Én av fire går ikke på skole

Transkript

1 august Barnevernsbarn på institusjon: Én av fire går ikke på skole > brøler til rett tid > øie for barnehagen > nå snakker lærerne > side 12 17

2 Utdanning > nr. 13/26. august 2011 leder. Sommeren vi aldri vil glemme > Sommeren 2011 vil for alltid bli husket for de tragiske og voldsomme angrepene på regjeringskvartalet i Oslo og AUF-leiren på Utøya i Buskerud. 77 mennesker de fleste av dem svært unge mistet livet i de to angrepene, og mange fikk alvorlige skader. Det som skjedde en fredag ettermiddag i fredelige, lille Norge midt i fellesferien rystet en hel verden. Det har vært en rekke terrorangrep i andre land opp gjennom årene, men det som skjedde her i landet, er blant de råeste som er blitt begått. Hadde den høyreekstreme gjerningsmannen lyktes med å gjennomføre alle deler av sin vanvittige plan, ville langt flere mennesker ha blitt rammet. I slike situasjoner ser vi hvor viktig det er med en god kriseberedskap og at alle ledd har de nødvendige ressursene tilgjengelige. I ukene som er gått etter terrorangrepene, har folk i Norge stått sammen på en unik, varm og flott måte. Vi har stått sammen i sorgen over de mange som ble drept og skadet, vi har stått sammen om å forsvare de grunnleggende demokratiske verdiene, og vi har stått sammen om at dette aldri må få skje igjen. Det siste blir selvsagt det mest krevende, for ingen kan utstede noen garanti for at det ikke skal gjenta seg, men vi kan alle bidra på hver vår måte. Noe av det viktigste er å ta demokratiet i bruk å delta i samfunnsdebatten, engasjere seg i viktige saker, protestere mot urettferdighet og overgrep og samtidig ha respekt for at andre kan mene noe helt annet enn det man selv gjør. Hat og fordommer fører ikke verden et eneste skritt framover, det så vi et alt for tydelig bevis på 22. juli i år. Mange av dem som ble skutt og drept, var skoleelever. I disse dager skulle de ha begynt på et nytt og spennende skoleår, men plassene deres står tomme. Både skoler, skolefritidsordninger og barnehager har hatt egne markeringer for å minnes ofrene for terroren, og i lang tid framover vil det være nødvendig med en beredskap for å fange opp ettervirkninger av det forferdelige som skjedde. Vi vet at mange spørsmål kan dukke opp, og både barn og voksne blir rammet av den frykten og angsten som brer seg etter så alvorlige hendelser. Det går ikke over av seg selv. Vi står foran et kommune- og fylkestingsvalg som kommer til å bli omfattet med enda større interesse enn normalt, etter det som skjedde i sommer. Langt flere sier at de kommer til å stemme denne gangen. Det er et klart tegn på at folk slår ring om demokratiet. Blant de sakene som blir nevnt som de aller viktigste i ukene fram mot valget, er skole- og barnehagetilbudet. Her har de lokale politikerne en viktig jobb å gjøre, det er slett ikke likegyldig hvem som sitter ved roret selv om mye blir bestemt sentralt. Vi håper og tror på en god valgkamp med spennende debatter og friske utspill, men samtidig med et saklighetsnivå og en raushet som er det norske demokratiet verdig. Da vil vi virkelig vise at vi har lært noe av det ufattelig tragiske som skjedde 22. juli. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Forskning viser at skolegang er den mest avgjørende faktoren for hvordan det går med barnevernsbarna senere i livet. Men en fersk brukerundersøkelse og tilsyn fra landets fylkesmenn viser at skole ofte nedprioriteres, og at fylkene har manglende oversikt. Ill.foto: SXC Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr. 13/26. august 2011 Tema: Barnevern SIDE Skole-Norges bortgjemte elever Vi slipper for lett unna Svært alvorlig SIDE Aktuelt: 4... Folk ble i godt humør bare av å møte ham 5... Forbereder seg på spørrende barn 6... Mest populært med spansk 7... Lærerutdanningene mangler kvalifiserte søkere 8... Ny direktør i Utdanningsdirektoratet 9... Skoleskyssen skal bli tryggere Virke og viten: Flere dyktige lærere som valgkampsak Undringens metodikk Europamestere i regnskap Barn bestiller arkitektur Nordiske lærere fant tonen Nå snakker lærerne Ny periode for visepresident Holst Løfter i lag SIDE 22 SIDE 40 SIDE 62 Rett fram: Faste spalter: Aktuell profil: Alexandra Bech Gjørv Innspill: Ingen tillit til førskolelærere Innspill: Debatt om arbeidstid i skoleverket Innspill: Et liv med dansende bokstaver Innspill: Aldri mer 22. juli! Innspill: Hvorfor gjorde han det? Debatt Rett på sak: Ida Sandholtbråten Kronikk: Mål og mening med digitale medier i skolen Litt av hvert Mitt tips: Brøler til rett tid Portrettet: Øie for barnehagen Fotoreportasje: Ferie for alle Aktuell bok Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 79 83

4 Utdanning > nr. 13/26. august 2011 aktuelt. > Utøyamassakren Vederhus blant ofrene Håvard Vederhus (21), tidligere leder av Elevorganisasjonen og leder av AUF i Oslo, var et av ofrene etter skytingen på Utøya. > Vederhus er et kjent navn for Utdannings lesere som leder av Elevorganisasjonen i 2008/2009. Han ble regnet som et av Norges største politiske Håvard Vederhus (21) er et av ofrene etter massakren på Utøya. Foto: Marianne Ruud talenter, og i februar i år ble han valgt til ny leder av AUF i Oslo. Til Dagbladet forteller Ragnhild Kaski (21) at Vederhus reddet livet hennes på Utøya. Hun brakk ankelen da de hoppet ut av et vindu for å komme seg unna drapsmannen. Jeg ropte og sa at foten min var brukket, og at jeg ikke kunne bli med dem. Da løftet Håvard meg opp i armene sine og begynte å løpe, sier Kaski til Dagbladet. Vederhus fikk henne til å gjemme seg i et tett kratt, og Kaski sier at hun aldri ville berget livet om han ikke hadde båret henne vekk. Plassen jeg lå på var veldig åpen, og drapsmannen var like ved. Håvard risikerte livet sitt da han stoppet for å løfte meg opp. Jeg hadde aldri hatt en sjanse hvis han ikke hadde gjort det, sier Kaski. I 2009 var Vederhus fast gjesteskribent i Utdanning, hvor han blant annet tok til orde for viktigheten av et trygt og godt skolemiljø. «Vi kan ikke tolerere at elever ikke trives på skolen», skrev han i et av sine engasjerte innlegg. I tillegg til skolepolitikk var han også veldig interessert i internasjonale spørsmål, og han fortalte i flere intervjuer at Kofi Annan var hans forbilde. Han var opptatt av at de unge skulle bli hørt i politikken. Jeg er glad vi har kommet så langt at alderen ikke er et så stort problem som det kanskje har vært. Men jeg har jo opplevd på møter at noen er blitt litt sånn «hei, lille deg, nå må du forstå at». Når jeg hører sånne ting, tenner jeg på alle pluggene. ( ) Jeg tror ofte dette er noe som tas frem som et desperat siste grep, sa Vederhus til Dagens Næringsliv i Han ble uteksaminert fra Oslo katedralskole i 2008 og studerte samfunnsøkonomi og rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har vært leder i Norsk studentorganisasjons internasjonale komité og var medlem av Oslo bispedømmes ungdomsråd. 69 politisk engasjerte ungdommer og voksne ble drept etter skytingen på Utøya 22. juli. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fortalte under bisettelsen at Håvard Vederhus var en helt unik person som folk ble imponert over. Folk ble i godt hu bare av å møte ham Håvard Vederhus ble bisatt i Grefsen kirke 4. august. Håvard var en sjelden begavelse, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen i bisettelsen. > Grefsen kirke var fylt til randen, og på plassen utenfor var det også helt fullt da Håvard Vederhus ble bisatt. En tydelig preget kunnskapsminister Kristin Halvorsen snakket varmt om Vederhus. Håvard var en helt unik person. En gutt veldig mange var glad i. Han var raus og optimistisk, og folk ble i godt humør bare av å møte han, sa Halvorsen. Vederhus raushet, varme, kunnskap, arbeidskapasitet og store engasjement ble trukket frem i talene under bisettelsen. Kristin Halvorsen fortalte hvordan Vederhus da han var leder i Elevorganisasjonen, sto knallhardt på kravene på vegne av elevene han kjempet for, samtidig som han var svært inkluderende og imøtekommende. Håvard insisterte på at mangfold er en ressurs som gjør landet vårt rikere. Alle vi som deler hans drømmer og ønsker, må nå ta det ansvaret videre, sa Halvorsen. Mange hadde møtt opp til bisettelsen med en enkelt rød rose, som har blitt et symbol i sorgen 4

5 Forbereder seg på spørrende barn mør etter terrorangrepet 22. juli. Nestlederen i AUF i Oslo, Prableen Kaur, sa i kirken at Vederhus var en fantastisk leder med store visjoner, og at ingen kunne måle seg med hans arbeidskapasitet. Hun sa at han hadde satt uutslettelige spor etter seg i organisasjonen som et stort medmenneske og en stor leder. Etter natten kommer atter en ny dag, og Håvards drømmer om et varmere og bedre samfunn vil bli en realitet, sa Kaur. Se også minneord over Håvard Vederhus på side 76. Terrorangrepet i Oslo og på Utøya fører til en spesiell oppstart etter sommeren for skoler og barnehager. De dagene vi har foran oss, vil være en betydelig utfordring for alle landets pedagoger, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. > Halvorsen sier det er viktig å gjenreise tryggheten barn og unge hadde i Norge før 22. juli. Barn og unge ønsker trygge rammer rundt oppvekst og skolegang, og mange vil synes at en strukturert skolehverdag kan være til hjelp i en vanskelig tid, sa Halvorsen på en pressekonferanse om skolestart etter terrorangrepene. Hun oppfordret skolene til å involvere elevene i markeringer som gjennomføres. Skoler og barnehager kan også bruke kondolanseprotokollen som departementet har lagt ut på nett. Mange av de yngste barna vil lage tegninger og uttrykke seg på forskjellige vis, og departementet vil ta imot brev med tegninger og annet fra dem som ønsker å sende inn det. Dette vil bli tatt vare på for historien, sa Halvorsen. Tilrettelegging og støtte Ulsrud videregående skole i Oslo er en av skolene som er direkte berørt etter terrorhandlingene 22. juli. Eleven Mona Abdinur var blant ofrene på Utøya. Elevene på Ulsrud arrangerte selv en spontan minnestund på skolen dagen etter at det var bekreftet at en av elevene var blitt drept. Første skoledag vil vi ha en minnestund med taler og musikk. Vi vil også vise en film som er laget av en av bestevenninnene til Mona. Etterpå vil elevene samles klassevis sammen med kontaktlærerne, hvor de som ønsker å snakke, kan gjøre det, sa fungerende rektor David Dunlop. Under planleggingsdagene før skolestart har de ansatte brukt god tid til å gå gjennom hvordan de skal håndtere den spesielle skolestarten, og hvordan de skal bistå de elevene som eventuelt trenger mer intensiv oppfølging. Vi skal ikke drive terapi, det er det helsevesenet som skal gjøre, så mye vil handle om praktisk tilrettelegging og ekstra støtte for dem som trenger det, sier Dunlop. Lite spørsmål fra barnehagebarna Barnehagene startet opp før skolene etter sommeren, og Collettløkka barnehage i Oslo hadde åpent mandagen rett etter terrorangrepet. De hadde da en samling hvor de sammen med resten av nasjonen hadde ett minutts stillhet. Da snakket vi litt om det med barna, men ellers har det vært veldig stille om akkurat dette, og jeg har ikke hørt at barna har spurt de ansatte ennå om det som skjedde, sier daglig leder i barnehagen, Vibeke Lie. Utdanning har vært i kontakt med tre barnehager og to skolefritidsordninger, og alle melder at de foreløpig ikke har opplevd at noen av barna har spurt om terrorangrepet, men de forbereder seg på spørsmål. Vibeke Lie sier at de vil sørge for ekstra samtaler og oppfølging hvis de ser at noen har behov for det. Da vil vi forsøke å ta ut de barna som er ekstra opptatt av det, og snakke med dem og følge det opp. Vi skal ikke lage noe større ut av dette enn man egentlig trenger, sier Lie. Obs på senreaksjoner Vi har en økt beredskap i forbindelse med hendelsene, og vi er klare til å håndtere det som kan dukke opp. Vi har også en nær dialog med alle rektorene på de skolene som er direkte berørt, og vi er spesielt oppmerksomme på at det kan dukke opp behov for ekstra oppfølging på disse skolene, sier Leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo, Walter Frøyen. Den akutte krisehåndteringen etter terrorangrepet går nå mer over i en oppfølgingsfase. Vi må være obs på at det hos enkelte kan dukke opp senreaksjoner, som for eksempel elever som blir engstelige for å gå på skolen eller blir redd for svømmeundervisning og lignende ting. Det må vi følge med på og ta tak i når det kommer, sier Frøyen. Råd til skolene l Sørg for å få oversikt over berørte elever. l Legg opp til en markering/minnesamling på skolen. Hvordan minnemarkeringer gjennomføres, er opp til den enkelte skole. l Det bør gjennomføres samtaler med klassen og eventuelt enkeltelever om det som har skjedd. l Det er viktig å følge med på om noen har behov for ytterligere oppfølging. l Ta opp temaet i opplæringen i aktuelle fag. l Pass på hva dere som voksne snakker om. l I planleggingen av markeringer og eventuell annen oppfølging er kommunens kriseteam og foreldrerepresentanter og representanter fra elevene naturlige samarbeidspartnere. Det kan være en fordel at helsepersonell er til stede under minnesamlinger. l For mer informasjon og råd, se www. regjeringen.no og l Se også Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz innspill om hvordan snakke med barna om terrorangrepet, side

6 Utdanning > nr. 13/26. august 2011 aktuelt. > Fremmedspråk Mest populært med spansk Spansk er det mest populære fremmedspråket på ungdomstrinnet. Også på de 74 skolene som deltar i det toårige forsøket med fremmedspråk på 6. og 7. trinn i grunnskolen, er spansk mest utbredt. Tekst: Fred Harald Nilssen > De endelige tallene for siste skoleår fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at flest elever på 8. trinn hadde opplæring i spansk elever, eller hver tredje elev på dette trinnet, valgte spansk. Et par tusen færre elever på 9. og 10. trinn valgte spansk, henholdsvis 30,2 og 28,7 prosent. Mens én av fire elever valgte fordypning i engelsk, var tysk det nest mest populære fremmedspråket. Nesten dobbelt så mange elever på 10. trinn valgte tysk (23,7 prosent) som fransk (12,5 prosent). I det pågående forsøket med fremmedspråk på 6. og 7. trinn på barnetrinnet tilbyr 45 skoler spansk. Deretter følger 36 skoler som tilbyr tysk, og 33 skoler som tilbyr fransk. To skoler tilbyr russisk og én skole tilbyr mandarin. 15 av de 74 deltakerskolene tilbyr tre språk, vesentlig spansk, tysk og fransk. Ti skoler tilbyr to språk. Leder for Fremmedspråksenteret, Steinar Nybøle, forklarer oppslutninga om spansk som en generell tendens i utdanningssektoren. Det kan nok også ha noe med lærernes kompetanse å gjøre, i alle fall i distriktene. Nybøle gir uttrykk for at det er et tankekors at bare at 2 3 prosent av Norges handel skjer med spansktalende land, mens Tyskland er vår viktigste handelspartner. En forklaring er at dagens unge ikke i samme grad som tidligere er så opptatt av hva de skal bruke utdanninga si til. En annen forklaring er at dagens unge har større valgmuligheter enn tidligere og reiser mye. Ferie og fritid spiller nå en vesentlig rolle, sier Nybøle. Han sier også at forklaringa er litt avhengig av hvilket perspektiv vi har på språk. I globalt perspektiv er jo spansk et stort språkområde. Nybøle opplyser at Sintef evaluerer språkforsøket på barnetrinnet, men midtveisevalueringa er ikke helt klar. Vi vet imidlertid at forsøket Historie fra samtid og fortid > Den 60-årige kreftsyke Vidar Bøe, som syklet Trondheim Oslo på tandem med blinde Tahir Hussain, ble kåret til årets ildsjel under Idrettsgallaen i Nå har Håvard Rem skrevet en bok om Bøe. Boka står på Gyldendals høstliste. Historikeren Harald Dag Jølle vil i boka «Nansen. Oppdageren» vise at Nansen ikke bare var polarforsker, men også vitenskapsmann innen blant annet biologi. Dette er første bind av to, det neste kommer i Det avsluttende tredje bindet i biografien om Thor Heyerdahl, «Mannen og mytene», skrevet av Ragnar Kvam jr., kommer nå i høst. Flest elever på 8. trinn hadde opplæring i spansk i , men bare 2 3 prosent av Norges handel skjer med spansktalende land, ifølge leder for Fremmedspråksenteret, Steinar Nybøle. Foto: Inger Stenvoll så langt er vellykket. Nesten ingen elever har sluttet. Har de sluttet, er det på grunn av flytting. Nybøle ser at det er viktig at elevene får fortsette med språkopplæringa når de går over på ungdomstrinnet. Ungdomsskolene som får elevene som har deltatt i språkforsøket, må legge til rette for det. Blir opplæring i fremmedspråk på barnetrinnet permanent, må det bli en naturlig progresjon mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet, sier han. Gyldendal gir også ut Asbjørn Jaklins bok «De dødsdømte», om de 25 nordmennene som ble dømt til døden og henrettet etter krigen. Jaklin har hatt tilgang til dokumenter som ennå ikke er frigitt for offentligheten. Den amerikanske fjellklatreren Greg Mortenson omkom nesten i et forsøk på å bestige fjellet K2. I takknemlighet til folk i Nord-Pakistan som reddet ham, lovte han å bygge skole for barna i den ekstremt fattige landsbyen som huset livredderne hans. Dette skriver han om i boka «Tre kopper te», som kom på norsk i Denne høsten kommer Mortensons bok «Skoler av stein». Sliter med brysomme foreldre > Finske lærere blir sett på som verdens beste pedagoger. Men i kontakt med foreldrene er det problemer. Noe av forklaringa kan være at sosial kompetanse ikke inngår i lærerutdanninga, mener Hufvudstadbladet. På lederplass skriver avisa om hvordan lærere sliter i møte med foreldre som bryr seg for mye med hva som skjer i skolen. Det kan være de som klager over at barna deres ikke får nok lekser eller gode nok karakterer. Akademisk utdannede, ambisiøse foreldre som tror at barna deres kan prestere mer, kan være den vanskeligste mor eller far. Dette kommer fram i boka «Vanskelige foreldre, elendige kolleger?» av dosent Hannele Cantell ved Helsingfors universitet. I boka lar hun lærere rapportere om samarbeidserfaringene sine med kolleger, barn og unge og med foreldre. I hjem skolesamarbeidet kan det være snakk om overbeskyttende foreldre eller en forelder med et tvangsmessig behov for å oppnå suksess, sier forfatteren til det finske nyhetsbyrået FNB. 6

7 > Søkertall Lærerutdanningene mangler kvalifiserte søkere Statsråd Tora Aasland sa i et intervju med Utdanning at det er nok kvalifiserte søkere til å fylle lærerutdanningene i Norge. Tall fra Samordna opptak viser imidlertid at det ikke er tilfellet, og nå beklager Aasland uttalelsen. Statsråd Tora Aasland beklager at hun sa at mangel på kvalifiserte søkere til lærerutdanningene ikke var noe problem. Tekst og foto: Jørgen Jelstad > På en pressekonferanse i anledning årets studiestart spurte Utdanning minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland (SV) om det er et problem at rundt 35 prosent av årets søkere til lærerutdanningene ikke oppfyller opptakskravene. Så lenge det er mange nok kvalifiserte søkere til å fylle plassene, er det ikke noe problem, svarte Aasland. Hun understreket flere ganger under intervjuet at lærerutdanningene får fylt opp alle de planlagte studieplassene med kvalifiserte søkere. Bare 95 kvalifiserte til 204 plasser Tallene fra Samordna opptak 29. juli viser imidlertid at det fortsatt er flere ledige plasser på grunnskolelærerutdanningene ved 14 læresteder. Mye av grunnen til ubesatte plasser er at de ikke har nok kvalifiserte søkere. Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Volda og Høgskolen Stord/ Haugesund har til sammen planlagt 204 studieplasser ved grunnskolelærerutdanningen for trinn. Men til de 204 plassene er det kun 95 kvalifiserte søkere som har dette som førstevalg. 88 hadde per 29. juli takket ja til plass. Per i dag har vi ikke nok kvalifiserte søkere til å få fylt opp studieplassene på grunnskolelærerutdanningen for trinn, sier Tor Dybdal- Holthe, informasjonsleder ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. De har planlagt 60 studieplasser for grunnskolelærerutdanningen trinn, men foreløpig har kun 23 søkere takket ja, ifølge Dybdal-Holthe. Men vi har også et helt nytt tilbud, en desentralisert deltidsutdanning for grunnskolelærere trinn. Her har vi planlagt rundt 30 plasser, og der er det kø for å komme inn. Det er i alle fall positivt, sier Dybdal-Holthe. Beklager uttalelsen Da Utdanning konfronterer statsråd Tora Aasland med tallene, beklager hun sin egen uttalelse om at mangel på kvalifiserte søkere ikke er noe problem. Det er nok litt for lettvint å si at det ikke er noe problem med å få kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. På sentrale steder som i Oslo og de andre store byene er det ikke noe problem, der er det ventelister, men enkelte steder rundt i landet er det utfordringer med at det er for lite kvalifiserte søkere til de plassene som er, sier Aasland nå. Følger dere opp dette problemet? Ja, vi følger dette nøye, og da særlig Høgskolen i Nesna, som kanskje har den største utfordringen. Vi er tydelige når det gjelder at det må være et visst antall studenter til stede for at det skal være god nok kvalitet på undervisningen. Derfor er det også enkelte steder hvor de kun tar opp studenter annethvert år. Jeg vet også at Høgskolen i Nesna er i kontakt med Universitetet i Nordland for et mulig samarbeid for å løse dette, noe som er positivt, sier Aasland. Beklager også om førskolelærerandel I samme intervju ble også Aasland spurt om hvorfor Danmark og Sverige har lyktes mye bedre enn Norge med en høy andel førskolelærere i barnehagene. De siste tre årene har søkningen til førskolelærerutdanningene gått ned. I Norge er førskolelærerandelen i barnehagene på rundt 30 prosent, mens både Danmark og Sverige har en andel på rundt 50 prosent. Noe av forklaringen er at vi etter hvert har en mye bedre utbygd barnehagesektor enn de to landene, så vi har behov for flere folk, svarte Aasland da. Sverige og Danmark har imidlertid en like godt utbygd barnehagesektor som Norge, og det er cirka den samme prosentandelen av barna som går i barnehagen. I Sverige er dekningsgraden rundt 90 prosent, og tall fra 2009 viste at svenske barn går i barnehagen. Aasland beklager nå at det «kom litt raske svar» under forrige intervju med Utdanning. Vi har selvsagt ikke en bedre utbygd barnehagesektor enn Sverige og Danmark, men poenget er at vår barnehageutbygging har skjedd så utrolig raskt. For få år siden lå vi mye dårligere an enn både Sverige og Danmark, og i løpet av få år har vi kommet opp på et nivå som er sammenlignbart med våre naboland. Grunnet den raske utbyggingen har vi hatt behov for veldig mange nye førskolelærere på veldig kort tid, og det kan være noe av grunnen til at vi fortsatt ligger litt etter på dette området, sier Aasland nå. jj@utdanningsnytt.no 7

8 Utdanning > nr. 13/26. august 2011 aktuelt. > utdanningsdirektoratet utdanningsnytt.no Utdanningsdirektoratet får ny utdanningsdirektør. Dag Thomas Gisholt tar over for Petter Skarheim. Arkivfoto: Inger Stenvoll Ny direktør Ekspedisjonssjef for barnehager i Kunnskapsdepartementet, Dag Thomas Gisholt (42), blir ny utdanningsdirektør i Utdanningsdirektoratet etter Petter Skarheim. Skarheim tiltrer som ambassaderåd i den norske delegasjonen i OECD per 1. september. Tekst: Lena Opseth > Skarheim har i førte omgang permisjon fra stillingen som utdanningsdirektør i ett år, men har mulighet til å forlenge stillingen for inntil tre år. Det var bare to søkere til stillingen som vikarierende utdanningsdirektør, der altså Gisholt trakk det lengste strået. Gisholt sier han gleder seg til å tiltre stillingen som utdanningsdirektør. Det er en interessant og spennende stilling, og Utdanningsdirektoratet er en profesjonell organisasjon med mange flinke folk. Jeg ser fram til å gjøre meg kjent med organisasjonen, sier han. Gisholt er utdannet statsviter og har arbeidet i Kunnskapsdepartementet siden han var ferdig utdannet. Ekspedisjonssjef Kjetil Moen, avdelingsdirektør for opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet, overtar ekspedisjonssjefsstillingen etter Gisholt. Reiseklar Skarheim Nåværende utdanningsdirektør Petter Skarheim (49) gleder seg også til å begynne i ny jobb og tar med seg både kone og barn til Paris. Jeg har i mange år hatt mye å gjøre med OECD som utdanningsdirektør. OECD er det mest spennende miljø i verden når det gjelder utdanning. I tillegg til PISA-testene jobbes det med mange andre saker, analyser og publikasjoner. Som ambassaderåd med spesialområde utdanning og forskning blir mitt ansvarsområde å se til at den norske delegasjonen Dag Thomas Gisholt. Petter Skarheim. til OECD er representert der de skal være og koordinere arbeidet. Delegasjonen teller en ti tolv personer. Er det ikke utfordrende nok å være utdanningsdirektør lenger? Det er verdens mest spennende jobb som jeg nå forlater for en periode. Stillingen som ambassaderåd er tidsbegrenset, og både jobbmessig og privat passet det å søke stillingen nå. Utdanningsdirektoratet er godt etablert i nye lokaler, også privat passer det godt med barn som er store nok til å begynne i internasjonal skole. Dette er et familieprosjekt. Og fransken? Der starter jeg på null! ler Skarheim. Jeg har gått på kurs i vår og får videre språkopplæring i Paris. Men arbeidsspråket er engelsk. Det var bare to søkere til vikariatet etter deg? Det synes jeg ikke er så rart. Man må ha et visst kjennskap til skole- og utdanningsområdet og kjenne til direktoratet for å være operativ for en så kort periode. lo@utdanningsnytt.no Foto: Jørgen Jelstad Foto: Tom-Egil Jensen Skogsatsing i skolen I Hedmark og Oppland arbeides det med å skape økt interesse for skog og tre og øke kompetanse om skog og klima. Styrking av skog- og tresektorens omdømme er spesielt rettet mot barn og unge, ifølge nettstedet til Fylkesmannen i Hedmark. Skogselskapene i Hedmark og Oppland avslutter i år det treårige prosjektet Tre21. Det tar sikte på å gi barn og unge økt kunnskap om skog og klima. [18.08.] Ny og oppusset skole i Drammen Drammen videregående og Strømsø videregående skole ble slått sammen i I år blir de to skolene samlokalisert i nye lokaler på Marienlyst og tar i dag imot 1300 elever i et nytt tilbygg på fire etasjer og i oppussete eksisterende lokaler, ifølge Buskerud fylkeskommunes nettsted. [18.08.] Ut med kalkulator Kalkulatoren må fjernes fra barne- og ungdomsskolen, mener lærer ved Skedsmo videregående skole Tor Arne Holm. Han mener elevene bør regne gjennom oppgavene selv, slik at de forstår grunnleggende regning, ifølge nettstedet til Akershus fylkeskommune. Holm har den siste uka før skolestart undervist på sommerkurs for elever som avsluttet ungdomsskolen i vår. Kurset er en del av den nasjonale satsinga Ny GIV som skal få flere elever til å fullføre videregående opplæring. I år har det vært sommerkurs ved tre videregående skoler i Akershus. [18.08.] Tekstsamling om terror Landslaget for norskundervisning (LNU) har lagt ut et diktutvalg på LNU-bloggen på norskundervisning.no med elleve dikt som kan leses i norskfaget i lys av terroraksjonen i Oslo og på Utøya. LNUs initiativ er ei oppfølging av Kunnskapsdepartementets oppfordring til lærere om å ta opp temaer knyttet til i aktuelle fag. Diktutvalget er tilgjengelig ut september. I tillegg har LNU lagt ut en lenkesamling til annet som er blitt sagt, sunget og skrevet etter 22. juli og som også kan være aktuelle å lese sammen med elevene. [17.08.] 8

9 > Sikkerhet Skoleskyssen skal bli tryggere Samferdselsdepartementet vil at det blir lovbestemt at elever får sitteplass og bilbelte ved skoleskyss. Lovforslaget ble behandla i statsråd 12. august i år. Ved en rekke anledninger er sikring av skoleelever i buss blitt foreslått i Stortinget. Tekst: Fred Harald Nilssen > I et privat lovforslag fra Fremskrittspartiet i Stortinget høsten 2006 ble regjeringa bedt om å vurdere behovet for lov- og/eller forskriftsendringer for å sikre elever forsvarlig skoleskyss. Samferdselsdepartementet ba Sintef utrede saka. I 2008 tok Frp opp saka på ny og fikk under behandlinga i Stortinget støtte for at regjeringa skulle vurdere muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss. Siden Sintef ikke var ferdig med utredningsarbeidet sitt, la Stortinget stor vekt på at Samferdselsdepartementet skulle begynne arbeidet når rapporten «Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss» fra Sintef forelå. Rapporten forelå i 2008, og i den ble det konkludert med at skaderisikoen for stående passasjerer i buss er 6 7 ganger høyere enn for sittende passasjerer. Sintef anslo samtidig at i underkant av 10 prosent av alle skoleelever som tar buss til og fra skolen står usikret i midtgangen på hele eller deler av bussturen. Samferdselsdepartementet har underveis i prosessen bedt fylkeskommunene ta en aktiv rolle i arbeidet med å bedre trafikksikkerheten ved skoleskyss i buss. Men det er ikke alle fylkeskommunene som har fulgt opp anmodninga. Derfor mener departementet at faren for ulykker og hensynet til likebehandling av skoleelever med rett til skoleskyss bør reguleres i forskrifts form. Siden dagens vegtrafikklov ikke gir hjemmel for ei forskrift med et slikt innhold, mener departementet det er nødvendig med ei lovendring. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) sier i ei pressemelding at kommuner og fylkeskommuner nå vil bli pålagt å sørge for at alle skoleelever får sitteplass med bilbelte ved skoleskyss i buss. Hun opplyser at tidspunktet for iverksetting vil bli fastsatt i en egen forskrift, og at endringa gjelder vegtrafikklova paragraf 40a Sikring av skoleelever i buss. Vil rydde opp i feil praksis Etter flere års utredninger foreslår regjeringa sikrere skoleskyss. Foto: SXC Norad ønsker velkommen til Utviklingshuset - vårt nye besøks- og opplevelsessenter om utviklingssamarbeid. GRATIS PEDAGOGISKE OPPLEGG For 10. trinn, videregående skoler og folkehøgskoler UtviklingsLab En formidler leder elevene gjennom et interaktivt rollespill om internasjonalt utviklingssamarbeid og politikk, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging. Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet. Varighet: 2 timer. UtviklingsLøypa Elevene bruker Utviklingshusets faste utstilling for å lære mer om utviklingssamarbeid. Her vil elever og lærere få utdelt pedagogisk materiell til opplegget, og lærer følger selv elevene. Tilbys på norsk og engelsk. Varighet: 60 minutter. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) mener at mange barnehager har tolket regelverket feil. Derfor sendte hun 16. august ut en veileder som skal tydeliggjøre kravene til pedagogisk bemanning i barnehagen. > Barnehagene er lovpålagt å ha et visst antall barn per førskolelærer. Mange barnehager har tolket regelverket feil og har dermed hatt for få førskolelærere. Ifølge en pressemelding sier statsråden at den nye veilederen skal sikre alle barn samme pedagogiske standard. Veilederen til regelverket for pedagogisk bemanning skal bidra til å sikre at hver enkelt barnehage ansetter det minimum antall pedagoger loven krever. Nøkkelen til et godt barnehagetilbud er nok ansatte med god kompetanse. Nettopp derfor er det helt avgjørende at alle barnehageeiere følger regelverket, sier statsråden. I Kunnskapsdepartementet anslås det at man ved en korrekt praktisering av regelverket vil mangle om lag 6000 førskolelærere, rundt 2000 flere enn tidligere beregninger har vist. Barnehager som sliter med å fylle pedagogstillingene med førskolelærere, kan søke om dispensasjon. Rådhusplassen ved siden av Nobels Fredssenter Tel post@utvikling.no 9

10 Utdanning > nr. 13/26. august 2011 aktuell profil! Hvem: Alexandra Bech Gjørv (45) > advokat og næringslivsleder Aktuell med: Leder av 22. juli-kommisjonen, som skal granske terrorhandlingene i Oslo sentrum og på Utøya.! Lederen «Tusen takk til alle som har sendt gode og varmende ord i forbindelse med min oppgave som leder av 22. juli-kommisjonen!» skriver Alexandra Bech Gjørv (45) til sine 370 venner og andre lesere på Facebook. Tekst: Sonja Holterman foto: Carl Martin Nordby/Aftenposten > Gjørv skal lede 22. juli-kommisjonen, og hun har ikke, som mange gjør, lukket informasjonen og bildene sine for resten av Facebook-befolkningen. Det lover kanskje godt for han som på veggen hennes har lagt inn et ønske om at hun må bidra til at friheten vernes like godt som samfunnet i framtida. Alexandra Bech Gjørv er advokat og medeier i Advokatfirmaet Hjort i Oslo. Enda mer kjent enn henne er moren, Toppen Bech. Eplet faller i noen tilfeller langt fra stammen. NRK-journalisten Toppen Bech er mest kjent for sine filmede besøk på herregårder rundt om i Norge og nabolandene, mens datteren fra før av var mest kjent som direktør i Norsk Hydro. Nå skal hun lede 22. juli-kommisjonen som skal granske terrorhandlingene i Oslo sentrum og på Utøya i sommer. Da regjeringen sent i sommer oppnevnte kommisjonen, var det med begrunnelsen at Norge som nasjon trenger svar på spørsmålene om hva som skjedde, og hvordan det skjedde da terroren rammet landet. I offentliggjøringen av kommisjonens sammensetning sa statsminister Jens Stoltenberg at tusenvis av mennesker trenger omsorg og hjelp etter den grusomme ettermiddagen i juli. Å få presentert fakta fra en uavhengig kommisjon kan hjelpe, er tanken. Stortinget godkjente Alexandra Bech Gjørv til å lede det viktige arbeidet. Resten av kommisjonen består av en tidligere politimester, en forhenværende politidirektør fra Danmark, en forsker, en tidligere konsernsjef, en generalløytnant, en professor, visepresidenten i Røde Kors og en fylkeslege. Denne gruppen skal altså ledes av Gjørv. Hun har selv juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1990, men har også studert ved Suffolk University Law School og tok en eksamen som ga henne lisens til å praktisere som advokat i New York. Da hun fikk oppdraget, sa Gjørv til pressen at jobben til kommisjonen går ut på å se om noe har sviktet på samfunnsmessig plan. Advokaten var klar når det gjaldt at målet ikke er å finne syndebukker. Vi ønsker ikke å skape nye ofre ved å overkjøre «Advokaten var klar når det gjaldt at målet ikke er å finne syndebukker.» mennesker som føler de har strukket seg til det ytterste, men som framover kommer til å møte kritikk, sa hun til Aftenposten 12. august. Politiet har fått kritikk for ikke å ha kommet seg til Utøya fortere, og det er nok blant annet dette Gjørv tenkte på da hun la til: Så er det ikke til å unngå at vi kommer inn på enkeltpersoners handlinger og beslutninger. Alexandra Bech Gjørv vil få det travelt i tida framover. Hun tar nå fatt, som Facebook-siden hennes viser, på et arbeid mange knytter følelser til og meninger om. Gården hun eier på Inderøy sammen med mannen, blir det kanskje ikke så mye tid til. I tillegg til å være advokat er Gjørv en av de litt for få kvinnene som har sittet i flere styrer. Gjørv har vært styremedlem i Schibsted og stiftelsen Sintef. I 2010 ble hun utnevnt til nestleder i NRKs styre, et verv hun trakk seg fra før hun ble utnevnt til leder i 22. juli-kommisjonen. Men nå kommer tida til å bli brukt på 22. juli, og det er et arbeid advokaten er stolt av å få gjøre. På pressekonferansen 12. august sa hun at hun selv har en nær familievenn som var på Utøya, og som kom så godt som mulig ut av det. Og om oppdraget sa hun: Da dette skjedde, følte jeg tomhet og avmakt og tenkte: «Om jeg bare kunne bidra med noe i denne situasjonen.» Nå kan hun det. sh@utdanningsnytt.no 10

11 mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for elever på 6. trinn Det populære undervisningsopplegget med SMAK på timeplanen inneholder enkle, praktiske øvelser som engasjerer elevene. Materiellet består av elevhefte og lærerhefte samt en quiz. Undervisningen tar 3 timer å gjennomføre (pluss forberedelser) og opplegget har fått gode tilbakemeldinger fra lærere og elever. I undervisningsopplegget står smaken i fokus, og elevene får lære å kjenne de ulike smakene. Dette vil: Utfordre elevene til å bruke sansene sine og oppdage smakssansen på nytt Bevisstgjøre elevene på hva som påvirker smaksopplevelsen La elevene få trene seg på å beskrive smak med ord Utvikle elevenes matglede Last ned gratis materiell i dag på: smakensuke.no Smakens uke er en årlig begivenhet som i år gjennomføres fra 31. oktober til 4. november. I den forbindelse har Landbruks- og matdepartementet og Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid utviklet et undervisningsopplegg for elever på 6. trinn.

12 Skole-Norges bortgjemte elever Fylkesmennenes nasjonale tilsyn i 2008 viste at det sto dårlig til med hvordan skoletilbudet ble ivaretatt for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. En brukerundersøkelse i 2011 bekrefter inntrykket. Vi ser gjennom vår tilsynsvirksomhet at fokuset ofte er mer på behandling enn på skole, sier Wenche Løland, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Foto: Tommy Ellingsen

13 Utdanning > nr 13/ tema. Flere hundre barn og unge i barnevernsinstitusjoner får ikke den skolegangen de har behov for og krav på. Mange tilbringer dagene i en stall, bowlinghall eller et annet sted som i papirene kalles en «alternativ opplæringsarena». Forskerne er bekymret, og fylkesmennene har avdekket manglende oversikt over hvem eller hvor disse skoleløse ungdommene er.. Side >

14 Utdanning > nr. 13/26. august 2011 tema.barnevern Tekst: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad, Vi slipper for lett unna Hver fjerde ungdom i barnevernsinstitusjon går ikke på skole. Monika var en av dem. Fakta. > Jeg gikk der i to uker, og så slutta jeg, sier Monika (17). Hun sitter i TV-stua på Fagertun hybelhus i Brumunddal i Hedmark, en barnevernsinstitusjon for ungdommer. Flatskjermen henger svart på veggen, og TV-spillene står litt skakt på hylla. Jeg hadde bare ikke motivasjon til å gå på skole. Monika har vokst opp i et voldelig hjem. 15 år gammel rømte hun hjemmefra og ble plassert på institusjon. Det første året gikk hun på en lokal ungdomsskole. Men da hun skulle begynne på videregående, skar det seg, og Monika fikk isteden jobb på en skole for psykisk utviklingshemmede barn. Jeg har vokst mye på dette året og er glad for å ha jobbet. Men foreldrene mine ville jo ha sagt at jeg måtte gå på skole og bli noe i verden. De ville blitt skuffa hvis jeg droppa ut av videregående. De på institusjonen sier også at de blir skuffa, men det gjør meg liksom ikke så mye, sier Monika. Bak henne på veggen henger bilder av ansikter, som familiebilder i en hvilken som helst familie. Barnevernet burde vist at de har tro på at vi kan klare det som alle andre klarer. Når saksbehandleren min spør meg hva jeg vil gjøre videre, sier jeg at jeg vil gå på videregående og så på høyskole. Men hun mener at det kanskje er bedre at Barnevernsinstitusjoner jeg bare får et fagbrev, sier Monika. > Drives av det offentlige eller ideelle organisasjoner og andre private aktører. > Har stort sett ungdommer mellom 12 og 18 år. Barn under 12 år er som regel i fosterhjem. > I 2009 var det 174 barnevernsinstitusjoner i Norge, med til sammen 1780 plasser. Siste tall fra 2011 viser at det nå er 1165 barn og unge i institusjon. Kilde: bufetat.no Den viktige skolen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomførte nylig en brukerundersøkelse blant ungdommer i barnevernet mellom 9 og 18 år. «Jeg går ikke på skole», svarte én av fire av ungdommene som bor på barnevernsinstitusjon. Av de 815 som svarte på brukerundersøkelsen, var det 468 som bodde på barnevernsinstitusjon. Det vil si at over hundre av institusjonsungdommene som svarte på undersøkelsen, ikke går på skole i det hele tatt. Bare 58 prosent svarte at de går på skolen hver dag. I Norge er det rundt 1200 barn og unge som er plassert i barnevernsinstitusjoner, så hvis tallene fra brukerundersøkelsen er representative, vil det si at 300 av dem ikke går på skole i det hele tatt. Mange av ungdommene i undersøkelsen er i alderen for videregående skole, som er frivillig, men i undersøkelsen fra Bufdir antar man at det også er flere elever i grunnskolen som ikke får den skolegangen de har rett til. Forskerne bak rapporten er spesielt bekymret for disse yngste ungdommene, og de understreker at dersom grunnskoleelever ikke går på skole, «kan det her dreie seg om lovbrudd». Antagelsen om at grunnskoleelever i barnevernsinstitusjoner ikke får tilstrekkelig skolegang, er tidligere bekreftet i 2008, da alle landets fylkesmenn gjennomførte et nasjonalt tilsyn med hvordan skolegangen til beboerne i barnevernsinstitusjoner ble fulgt opp. Utdanning har gått gjennom samtlige av tilsynsrapportene, og det viser seg at fylkesmennene fant kritikkverdige forhold i alle landets fylker. Blant annet var det flere unge som skulle gått på ungdomsskolen som ikke hadde et godkjent opplæringstilbud. Skifter skole Vi ser at barnevernsbarn i institusjon ofte opplever stadige skifter av skole, og det går sjelden bra, sier Arne Tveit, som jobber med forskning og rådgivning på Midtnorsk kompetansesenter for atferd i Trondheim. I mange år har han jobbet med nettopp institusjonsbarn og skolegang. 14

15 MONIKA: Når man er et barnevernsbarn, blir man sett på som en pasient. Voksne synes synd på oss og lar oss slippe litt for lett unna, sier 17 år gamle Monika. I høst gir hun skolen et nytt forsøk. Foto: Jørgen Jelstad Han sier det er undersøkelser som viser at når disse ungdommene blir spurt om hva de ønsker mest hjelp til av de voksne på institusjon, så svarer de skolearbeid. Skolen er noe av det viktigste i livet for disse ungene, for ofte representerer skolen en viktig form for normalitet og tilhørighet, sier Tveit. Han forteller at i en del tilfeller, når det oppstår kriser eller sammenbrudd på skolen, resulterer det i at institusjonen tar ansvaret for elevene på dagtid. Og det kan føre til at elevene får et mangelfullt opplæringstilbud. Det å ta elevene ut av skolen i krise- og sammenbruddssituasjoner kan være riktig og nødvendig i enkelte tilfeller, men det kan også misbrukes. Det kan være enklere for skolen å velge minste motstands vei og bruke «Barnevernet burde vist at de har tro på at vi kan klare det som alle andre klarer.» Monika (17), barnevernsbarn institusjonen til å kvitte seg med «problemet», sier Tveit. Hver fjerde ungdom på barnevernsinstitusjon svarer i undersøkelsen fra Bufdir at de voksne på institusjonen ikke oppmuntrer dem til å gå på skole. Nesten like mange svarer at de mistrives på skolen. Til sammenligning viste Elevundersøkelsen i 2010 at kun 6 prosent av andre barn sier at de mistrives. Er det en del ungdommer som går ut av barnevernsinstitusjoner og som ikke har fått den skolegangen de har rett på? Ja, det må jeg bare si at det er, sier Tveit. Hvordan går det med dem? Generelt sett er ikke institusjonsbarnas > 15

16 Utdanning > nr. 13/26. august 2011 tema.barnevern > Vi slipper for lett unna «Generelt sett er ikke institusjonsbarnas livskarrierer veldig oppløftende.» Arne Tveit, forsker og rådgiver ved Midtnorsk kompetansesenter for atferd livskarrierer veldig oppløftende. Mangelfull eller dårlig skolegang øker jo ikke akkurat sjansene deres. Sympatifellen Monika prøver seg denne høsten på videregående igjen, på helse- og sosiallinja. Det jeg gruer meg mest til, er å gjøre lekser. Det har jeg aldri gjort, og jeg vet ikke om jeg kommer til å klare det, sier Monika. Hun har et veldig godt forhold til de ansatte på institusjonen der hun bor, og hun har hatt mange diskusjoner med dem om skolegang. Men det er forskjell på å ha «institusjonsforeldre» og det å bo i et vanlig hjem. Hvis jeg ville jobba ett år til nå, så hadde det vært greit for de ansatte på institusjonen. Det tror jeg ikke foreldre ville ha syntes. De som jobber her, mener de pusher meg mye for å få meg på skole, men det hadde nok fungert bedre hvis jeg hadde et nærere forhold til dem. Da ville jeg jo ikke orket å skuffe dem, sier hun. Monika sier hun ikke er så preget av en vanskelig oppvekst, men at alle rundt henne tror at hun er det. Hun mener noe av grunnen til at mange barn og unge i barnevernet føler seg underlegne, er omverdenens overdrevne sympati. Da en lærer hun hadde på ungdomsskolen, fikk vite at Monika bodde på institusjon, opplevde hun at han begynte å oppføre seg annerledes. Han ble snillere. Hvis vi var tre i klassen som ikke hadde gjort lekser, fikk de andre to anmerkning, mens jeg slapp. Jeg skjønner jo at han bare ville være grei, men det føltes ikke så bra, sier Monika. Kritikkverdige forhold i alle fylker Tankegangen om at ungdommer på institusjon er så skjøre at de ikke er i stand til å håndtere vanlig skole, er ikke uvanlig. Det omfattende tilsynet fra fylkesmennene i 2008 viste at mange unge får opplæring på en annen arena enn i den ordinære skolen. I Møre og Romsdal fant fylkesmannen en «utbredt oppfatning av at flere av disse elevene ikke er stand til å delta i opplæring, men bare kan ha nytte av å være i en eller annen bedrift. ( ) Resultatet av denne forståelsen er at mange elever (i dette tilsynet ca. 70 %) på langt nær får den opplæringen de etter loven har rett til». I flere fylker oppdaget de at opplæringen for mange av elevene i barnevernsinstitusjoner ofte var overlatt til institusjonene. Én av elevene de sjekket ut i Møre og Romsdal, fikk ikke opplæring i matematikk «fordi læreren ikke kunne undervise i faget». Ifølge flere fylkesmenn var opplæringstilbudet ofte satt bort til private aktører, for eksempel bedrifter. Det kalles alternative opplæringsarenaer, men funn fra tilsynet tydet på at det var så som så med opplæringen ettersom læreransvaret ble gitt til de ansatte i bedriftene. I Sør-Trøndelag skrev fylkesmannen følgende: «Én grunnskoleelev var utplassert en dag på gård og to dager på et bowlingsenter. En annen elev var utplassert til sammen fire dager hver uke. Også her er det ansatte i bedriftene som står for opplæringen.» Fokus på behandling ikke skole Helen Bargel, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sier at de ble overrasket over funnene i tilsynet i Hos 19 av de 22 ungdommene de kontrollerte, fant de mangler i skoletilbudet, og de konkluderte med at mange elever ikke får den opplæringen de etter loven har rett til. Standarden på dokumentasjon i det nasjonale tilsynet var gjennomgående dårligere enn for andre elever, for eksempel mangel på enkeltvedtak om spesialundervisning, sier Bargel. De skuffende resultatene fra det nasjonale tilsynet i 2008 gjorde at de valgte å dra ut til institusjoner sammen med barnevernet, da med opplæring som tema. Bargel understreker at det må være fattet vedtak om spesialundervisning, morsmålsopplæring eller språkopplæring dersom man ikke følger ordinær opplæring. Enkelte elever har en dag eller to på en gård eller lignende. Ifølge opplæringsloven har skolen ansvaret når dette er opplæringstid, sier hun. THERESE: Jeg er veldig opptatt av å ha rutiner uansett, og jeg har alltid hatt som mål at jeg skulle gå på skole, sier 23 år gamle Therese. I år fikk hun vitnemålet fra videregående skole, noe hun har jobbet i sju år for å få til. (Foto: Tommy Ellingsen) Bargel sier at Sør-Trøndelag fylkeskommune har fulgt opp funnene i tilsynene, men hun tror det fortsatt er mye å ta tak i. Vi er i ferd med å undersøke om det er barn eller unge som bor på institusjon i fylket som ikke går på skole. Vi har fått tips som kan tyde på det. Vi har også fått tips om at enkelte får opplæring på institusjoner som ikke er godkjent som skole eller for å drive hjemmeundervisning, sier Bargel.»Et fåtall av elever som er plassert i barnevernsinstitusjoner følger et ordinært opplæringsløp.» Fylkesmannen i Vestfold»I tillegg var eleven ( ) utplassert to dager hver uke på en revefarm. ( ) Selv om det blir hevdet at dette er å se på som alternative opplæringsarenaer, er realiteten at denne opplæringen er satt bort til private.» Fylkesmannen i Sør-Trøndelag»Tilsynet har avdekket at det er elever som får halvparten av opplæringa på skolen. Resten av undervisninga blir det forutsatt fra skolens side at institusjonene står for.» Fylkesmannen i Nordland 16

17 I Vest-Agder skrev fylkesmannen i sitt tilsyn at fylkeskommunen ikke hadde et «forsvarlig system» for å følge opp skolegangen til barn og unge i barnevernsinstitusjon. Wenche Løland, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder, mener institusjonene burde opptre mer helhetlig som ungdommenes foresatte. De er for lite ambisiøse på ungdommenes vegne med hensyn til hva ungdommene kan komme til å mestre. Mange tror at dette er unge som ikke kan gå på skole, sier Løland. Ungdom plasseres på institusjon etter vedtak i Fylkesnemnda for sosiale saker, og institusjonene forholder seg til disse vedtakene. Hun etterlyser et tettere samarbeid mellom fylkeskommunene og barneverntjenesten når det gjelder tilrettelegging for skolegang. Dersom en ungdom er plassert på institusjon på grunn av rus, er det rusfrihet institusjonen vil oppnå. Vi ser gjennom vår tilsynsvirksomhet at fokuset ofte er mer på behandling enn på skole, sier Løland. Vitnemål og vilje På den siste dagen før sommerferien på Møllehagen skolesenter i Stavanger står Therese (23) utenfor bakdøra og tar en røyk og en prat med en av lærerne. I en time har hun eid et vitnemål fra videregående skole. Nå er hun både stolt og lei seg. Det blir utrolig trist å slutte. Jeg har bare tatt tre fag dette året, men jeg har jo vært på skolen nesten hver dag på grunn av det gode miljøet, sier hun. Rogaland fylkeskommune er et av de få fylkene som har valgt å starte en egen skole for barn og unge som ikke håndterer den normale skolehverdagen. Møllehagen skolesenter er drevet av fylkeskommunen og har 135 elever. Det elevene har felles, er at de ikke vil eller kan gå på normalskolen. Flere av dem bor på barnevernsinstitusjon. Brukerundersøkelsen fra Bufdir viser at bare halvparten av ungdommene som er over 18 år og bor på barnevernsinstitusjon, går på skole. Therese har aldri vært en av dem. Hun har bodd på institusjon og alltid gått på skole, men ikke fullt. Sju år brukte hun på å få studiekompetanse. De siste fire har hun gått på Møllehagen. Hun var 15 år da hun fikk beskjed av moren at noe måtte gjøres. Moren klarte ikke å ta seg av > 17

18 Utdanning > nr. 13/26. august 2011 tema.barnevern > Vi slipper for lett unna «Noe av det viktigste barnevernet kan gjøre, er å gi disse barna og ungdommene støtte i skolegangen.» Terje Ogden, professor i psykologi tenåringsdatteren sin lenger, og Therese måtte flytte på barnevernsinstitusjon. Den gangen var hun deprimert, skadet seg selv og hadde forsøkt å ta livet sitt flere ganger. Det ble for mye for familien, så moren min fikk meg til å flytte. Det var ikke mot min vilje. Det var til alles beste, sier hun. Mange av ungdommene som bor på barnevernsinstitusjon, sliter med atferdsvansker, rus, kriminalitet eller psykiske problemer. Hun er glad for at hun klarte å gå på skole, selv om hun både var syk og bodde så tett på mange andre som slet. Jeg er veldig opptatt av å ha rutiner uansett, og jeg har alltid hatt som mål at jeg skulle gå på skole. Det var jo ikke hver dag jeg klarte det, og i en periode var jeg mye innlagt på psykiatrisk, sier hun. Rektor på Møllehagen, Svein Nossum, er stolt over det Therese og de andre ungdommene har klart. Vi får frysninger når vi ser disse ungdommene stå og ta imot vitnemålet. Plutselig har de sagt: «Jeg er en del av samfunnet», sier Nossum, som mener skole er det fremste suksesskriteriet i livet. Utdanning får etter sommeren opplyst at den videregående linjen på Møllehagen nå er lagt ned. For Therese har denne skolen vært redningen, og de siste fire årene på Møllehagen ser hun på som starten på et godt liv. Jeg har aldri hatt noe friår. Jeg tror at de som dropper skolen, bare gjør seg selv sykere. De må vel nå bunnen før de kommer opp igjen, men jeg vet ikke om de klarer å komme opp igjen hvis de ikke har noe som haler dem ut av det, sier Therese. Vitnemålet hun har liggende oppe på langbordet, skal hun sende av gårde til Universitetet i Stavanger. Hun søker treårig bachelor i barnevern. Nå når jeg fikk karakterene, virker det som om jeg kan komme inn. Det hadde jeg aldri trodd, sier Therese. Har på ingen måte lyktes En fersk svensk undersøkelse har tatt for seg de elevene som er blant de 20 prosent svakeste på skolen, og denne gruppen inkluderer så godt som alle barnevernsbarna. Svake karakterer og dårlige skoleprestasjoner viser seg å være de Vi har på ingen måte lyktes med å etablere et godt skoletilbud til barnevernsbarna, sier psykologiprofessor Terje Ogden. Foto: Anne Lise Flavik beste indikasjonene på hvordan de klarer seg i voksen alder. Den rapporten slår fast at noe av det viktigste barnevernet kan gjøre, er å gi disse barna og ungdommene støtte i skolegangen, sier Terje Ogden, professor i psykologi og forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis. Også den svenske undersøkelsen konkluderer med at ungdommene i barnevernsinstitusjon ofte ikke får den skolegangen de har rett til, dette til tross for at de mener skole er nøkkelfaktoren for å forklare hvordan det går med dem senere i livet. Terje Ogden sier barnevernet i for stor grad har overlatt ansvaret for skolegang til skolene selv, og at de burde engasjert seg langt mer på dette området. Statistikken viser at barnevernsbarna gjør det dårlig på skolen, og de fullfører i liten grad videregående skole, noe som gjør det vanskeligere å komme inn i samfunnet som voksen. Vi har på ingen måte lyktes med å etablere et godt skoletilbud til barnevernsbarna, sier Ogden. Normalitet og nettverk Tilbake i Brumunddal rusler Monika rundt på et loppemarked hvor hun er med og hjelper til. Her pakker hun inn porselenskopper og gamle bøker til kundene som stikker innom. Hun er glad for den normale identiteten skolegang har gitt henne. Når man er et barnevernsbarn, blir man sett på som en pasient. Voksne synes synd på oss og lar oss slippe litt for lett unna, sier hun. I vinter skulket hun og en venninne fra institusjonen skole og jobb. Vi hadde fått penger og gikk på shopping i stedet for å gjøre det vi skulle. Før vi kom tilbake til institusjonen, bestemte vi oss for å si at vi bare trengte fri til å tenke. Jeg sa at jeg tenkte på mamma, og hun på ei tante. Da slapp vi kjeft, sier Monika. Hun er overbevist om at skolegang er helt Flere forskere etterlyser nå en større innsats rettet mot god skolegang for barnevernsbarna, fordi gjentatte undersøkelser har vist at det er nøkkelfaktoren for å forklare hvordan det går med dem som voksne. Foto: Tommy Ellingsen avgjørende for barn som bor på barnevernsinstitusjon. Det er viktig å få andre venner enn de på institusjonen. Vi trenger et nettverk utenfor barnevernet, sier Monika. Det blir en liten pause før hun avslutter: På skolen er du som alle andre. Skolen er det normale i hverdagen. Institusjonsbarn og skolegang > Det er fylkeskommunene som har ansvaret for skolegang for beboere i institusjon. Brukerundersøkelsen fra Barne-, ungdomsog familiedirektoratet kom i mars Alle barn og unge over ni år som bor på institusjon, i fosterhjem eller får annen tett oppfølging av barnevernet, har fått spørreskjema. Svarene fra ungdommer på institusjon viser at: kun 58 prosent svarer at de går på skole hver dag. 24 prosent svarer at de ikke går på skole i det hele tatt. jo eldre ungdommene er, jo færre går på skole. 25 prosent var litt eller helt uenig i at de voksne oppmuntret dem til å gå på skolen. 82 prosent av dem som går på skole, sier at skolen er viktig for dem. En svakhet ved undersøkelsen er lav svarprosent (42 prosent for barnevernsinstitusjoner). Kilde: Brukerundersøkelse blant barn i statlige og private barneverntiltak, Rambøll

19 Svært alvorlig Det som kommer fram om skolegang i denne undersøkelsen, ser vi svært alvorlig på, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Skal ha samme tilbud Alle barn i opplæringspliktig alder, fram til de er 16 år, skal ha et grunnskoletilbud i det omfanget som står i opplæringsloven, sier Cathrine Børnes, avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet. > For å få unntak må ungdommen være for syk til å klare å ta imot et tilbud, eller det må være fattet et enkeltvedtak for fritak fra opplæringsplikten, noe som kun gjøres unntaksvis. I utgangspunktet skal disse ungdommene ha det samme omfanget på tilbudet som andre, Fylkesmennenes tilsyn i 2008 > Et nasjonalt tilsyn ble gjennomført i 2008 for å sjekke om fylkene ivaretar opplæringsansvaret for barn og unge som bor på barnevernsinstitusjoner. I alle fylker unntatt ett ble det påvist avvik noe som innebærer at de skal ha de samme fagene og så lik skolegang som mulig, sier Børnes. Hva er konsekvensene hvis det viser seg at noen ikke får det skoletilbudet de har rett til, og det faktisk er snakk om lovbrudd? Fylkesmannen kan gi et pålegg til fylkeskommunen om å rette opp i slike forhold, men det hjelper selvsagt ikke for den eleven som eventuelt har gått glipp av skolegang. Så det kan da muligens gi et grunnlag for erstatning i ettertid, sier Børnes. som det er pålagt å rette opp. De fleste mangler et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at ungdommene på institusjonene får et skikkelig opplæringstilbud. > Hun tror at brukerundersøkelsen og det nasjonale tilsynet fra fylkesmennene har ført med seg en økt oppmerksomhet rundt skolegang for barnevernsbarna. Forskningsrapporter viser at utdanningstilbudet er en avgjørende faktor for å mestre livet på sikt, og derfor er det spesielt viktig at skole og utdanning følges opp tett. Det er grunnen til at vi ser svært alvorlig på det, når vi ser barn hos oss som ikke får det de trenger av skole og utdanning, sier Trommald. Hun understreker at utdanningstilbudet til barnevernsbarna skal være likeverdig det tilbudet alle andre får, men at det også må tilpasses de spesielle behovene mange av dem har for å oppleve mestring. Mener dere at skolegang er noe som først og fremst er fylkeskommunenes og skolenes ansvar? Nei, dette føler vi helt klart også et ansvar for, på lik linje med foreldre og andre som sitter med omsorgsansvar for barn. Det er vårt ansvar å tilrettelegge for at barna får et godt opplæringstilbud, men så har skolen også et ansvar for å stille et tilbud til disposisjon. Mitt inntrykk er at skolene i økende grad er seg bevisst sitt ansvar og forsøker å finne løsninger, men brukerundersøkelsen viser at dette ikke alltid fungerer godt nok, sier Trommald, som legger til at de nå har laget en veileder til institusjonene med tydelige råd for hvordan de skal følge opp skolegang på en god måte. Burde det være noen konsekvenser for de institusjonene som ikke gjør en god nok jobb med å følge opp beboernes skolegang? De som jobber med barnevernsbarn, er genuint opptatt av å gjøre en god jobb for at barna skal mestre hverdagen, men det kan være at en del institusjoner ikke har hatt stort nok fokus på skoleområdet. Jeg tror allikevel ikke det er riktig å gå ut og straffe de som jobber der. Vi må heller gi dem verktøy og arenaer for å følge opp dette bedre, sier Trommald. 19

20 Utdanning > nr. 13/26. august 2011 litt av hvert. Pengar til privatarkiv Et barn med slagordet «Utdanning må bli gratis» under en stor demonstrasjon i Santiago, Chile, 7. august I Chile kreves det skolepenger i mesteparten av skolene og for all universitetsutdanning. Foto: Felipe Trueba/Epa/Scanpix > 21 privatarkiv, det vil seie arkiv etter bedrifter, organisasjonar og personar, får tre millionar kroner frå Norsk kulturråd for å ta vare på unikt materiale som dokumenterer sentrale bedriftshistorier og framveksten av mange norske lokalsamfunn. Blant prosjekta som får støtte, er bedriftsarkivet etter Framnæs Mekaniske Verksted, Folldal Verk, Nestlé, Nils Aall og 1814, Aas Bryggeri og Schøyen Bilcentraler. Tilskotsordninga for privatarkiv vart innført i statsbudsjettet for 2010, skriv Norsk kulturråd i ei pressemelding. Regjeringa har varsla ei stortingsmelding om arkiv i løpet av 2012 der òg bedrifts- og privatarkiv blir omtalt. Lærerpris til Atle Oanes > Vinnerne av kryssordet i Utdanning 12/2011 er Einar Lindblom, Rakleveien 19, 8027 Bodø og Andreas Edvartsen, Myråsveien 8, 1661 Rolvsøy. Boksjekker à kr. 500 vil bli sendt dem. Vi gratulerer! > Lektor Atle Oanes ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand er tildelt Det Norske Vitenskaps-Akademis lærerpris for Prisen er på kroner. Juryen beskriver ham som en lærer med engasjement utenom det vanlige og framhever arbeidet hans for kvalitetssikring av undervisningen og stimulering av elevenes egeninnsats. Oanes er fagkontakt for historie og samfunnsfag, og avdelingen hans har tatt ansvar for å være fagforum i Vest-Agder, som arrangerer kurs Rettelse > I fotoreportasjen i Utdanning nr. 12 om matematikkundervisning i Sandnes står det at Natasha Blank er lærer. Det riktige er at hun er førsteamanuensis i matematikk ved Universitetet i Stavanger. Atle Oanes er årets vinner av Det Norske Vitenskaps-Akademis lærerpris. Foto: William Gunnesdal og bidrar til å holde lærerne oppdatert. Forumet har blant annet opprettet Eilert Sundt-prisen til samfunnsfaglige forskningsprosjekter blant elever i videregående skole. Oanes har dessuten vært drivkraft bak Mini-Stortinget, et undervisningsopplegg der elever får prøve seg i roller som stortingsrepresentanter og statsråder. Mini-Stortinget ble for øvrig omtalt i Utdanning 12/2011, i reportasjeserien «Mitt tips». 20