Justine B A R N E R E T T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Justine B A R N E R E T T"

Transkript

1 Justine N o r s k e K v i n n e l i g e Grunnlagt 1947 J u r i s t e r s N r. 1 F o r e n i n g Juni 2007 w w w. n k j f. n o B A R N E R E T T

2 N K J F Postadresse: Postboks 1620 Vika 0119 Oslo Epost: JUSTINE Hanna Norum Resløkken Styreleder, Leder Øst Timor prosjektet, Justineredaksjonen Ann Christin Sømoen Justine redaktør, styremedlem Margrethe Pran Kasserer, Thailand prosjektet Kristin Schjødt Bitnes Styremedlem, Thailandprosjektet Elin Malmstrøm Elverhøy Sekretær Majken Alsterberg Molland Styremedlem, Hordaland lokallag Kirsten Clausen Styremedlem, Rogaland lokallag Maria Norum Styremedlem Ane McIver Øigård Styremedlem Loubna Alshbib Vara styremedlem NKJF sentralt: Våren er nå her for fullt. Vårblomster pipler opp, og snøen er - på de fleste steder - borte for godt. Det er noe eget med å se naturen våkne til liv etter noe som føltes som en evighet med vinter. Humøret stiger i takt med temperaturen. En annen begivenhet som finner sted når våren kommer til Norge er at trekkfuglene kommer tilbake til Norge etter noen måneders opphold i varmere strøk. Det er helt imponerende hvor lange avstander fuglene legger bak seg. Noen andre som har foretatt lange reiser siden forrige utgave av Justine er fire representanter for NKJF. Kristin Bitnes, Margrethe Pran, Hanna Norum og Marianne besøkte i januar Thailand i forbindelse med foreningens L e d e r prosjekter i Thailand og Øst - Timor. Prosjektet i Thailand har sin base i Chiang Mai på Women s Study Center (WSC). Les mer om dette besøket i denne utgaven av Justine. Dette prosjektet avsluttes i løpet av inneværende år. NKJF sitt prosjekt på Øst-Timor startet opp i 2006, og er således et veldig nytt prosjekt. Situasjonen på Øst-Timor har som kjent vært urolig den siste tiden, og et besøk i landet har derfor ikke latt seg gjennomføre. Hanna og Marianne fikk imidlertid muligheten til å møte prosjektpartnerne i Thailand i januar i år. Les om dette besøket i denne utgaven av Justine. Og med dette vil jeg ønske alle medlemmene av NKJF en strålende sommer Ann Christin Sømoen, leder NKJF Rogaland: NKJF Hordaland: Justine er medlemsbladet i Norske Kvinnelige Juristers Forening og utgis to ganger i året. NKJF er ansvarlig utgiver. Lay-out: Møterom 4 Trykk:Tøyen trykk Innhold Leder side 2 Siste nytt side 3 Valg på Øst Timor side 4 Fakta om Øst Timor side 5 Prosjektmøte i Øst Timor side 6 Valg i Øst Timor side 11 Intervju med advokat Céline Bache-Wiig side 12 FOKUS Nettverkskonferanse side 14 Women of courage side 15 Retten til eget bilde i reklamesammenheng side 16 5 kjappe med Lucy Smith side 18 S i d e 2

3 NKJF innfører med dette en ny spalte siste nytt. Her vil vi nevne hva som har skjedd siden sist Justine kom ut. Det vil være en blanding av juridiske nyheter og nkjf nyheter. Bidrag mottas med takk. Siste nytt Valg på Øst Timor 9. april var det presidentvalg på Øst Timor. De to kandidatene som oppnådde flest stemmer skal møtes til run-off 8. mai. For å vinne valget må en av kandidatene oppnå 51 % av stemmene. De foreløpige resultatene NKJF mottok rett før Justine skulle trykkes tyder på at Ramos-Horta har fått 69% av stemmene og er landets nye president. Ny medarbeider på Øst Timor prosjektet Det kom inn flere søknader til ny prosjektmedarbeider på Øst Timor prosjektet. Ingrid Midtgaard ble enstemmig valgt inn av styret på styremøtet 23. mars. Nye styremedlemmer Styret hadde besluttet før årsmøtet å fremme forslag om å utvide styret med to nye medlemmer. Bakgrunnen var ønsket om mer kontinuitet i styret når det skal velges på nytt i 2008, da styremedlemmer blir valgt inn for en periode på to år. Maria Norum og Ane McIver Øigaard ble enstemmig valgt inn. Loubna Alshbib ble valgt inn som varastyremedlem. Grunnlovsendringer I februar i år ble det vedtatt to grunnlovsendringer i Stortinget. Den ene var at Stortingets to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget) oppheves. Dette medfører at det vil komme en ny prosedyre for behandling av lovsaker. Den andre grunnlovsendringen som ble vedtatt var at vi skal få en ny riksrettsordning. Grunnlovsendringene vil tre i kraft 1. okt Siste kull cand.jur. vår 2007 Siste kullet som noensinne kan bli cand. jur. Blir uteksaminert våren Etter dette blir det kun master i rettsvitenskap. Dette innebærer blant annet nytt studieløp og kortere studie-tid for studentene. NKJF landskonferanse 2008 Det er vedtatt at NKJF skal arrangere sin første landskonferanse i Denne gangen er det Rogaland som står som arrangører. Arrangørrollen vil gå på rundgang mellom lokal-lagene og sentralstyret. Sommerfest Sentralstyret arrangerer 15.juni en sommeravslutning for alle NKJF sine medlemmer. Se mer informasjon på NKJF i ny drakt Endelig er nettsidene til NKJF ferdige. NKJF er veldig fornøyde, og håper med dette at NKJF bedre skal kunne formidle informasjon til medlemmene sine. Vi håper på tilbakemelding og innspill på sidene. Kontingent 2007 I løpet av våren vil det bli sendt ut kontingentfaktura til alle medlemmene. Dersom noen har spørsmål er det bare å henvende seg ved å sende en mail til S i d e 3

4 Referat fra årsmøte og åpent styremøte i Norske Kvinnelige Juristers Forening (NKJF) 23. mars 2007 Fra styret var følgende til stede: Hanna Norum Resløkken, Majken Alsterberg Molland, Kirsten Clausen, Ann Christin Sømoen, Margrethe Pran og Elin Elverhøy (ref.) Fraværende styremedlemmer: Kristin Schjødt Bitnes Dagsorden årsmøte: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av møteleder, referent og protokollunderskrivere 3. Årsberetning 4. Årsregnskap 5. Innkreving av medlemskontingent etter nye vedtekter fra Valg av en/to ekstra styremedlemmer 7. Valg av revisor 8. Eventuelt Dagsorden åpent styremøte: 1. JUSTINE, hvor langt har vi kommet med neste nummer? 2. Valg av ny prosjektmedarbeider til Øst- Timorprosjektet 3. Råd med eldre NKJF-medlemmer, hvordan går arbeidet? 4. Eventuelt Årsmøte: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden Møteinnkallingen og dagsorden ble godkjent 2. Valg av møteleder, referent og protokollunderskrivere Følgende ble valgt: Møteleder: Hanna Referent: Elin Protokollunderskrivere: Margrethe og Elin 3. Årsberetning Hanna redegjorde for året som gikk. Da styret overtok for et år siden var NKJF preget av mye rot i medlemslister, ikkefungerende nettsider og lite kontakt mellom foreningen lokalt og sentralt. Styret har brukt mye av året på å rydde opp i medlemslistene slik at vi nå vet hvem som faktisk er medlemmer og at vi klarer å nå frem til disse. Videre har vi sagt opp avtalen med NORKRED som krevde inn medlemskontingenten for oss. Grunnen var at dette kostet foreningen for mye i forhold til antall betalende medlemmer. Vi skal nå gjøre dette arbeidet selv. NKJF fikk med to styremedlemmer fra lokallagene, dette har ført til at samarbeidet og tilknytningen til lokallagene igjen er etablert. Dette oppleves som positivt for alle parter. NKJF fikk støtte av FOKUS slik at vi fikk laget nye internettsider. Disse har blitt veldig fine og funksjonelle. Tilbakemeldingen så langt har vært bra. Nå kan nye medlemmer igjen melde seg inn via nettsidene. Vi har allerede fått en del nye medlemmer på denne måten. Etter alt opprydningsarbeidet i året som har gått blir hovedfokus i året som kommer og skaffe medlemmer og ha ulike events for å holde på medlemmene. Det vil skje mer i NKJF, og NKJF vil igjen være en levende organisasjon som kvinnelige jurister har stort utbytte av å være medlem i. 4. Årsregnskap Margrethe delte ut årsregnskap for 2006 og gav utfyllende forklaringer. Det ble opplyst om at det er grunn til å foreta justerende overføringer til lokallagene. Det ble besluttet at frist for å fremsette krav om overføring av lokal kontingent for tidligere år til lokallagene, settes til den 15. april. Kirsten foreslo at årsregnskap for de internasjonale prosjektene føres på eget regnskap og at dette publiseres på nettsidene. Forslaget ble bifalt. Årsregnskapet ble godkjent. 5. Innkreving av medlemskontingent etter nye vedtekter fra Det ble besluttet at NKJF skal inngå en OCR-avtale, for å gjøre innkrevingen av medlemskontingent mest mulig effektiv. Avtalen med NORKRED har utløpt og sentralstyret vil heretter ta seg av utsendelse av samtlige fakturaer. Lokallagene vil motta samlet oversendelse av fakturaer, for videre distribusjon til den enkelte medlem. 6. Valg av en/to ekstra styremedlemmer Det ble besluttet å ta inn ytterligere to ordinære medlemmer i styret, samt en vara, for en periode på 2 år. På denne måten avverges faren for at hele styret fratrer samtidig om ett år. I tillegg bidrar en styrking av styret til at den økende arbeidsmengden som påligger styret blir lettere å håndtere. Følgende ordinære medlemmer ble innvalgt i styret: Maria Norum Resløkken, adresse: Camilla Collettsvei 13 A, 0258 Oslo, tlf: Ane Mc Iver Øigård, adresse: Parkveien 3 B, 0350 Oslo, tlf: Til vararepresentant ble valgt: Loubna Alshbib, adresse: Waldemarshage 4, 0175 Oslo, tlf: Valg av revisor Eva Olsberg ble valgt til revisor for foreningen. 8. Eventuelt Det ble foreslått å arrangere et sommertreff i Oslo, sommeren Kirsten opplyste at lokallaget i Rogaland er villig til å ta på seg oppgaven med å arrangere landsmøte i Stavanger neste år. Styremøte: 1. JUSTINE, hvor langt har vi kommet med neste nummer. Tema og ansvarsfordeling i forhold til artikler og annet stoff ble drøftet. Frist for bidrag til neste nummer er 15. april. Tema for denne utgaven er barnerett. Frist for bidrag til høstens nummer er satt til 15. oktober. Justine vil bli distribuert på samme måte som fakturaer for medlemskontingent (se under årsmøtets punkt 5). 2. Valg av ny prosjektmedarbeider til Øst-Timorprosjektet Det var kommet inn to søknader på utlysningen av stilling som prosjektmedarbeider i Øst-Timor-prosjektet, Ingrid Midtgaard og Maria Norum. Ann Christin redegjorde for søkerne, og forklarte at begge oppfylte de krav som var satt i utlysningen. Etter håndsopprekking ble Ingrid Midtgaard enstemmig valgt til prosjektmedarbeider. Hanna fratrådte avstemningen. 3. Råd med eldre NKJF-medlemmer, hvordan går arbeidet? Kirsten opplyste at Brit Alstad har sagt seg villig til å stille som medlem av et eldreråd. Det ble besluttet at styret tar kontakt med Brit Alstad for å be henne følge opp dette videre. 4. Eventuelt Det ble bestemt at neste styremøte skal finne sted 15. juni 2007 S i d e 4

5 Øst Timor er et land som alle hører om, men som få egentlig vet så mye om. Det har vi tenkt til å gjøre noe med og har derfor laget denne faktasiden om Øst Timor. Fakta om Øst Timor Motto: Honra, Pátria e Povo (portugisisk) Honour, Homeland and People Uavhengighet: 1999, offisielt uavhengig fra Indonesia 20. mai 2002 Statsform: Republikk siden 2002 President: Xanana Gusmao, men presidentvalg 9. april og 8. mai Språk: Tetum og portugisisk er offisielle. Indonesisk og engelsk er arbeidsspråk Innbyggertall: ca (62 % av befolkningen er under 25 år) Arbeidsledighet: 50 % Under fattigdomsgrensen: 40 % Analfabetisme: 45% Religion: ca. 90% katolikker Hovedstad: Dili Valg: hvert 5. år Historie Øst Timor var portugisisk koloni frem til Etter fem dager med uavhengighet ble Øst Timor okkupert av Indonesia. I 1975 kom det en FN resolusjon som sa at Øst Timor hadde full rett til å bli et eget selvstendig land. Befolkningen i Øst Timor var svært bitre over at de var okkupert. Etter en folkeavstemning i 1999 ble Øst Timor endelig løsrevet fra Indonesia. Indonesisk-støttet milits herjet i landet, og det meste av infrastrukturen ble ødelagt. Flere hundre tusen ble drevet på flukt. Dette resulterte i at FN styrte Øst Timor fra Landet ble formelt selvstendig 20.mai mai feires som nasjonaldag. Landet fikk denne dagen sin egen grunnlov og hadde sitt første valg. Norges bidrag på Øst Timor Både politisk og humanitært har Norge et langvarig engasjement på Øst Timor. Norge har siden 1999 bidratt med ca. 50 millioner kroner årlig i støtte. Støtten gis hovedsakelig gjennom FN-systemet og Verdensbanken. Målene for utviklingssamarbeidet er først og fremst å bidra til et demokratisk og godt styresett, menneskerettigheter, forsvarlig forvaltning av naturressurser og bedret helse og utdanning. Det er mange organisasjoner og foreninger i Norge som yter bistand til Øst Timor i tillegg til det Norge gir som stat. S i d e 5

6 A r t i k k e l Prosjektmøte med Øst Timor Det første året med prosjektet på Øst Timor har vært preget av spenning og en rekke utfordringer. Den politiske situasjonen på Øst Timor har vært meget spent etter det ble erklært unntakstilstand i mai Det er noe roligere nå, men Utenriksdepartementet frarådet oss å reise på prosjektbesøk dit med mindre det var strengt nødvendig. Etter samtaler med ambassaden i Jakarta og prosjektpartnerne bestemte vi til slutt å legge prosjektmøtet til Thailand i forbindelse med at prosjektpartnerne allikevel skulle dit på en nettverkskonferanse med FOKUS. Det ble et annerledes prosjektbesøk, men likevel meget vellykket. S i d e 6

7 Av Hanna Norum Resløkken Kort om prosjektet For nye og gamle medlemmer som ikke vet så mye om prosjektet på Øst Timor har vi tatt med litt om prosjektet og prosjektpartnerne. NKJF gikk i 2005 inn i samarbeid med å støtte et prosjekt på Øst-Timor i regi av organisasjonen JSMP (Judicial System Monitoring Programme). Prosjektet hadde sitt første prosjektår i Prosjektet skal vare i tre år. JSMP ble dannet i 2001 i Dili, Øst- Timor. Målet er å overvåke rettsystemet på Øst-Timor og derigjennom å skaffe seg mer kunnskap om rettssystemet slik det er og være med på å utvikle det. Arbeidet foregår i hovedsak på to måter: 1) Overvære rettssaker og analysere rettssystemet som helhet. Dette arbeidet gjennomføres blant annet ved å ha juridiske observatører tilstede i rettssalene, intervjue dommere, aktorer og forsvarere og være til stede under rettssaker gjeldende Øst-Timor i Indonesias ad hoc menneskerettighets domstol. 2) Utarbeide rapporter på ulike områder innenfor temaet vold mot kvinner. Her ser de blant annet på anvendelsen/manglende bruk av menneskerettigheter i domstolene og ankeretten. I 2004 startet JSMP en egen kvinnegruppe, Women s Justice Unit. Det er denne enheten i JSMP NKJF støtter med midler fra FOKUS TV-aksjonen Drømmefanger i Med pengene som kom inn under TV-aksjonen i 2005 støtter FOKUS lokale kvinneorganisasjoner som driver opplysnings- og informasjonsarbeid, politisk- og økonomisk pådriverarbeid og prosjekter som har konkrete hjelpetiltak for kvinner som har vært utsatt for vold. WJU setter fokus på bevisstgjøring og forståelse av temaer knyttet til vold og seksuelle overgrep mot kvinner. Dette er fortsatt ikke anerkjent som et samfunnsproblem på Øst Timor. Prosjektet vi støtter fremmer rettigheter for kvinner som er utsatt for vold i hjemmet og for seksuelle overgrep generelt. Videre hjelper WJU kvinner til å få tilgang på rettssystemet. De bevisstgjør og lærer opp kvinner i hvordan de kan bruke rettssystemet for å oppnå rett og rettferdighet. Dette gjøres ved at representanter fra WJU reiser ut i distriktene, de har et eget radioprogram og det gis ut flere typer informasjonsmateriell. Prosjektet til WJU retter seg først og fremst mot kvinner som har blitt utsatt for vold i hjemmet og seksuelle overgrep. Det er anslått at dette gjelder ca. 1/3 av den kvinnelige delen av befolkningen over 16 år i Øst-Timor. Her kan du lese mer om arbeidet og rapportene til Womens Justice Unit: Det første møtet med prosjektpartnerne Marianne Beck og Hanna Norum Resløkken ankom Chiang Mai i Thailand 17. januar i år. Vi var begge spente og lettere nervøse før møtet med prosjektpartnerne. Vi hadde så langt bare hatt kontakt via e-post. Gjennom høsten opplevde vi også kommunikasjonsproblemer på grunn av skifte av personell i Øst Timor. I tillegg var det en del språkproblemer. Øst Timor var heller ikke et land vi hadde så mye faktakunnskap om. Det er lite informasjon tilgjengelig. Noe informasjon fikk vi fra Norad, og det er sikkert flere som ikke vet så mye om dette landet. Her er det vi visste før vårt første møte: Landet ble løsrevet fra Indonesia i FN styrte landet frem til 2002 og Øst Timor fikk sin uavhengighet 20. mai Øst Timor er sterkt bistandsavhengige, og mottar mye støtte fra ulike land og organisasjoner. Det er inngått et samarbeid mellom myndighetene på Øst Timor og UNDP for å utvikle og styrke justissektoren slik at det blir et velfungerende rettssystem tilpasset et demokratisk styresett. Det bor ca på Øst Timor og ca av disse bor i hovedstaden. 48 % av befolkningen er analfabet, 42 % lever under fattigdomsgrensen og det er hele 50 % arbeidsledighet. Over 90 % av befolkningen er strengt katolske. Når dette er all informasjonen man har om et land er det klart at S i d e 7

8 spørsmålene er mange og spenningen til møtet var stor. Det første møtet med prosjektpartnerne Vi møtte prosjektpartnerne i lobbyen på hotellet kvelden de ankom. Vi fikk tid til å veksle noen få ord før vi sa god natt. Maria Agnes Bere og Luis de Oliviera er begge jurister. De er utdannet i Indonesia, da det ikke har vært noe universitet med juridisk fakultet på Øst Timor før nå. Maria har en liten familie og er oppvokst i Dili, hovedstaden, mens Luis har bodd sammen med mange slektninger i en liten landsby et stykke fra Dili. De fortalte at da hadde veldig forskjellig bakgrunn, noe de opplevde som en stor fordel når de drev med arbeid i distriktene. Det var hyggelig og få noen ansikter til alle e-postene. Intense møter Vi møttes tidlig neste morgen for å ta fatt på det noe spesielle prosjektbesøket. Vi startet med en presentasjon av NKJF og FOKUS. Vi fortalte også kort om Norge, før vi gav ordet til Maria og Luis. Maria og Luis var imponerende godt forberedt. De hadde laget en powerpoint presentasjon som gav oss innblikk i Øst Timor sin historie, rettssystemet på Øst Timor, og selvfølgelig prosjektet. Det var mye informasjon på en gang, og vi måtte bruke mye tid på alle spørsmålene Marianne og jeg hadde underveis i presentasjonen. Maria og Luis illustrerte alle fakta med mange historier fra Øst Timor. Det var mye som var tungt å høre på og det fikk oss virkelig til å innse hvor bra vi har det i Norge. Kvinners stilling på Øst Timor Maria begynte med å fortelle at mange av vanskelighetene knyttet til WJU s arbeid kommer av at man på Øst Timor har, i våre øyne, et arkaisk syn på kvinner. Mannen er familieoverhodet og han er ofte ute og drikker og gambler. Kvinner har som hovedregel ingenting de skulle ha sagt. Eksempelvis dersom en kvinne og en mann ikke blir med barn, legges skylden på kvinnen og hun blir oftest da misbrukt for så og bli forlatt av sin mann. Familien bestemmer hvem man skal gifte seg med, og skilsmisse er ikke akseptabelt. Den sterke katolske troen bidrar til at mange mener at familien skal holde sammen, uavhengig av de problemene de opplever. Det er tolerert i samfunnet at mannen mishandler kone og barn, og dette er ikke uvanlig. Maria fortalte at dette henger sammen med at Øst Timor har en kultur med vold i samfunnet noe som hovedsakelig skyldes okkupasjon og kolonisering av landet. Voldtekt er ikke et samfunnsproblem Voldtekt er i likhet med annet misbruk av kvinner ikke anerkjent som et samfunnsproblem på Øst Timor. Dette verken av befolkningen eller av myndighetene. Arbeidet med å bevisstgjøre kvinner på deres rettigheter ved seksuelle overgrep er derfor meget krevende og utfordrende. Det er antatt at 1/3 av alle kvinner over 16 år opplever misbruk i hjemmet. Kvinnene dette skjer med vet ikke at dette kan anmeldes, og politiet er ikke veldig interesserte i å ta i mot disse anmeldelsene. I tillegg vil dommerne helst ikke ha slike saker fordi voldtekt ikke er et samfunnsproblem, og hører hjemmet til. At en rekke av dommerne har hatt og fortsatt har denne holdningen gjør at dersom en voldtektssak er så heldig å havne i retten, risikerer fornærmede at verken dommeren eller advokatene dukker opp. En av rapportene WJU har utarbeidet forteller at ved en sak var det kun fornærmede som dukket opp i sin egen rettssak. Mangel på egne lover Som nevnt er Øst Timor en ung stat, og dette gjør at de enda ikke har noen selvstendige lover som regulerer Gender Based Violence (oversatt = kjønnsbasert vold). Derfor benyttes fortsatt indonesiske lover på dette området. De fleste ville nok tenke som meg; at det indonesiske systemet sikkert er godt utarbeidet. Indonesisk lov skiller seg imidlertid fra internasjonale standarder på en rekke punkter. Det fokuseres kun på fysisk vold, voldtekt innenfor ekteskapet er eksempelvis ikke en kriminell handling, voldtekt er snevert definert, ved skilsmisse har menn vesentlige sterkere rettigheter enn kvinner. Det er for eksempel menn som får barna. Dersom vold skal anerkjennes må det være betydelige ytre skader på offeret og i tillegg må politiet kreve en undersøkelse av voldtektsofferet (offeret kan ikke kreve det selv) for at det skal kunne anvendes som bevis. Resultatet av dette er at arbeidet med å få til en egen lov som regulerer Domestic Violence (vold i hjemmet) er i full gang på Øst Timor. Arbeidet startet i Myndighetene S i d e 8

9 satte ned en arbeidsgruppe som laget et lovukast. I 2004 når loven skulle bli godkjent ble arbeidsgruppen gjort kjent med at myndighetene arbeidet med en ny straffelov. Loven om Domestic Violence ble derfor utsatt fordi arbeidsgruppen måtte sørge for at loven ikke på noen punkter var i motstrid med straffeloven. Lovforslaget ble sendt tilbake til arbeidsgruppen. Målet er nå å fremme et nytt lovforslag for Domestic Violence som skal kunne slå igjennom i Den nye straffeloven ser ut til å bli vedtatt av myndighetene i mars Eksempler på WJU s arbeid Maria og Luis hadde med brosjyrer, opptak av radioprogram, plakater osv slik at vi kunne se og høre eksempler på noe av arbeidet de gjør. Når 50 % av befolkningen er analfabeter er brosjyrene laget i form av tegninger som beskrev hva man kunne gjøre dersom man opplevde et seksuelt overgrep. Brosjyrene var informative og enkle å forstå. Radioprogrammet var ulike diskusjoner og opplæring i hva man gjør dersom man opplever overgrep, hvordan en rettssak foregår osv. Det var veldig spennende å høre og vi satt igjen med en følelse av at dette var et gjennomarbeidet S i d e 9

10 og velfungerende prosjekt. Arbeidet fremover En prosjektreise til Øst Timor vil mest sannsynlig finne sted i løpet av høsten Grunnen til dette er at det igjen er svært urolig på Øst Timor i forbindelse med det kommende valget i mai. Jeg har løpende kontakt med WJU, og de gir meg ukentlige nyhetsoppdateringer på mail. JSMP regner med at det kommer til å bli svært urolig og lite trygt på Øst Timor før og en stund etter valget. De tror imidlertid at det vil roe seg nok til oktober/november til at NKJF kan reise dit. Etter prosjektmøtet i Thailand er jeg blitt så gira på prosjektet og det arbeidet som gjøres, at det skal force majeure lignende tilstander til for at vi ikke reiser til Øst Timor til høsten. S i d e 1 0

11 VALG I ØST TIMOR Øst Timor hadde sitt første presidentvalg som en uavhengig nasjon mandag 9. april Ingen kandidater fikk tilstrekkelig med stemmer til å vinne valget, og det vil etter all sannsynlighet arrangeres en ny valgrunde mellom de to kandidatene med flest stemmer tirsdag 8. mai. Av Ingrid Midtgaard Øst Timor, det lille landet som har vært under brutalt indonesisk styre frem til 1999 og FN-styre frem til 2002, holdt sitt først presidentvalg som en selvstendig nasjon mandag 9. april Syv kandidater stilte til valg. Statsminister José Ramos-Horta, som vant nobels fredspris i 1996, var en av favorittene før valget. Han stilte sammen med kandidaten til regjeringspartiet, den tidligere geriljakrigeren Francisco Guterres og lederen for opposisjonspartiet Democratic Party Fernando de Araujo. Det kreves over 50 % av stemmene for å vinne et presidentvalg på Øst Timor, hvilket ingen av kandidatene fikk. Det vil derfor være en ny valgrunde i mai mellom de to kandidatene med flest stemmer, Ramos-Horta og Guterres. På valgdagen strømmet stemmeberettigede til valglokalene. Allerede før valget ble åpnet hadde det dannet seg lange køer, og lenge før valget var avsluttet hadde man mange steder gått tomme for stemmesedler. Befolkningen viste et engasjement som kan tyde på at de har et håp om at dette presidentvalget kan ha betydning for situasjonen i landet. Mest av alt ønsker timoreserne seg nå fred og slutt på volden som har herjet i landet det siste året etter at 600 soldater i landets væpnede styrker ble avsatt. Dette utløste sammenstøt mellom politi og hær og endte med gjengopprør, plyndring og generell mangel på lov og orden. FN spådde vold og uroligheter også for valgdagen, men timoreserne viste en opptreden som imponerte internasjonale valgobservatører. Befolkningen gjorde sitt for at valget skulle gjennomføres så fredlig som mulig. Observatører rapporterte om at velgerne oppførte seg rolig og svært tålmodig, selv i køer på flere hundre mennesker. Dette lover godt for det viktige valget av nasjonalforsamlingen i juni. Straks valget var avsluttet klokken fire på valgdagen, startet man arbeidet med å telle stemmer. Samtidig som telling av stemmer pågikk ble det levert inn protest til den nasjonale valgkommisjonen med kopi til FN-delegasjonen til Øst Timor, samt landets president Gusmão med krav om å stanse tellingen. Protesten var sendt inn av fem kandidater som mente at valget var preget av terror og trusler. Tellingen gikk imidlertid sin gang uten avbrytelser. EU Election Observation Mission to Timor Leste, den største observatøren ved valget, rapporterte også at det ikke var funnet uregelmessigheter som kunne svekke valgets troverdighet. Videre fremkom det uenighet knyttet til gyldigheten av 30 % av stemmene. I den sammenheng ønsket blant annet Ramos-Horta ny stemmetelling, men valgkommisjonen i Øst Timor avviste kravet, da de mente at det uansett ikke ville føre til noen vesentlig endring i fordelingen av stemmene. Etter valget 9. april er det altså fremdeles ikke klart hvem som vil bli et uavhengig Øst Timors første demokratisk valgte president. Det som imidlertid er klart er at den kommende presidenten står foran store utfordringer. Landet er i desperat fattigdom med stor arbeidsledighet, en tredjedel av befolkningen opplever jevnlig matmangel og 60 % av alle barn er feilernært. De foreløpige resultatene NKJF mottok rett før Justine skulle trykkes tyder på at Ramos-Horta har fått 69% av stemmene og er landets nye president. S i d e 1 1

12 Intervju med advokat Céline Bache-Wiig Tekst og foto: Elin M Elverhøy NKJF: Du arbeider blant annet mye med spørsmål knyttet til barn og barnevern. Kan du beskrive hvordan et typisk oppdrag innenfor barnerettområdet ser ut? CBW: De sakene jeg jobber mest med, som omtales som barnerett, er saker som vedrører familie og barn, samt barnevern. I tillegg jobber jeg med asyl- og utlendingsrett, som også kan reise barnerettslige problemstillinger. Det hender også at jeg har saker som vedrører barnebortføring, samt straffesaker hvor barn er offer for straffbar handling. Familie- og barnesaker er typisk saker hvor foreldrene går fra hverandre og aktuelle problemstilinger er hvem som skal ha daglig omsorg for barna og hvor mye samvær den andre forelder skal ha. Spørsmål om foreldrene skal ha felles foreldreansvar eller ikke, er også et aktuelt tema. NKJF: På hvilken måte medfører advokatoppdrag hvor barn er innblandet særlige utfordringer for deg som jurist? CBW: Bestemmelsene som berører barn i barneloven og i lov om barnevern, styres ut fra prinsippet om barnets beste. Barnets beste skal være retningsgivende for avgjørelser som berører barn. Dette er med på å styrke barnets rettsikkerhet, slik at det er barnet som står i fokus og ikke foreldrene. Som eksempel er det barnets beste som skal være rettesnor for hvem av foreldrene som skal ha daglig omsorg, og hvor mye samvær den andre skal ha. I en enkelt sak kan det være problematisk å bistå en forelder, når jeg mener at den aktuelle forelder ikke egner seg til for eksempel å ha daglig omsorg. Da gjelder det å realitetsorientere klienten og presisere at det er barnets beste som skal være retningsgivende for sakens utfall. I en del tilfeller ender saken i rettssystemet, og da er det opp til retten å bestemme hva som er barnets beste. I de sakene hvor jeg har en klient som ikke lar seg realitetsorientere, er det heldigvis slik at domstolen skal fatte avgjørelse, og den avgjørelsen skal basere seg på barnets beste. Det samme gjelder i barnevernloven. Det er barnets beste som ligger som en rettsnor for om det er riktig at barnevernet overtar omsorgen, og for spørsmålet om hvor mye samvær biologiske foreldre skal ha med barnet. I barnevernsakene er det ofte svært stor interessekonflikt mellom barnevernet og den enkelte. I mange av de sakene er det også oftere slik at man som advokat innser at den enkelte forelder ikke egner seg som omsorgperson. Her igjen er det Fylkesnmenda som skal fatte en avgjørelse, eventuelt retten i ankeinstansen. Som sagt er det barnets beste som er retningsgivende her også. NKJF: Opplever du grensesetting som spesielt vanskelig i saker hvor barn er innblandet? Hvordan gjør du for ikke å bli for personlig engasjert i de sakene du håndterer? CBW: Når det gjelder mitt arbeid med barnesaker, så finner jeg det normalt ikke vanskelig å sette grenser i forhold til mitt arbeide. Imidlertid mener jeg det er viktig med engasjement og innlevelse i hva det innebærer å være forelder. Dette slik at klienten får en opplevelse av å bli ivaretatt og tatt på alvor. Saker som involverer en klients barn er for den enkelte av stor viktighet. Jeg har selv barn og har stor forståelse for at slike saker er av største betydning for den det gjelder. Jeg prøver å ha en balanse mellom personlig engasjement og profesjonell håndtering av saken. Jeg mener selv jeg lykkes i det. NKJF: Blant andre Politioverbetjent Finn Abrahamsen ved voldsavsnittet i Oslo politidistrikt har tidligere uttalt at barn har langt dårligere rettssikkerhet enn andre grupper i Norge. Hva er ditt syn på dette, er du enig med Abrahamsen? CBW: Når det gjelder barns rettsikkerhet, så mener jeg rettssikkerheten ivaretas i størst grad i de tilfellene hvor sakene kvalifiserer til fritt rettsråd. En del saker anses som så viktige for den det gjelder, at det gis fritt rettsråd eller fri sakførsel, uavhengig av klientens økonomi. På barnerettens område gjelder det i barnevernsaker som vedrører akuttplassering eller omsorgsovertakelse. I barne- og familie saker gis fritt rettsråd etter behovsprøving, dvs det foreligger en inntekts- og formuesgrense. Inntektsgrensen er for tiden på kr per år. Det er en god del av klientene som har behov for bistand på disse feltene som ikke har råd til å betale advokat selv, og det går etter min mening ut over barnas, og foreldrenes rettsikkerhet. NKJF: I hvilket eller hvilke henseender er barns rettsikkerhet særlig truet i Norge i dag? CBW: Når det gjelder barns rettsik- S i d e 1 2

13 kerhet i Norge i dag, så mener jeg for det første at asylsøkende barn har langt dårligere rettsikkerhet enn andre barn i Norge. Jeg vet det har pågått et arbeid med å bedre asylbarns rettsikkerhet. Blant annet vil det komme endringer fra 2008 som gjør at barn som kommer alene som asylsøkere vil bli tatt hånd om av barneverntjenesten fra et tidlig tidspunkt i asylsøkerprosessen, noe som ikke er tilfelle i dag. Dette antas å ville bedre deres vilkår og rettsikkerhet betraktelig. Videre mener jeg at barn som er blitt tatt hånd om av barneverntjenesten i mange tilfeller ikke blir ivaretatt godt nok. Dette gjelder spesielt vanskeligstilte barn og ungdom som ikke klarer å innrette seg på samfunnets grensesetting. I en del tilfeller kan jeg få inntrykk av at barneverntjenesten driver med ansvarsfraskrivelse og skylder på andre instanser. Dette kan for eksempel gjelde når et barn rømmer fra institusjon eller fosterhjem. Jeg har da inntrykk av at de ulike instanser skylder på hverandre, som igjen medfører at situasjonen for det enkelte barn/undom forverres. NKJF: Kommunerevisjonen i Oslo kommune avga i 2006 en rapport hvor det rettes til dels skarp kritikk mot barnevernmyndighetenes håndtering av saker hvor barn utsettes for omsorgssvikt eller overgrep. I hvilken grad synes du barnevernmyndighetene er i stand til å ivareta, og faktisk ivaretar, barns rettssikkerhet? CBW: Jeg har i en del tilfeller tenkt at barnevernmyndighetene griper inn i saker, og for eksempel fatter akuttvedtak for å plassere barnet, hvor jeg i saken ikke mener det er grunn til det. Dette kan skje i saker hvor jeg mener det ville være tilstrekkelig med at de satte inn hjelpetiltak. Samtidig preges media til tider av saker hvor det reises erstatningskrav mot barneverntjenesten, fordi de ikke grep inn og overtok omsorgen i enkelte saker. Dette gjør at jeg i blant kan tenke at barneverntjenesten griper inn fordi de har fått kritikk for ikke å følge opp de meldingene de får, og blir redde for ikke gjøre nok. Samtidig må vi huske på at det er jo mennesker som jobber i barneverntjenesten også, som i andre yrker, og at de forsøker å følge lover og regler og bruke sin sunne fornuft til barnas beste. Ansatte i barneverntjenesten er i en utsatt posisjon, det er nesten umulig ikke å få kritikk, fra det ene eller annet hold. I mange saker mener jeg barneverntjenesten gjør en god jobb, til barnas beste. Dette våkes også over av rettsystemet. Det er jo ikke barneverntjenesten som bestemmer om omsorgen for et barn skal overtas når foreldrene er uenige. Det er Fylkesnemnda i første instans og retten videre i ankeomgang. NKJF: Hvorfor er det behov for juridisk bistand fra advokat overfor barn, bør ikke barnevernmyndighetene sørge for at barns rettigheter blir tilbørlig ivaretatt? I hvilke saker synes du typisk det ville være hensiktsmessig at et barn blir selvstendig representert ved egen advokat? CBW: I barnevernsaker er det behov for juridisk bistand når barnevernet fatter akuttvedtak om plassering, samt i saker hvor barnevernet vil overta omsorgen for et barn. I mange tilfeller vil en klient også ha behov for juridisk bistand når barnevernet åpner undersøkelsessak. Barn skal høres fra det er fylt 7 år, og barnets mening skal tillegges vekt. Det oppnevnes talsperson for barnet, som skal formidle hva som er barnets ønsker. I mange tilfeller mener jeg dette ikke fungerer etter lovens formål, da talspersonen ikke får frem barnets virkelige ønsker. Dette skyldes at barnet ikke kjenner personen, og de snakker ofte sammen bare én gang. Da kan det være vanskelig å få tak på barnets virkelige ønsker. Når et barn har fylt 15 år har det partsrettigheter i en sak og blir representert ved egen advokat i barnevernsaker. Det skal det legges stor vekt på hva barnet selv ønsker. Jeg mener barnets rettsikkerhet ivaretas på en god måte ved at det får egen advokat. Dette øker muligheten for å få frem barnets virkelige ønsker og behov. I en del tilfeller kunne det nok være til barnets beste at det fikk egen advokat ved lavere alder, for eksempel fra fylte 12 år. NKJF: Hva mener du er de mest nærliggende og prekære tiltakene som bør foretas for å bedre barns situasjon i rettssystemet? CBW: Det er vanskelig å foreslå konkrete forslag for forbedring, temaet er komplisert og komplekst. Etter min mening er hvert fall ansvarsfraskrivelse fra barnevernet helt uakseptabelt, så lenge barnevernet har overtatt omsorgen. Når det gjelder foreldres rettssikkerhet, mener jeg at foreldre ofte kan ha et berettiget behov for juridisk bistand også under barnevernets undersøkelse av en sak. I disse sakene gis det begrenset med fritt rettsråd, noe som gjør at en del klienter ikke har anledning til å få bistand av advokat på dette stadiet. Jeg mener mange av undersøkelsessakene er av en slik viktighet for den det gjelder, at det i større grad enn i dag burde vært innvilget fritt rettsråd. NKJF: Hvordan synes du at juristutdanningen fungerer i forhold til senere arbeid særlig rettet mot å ivareta barns rettssikkerhet? Opplever du at jurister generelt har de nødvendige kvalifikasjoner for å bistå barn og sikre barns rettssikkerhet? CBW: Juristutdanningen omfatter ikke mye barnerett. Faget barnerett kan velges som valgfag. Det er, så vidt jeg vet, kun familie- og barnerett som er obligatorisk. Likevel mener jeg advokater generelt er godt egnet til å ivareta barns rettsikkerhet ut fra juristudanningen. Advokater som har interesse av å arbeide med barnerett kan ta kurs/ etterutdanning som om omhandler barnerett og øke sin kompetanse. S i d e 1 3

14 Janne Steen Andersen FOKUS Nettverkskonferanse, Thailand januar 2007 Av Margrethe Pran og Kristin Schjødt Bitnes I perioden januar arrangerte FOKUS nettverkskonferanse i Chiang Mai, Thailand. Tema for konferansen var kvinners situasjon under og etter krig og konflikt. Deltakere på konferansen var FOKUS partnere i Afghanistan, Bangladesh, Filippinene, India, Libanon, Palestina, Sri Lanka, Thailand og Øst Timor, samt representanter fra de norske samarbeidsorganisasjonene. NKJF var representert ved Kristin Schjødt Bitnes og Margrethe Pran. Vi hadde i tillegg våre utenlandske prosjektpartnere representert på konferansen Women Studies Centre, Thailand og Judicial System Monitoring Programme, Øst-Timor. Som deltakere på konferansen var feminister, journalister, akademikere og aktivister fra 30 ulike kvinneorganisasjoner. Flere av deltakerne var selv overlevende og ofre for ulike typer vold mot kvinner. Målet med konferansen var å styrke koordineringen mellom organisasjonene, særlig i Asia-regionen, som jobber med temaet kjønnbasert vold i krig- og konflikt. Konferansen varte i fem dager med forelesninger, workshops og møter. Det ble i tillegg god tid til dialog og erfaringsutvekslinger, noe som spesielt uteorganisasjonene satte stor pris på. Alle deltakerne fikk også rikelig med anledning til å sette seg inn i vårt prosjekt i Thailand gjennom prosjektbesøk til en fjellandsby nær grensen til Burma. Her fikk vi møte Nasae Yapa som er landsbyens leder. Hun har tidligere vært trainee i Paralegal Training Project for Rural Women Leaders. Nasae fortalte om det hun har lært av prosjektet, og hvordan hun har hatt nytte av det i ettertid. I tillegg til å høre om prosjektet fikk vi også delta på den lokale nyttårsfeiringen. Innbyggerne i den lille landsbyen bød på en spesiell nyttårsrett bestående av stekt brun ris. Videre viste de frem en lokal dans. Det ble anledning for alle som var på konferansen å delta i dansen noe som de aller fleste benyttet anledningen til å gjøre. Ellers ble alle deltakerne i løpet av konferansen kjent med de andre organisasjonene gjennom presentasjoner og debatter. I tillegg var en av dagene satt av til Jessica Nkuuhe fra Isis-Wicce Uganda. Hun gav forsamlingen en presentasjon av hvordan en på best mulig måte bør dokumentere organisasjonsarbeidet som man utfører. Hun benyttet anledningen til å relatere problemstillingen til de problemer som finnes i Afrika. Presentasjonen var svært gripende, og mange av deltakerne sitter nok igjen med et uforglemmelig minne om de smerter og problemer som finnes i Afrika. Etter konferansen ble det skrevet et opprop, oppsummeringsvis ser det slik ut; Vi anerkjenner at konflikter og vold ikke bare skjer innenfor rammen av krig mellom grupper og land, men også i husstander og lokalsamfunn. Vi tror at disse overgrepene har dype røtter i ønsket om å tilgripe seg sosial, økonomisk og politisk makt, samt i kulturelle og religiøse fordommer. Kvinner og barn lider under denne systematiske volden som uttrykkes gjennom patriarkat, rasisme, fundamentalisme og andre sosiale urettmessigheter. Kvinner blir kontinuerlig frarøvet sitt menneskeverd. Vi støtter oss til oppropet, og konstaterer at veien fortsatt er lang å gå før verden ser slik ut vi alle ønsker. So keep up the good work! S i d e 1 4

15 Av Janne Steen Andersen Virada Somswasdi sammen med sin far og generalkonsul Beatrice Camp. Woman of courage Lederen for Women s Studies Center, jusprofessor Virada Somswasdi, mottok prisen Woman of Courage. Prisen ble delt ut av den amerikanske generalkonsulen Beatrice Camp under en seremoni i Chiang Mai. Amerikanske ambassader i 82 land hadde forestått nominasjonen av kvinner over hele verden til prisen Woman of Courage, hvorav ti kvinner ble hedret i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen. Virada mottok prisen for hennes utrettelige arbeid for å forbedre kvinners politiske og økonomiske rettigheter i Nord-Thailand og i Thailand for øvrig. Som grunnlegger av Women s Studies Center ved Universitet i Chiang Mai og leder av organisasjonen Foundation for Women, Law and Rural Development har Virada blant annet bidratt til å styrke kvinners deltakelse i lederposisjoner både politisk og statlig. Den årlige prisutdelingen, som holdes i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen, ble etablert av den amerikanske statssekretæren Condoleezza Rice i Prisen skal hedre kvinner som har vist et ekstraordinært mot og lederskap for å bedre kvinners rettigheter Generalkonsul Camp uttalte i forkant av prisutdelingen at denne markeringen gives us a chance to remind the world that women are fundamental to the safety, security and prosperity of the world. Advancing democracy, prosperity, and security worldwide is not possible without the empowerment of women. If women cannot participate in the political process, there can be no real democracy. If women are deprived of economic opportunity, development is crippled. If women are not educated, they cannot pass knowledge to their children, and there is no true security for the next generation. S i d e 1 5

16 Retten til eget bilde i reklamesammenheng Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS har tilegnet oss relativt stor kunnskap om opphavsrettigheter, og har representert flere klienter i saker hvor spørsmål vedrørende rettigheter tilknyttet eget bilde brukt i reklamesammenheng har kommet på spissen. Av Kristin Schjødt Bitnes Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS I den siste tiden har vi blant annet bistått idrettsutøvere i ekstremsportsmiljøet. I flere tilfeller har bilder av personer tilhørende disse idrettsgrenene blitt misbrukt i reklameøyemed. Bilder tatt av disse profilene har egnet seg til å presentere budskapet i flere reklamer. Imidlertid har bruken ved flere anledninger vært i strid med utøverens egne ønsker, og vedkommende har måttet finne seg i å reklamere for produkter som han eller hun ikke har noen relasjon til. Den tilfeldige fordelen den som har benyttet bildene har tilegnet seg ved å anvende disse i reklamekampanjer og lignende kan bli kortvarig og veldig dyr. Dersom den som er avbildet ikke har samtykket til bruken av bildet kan bruken nemlig være lovstridig. Vårt inntrykk er at det syndes mye på dette området, og reklamebransjens ukritiske bruk av denne type bilder gir derfor en pekepinn i den retning av at kunnskapen om de norske reglene rundt retten til eget bilde ikke er god nok. For å konkretisere problematikken, vil jeg kort skissere tre saker S i d e 1 6

17 som vi har jobbet med denne våren deretter gjennomgå hva som er gjeldende rett på området. I februar 2007 presenterte OL Tromsø 2012 sin OL-søknad for Norges befolkning. På forsiden av OL søknaden fra Tromsø var det et fremtredende bilde av den engelske snowboarderen Andy Finch. På bildet ser man den internasjonal snowboardstjernen gjøre et imponerende triks som u- tvilsomt setter et spektakulært preg på søknaden. Bildet er flott og passer fint til sitt formål, problemet er at Finch aldri har ønsket at bildet skal brukes for å fronte en Norsk OL-søknad. Uten slik samtykke fra Finch, valgte likevel OL Tromsø 2012 AS å anvende bildet for egen vinnings skyld. Noen dager etter at OL Søknaden til Tromsø var gjort kjent for Norge, dukket DNB Nor Eiendoms sitt eiendomsmagasin opp i postkassen til norske husstander. Hele fremsiden var prydet av snowboarderen Terje Håkonsen. Gjennom et suverent svev langt over den norske fjellheimen, skulle Håkonsen hjelpe DNB Nor Eiendom å selge hytteeiendommer på Trysil. Fellesnevneren med Finch; Håkonsen hadde aldri blitt spurt om dette var ønsket profilering, og bildet var benyttet i ren reklameøyemed. Det siste skuddet på stammen av denne type utnyttelse av idrettsutøveres levebrød kom i mars. Den amerikanske superskateren Danny Way ble i reklameøyemed profilert på fremsiden av SAS Brathens Magasinet. Way skulle hjelpe sel-skapet å selge reiser til Beijing. Way er bla. kjent for å være den eneste skateren i verden som har hoppet over den kinesiske mur. Eventet ble foreviget, og reklamekonsulentene til SAS Brathens vurderte det slik at bildet var så flott og fint at de ville bruke dette i sin reklame med Way som uvitende vitne. Alle de tre ovennevnte utøverne er store internasjonale navn. Illustrasjonsvis kan det nevnes at et søk på Danny Way på google gir ca 20 millioner treff til sammenligning gir et søk på Brad Pitt ca. 5 millioner treff. Med denne kunnskapen er det lett å tenke seg at ulovlig bruk av disses bilder kan bli dyr, når en legger til grunn at utøverne kan kreve erstattet sitt økonomiske tap. Hovedregelen i Norge (Åndsverkloven paragraf 45c) er at det er den avbildede personen som har rettighetene til bildet. Dette innebærer at bildet ikke kan publiseres eller offentliggjøres uten samtykke fra den avbildede. Det er antatt med stor grad av sikkerhet at personbilder i form av film også er omfattet av regelen, slik at heller ikke film kan publiseres uten den som er filmet sitt samtykke til slik publisering. Det finnes enkelte unntak fra hovedreglen, men disse vil ikke bli belyst ytterligere idet denne artikkelen setter fokus på bruken av bildene i reklamesammenheng. Regelen medfører at det ikke er nok at den som har tatt bildet samtykker til bruken (med mindre dette er den avbildede selv). Herunder bemerkes at det heller ikke er nok at den som formidler bildet samtykker til bruken (dersom vedkommende ikke viser til et utrykkelig samtykke fra den avbildede). På dette området synes det å være en del misforståelser. I mange av våre saker som har knyttet seg til ulovlig bruk av bilder, har motparten hevdet at de ikke kan lastes for feilbruken, idet de på lovlig vis har kjøpt bildet fra f.eks Scanpix. Oppfatningen om at et slikt kjøp fritar fra kravet om å innhente samtykke er uriktig. En annen misforståelse som synes å være utbredd, er en oppfatning om at en må kunne identifisere vedkommende som er avbildet ved at ansiktet er synelig. Gjenkjennelseskriteriet knytter seg imidlertid ikke til vedkommendes ansikt. En slik oppfatning er feil og bildet kan ikke benyttes uten vedkommendes samtykke så lenge en etter en konkret vurdering ikke kan avkrefte at avbilde kan identifiseres etter objektive gjenkjennelseskriterer. Det har etter hvert utviklet seg en kutyme som går i den retning av at kjente (offentlige) personer må tåle mer profilering enn personer som ikke er kjent. Det inntreffer derfor at bilder av kjente personer blir brukt som reklame under dekke av at de har aktuell og allmenn interesse (som er ett av unntakene hvor samtykke kan tenkes utelatt). Et slikt forsøk på å omgå hovedreglen er som illustrert innledningsvis heller ikke lovlig. En kjent person har nemlig samme rett til å råde over hvordan hans eller hennes bilde skal kunne benyttes i reklamesammenhenger som alle vi andre. Konklusjonen er derfor at dersom personen er gjenkjennbar, og publiseringen dreier seg om reklame så skal samtykke fra vedkommende som er avbildet innhentes. Dersom den som er avbildet har en annen nasjonalitet, kan det også oppstå problemstillinger tilknyttet hvilken nasjonale rett som skal ligge til grunn dersom det reises sak. Dette kan medføre ytterligere kostnader, idet mange andre land har langt strengere erstatningsregler enn Norge. S i d e 1 7

18 NKJF sender 5 kjappe spørsmål til kvinnelige jurister vi mener har utmerket seg gjennom sitt arbeid. 5 kjappe med Lucy Smith 1. Hva er din drivkraft som jurist? Jeg ønsker å bidra til at vi har et velfungerende og godt rettsystem, som har tillit i befolkningen. Jeg mener at rettsstaten er truet på flere måter, og vi skal som jurister ikke ta som en selvfølge at den rettsstat som vi kjenner i dag vil bestå uendret. Terrorlovgivningen har, særlig i USA, åpnet for overvåking og hemmelighold, som vi for få år siden trodde var utenkelig. Også her i landet er det nå foreslått at man skal ha hemmelige forvaltningssaker i visse utlendingssaker. 2. Har du noen råd til kvinnelige jurister som vil opp og frem? Ett godt råd er at du ikke må takke nei når du blir spurt om å påta deg oppgaver som du kanskje tviler på om man har kompetanse til. Du er flinkere enn du tror, og sier du nei, vil oppgaven gå videre til en mann som antakelig er mindre kompetent enn deg. 3. Hva synes du om rekrutteringen av kvinnelige jurister til lederstillinger? På de fleste områder er det for få kvinner i lederstillinger det gjelder både kvinnelige jurister og kvinner i andre yrker. 4. Har du et juridisk forbilde? Hvem og hvorfor? Mine foreldre har vært et forbilde for meg. Ikke minst har de formidlet en glede over det å arbeide som jurist. Jeg må også trekke fram de kollegaene jeg hadde da jeg var dommerfullmektig i Asker og Bærum tingrett. Det var inspirerende kolleger, som var levende opptatt av de juridiske spørsmål som oppstod i retten hver dag. 5. Hva synes du er ditt viktigste oppdrag som jurist? Som generalsekretær i Advokatforeningen er det min rolle å bidra til at vi har dyktige advokater med en høy etisk standard som gjør en god jobb for sine klienter. S i d e 1 8

19 NKJFs sommerfest! Vi hilser sommeren velkommen og inviterer gamle og nye NKJF-venner til samvær og velbehag i det fri. Kom alene eller ta med deg en venn og møt opp ved Monolitten i Frognerparken klokken 16, lørdag 16. juni. NKJF byr på en matbit og et glass vin eller brus. Ta gjerne med ytterligere bespisning kvelden kan bli lang!! For å kunne planlegge innkjøp, må vi ha din påmelding innen fredag 8. juni. Påmelding sendes til Hvis været (mot formodning) ikke tillater utendørsaktiviteter, og vi må finne en annen festplass, må vi kunne kontakte deg. Av den grunn ber vi om at du også sender oss ditt mobilnummer. Hjertelig velkommen!!! Hilsen sentralstyret S i d e 1 9

20 A-BLAD Returadresse: NKJF Postboks 1620, Vika 0119 Oslo I n n m e l d i n g s s k j e m a Har du endret adresse eller fått ny stilling? Eller vil du melde deg inn i NKJF? Da kan du bruke skjemaet under eller melde deg inn via nkjf.no Skjemaet sendes til NKJF, postboks 1620 Vika, 0119 Oslo. Jeg melder meg herved inn i Norske Kvinnelige Juristers Forening som ordinært medlem kr. 250 studentmedlem kr. 150 Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: Tlf. privat/faks: E-postadresse: Tlf./faks: E-postadresse: Jeg har fått ny stilling: Jeg er interessert i følgende fagområder: Tidligere stilling: Jeg melder adresseendring til: Dato og underskrift:

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst)

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I MARINTEKNISK SELSKAP MTS (ny innkalling da opprinnelig årsmøte ble avlyst) Marinteknisk Selskap inviterer sine medlemmer til FOREDRAG & ÅRSMØTE MED SERVERING Mandag 5. MAI 2008

Detaljer

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 1. Definisjon 1.1 Klubbens navn er Vesterålen Gatebil (Heretter benevnt VGB). 2. Formål Klubbens Formål er: Samle interesserte i Biler av alle merker

Detaljer

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Vedtekter for NFON Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Foreningen ble stiftet 19.2.2010. Til stede som stiftere var: Michael de Vibe, Birgit Kaisa Eliassen, Even Halland, Bergljot

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Medlemsmøte / valgmøte

Medlemsmøte / valgmøte 25. årgang April 2014 Medlemsmøte / valgmøte Mandag 7. april kl. 19:00 Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Valg av nytt styre for Lions året 2014/2015 4. Nye medlemmer 5. Aktuelle saker

Detaljer

PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN.

PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN. PROTOKOLL FRA UTRYKNINGSPERSONELLETS FELLESUTVALG - NORGE LANDSMØTE FREDAG 7. MAI 2004 HOS JUSTISSEKTORENS KURS- OG ØVINGSSENTER I STAVERN. Til stede med stemmerett: Are Olimb, UF-Asker & Bærum Børre Heggenhaugen,

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK BASSENGBADTEKNISK FORENING (N.B.T.F.) Foreningen er en sammenslutning av firmaer relatert til bassengbad-bransjen.

VEDTEKTER FOR NORSK BASSENGBADTEKNISK FORENING (N.B.T.F.) Foreningen er en sammenslutning av firmaer relatert til bassengbad-bransjen. 1 VEDTEKTER FOR NORSK BASSENGBADTEKNISK FORENING (N.B.T.F.) 1 Foreningen er en sammenslutning av firmaer relatert til bassengbad-bransjen. Foreningens formål skal være: - å høyne bransjens tekniske nivå

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring

Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Normalvedtekter lokallag Gjeldende vedtekter sist endret på landsmøte 2012 Forslag til endringer - Endringer/tillegg er i kursiv Begrunnelse for endring Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet...

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid SVALENE Norsk forening for u-landsarbeid Bergen Juni 2013 Kjære medarbeidere: Først i dette nummeret av Svalenytt ønsker vi å sende noen tanker til Emily Holm, som døde i Bergen i begynnelsen av april.

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

UKS VEDTEKTER. Unge Kunstneres Samfund (UKS) er en landsdekkende norsk fagorganisasjon for profesjonelle unge kunstnere.

UKS VEDTEKTER. Unge Kunstneres Samfund (UKS) er en landsdekkende norsk fagorganisasjon for profesjonelle unge kunstnere. UKS UNGE KUNSTNERES SAMFUND 1921 1. NAVN OG ORGANISASJON UKS VEDTEKTER Unge Kunstneres Samfund (UKS) er en landsdekkende norsk fagorganisasjon for profesjonelle unge kunstnere. Organisasjonen er tilsluttet

Detaljer

a) Uteksaminerte vinkelnere ved Kulinarisk Akademi og Norsk Sommelier Utdannelse kan søke medlemskap i Norsk Vinkelner Forening.

a) Uteksaminerte vinkelnere ved Kulinarisk Akademi og Norsk Sommelier Utdannelse kan søke medlemskap i Norsk Vinkelner Forening. Forslag til vedtekter for foreningen Norsk Vinkelner Forening 1 Foreningens navn Foreningens navn er Norsk Vinkelner Forening og ble stiftet 3 november 1990 Forenings adresse er: Vibesgt 24,0356 Oslo Organisasjonsnummer

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden: 25. årgang Mars 2014 Medlemsmøte Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Nytt fra valgkomiteen 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt 6. Lions internasjonale aktiviteter Klubbavis

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vedtaksendringer må gjøres i samsvar med gjeldende organisasjonslovgivning.

Vedtaksendringer må gjøres i samsvar med gjeldende organisasjonslovgivning. Vedtekter for foreningen Teknikum 1 Foreningens navn, logo og farger Foreningens navn er Teknikum linjeforeningen for instituttet for matematiske realfag og teknologi, og ble stiftet i 14.06. 2005. Foreningens

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ARABERHESTFORENING 2012

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ARABERHESTFORENING 2012 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ARABERHESTFORENING 2012 15 fremmøtte - hvorav alle var stemmeberettiget. 1. Godkjenning av innkallingen/dagsorden. Godkjent. Ønske om å få innkallingen til årsmøtet pr. post

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT I følge liste Deres ref Vår ref Dato 16/548-15.03.2016 Informasjon om lovendringer om barnebortføring Internasjonal barnebortføring omfatter

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Fredag kveld André Skeie og Julie Katrine Berg arrangerte en interaktiv quiz for alle som ankom Asker fredag kveld.

Fredag kveld André Skeie og Julie Katrine Berg arrangerte en interaktiv quiz for alle som ankom Asker fredag kveld. Sted: Scandic Asker Hotell Teknisk arrangør: Oslo&Akershus Fylkeslag Tilstede: Se egen liste Fredag kveld André Skeie og Julie Katrine Berg arrangerte en interaktiv quiz for alle som ankom Asker fredag

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

Vedtekter. Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon

Vedtekter. Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon Vedtekter for Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon 1 Navn, lokalisering og organisasjon Navn: Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon Lokalisering: Oslo Foretaksnummer: 975 979 768 Organisasjonsform:

Detaljer

Vedtekter for Eureka Linjeforening

Vedtekter for Eureka Linjeforening Vedtekter for Eureka Linjeforening 1 Navn og stiftelse Eureka er linjeforeningen for studiene Europastudier med fremmedspråk (bachelor) og Europastudier (master) ved NTNU. Eureka ble stiftet 20.januar

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA

Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtekter for Boligbyggelaget Nord org nr 847 890 622 MVA Vedtatt på generalforsamling 2. mai 1966 med endringer fram til og med generalforsamling 16.04.2015. 1. Innledende bestemmelser 1-1 Formål Boligbyggelaget

Detaljer

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare. 1 of 10 18.12.2014 09:11 NEMNDSLEDERE_NORWAY_2_12_14 Kjære nemndsledere i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer

Detaljer

Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen.

Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen. Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen. 1. Navn Foreningens navn er Norsk Ornitologisk Forening (NOF),

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Det innkalles til Årsmøte i Leirsund Velforening ihht Vedtektene 4.

Det innkalles til Årsmøte i Leirsund Velforening ihht Vedtektene 4. Leirsund: 15.02.2015 Det innkalles til Årsmøte i Leirsund Velforening ihht Vedtektene 4. Tid : Mandag 23. Mars 2014 Klokken 18.00 Sted: Leirsund Velhus Det blir enkel servering med kaffe og noe å bite

Detaljer

Arbeidsregler for ELSA Norge

Arbeidsregler for ELSA Norge Arbeidsregler for ELSA Norge Sist oppdatert Landsmøtet Bergen våren 2015 1. Generelle bestemmelser 1-1 ELSA Norges beskyttere ELSA Norges beskyttere er professor Jo Stigen og førstelagmann Arild O. Eidesen.

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

Generalforsamling 2010 Skytten Huseierforening

Generalforsamling 2010 Skytten Huseierforening Generalforsamling 2010 Skytten Huseierforening Det innkalles herved til Generalforsamling onsdag 17. mars 2010 kl. 1900-2100 på BELSET Skole - Landskapet Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og fullmakter

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

PROTOKOLL FOR ÅRSMØTE SELBUSJØEN HOTELL 23. FEBRUAR 2013

PROTOKOLL FOR ÅRSMØTE SELBUSJØEN HOTELL 23. FEBRUAR 2013 PROTOKOLL FOR ÅRSMØTE SELBUSJØEN HOTELL 23. FEBRUAR 2013 Tid: Lørdag 23. februar 2013 klokka 14 Sted: Selbusjøen hotell Tilstede: 34 stemmeberettigede medlemmer fra FFHB Sør-Trøndelag, hvorav åtte representanter

Detaljer

Innkalling årsmøte Trondheim Lokallag

Innkalling årsmøte Trondheim Lokallag Innkalling årsmøte Trondheim Lokallag 25 februar 2014 Tid: Kl. 19:00 Sted: Kjøpmannsgata 46, Olavhallen (trapp ned v/billettluke) Saksliste: 1. Konstituering - Godkjenning av innkalling - Valg av møteleder

Detaljer

Styremøte BIS Sentralledelsen 06-09- 2012 SAKSPAPIRER. Styremøte BIS Sentralledelsen

Styremøte BIS Sentralledelsen 06-09- 2012 SAKSPAPIRER. Styremøte BIS Sentralledelsen SAKSPAPIRER Styremøte BIS Sentralledelsen 1 Innholdsfortegnelse SAK 12-12 - TIL BEHANDLING: GODKJENNELSE AV INNKALLELSE OG DAGSORDEN... 3 SAK 13-12 - TIL BEHANDLING: VALG AV ORDSTYRER OG REFERENT... 3

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune.

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune. 136919/7 - Oppreisning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune. Nes kommunestyre vedtok den 21.09.2010, som sak 10/54, å opprette en kommunal

Detaljer

Retningslinjer for Negotia Ung. Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012

Retningslinjer for Negotia Ung. Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012 Retningslinjer for Negotia Ung Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012 Innhold Om Negotia Ung... 2 Styremøter... 3 Fast agenda på styremøte... 3 Roller i styret... 3 Leder... 3 Nestleder... 4

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

SØKNAD OM OPPREISNING

SØKNAD OM OPPREISNING Felles oppreisningsordning for kommuner i Troms fylke med Tromsø som vertskommune, for personer som under barnevernets omsorg var plassert i institusjon eller fosterhjem, og der opplevde omsorgssvikt,

Detaljer

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 13. JANUAR 2010

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 13. JANUAR 2010 Universitetet i Oslo Norsk Studentunion REFERAT 02/10 MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 13. JANUAR 2010 Tid: kl. 09.05 09.38 Sted: Møterom i 2.etg. på Villa Eika Fraværende: Møteleder: Referent:

Detaljer

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.

Vedtekter. Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015. Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf. Vedtekter Gjeldende fra og med landsmøtet 10. oktober 2015 Organisasjonsnummer 971 276 533 Mariboes gate 8, 0183 OSLO, Tlf.: 96 90 18 20 Vedtekter for Miljøagentene Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon.

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø)

Stiftelsesdokument og vedtekter. International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Stiftelsesdokument og vedtekter International Students Union Tromsø(ISU) (Internasjonal Studentunion Tromsø) Innhold: I. Innledning II. III. Stiftelse Vedtekter Innledning: I oktober 2001 følte det nåværende

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

REFERAT OØ2SK 1409. TILSTEDE: Leder, Kasserer, varasekretær, 6 stk. GSR, 1 stk. vara GSR, 2 stk. observatører (6 stk. med stemmerett), totalt 11 stk.

REFERAT OØ2SK 1409. TILSTEDE: Leder, Kasserer, varasekretær, 6 stk. GSR, 1 stk. vara GSR, 2 stk. observatører (6 stk. med stemmerett), totalt 11 stk. REFERAT OØ2SK 1409 TILSTEDE: Leder, Kasserer, varasekretær, 6 stk. GSR, 1 stk. vara GSR, 2 stk. observatører (6 stk. med stemmerett), totalt 11 stk. INNLEDENDE PUNKTER: Leder ønsket velkommen, vi tok en

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Harald Tronvik, Steinar Birkeland, Kirsti Jaråker, Bodil Kristine Høstmælingen, Jostein O. Mo og Unn Birkeland

Harald Tronvik, Steinar Birkeland, Kirsti Jaråker, Bodil Kristine Høstmælingen, Jostein O. Mo og Unn Birkeland NORGES IDRETTSFORBUNDS LOVUTVALG PROTOKOLL FRA MØTE DEN 18.02.2015 Tilstede: Forfall: Dessuten møtte: Harald Tronvik, Steinar Birkeland, Kirsti Jaråker, Bodil Kristine Høstmælingen, Jostein O. Mo og Unn

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer