette er egnet til å kaste lys over forholdet mellom helse og tjenestesituasjon og behandlingen foretas i tråd med mottatt informasjon. Nei, jeg ønsker ikke å delta i spørreundersøkelsen. (Husk å returnere skjemaet.) Hva er årsaken til at du ikke fyller ut spørreskjemaet? 1 Jeg skulle ikke hatt skjemaet, da jeg ikke deltok i Gulfkrigen... 2 Vil ikke delta av annen årsak. 2. Hvor mange personer i alt står deg så nær at du kan regne med å få hjelp hvis du har personlige problemer av betydning? 1: ingen 2: èn-to 3: tre-fem 4: flere enn fem 3. Hva er din sivilstatus nå? 1: gift 2: samboende 3: ugift/ikke samboende 4: enke/enkemann 5: separert 6: skilt 4. Har du omsorgsansvar? Ja For barn under 18 år For andre 5. Hvordan er din yrkesaktive status nå? 1: i arbeid 4: uføretrygdet 2: helt sykmeldt 5: alderspensjonist uten 3: delvis sykmeldt yrkesaktivitet 6. Tjenestested og varighet i Gulfen Skriv tydelig innenfor oppmerket felt Tjenestested Start Slutt Dag Måned År Dag Måned År KV Andenes NorMedCoy NorMedUnit UN Security Unit UNIKOMobservatør Annen tjeneste + +

17 7. Spesifisert hovedarbeidssted ved følgende tjenestegjøringer 1. NorMedUnit. Um Quasr Ute i sektor/annet 2. NorMedCoy. Al Jubail Ute i sektor/annet 3. UN Security Unit. Kuwait City/Doha Ute i sektor/annet Sted 8. Brukte du vernetabletter, pyridostigminbromid (PSB) mot nervegass i 1991? Ja Nei 9.Hvis du brukte PSB, kan du angi omtrent perioden Startdato: dag mnd Sluttdato: dag mnd 10. Hvis du brukte PSB, tok du dem som foreskrevet? 1: Ja 2: I hovedsak 3: Delvis 4: Bare sporadisk 11. Hvis du ikke brukte PSB som foreskrevet, skyldtes dette bivirkninger? 1: Ja 2: Nei Hvis Ja, hvilke bivirkninger? 1: Blærekrampe (smerter i blæren) 2: Muskelsmerter 3: Andre bivirkninger 12. Ble du eksponert/kom i berøring med insektmidler (pesticider)? 1: Ja 2: Nei 3: Vet ikke 13. Var uniformen din innsatt med insektmidler? 1: Ja 2: Nei 3: Vet ikke 14. Ble telt eller bygning du sov og/eller bodde i sprøytet med insektmidler? 1: Regelmessig 2: Noen ganger 3: Nei 4: Vet ikke 15. Smurte du deg selv inn med insektmidler? 1: Ofte 2: Noen ganger 3: Nei 4: Husker ikke 16. Deltok du i renseprosedyre med insektmidler? 17

18 Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte 1: Ja 2: Nei Hvis Ja, følte du deg uvel i samband med dette? 1: Ja 2: Nei 17. Utsatt for oljerøyk og støv Var du i et område der luften du pustet inn over tid var merkbart forurenset av oljerøyk og/eller oljedråper? 1: Ja 2: Nei Hvis Ja, kan du angi omfanget/varighet? 1: Dager 2: Uker 3: Meste av tiden 18. Oppholdt du deg noen gang i umiddelbar nærhet av utbombete kjøretøy eller bygninger? 1: Ja 2: Nei Hvis Ja, kan du angi omfanget/varighet? 1: Dager 2: Uker 3: Meste av tiden 19. Fikk du vaksine mot miltbrann (antrax) før du dro eller under oppholdet? 1: Ja 2: Nei 3: Vet ikke 20. Truende hendelser under tjenesten i Gulfen 1 Ble din avdeling noen gang utsatt for trusler med våpen/vold? 2 Var du eller din avdeling på noe tidspunkt i noen av partenes varetekt? 3 Ble du noen gang under utførelse av tjenesten militært ydmyket/krenket? 4 Var du noen gang vitne til overgrep mot sivile? 5 Var du noen gang involvert i å skåne sivile fra overgrep? 6-7 Var du noen gang i alvorlig tvil om hva du skulle gjøre enten - i en militær situasjon? - som vitne til overgrep? 8 Var du noen gang redd for å bli skadet/ miste livet under tjenesten 18

19 Svært mye Ganske mye Moderat Lite Ikke i det hele tatt 21. I hvilken grad passer utsagnene for deg? (Dette gjelder første tiden etter kritisk hendelse/situasjon under Gulfkrigen.) Har det vært flere hendelser/situasjoner, svar ut fra hvordan du hadde det etter den verste. Har du ikke opplevd noen kritisk hendelse, unnlater du å svare 1. Tanker om hendelsen/situasjonen har trengt seg på også når jeg ikke har villet 2. Jeg har sovet urolig og har våknet om natten 3. Ting jeg så og hørte, kunne plutselig bringe fram minner om hendelsen 4. Jeg har vært klar over at jeg enda har mange følelser om hendelsen, men jeg har ikke sluppet dem til 5. Jeg har kjent meg vaktsom 22. Følgende 10 spørsmål beskriver vanlige reaksjoner på ulike opplevelser. Svar ut fra hvordan du har hatt det siste uke (7 dager) Sjelden Ofte Søvnproblemer 02 Drømmer med mareritt om hendelser 03 Irritasjon (blir lett irritert eller ergerlig) 04 Depresjon, føler meg nedtrykt 05 Skvettenhet ved plutselige lyder eller brå bevegelser 06 Tendens til å isolere meg fra andre 07 Følelsene svinger lett opp og ned 08 Dårlig samvittighet, selvbebreidelse, skyldfølelse 09 Frykt for steder eller situasjoner som kan minne om det negative 10 Anspenthet i kroppen 19

20 23. Hvis du har hatt plager som beskrevet ovenfor, er disse plagene knyttet til minne om livstruende eller kritiske hendelser? 1: Ja 2: Nei 24. Hvis ja, opplevde du disse hendelsene under tjeneste i Gulfen? 1: Ja 2: Nei 25. Oppstår eller forsterkes disse plagene når du nå opplever visse ting nevnt nedenfor? Du kan angi mer enn ett svaralternativ 1: Lyder 2: Lukter 3: Situasjoner 4: Andre konkrete og spesielle forhold 26. Helseforhold som i tid er knyttet til tjenesten i Gulfen Spørsmålene her gjelder bare symptomer som kom under eller i løpet av de tre første månedene etter avslutningen av den anførte tjenesten i Gulfen og som senere har vedvart. Spørsmålene gjelder ikke plager som oppsto før eller etter denne tiden eller plager som du ikke lenger har. Har du følgende plager som oppsto under eller umiddelbart etter tjenesten? Du trenger ikke svare på spørsmål som oppleves for personlige/ intime, irrelevante eller hvis du ikke husker når plagene begynte. Type plage Ja Nei Svimmelhet/ustøhet Øket tretthet Nedsatt konsentrasjonsevne Lettere enn før sint eller lei deg Endret personlighet Smerter i muskler og ledd Mageplager: diaré, knipsmerter Hetetokter Søvnvansker og/eller manglende uthvilthet etter søvn Hudutslett Generelt svekket initiativ Svekket sexlyst 27. Skade på forplantningsevnen? Forsøkte du å få barn første året etter avsluttet tjeneste? 1: Ja 2: Nei 20

21 Hvis Ja, Fikk du barn? 1: Ja 2: Nei Hvis Ja, Var barnet velskapt uten misdannelser? 1: Ja 2: Nei Opplevde du dette første året etter tjenesten: Spontan abort Dødfødsel 28. Hvordan er helsen din for tiden alt tatt i betraktning? 1: Dårlig 2: Ikke god 3: God 4: Meget god 5: Særdeles god 29. Har du vært syk siste 12 mnd? (Se bort fra lettere, forbigående sykdommer som forkjølelse) Hvis ja, hvilke sykdommer: Syk 01. Kreft 02. Hjertesykdom 03. Høyt blodtrykk 04. Sukkersyke 05. Muskel-/skjelettlidelser 06. Astma/bronkitt 07. Allergisk hudsykdom 08. Psykiske plager 09. Infeksjon/betennelsessykdommer 10. Annen sykdom 30. Har sykdom hindret deg i å utføre vanlige gjøremål siste 4 uker? Hvis ja, sett kryss på de aktuelle gjøremålene 1 Måttet skjære ned på tiden brukt til arbeid eller andre aktiviteter 2 Fått utført mindre enn hva du ønsket 3 Vært begrenset i å kunne utføre visse typer arbeid eller aktiviteter 4 Hatt vanskeligheter med å utføre arbeid eller andre aktiviteter 31. Angi i hvilken grad du de siste to mnd har vært plaget av: Ingen I stor grad 1: tretthet 2: konsentrasjonssvikt 32. Har du siste to mnd: Ja 1. Gått ned i vekt uten at du aktivt har prøvd å slanke deg? 2. Lett fått infeksjoner? 3. Ofte hatt diaré? 21

22 4. Hatt nummenhet, kribling eller nedsatt følelse i armer eller ben? 5. Hatt søvnvansker? 6. Hatt utslett? 33. Har du for tiden smerter i ledd? Ja Nei 34. Har du for tiden muskelsmerter? Hvis ja, marker smerteområdene: Smerter 1. Hode 2. Nakke 3. Øvre/midtre del av ryggen 4. Nedre del av ryggen 5. Skulder 6. Arm/håndledd/hender 7. Hofte/lår/knær 8. Legg/fot 9. Kroppen ellers 35. Har smerter hindret deg i å utføre vanlige gjøremål siste 4 uker? Hvis ja, sett kryss på de aktuelle gjøremålene 1 Måttet skjære ned på tiden brukt til arbeid eller andre aktiviteter 2 Fått utført mindre enn hva du ønsket 3 Vært begrenset i å kunne utføre visse typer arbeid eller aktiviteter 4 Hatt vanskeligheter med å utføre arbeid eller andre aktiviteter 36. Vekt og høyde: Vet du ikke nøyaktig høyde og vekt, avrund til et cirka-tall. Vekt (hele kg) kg Høyde (hele cm) cm 37. Vurder hvor mye hvert symptom har vært til plage eller ulempe for deg siste uke. Ikke i det Litt En god Svæ rt Symptom hele del mye 1. Engstelig 2. Nervøs eller urolig 3. Anklager deg selv for ting 4. Følelse av håpløshet for framtida 5. Nedfor 6. Bekymrer deg for mye 7. Føler at alt krever stor anstrengelse 8. Er ikke noe verd/verdiløs 22

23 38. Har følelsesmessige/psykiske plager hindret deg i å utføre vanlige gjøremål siste 4 uker? Hvis ja, sett kryss på de aktuelle gjøremålene 1 Måttet skjære ned på tiden brukt til arbeid eller andre aktiviteter 2 Fått utført mindre enn hva du ønsket 3 Vært begrenset i å kunne utføre visse typer arbeid eller aktiviteter 4 Hatt vanskeligheter med å utføre arbeid eller andre aktiviteter 39. Hender det at du blir På en skala fra 1 til 7, angi hvor ofte du blir sint eller irritert. Aldri Ofte Sint? Irritert? 40. Er du for tiden stort sett fornøyd eller stort sett misfornøyd med tilværelsen? 1: særdeles misfornøyd 2: meget misfornøyd 3: ganske misfornøyd 4: både/og 5: ganske fornøyd 6: meget fornøyd 7: særdeles fornøyd 41. Beskriv livet nå på skalaen under Det høyeste trinnet på skalaen nedenfor står for det best mulige liv du kunne tenke deg, og det laveste trinnet for det verst mulige liv du kunne tenke deg Livet nå: verst mulig best mulig 42. Hvor tilfreds er du med følgende? Nedenfor står fem utsagn om tilfredshet med livet som et hele. Vis hvor enig eller uenig du er i hver av de fem påstandene ved å markere for det tallet som du synes stemmer best for deg. Uenig Enig På de fleste måter er livet mitt nær idealet mitt 2. Mine livsforhold er utmerkede 3. Jeg er tilfreds med livet mitt 4. Så langt har jeg fått de viktige tingene jeg ønsker i livet 5. Hvis jeg kunne leve livet på nytt, ville jeg nesten ikke forandret på noe 43. Hvor ofte drikker du alkohol? 1: Aldri 2: Månedlig eller sjeldnere 3: 2 til 4 ganger pr mnd 4: 2 til 3 ganger i uken 5: 4 ganger i uken eller oftere 23

24 44. Når du drikker alkohol, hvor mange "drinker" tar du vanligvis? (du trenger ikke svare hvis du aldri bruker alkohol) En "drink"= ½ liter pils, ett glass vin, ett drammeglass e.l. 1: 1-2 2: 3-4 3: 5-6 4: 7-8 5: 9 eller flere "drinker" 45. Alkoholforbruk (du trenger ikke svare hvis du aldri bruker alkohol) Har du i løpet av siste 12 måneder Ja Nei 1. Drukket alkohol om morgenen, enten for å roe nervene eller for å bli kvitt bakrus? 2. Blitt irritert fordi noen har kritisert alkoholforbruket ditt? 3. Vært misfornøyd med deg selv eller hatt skyldfølelse på grunn av alkoholforbruket ditt? 4. Følt at du burde kutte ned på alkoholforbruket ditt? 46. Røyker du, eller har du røykt? 1: aldri 2: tidligere, ikke nå 3: av og til, ikke daglig 4: ja, daglig Hvis ja, hvor mange sigaretter røyker du daglig? (hvis du røyker pipe, sigarer eller annet bes du estimere hvor mange sigaretter ditt forbruk tilsvarer) 1: 1-5 2: : : Har du i løpet av siste 12 mnd hatt spesielle langvarige problemer eller belastninger av følgende art? Du kan velge mer enn ett alternativ (eller ingen) Ja 1 Økonomiske problemer/boligproblem 2 Arbeidsproblemer (arbeidsløs/usikkert arbeidsforhold/samarbeidsproblem) 3 Familieproblemer (krangel/samlivsproblem/ generasjonsproblemer) 4 Personlige problemer (ift andre utenom familien) 5 Annet 48. Har du i løpet av siste 12 mnd opplevd følgende livshendelser/belastninger? Du kan velge mer enn ett alternativ (eller ingen) Ja 01. Tap av arbeid 02. Flyttet (etter eget ønske) 03. Tvungen flytting 04. Tap av sosialt nettverk 05. Selv hatt alvorlig kroppslig sykdom/skade 06. Alvorlig sykdom/skade i nærmeste familie 07. Dødsfall i nærmeste familie 08. Dødsfall andre nære 09. Skilsmisse/separasjon 10. Urettferdig behandlet 24

25 11. Annet negativt 49. Spørsmål og utfyllende kommentarer til tjenesten Har du spørsmål eller kommentarer til tjenesten, kan du kontakte den du ønsker i Arbeidsgruppen for eksponeringsrelaterte helseproblemer hos Gulfveteraner Nedenfor finner du navn og adresse. Bjørn Angell Knudtzen bknudtzen@mil.no Geir O. Stamnes gstamnes@nvio.no Jo Haldor Kvello jhkvello@hotmail.com Vidar Lehmann v-lehma@online.no Gunnar Skipenes gskipenes@mil.no Øyvind Rolstad orolstad@hotmail.com Takk for deltakelsen Vi takker for at du tok deg tid til å delta. Legg skjemaet i vedlagte svarkonvolutt og legg den i nærmeste postkasse, porto er betalt. 25

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2014

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2014 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2014 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni» Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Internett-behandling for insomni» Bakgrunn og hensikt Har du søvnvansker? Da er dette en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie for å prøve

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Enalyzer Norge. Nice to know - ESS

Enalyzer Norge. Nice to know - ESS Enalyzer Norge Nice to know - ESS Oversikt Generelle tanker omkring spørsmålsformulering Typiske utfordringer ved de forskjellige spørsmålstyper Typiske utfordringer i lanseringsdelen Husk at folk gjør

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Til deg som nylig har født!

Til deg som nylig har født! Til deg som nylig har født! 2011/ 2012 Undersøkelse om erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Hensikten med dette spørreskjemaet er å kartlegge hvordan kvinner som nylig har født opplever

Detaljer

HELSEERKLÆRING FOR GRUPPELIVSFORSIKRING

HELSEERKLÆRING FOR GRUPPELIVSFORSIKRING HELSEERKLÆRING FOR GRUPPELIVSFORSIKRING AVTALE NR.: NAVN FØDSELSNUMMER (11 SIFFER) BEDRIFTENS/FORENINGENS NAVN ADRESSE POSTNR POSTSTED TELEFON E-POST Alle spørsmål må besvares. Du trenger ikke ta hensyn

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

Basisskjema for spillleavhengige

Basisskjema for spillleavhengige for spillleavhengige Basisskjema for spilleavhengige bygger på erfaringer med registrering av klientopplysninger fra Ringgården behandlingssenter i Danmark, samt de norske behandlingsstedene Renåvangen,

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 Kjære kunde, Vi i NSB ønsker å tilby våre kunder et best mulig produkt med best mulig service. I den anledning gjennomfører NSB jevnlige undersøkelser blant kundene

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Appendix 5. Letters of information

Appendix 5. Letters of information Appendix 5 Letters of information 5 Haukeland Universitetssjukehus Blodbanken Forespørsel om deltakelse i en studie om jernstatus hos blodgivere i Norge. (Paper I & II) Innledning Vi arbeider med et prosjekt

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker PasOpp 2006 Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker PasOpp BUP September/2006 Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan foresatte opplever

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 0901875 Påkj: 20100212 Anv.lover: ftrl 10-8. Resultat: Stadfestelse. Resyme: ftrl 10-8. Rehabiliteringspenger. Ftrl. 10-8. Stadfestelse. Den ankende part var en 47 år gammel mann med libanesisk

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side Del 1 : Seksuell aktivitet Disse spørsmålene dreier seg om din seksuelle aktivitet i de siste 4 ukene. Vennligst besvar hvert spørsmål ved å sette ett kryss. Hvis du er usikker på hvor du skal sette krysset,

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 Kjære kunde, Vi i NSB ønsker å tilby våre kunder et best mulig produkt med best mulig service. I den anledning gjennomfører NSB jevnlige undersøkelser blant kundene for å få tilbakemelding på deres tilfredshet.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer