Anvendelse av tabeller, figurer og bokser i kvalitative undersøkelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anvendelse av tabeller, figurer og bokser i kvalitative undersøkelser"

Transkript

1 METODEARTIKEL Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Anvendelse av tabeller, figurer og bokser i kvalitative undersøkelser Using tables, figures, and information boxes in qualitative research It is easy to find publications about academic writing on how to be a good writer and how to use tables, figures, and information boxes in research reports, papers, posters, and books. The literature, however, tends only to address their utilisation to quantitative studies whereas less information is available with respect to qualitative studies. This paper highlights and discusses the practical application and feasibility of these utilities and demonstrates how to use them illustrated with examples from the authors experience. We suggest criteria for consideration and advance our viewpoint that presented in the right manner, tables, figures, and information boxes can make scientific reading easier, attract more readers, and keep them reading. Keywords: Academic writing, figures, grounded theory, qualitative method, qualitative research, tables Esther Hjälmhult og Kirsten Lomborg Introduksjon En god tabell eller figur er verd tusen ord, mens en dårlig tar tusen ord å forklare. For å klargjøre egne analytiske overveielser og for å gjøre et budskap tydeligere i en forskningsrapport, poster, artikkel eller bok, kan bruk av tabeller, figurer og bokser være fornuftige supplement til teksten. Etter å ha gjort seg kjent med tittel og abstract starter gjerne lesere med å se på tabeller, figurer og bokser før de bestemmer seg for å lese teksten. Gode figurer og tabeller kan gjennom en lettfattelig grafisk form gi informasjon eller begrep om det sentrale argumentet i undersøkelsen. Om figurer og tabeller er lite leservennlige og ikke får fram et budskap, kan leseren kanskje anta at resten av rapporten, posteren, artikkelen eller boken også er uklar og gir derfor opp en videre fordypning i dokumentet. Det er blitt publisert mye omkring academic writing, dvs. selve skriveprosessen, men mindre om tabeller, figurer og bokser (1-7) 1. I denne artikkelen vil vi dele med leseren vår kunnskap og erfaring med disse virkemidlene, deres karakteristika og hvordan de kan brukes ved kvalitative undersøkelser. Hensikten er å gi ideer til å formidle egne data. Vi har valgt å ta utgangspunkt i og eksemplifisere ut fra 2 egne undersøkelser, én om helsesøsterstudenters læring i praksis (8-9) og én om lungepasienten innlagt på sykehus og det samspillet han har med sykepleieren som hjelper ham ved kroppsstell (10-12). Begge undersøkelsene anvendte et grounded theory design. Den første var basert på kvalitative intervju. Den hadde til hensikt å få innsikt i hvordan studentene lærte, hvilke læringsstrategier de anvendte i sine praksisstudier og under hvilke betingelser. Av pedagogiske grunner har vi tillatt oss å gjøre små justeringer fra originaldokumentet i noen av eksemplene. Den andre av de to undersøkelsene hadde til hensikt å utvikle teori om samspillet mellom sykehuspasient og sykepleier som hjelper til ved gjennomføring av aktiviteten kroppsstell. Undersøkelsen var basert på deltakerobservasjon av pleiesituasjoner og intervju med både pasienter og sykepleiere samt instrumentell vurdering av pasientenes sensoriske opplevelse av åndenød. Undersøkelsen ble oppinnelig rapportert i en engelskspråklig ph.d.-avhandling

2 54 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr og i internasjonale artikler. I denne artikkelen er eksemplene omarbeidet fra engelsk til norsk. Bakgrunn Den analytiske prosessen i kvalitative undersøkelser bør være så gjennomsiktig som mulig. Resultatene eller funnene som mange helst kaller det bør rapporteres på en logisk, enkel og klar måte. Ifølge H. Olsen (13) skal undersøkelser rapporteres på en måte som muliggjør andres vurdering av kvalitet på bidraget, slik at de gis mulighet for å kommentere prosedyrer, beskrivelser og analyseresultater. Mye forskning når bare fram til et begrenset publikum på grunn av manglende klarhet, tydelighet og relevans. Det er hevdet at kvalitative forskningsrapporter, ikke mindre enn kvantitative, har hindret utnyttelsen av funn (14). Kvantitative forskere kan skremme vekk sine lesere med språkbruk som anvender mange statistiske termer, men som lite beskriver undersøkelsens kliniske relevans og betydning. Kvalitative forskere kan på sin side miste lesere på grunn av lange usammenhengende lister med koder og kategorier, uklare oppstillinger av sammensatte og i blant sære uttrykk, oppfunnet for situasjonen. Diagram som illustrerer kvalitative modeller kan også være vanskelig å tolke eller kan være kjedelige (7). Slik behøver det ikke å være. I det følgende vil vi problematisere bruken av tabeller, figurer og bokser i kvalitative undersøkelser. Tabeller Tabeller er rekker og kolonner med ord og tall og brukes gjerne når det er vesentlig å få fram klare forskjeller mellom ulike kategorier. De kan være enkle med få kolonner, eller mer kompliserte med flere kolonner og rekker, slik at innholdet framtrer i to dimensjoner (kombinasjon av rekker og kolonner i celler). En god tabell kan gi større presisjon til det du vil framstille og gi tilleggsdetaljer om sammenhenger, som du i tekst skulle bruke mange ord på å formidle. En tabell gir raske oversiktsbilder fra undersøkelsen og skal gi relevant og aktuell informasjon på en logisk og stringent måte, der hver del av innholdet er plassert nettopp i den cellen hvor det hører hjemme. Den skal supplere og utdype informasjonen i teksten, og på denne måten støtte argumentasjonen i undersøkelsen. En tabell bør ikke brukes hvis den samme informasjonen like godt kan gis med et par setninger i teksten. Derimot kan tabeller egne seg til i en komprimert form å gjengi selve hovedfunnet i undersøkelsen. Det kan også være velegnet når du av pedagogiske grunner vil framheve viktige poenger, som for eksempel i oversiktsartikler, der resultat fra litteratursøkene oppsummeres i en oversiktstabell. Hensikten med tabeller er dermed å presentere data på en rasjonell måte, å vise sammenhenger og å framheve poenger enklere og tydeligere enn det du ellers kan gjøre i teksten. Hvordan fungerer tabeller? En tabell tvinger fram logikk og kan skape overblikk for eksempel over betydningsfulle eller relevante variabler, kjennetegn eller egenskaper i et datamateriale. Den kan for eksempel gi en oversikt over visse kjennetegn ved informanter, intervjupersoner eller deltakere i en undersøkelse. Slik at leserne lett kan få det nødvendige overblikket for å vurdere i hvilken grad undersøkelsesfeltet kan sammenlignes med det feltet der de kan tenke å anvende resultatene. Den kan også brukes til å eksemplifisere og skape oversikt over de vesentligste elementene i en analyse. Den kan dessuten bryte opp teksten og gi variasjon i framstillingen og bidra til å holde på leserne. Tabell 1 viser alle de elementer, som inngikk i prosedyren kroppsstell i undersøkelsen av sykehuspasienter med diagnosen KOLS. Hensikten med tabellen var å vise hvor omfattende prosedyren faktisk er.

3 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Tabell 1. Prosjektpasientenes vurdering av sin åndenød før og etter gjennomført kroppsstell Tabell 2. Oversikt over observerte aktiviteter under kroppsstell Kroppsdel Ansikt Hender og armer Bryst og mage Perineum Rygg Scrotum og analområde Ben og føtter Skjegg Negler Hår Omfattende personlig kroppsstell Vaske, skylle og tørke øyne, ansikt, hals/nakke og ører. Smøre på krem, lebepomade og evt. make-up Vaske, skylle og tørke hender og armhuler. Smøre på krem og deodorant Vaske, skylle og tørke med særlig oppmerksomhet på hudfolder Vaske, skylle og tørke øvre, indre del av lår, lyske og genitalier med særlig oppmerksomhet på hudfolder Vaske, skylle og tørke. Smøre på krem og evt. massere Vaske, skylle og tørre. Smøre på krem og evt. massere Vaske, skylle og tørke. Smøre på krem og evt. massere Barbere og smøre på aftershave, evt. frisere Rense og klippe Vaske, skylle, tørke og frisere Case Score på MBS før kroppsstell Score på MBS etter kroppstell Endring 1 4 (noe tungt) 7 (meget tungt) (noe tungt) (noe tungt) 0.5 (meget, meget lett, så vidt merkbart) (moderat) 4 (noe tungt) (meget tungt) 5 (tungt) (meget, meget tungt, nesten uutholdelig) 9 (meget, meget tungt, nesten uutholdelig) 8 3 (moderat) 3 (moderat) (meget, meget lett, så vidt merkbart) 0.5 (meget, meget lett, så vidt merkbart) 10 5 (tungt) 4 (noe tungt) (moderat) 2 (lett) * Toalettbesøk var ikke planlagt som en del av kroppsstellet på forhånd, men ble snarere betraktet som et forstyrrende element. 0 0 Munnhule og tenner Briller Høreapparat Oksygenbrille Intravenøst drypp Utskillelser* Børste tenner og tunge, skylle Rengjøre, sette på Rengjøre, sette på Skifte ut Kontrollere Toalettbesøk * The Modified Borg Scale (MBS) ble anvent. MBS har ingen verbal forankring av scoringsverdiene 6, 8 og 8.5 Tabell 2 viser en oversikt over prosjektpasientenes egenvurdering av sin åndenød før og etter gjennomført kroppsstell. Hensikten med tabellen var å vise hvordan aktiviteten kroppsstell påvirket pasientenes opplevelse av åndenød. Et blikk ned over tabellens siste kolonne gir informasjon om at det ikke er noen mønster i påvirkningen, idet noe opplever mer og andre mindre åndenød umiddelbart etter gjennomført stell. I tabell 3 vises et eksempel på hvordan flere opplysninger fra et datamateriale kan samles i en tabell. Kolonnene leses først og fremst nedover. Tabellen dokumenterer at undersøkelsen bygger på et variert grunnlag, slik at resultatene er gyldige uansett variasjon i veiledernormering og uansett om praksisstedet er lokalisert på landet eller i byen. Et utfordrende punkt ved formidling av kvalitative data er gjennomsiktigheten i bearbeidingen av råmaterialet til koding og kategorisering. Hvordan har forskeren kommet fram til sine endelige resul-

4 56 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Tabell 3. Praksissteder, veiledernormering og antall studentintervju Type praksissted Antall veiledere pr student Antall intervjuer med student En To Tre til seks Ett To Tre By/bydel Tettbygd strøk Landdistrikt Sum tater? Et forsøk på å tydeliggjøre noen prinsipper her er vist i tabell 4 med visuell formidlig omkring hvordan funnene har framkommet. Det er et eksempel på åpen koding fra rådata til en såkalt substantiv kode. Tabellen leses først horisontalt der du følger et utsagn fra et intervju, og leses deretter vertikalt for å følge trinnene i koding og kategorisering. Modellen er tenkt som demonstrasjon av hvordan analysen er foretatt. Hvis leseren kan anerkjenne tabellens innhold og stringens og godtar den som modell for resten av analysen, kan det gi tillit til senere konklusjoner i undersøkelsen. Tabellen viser hvordan kategorien Taktisk tilnærming er utviklet ved først å benevne hendelser ut fra datamaterialet, deretter å definere begrep på egenskaper ved hendelsene for til slutt å danne det samlende begrepet som på et mer abstrakt nivå fanger opp det underliggende mønster i data. En annen tabell som også består av bare tekst, vises i tabell 5. Det er et eksempel på skjematisk oversikt over gjennomføring av en grounded theory analyseprosess med substantiv (åpen og selektiv) og teoretisk koding av datamateriell (15). Tabellen forenkler og viser sekvenser, selv om analyseprosesser ofte foregår samtidig, fram og tilbake i mange omganger. Tabellen kan leses både vertikalt der man følger undersøkelsens analytiske faser, og horisontalt der man ser hvordan hensikten med hver av fasene realiseres i konkrete deler av den samlede analysen. Vi er også her avhengige av hvorvidt leseren anerkjenner tabellens innhold og stringens og godtar den som modell for resten av analysen. Hva skal du være oppmerksom på? For å optimalisere utbyttet for leseren, må du organisere relevant informasjon på en logisk måte og la hver tabell bli gjort så enkel og oversiktlig som mulig. Sammenlignbare enheter organiseres eller grupperes slik at de først og fremst kan leses nedover (1). Det skal ikke være en gjentakelse fra teksten. Du bør videre være sikker på at variablene eller enhetene i tabellen er klare og distinkte og at evt. forkortelser er forklart. De pedagogiske virkemidlene skal dermed utvide og ikke avlede dine argumenter. En klok vurdering før en bruker en tabell i et manuskript bør, som Nygaard (16) beskriver, in- Tabell 4. Eksempel på åpen koding Indikatorer i data Hendelser i data (incidents) Egenskaper til kategorien Kategori som substantiv kode Jeg synes ikke det er lett å si nei, det vil jeg ikke gjøre Jeg kunne sagt at jeg ikke har vært med på det når du har gjort det, så kanskje jeg skulle det først? Men samtidig så føler jeg kanskje at jeg burde kunne så mye om det dette med vaksinene. Jeg hadde ikke lyst å komme ut i dårlig lys for helsesøsteren, for du skal tross alt ha en evaluering. Jeg har jo ikke lyst at hun skal tro: nei hun vil ikke, og hun tør ikke. Jeg har jo lyst å vise at jeg kan noe og. Vanskelig å si nei Reflektering over alternativ handling Har dårlig samvittighet for teorilesing Kalkulering omkring sluttevaluering Er ambivalent til å komme i en læringssituasjon Vil gi godt inntrykk Taktisk tilnærming Lyst til å vise sitt beste

5 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Tabell 5. Faser i forskningsprosessen og eksempler på resultater Faser Hensikt Resultat 1. Substantiv koding a) Åpen koding Utvikle substantive koder og kategorier og deres egenskaper Utrygg studentrolle Er på side linjen Foreldre ivaretar b) Selektiv koding Utvelge koder som er relatert til kjernekategorien Bare relevante koder, her: Utrygg Er på side linjen studentrolle 2. Teoretisk koding Formulere hypoteser som beskriver relasjoner (teoretiske koder) mellom de substantive kategoriene Jo mer utrygghet, jo lengre på sidelinjen neholde overveielser over tabellens nødvendighet, egnethet og lesbarhet. Derfor bør du spørre deg selv om tabellen er nødvendig for presentasjonen. En tabell tar plass, tar tid å lage og å klargjøre for publisering. Er den så relevant at det er naturlig å henvise til den i teksten minst én gang? Hvis du vet at en tabell er nødvendig, blir neste oppgave å identifisere det mest viktige aspektet av det budskapet du ønsker å formidle. Flere utkast kan hjelpe deg til å velge den mest egnete formen, dvs. det som er mest forståelig for leseren. Lesbarheten er i følge Nygaard (1) den viktigste testen. Et tips er å få en kollega til å lese tabellen høyt og si hva den betyr. Det å ta del i lese- Tabell 6. Erobring av handlingsrom Fase 1 Posisjonering 2 Involvering 3 Integrering Lærings- Prosess Forhold Kaos og utrygghet i studentrollen Tap av sykepleieridentitet Ubekvem overvåking Redd for å gjøre feil, få negativ kritikk Økende mening og engasjement Sliten Uro for ikke å få tilstrekkelige og relevante læringserfaringer Økende kognitiv kontroll Individuelt Leter etter rolle Stiller seg på sidelinjen Taktisk tilnærming Utfordrer rollen Lar det stå til Søker etter frirom Integrerer roller Erkjenner potensial i yrkesrollen Sosialt Søker dialog med veileder Søker personlig anerkjenning Åpen kommunisering Søker veiledning og tilbakemelding Søker faglig anerkjenning Gjør avtaler om veiledning Søker anerkjenning fra praksisfeltet Søker aksept fra praksismiljøet Søker samarbeidspartnere Faglig Deltar tilfeldig Observerer, følger etter Perifer studentaktivitet Deltar selektivt Oppfatter læringspotensial Prioritert studentaktivitet Deltar fullt ut Utvider og repeterer egenaktivitet Mestring av yrkesrolle Finner ny profesjonsidentitet Konsekvens Skimter handlingsrom Justerer handlingsrom Realiserer potensial i handlingsrom

6 58 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr rens tankeprosesser kan nemlig gi en ide om tabellen blir forstått. Tabellen skal dermed være så selvforklarende som mulig og kunne stå alene. En god tabell kan også lettere bli sitert og brukt av andre forfattere. Tabeller skal nummereres i den rekkefølge de omtales i teksten, og det angis i teksten hvor de bør plasseres. I manuskriptet plasseres ikke tabellene inne i teksten, men på egne sider, forsynt med tabellnummer og tittel. Har du flere tabeller i et manuskript, samles de gjerne på et eget ark. Om du bruker tabeller som er hentet fra andre, må du sørge for tillatelse og oppgi kilde (2,7). Et eksempel på en oversiktstabell fra en hel forskningsprosess kan hjelpe leseren til bedre å følge med og forstå teksten. Tabell 6 skisserer studenters strategier i prosessen Erobring av handlingsrom. Hensikten var å støtte leserens forståelse for innholdet i den utvikling helsesøsterstudentene gjennomgikk i løpet av sine praksisstudier. Tabellen viser hvordan de tre fasene med sine kategorier og underkategorier står i forhold til hverandre, og hvilke konsekvenser hver fase leder til. Tabellen viser videre hvordan underkategoriene utvikles fra fase én over fase to til fase tre, og hvilke forhold som betinger utviklingen. Det skal henvises til den enkelte tabell i teksten. Plukk da ut hovedpoengene eller det mest interessante som tabellen viser. Tabeller får fortløpende nummer og en dekkende tittel. Det er ofte praktisert å skrive nummer og tittel over en tabell. Har du mange tabeller og/eller figurer i en større rapport, gir det god oversikt å skrive en egen tabelliste og figurliste med nummer, tittel og sidetall. Listen(e) plasseres etter innholdsfortegnelsen i manuskriptet. Figurer Figurer er gjerne omtalt som en samlebetegnelse på det som ikke er tabeller, for eksempel modeller, illustrasjoner i form av tegninger, fotografier, kart, kurver og diagrammer. Figurer er en visuell måte å presentere et budskap på og brukes når teksten ikke er strekker til eller for å klargjøre budskapet bedre for leseren, enn bare en tekst vil gjøre. En god figur har en klar hensikt, er relevant i framstillingen og er lett å fange i en grafisk form. Den gir ofte bilde av prosesser, eller sammenligner relative størrelser, men gir sjelden så høy detaljeringsgrad som tall i en tabell. Figurer kan være godt egnet til å vise utviklingstrekk over tid eller ved sammenligninger mellom ulike prosesser, grupper etc. En figur kan også gi tilleggsinformasjon som du ellers ikke får fram i budskapet, og støtter dermed argumentasjonen. Før du bruker figurer i en tekst, er det også her klokt å vurdere figurens nødvendighet, egnethet og lesbarhet. Illustrasjoner og tekst skal arbeide sammen (1-2, 7, 18). Enkle piler og bokser eller et avansert tegneprogram på pc en kan være et godt hjelpemiddel, men er ikke nok for å lage en god figur. Slik også Malterud poengterer (6), kreves det tenkning forankret i data. Figuren skal presist sammenfatte våre indre bilder på en pedagogisk måte og gi ny mening som både er umiddelbart begripelig og representerer relevant og valid innsikt. Enkelhet er nøkkelen til forståelse. Lager du en poster, er illustrative figurer særlig viktige siden du skal konkurrere om publikums oppmerksomhet, for eksempel ved en konferanse, der deltakerne presenteres for endeløse rekker av postere. De må nødvendigvis prioritere hva de vil lese på nært hold og hva de vil gå forbi. Hvordan fungerer figurer? En figur kan på en enkel måte vise sammenhenger, proporsjoner eller oversikt. En teoretisk modell kan gi et nytt bilde av sammenhenger utledet fra empirien som for eksempel ved grounded theory. Før det endelige resultatet foreligger, kan det ligge mange timer med skisser og pirk i en utfordrende prosess ved analysering av et (stort) materiale. For lesere er figurer et pedagogisk virkemiddel der de inviteres til å ta i bruk flere sanser. De støtter nemlig forståelse og hukommelse. I grounded the-

7 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr ory er blant annet et av målene å utvikle begreper til en teori. For å utvikle en kode i undersøkelsen om helsesøsterstudentenes læring i praksis, ble begrepsindikatormodellen anvendt (19). Den baseres på stadig sammenligning av indikatorer, og når en begrepsmessig kode er utviklet, sammenlignes også indikatorer med det framvoksende begrepet. Figur 1 viser et eksempel på et begrep (kode) der fem indikatorer er tatt med for å danne koden Stiller seg på sidelinjen. Stiller seg på sidelinjen Et annet eksempel fra samme undersøkelse er figur 2, som viser første fase Posisjonering i læringsprosessen hos helsesøsterstudenter i praksisstudier. I denne fasen foregår flere prosesser samtidig, der studentene anvender strategier a) leter etter sin rolle, b) søker dialog med veileder og c) deltar tilfeldig på det som forekommer på praksisstedet. Alle disse underprosesser påvirker hverandre i posisjoneringsfasen, og gradvis leder det til at studenten skimter handlingsrom på sitt praksissted. Studentenes læringsprosess er en erobring. Figur 3 illustrerer den tredelte strategien lungesyke pasienter tar i bruk for å bevare sin integritet under kroppsstell. Det fremgår at pasientene kjemper for 1) å ikke gi opp, 2) å håndtere avhengigheten og 3) å minimere risikoen for at åndenøden forverres. Pilene, som peker i to motsatte retninger, illustrerer innebygde dilemmaer i den valgte strategien. Observerer helsesøster Utsetter aktiviteter Går på venterommet Observerer prosedyrer Er avventende til initiativ Figur 1. Eksempel på bruk av begrepsindikatormodellen Leter etter rolle Fase 1 Posisjonering Deltar tilfeldig Skimter handlingsrom Figur 2. Posisjonering i handlingsrom Søker dialog med veileder Figur 3. Lungesyke pasienters kamp for å bevare sin integritet under kroppsstell Hva skal du være oppmerksom på? Siden det er så mange ulike typer figurer, er det vanskelig å ha noen retningslinjer som passer for alle typer. Noe er likevel felles for mange figurer (1,20). Vil du publisere presentasjonen i et tidsskrift, er det først og fremst viktig å lese tidsskriftes egne retningslinjer ved bruk av figurer (7,21). Hvilken filtype kan anvendes, hvilke standarder har de for kvaliteten? Det er både tid- og ressurskrevende å måtte tegne om eller omforme en figur. Hvilke krav er det til overskrifter? Noen tidsskrift kan kreve (lange) selvforklarende overskrifter, andre minimaliserer. Dersom det ikke er spe-

8 60 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr sielle krav, bør du forsikre deg om at du gir tilstrekkelig informasjon til at leseren får en generell ide om hva figuren handler om, uten å måtte lete i teksten på en forklaring. Unngå helst forkortelser, men hvis det er viktig, bør de skrives helt ut i for eksempel en fotnote til figuren, selv om de tidligere er forklart i teksten. Andre tips er å ikke bruke farger om du ikke må, og la bakgrunnen være mest mulig ren uten dekorasjoner. Mange tidsskrift tillater ikke farger. Andre krever at du selv betaler, og det kan være dyrt. Du kan gjøre mye med gråskygger og ulik tykkelse på linjer etc. Gjør ellers figurene så enkle som mulig og fokuser på det essensielle. Mange piler og linjer i alle retninger hjelper sjelden på forståelsen. I teksten i dokumentet velger du også ut det mest interessante eller hovedpoeng som figuren sier dine lesere. Slik som for tabeller, er et tips å få en kollega til å lese figuren høyt ut og si deg hva den betyr. Det kan gi deg en ide om figuren blir forstått fordi du kan ta del i leserens tankeprosesser. Figuren skal dermed være så selvforklarende som mulig og kunne stå alene. Dette hjelper også leseren som Fase 3 Erobring av handlingsrom Integrer roller Integrering Deltar fullt ut Søker annerkjenning fra praksisfelt Realiserer potensial i handlingsrom Fase 2 Involvering Utfordrer rollen Søker veiledning og tilbakermelding Deltar selektivt Justerer handlingsrom Leter etter rolle Fase 1 Posisjonering Deltar tilfeldig Søker dialog med veileder Skimter handlingsrom Figur 4. En grunnleggende sosial prosess: Erobring av handlingsrom

9 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr først sjekker figurer før teksten, og det kan gi inspirasjon til andre forfattere til å bruke eller referere til ditt arbeid. Et annet poeng er at et tidsskrift stiller strenge krav til den tekniske kvaliteten. Vurder derfor evt. profesjonell hjelp i utarbeidelsen. Du må også være oppmerksom på at alle deler i en figur må tåle samme forminskning. Dette er aktuelt hvis figuren skal illustrere proporsjoner mellom flere elementer. Videre må du være oppmerksom på at figurer kan virke manipulerende. Ved grafiske sammenligninger kan for eksempel fordobling eller halvering av størrelser gi skjevt inntrykk. Nylenna (2, s. 150) viser til Huff (22) hvordan presentasjonen kan påvirke budskapet ved hjelp av figurer og symboler. Når en tegning av for eksempel en mann, bil eller pengesekk lages dobbel så høy som en annen for å vise at den tallmessige forskjell er 1:2, vil selvsagt også bredden øke slik at forholdet på papiret blir 1:4. I tillegg vil leseren danne seg et tredimensjonalt bilde av gjenstanden, slik at den største gjenstanden kanskje oppfattes som åtte ganger så stort som den minste. En annen fallgruve er at figuren viser mer enn hva teksten sier, og hva det er dekning for i undersøkelsen. Uklarhet kan være et annet problem, fordi den gir større rom for tolkninger. Figuren blir oppfattet ulikt og kan dermed lettere misforstås. Morse (7) påpeker fem typiske problem med modeller: 1. Modellens tekst og illustrasjon sammenblander flere perspektiv. 2. Modellen er designet for å illustrere et deltakerperspektiv, men anvender et begrepsapparat som snarere knytter an til forskeren. 3. Modellen skal illustrere en prosess, men det er ikke tydelig hvordan dens retning og bevegelse forløper. 4. Begrepene er ikke i samsvar med teksten. 5. Modellen er illustrert med unødvendig komplisert grafikk. Disse problemene bør du være oppmerksom på så du kan unngå å forvirre eller irritere leseren. Tabell 6 viste en oversiktstabell over prosessen Erobring av handlingsrom. Et alternativ eller komplement er en oversiktsfigur over samme prosess. Figur 4 viser en slik skjematisk oversikt over erobringsprosessen til helsesøsterstudenter i praksis. Figur 2 viste første fase, og i den samlete modellen belyses funnene gjennom hele prosessen. Deltakerne var særlig opptatt av a) sin rolle, b) sosial relasjon til veileder/praksis og c) egenaktivitet. Deres erobringsstrategier var rettet mot disse tre områdene og går derfor igjen i hver fase. Hver fase bygger på hverandre og karakteriseres av sine strategier som samvirker og påvirker resultatet. De små pilene inni figurene visualiserer sammenheng mellom strategiene og konsekvens for hver fase. Pilene mellom figurene visualiserer relasjoner mellom fasene, og at hver fase er en del av erobringen og samlet sett utgjør kjernekategorien Erobring av handlingsrom. Figurer skal også nummereres i den rekkefølge de omtales i teksten, og det angis i teksten hvor de bør plasseres. I manuskriptet plasseres figurene ikke inne i teksten, men på egne sider, forsynt med figurnummer og tittel. I motsetning til tabeller skal figurens tittel som regel plasseres under figuren Har du flere figurer i et manuskript, samles de gjerne på et eget ark. Om du bruker figurer som er hentet fra andre, må du, som for tabeller, sørge for tillatelse og oppgi kilde. Bokser En (tekst)boks eller tekstramme (panel) er et grafisk virkemiddel for å framheve en kortfattet tekst (2). De brukes for eksempel i en del tidsskrift for å belyse hva vi vet om et emne og hva som er nytt, dvs. det er en hurtig og presis introduksjon av budskapet i artikkelen, om den kan være interessant for leseren. For eksempel skal artikler i Journal of Advanced Nursing inneholde punktvis: What is already known about this topic og What this paper adds (20). Dette tvinger forfatterne til å være tydelig i sitt budskap, om sin kunnskap om emnet, og hva de selv har å komme med. Boks 1 er et eksempel fra artikkelen Body care experienced by people hospitalized with severe respiratory disease (12).

10 62 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Hva man allerede vet om emnet Kroppsstell er identifisert som et sentralt, men undervurdert område av sykepleien. Pasienter innlagt på sykehus med svær KOLS er ofte avhengige av hjelp til daglige gjøremål som kroppsstell. Fysisk anstrengelse forverrer pasientenes åndenød. Hva denne artikkel tilføyer Pasienter innlagt på sykehus med svær KOLS som har bruk for hjelp til kroppsstell og kjemper for å bevare sin integritet. Pasientene kjemper både symbolsk og praktisk og bruker en tredelt strategi hvor de forsøker 1) å ikke gi opp, 2) å håndtere avhengigheten og 3) å minimere risikoen for at åndenøden forverres. Sykepleier bør fokusere både på å minimere pasientenes åndenød og deres ubehag ved avhengigheten. Boks 3 eksemplifiserer en kort oppsummering av hovedfunn i undersøkelsen. Punktene viser ikke sammenhenger mellom hvert punkt, men tydelige funn i undersøkelsen. Helsesøsterstudenter må erobre sitt handlingsrom i praksis De må jobbe for å vinne selvstendighet, kanskje arbeide mot systemet De må takle spenning ved å våge å engasjere seg Relasjonelle forhold har stor betydning Skapes en dialektisk prosess, kan dette drive læringen fram Boks 3. Oppsummering av hovedfunn fra Erobring av handlingsrom. Helsesøsterstudenters læring i praksis (8) Boks 1. Informasjon om artikkelen Body care experienced by people hospitalized with severe respiratory disease (12) Bokser brukes for presise og punktvise oppsummeringer, dvs. en repetisjon som et pedagogisk hjelpemiddel, for å tydeliggjøre eksempler eller for å supplere med fakta-opplysninger om noe som knytter seg til det emnet som formidles (23). Hvordan fungerer bokser? En tekstboks er plassbesparende, den formilder fakta på en kortfattet måte. Den kan skille brødtekstens argument fra supplerende faktaformidling slik at leseren får hurtig oversikt over forfatterens hovedbudskap. I boks 2 vises et eksempel på en kort faktaformidling med noen viktige element som kan bidra til bakgrunnsforståelse av en helsesøsterutdanning. Helsesøsterutdanning er en 60 studiepoengs videreutdanning Bygger på bachelorutdanning i sykepleie Tilbys ved 8 høgskoler/universitet i Norge Har nasjonal rammeplan 15 av studiepoengene er knyttet til praksisstudier Praksisstudiene er obligatoriske og veiledet av helsesøster i samarbeid med høgskole/universitet Boks 2. Informasjon om helsesøsterutdanning Hva skal du være oppmerksom på? Nettopp det punktvise i bokser gjør at det ikke framstilles noen egentlig argumentasjon. Så lenge du bare har punktvise oppramsinger, kan du ikke følge noen form for resonnement eller rød tråd fra A over B til C. Som forfatter kan du lett forføres til å tro at ditt resonnement er formidlet fordi du har de innholdsmessige punktene på papir, og fordi du har sammenhengen i hodet. Men skal vi formidle et argument, så kan punktene ikke stå alene. Som ved tabeller og figurer skal bokser nummereres i den rekkefølge de omtales i teksten, og det angis i teksten hvor de bør plasseres. I manuskriptet plasseres ikke boksene inne i teksten, men på egne sider, forsynt med boksnummer og tittel, og samles gjerne på et eget ark. Oppsummering En viktig del av forskerens arbeid er å formidle sine funn. Ved kvalitative undersøkelser er det ingen bestemt måte å presentere sine resultat på, slik du gjerne kan se ved kvantitative studier og bruken av statistiske tabeller og grafer. I denne artikkelen har vi pekt på noen virkemidler ved formidling av kvalitative undersøkelser, og hva du skal være oppmerksom på. Gode illustrasjoner med tabeller, fi-

11 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr gurer og bokser i et dokument kan gi større tydelighet i et budskap og dermed øke leservennligheten. I arbeid med virkemidlene kan det kanskje som en bieffekt også tydeliggjøre funnene for forskeren, noe som igjen kan stimulere den analytiske abstraksjonsprosessen og forskerens kreativitet. Disse virkemidlene kan imidlertid misbrukes til å strekke illustrasjonene for langt og antyde forhold som det ikke er dekning for i undersøkelsen. Konstruktiv veiledning, samarbeid i forskningsgrupper og eksterne presentasjoner underveis kan her gi nyttige korrektiv. Enkle, strømlinjeformede tabeller og figurer gjør det lettere for leseren å fange det essensielle du vil formidle. Tabeller, figurer og bokser gir leseren tankebilder, sifre, enkle ord eller enkle fraser. Du skal ikke undervurdere betydningen av å appellere til ulike læringsstiler der noen mennesker fanger informasjon bedre gjennom figurer og tall enn gjennom det skrevne ord alene. Brukt på rett måte kan tabeller, figurer og bokser gjøre en forskningsrapport, artikkel eller poster mer lesevennlig, tiltrekke lesere og holde på dem. Førsteamanuensis, cand.polit., ph.d. Esther Hjälmhult Høgskolen i Bergen Avdeling for helse- og sosialfag Senter for kunnskapsbasert praksis og Institutt for videreutdanning Møllendalsveien Bergen Norge ehj@hib.no Førsteamanuensis, cand.cur., ph.d. Kirsten Lomborg Høgskolen i Bergen Avdeling for helse- og sosialfag Senter for kunnskapsbasert praksis Møllendalsveien Bergen Norge og Afdeling for sygeplejevidenskab Institut for folkesundhed Aarhus universitet Hoeg-Guldbergs Gade 6A, bygning Århus C kl@sygeplejevid.au.dk Kontaktperson Esther Hjälmhult Telefon Mobil NOTE 1. Vi har gjort søk i SveMed+, Chinal og Pubmed på relevante termer, studert referanselister og grå litteratur. LITTERATUR 1. Nygaard LP. Writing for scholars. A practical guide to making sense and being heard. Universitetsforlaget, Oslo; Nylenna M. Publisere & presentere. Medisinsk fagformidling i teori og praksis. Gyldendals Akademiske forlag: Oslo; Teige A. Om grafiske figurer og tabeller. Sykepleien 2009;97(15): Morgan P. An insider s guide for medical authors & editors, Philadelphia: ISI Press, Aamodt G, Guldbrandsen P, Laake P et al. Presentasjon av statistiske analyser i Tidsskriftet. Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125: Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. 2. utg. Universitetsforlaget, Oslo: Morse J. Diagramming Qualitative Theories. Qualitative Health Research, 2006;16: Hjälmhult E. Erobring av handlingsrom. Helsesøsterstudenters læring i praksis. Dr.gradsoppgave. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknilogiledelse, Pedagogisk institutt. Trondheim: 2007.

12 64 Klinisk Sygepleje 24. årgang nr Hjälmhult E. Learning strategies of public health nursing students: conquering operational space. Journal of Clinical Nursing, 2009; 18, Lomborg K. Nurse-patient interactions in assisted personal body care. A qualitative study in people hospitalised with severe chronic obstructive pulmonary disease (COPD) Department of Nursing Science; Lomborg K, Kirkevold M. Curtailing: handling the complexity of body care in people hospitalized with severe COPD. Scand J Caring Sci 2005; 19: Lomborg K, Bjørn A, Dahl R, Kirkevold M. Body care experienced by people hospitalized with severe respiratory disease. J of Advanced Nursing 2005; 50(3): Olsen H. Veje til kvalitativ kvalitet? Om kvalitetssikring af kvalitativ interviewforskning. Nordisk pedagogik; 2003; (1): Sandelowski M. Writing A Good Read: Strategies for Re-Presenting Qualitative Data. Research in Nursing & Health 1998; 21(1): Lomborg K. Om grounded theory hvad det er og ikke er. Klinisk Sygepleje 2005; 19 (2): Tufte E. The visual display of quantitative information. Cheshire CT: Grafic Press, Bailey S. Academic writing. A handbook for international students. Second ed. Rutledge, London; Rienecker l, Stray Jørgensen P (2006) Den gode opgave: håndbog i opgaveskrivning i videregående uddannelser. 3. udg. Samfundsforlaget, Frederiksberg; Glaser BG. Theoretical sensitivity: Advances in the methodology of grounded theory, 5th printing, Mill Valley, California: Sociology Press; Webb C. Writing for publication. An easy-to-follow guide for any nurse thinking of publishing their work Wiley- Blackwell Publishing Ltd: Forfatterveiledninger fra hele verden: (Nedlastet sept/okt 2009 og ) 22. Huff D. How to lie with statistic. London, Penguin Books; Kvale S, Brinkmann S. Interviews. Learning the craft of qualitative research interviewing. Sage Publication, California: 2009.

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?»

«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» 4. FEBRUAR 2015 «Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» Seminar NSF LaH Akershus Sanner 2. februar 2015 Merete W. Hanssen-Bauer Høgskolelektor,

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Hva er en god fagvurdering?

Hva er en god fagvurdering? Hva er en god fagvurdering? Lars Frich Michael Bretthauer Medisinske redaktører Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor fagfellevurdring? Faglig kvalitetssikring Aktualitet Relevans Validitet Aavitsland

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Den gode forelesningen

Den gode forelesningen Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Bruk av oppgaver og grupper i

Bruk av oppgaver og grupper i Bruk av oppgaver og grupper i Versjon 02.07.2007 Ansvarlig for dokumentet Multimedisenteret/NTNU Innhold Innhold...1 Komme i gang med oppgaver...2 Legge til en oppgave...2 En oppgaves egenskaper...2 For

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen

11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering

Detaljer

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Tom Egeland Nostradamus testamente. Spenningsroman

Tom Egeland Nostradamus testamente. Spenningsroman Tom Egeland Nostradamus testamente Spenningsroman En hilsen fra forfatteren Tom Egeland foran Palazzo Vecchio i Firenze. (Foto: Åse Myhrvold Egeland) Kjære leser, «Hva er fakta og hva er fantasi i bøkene

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Kan vi klikke oss til

Kan vi klikke oss til Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

To likninger med to ukjente

To likninger med to ukjente To likninger med to ukjente 1. En skisse av undervisningsopplegget Mål Målet er at elevene skal lære seg addisjonsmetoden til å løse lineære likningssett med to ukjente. I stedet for å få metoden forklart

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater 4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Vann i rør Ford Fulkerson method

Vann i rør Ford Fulkerson method Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolen. 31. mars 1. april, 2014. Quality Gardermoen. Andre Vågan Introduksjon Nyutdannede profesjonsutøveres

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag. Tina på tur. Tina er på tur i. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag. Tina på tur. Tina er på tur i. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Tina på tur Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Inviter foreldrene på matematisk aften (forslag til invitasjon nederst i dette dokumentet).

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå! Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005.

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. En god presentasjon Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. Innledning Seksjon kontor og administrasjon har laget et lite innføringskurs i presentasjonsteknikk.

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 10 Frist: 2014-04-11 Mål for denne øvinga:

Detaljer

Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA april 2016

Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA april 2016 Hvordan skrive en god masteroppgave? RESA 4302 12. april 2016 Ingerid S. Straume, PhD Universitetsbiblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap Mål for kurset Et mer bevisst forhold til tekstarbeid og

Detaljer