Fra offensiv til strategi. Evaluering av Kompetanseoffensiven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra offensiv til strategi. Evaluering av Kompetanseoffensiven"

Transkript

1 Fra offensiv til strategi Evaluering av Kompetanseoffensiven

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Fra offensiv til strategi Evaluering av Kompetanseoffensiven Østfold fylkeskommune Prosjektperiode: August 2013 januar 2014 Prosjektleder: Harald Furre Forfattere: Harald Furre, André Flatnes, Bjørn Brastad, Aase Marthe J. Horrigmo og Jon P. Knudsen Kort sammendrag: Denne rapporten inneholder en evaluering av Kompetanseoffensiven i Østfold. Kompetanseoffensiven ble iverksatt av Østfold fylkeskommune i 2005 som en tiårig satsing, med formål å bidra til et robust og bærekraftig næringsliv i alle delregioner i fylket, gjennom å tilføre kompetent arbeidskraft og legge til rette for nyskaping og innovasjon. Evalueringen gir en vurdering av utvalgte prosjekter i Kompetanseoffensivens portefølje, og gir innspill til hvordan Østfold fylkeskommune best kan innrette seg i det videre arbeidet med å støtte opp om fylkets næringsliv. Oxford Research AS 3

4 Forord Denne rapporten inneholder en evaluering av Kompetanseoffensiven i Østfold. Kompetanseoffensiven ble iverksatt av Østfold fylkeskommune i 2005 som en tiårig satsing, med formål å bidra til et robust og bærekraftig næringsliv i alle delregioner i fylket, gjennom å tilføre kompetent arbeidskraft og legge til rette for nyskaping og innovasjon. Evalueringen gir en vurdering av utvalgte prosjekter i Kompetanseoffensivens portefølje, og gir innspill til hvordan Østfold fylkeskommune best kan innrette seg i det videre arbeidet med å støtte opp om fylkets næringsliv. Kompetanseoffensiven er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling og kompetanseutvikling. Denne analysen er utført i perioden fra august 2013 til januar Vår tilnærming har vært å benytte dokumentstudier og intervjuer med nøkkelaktører for å analysere satsingens målsetninger og resultater samt gi innspill til videre utvikling. Arbeidet med analysen har vært utført av administrerende direktør Harald Furre og senioranalytikerne André Flatnes, Bjørn Brastad, Aase Marthe J. Horrigmo og Jon P. Knudsen. Underveis i arbeidet har vi hatt dialog med rådgiver Tore Hansen i Østfold fylkeskommune. Vi takker for et godt samarbeid. Kristiansand, januar 2014 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...8 Kapittel 2. Innhold og metode Evalueringens innhold og formål Definisjoner Datainnsamling Rapportens oppbygging Kapittel 3. Innsatsen i perspektiv Inntekter Utgifter Satsingens innretting Organisering av Kompetanseoffensiven Kapittel 4. Kompetanseoffensivens rasjonale Markedssvikt Systemsvikt Andre grunner for å regulere Styringssvikt Rasjonale til Kompetanseoffensiven Samlet vurdering av rasjonale Kapittel 5. Programteoretisk diskusjon Hva er programteori? En formalisert programteori Målstruktur: Programmets intenderte effekter Hvordan nå målene? Diskusjon av problemsituasjon og antagelser om virkning Samlet vurdering Kapittel 6. Prosjektene og deres resultater Kompetansemegling Serviceinnovasjon Akademi for Scenekunst LEAN-forum Østfold Et kunnskapsbasert Østfold Langsiktig kompetanseoppbygging Realfagsatsing i regionen Female future Oxford Research AS 5

6 6.9 Arbeidskraft i det globale marked Etablererservice Østfold Mentorordning for kvinner Kvinnovasjon i Østfold og Follo SE UT! Global Future Trainee Nedre Glomma NCE SMART Women Sammen bedre på kompetanseutvikling på arbeidsplassen Campus Moss FP Borg Plast-Net Vurdering av dokumentkvalitet Oppsummering og suksesskriterier Kapittel 7. Effekter og beste praksis Har Østfold nådd de overordnede målsetningene for Kompetanseoffensiven? Effekter av Kompetanseoffensiven Beste praksis Oppsummering Kapittel 8. Oppsummering og anbefaling Måloppnåelse i forhold til prosjektplan Effekter av prosjektene etter prosjektslutt Suksesskriterier Samfunnsøkonomisk nytte Beste praksis Veien videre Oxford Research AS

7 Tabelliste Tabell 1: Informanter fra virkemiddelapparatet Tabell 2: Informanter fra prosjektene Tabell 3: Østfold fylkeskommunes totale inntekter til næringsutvikling Kroner Tabell 4: Finansieringen av Kompetanseoffensiven Kroner Tabell 5: Østfold fylkeskommunes totale utgifter til næringsutvikling Kroner Tabell 6: Totale bevilgninger Kroner Tabell 7: Kompetanseoffensivens støttebeløp Tabell 8: Budsjett for Kompetanseoffensiven, fordelt på VRI og øvrige midler Kroner Tabell 9: Kompetanseoffensivens prosjekter, fordelt på innsatsområder Tabell 10: Kompetanseoffensivens prosjekter, fordelt på årstall Tabell 11: Prosjekter i Kompetanseoffensiven som ikke inngår i evalueringsoppdraget Tabell 12: Antall møter i programstyret Tabell 13: FoU- og innovasjonsaktiviteten i Østfold og relatert til landet Tabell 14: Klassifisering av innovasjonssystempolicy Figurliste Figur 1: Illustrasjon av Kompetanseoffensiven i programteoretisk perspektiv Figur 2: Skjematisk fremstilling av intervensjonslogikken i Kompetanseoffensiven Figur 3: Kompetanseoffensivens målstruktur Figur 4: NæringsNM for Resultater for 2012 og de 10 siste årene Figur 5: Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i Østfold sammenlignet med landet Figur 6: Endring i tilstand Figur 7: Effekt og kausalitet Oxford Research AS 7

8 Kapittel 1. Sammendrag Kompetanseoffensiven ble iverksatt av Østfold fylkeskommune i 2005 som en tiårig satsing, med formål å bidra til et robust og bærekraftig næringsliv i alle delregioner i fylket, gjennom å tilføre kompetent arbeidskraft og legge til rette for nyskaping og innovasjon. Innsatsen er et svar på en observert utfordring for fylket. Østfold skal innen 2015 være blant de fem beste fylkene i Norge målt i etableringsfrekvens og innovasjonsaktivitet. I NæringsNM for 2012 er Østfold sjette beste fylke på etablererfrekvens. For å nå dette målet skal man bruke kompetanseutvikling som hovedstrategi og virkemiddel. Det er prioritert tre strategiske innsatsområder: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden, nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon og regional FoU-kompetanse. De tre satsingsområdene karakteriseres av at de retter seg hovedsakelig mot henholdsvis individer, bedrifter/- institusjoner og regionen som sådan. Østfold fylkeskommune støtter opp under en rekke næringsutviklingsprosjekter, hvorav en rekke prosjekter og tiltak har mottatt finansiell støtte over en rekke år. I sum har ØFK bevilget 201 millioner kroner til næringsutviklingstiltak i denne syvårs-perioden. Prosjektene som iverksettes som del av Kompetanseoffensiven kan deles i to hoveddeler: VRI og øvrige prosjekter. Midlene som fordeles til VRI er ikke en del av evalueringsoppdraget som utføres av Oxford Research. Virkemiddelet i Kompetanseoffensiven er prosjekter og aktiviteter som inneholder kompetanseutvikling. Prosjektene og aktivitetene som gjennomføres skal støtte opp under minst ett av tre innsatsområder. Relevansen i porteføljen sammenlignet med målsettingene for satsingen synes å være god, i den forstand at alle prosjektene er knyttet opp mot ett av innsatsområdene. Samtidig er det svært varierende hva Østfold fylkeskommune har av informasjon om prosjektene, selv om alle prosjekter har rapportert på tilfredsstillende vis. Rapporteringen er i utstrakt grad knyttet til aktivitet, og ikke til resultater av aktiviteten. En nærmere gjennomgang av Kompetanseoffensivens satsingsområder, aktiviteter og målstruktur viser at det flere steder er manglende overensstemmelse mellom disse, slik de er tenkt å skulle fungere. Det er derfor utfordrende å få grep om hvordan aktivitetene i Kompetanseoffensiven skal bidra til å nå offensivens målsetninger, samt dekke dennes innsatsområde. Det er noen faktorer ved Kompetanseoffensiven som i et programteoretisk lys fremstår som uklare. For det første synes det å være en diskrepans mellom satsingsområdene som er valgt og offensivens mål om økt innovasjonsaktivitet og hyppigere etableringsfrekvens. Spørsmålet er her hvordan kompetanseheving både på individnivå og i form av økt regional FoU-kompetanse, samt nettverks- og klyngeutvikling skal bidra til nå målene. For det andre er det slik at selv om nettverkssatsingen synes å være knyttet til de to målene, er de fleste av aktivitetene kategorisert under kompetansehevingstiltakene. Kun 2-3 aktiviteter hører til under nettverkssatsingen. Spørsmålet om hvordan initiativtakerne bak offensiven ser for seg at høyere kompetanse skal gi mer innovasjon og flere nyetableringer står slik delvis ubesvart. En gjennomgang av aktivitetene som gjennomføres under Kompetanseoffensiven, viser at disse aktivitetene i større grad er gründer- og etablererrettet. Det er få tiltak som direkte går på å heve den formelle kompetansen i regionen i form av utvikling av studietilbud. Men flere av kompetansehevingstiltakene faller inn under etablereropplæring. Til tross for at etableringsopplæring ikke er et innsatsområde, ser dette i praksis ut til å være et viktig satsingsområde. Programmet setter slik i gang flere kompetansehevingstiltak innenfor dette området. Det kan umiddelbart synes underlig at kompetanseheving i seg selv skal øke innovasjonsaktiviteten og etableringsfrekvensen i regionen. I lys av at kompetansehevingstiltakene i stor grad er rettet mot etableringsfeltet, kan det likevel tenkes at de vil gi de ønskede resultatene. Satsing på etableringskompetanse er i tråd med offensivens mål. Det er likevel ikke klart at dette gir mening i lys av offensivens satsingsområder. Slik er det en mismatch mellom aktiviteter, mål og innsatsområder i programmet. Et annet viktig poeng er at offensiven og dets partnerskap i liten grad selv utvikler egne prosjekter. I stedet er blant annet en rekke nasjonale satsinger inkludert i offensivens prosjektportefølje. Dermed er det flere prosjekter som ikke er etablert med tanke på å nå løse problemene Østfold står over, og i enda mindre grad, bidra inn mot Kompetanseoffensiven. 8 Oxford Research AS

9 Det er derfor ikke uventet at mål og innsatsområder og aktivitetene ikke alltid er i samsvar. Vurderingen av prosjektene i porteføljen viser at det store flertallet av prosjekter kan betegnes som vellykkede, i den forstand at de har gjennomført de aktivitetene som var angitt i prosjektplanene. De formulerte målsettingene er imidlertid i stor grad aktivitetsbaserte, og ikke knyttet til resultater og effekter. Prosjektene ble gjennomført av kompetente prosjektledere, og vurderes som nyttige og vellykkede av «brukerne» i de tilfellene der enkeltpersoner eller bedrifter er rekruttert som deltakere i prosjektene. Prosjektene er selektert til porteføljen på grunnlag av de overordnede målsettingene og hver for seg definert som tilhørende ett av de tre valgte innsatsområdene. På denne måten bidrar de til utvikling av opplærings- og utdannelsestilbud, styrking av næringsnettverk med formål å bidra til nyskaping og innovasjon, og utvikling av FoU-kompetanse i regionen. I sum er det generert betydelig kompetanse i prosjektene, og et stort antall deltakere i prosjektene har oppnådd kompetanseheving på grunnlag av sin involvering. Det ligger i de aktuelle prosjektenes natur at de videre effektene er utfordrende å måle, da de bidrar i bredere utviklingsprosesser der mange krefter er involvert over lang tid og der de konkrete prosjektene representerer en begrenset innsats ressursmessig. Dette innebærer ikke at prosjektene ikke kan ha en betydning, men det er metodisk svært utfordrende å påvise en slik kausalitet. Prosjektene i Kompetanseoffensiven har høy innsatsaddisjonalitet, det vil si at de ikke ville blitt realisert uten offentlig finansiering. Det innebærer ikke i seg selv at det støttede prosjektet eller tiltaket er vellykket. En må finne en fornuftig balanse mellom utløsende effekt og de resultatene som oppnås. Det samfunnsøkonomiske rasjonale for Kompetanseoffensiven er til stede. Rasjonale er knyttet til ulike former for markedssvikt, systemsvikt og fordeling mellom regioner innen Østfold. Oxford Research vurderer det slik at disse faktorene er større enn styringssvikten, og at offentlig virkemiddelbruk er godt legitimert. Rasjonalet for de ulike innsatsområdene varierer. Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud er i vesentlig grad rettet inn mot enkeltindivider, som man risikerer flytter til andre fylker og dermed minsker effekten for Østfold. For å bli mindre sårbar for «tap» av investeringene, vurderer Oxford Research det slik at en bør opprioritere tiltak knyttet til nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon, samt regional FoU-kompetanse. Evalueringen av Kompeoffensiven viser at det er et samfunnsøkonomisk rasjonale for denne typen satsinger. Det finnes mange gode argumenter for å investere offentlige midler i kompetanse. Samtidig viser evalueringen av det er en svak sammenheng mellom de prosjektene som er igangsatt og målsettingene for satsingen. Det er etter Oxford Research sin vurdering «hull» i tiltakskjeden, altså den antatte sammenhengen mellom prosjektene og satsingens målsettinger. Dette skyldes dels at prosjektene er små, men også at de er ganske fragmenterte i forhold til mål og målgrupper. Videre skyldes det at det ikke er gitt at prosjektene er de rette for å nå målene. Det er også slik at målene er «store» - de er på et høyt samfunnsmessig nivå og det er en lang rekke forhold, lang unna Kompetanseoffensivens kontroll, som er avgjørende for utvikling av forholdene som målene er knyttet til. Oxford Research oppfatter videre at Kompetanseoffensiven er en relativt løs satsing hvor prosjektene typisk kommer «nedenfra og opp». Slike satsinger kan ha mange kvaliteter, men de er sjeldent egnet til å skape en bevisst strategisk retning. Avslutningsvis i evalueringen lanserer vi spørsmålet om en eventuell ny generasjon av kompetansesatsing i Østfold bør spisses og tydeliggjøres og heller benevnes en kompetansestrategi enn en kompetanseoffensiv? Tittelen på denne rapporten viser til vårt forslag om en slik justering. Strategi som ordvalg indikerer at det ligger en mer bevisst plan til grunn for hvilke utfordringer en offentlig satsing skal forholde seg til, hvilke målsettinger som skal nås og hvilke type tiltak som bør iverksettes for å realisere målsettingene. En slik strategi trenger ikke på noen måte bety at fylkeskommunene «kjører solo», men kan og bør fortsatt realiseres gjennom et bredt regionalt partnerskap. Potensiell måloppnåelse blir da også mye større om flere aktører i fylket, ut fra hver sin plattform, blir enige om felles mål og beveger seg i samme retning. Gjennom en slik strategisk bevisst arbeidsform vil fylkeskommunenes midler kanskje i enda større grad enn hittil bli «såkornmidler» for å tiltrekke seg private og offentlige midler for å realisere mer kraftfulle prosjekter enn det man har fått til frem til nå. Oxford Research AS 9

10 Kapittel 2. Innhold og metode I dette kapittelet beskrives evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av analysen. 2.1 Evalueringens innhold og formål Østfold fylkeskommune har ønsket å gjennomføre en evaluering av Kompetanseoffensiven og dens prosjektportefølje for å få kunnskap om resultatene og effektene av de gjennomførte prosjektene. Oppdraget er avgrenset til 19 gjennomførte prosjekter. Unntatt evalueringen er midlene bevilget til VRI Østfold, samt prosjekter igangsatt etter juni I konkurransegrunnlaget fra Østfold fylkeskommunene er det spesifisert at evalueringen skal ta for seg følgende problemstillinger: Prosjektenes måloppnåelse i forhold til sin prosjektplan Effekter, både kvalitative og kvantitative, av gjennomførte prosjekter etter prosjektslutt Identifisere suksesskriterier ved prosjekter Best practice for utvikling av innovasjons- og entreprenørskapskompetanse Sammenligninger med tilsvarende prosjekter i utvalgte regioner Foruten å gi en vurdering av måloppnåelse når det gjelder etableringsfrekvens og innovasjonsaktivitet, skal det gis synspunkter på prosjektenes og programmets samfunnsøkonomiske nytteverdi, addisjonalitet og dokumentkvalitet. 2.2 Definisjoner Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak (NæringsNM). Innovasjonsaktivitet: Et foretak har hatt innovasjonsaktivitet hvis det i den aktuelle perioden har lansert nye eller endrede produkter eller prosesser, eller har pågående eller ikke fullført innovasjonsarbeid rapportert ved Egen FoU-aktivitet Kjøp av FoU-tjenester fra andre Kjøp av maskiner, utstyr og programvare Kjøp av annen ekstern kunnskap Andre kostnader til anskaffelse av innovasjonsrelatert kunnskap Jf. Indikatorrapporten 2012 (Forskningsrådet) Samfunnsøkonomisk nytteverdi: Betydning prosjektet vil ha for samfunnet utover nytteverdien/gevinstpotensialet for partnerne i prosjektet. Eksterne effekter kan være: Verdiskaping i næringsliv Nytte for offentlig sektor Nytte for det sivile samfunn Kunnskaps-/teknologispredning/kompetanseoppbygging i FoU-miljø Addisjonalitet: Et uttrykk for i hvilken grad støtte fra Kompetanseoffensiven har påvirket prosjektet slik at det utløses innsats og handlinger hos deltakerne som ikke ville skjedd dersom støtten ikke var blitt gitt. Addisjonalitet vurderes i forhold til disse punktene: Utløsende effekt Prosjektets volum Endringer i måten prosjektet utformes og gjennomføres som følge av støtten Dokumentkvalitet: Et uttrykk for hvor gode prosjektbeskrivelser og rapporter er for å vurdere resultater. 2.3 Datainnsamling Datagrunnlaget for evalueringen av Kompetanseoffensiven er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang, intervjuer med involvert personell i fylkeskommunen og med representanter for tilsagnsmottakere, samt ved bearbeiding av registerdata Dokumentgjennomgang Oxford Research mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver ved oppstart av evalueringsarbeidet. Følgende dokumenter er gjennomgått: Fylkesplan for Østfold Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling Handlingsplaner og strategidokumenter for Kompetanseoffensiven Årsrapporter for Kompetanseoffensiven Referater fra styremøter Søknader og rapporter fra prosjektene 10 Oxford Research AS

11 2.3.2 Intervjuer I forbindelse med evalueringen har Oxford Research intervjuet involverte personer på politisk og administrativt nivå i Østfold fylkeskommune og representanter for virkemiddelapparatet. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter fra virkemiddelapparatet Navn Aktør 1 Anne Wold Østfold fylkeskommune Tore Hansen 2 Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 3 Odd-Roald Andreassen Østfold fylkeskommune 4 Ole Haabeth Østfold fylkeskommune 5 Inger Christin Torp Østfold fylkeskommune 6 Toril Mølmen Innovasjon Norge 7 Tom Skyrud Norges forskningsråd Kilde: Oxford Research AS Oxford Research har også intervjuet prosjektleder eller annen representant for de 19 prosjektene som inngår i evalueringsoppdraget. Informantene fremgår av tabell 2. Evalueringsrapporten inneholder en beskrivelse og vurdering av de 19 prosjektene, utarbeidet på grunnlag av intervjuene og relevante dokumenter (søknad, saksfremlegg, sluttrapport, etc.). Teksten ble forelagt informantene, som ble invitert til å lese gjennom og kommentere, og på denne måten kvalitetssikre innholdet. Tabell 2: Informanter fra prosjektene Navn Aktør 1 Bjørn Horten Borg Innovasjon 2 Ragnhild S. Johannessen Navet næringshage 3 Ingrid Solberg Sætre NCE Smart Women Åse Gustavsen 4 Gunnar Laursen NHO Østfold 5 Torill Myklebust NHO Østfold 6 Kari Minge NHO Østfold 7 Johnny Larsen LEAN-forum Østfold 8 Ulf Lervik Henning Knudsen LO AOF 9 Anne Berit Løland HiØ 10 Steinar Norman Østfoldforskning 11 Anne Rønning Østfoldforskning 12 Sille Solberg Ungt Entreprenørskap 13 Carsten Sørlie Østfold Bedriftssenter 14 Tor Prøitz Fredrikstad Utvikling 15 Yngvar Trandem Mossereg. næringsutv. 16 Helge Bjørneby Borregaard Kilde: Oxford Research AS Registerdata For å kunne si noe om i hvilken grad satsingen har nådd de overordnede målsetningene, har vi tatt i bruk to registerdatakilder: NæringsNM Norges forskningsråd sin indikatorrapport NæringsNM er med på å belyse hvordan en ligger an når det gjelder nyetableringer, mens Forskningsrådets indikatorrapport sier noe om innovasjonsaktiviteten. 2.4 Rapportens oppbygging Evalueringsrapporten er bygd opp på følgende måte. I kapittel 3 gis det en nærmere beskrivelse av innsatsen gjennom Kompetanseoffensiven og hvordan den er organisert. I kapittel 4 og 5 gis det en mer teoretisk vurdering av satsingen. Hva er tilleggsverdien/rasjonale for den og hvordan har en sett for seg å nå målene, det vil si komme seg fra til innsats til måloppnåelse. I hvilken grad er Kompetanseoffensiven det beste, et godt eller et ikke fullt så godt virkemiddel når det gjelder å oppnå de målsettingene som Østfold ønsker? (Kapittel 5). Kapittel 6 og 7 inneholder hovedtyngden av den empiriske vurderingen av Kompetanseoffensiven. I kapittel 6 gis den en nærmere omtale av de 19 utvalgte prosjektene som inngår i evalueringsoppdraget. Hva er formålet med dem og hva har de ført til av resultater? I Kapittel 7 ser vi nærmere på hvilke effekter Kompetanseoffensiven har ført til. Har en nådd de overordnede målsetningene, hvilke resultater hvilke ikke blitt oppnådd uten (effekt) og hva er beste praksis for en slik satsing? I kapittel 8 oppsummerer vi våre funn og gir anbefalinger for videreutvikling av Kompetanseoffensiven. Oxford Research AS 11

12 Kapittel 3. Innsatsen i perspektiv Midlene Østfold fylkeskommune allokerer til næringsutviklingstiltak blir fordelt på en rekke prosjekter og aktører. Kun en begrenset andel av midlene forvaltes innenfor rammene av Kompetanseoffensiven. 3.1 Inntekter Østfold fylkeskommunes midler til næringsutvikling kommer fra tre kilder. Disse er Kommunal- og regionaldepartementets regionale utviklingsmidler, regionalt utviklingsfond og fylkeskommunens egne budsjettmidler. Tabell 3 viser Østfold fylkeskommunes totale midler til næringsutvikling for årene fra 2007 til Budsjettet for 2013 var på 30,3 millioner kroner, hvilket er betydelig høyere enn i 2007, men samtidig lavere enn de siste fire foregående årene. Dette har primært sammenheng med at det ikke ble benyttet midler fra regionalt utviklingsfond til næringsutvikling i Østfold fylkeskommune har etablert et regionalt utviklingsfond. Midler fra fondet anvendes av fylkeskommunen til ulike typer tiltak. Fylkeskommunens budsjett til næringsutvikling er blant mottakerne av midler fra fondet. Bevilgningene fra fondet til fylkeskommunens næringsutviklingsarbeid har variert fra år til år, fra 12,5 millioner kroner i 2009 til null kroner i ØFK bruker også egne budsjettmidler til næringsutvikling. Denne posten har økt betydelig frem mot 2013, da 6,2 millioner kroner av fylkeskommunens egne budsjettmidler ble benyttet til næringsutvikling. Østfold fylkeskommune mottar midler til regional utvikling fra KRD, over statsbudsjettets kapittel 551 post 60. I 2013 mottok ØFK 24,05 millioner kroner fra KRD, hvilket var en økning på 3 millioner kroner i forhold til Bevilgningen fra KRD har økt jevnt fra 2007 til I 2007 var bevilgningen 18,63 millioner kroner. Av bevilgningen i 2013 var 9,35 millioner kroner knyttet til Interreg-programmene Sverige/Norge og Øresund/Kattegat/Skagerrak. Resterende beløp er midler som skal stimulere til næringsutvikling, entreprenørskap og kompetansearbeid i regionen. Økningen fra 2012 til 2013 er begrunnet med behovet for omstilling i Mosseregionen som følge av bortfall av et stort antall arbeidsplasser, og fylkeskommunens mulighet til å kunne støtte dette omstillingsarbeidet. Kompetanseoffensiven utgjør en del av næringsutviklingsarbeidet til ØFK, og tilføres KRD-midler og midler fra regionalt utviklingsfond. Kompetanseoffensivens årlige budsjetter i perioden fra 2005 til 2013, samt finansieringskilder og -beløp, fremgår av tabell 4. I perioden har Kompetanseoffensivens budsjett ligget på mellom 5,7 og 7,2 millioner kroner (lavere i oppstartsårene og i 2013). Dette innebærer at mellom 17 og 22 %, eller om lag en femtedel, av næringsutviklingsbudsjettet er kanalisert gjennom Kompetanseoffensiven. Tabell 3: Østfold fylkeskommunes totale inntekter til næringsutvikling Kroner Midler fra KRD Egne budsjettmidler Regionalt utviklingsfond Sum Kilde: Østfold fylkeskommune Egne budsjettmidler viser til tilskuddsrammer, utenom midler til lønn og annen drift. Regionalt utviklingsfond viser til overføring fra fondet bevilget til næringsrettede formål. Fylkeskommunen hadde ikke systemer i som muliggjør fremstilling av tall for disse årene på en ressurssvarende måte. Tabell 4: Finansieringen av Kompetanseoffensiven Kroner KRD Reg. fond Totalt KO Kilde: Østfold fylkeskommune 12 Oxford Research AS

13 Tabell 5: Østfold fylkeskommunes totale utgifter til næringsutvikling Kroner. Prosjekt/sak Kompetanseoffensiven Interreg Innovasjon Norge Kom. næringsfond Opplevelsesnæring NCE Smart Arena Magica Inkubator Halden Borg Innovasjon Ink Etablererservice Næringshager Østfold reiseliv HiØ partnerskapsavtale Omstilling Mossereg Leverandørutvikling Science Center Østfold Moss lufthavn Rygge Medieparken (inkubator) Forskningsparken Regionalpark Halden Sum Kilde: Østfold fylkeskommune Oversikten er ikke komplett, ettersom ikke alle prosjekter er inkludert. Det står dessuten ubenyttede midler i Kompetanseoffensiven. I årene fra 2008 til 2012 mottok Kompetanseoffensiven mellom 3,5 og 5 millioner kroner årlig fra fondet, mens det andre år (2007 og 2013) ikke ble bevilget midler fra fondet. Midlene fra utviklingsfondet kan dermed betraktes som litt usikre «bonusmidler», som bidrar til at næringsutviklingsbudsjettet og Kompetanseoffensivens budsjett fluktuerer noe. 3.2 Utgifter Østfold fylkeskommune støtter opp under en rekke næringsutviklingsprosjekter, hvorav en rekke prosjekter og tiltak har mottatt finansiell støtte over en rekke år. Tabell 5 og 6 viser ØFKs viktigste disponeringer til næringsutvikling fordelt på mottaker/satsing/prosjekt, henholdsvis per år og totalt for perioden I sum har ØFK bevilget 201 millioner kroner til næringsutviklingstiltak i denne syvårs-perioden. Den største posten er Interreg, som har mottatt 9,35 millioner kroner per år (totalt 65,45 millioner kroner), og den nest største posten er Kompetanseoffensiven, med totalt 37,04 millioner kroner i perioden. Fylkeskommunen overfører årlig midler til Innovasjon Norge, som ivaretar virkemiddelapparatets bedriftsrettede funksjon, i størrelsesorden 4,3 til 4,8 millioner kroner per år. Kommunale næringsfond mottar også årlige overføringer fra ØFK. De tre seneste årene har beløpet vært 2,7 millioner kroner. Østfold fylkeskommune bevilger et betydelig beløp til posten Opplevelsesnæring og til Østfold Reiseliv. Opplevelsesnæring er en satsing, tilsvarende Kompetanseoffensiven, der en struktur (styre, rapportering, etc.) er etablert for fordeling av midler til prosjekter innenfor et avgrenset felt. Østfold Reiseliv, som består av fylkeskommunen og destinasjonsselskapene i Østfold, har som formål å legge til rette for utvikling av reiselivsnæringen gjennom felles markedsbearbeiding, produktutvikling og informasjonsarbeid. Organisasjonen mottok i ,6 millioner kroner fra ØFK. Ut over dette bevilges midler til en rekke klyngeinitiativer (NCE Smart Energy Markets og Arena Magica), innovasjonsselskaper (Inkubator Halden, Borg Innovasjon Inkubator og Navet næringshage) og andre prosjekter og tjenester. Oxford Research AS 13

14 Tabell 6: Totale bevilgninger Kroner. Prosjekt/sak Beløp Kompetanseoffensiven Interreg Innovasjon Norge Kom. næringsfond Opplevelsesnæring NCE Smart Arena Magica Inkubator Halden Borg Innovasjon Ink Etablererservice Næringshager Østfold reiseliv HiØ partnerskapsavtale Omstilling Mossereg Leverandørutvikling Science Center Østfold Moss lufthavn Rygge Medieparken (inkubator) Forskningsparken Regionalpark Halden Sum Kilde: Østfold fylkeskommune Tabell 7: Kompetanseoffensivens støttebeløp Prosjekt Støttebeløp Akademi for scenekunst Arbeidskraft i det globale marked Borg Plast-Net Campus Moss Et kunnskapsbasert Østfold Etablererservice Female future Global Future Kompetansemegling Kvinnovasjon i Østfold og Follo Langsiktig kompetanseoppbygging LEAN-forum Mentorordning for kvinner NCE SMART Women Realfagsatsing i regionen Sammen bedre på kompetanseutvikling på arbeidsplassen SE UT! Serviceinnovasjon Trainee Nedre Glomma Sum Kilde: Østfold fylkeskommune 3.3 Satsingens innretting Kompetanseoffensiven ble iverksatt i 2005, som en tiårig satsing. Prosjektene som iverksettes som del av Kompetanseoffensiven kan deles i to hoveddeler: VRI og øvrige prosjekter. Midlene som fordeles til VRI er ikke en del av evalueringsoppdraget som utføres av Oxford Research. Prosjektene som inngår i evalueringen, inkludert støttebeløp fra Kompetanseoffensiven, fremgår av tabell 7. Totalt er 45,43 millioner kroner bevilget gjennom Kompetanseoffensiven fra oppstarten i 2005 til Av disse er 13,9 millioner kroner bevilget til VRI Østfold, og de resterende 31,53 millioner kroner er fordelt på en rekke mindre prosjekter. Både samhandlingsprosjektet og forskningsprosjektet i VRI har mottatt midler. Tabell 8 viser fordelingen mellom VRI og øvrige prosjekter per år i perioden fra 2007 til Virkemiddelet i Kompetanseoffensiven er prosjekter og aktiviteter som inneholder kompetanseutvikling. Prosjektene og aktivitetene som gjennomføres skal støtte opp under minst ett av tre innsatsområder. Tabell 9 under lister opp de 19 prosjektene som inngår i evalueringsoppdraget, og viser hvilket innsatsområde det enkelte prosjekt tilhører. Av de 19 prosjektene støtter klart flest, tolv stykker, opp under innsatsområde 1, utvikling av opplæringsog utdanningstilbud i hele utdanningskjeden. Tre prosjekter kategoriseres av Kompetanseoffensiven under innsatsområde 2, nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon, og fire prosjekter under innsatsområde 3, regional FoU-kompetanse. Tabell 10 viser tidsperioden det enkelte prosjekt var operativt. Tabell 8: Budsjett for Kompetanseoffensiven, fordelt på VRI og øvrige midler Kroner VRI Øvrige midler Sum KO Kilde: Østfold fylkeskommune 14 Oxford Research AS

15 Tabell 9: Kompetanseoffensivens prosjekter, fordelt på innsatsområder. Prosjekt Innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Kompetansemegling Serviceinnovasjon Innsatsområde 2: Nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon Innsatsområde 3: Regional FoU-kompetanse x x Akademi for scenekunst x (x) LEAN-forum x Et kunnskapsbasert Østfold x Langsiktig kompetanseoppbygging x Realfagsatsing i regionen x Female future x Arbeidskraft i det globale marked x Etablererservice x Mentorordning for kvinner x Kvinnovasjon i Østfold og Follo x SE UT! x Global Future x Trainee Nedre Glomma x NCE SMART Women x (x) Sammen bedre på kompetanseutvikling x på arbeidsplassen Campus Moss FP (x) x Borg Plast-Net x Kilde: Østfold fylkeskommune Tabell 10: Kompetanseoffensivens prosjekter, fordelt på årstall. Prosjekt Kompetansemegling Realfagsatsing i regionen Campus Moss Arbeidskraft i det globale marked Female future Serviceinnovasjon Etablererservice Kvinnovasjon i Østfold og Follo Mentorordning for kvinner Akademi for scenekunst Borg Plast-Net LEAN-forum SE UT! Trainee Nedre Glomma Global Future Sammen bedre på kompetanseutv. på arbeidsplassen Et kunnskapsbasert Østfold NCE SMART Women Langsiktig kompetanseoppbygging Kilde: Østfold fylkeskommune Oxford Research AS 15

16 Tabell 11: Prosjekter i Kompetanseoffensiven som ikke inngår i evalueringsoppdraget Navn År Innsatsområde Beløp Nettverk for kultur og kreative næringer Entreprenørskap i Østfoldskolene Centre of Expertise - forprosjekt Østfold FoU Matematikk i fokus Ung bedrift Centre of Expertise FoU-strategi for Østfold Utvikling av pilot for lærerutdanningen innen Oslofjordalliansen Konferanse i Oslofjordalliansen Etablering av masterstudium i Fremtidens energiteknikk Grenseløst lærende entreprenørskap Kartlegging av kompetansebehov innen bygg- og anleggsnæringen Build2Grow kursprogram for gründere Kartlegging: Verdiskaping innen gjenvinning og avfallsbehandling Arena Mat og Helse Profilering av kunnskapsintensive bedrifter Reaktoren på Hydrogenfabrikken «Topp-IT»-linje ved Halden videregående skole Sum Kilde: Østfold fylkeskommune Evaluator har i tillegg identifisert en rekke prosjekter med finansiering fra Kompetanseoffensiven, som ikke omfattes av evalueringsoppdraget. Disse fremgår av tabell 11, og omfatter tilsagn på totalt 5,975 millioner kroner. Østfold fylkeskommune valgte å unnta følgende typer prosjekter fra oppdraget: Tidlige prosjekter med dårlig tilgjengelig dokumentasjon Prosjekter som nettopp har startet og ikke har levert resultater NCE-forprosjekter, samt konsulentoppdrag for FoU-strategi Ut over dette er midler kategorisert som «øvrige midler» (altså ikke «VRI») benyttet i søknadsprosessen knyttet til VRI-programmet. Innsatsen er et spleiselag med både lokale, regionale og nasjonale krefter. Alle prosjektenes som støttes av Kompetanseoffensiven er fullfinansiert av de deltakende partnerne. I de tilfeller der Kompetanseoffensiven har gitt tilsagn om støtte til flerårige prosjekter, der prosjektet mottar deler av tilsagnet per år, er Kompetanseoffensivens andel alltid fullfinansiert. Det har dermed ikke vært knyttet usikkerhet til støtten fra Kompetanseoffensiven, forutsatt at prosjektene leverte i henhold til plan. Det har vært diskutert i programrådet om man burde hatt større og færre prosjekter. Relevansen i porteføljen sammenlignet med målsettingene for satsingen synes å være god. Alle prosjektene er knyttet opp mot ett av de tre innsatsområdene. Samtidig er det svært varierende hva Østfold fylkeskommune har av informasjon om prosjektene, selv om alle prosjekter har rapportert på tilfredsstillende vis. Rapporteringen er i utstrakt grad knyttet til aktivitet, og ikke til resultater av aktiviteten. 3.4 Organisering av Kompetanseoffensiven Kompetanseoffensiven ble etablert etter påtrykk fra administrasjonen i fylkeskommunen, inkludert næringssjefen. Programmet skulle være tidsavgrenset til ti år, og avsluttes i Programmet ledes av en styringsgruppe satt sammen blant det regionale partnerskapet i Østfold. Det regionale partnerskapet deltar i tillegg i varierende grad som medfinansiører av prosjekter i porteføljen. Det er et mål at Kompetanseoffensivens støtte skal utløse andre former for/annen ekstern finansiering. Med få unntak er prosjektene som støttes samfinansiert med andre offentlige eller private bidrag. Programstyret har kun tilrådningsmyndighet, mens bevilgningsmyndigheten ligger hos fylkesutvalget. En informant problematiserer forholdet mellom det administrative og politiske nivået i programstyret. Administrasjonen var pådriver for etableringen av satsingen, mens politikerne kom etter. Samtidig 16 Oxford Research AS

17 sitter politikere som ledende i programstyret. Er det hensiktsmessig at politikerne er involvert på så lavt nivå i forvaltningen? Burde politikerne begrenset seg til å legge strategier for satsingen, og overlate saksbehandlingen til administrasjonen? Administrasjonen har en passiv funksjon i selve programstyret. Institusjoner representert i programstyret for Kompetanseoffensiven: Regionrådene i Nedre Glomma, Moss, Indre Østfold og Halden-regionen Fylkesmannen i Østfold LO Østfold NHO Østfold Østfold Bondelag Høgskolen i Østfold Innovasjon Norge Norges forskningsråd Østfold fylkeskommune Det fremholdes fra flere hold at Kompetanseoffensiven har en omfattende organisatorisk ramme sett i forhold til det antall saker som behandles og de budsjettmidler for tildeles. Ikke minst tatt i betraktning av at VRI Østfold har sitt eget organisatoriske rammeverk. Samtidig argumenterer flere informanter for at møteplassen som programstyret utgjør i seg selv er viktig, ettersom aktørene i partnerskapet blir informert og får koordinert sin virksomhet. Det er viktig for partnerskapet å møtes for å diskutere muligheter og utfordringer. Det finnes ikke andre arenaer i Østfold som omfatter de samme aktørene, selv om mange møtes i VRI-satsingen. Årsrapporten dokumenterer aktiviteten i Kompetanseoffensiven og de prosjekter Kompetanseoffensiven var engasjert i det seneste året. Rapporten tjener som styrets årsberetning, og legges frem til orientering i Fylkesutvalget i Østfold. Rapporten oversendes det regionale partnerskapet for fremleggelse for partnernes interne organer. Kompetanseoffensiven er oppdragsgiver for VRI-satsingen i Østfold, og har delegert den løpende oppfølgingen til et programstyre. VRI-programstyret rapporterer til Kompetanseoffensiven. Tabell 12: Antall møter i programstyret År Antall møter Kilde: Østfold fylkeskommune Oxford Research AS 17

18 Kapittel 4. Kompetanseoffensivens rasjonale Det samfunnsøkonomiske rasjonale for Kompetanseoffensiven er til stede. Rasjonale er knyttet til ulike former for markedssvikt, systemsvikt og fordeling mellom regioner innen Østfold. Vi vurderer det slik at disse faktorene er større enn styringssvikten, og at offentlig virkemiddelbruk er godt legitimert. For å kunne diskutere og vurdere om de ulike virkemidlene som inngår i Kompetanseoffensiven er formålstjenlige redskaper for å nå Østfolds målsetninger, er det nødvendig med en diskusjon av rasjonale for dem. I hvilken grad er det slik at en kan påvise at satsingen fører til en merverdi som en ikke ville ha vært i stand til å realisere dersom en utelukkende lot markedet få styre selv? Dette handler i stor grad om den samfunnsøkonomiske begrunnelsen for tiltakene. For å kunne begrunne hvorfor Kompetanseoffensiven eksisterer, er en nødvendig forutsetning at det må påvises at en vil oppnå bedre resultater med den enn uten. Det innebærer en diskusjon av forholdet mellom markeds- og systemsvikt på den ene siden og styringssvikt på den andre. Dersom eksistensen av Kompetanseoffensiven skal være berettiget, må markeds- og systemsvikten være større enn styringssvikten. Dersom dette er tilfelle, vil virkemidlene bidra til en bedre og mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. For å vurdere hvor effektiv tiltakspakken er, vil det i denne sammenhengen også være viktig å vurdere om Kompetanseoffensiven er det beste, et godt eller et ikke fullt så godt virkemiddel når det gjelder å oppnå de målsettingene som Østfold ønsker. Dette vil vi komme nærmere tilbake til i kapittel 5. I kapittel 5 vil se på satsingens programteori. Hvordan ser en for seg å oppnå de ønskede målsetningene? Er det en logisk sammenheng mellom tiltakene og det en ønsker å oppnå? Gjennom en slik innfallsvinkel får vi ut fra et teoretisk perspektiv kastet lys over hvor god satsingen er for å oppnå de ønskede målsetningene. I hvilken grad er de nødvendige forutsetningene til stede? 4.1 Markedssvikt Innenfor økonomisk teori er standardresultatet at et uregulert marked under visse forutsetninger selv vil regulere seg slik at en får en samfunnsøkonomisk optimal utnyttelse av ressursene. I praksis er forutsetningene for at frikonkurranseløsningen genererer et perfekt marked sjelden oppfylt. Vi har ulike former for svikt i det perfekte marked. Dersom en uregulert markedsløsning ikke er optimal, vil en regulering kunne føre til bedre ressursutnyttelse. Selv om systemsvikt på mange måter kan hevdes å være en slags markedssvikt, er det hensiktsmessig å skille mellom disse i vurderingene av Kompetanseoffensiven. Vi vil i det videre ikke gjennomgå alle former for markedssvikt. I stedet peker vi på at det finnes en rekke former for markedssvikt som hver på sin måte kan være argumenter for offentlige inngrep: Få (eller en) tilbydere av et gode (oligopol - monopol). Dette gir en for høy pris og et for lavt kvantum av et gode i forhold til det samfunnsøkonomisk optimale. Stordriftsfordeler er knyttet til at produksjonen av et gode har store, faste kostnader. I så fall vil det kunne være optimalt med en enkelt produsent av godet. Eksterne effekter av markedsaktivitet har vi når markedsaktørene hver for seg ikke tar hensyn til de fordeler og/eller ulemper de påfører andre aktører utenfor eller innenfor det aktuelle markedet. Kostnader og/eller inntekter knytta til de eksterne effektene er ikke internalisert, og dermed ikke en del av beslutningsgrunnlaget for den enkelte aktør. Kollektive goder er ikke-ekskluderbare i sin natur. Det betyr at det i prinsippet er fri tilgang på godet dersom det produseres, og at en aktørs bruk av godet ikke forringer andres tilgang på det. Kunnskap anses i noen sammenhenger som et kollektiv gode der argumentet med markedssvikt begrunner offentlig støtte til blant annet FoU-prosjekter i kommersielle virksomheter. Informasjonsskjevheter (asymmetrisk informasjon) har vi når enkelte aktører har større kunnskap om et fenomen enn andre og bruker dette til å skaffe seg en fordel. Disse eksemplene på markedssvikt illustrerer at det er en rekke forhold som motiverer offentlig inngripen i et marked, dersom man legger et samfunnsøkonomisk perspektiv til grunn. Det er vesentlig at reguleringene bidrar til mer effektiv ressursutnyttelse, dersom de skal ha noe for seg. 18 Oxford Research AS

19 4.2 Systemsvikt Tradisjonelt er markedssvikt, som diskutert ovenfor, brukt som faglige argumenter for offentlige inngrep. I tillegg har man også fra 1990-tallet og framover (Kaloudis 2003, Carlsen og Rasmussen 2008) tatt høyde for at markedssvikttradisjonen ikke er tilstrekkelig. Begrepet systemsvikt er innført. Systemperspektivet innebærer at innovasjon er en systematisk prosess som involverer en rekke aktører (bedrifters interaksjon med universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandører, offentlige aktører etc.). Dette forutsetter samarbeid. Hver enkelt aktør har ikke nødvendigvis kapasitet og bærekraft til å initiere og delta i slikt samarbeid, og den er kanskje ikke kjent med at samarbeid vil kunne være lønnsomt. Vi får en slags fangens dilemma, der alle ville vært tjent med samarbeid, men slikt samarbeid ikke initieres. Dette innebærer også samfunnsøkonomisk ikke-optimal ressursutnyttelse. Myndighetenes rolle innenfor et slikt perspektiv vil være å få i stand samarbeid, eller løse opp fangens dilemma, til alles nytte. Økt samarbeid kan føre til mer systematisk kunnskapsoppbygning og dermed mer innovasjon. Innovasjon er en prosess som innebærer mye prøving og feiling, der det ofte er slik at kun et fåtall bedrifter vil oppleve stor suksess i markedet. Kostnader ved offentlige innovasjonsprogrammer vil derfor kunne forsvares dersom de bidrar til å skape flere innovasjonseksperimenter, der det offentlige tar (en del av) risikoen. En av kostnadene for det offentlige i en slik prosess er at en del ideer ikke nødvendigvis har livets rett, noe som betyr at avkastningen er usikker og at man dermed risikerer å sløse med ressurser gjennom virkemiddelbruken. Imidlertid kan det argumenteres for at det offentlige bør kunne ta risiko i innovasjonsprosesser, blant annet siden offentlig virkemiddelbruk spres på en rekke prosjekter. På grunn av dette, reduseres den samlede risikoen og en har større mulighet for å oppnå samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Private aktører, på sin side, har ikke den samme muligheten til risikospredning gjennom en bred portefølje av prosjekter. I følge den interaktive innovasjonsmodellen består nyskapingsprosesser i stor grad av utveksling av ideer, informasjon og kunnskap mellom ulike aktører, som lærer av hverandre (Econ, 2011). Det gjør samarbeid og nettverk til sentrale elementer i forståelsen av innovasjoner. Nettverksrelasjoner motiveres av behovet for nært samarbeid mellom aktører innenfor felter som berører bedriftenes kjerneområder, som FoU og innovasjonsvirksomhet. Nettverk bringer sammen aktører, ressurser og aktiviteter, og samarbeidet kan utløse synergieffekter gjennom at aktører har komplementær teknologi og kompetanse. Innovative nettverk er en spesiell form for nettverk (Onsager et.al., 2005). Det omfatter nettverksrelasjoner mellom aktører i ulike organisasjoner, og der det foregår utveksling av informasjon, kunnskap og ressurser som stimulerer innovasjoner gjennom læring mellom partene. Nettverk kan stimulere felles gjennomføring av innovasjonsprosjekter og uformell utveksling av informasjon. Vertikale nettverk mellom kunde og leverandør utgjør én type innovative nettverk, der krevende kunder kan stimulere til stadige forbedringer av leverandørers produkter og tjenester. En annen type er horisontale nettverk (noe som er tilfelle for VRI) med andre bedrifter, FoUinstitusjoner og ulike organisasjoner. Innovasjonssystemer og innovative nettverk kan ha ulike geografiske strukturer, men geografisk nærhet trekkes ofte fram som fordelaktig for læringskapasitet og innovasjonsevne i slike systemer og nettverk. Når det gjelder innovasjonsnettverk og prosjektbaserte utviklingssamarbeid og nettverk er det noe som kan foregå over lang geografisk avstand, selv om også slikt samarbeid lettes ved geografisk nærhet. Tillitsfullt samarbeid kan ofte lettere stimuleres dersom samarbeidspartnere er lokalisert nære hverandre. Det gjør det enklere å møtes ofte. Partnere kan også kjenne uformelle regler for adferd i området, noe som vil «smøre» samarbeidet (Onsager et.al., 2005). 4.3 Andre grunner for å regulere De viktigste faglige grunnene for å regulere frie markeder er oppsummert ovenfor. Det dreier seg om å bidra til mer effektiv ressursutnyttelse på grunn av markeds- eller systemsvikt, gjennom mest mulig effektiv virkemiddelbruk. Imidlertid kan det være andre grunner for å regulere markeder, blant annet knyttet til å oppnå målsettinger som er av politisk karakter og som ikke (kan) oppfylles i et uregulert marked. Disse målsettingene kan være knyttet til en jevnest mulig inntektsfordeling, til tilgang på velferdstjenester for alle, til distriktspolitikken, til skattepolitikken, til miljøpolitikken eller til andre politikkområder. I noen tilfeller knyttes det i næringspolitikken målsettinger for eksempel til type produkt, til innovasjonsinnhold i produksjonen, til eksportandel eller til andre næringsmessige forhold. Felles for disse målsettingene er at de strengt Oxford Research AS 19

20 tatt ikke er knyttet til samfunnsøkonomisk effektivitet. Det betyr imidlertid verken at målsettingene ikke er legitime eller at virkemiddelbruken i disse tilfellene ikke bidrar til økt samfunnsøkonomisk effektivitet eller lønnsomhet. Ofte kan det snarere være tvert i mot. 4.4 Styringssvikt Selv om det eksisterer markedssvikt, er ikke dette i seg selv nok for å kunne begrunne hvorfor en har virkemiddelet. Heller ikke det offentlige er perfekte. Det eksisterer også styringssvikt innen offentlig forvaltning. Denne er knyttet til flere forhold 1 : Informasjonstilgangen er skjev. Noen vet noe mer enn andre og det kan utnyttes til å høste en informasjonsprofitt og som kan lede til det som kalles «adverse selection» (ugunstig utvalg) eller at noen handlinger ikke kan observeres eller verifiseres, og dermed ikke kontraktsfestes (det som kalles moral hazard eller adferdsrisiko). Umulig å skrive komplette kontrakter det er rom for skjønn og dermed ikke-avtalte beslutninger ved at alle tenkelige begivenheter som kan inntreffe, ikke er dekket opp i kontrakter. Ufullstendige kontrakter finner vi både mellom politikere og velgere, og mellom eiere og ledelse. Allokering av ressurser innenfor offentlig sektor styres av administrative prosedyrer, og i mindre eller liten grad ved hjelp av priser, og innenfor mer eller mindre sentraliserte strukturer. Politikere, styrende organer, dommere og byråkrater er ikke nødvendigvis velmenende agenter for befolkningen eller velgerne, men de har private mål som kan avvike vesentlig fra offisielle mål. De kan fanges av interessegrupper eller lobbygrupper. Profesjonaliseringen av brukerinteressene gjør det vanskelig å reversere tidligere beslutninger eller tiltak. Er alle offentlige prosjekter like godt fundert, eller er de et resultat av sterke lobbygrupper som har fanget politikerne? Skattefinansiert offentlig forsyning eller drift har en samfunnsøkonomisk kostnad gjennom skattevridninger Fravær av konkurranse i offentlig sektor, kan også bevirke lavere teknologisk framgang enn hva en ville ha kunnet oppnå med noe mer konkurranse. 1 Vislie, Rasjonale til Kompetanseoffensiven. Med utgangspunkt i teorigjennomgangen i dette kapittelet, samt hva som er formålet med satsingen, er det ut fra vår vurdering slik at Kompetanseoffensiven befinner seg i skjæringspunktet mellom markedssvikt, systemsvikt og det vi har kalt andre grunner for å regulere. Når det gjelder markedssvikt, er det særlig knyttet til tilstedeværelsen av skjevfordelt informasjon og eksterne effekter. Dette er knyttet til flere forhold: Det er eksterne effekter knyttet til investering i kompetanse. En bedrift står i fare for at den ikke innkasserer hele gevinsten ved kompetanseinvesteringen selv. De ansatte kan bytte arbeidstaker og ta kompetansen med seg. En står dermed i fare for at bedriftene under-investerer i kunnskap. På samfunnsnivå vil imidlertid kunnskap ikke forsvinne, men kunne utnyttes i andre bedrifter eller organisasjoner. Det taler for offentlige støtte til kompetanseinvesteringer. Kollektive goder er ikke-ekskluderbare i sin natur. Det betyr at det i prinsippet er fri tilgang på godet dersom det produseres, og at en aktørs bruk av godet ikke forringer andres tilgang på det. Kunnskap anses i noen sammenhenger som et kollektiv gode der argumentet med markedssvikt begrunner offentlig støtte til blant annet FoU-prosjekter i kommersielle virksomheter. En bedrift vil kunne være usikker på verdien av å samarbeide med andre om et langsiktig utviklingsprosjekt. Både verdien av samarbeidet for bedriften, hva som kreves av involvering og seriøsiteten til leverandøren kan være usikker, og manglende informasjon øker denne usikkerheten. Blir usikkerheten for stor, kan kostnaden med å utvikle et samarbeid for høy for bedriften til at de investerer i en ny relasjon. Samarbeid krever koordinering. For mange mindre bedrifter kan koordinering være for tidkrevende å organisere selv, spesielt hvis det er mange parter. Dersom gevinstene er usikre, framstår gevinstene som mindre enn det de reelt er. Mangelen på kunnskap forsterkes av at mange potensielle samarbeidsparter ikke kjenner hverandre, eller kjenner hverandre for lite til å vite om potensielle samhandlingspotensialer. Offentlig bistand, for å føre potensielle samarbeidsparter sammen, vil bidra til at partnerne lærer hverandre bedre å kjenne, for så selv etter hvert å videreutvikle nettverket på egen hånd. Innenfor klyngeprogrammer omtales og begrunnes slik bistand som å bidra til næringsmiljøenes relasjonelle forutsetninger for samhand- 20 Oxford Research AS

21 ling. Den bakenforliggende markedssvikten er det som omtales som skjevfordelt informasjon. Kompetanseoffensiven kan også begrunnes ut fra systemsvikt. Systemsvikten er særlig knyttet til to forhold: Systemperspektivet innebærer at innovasjon er en systematisk prosess som involverer både bedrifter universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandører, offentlige aktører etc. Dette forutsetter samarbeid. Hver enkelt aktør har ikke nødvendigvis kapasitet og bærekraft til å initiere og delta i slikt samarbeid, og aktøren er kanskje ikke kjent med at samarbeid vil kunne være lønnsomt. Dette innebærer en samfunnsøkonomisk ikke-optimal ressursutnyttelse. Det offentlige kan bidra til å løse opp iden situasjonen gjennom å legge til rette for og initierer samarbeid. Et annet argument som taler for offentlig innsats er knyttet til risikohåndtering. Det kan argumenteres for at det offentlige bør kunne ta risiko i innovasjonsprosesser, blant annet siden offentlig virkemiddelbruk spres på en rekke prosjekter. På grunn av dette, reduseres den samlede risikoen og en har større mulighet for å oppnå samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Private aktører, på sin side, har ikke den samme muligheten til risikospredning gjennom en bred portefølje av prosjekter. I tillegg til disse argumentene ligger det også et mer fordelingsmessig aspekt til grunn for Kompetanseoffensiven. Satsingen skal legge til rette for et «mer robust og bærekraftig næringsliv i Østfold og alle fylkets delregioner». 4.6 Samlet vurdering av rasjonale Det samfunnsøkonomiske rasjonale for Kompetanseoffensiven er til stede. Rasjonale er både knyttet til ulike former for markedssvikt, systemsvikt og fordeling mellom regioner innen Østfold. Vi vurderer det slik at disse faktorene er større enn styringssvikten, og at offentlig virkemiddelbruk er godt legitimert. Kompetanseoffensiven består av flere tre hovedkategorier av satsinger; utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden, nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon samt regional FoU-kompetanse. Et moment som det er viktig å være oppmerksom på er at rasjonale for de ulike hovedkategoriene av satsinger varierer. Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden er i større grad et tiltak som er rettet inn mot enkeltindivider. Det gjør at en blir mer sårbar for å dra nytte av disse prosjektene. En står i fare for at de som har deltatt flytter til andre fylker og effekten blir mindre på sikt ut fra et Østfoldperspektiv. Ut fra et nasjonalt ståsted vil ikke kompetansen forsvinne, men det er viktig at en i Østfold tenker igjennom omfanget av de tre satsingstypene. For å bli mindre sårbar for «tap» av investeringene, vurderer Oxford Research det slik at en bør opprioritere tiltak knyttet til nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon samt regional FoUkompetanse. Oxford Research AS 21

22 Kapittel 5. Programteoretisk diskusjon Gjennomgangen av Kompetanseoffensiven viser at det flere steder er en mangel på overensstemmelse mellom satsingsområder, mål og aktiviteter. Det er slik krevende å få grep om hvordan aktivitetene i offensiven skal bidra til å nå offensivens målsetninger, samt dekke dennes innsatsområde. I forrige kapittel gjorde vi rede for rasjonale for denne type satsing. I dette kapittelet vil vi se nærmere på i hvilken grad innsatsen gjennom Kompetanseoffensiven henger sammen med overordnede målsetningene i en logisk kjede. For å gjøre dette, anvender vi en såkalt programtoeretisk tilnærming. Formålet med evalueringen er å få kunnskap om resultater og effekter av Kompetanseoffensivens prosjekter, som i formål og målgruppe er svært uensartede. I en slik sammenheng kan en programteoretisk tilnærming være hensiktsmessig. En programteori beskriver hensikten med en innsats, hvilke mål som er formulert, hvilke tiltak som implementeres for å nå målene og hvilke antakelser om årsakssammenheng som ligger til grunn for valg av tiltak. Aktørbilde og utilsiktede effekter er også en del av programteorien, slik det fremgår av boksen under. En god programteori består av seks elementer: En beskrivelse av de ønskede/planlagte endringene, hensikten, som innsatsen er satt inn for å skape. Hensikten kan være kjent eller ukjent, eksplisitt eller implisitt, normativ eller kausal, omforent eller delt blant impliserte aktører, oppnådd eller i ferd med å oppnås, etc. Hensikten er operasjonalisert i logiske målformuleringer, som er klare og i samsvar med satsingens hensikt. En systematisk beskrivelse av tiltak, prosjekter og handlinger som inngår i satsingen. En beskrivelse av antatt kausalitet, det vil en beskrivelse av hvordan programmets aktiviteter er antatt å skulle påvirke hverandre og gi ønskede effekter. Beskrivelse av aktørbilde hvem er «eiere» av hensikten, hvem skal gjennomføre satsingen, hvem er målgruppen, etc. En beskrivelse av mulige utilsiktede (inngår ikke i intervensjonenes hensikt) sideeffekter. Gjennom å beskrive og diskutere programteorien for Kompetanseoffensiven, vil vi således få kastet lys over i hvilken grad satsingen er det beste, et godt eller et ikke fullt så godt virkemiddel når det gjelder å oppnå de målsettingene som Østfold ønsker. I hvilken grad er de nødvendige forutsetningene for å lykkes til stede? 5.1 Hva er programteori? Den klassiske modellen for evaluering tar utgangspunkt i forholdet mellom mål og aktiviteter på den ene siden og effekter på den andre siden. Det overordnede spørsmålet er som regel hva slags endringsteori som ligger i bunn for satsingen. Det forutsettes at de ansvarlige for et prosjekt, innsats eller «offensiv» bygger på visse forestillinger om sammenhenger mellom innsats og mål. En programteoretisk tilnærming til evalueringen handler nettopp om for det første å gjøre den underliggende programteorien eller endringsteorien eksplisitt. Som Blom og Morén (2007) skriver, er programteori et verktøy for at evaluator og tiltakshaver skal kunne forstå og forklare, og ikke bare beskrive, et program og dets utfall. Slik er det et forsøk på å forstå hvordan et tiltak leder til en effekt. Videre skal den programteoretiske tilnærmingen veilede evalueringen. Å etablere en programteori er å undersøke de antagelsene om årsak og virkning som programmet bygger på (Davidson 2000). Enkelt sagt å undersøke hvilke innsatser som skal bidra til å gi de ønskede resultatene, samt hvordan, eller gjennom hvilke mekanismer, dette er tenkt å skje. For Kompetanseoffensiven handler dette om å avdekke hvilke antagelser som ligger til grunn for aktivitetene i programmet, utvelgelse av prosjekter og hvordan disse skal bidra til innovasjon og verdiskaping. Programteorien kan illustreres i følgende modell: Kilde: Oxford Research 22 Oxford Research AS

23 Figur 1: Illustrasjon av Kompetanseoffensiven i programteoretisk perspektiv Kompetanseooffensiv Kilde: Oxford Research AS Mekanisme Når programteorien er tydeliggjort og beskrevet, er det neste steget å diskutere sammenhengene denne bygger på, altså vurdere om dette henger logisk sammen. Dette innebærer at Kompetanseoffensiven ikke kun undersøkes, analyseres og beskrives i lys av resultater og effekter, men også ut fra logikken i en programteoretisk tilnærming. Oxford Research mener dette gir nyttig lærdom om Kompetanseoffensivens funksjon, og dermed setter Østfold fylkeskommune og styringsgruppen i stand til å justere og videreutvikle satsingen. 5.2 En formalisert programteori Robust og bærekraftig næringsliv Dette avsnittet vil først gi en kort innføring i organiseringen og målsettingene for Kompetanseoffensiven, før vi deretter redegjør for hvordan offisielle dokumenter og sentrale aktører mener målsettingene i Kompetanseoffensiven skal nås. Figuren under er basert på Rogers (2007) og gir en skjematisk fremstilling i hvordan Kompetanseoffensiven er tenkt å skulle fungere og gi de ønskede resultatene og virkningene. Den første boksen viser ressursene som finnes i programmet, slik som økonomiske ressurser, ansatte og kompetanse. Den andre boksen viser programmets aktiviteter, her forenklet til igangsetting/finansiering av prosjekter. Til sammen danner disse to boksene programmets konkrete innsatser. De tre neste boksene viser på den andre siden ulike resultater og virkninger av programmet, der den tredje boksen viser hvilke resultater som er forventet å komme ut av prosjektene. Den fjerde boksen viser hva økt kompetanse, FoUkompetanse og sterkere klynger og nettverk skal gi, nemlig flere innovasjonsaktiviteter og etablering av ny virksomhet, som er målet for Kompetanseoffensiven. Dette skal på sikt gi et mer robust og bærekraftig næringsliv i alle delregionene i Østfold, altså lede opp til den overordnede målsettingen for Kompetanseoffensiven. I et slikt perspektiv er det tydelig at Kompetanseoffensiven er et virkemiddel for å nå et større mål, og flere nyetableringer og mer innovasjonsaktivitet er da et middel på veien mot et sterkere næringsliv, selv om det også er et mål i Kompetanseoffensiven. Figur 2: Skjematisk fremstilling av intervensjonslogikken i Kompetanseoffensiven. Ressurser Finansiel le ressurser Partners kapet Planverk og strategis ke dokume nter Aktiviteter Igangset ting og/eller finansier ing av prosjekt er Utfall Kompetanse hos deltakere/ bedre utdanningstilbud FoUkompetanse Sterkere nettverk og klynger Virkninger Hyppigere etableringsfrekvens og flere innovasjonsaktiviteter Langsiktige virkninger Mer robust og bærekraftig næringsliv i alle delregioner i fylket Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 23

24 Jo mer mot høyre vi beveger oss i modellen, jo mer diffus blir sammenhengen mellom innsatsfaktorene og virkningene av programmet. Dette har flere grunner, men en åpenbar grunn er det at der mange faktorer som bidrar til å styrke næringsliv enn Kompetanseoffensiven alene. Motsatt er aktiviteter og umiddelbare utfall tettere koblet til offensiven. Denne kjeden av momenter beskriver noe forenklet hvordan programmet er tenkt å skulle nå sine målsetninger. Vi vil i det følgende diskutere nærmere de ulike delene av figuren og sammenhengene og antagelsene som ligger til grunn for at programmets aktiviteter faktisk skal munne ut i de ønskede målene. 5.3 Målstruktur: Programmets intenderte effekter Det endelige målet for programmet er å bidra til et mer robust og bærekraftig næringsliv i Østfold og alle fylkets delregioner. Men målstrukturen i programmet er noe mer komplisert enn dette og det er flere aktører enn fylkeskommunen selv som er involvert i eller har lagt føringer for arbeidet med målene for innsatsen. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har etablert målformuleringer for midlene som bevilges til distrikts- og næringsutvikling over departementets budsjetter. Videre har Østfold fylkeskommune plandokumenter som fylkesplan og utviklingsplan der overordnede målsettinger fremgår. På grunnlag av føringene er målstrukturen for Kompetanseoffensiven utarbeidet, og målsettingene er revidert og spisset i løpet av offensivens virkeperiode Kommunal- og regionaldepartementets målstruktur Det er KRD som legger de overordnede føringene for distrikts- og regionalpolitikken. KRD har formulert tre hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken, og disse hovedmålene er igjen delt inn i arbeidsmål. I forståelsen av evalueringen av Kompetanseoffensiven er det viktig å ta hensyn til KRDs samlede målstruktur. Særlig er det viktig å ta hensyn til hovedmål 1, som omhandler styrking av næringsmiljøer, bedrifter og entreprenørskap, og er sentralt for Kompetanseoffensiven. Også ett av arbeidsmålene som gjelder for hovedmål 2, om lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning, er sentralt: Innsatsen skal styrke grunnlaget for kompetanseheving i befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. Denne målstrukturen gir føringer for hvordan fylkeskommunene innretter sin innsats knyttet til næringsutvikling og regional utvikling Østfold fylkeskommunes målstruktur Særlig relevante plandokumenter fra ØFK i forbindelse med dette evalueringsoppdraget er: Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 Strategi for Østfold fylkeskommunes arbeid med næringsutvikling FoU-strategi for Østfold Samspill og synergi Fylkesplanens overordnede mål for regional utvikling sier blant annet følgende: «Det skal tilbys et velfungerende arbeidsmarked med et næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling». 2 KRDs tre hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken: 1. Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2. Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning 3. Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv Arbeidsmål for hovedmål 1: 2 Fylkesplanen Styrke næringsmiljøer: Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping Videreutvikle etablerte bedrifter: Øke innovasjonsevnen og innovasjonstakten i etablerte bedrifter Entreprenørskap: Øke omfanget av lønnsomme etableringer Arbeidsmål for hovedmål 2 (utvalg): Kompetanse: Styrke grunnlaget for kompetanseheving i befolkningen og i samfunnsog arbeidslivet Kilde: Prop 1S, , Kommunal- og regionaldepartementet 24 Oxford Research AS

25 Figur 3: Kompetanseoffensivens målstruktur Kilde: Oxford Research AS Kompetanseoffensivens mål Kompetanseoffensiven skal bidra til et robust og bærekraftig næringsliv i alle delregioner i fylket, gjennom å tilføre kompetent arbeidskraft og legge til rette for nyskaping og innovasjon. Innsatsen er et svar på en observert utfordring for fylket. Kompetanseoffensivens mål Østfold skal innen 2015 være blant de fem beste fylkene i Norge målt i etableringsfrekvens og innovasjonsaktivitet. For å nå dette målet skal man bruke kompetanseutvikling som hovedstrategi og virkemiddel. Det er prioritert tre strategiske innsatsområder. Strategiske innsatsområder Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon Regional FoU-kompetanse De tre satsingsområdene karakteriseres av at de retter seg hovedsakelig mot henholdsvis individer, bedrifter/institusjoner og regionen som sådan. De individrettede prosjektene er det enklere å vurdere resultater og effekter av enn de mer systemrettede. Det har vært betydelig kontinuitet i målformuleringene for Kompetanseoffensiven, og det er i all hovedsak det samme det samme hovedmålet og de sam- Oxford Research AS 25

26 me tre innsatsområdene man har i dag som ble etablert ved oppstarten av Kompetanseoffensiven Strategiske diskusjoner De strategiske diskusjonene har løpende foregått i styret, samtidig som det er gjennomført to runder med mer omfattende diskusjoner omkring strategi og målsettinger, i henholdsvis 2009 og Den strategiske diskusjonen i styret om Kompetanseoffensivens fokus og arbeidsform i 2009 medførte følgende hovedkonklusjoner: Bredden i partnerskapet er en forutsetning for funksjonen som forum for strategiutvikling, og gir større mulighet for å løfte regionen på kompetanseområdet. Å bidra til at flere unge tar høyere utdanning prioriteres, samtidig som det jobbes for å øke den generelle kompetansen i arbeidsstyrken. Innsatsen i programmet bør spisses, og Halden Centre of Expertise og Science Center Østfold er to flaggskip i så måte. Oppgaver som ikke blir ivaretatt i de ordinære utdanningsvirksomhetene skal prioriteres, særlig når det er potensial for bedre koordinering og samarbeid. Kompetanseoffensiven må forankres i kommuner og regionråd. Programmet kan være et verktøy for regionene i gjennomføringen av regionale strategiske næringsplaner. Formidlingen fra programmet må styrkes. Det er også ønskelig å fremskaffe mer kunnskap i programmet om utdanningsvalg, effektive tiltak og gode erfaringer fra andre innsatser. Styret ønsker å innta en mer aktiv rolle gjennom å initiere flere egne prosjekter. 5.4 Hvordan nå målene? Kompetanseoffensivens ressurs er i første omgang finansielle midler. Videre har programmet et partnerskap og et programstyre nedsatt blant partnerskapet som velger ut programmets retning og kurs, samt vurderer hvilke prosjekter som skal få støtte Aktivitetene i programmet Kompetanseoffensivens egen aktivitet er i utgangspunktet begrenset til å utarbeide målsetninger og velge ut prosjekter som skal støttes. Det er ikke Kompetanseoffensiven som gjennomfører prosjektene, men flere andre aktører som får økonomisk støtte gjennom denne ordningen. I praksis er likevel programmets partnerskap og institusjonene de representerer hyppige støttemottakere. Sentralt for at målene skal kunne nås er utvelgelse av prosjektene. De skal da være innenfor områder som kan gi de ønskede målene. Under det forrige punktet om strategiske diskusjoner er flere av avgrensingene for Kompetanseoffensiven diskutert. Vi skal ikke her gå inn og gi noen omfattende beskrivelse av de støttede prosjektene ettersom dette kommer i neste kapittel, men nøye oss med å slå fast at prosjektutvelgelse er av avgjørende betydning for å nå målene, samt beskrive hvilke kriterier som her ligger til grunn for prosjektutvelgelse. Prosjekter rekrutteres til Kompetanseoffensiven på ulikt vis. Søknader genereres delvis gjennom partnerskapets medlemmer, og delvis fra andre aktører. Kompetanseoffensiven er et åpent program i den forstand at alle kan søke. De ulike partnerne kan initiere prosjekter og delfinansiere disse. Det er kun et fåtall prosjekter i porteføljen som ikke har deltakelse fra minst én aktør i partnerskapet. Ulike initiativer kanaliseres til Kompetanseoffensiven i de tilfeller initiativet passer inn under satsingens formål og innsatsområder. Prosjektene i porteføljen er finansiert delvis gjennom egenfinansiering og delvis gjennom tilskudd fra Kompetanseoffensiven. Programstyret har diskutert porteføljen ved flere anledninger, og det har vært uttalt en viss interesse for å iverksette større og gjerne egeninitierte prosjekter, uten at dette har manifestert seg i konkrete prosjekter. Midlene som er tilgjengeliggjort gjennom Kompetanseoffensiven lyses ikke ut, og partnerskapet er derfor viktig for å spre kunnskap om muligheten som satsingen innebærer samt for å generere prosjekter. Reelt sett er det dermed i stor grad partnerne som er «brukerne» av partnerskapet. Samtidig kan det sies at Kompetanseoffensiven, inkludert både fylkeskommunen og partnerskapet, er passive i oppbyggingen av prosjektporteføljen og innrettingen av aktiviteten. Kompetanseoffensiven arbeider ikke målrettet med å implementere tiltak og prosjekter som kan maksimere måloppnåelsen. I den reelle saksbehandlingen av prosjektsøknader er det særlig kvalitetsvurderinger som foretas, mens det i mindre grad er fokus på innretting. Imidlertid foretas det en pre-seleksjon av administrasjonen Resultater De umiddelbare utfallene eller resultatene av prosjektene er definert av innsatsområdene for Kompe- 26 Oxford Research AS

27 tanseoffensiven. Tanken er at programmets aktiviteter skal gi et bedre opplærings- og utdanningstilbud. Dette skal igjen gi bedre utdannelse eller høyere kompetanse for innbyggere i regionen. Videre skal prosjektene bidra til nettverks- og klyngeutvikling. Dette skal gi effekter for bedrifter. Til slutt skal regionen gjennom innsatsen få økt FoU-kompetansen. Dette må skje på individnivå, men det skal tilfalle regionen som helhet. Alle prosjektene skal ikke bidra til alle målsetningene, men de må som nevnt bidra på minst ett område. 5.5 Diskusjon av problemsituasjon og antagelser om virkning Det store spørsmålet i denne sammenhengen er hvorfor og hvordan kompetanseheving på individnivå, virksomhetsnivå og regionalt nivå skal gi et mer robust næringsliv. Videre er det nødvendig å diskutere hvorfor dette skal gjøres gjennom økt etablerings- og innovasjonsaktivitet Problemsituasjonen Problemsituasjonen i Østfold fylke er mangefasettert. Fylket har en sterk befolkningsvekst, en robust bystruktur og en tidsmessig infrastruktur. Fylket har likevel betydelig underdekning av arbeidsplasser, og er avhengig av nærhet til arbeidsmarkedet Oslo og Follo for å holde veksttakten oppe. Pendling er en vanlig tilpasning, bl.a. drevet av et relativt rimelig boligmarked. Østfold fylke kjennetegnes av lavt utdannelsesnivå, lite forskningsaktivitet og liten anvendelse av virkemiddelapparatet. De senere årene har det skjedd en omfattende avindustrialisering av fylket, og innovasjonsmiljøene i fylket er generelt svake. Fylket har strukturelle utfordringer knyttet til arbeidsledighet, sosialhjelp og uføregrad. Vi kan videre beskrive yrkesstrukturen i fylket som todelt. Lokalt er arbeidsmarkedet preget av en tradisjonell industribase i rask sysselsettingsmessig tilbakegang. Det er lite tilvekst av kompetansebaserte næringer i fylket. Mange av dem som har høy utdanning, er avhengig av å finne arbeid i hovedstadsområdet. På denne måten er faren til stede for at fylket utvikler et sementert, todelt arbeidsmarked der den lokale strukturen reproduserer kjente levekårsproblemer, mens en voksende gruppe høyt utdannede kan orientere seg ut ved pendling, men dermed også orientere seg vekk fra de lokalsamfunnene de bor i. Dette er antatt å gi en lite bærekraftig samfunnsutvikling. Det lave kompetansenivået og todelte arbeidsmarkedet er altså antatt å gi en uheldig samfunnsutvikling og på sikt bidra til økende arbeidsledighet og sosiale problemer. Dette er utgangspunktet for satsingen. Spørsmålet er da hvorfor og hvordan heving av kompetansenivået er tenkt å skulle bøte på dette problemet. Én av utfordringene for å heve det formelle kompetansenivået i fylket er at Østfold i liten grad har bygget institusjoner som møter det nye kunnskapssamfunnet. Fylket har én høgskole, med avdelinger i Fredrikstad og Halden. Med sine drøyt studenter er den liten sett i forhold til folketallet. Det finnes et lite, men interessant mediemiljø rundt IJ i Fredrikstad, men dette betjener i hovedsak et nasjonalt EVU-marked i mediebransjen. Institutt for energiteknikk (IFE) har en egen avdeling i Halden som er åsted for internasjonal atomforskning. I tillegg har en det regionale forskningsinstituttet Østfoldforskning som befinner seg i Fredrikstad. Fylket nyter også godt av nærheten til UMB på Ås, som er et spisset universitetsmiljø mot miljø- og biovitenskap, men som også huser et livskraftig miljø for økonomiog samfunnsvitenskap. Det drives ennå god del industriell forskning i tilknytning til industrien Østfold. Denne forskningen er utpreget STI-preget (Science, Technology, Innovation) i form, det vil si at den er orientert mot innovasjoner basert på forskningsmessige resultater som kan gi grunnlag for nye produkter og prosesser basert på tradisjonelle industrielle forutsetninger. Men fylket mangler et bredt næringsliv innenfor mer kundetilpassede næringer, der en også gjerne dyrker mer samhandlingsorientert og lavterskelpreget innovasjon i opp- og nedstrøms verdikjeder, såkalt DUIinnovasjon (Doing, Using, Interacting). Faren er derfor til stede for at de industrielle kompetansemiljøene både blir for smale og for sårbare for «lock-in» til å kunne skape næringsdynamikk. Utfordringer for fylket kan dermed sies å bestå i å utvikle alternativer til en noe begrenset kunnskapsinfrastruktur, og å kompensere for dens litenhet. Kompetanseoffensiven ble implementert for å adressere de identifiserte utfordringene, og skulle spesifikt bidra til å styrke verdiskaping og entreprenørskapsatsing i Østfold. Satsingen skulle også styrke kvaliteten og omfanget på teknologi- og realfag i undervisningssektoren. Høyere kompetanse, spesielt innenfor realfag og teknologi-området, høyere FoUkompetanse, og sterkere klynger skal rede grunnen Oxford Research AS 27

28 for mer innovasjonsaktivitet, både i DUI og STIretning og mer entreprenørskap. Østfold fylkeskommune har tidligere gjennomført satsingene Industrioffensiven (1980-tallet) og Byoffensiven (1990-tallet), og hadde dermed erfaring med å organisere satsinger som «offensiver». De to tidligere offensivene hadde imidlertid mer omfattende organisasjoner, inkludert et sekretariat. Fylkeskommunen hadde god erfaring med denne modellen og involvering av brede partnerskap Antagelser om virkning Det er noen faktorer ved Kompetanseoffensiven som i et programteoretisk lys fremstår som uklare. For det første synes det å være en diskrepans mellom satsingsområdene som er valgt og offensivens mål om økt innovasjonsaktivitet og hyppigere etableringsfrekvens. Spørsmålet er her hvordan kompetanseheving både på individnivå og i form av økt regional FoU-kompetanse, samt nettverks- og klyngeutvikling skal bidra til nå målene. For det andre er det slik at selv om nettverkssatsingen synes å være knyttet til de to målene, er de fleste av aktivitetene kategorisert under kompetansehevingstiltakene. Kun 2-3 aktiviteter hører til under nettverkssatsingen. Spørsmålet om hvordan initiativtakerne bak offensiven ser for seg at høyere kompetanse skal gi mer innovasjon og flere nyetableringer står slik delvis ubesvart. Denne diskrepansen peker også i retning av at det finnes en formell eller normativ programteori formulert i offensivens dokumenter, som sier noe om hvordan programmet bør eller er tenkt til å skulle fungere. Samtidig viser aktivitetene at det også finnes en uformell programteori som snarere viser hvordan programmet faktisk fungerer (Chen 1990). En gjennomgang av aktivitetene som gjennomføres under Kompetanseoffensiven, viser at disse aktivitetene i større grad er gründer- og etablererrettet. Det er få tiltak som direkte går på å heve den formelle kompetansen i regionen i form av utvikling av studietilbud. Men flere av kompetansehevingstiltakene faller inn under etablereropplæring. Til tross for at etableringsopplæring ikke er et innsatsområde, ser dette i praksis ut til å være et viktig satsingsområde. Programmet setter slik i gang flere kompetansehevingstiltak innenfor dette området. Det kan umiddelbart synes underlig at kompetanseheving i seg selv skal øke innovasjonsaktiviteten og etableringsfrekvensen i regionen. I lys av at kompetansehevingstiltakene i stor grad er rettet mot etableringsfeltet, kan det likevel tenkes at de vil gi de ønskede resultatene. Satsing på etableringskompetanse er i tråd med offensivens mål. Det er likevel ikke klart at dette gir mening i lys av offensivens satsingsområder. Slik er det en mismatch mellom aktiviteter, mål og innsatsområder i programmet. Et annet viktig poeng er at offensiven og dets partnerskap i liten grad selv utvikler egne prosjekter. I stedet er blant annet en rekke nasjonale satsinger inkludert i offensivens prosjektportefølje. Dermed er det flere prosjekter som ikke er etablert med tanke på å nå løse problemene Østfold står over, og i enda mindre grad, bidra inn mot Kompetanseoffensiven. Det er derfor ikke uventet at mål og innsatsområder og aktivitetene ikke alltid er i samsvar. 5.6 Samlet vurdering Gjennomgangen av Kompetanseoffensivens satsingsområder, aktiviteter og målstruktur viser at det flere steder er manglende overensstemmelse mellom disse, slik de er tenkt å skulle fungere. Det er derfor utfordrende å få grep om hvordan aktivitetene i Kompetanseoffensiven skal bidra til å nå offensivens målsetninger, samt dekke dennes innsatsområde. 28 Oxford Research AS

29 Kapittel 6. Prosjektene og deres resultater I kapittel 4 og 5 er det gitt en vurdering av programmet basert på ulike teoretiske tilnærminger. I dette kapittelet vurderer vi Kompetanseoffensiven empirisk. Det gis en kort beskrivelse av de 19 utvalgte prosjektene som inngår i evalueringsoppdraget. Hver beskrivelse angir hvilket eller hvilke innsatsområder i Kompetanseoffensiven prosjektet støtter opp om. Videre omtales prosjektets organisering og finansiering, formål og innhold samt resultater og evaluators vurdering av prosjektet. Siden et viktig grunnlag for bekrivelsen og vurderingen av prosjektene er tilgjengelige dokumenter, gir også vurdering av dokumentkvaliteten i dette kapittelet. 6.1 Kompetansemegling Prosjektet Kompetansemegling hadde som formål å koble bedrifter med relevant forskningskompetanse. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 3: Regional FoU-kompetanse Organisering og finansiering Nofima, NTNU/SINTEF og Østfoldforskning ble engasjert av Østfold fylkeskommune som kompetansemeglere i Prosjektet ble avsluttet i juni Kompetansemeglerne var proaktive i etableringen av verktøyet, i en periode da fylkeskommunen arbeidet for å definere sin rolle som utviklingsaktør. Prosjektet hadde en egen styringsgruppe bestående av fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Østfoldforskning, IFE, HiØ, LO og NHO. Kompetansemegling som virkemiddel har blitt benyttet av ulike aktører, ikke minst Norges forskningsråd, i ulike variasjoner, og Kompetanseoffensiven støttet finansielt opp under verktøyet fra oppstarten. Det ble bevilget ,- kroner fra Kompetanseoffensiven i 2005, og ,- kroner for årene Prosjektet ble videre støttet med én million kroner av Norges forskningsråd og Innovasjon Norge Formål og innhold Formålet med prosjektet var å øke innovasjonsevnen i små og mellomstore virksomheter gjennom igangsetting av mindre forskningsprosjekt i den enkelte bedrift. Kompetansemegling er en aktivitet der forskningsmiljøer bistår bedrifter eller offentlige virksomheter med å finne fram til rett FoU-kompetanse for et utviklingsprosjekt. Kompetansemegling skal fremme økt forskning og utvikling hos bedrifter og styrke forskningsinstitusjonenes rolle som samarbeidspartner for næringslivet. Kompetansemegleren kommer fra et FoU-miljø og har både bedriftskompetanse og kjennskap til ulike forskningsmiljøers kompetanse. Sammen med bedriften identifiseres utfordringer hvor ekstern FoUkompetanse med fordel kan bistå bedriften. Megleren finner rett FoU-kompetanse, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt Resultat og vurdering Evaluators vurdering av prosjektet er at det støtter opp under målsettingen for Kompetanseoffensiven. Meglerne drev oppsøkende virksomhet, og tok tak i bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring. Bedriftene ble også lært opp i å benytte de muligheter som finnes i virkemiddelapparatet. Prosjektledelsen mener det var vel anvendte midler, og medførte en bevisstgjøring om FoU og virkemiddelapparatet i en rekke bedrifter. En bieffekt av aktiviteten var at kompetansemeglerne etablerte omfattende nettverk til FoU-aktører, og prosjektet ble således en viktig læringsarena for dem. Funksjonen fikk fra 2007 sin videreføring i programmet «Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon» (VRI), som eies av Norges forskningsråd og der fylkeskommunene er sentrale aktører. 6.2 Serviceinnovasjon Prosjektet «Serviceinnovasjon» har til hensikt å skape innovative servicekonsepter innen helse og omsorg. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 3: Regional FoU-kompetanse Organisering og finansiering Prosjektet «Serviceinnovasjon» inngikk i forskningsprosjektet «Verdidrevet Serviceinnovasjon» på Han- Oxford Research AS 29

30 delshøyskolen BI. Borg Innovasjon var én av to partnerbedrifter i forskningsprosjektet, som mottok finansiering fra Norges forskningsråd (Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning - KMB, som er en del av Brukerstyrt innovasjonsarena - BIA). Forskningsprosjektet var internasjonalt og inkluderte University of Oxford (Storbritannia) og University of Berkeley (USA), samt forskningsmiljøet CITRIS som er etablert på campusen på Berkeley. Prosjektet støttet av Kompetanseoffensiven ble gjennomført i perioden BIs forskningsprosjekt var femårig og ble avsluttet i Borg Innovasjon deltok videre i forskningsprosjektet etter 2011, men uten lokal medfinansiering. Støtten fra Kompetanseoffensiven var på totalt 1,2 millioner kroner, fordelt med ,- kroner årlig på de fire prosjektårene. Borg Innovasjon hadde også et SkatteFUNN-prosjekt tilknyttet Serviceinnovasjon Formål og innhold Formålet med prosjektet var å skape innovative servicekonsepter innen helse og omsorg som gir mennesker økt livskvalitet ved å bo lenger hjemme. Borg Innovasjon fungerte som en mellomromaktør som formidlet kompetansen fra FoU-prosjektet til bedriftssegmentet. En stipendiat fra BI var knyttet til Borg Innovasjon og arbeidet med kunnskapsinnhenting. I 2013 fullførte stipendiaten sin avhandling med blant annet en studie og en artikkel om bruk av «medisinkarusell» i Sarpsborg kommune. Det ble gjennomført en avsluttende konferanse i Østfold i mai 2013, der funn fra forskningsprosjektet ble presentert. Forskere fra BI og samarbeidende internasjonale forskningsmiljøer deltok Resultat og vurdering Alle resultater fra prosjektet er enda ikke realisert. Det kommer viktige resultater fra prosjektet i , blant annet en omfattende rapport fra prosjektet om en brukerundersøkelse og erfaringer fra implementering av velferdsteknologi i Norge, England, USA og Japan. Leveransene «Utvikle tjeneste- og kurstilbud mot bedrifter og utdanningsmiljøer» og «Lage salg- og markedsføringsopplegg» var også en del av prosjektet. Evaluators vurdering av prosjektet er at det er vellykket og at det støtter opp under målsettingen for Kompetanseoffensiven. Serviceinnovasjon-prosjektet bidro til å implementere kompetansen på tjenesteinnovasjon som ble utviklet i FoU-prosjektet i næringslivet i Østfold. Konseptene omhandler nye forretningsmodeller, der fokus er på samspillet mellom ny og eksisterende teknologi, mellom offentlig og privat sektor, etc. Østfold er ledende i Norge på velferdsteknologi, og kunnskapen er relevant for planleggingen av nytt sykehus i Sarpsborg. Finansieringen fra Kompetanseoffensiven ga Borg Innovasjon mulighet til å engasjere seg i flere prosjekter som bygger opp under serviceinnovasjonprosjektet, og Borg Innovasjon har fått gjennomslag for søknader om Interregstøtte, støtte fra Oslofjordfondet og fra Forskningsrådet gjennom VRI. I sum er det utviklet betydelig kunnskap på helsefeltet, som er ett av to prioriterte FoU-områder i Østfold. Borg Innovasjon ble besluttet avviklet på ekstraordinær generalforsamling i november 2013, slik at det knytter seg usikkerhet til hvordan kompetansen utviklet i prosjektet blir ivaretatt. Som et resultat av arbeidet med tjenesteinnovasjon i helsesektoren er nettverket Helse Østfold etablert, og omfatter rundt 50 virksomheter. Nettverket består av aktører fra næringslivet, det offentlige, utdannings- og forskningsinstitusjoner og kunder og brukere av helse- og omsorgstjenester/-produkter. Velferdsteknologi er tema for nettverket, og med særlig fokus på løsninger i hjemmet. Nettverket har hatt flere arrangementer og samlinger. Aktivitetene påbegynt i prosjektet «Serviceinnovasjon» ble tatt videre i samhandlingsprosjektet VRI Helse, der Borg Innovasjon er prosjektleder. Det arbeides for å utvikle et innovasjons- og kompetansesenter på «Helse og omsorg» i tilknytning til Inspiria og Høgskolen i Østfold. 6.3 Akademi for Scenekunst Prosjektet «Styrking av FoU-arbeidet ved Akademi for Scenekunst» hadde som formål å profesjonalisere Akademi for Scenekunst sitt forsknings- og utviklingsarbeidet, og det støtter dermed opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden, og innsatsområde 3: Regional FoU-kompetanse Organisering og finansiering Prosjektet gjennomføres av Akademi for Scenekunst (etablert 1996) ved Høgskolen i Østfold. Akademiet tilbyr den ene av tre skuespillerutdannelser og den 30 Oxford Research AS

31 eneste scenografiutdanningen på masternivå i Norge, og har høsten studenter. Kompetanseoffensiven bevilget ,- kroner til prosjektet i Prosjektet startet i 2010 og ble avsluttet sommeren Formål og innhold Akademiet preges av betydelig dynamikk både organisatorisk og i filosofien som ligger til grunn for virksomheten. Staben er utelukkende ansatt i åremålsstillinger, og ledes av to kunstneriske og én administrativ leder. Mange av foreleserne er innleide, og akademiets ambisjon er å ligge i front av kunstfeltet internasjonalt. Det lages nye læreplaner hvert semester, og i dette arbeidet trekkes det på et omfattende internasjonalt nettverk. Akademiet rekrutterer studenter internasjonalt, og kun om lag halvparten av studentene er norske. Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold ønsket å utvikle en forskningsplattform for profesjonalisere eget FoU-arbeidet både i kvalitet og kvantitet. Dette skulle gjøre høgskolen bedre rustet til å styrke samspillet mellom forsknings- og praksisfeltet. Følgende prosjektmål ble formulert: Profesjonalisere FoU-arbeidet ved Akademi for scenekunst både i kvalitet og i kvantitet Søke og få gjennomslag for regionale forskningsmidler Etablere nordisk forskernettverk med HiØ som knutepunkt Berede grunnen for å styrke samspillet mellom forsknings- og praksisfeltet For å oppnå målsettingene var strategien å styrke kompetansen på hva FoU innen scenekunstfagene er, og videreutvikle FoU-satsningen med kritisk refleksjon rundt kvalitet og kobling til samfunnsutvikling. Videre skulle akademiet styrke kapasitet med nødvendig faglig tyngde og utvikle nettverk både regionalt, nordisk og internasjonalt Resultater og vurdering Kompetanseoffensivens støtte medførte at det ble allokert ressurser til utviklingsarbeid, samt at tilsagnet forpliktet akademiet til å gjennomføre arbeidet. Første halvår 2011 ble det gjennomført to FoU-seminarer med internasjonale innledere og et seminar i samarbeid med St. John University i York i Storbritannia. Ansatte ved akademiet har deltatt på stipendiatsamling, og det er gjennomført søkerkurs i tilknytning til opptak til «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid». Ved hjelp av midlene fra Kompetanseoffensiven engasjerte akademiet en professor II for en periode på ett år og gjennom dette fikk man drahjelp i å definere forskningsplattformen. Akademiet fikk også økt kompetanse på hvordan man skulle gå frem for å utvide og styrke FoU-aktiviteten, blant annet når det gjelder hvordan man kan søke midler til forskningsprosjekter og hvilke ordninger man kan søke på. Kunstfeltet kan vanskelig motta midler fra Forskningsrådet eller Regionale forskningsfond, på grunn av kravene til dokumentasjon av prosjektresultater. Kunnskapsdepartementets Program for kunstnerisk utviklingsarbeid finansierer både stipendiater og prosjekter, og representerer en slik mulighet. Akademiet søkte om og fikk innvilget et treårig arkivprosjekt fra dette programmet. Tilsagnet var på 1,2 millioner kroner. Akademiet deltar også i et konsortium som gjennomfører et EU-prosjekt i perioden Akademiet argumenterer for at man ikke ville hatt disse to prosjektene uten tilsagnet fra Kompetanseoffensiven. Etter prosjektet sitter akademiet igjen med et formulert og konkret utgangspunkt for videre utvikling av sitt forskningspotensial. Evaluator mener prosjektet støtter opp under målsettingene for Kompetanseoffensiven og bidrar til å opprettholde Akademi for Scenekunst som et viktig og internasjonalt ledende kompetansemiljø i Østfold. 6.4 LEAN-forum Østfold Prosjektet Lean-forum har som formål å fremme verdiskaping og styrke konkurranseevnen i bedrifter gjennom erfaringsutveksling og forskning for videreutvikling av Lean i virksomhetene. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 2: Nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon Organisering og finansiering Østfold fylkeskommune har vært involvert i en prosess som begynte med kartlegging av muligheter og interesse for å bygge om kompetanse på Leanmetodikken, frem til etablering av en stiftelse som tar arbeidet videre. Østfold fylkeskommune tok initiativ til å kartlegge interesse blant bedrifter, interesseorganisasjoner og utdanningsmiljøene for å bygge opp et Lean-miljø i Østfold. Etter en spørreundersøkelse og et møte som samlet over 100 virksomhetsrepresentanter, ble det konkludert med at interessen for Lean er stor og at det er behov for opplæring og en arena der Lean- Oxford Research AS 31

32 tankegangen kan diskuteres og erfaringer utveksles. Forstudien/forprosjektet ble avsluttet i Et interimstyre med representanter fra HiØ, Østfoldforskning, konsulentnæringen og bedrifter som praktiserer kontinuerlig forbedringsarbeid, videreførte grunnlaget som ble utarbeidet på møtet og utarbeidet en plan for oppstart av et Lean Forum Østfold. Arbeidet har foregått i nær dialog med Lean Forum Norge. Lean Forum Østfold ble formelt stiftet i september 2011, som en forening. Styret ble i 2012 utvidet med representanter fra NHO og LO. Østfold fylkeskommune, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har observatørstatus i styret. Lean Forum Østfold teller ca. 30 aktive deltakere, der representantene i hovedsak kommer fra regionens industri- og teknologiske servicebedrifter. Forumet har også deltakere fra offentlig virksomhet innenfor omsorgssektoren. Kompetanseoffensiven har støttet prosjektet med ,- kroner (bevilget i 2011), i tillegg til ,- kroner i forprosjektfasen (bevilget i 2010) Formål og innhold Lean Forum Østfold skal bidra til å fremme verdiskaping og dermed styrke konkurranseevnen til private og offentlige virksomheter i Østfold. Forumet vil konsentrere seg om virksomhetsutvikling og prosessforbedringer der styrkingen av konkurranseevnen skjer ved bruk av egne ressurser for å skape mest mulig verdi for kunde/bruker. Gjennom erfaringsutveksling og forskning skal forumet bidra til å videreutvikle Lean i virksomhetene. I forstudien fra 2011 var innsatsen konsentrert om tre områder: 1) Styrke medlemsbedriftenes deltakelse i tre aktive temagrupper, 2) Styrke organisering og samarbeidet med Lean Forum Norge og åtte nye lokale fora i landet og 3) Utviklingsarbeid i styringsgruppen for å planlegge driften videre. I 2012 ble økt kompetanse innen kontinuerlig forbedring oppnådd ved å gjennomføre en årskonferanse med nesten hundre deltakere, utvikle en kurspakke i samarbeid med HIØ og starte opp kurs, samt avholde møter i temagrupper. I tiden fremover ser man for seg å arbeide mer gjennom mindre møter enn gjennom konferanser, da dette betraktes som en mer hensiktsmessig arbeidsform. I samarbeid med Senter for kompetanseutvikling ved Høgskolen i Østfold (SKUT) er det etablert kurs i logistikk (10 studiepoeng), teknikk og industriell produksjon (30 studiepoeng), verdistrømskartlegging og introduksjon til Lean Resultat og vurdering Lean Forum Østfold har en historie som går noen år tilbake, og fikk fra 2011 en formell organisering, med vedtekter, styre og medlemskap. Aktiviteten har vært lavere enn planlagt, hvilket skyldes at aktiviteten gjennomføres på dugnad blant interesserte. I 2012 var konferansen den eneste aktiviteten som medførte utgifter fra Kompetanseoffensivens tilskudd, og øvrige aktiviteter er skjøvet noe frem i tid. Ambisjonen til Lean Forum Østfold er å drive virksomheten uten offentlig støtte. Evaluator vurderer tilsagnet fra Kompetanseoffensiven til Lean Forum Østfold som hensiktsmessig, ettersom det har bidratt til å etablere en organisasjon og et nettverk som støtter opp under målsettingen om innovasjon og verdiskaping. Aktiviteten bidrar til å utvikle og spre kompetanse om Lean-metodikk i Østfold. Det er utfordrende å vurdere effekten av virksomheten på verdiskaping. Det kan imidlertid vises til at kompetanse om Lean er spredt til et stort antall personer. Virkemiddelbruken fremstår som effektiv, ved at relativt små midler utløser betydelig aktivitet. 6.5 Et kunnskapsbasert Østfold Prosjektet «Et kunnskapsbasert Østfold» (EKØ) var et forskningsprosjekt med formål å identifisere næringer i fylket med utviklingspotensial. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 3: Regional FoU-kompetanse Organisering og finansiering Et kunnskapsbasert Østfold var inspirert av og inngikk i det store nasjonale forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» som er gjennomført ved Handelshøyskolen BI. Østfoldforskning tok initiativet til et regionalt prosjekt, tilsvarende hva andre fylker hadde fått utført. Prosjektet i Østfold ble etablert i april 2011 med finansiering fra KRD, Østfold fylkeskommune og Innovasjon Norge. Prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom Menon Business Economics, HiØ og Østfoldforskning. I tillegg har Østfold Analyse bidratt med leveranser. En bredt sammensatt referansegruppe bidro til å sikre prosjektets forankring. Kompetanseoffensivens tilskudd til prosjektet var ,- kroner. Prosjektet ble avsluttet i Formål og innhold EKØ er basert på en hypotese om at næringsmiljø som har klyngeegenskaper oppnår en selvforsterkende evne til innovasjon. Denne effekten forsterkes 32 Oxford Research AS

33 ytterligere dersom man makter å koble kunnskapsmiljø og næring. Det kan dermed være innovasjonsdrivende dersom man klarer å identifisere næringer med utviklingspotensial (bærekraftig), og dersom man kan finne aktører i denne næringen og i kunnskapsmiljø som utviklingsaktørene kan påvirke i å danne klynger. Det ble i prosjektets fase 1 (2011) innhentet data og analysert befolkningsutvikling og økonomiske nøkkeltall for næringslivet. Næringslivets prestasjoner i forhold til resten av landet og andre regioner på Østlandet er kartlagt. Denne gjennomgangen samt andre igangsatte satsinger i Østfold og innspill fra prosjektets styrings- og referansegruppe, ga prosjektet grunnlag for å plukke ut åtte bransjer som prosjektet gikk i dybden på i fase 2. De åtte bransjene var treforedling og emballasje, kjemisk industri, næringsmiddel, helse, IT/KIFT, fornybar energi og miljø, handel og bygg- og anleggssektoren. Prosjektet har gjennomført en statusanalyse av tilstand og utviklingstrekk i befolkning og næringsliv i Østfold. Basert på denne oversikten ble næringenes struktur og dynamikk nærmere analysert. Prosjektet prioriterte fire etablerte næringer som peker seg ut for næringsutviklingstiltak. Utover det identifiserte man kompetanseområder og næringsmiljøer/klynger (av mindre størrelse enn etablerte næringer) som har potensial til å bli nasjonalt ledende innenfor sine områder, og anbefaler tiltak som kan videreutvikle og styrke disse miljøene. Befolkningsveksten er sterk og bostedsattraktiviteten stor i Østfold, men fylket har underskudd på arbeidsplasser. Prosjektet hadde som mål å identifisere årsaker til de store utfordringene i regionen, kartlegge løsningsmuligheter på utfordringene og foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Dette skulle gjøres gjennom innsamling av fakta, samle berørte aktører for å forankre felles forståelse av årsaker og løsningsforslag, samt å utnytte resultater fra det nasjonale EKN-prosjektet og andre regionale prosjekter Resultat og vurdering Rapportene ble ferdigstilt og levert i januar 2013, noe forsinket sammenlignet med opprinnelig prosjektplan. Evaluators vurdering av prosjektet er at det støtter opp under målsettingen for Kompetanseoffensiven, og innebærer etablering av et kunnskapsgrunnlag for videre næringsutviklingsinnsats i Østfold. Analysen benyttet både kvantitative og kvalitative metoder, og er den første større kartleggingen av næringslivet i fylket. Det ble etablert et faktagrunnlag, der enkelte næringer ble analysert særlig grundig. Rapportene ble godt mottatt og er presentert i en rekke sammenhenger. Tilsagnet fra Kompetanseoffensiven innebar å levere ideer for konkrete tiltak som kan i iverksette prosjektets anbefalinger. VRI Østfold beskrives av fylkeskommunen som «handlingsplanen» til analysen. 6.6 Langsiktig kompetanseoppbygging Prosjektet Langsiktig kompetanseoppbygging innebærer støtte til et doktorgradsarbeid innen livsløpsvurderinger av byggematerialer og bygninger ved Østfoldforskning. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 3: Regional FoUkompetanse Organisering og finansiering Som ledd i finansiering av en langsiktig kompetansebygging i Østfoldforskning er det gitt tilskudd til å sluttføre et påbegynt doktorgradsløp innen livsløpsvurderinger (Life Cycle Assessments - LCA) av byggematerialer og bygninger. Kompetanseoffensiven har støttet prosjektet med ,- kroner. Støtten gjelder fra januar Formål og innhold Østfoldforskning er et ledende miljø på livsløpsvurderinger generelt, og på bygninger og byggematerialer spesielt. Ytterligere kompetansebygging på området er strategisk forankret i instituttet, og bidrar til å styrke spisskompetansen på et område hvor Østfoldforskning er ledende nasjonalt. Arbeidet har stor relevans for byggenæringen i Østfold, ikke minst for VRI-prosjektet «Energieffektiv rehabilitering av bygg». Det er forutsatt at stipendiaten og resultatene av doktorgradsarbeidet stilles til disposisjon for VRI Samhandlingsprosjektet, og at Østfoldforskning leder en prosess som resulterer i en søknad til Regionale forskningsfond Resultat og vurdering Det ble i løpet av 2012 publisert, ferdigskrevet og påbegynt tre artikler som utgjør deler av doktorgradsavhandlingen. I tillegg har det vært arbeidet med å kartlegge hvilke faktorer aktører i byggsektoren baserer sine beslutninger på for å implementere miljøaspekter i planlegging, design og forvaltning, gjennom intervjuer og litteraturstudier. Stipendiaten Oxford Research AS 33

34 leder i tillegg arbeidet med å revidere ISO-standard for miljødeklarering av byggevarer, og fylkeskommunen får dermed tilgang til denne kompetansen for bruk i fremtidige bestillinger. Det har vært utfordringer knyttet til fremdrift i doktorgradsarbeidet. Evaluators vurdering av prosjektet er at det støtter opp under målsettingen for Kompetanseoffensiven, og bidrar til å bygge kompetanse på et felt der den nasjonale forskningsfronten er lokalisert i et FoUmiljø i Østfold. Østfold fylkeskommune har som eier av en stor bygningsmasse interesse for denne kompetansen i sin forvaltning. Kunnskapen omfatter vurderingskriterier for tilstanden til et bygg, og er hensiktsmessig når fylkeskommunen på et miljøgrunnlag skal vurdere om et bygg bør rives eller renoveres. Doktorgradsarbeidet bygger også kompetanse knyttet til funksjonaliteten til bygninger (funksjonell effektivitet), som setter eier i stand til å sette opp bygg der det er mulig å endre bruk og funksjonalitet ved endrede behov. 6.7 Realfagsatsing i regionen Realfagsatsing i Regionen (RiR) er et nettverk for realfagsatsing som overvåker utviklingen og påvirker retning og prioriteringer i tråd med regjeringens strategiplan for styrking av realfagene. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Nettverket er formelt et prosjekt under Høgskolen i Østfold, men rapporterer til fylkeskommunen ettersom det er bevilget midler gjennom Kompetanseoffensiven. Støtten fra Kompetanseoffensiven var på ,- kroner i perioden Tilsagnene støttet opp under arbeidet med etablering av Inspiria Science Center, som ble etablert i Fylkeskommunen bidro også til etableringen av Inspiria over andre budsjetter. Etter dette har støtten fra Kompetanseoffensiven vært mindre, men det er bevilget noen midler for å videreføre nettverket ,- kroner ble bevilget for skoleåret RiR har fått utbetalt bevilgede midler fra Kompetanseoffensiven, og drives nå videre med annen finansiering. Prosjektet har et styre der sentrale representanter for de involverte partene møtes. Styret representerer grunnskole/kommune, videregående skole/østfold fylkeskommune, Høgskolen i Østfold, UMB, Fylkesmannen i Østfold, industrien og Utdanningsforbundet i Østfold Formål og innhold Høgskolen i Østfold tok initiativ til etableringen av nettverket i 2005, først gjennom et forprosjekt, der en plattform ble utviklet, og senere som et hovedprosjekt, der en strategi for innsatsen ble utarbeidet. Hensikten var å samle gode krefter innen realfagfeltet, primært i Østfold, men UMB var også en deltaker i arbeidet. I den første tiden var den overordnede målsettingen med nettverket å være pådriver for og bistå i etableringen av et vitensenter i Østfold. Vitensenteret bygde på et eksisterende senter etablert i 2002 ved HiØ, med formål å påvirke unge til søke realfaglig høyskoleutdannelse. Senteret fungerte også som en ressurs i utdannelsen av lærere med spesialisering i teknologi og design. Det nye vitensenteret, Inspiria Science Center, er et opplevelsessenter som bygger videre på opplegget for skoleelever og har også videreført arbeidet med lærerutdanning. Midlene ble i perioden benyttet til markedsføring av visjonen om etableringen av et vitensenter. RiR hadde også en stipendordning, og var involvert i First Lego League, landslaget for matematikk, prosjektet «hoderegning på nett», ingeniørdagene, science camp, etc. Prosjektet/nettverkets funksjon etter etableringen av Inspiria var usikker, og det var nødvendig å finne en form og en funksjon. Prosjektet fikk form av en bredt sammensatt møteplass der mange aktører deltar, og vil fungere som et sentralt nettverk i realfagsatsing i regionen, overvåke utviklingen og påvirke retning og prioriteringer i tråd med regjeringens strategiplan for styrking av realfagene RiR skal ha fokus på verdikjeden grunnskole videregående skole høgskole arbeidsliv, og da med blikk for realfagenes betydning i verdikjeden. Per tid har RiR tre hovedaktiviteter: Drift av møteplassen/nettverket, Realfagkonferansen (arrangert i 2009 og 2011) og satsing på et nytt Interregprosjekt. En forprosjektsøknad til Interreg er innvilget, og videre drift og funksjon av nettverket er i stor grad knyttet opp til Interreg-aktiviteten Resultat og vurdering Evaluator vurderer Realfagsatsing i Regionen som en hensiktsmessig og funksjonell møteplass, som samler de sentrale aktørene på realfagfeltet og utgjør en plattform for etablering av overordnede målsetting- 34 Oxford Research AS

35 er og strategier. Det vurderes som et suksesskriterium at forumet utgjøres av sentrale medarbeidere for de deltakende institusjonene, med nødvendig beslutningsmyndighet. RiR kan vise til gode resultater og aktivitet. Prosjektet var i tidlig fase en pådriver for etableringen av Inspiria. Mange krefter var involvert i dette arbeidet, og RiR var en møteplass der sterke aktører i prosessen var representert. Gjennom RiR er det arbeidet med etablering av studietilbud på videregående skole. Modellen utviklet i dette arbeidet benyttes nå i utviklingen av TOPP-IT-linjen ved Halden videregående skole. To konferanser er gjennomført, og den seneste i 2011 hadde 110 deltakere. Fra fylkeskommunene bemerkes det imidlertid at nettverket den senere tiden (etter etableringen av Inspiria) har fremstått med litt lite «kraft». Prosjektleder fremholder at aktiviteten er lavere nå enn tidligere, men at nettverket gir stort utbytte. 6.8 Female future Prosjektet «Female Future» hadde som formål å mobilisere kvinnelige ledere, og det støtter dermed opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Prosjektet Female Future Østfold ble gjennomført i perioden 2008 til Eier av og operatør for prosjektet var NHO, som også har gjennomført konseptet i landets øvrige fylker. Prosjektet har hatt en styringsgruppe med representanter fra Manpower AS, Østfold fylkeskommune, Høgskolen i Østfold, TTC Norge AS, Innovasjon Norge Østfold og NHO Østfold. NHO Østfold søkte finansiering til prosjektet fra Kompetanseoffensiven gjennom NHOs representant i styringsgruppen for Kompetanseoffensiven. Støtten fra Kompetanseoffensiven var på ,- kroner for 2009 (innvilget i 2008). Bedriftene som deltok med kandidater i prosjektet betalte en liten egenandel Formål og innhold Prosjektet hadde som formål å mobilisere kvinnelige ledere. Deltagerne har gjennomført BIs styrekompetansekurs (seks studiepoeng) og deltatt på retorikk-kurs. Det har vært holdt lederutviklingssamlinger og månedlige basisgruppemøter. Ulike leverandører har vært benyttet for å tilby de ulike bolkene som inngår, og det var en viss utskiftning av leverandører for å sikre oppgradering av svake ledd. Et annet viktig formål med prosjektet var å tilføre kompetanseutvikling til bedriftene som deltakerne ble rekruttert fra. Deltakelsen skulle medføre en bevisstgjøring hos daglig leder i bedriftene, og prosjektet var i dialog med disse som del av prosjektgjennomføringen. Fundamentet for prosjektet er næringslivets og bedriftenes interesser, som er NHOs anliggende. Tiltaket er ment å gi en bedre ressursutnyttelse ved å dra nytte av mangfoldet som finnes i bedriftene. Et slikt mangfold antas å gi motstand og dermed dynamikk i bedriftsstyrer. Fire kull har gjennomført kompetansehevingstilbudet som ligger i konseptet. Hvert kull besto av ca deltakere, pluss et mindre antall hospitanter fra Høgskolen i Østfold og videregående skoler i Østfold. En håndfull personer i hvert kull ble rekruttert fra offentlig sektor. Totalt har dermed mer enn 80 kandidater gjennomført tilbudet i prosjektet. Interessen for Female Future er stor i utlandet og prosjektleder fra Østfold besøkt Japan sammen med en tidligere deltager. Det er også holdt foredrag for flere utenlandske delegasjoner. Female Future har hatt flere oppslag i fylkets lokalaviser, og i utenlandsk presse. Tidligere og nåværende Female Future-deltagere har vært invitert til to fagsamlinger. Tidligere deltagere har etablert alumni-organisasjonen Female Presence Resultat og vurdering Utfallet av prosjektet vurderes av prosjekteier og evaluator som positivt. En landsomfattende måling foretatt av NHO våren 2010 dokumenterte at 62 % av deltakerne hadde opplevd en positiv utvikling i karrieren. NHOs målsetting ved oppstarten av prosjektet var 50 %. Tilfredsheten blant deltakerne var også stor. 96 % av deltakerne rapporterte at de var fornøyd med nytteverdien av deltakelsen i prosjektet. De deltakende personene og bedriftene de ble rekruttert fra har fått styrket kompetanse. Prosjekteier gir uttrykk for at den finansielle støtten fra Kompetanseoffensiven og Innovasjon Norge var avgjørende for realiseringen av prosjektet. Oxford Research AS 35

36 6.9 Arbeidskraft i det globale marked Prosjektet Arbeidskraft i det globale marked hadde som formål å heve fremmedspråk-kompetansen hos elever og studenter, samt hos ansatte i et utvalg industribedrifter. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Prosjektet ble gjennomført i perioden oktober 2008 til august NHO Østfold var prosjekteier. Kompetanseoffensiven bevilget totalt ,- kroner til prosjektet, hvorav ,- kroner i 2008 til fase 1 og ,- i 2009 til fase 2. Prosjektet mottok i tillegg finansiering fra Spesialutvalget for Opplysnings- og Utviklingsfondet med ,- kroner Formål og innhold Bakgrunnen for prosjektet var erkjennelsen av manglende språkkunnskaper i videregående skole, særlig innen yrkesfag, og også innen høyere utdanning og i næringslivet. Engelsk var det språket man valgte å fokusere på. Målet for prosjektet var å heve fremmedspråkkompetansen hos elever i videregående skole (yrkesfag), studenter på Østfold fagskole og ingeniørstudenter ved Høgskolen i Østfold. Det var også et mål å heve fremmedspråkkompetansen blant ansatte i aktuelle industribedrifter. I tillegg skulle det utvikles en modell for et bredere samarbeid mellom skole og næringsliv. I fase 1 i prosjektet ble det rekruttert bedrifter (syvåtte større bedrifter) og skoler, avholdt individuelle møter med bedrifter og skoler, samt fellesmøter, etablert styringsgruppe og opprettet tre arbeidsgrupper. Det ble gjennomført idedugnad i arbeidsgruppene med henblikk på å finne nye samarbeidsformer og utvikle konkrete studieplaner for å forbedre engelskkunnskaper blant elever, studenter og ansatte. Askim, Glemmen og Malakoff videregående skoler sammen med HiØ deltok i prosjektet og gjennomførte tester med bruk av teknisk engelsk og internt tverrfaglig samarbeid. Prosjektet la opp til videreføring av aktiviteten i egen regi ved skolene. HiØ tok inn engelsk i fellesstudiene for ingeniørfag, med emnet Professional English (fem studiepoeng). Det ble avholdt en erfaringskonferanse i desember 2009 for fremleggelse av resultater og planer for videreføring. NHO Østfold arbeidet med spredning av informasjon og erfaringer fra prosjektet i perioden januar til august Resultat og vurdering Som resultat av prosjektet ble språkkompetansen hevet gjennom at HiØ utarbeidet et studieopplegg for ingeniørfagene. De tre videregående skolene omstrukturerte undervisningen slik at teknisk engelsk ble benyttet i undervisningen i yrkesfagene og er også tatt i bruk i ordinære engelsktimer. En rekke elever og studenter fikk styrket sin språkkompetanse som resultat av prosjektet. Bedriftene etablerte egne interne kurs og opplegg tilpasset bedriften. Som en følge av prosjektet ble flere bedrifter med engelsk som konsernspråk knyttet nærmere de videregående skolene og HiØ. En spin-off i prosjektet var etableringen av samarbeid intern på skolene mellom yrkesfaglærere og engelsklærere. Evaluator vurderer i sum prosjektet som kun middels vellykket, fordi det ikke lyktes å få bedriftene aktivt med i prosjektet. Hvordan prosjektet er fulgt opp internt på skolene er ukjent for NHO og for evaluator Etablererservice Østfold Prosjektet Etablererservice Østfold skal bidra til å stimulere til økt entreprenørskap, øke antall bedriftsetableringer og bidra til at det etableres flere levedyktige bedrifter i Østfold, og det støtter dermed opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Etablererservice Østfold driftes av Østfold Bedriftsenter AS, som gjennomfører prosjektet på anbud fra Østfold fylkeskommune. Prosjektet varte i første omgang frem til juni 2012, etter å ha blitt tildelt for fire år i Østfold Bedriftsenter AS er også operatør for prosjektet Mentorordning for kvinner, og har kontorer i Sarpsborg og Askim. Prosjektet er delfinansiert av Kompetanseoffensiven, og også NAV og Innovasjon Norge har konkrete bestillinger til bedriftsenteret. Østfold Bedriftsenter har et totalt budsjett på 1,75 millioner kroner (2013), med finansiering fra tre ulike kilder. De ulike bestillingene støtter opp under hverandre. Bedriftsenteret 36 Oxford Research AS

37 samarbeider med Innovasjon Norge, og etablerere kan henvises mellom de to institusjonene basert på hvilket tilbud som er relevant for etablereren. Støtten fra Kompetanseoffensiven er på ,- kroner (bevilget i 2008) Formål og innhold Etablererservice er et tilbud til alle i Østfold som ønsker å etablere egen virksomhet. Målet med Etablererservice Østfold er å stimulere til økt entreprenørskap, øke antall bedriftsetableringer og bidra til at det etableres flere levedyktige bedrifter i Østfold. Dette skal oppnås gjennom kurs og individuell veiledning, i tillegg til å delta på ulike arenaer. I 2011 benyttet i overkant av 500 etablerere og potensielle etablerere seg av tilbudet. Kvinner utgjør i underkant av 50 % av brukerne. Andelen med innvandrerbakgrunn er rundt 10 %. Flest brukere er i aldersgruppen år. I tillegg til disse registrerte kontaktene er det en lang rekke uregistrerte telefonhenvendelser, samt oppslag på web-sidene. Etablererservice er aktiv på sosiale medier. Etablererservice holder tre ulike kurs, inkludert introduksjonskurset for etablerere og temakurs. Etablererkursserien går over seks kvelder og gjennomføres tre ganger per år. I 2011 hadde de tre kursene totalt 69 deltakere. Kurset er etterspurt, og en kursserie høsten 2013 hadde ca. 50 påmeldte. Etablererservice tilbyr etablerere inntil fire timer gratis veiledning. Denne grensen er man noe fleksibel med, og fakturerer ikke om man gir veiledning utover denne tiden. Det gis veiledning om blant annet selskapsformer, forretningsplaner, økonomi, budsjettering, nettverk/formidling og markedsføring. Pågangen fra etablerere for å motta denne tjenesten har sunket markant i 2013, etter flere år med økning. Årsaken til nedgangen er uviss, men kan bero på gode markedsbetingelser for bedriftene. På oppdrag fra NAV gjennomfører bedriftssenteret næringsfaglige vurderinger (NFV). NAV sender personer med etablererideer til Østfold bedriftssenter, som gjennomgår og foretar en vurdering av planen for bedriftsetableringen. I møtene mellom etablereren og bedriftssenteret foregår det en utsiling, der de som vurderes å ha levedyktige ideer anbefales for NAVs støtteordning for etablerere. Etablerere kan beholde dagpenger eller attføringspenger en periode samtidig som de arbeider med å forberede oppstart av eget firma. I 2013 foretas ca. 140 slike vurderinger, og det har vært en økning i antall over flere år. Det ble i 2011 i tillegg gjennomført elleve gründerkaféer med mellom seks og 40 deltakere per gang. Gründercaféene ble gjennomført sammen med Innovasjon Norge og det lokale næringsutviklingselskapet i hver by. Senteret har deltatt på egne samlinger for landbruksnæringen, i Østfold Nyskapingsnettverk og på veiledersamlinger i regi av Innovasjon Norge. Markedsføringen av tilbudet skjer primært gjennom kommuner og næringsforeninger Resultater og vurdering Det er gjennomført en ekstern evaluering av tjenesten. Denne viste at 80 % av brukerne er fornøyde med aktiviteten de har deltatt på. Prosjektet har rapportert på aktivitet. Evaluator oppfatter prosjektet som preget av høy aktivitet og et mye brukt tilbud. Brukere fremhever prosjektet som et positivt tilbud Mentorordning for kvinner Prosjektet Mentorordning for kvinner skal bidra til at flere kvinner i Østfold etablerer vekstbedrifter, og det støtter dermed opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Prosjektet gjennomføres i to faser. Fase 1 hadde en varighet på to år, fra 2009 til juni Fase 2 begynte i august 2011 og varer til juni Prosjekteier og operatør er Østfold Bedriftssenter AS. Samarbeidspartnere er Kompetanseoffensiven, Innovasjon Norge, LO, NHO og FMLA. I tillegg er det et samarbeid med Kvinnovasjon. Støtten fra Kompetanseoffensiven var ,- kroner i fase 1 og er ,- kroner i fase 2. Innovasjon Norge bidrar i fase 2 med et identisk beløp. I tillegg innhentes ,- kroner i egenandeler fra adeptene Formål og innhold Prosjektet skal bidra til at flere kvinner i Østfold etablerer og videreutvikler vekstbedrifter. Målgruppen for prosjektet er kvinnelige virksomhetsledere som kan være gode mentorer og rollemodeller for kvinnelige gründere i vekstbedrifter, og kvinnelige gründere fra Østfold med vekstpotensial i etableringsfasen som ikke har vært i drift mer enn tre år. Oxford Research AS 37

38 Kvinnelige mentorer som selv har erfaring fra å lede bedrifter gjennom en vekstfase, kobles med kvinnelige gründere (adepter) med en forretningsidé med et særlig potensial for vekst, og som har klare vekstambisjoner for sin virksomhet. Adeptene beholder sin mentor i ett til halvannet år. Gjennom denne perioden har de møter med sin mentor i gjennomsnitt én gang per måned. Mentorene er rekruttert fra næringslivet i Østfold. Enkelte er tidligere gründere, andre er bedriftsledere eller linjeledere. Mentorene tilbyr sin kompetanse uten å få betaling. Utover mentorvirksomheten mellom den enkelte mentor og adapter legges det i prosjektet opp til to mentorsamlinger per år Resultater og vurdering Tolv mentorer og 15 adepter deltok i første fase i prosjektet. Alle mentorene fra fase 1 takket ja til å være med i en mentorpool, som en ressurs for prosjektet i fase 2. I 2013 har prosjektet en pool på ti mentorer. Rekruttering av adepter har i stor grad skjedd gjennom nettverk og møteplasser i regi av Etablererservice Østfold og Kvinnovasjon Østfold og Follo. Det viste seg vanskelig å finne kvalifiserte adepter i programmet ved kun å gjennomføre markedsføring gjennom Kvinnovasjon og deretter avvente eventuelle søknader, og det oppsto derfor et avvik i forhold til det antall adepter man ønsket å ha i prosjektet. En mer proaktiv rekrutteringsprosess ble derfor initiert, med godt resultat. Rekruttering av adepter har vært den mest tidkrevende oppgaven i prosjektet. Denne oppgaven er viktig, ettersom prosjektet er avhengig av å identifisere og rekruttere de riktige kandidatene for å være vellykket. Aktiviteten i prosjektet var lavere enn planlagt høsten 2011 og i Årsaken til dette var bemanningsendringer i Østfold Bedriftssenter. Av to planlagte mentorsamling i 2012 ble kun én gjennomført. Det var også færre adepter i prosjektet enn planlagt i denne perioden. Kun to adepter var tilknyttet prosjektet, mens prosjektplanen tilsa at det skulle være fem. Aktiviteten er i 2013 trappet opp for å få flere adepter, og prosjektet vil bli videreført mot avslutning i 2014 i henhold til opprinnelig plan. Antall ansatte i adeptenes virksomheter økte fra 38 til 52,5 ansatte fra programmets start til endt program i fase 1. Ingen av virksomhetene hadde færre ansatte ved programmets slutt enn ved programmets start. Omsetningen i selskapene økte gjennom perioden. Kartlegging viser at flere av adeptene jobber på en mer profesjonell måte etter endt program. De kvinnelige gründerne som har deltatt i programmet opplever at en av de største fordelene med å delta i programmet er at de er blitt mer bevisst på å skaffe seg et nettverk og at de har utviklet sitt nettverk. De deltakende mentorer og adepter har gitt en positiv vurdering av prosjektets og egen deltakelse i dette. Prosjektet kan vise til god måloppnåelse og betraktes av evaluator som et vellykket prosjekt. Prosjektet kan betegnes som lite og smalt, ved at et relativt lite antall aktører er involvert, men kvaliteten på aktiviteten og nytten for adeptene er god Kvinnovasjon i Østfold og Follo Prosjektet Kvinnovasjon i Østfold og Follo har som formål å øke antall kvinnelige gründere, og det støtter dermed opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Navet næringshage, Inkubator Halden, Borg Innovasjon og Kjeller Innovasjon gjennomfører prosjektet «Kvinnovasjon i Østfold og Follo», med førstnevnte som prosjektleder og de tre øvrige miljøene som noder. Prosjektansvarlige i de fire institusjonene, samt en representant for Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA), utgjør en operativ «arbeidsgruppe» for prosjektet, mens ledere for de samme fem institusjonene utgjør en mer strategisk styringsgruppe for prosjektet. Utgangspunktet for satsingen er et initiativ fra KRD, og den nasjonale Kvinnovasjonssatsingen gjennomføres med SIVA som eier. Satsingen ble iverksatt i 2009, og Østfold og Follo kom med som deltaker allerede fra oppstarten. Prosjektperioden varer ut året Prosjektet har et årlig budsjett på ca. 1,2 millioner kroner. Støtten fra Kompetanseoffensiven er totalt ,- kroner, fordelt på ,- kroner årlig i årene , og halve dette beløpet i oppstartsåret 2009 og i SIVA bevilger ,- kroner årlig. Andre finansiører er Akershus fylkeskommune (noe lavere beløp enn ØFK), Innovasjon Norge (noe lavere beløp enn ØFK) og FMLA (ca. halvparten av beløpet til ØFK). Navet næringshage er den eneste næringshagen i Østfold, og er lokalisert i Rakkestad kommune som er én av tre kommuner innenfor det distriktspolitiske 38 Oxford Research AS

39 virkeområdet i Østfold. Næringshagen har en nær dialog med ØFK, som også bidrar med finansiering gjennom næringshageprogrammet Formål og innhold Kvinnovasjon Østfold og Follo skal øke antall kvinnelige gründere. Andelen kvinnelige gründere er i dag 30 %, og målsetningen er å øke denne andelen til 40 %. Prosjektet skal mobilisere kvinner til entreprenørskap og hjelpe kvinnelige gründere i etableringsprosessen. Mobiliseringen og bistanden skjer gjennom synliggjøring av kvinnelig gründerskap og ved å gi målgruppen et sted å henvende seg. Prosjektet er synlig på nett, og har benyttet media aktivt for å spre «gode historier». Gjennom prosjektet, og i samarbeid med andre aktører, arrangeres den årlige, åpne konferansen «Kvinner som våger», som skal bidra med inspirasjon, kunnskap og nettverk. Det er også arrangert studieturer og fagsamlinger. Kompetanseoffensivens støtte skal virke mobiliserende, mens SIVA i større grad krever fokus på gründere med vekstambisjoner og tettere oppfølging av disse. Dette medfører at det gjennomføres ulike arrangementer rettet mot de to målgruppene. Prosjektet har hatt noen midler til konsultasjoner, der etablerere mottar rådgivning etter å ha tatt kontakt med prosjektet, som en type førstelinjetjeneste. I tillegg er det i gjennomført et «vekstprogram», der utvalgte etablerere etter søknad og vurdering mottok mer omfattende støtte, som en type andrelinjetjeneste. Prosjektet har omfattet Østfold fylke og regionen Follo i Akershus. Østfold fylke har utgjort ca. to tredjedeler av potensielle brukere av tilbudet, og det har i prosjektet vært en bevissthet om at dette forholdet gjenspeiles i hvor man avholder arrangementer og hvem som inkluderes i prosjektet Resultater og vurdering I prosjektet foretas det systematisk registrering av både aktiviteter og resultater. Kvinnovasjonsprosjektet har vært i kontakt med totalt 580 unike brukere, der inngripenen varierer fra deltakelse på et åpent arrangement til rådgivning og bistand av betydelig omfang. I 2012 deltok 170 personer på konferansen «Kvinner som våger» (mobilisering), det ble arrangert tre fagsamlinger og én studietur med til sammen 80 deltakere (prospektering), og 14 bedrifter deltok i et vekstprogram som har resultert i registrering til AS, økt sysselsetting og tilknytning til inkubatormiljøer (bedriftsutvikling). Kvinnovasjonsprosjektet har vært viktig bidragsyter til etablering, utvikling eller vekst i 30 bedrifter. Prosjektet kan vise til god måloppnåelse og betraktes av evaluator som et vellykket prosjekt. Kompetansen som tilbys og overføres og nettverkene som etableres er av stor betydning for deltakerne. Konferansen og vekstprogrammet er gode og etterspurte tilbud. Prosjektet har også medført etablering av nettverk mellom kompetansemiljøer i Østfold som bistår etablerere. Finansieringen av Kvinnovasjonsprosjektet utløper i Navet næringshage er i dialog med SIVA og ØFK om en videreføring av prosjektet SE UT! Prosjektet «SE UT! Samarbeid for entreprenørskap i utdanningen» har som formål å utvikle modeller for entreprenørskap på yrkesfaglig studieretning på videregående skole og på lærerutdanningen på høgskolenivå, slik at flere lærere kan ta i bruk entreprenørielle metoder i sin undervisning. Dette vil gjøre yrkesfagene mer attraktive. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Prosjektet SE UT ble startet av Ungt Entreprenørskap (UE) i UE Østfold er prosjektleder, mens UE Oslo, UF Fyrbodal og UF Göteborgsregionen er partnere. Prosjektet følger revidert framdriftsplan og vil bli avsluttet høsten UE Østfold er samlokalisert med Østfold fylkeskommune, og samarbeider tett med både næringsseksjonen og opplæringsavdelingen. UE Østfold mottar en årlig grunnfinansiering fra Østfold fylkeskommune på ,- kroner. Kompetanseoffensiven støtter i tillegg prosjektet SE UT med ,- kroner. Også Innovasjon Norge, NAV og Interreg bidrar med finansiering. Tilsagnet fra Kompetanseoffensiven var i henhold til prosjektleder avgjørende for realiseringen av prosjektet Formål og innhold Prosjektet har som mål å øke endringskompetansen hos unge og i et lengre perspektiv bidra til å fremme holdbar økonomisk vekst. Dette gjøres gjennom å utvikle modeller for entreprenørskap på yrkesfaglig studieretning på videregående skole og på lærerut- Oxford Research AS 39

40 danningen på høgskolenivå. Målgruppen for prosjektet har vært lærere på yrkesfag og studenter på lærerutdanning. Gjennom prosjektet skulle det utvikles og tilgjengeliggjøres modeller, ressurser og verktøy for bruk av lærere på yrkesfag i undervisningen innen entreprenørskap. Det er også utviklet modeller for bruk i lærerutdanningen. UE har i gjennomføringen av prosjektet knyttet til seg og samarbeidet med en rekke lærere. Det første året jobbet lærere frem alternative årshjul for hvordan ungdomsbedrift kan implementeres på yrkesfag, i samarbeid med prosjektledere fra de fire involverte regionene. Disse årshjulene ble satt i gang skoleåret 2011/12. Det ble samlet inn erfaringer på entreprenørskap i lærerutdanningene som ledd i arbeidet med å etablere en felles modell. Det er gjennomført første del av lederutdanning for 40 daglig ledere i ungdomsbedrifter på yrkesfag. Nettsider brukes til å spre modeller for hvordan lærere kan arbeide pedagogisk med entreprenørskap innenfor de ulike yrkesfaglige studieretninger og lærerutdanningen. I tillegg er det konkrete planer og tips til undervisning. Prosjektet er koordinert med satsing på gründercamp med fokus på yrkesfag. UE Østfold arbeider med å få større fokus på entreprenørskap innen yrkesfag og på lærerutdanningen Resultat og vurdering Prosjektet vil levere de planlagte resultatene. Modellutviklingen er ferdig og presentert på nettside og i ulike fora, blant annet på sluttkonferanse i mai Den utviklede kompetansen og verktøyene spres til lærerne i Østfold, og i resten av prosjektområdet, i tillegg til at det er presentert for det nasjonale UE og UF nettverket. Modellene kan potensielt også få en anvendelse på andre felt enn yrkesfag. Prosjektledelsen opplever at modellene blir godt mottatt av brukerne, og fyller et behov. Målsetningen for prosjektet er oppnådd. Evaluator vurderer prosjektet som vellykket Global Future Prosjektet «Global Future» er NHOs lederutviklingsprogram for flerkulturelle med høyere utdanning, men som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet eller har arbeidsoppgaver som de er overkvalifisert for. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Prosjekteier var NHO Østfold. Samarbeidspartnerne i prosjektet var Østfold fylkeskommune ved Kompetanseoffensiven, Innovasjon Norge, NAV Østfold, IMDI Øst, Sparebank1, Vingcard Elsafe og Manpower. Nærings- og handelsdepartementet var nasjonal sponsor av programmet. Prosjektet ble gjennomført i perioden fra våren 2011 til sommeren Tilskuddet fra Kompetanseoffensiven var ,- kroner, etter at det var søkt om tilskudd på ,- kroner. Innovasjon Norge og NAV ga tilskudd på samme beløp. IMDI finansierte prosjektet med ,- kroner. For å gjennomføre prosjektet var NHO Østfold avhengig av ekstern finansiering, og med inspirasjon fra andre fylker henvendte man seg til Østfold fylkeskommune, Innovasjon Norge og NAV. NHO erfarer at det er betydelig variasjon mellom fylker når det gjelder hvilke aktører som deltar med finansiering av Global Future, samt størrelsen på tilskuddene. Fylkeskommunen var dermed viktig for realiseringen av tilbudet Formål og innhold Global Future er NHOs nasjonale kompetanseprogram for økt integrering og rekruttering av flerkulturelle høyt utdannede personer til nøkkelposisjoner, ledende stillinger og styreverv. Konseptet Female Future var en forløper til Global Future. Målgruppen for Global Future Østfold var personer bosatt i Østfold med flerkulturell bakgrunn med høy utdannelse og gode norskkunnskaper. Prosjektets mål har vært å kvalifisere disse personene til sentrale stillinger samt styreverv i Norge. Prosjektet skulle også øke bedriftenes tilgang på kvalifisert arbeidskraft og styrke mangfoldet i næringslivet. Gjennom deltakelsen i Global Future skulle kandidatene synliggjøres som potensielle ressurser for private og offentlige virksomheter i regionen. Kandidatene skulle oppnå økt kompetanse om norsk arbeids- og næringsliv og en større kontaktflate inn mot arbeids- og næringslivet. Prosjektets langsiktige resultatmål for deltakerne inkluderte at de får ny jobb, avanserer i nåværende bedrift, får relevant jobb i forhold til utdannelsen, får styreverv og/eller etablerer egen virksomhet. Me- 40 Oxford Research AS

41 diedekning og synlighet var også formulert som en målsetning Resultat og vurdering Evaluator merker seg at programinnholdet er gjennomført som planlagt, og at det også kan vises til at over halvparten av kandidatene har hatt positiv karrieremobilitet, selv om denne type resultater til dels er forventet å inntreffe på noe lenger sikt. Det ble rekruttert 25 kandidater blant totalt 95 søkere, og konseptet er gjennomført med ett kull. Kandidatene kom fra 20 land og representerte alle verdensdeler. Hver deltaker fikk en mentor. Disse er ledere/mellomledere fra privat og offentlig virksomhet i Østfold. Manpower rapporteres å ha gjort en solid jobb i rekrutteringsarbeidet. Det er gjennomført lederutviklingskurs, retorikk-kurs og kurs i styrekompetanse. Lederutviklingsprogrammet inkludert mentoring ble levert av Aff, BI arrangerte kurset i styrekompetanse og Retorisk Institutt arrangerte retorikkurset. En måling foretatt av NHO Østfold i august viste at flere personer hadde fått jobb, fått relevant jobb, byttet jobb, fått lederstilling, fått styreverv, etc. Prosjektet har hatt mange presseoppslag i lokale papir- og nettbaserte medier siden oppstart. Prosjektet har skapt positiv oppmerksomhet om høyt utdannede personer med utenlandsk bakgrunn. Etter avslutningen av prosjektet eksisterer det et nettverk mellom deltakerne som har noe aktivitet. I tillegg er koblingene mellom mentor og kandidat opprettholdt i mange tilfeller Trainee Nedre Glomma Prosjektet Trainee Nedre Glomma hadde som formål å få flere unge med høy utdanning til å etablere seg i regionen, gjøre det lettere for bedrifter å rekruttere nye medarbeidere og gi unge med høy utdanning mulighet til å skaffe seg en interessant jobb. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Selskapet Trainee Nedre Glomma AS ble etablert i august 2011, og er heleid av Fredrikstad Utvikling. Prosjektet ble etablert på grunnlag av en modell fra Trainee Sør, etter gjennomføring av et forprosjekt blant Fredrikstad Utviklings medlemmer der interessen blant medlemmene ble kartlagt. Ordningen skulle være selvfinansierende ved at virksomhetene betaler for kandidatenes lønn samt tillegg for administrasjon av ordningen i den perioden virksomheten har kandidaten i arbeid. Etableringskostnader og dekning av driftsunderskudd første år ble søkt dekket gjennom tilskudd fra Kompetanseoffensiven og de tre kommunene. Fra år to (2012) skulle virksomheten være selvfinansierende. Kompetanseoffensiven støttet prosjektets oppstartsfase i 2011 med ,- kroner. I tillegg er prosjektet finansiert med midler fra kommunene Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg Formål og innhold Fredrikstad Utvikling var initiativtaker til et traineeprogram for nedre Glommaregionen rettet mot unge nyutdannede mastergradskandidater. Formålet med prosjektet var å få flere unge med høy utdanning til å etablere seg i regionen, gjøre det lettere for bedrifter å rekruttere nye medarbeidere og gi unge med høy utdanning mulighet til å skaffe seg en interessant jobb. Ordningen var åpen for nyutdannede mastergradskandidater som oppfylte nødvendige kvalifikasjoner. Traineene deltok i et 18 måneders program, der de jobber seks måneder i tre forskjellige bedrifter. Trainee Nedre Glomma rekrutterte kandidatene, fulgte dem opp og hadde arbeidsgiveransvaret. Bedriftene i ordningen bisto med opplæring og arbeidsoppgaver, og fakturertes for kandidatens kostnader av TNG. Bedriftens engasjement med traineeen varte i seks måneder. Videre kontakt med kandidaten for varig tilknytning kunne skje når traineeperioden var over Resultat og vurdering Det ble arbeidet med rekruttering våren 2011, ved hjelp av personlig kontakt, presseoppslag, karriereportaler og Finn.no. Det ble mottatt 17 søknader fra kandidater, og tre traineer ble ansatt i oktober 2011, fordelt på tre ulike arbeidssteder. En ny søkerunde ble gjennomført i november, og denne medførte 21 søknader, hvorav fire ble ansatt. Totalt gjennomgikk dermed syv traineer programmet. Kontakten med aktuelle virksomheter pågikk løpende, og i sum var elleve-tolv bedrifter involvert i ordningen. Det lyktes ikke å oppnå bindende avtaler med virksomhetene. I 2013 opererer Trainee Nedre Glomma som en selvfinansiert ordning, og prosjektet leverte dermed i Oxford Research AS 41

42 henhold til prosjektplan og søknad til Kompetanseoffensiven. Det var totalt sett en stor pågang av traineer, mens det viste seg utfordrende å få med bedrifter. Prosjektet blir nå avviklet fordi man ikke lyktes med å rekruttere et tilstrekkelig antall bedrifter til ordningen. De tre siste traineene avslutter høsten 2013 sitt engasjement. Etter evaluators mening er det dermed ikke grunnlag for å betrakte prosjektet som vellykket, selv om et mindre antall kandidater og bedrifter fikk nytte av prosjektet NCE SMART Women Prosjektet NCE Smart Women hadde som formål å bidra til å tiltrekke, utvikle og beholde personer med nødvendig kompetanse og mangfold i NCE Smart Energy Markets, gjennom å øke kvinneandelen i næringsklyngen. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1 (utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden) og innsatsområde 2 (nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon) Organisering og finansiering Prosjektet startet på forsommeren 2011 og ble avsluttet i august Sluttrapport ble levert i september Inspirasjonen til prosjektet kom fra NCE Raufoss, som hadde iverksatt en tilsvarende satsing. Prosjektet ble etablert med prosjektledelse og prosjektgruppe. Prosjektledelsen besto av to personer i totalt 30 % stilling. Prosjektgruppen besto av ca. 20 personer, som hver representerte én av de 20 medlemsbedriftene/-institusjonene i NCE-prosjektet. Disse personene har vært ambassadører for satsingen i sine respektive bedrifter og organisasjoner, og trukket ytterligere personer inn i aktivitetene. Prosjektet er finansiert med tre like beløp fra hver av partene Innovasjon Norge, Kompetanseoffensiven og NCE Smart Energy Markets. Kompetanseoffensivens tilskudd er på ,- kroner. I tillegg er det lagt ned egeninnsats fra næringen til en verdi av ,- kroner. Finansieringen fra Kompetanseoffensiven og Innovasjon Norge var avgjørende for realiseringen av prosjektet, ettersom NCE Smart Energy Markets ikke hadde mulighet til å finansiere det over eget budsjett Formål og innhold NCE Smart Women hadde som formål å være starten på et langsiktig arbeid med å tiltrekke, utvikle og beholde personer med nødvendig kompetanse og mangfold i NCE Smart Energy Markets. Dette skulle videre bidra til at klyngeutviklingsprosjektet lykkes med sine målsettinger. Prosjektet NCE Smart Women skulle i første rekke bidra til at kvinneandelen i klyngen økes. Prosjektet hadde som målsetting å bidra til at kvinneandelen i næringsklyngen økes med 15 %. Delmålene var knyttet til kompetanseheving (styrekompetanse, mentorordning), involvering og kunnskapsgenerering. Strategien var å motivere kvinner til å delta på styreseminar, delta i mentorordninger, ta høyere utdanning og stille som rollemodeller i videregående skoler. NCE Smart Women valgte å fokusere på det faglige og målet var hele tiden å involvere kvinnene i NCE Smart Energy Markets aktiviteter. En kartlegging av nåsituasjonen ble utført som grunnlag for å utarbeide måltall for prosjektet. Det ble også utarbeidet en kommunikasjonsplan Resultat og vurdering Prosjektet har bidratt til at kvinneandelen i NCE Smart Energy Markets aktiviteter har økt betraktelig, og mer enn den formulerte målsettingen på 15 %. Prosjektet har bidratt til økt kvinneandel i NCE Smart Energy Markets styringsgruppe, styret i Inkubator Halden, NCE Smart Energy Markets prosjektsekretariat og klyngesamlinger og på Fremtidskonferansen. Evaluator vurderer på dette grunnlag prosjektet som vellykket. Prosjektet har fylt to funksjoner: Kvinnepromotering i en tradisjonell mannsdominert energi og IT-bransje og klyngepromotering mot kvinner i denne næringen. Man har dermed bidratt til å forankre mangfold internt i NCE Smart Energy Markets strategier og organisasjon, synliggjøre mangfold på møteplasser i NCE-prosjektet og bevisstgjøre og motivere kvinnene i klyngen til å engasjere seg i NCE-prosjektet. NCE Smart Women har fått positiv omtale og blitt invitert til å dele erfaringene med mangfold og klynger i flere sammenhenger. NCE Smart Women deler erfaringer med andre klynger, inkludert Arena Magica. Resultatet og videreføring av mangfoldsatsningen forvaltes av prosjektledelsen og styringsgruppen i NCE Smart Energy Markets. Prosjektledelsen i NCE Smart Women presenterte erfaringer og anbefalinger for NCE-prosjektets ledelse, styringsgruppe, etc. på en klyngesamling i mai En mangfoldsatsing rettet mot unge (NCE Smart Youth) har vært diskutert i NCE-prosjektet. 42 Oxford Research AS

43 6.17 Sammen bedre på kompetanseutvikling på arbeidsplassen Prosjektet Sammen bedre på kompetanseutvikling på arbeidsplassen hadde som formål å utvikle kompetanse hos de tillitsvalgte, slik at disse kan veilede om opplæring og kompetanseutvikling i virksomheten. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 1: Utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden Organisering og finansiering Prosjektet ble gjennomført i perioden fra høsten 2011 til sommeren LO Østfold var prosjekteier, og prosjektleder (i 30 % stilling) ble hentet fra AOF Sarpsborg, Halden og Indre Østfold. Prosjektet hadde en styringsgruppe bestående av fylkesledere/kontakter for de syv deltakende forbundene (både offentlig og privat), samt leder for Karrieresenteret, AOF Fredrikstad og Moss. LO Østfold var leder for styringsgruppen. Prosjektideen hadde vært diskutert i LO og AOF i en tid da en utlysning knyttet til utdanning av kompetansetillitsvalgte fra VOX våren 2011 gjorde prosjektet realiserbart. Det ble sendt ut forespørsler til fagforeninger om interesse for å delta, hvilket resulterte i 32 positive tilbakemeldinger, fra syv ulike forbund. Dette var betydelig flere enn prosjekteier hadde forventet. Den store interessen medførte en utvidelse av prosjektet, gjennom en søknad til og støtte fra Kompetanseoffensiven. Støtten fra Kompetanseoffensiven var ,- kroner, mens VOX støttet prosjektet med ,- kroner Formål og innhold Prosjektets formål var å sikre tillitsvalgte en god opplæring i arbeidet med kompetanseutvikling på arbeidsplassene, samt gi innsikt i hvilke tjenester og tilbud som finnes i Østfold i forhold til kompetanseutvikling på arbeidsplassene. Gjennom prosjektet ønsket man å få økt fokus på kompetanseutvikling på den enkelte arbeidsplass. Forbundene valgte ut 15 bedrifter med til sammen 16 tillitsvalgte til å inngå i prosjektet, hvorav to bedrifter/tillitsvalgte trakk seg i løpet av prosjektperioden (grunnet arbeidspress og personlige forhold). Aktiviteten i prosjektet besto av tre dagers grunnopplæring (oktober 2011), der hovedtemaer var samtale/kommunikasjon, veiledning, motivasjon, samarbeid og didaktikk. Etter å ha gjennomført grunnopplæringa, satte hver av deltakerne seg mål for hva de skulle jobbe med til neste samling. Målene skulle rettes mot kompetanseutvikling i egen bedrift. Ved de to påfølgende samlingene (januar og mars 2012) ble måloppnåelse evaluert og diskutert av de andre kursdeltakerne. I tillegg ble det lagt til en ekstra oppfølgingsdag, der inviterte innledere fra fylkeskommunen, NAV, Karrieresenteret etc. orientere om muligheter innen etter- og videreutdanningssystemet. Siste fellesaktivitet var en nettverkskonferanse i april 2012 (45 deltakere). En tolv-siders prosjektavis med et opplag på 3000 ble distribuert til fagforeninger i Østfold, opplæringskontorer, bedrifter etc Resultat og vurdering De aktiviteter som var planlagt for prosjektdeltakerne ble gjennomført. På dette grunnlag betrakter evaluator prosjektet som vellykket. Samtlige deltakere oppga at de gjennom opplæringen har fått forståelse for hva rollen som kompetansetillitsvalgt innebærer og at de ser nødvendigheten av å skille mellom «rådgivning» (anbefale) og «veiledning» (informere). Kompetansetillitsvalgte skal kun veilede. Bedriftene som deltok i prosjektet har igangsatt og gjennomført en rekke opplæringstiltak. Prosjektet Sammen bedre på kompetanseutvikling på arbeidsplassen har i mange tilfeller vært utløsende for opplæringstiltakene. Enkelte av bedriftene har utpekt personer til å være kompetansetillitsvalgte. Deltakerne i prosjektet har etablert et nettverk som har gjennomført flere samlinger. AOF Østfold innehar en ledelsesfunksjon for kompetansetillitsvalgte i Norge, og Østfold fylke ligger i front nasjonalt på feltet Campus Moss FP Prosjektet Campus Moss hadde som formål å skape et studentmiljø i Moss, bidra til å gjøre bedriftene i regionen robuste ved å styrke tilgangen på kompetent arbeidskraft og utvikle etter- og videreutdanningsinstitusjonene (EVU) i Moss. Prosjektet er først og fremst et nettverksprosjekt for å styrke samarbeidet mellom flere private skoler. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 2: Nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon. Oxford Research AS 43

44 Organisering og finansiering Etter gjennomført forprosjekt ble prosjektet Campus Moss etablert i Mosseregionens Næringsutvikling AS var prosjekteier, og en prosjektleder var engasjert på deltid for skoleåret Moss kommune og Regionrådet for Moss region var partnere i prosjektet. De fem studietilbyderne American College of Norway, NBI-Logistikkfagskolen, Punkt Ø, Folkeuniversitetet og Studiesenteret.no deltar i samarbeidet. Kompetanseoffensiven bevilget ,- kroner til forprosjektet i 2008 og ,- kroner til hovedprosjektet i Formål og innhold Formålet med prosjektet var å etablere «Campus Moss» gjennom et nettverkssamarbeid og fysisk samlokalisering av studie- og administrasjonslokaler for institusjonene som tilbyr EVU og internasjonal utdannelse i Moss. Dette skulle bidra til å skape et studentmiljø i Moss, og samtidig utvikle EVU-- institusjonene. Prosjektet skulle også bidra til å skaffe Mosseregionens bedrifter kompetent og tilstrekkelig arbeidskraft, og skape robuste virksomheter som kunne stå sterkt gjennom en konjunkturnedgang. Studietilbudet skulle dermed være tilpasset næringslivets behov og være innrettet mot en voksen målgruppe. Formålet med forprosjektet var å avdekke muligheter og begrensninger knyttet til realiseringen av Campus Moss Resultat og vurdering Campus Moss er etablert som et faglig og administrativt samarbeid mellom utdanningstilbydere i Moss, og omfatter blant annet samlokalisering, studenthybler, servicetilbud, rekruttering og markedsføring. Prosjektet etablerte en egen webside for markedsføring og rekruttering av studenter. Campus Moss samlet nærmere 200 studenter i høstsemesteret 2009, fordelt på ti ulike studietilbud. Funksjonen som sekretariat for Campus Moss er videreført som en deltidsstilling i Moss kommune. I sum er det evaluators vurdering at tilsagnet fra Kompetanseoffensiven har bidratt til å støtte opp under målsettingen for Kompetanseoffensiven. Tilsagnet fremstår som avgjørende for koordineringen av miljøene, som har resultert i et styrket utdannelsestilbud tilpasset næringslivet i regionen Borg Plast-Net Prosjektet Borg Plast-Net (BPN) har som formål å styrke samarbeid og interaksjon mellom plastindustrien i Østfold og relevante miljøer ved Høgskolen i Østfold. Prosjektet støtter opp under Kompetanseoffensivens innsatsområde 2: Nettverk og klynger for utvikling av nyskaping og innovasjon Organisering og finansiering Kompetanseoffensiven støtter prosjektet med ,- kroner. Prosjektet hadde opprinnelig en varighet på ett år fra sommeren 2010, men er forlenget foreløpig ut Bedrifter og ansatte ved HiØ bidrar med egeninnsats i prosjektet Formål og innhold Borg Plast-Net er en nettverksorganisasjon etablert i 2000 som har plastindustrien og andre plastinteresserte bedrifter i Østfold som medlemmer. BPN har ca. 30 medlemsbedrifter. Nettverket var Arena-prosjekt frem til BPN er en frittstående organisasjon for plastindustrien i Østfold med hovedvekt i Nedre Glomma-regionen. Nettverket skal fremme samarbeid mellom bedriftene og bidra til en styrking av den regionale plastindustrien. BPN har jevnlige møter og driver utstrakt nettverksaktivitet blant medlemsbedriftene. Det legges også stor vekt på kunnskaps- og kompetansebygging. Bakgrunnen for søknaden til Kompetanseoffensiven var et ønske om å revitalisere nettverket. BPN ønsket en tettere kontakt mellom industri og skole, med gjennomføring av kompetansegivende og konkrete utviklingsprosjekter, samt å bygge opp et plastlaboratorium på Værste. Nytten av samarbeidet var antatt å være gjensidig. BPN ønsket å forsterke samarbeidet for å påvirke utdanningsmiljøet for ingeniører, mens Høyskolen i Østfold ville bli kjent med plastindustrien. BPN mener det er viktig for begge parter at studentene kommer i inngrep med næringslivet. BPN skulle i dette samarbeidet ta en fasilitatorfunksjon, mellom akademia og næringslivet, og stå for planlegging, tilrettelegging, oppfølging og gjennomføring av fellesprosjekter Resultat og vurdering Nettverket har vært involvert i en rekke prosjekter der HiØ og næringslivet har samarbeidet, både når det gjelder konkrete forsknings- og utviklingsprosjekter og i utviklingen av studietilbud på høgskolen. 44 Oxford Research AS

45 Det er også gjennomført flere studentprosjekter. I så måte har prosjektet med støtte fra Kompetanseoffensiven bidratt til å revitalisere nettverket, og evaluator vurderer på dette grunnlag prosjektet som vellykket. Etter en workshop ved oppstart våren 2010 ble det identifisert 18 aktuelle prosjekter. I 2011 ble det gjennomført fire hovedprosjekter hvor BPN og medlemsbedriftene var direkte involvert. BPN deltar i utvikling av et ti studiepoengs fag i plastteknologi. Gjennom en intensjonsavtale er BPN også involvert i etableringen av et nytt masterstudium innenfor materialer i energiteknologi. Ressurser fra BPN benyttes også i undervisningssammenheng. BPN er involvert i to forskningsprosjekter. Forskningsprosjektet fononiske materialer, hvor BPN er representert i styret, rapporteres å vise positiv utvikling. Forskningsprosjektet på banedekke for komposittbroer finansiert av Oslofjordfondet er i gang. Seks nye prosjektideer ble presentert for studenter høsten 2011, men ingen av disse ble antatt av studentene. Det ble av ulike årsaker ikke etablert nye studentprosjekter i Ressursbruken har derfor vært mindre enn forutsatt. Studenter vil høsten 2013 bli tilbudt deltakelse i prosjektene pendelferge, kraftmaster og forskningsprosjektet banelegeme på komposittbroer. I sum har nettverkets arbeid med å knytte studenter til bedrifter gjennom konkrete oppgaver i variabel grad vært en suksess. Gjennom arbeidet med revisjon av nettverkets strategi- og handlingsplan i 2012 satses det i stor grad på fortsatt et utstrakt samarbeid med HiØ. BPN og Høgskolen i Østfold har en samarbeidsavtale som løper ut Avtalen er i sju punkter, og det er ingen meldte avvik. Samarbeidet mellom BPN og HiØ opprettholdes etter avslutning av prosjektet finansiert av Kompetanseoffensiven Vurdering av dokumentkvalitet Østfold fylkeskommune har som del av evalueringen av Kompetanseoffensiven bedt om å få en vurdering av dokumentkvaliteten knyttet til enkeltprosjekter i porteføljen. Begrepet «dokumentkvalitet» er et uttrykk for hvor gode prosjektbeskrivelsene og rapportene er for å vurdere resultater. Evaluator har gjennomgått prosjektsøknadene fra de 19 prosjektene som inngår i evalueringsoppdraget. I tillegg er rapporteringer i form av årsrapporter og sluttrapporter gjennomgått i den grad slike foreligger. Flere av prosjektene pågår og har derfor ikke utarbeidet sluttrapport. Evaluator observerer at dokumentene i hovedsak har en individuell utforming, i den forstand at de ikke følger en fastlagt mal utarbeidet av Kompetanseoffensiven. Kompetanseoffensiven har utformet en enkel mal for prosjektrapportering, men den er kun benyttet av et lite antall prosjekter. Dokumentene refererer i utbredt grad til målsetninger og resultater. Målsetningene er gjennomgående formulert slik at de støtter opp under målsetningene for Kompetanseoffensiven, og Østfold fylkeskommune har en tydelig kategorisering av alle prosjekter ut fra hvilket av de tre strategiske innsatsområdene prosjektet det faller inn under. Resultatene det rapporteres på er i hovedsak aktivitetsmål, ved at det rapporteres om gjennomførte aktiviteter, antall deltakere, deltakeres tilfredshet med aktivitetene, etc. Dokumentene er kun i noen tilfeller spesifikke på sammenhengen mellom aktivitetene i prosjektet og målsetningene for Kompetanseoffensiven. Videre unngår dokumentene i all hovedsak å beskrive i hvilken utstrekning prosjektet bidrar til å støtte opp under målsetningen om å «bidra til et robust og bærekraftig næringsliv i alle delregioner i fylket, gjennom å tilføre kompetent arbeidskraft og legge til rette for nyskaping og innovasjon». Resultatrapporteringen er tydeligst for prosjektene som henvender seg til etablerere (Kvinnovasjon, Etablererservice og Mentorordning for kvinner), ettersom prosjektene direkte støtter opp under målsetningen om økt etablererfrekvens. Den manglende resultatrapporteringen må ses i sammenheng med målformuleringene i Kompetanseoffensiven og prosjektenes omfang og innretting. Det er en lang linje mellom flertallet av prosjektene og målsetningene for Kompetanseoffensiven. Ikke minst gjelder dette for prosjektene tilknyttet innsatsområde 3 Regional FoU-kompetanse Oppsummering og suksesskriterier Vurderingen av prosjektene i porteføljen viser at det store flertallet av prosjekter kan betegnes som vellykkede, i den forstand at de har gjennomført de aktivitetene som var angitt i prosjektplanene. De formulerte målsettingene er imidlertid i stor grad aktivitetsbaserte, og ikke knyttet til resultater og effekter. Prosjektene ble gjennomført av kompetente prosjektledere, og vurderes som nyttige og vellykkede Oxford Research AS 45

46 av «brukerne» i de tilfellene der enkeltpersoner eller bedrifter er rekruttert som deltakere i prosjektene. Prosjektene er selektert til porteføljen på grunnlag av de overordnede målsettingene og hver for seg definert som tilhørende ett av de tre valgte innsatsområdene. På denne måten bidrar de til utvikling av opplærings- og utdannelsestilbud, styrking av næringsnettverk med formål å bidra til nyskaping og innovasjon, og utvikling av FoU-kompetanse i regionen. I sum er det generert betydelig kompetanse i prosjektene, og et stort antall deltakere i prosjektene har oppnådd kompetanseheving på grunnlag av sin involvering. Effekter av prosjektene etter prosjektavslutning er ikke systematisk dokumentert av Kompetanseoffensiven. Det ligger i de aktuelle prosjektenes natur at de videre effektene er utfordrende å måle, da de bidrar i bredere utviklingsprosesser der mange krefter er involvert og der de konkrete prosjektene representerer en begrenset innsats ressursmessig. Vi kommer nærmere tilbake til dette i kapittel 7. Evaluator har undersøkt om det finnes suksesskriterier for de enkelte prosjekter i Kompetanseoffensivens portefølje, blant annet ved å løfte spørsmålet frem i intervjuene med representanter for de 19 prosjektene. Prosjektlederne peker i all hovedsak på generiske suksesskriterier knyttet til prosjektgjennomføring. Dette er blant annet: Tilstedeværelsen av ildsjeler, nettverk, forankring og engasjement. Samarbeid mellom departementer/etater, helhetlige satsinger, og samarbeid innad i og mellom piloter og prosjekter. Positiv oppmerksomhet utenfra, erfaringsutveksling, informasjon og kommunikasjon. Gode mål, forutsigbarhet i aktiviteter og økonomi samt klare rutiner. Enighet om hva man vil, hvorfor man vil det og når og fokus på konkrete tiltak. Tydelig oppfølging og støtte fra ledelsen, tillit og langsiktighet, lokal kunnskap og god prosjektledelse. Oxford Research merker seg at de prosjektene som har vært mindre vellykkede ikke har lyktes med å forankre prosjektet blant relevante aktører. Særlig gjelder dette «Trainee Nedre Glomma» og «Arbeidskraft i det globale marked», der næringslivet ikke tok tilstrekkelig eierskap i prosjektene til å hente ut den verdien som prosjektplanene la opp til. 46 Oxford Research AS

47 Kapittel 7. Effekter og beste praksis I dette ser vi kapittelet ser vi nærmere på hvilke effekter Kompetanseoffensiven har ført til. Kapittelet er delt inn i tre hovedbolker: Har Østfold nådd de overordnede målsetningene for Kompetanseoffensiven? Hva er effektene av Kompetanseoffensiven? Hvilke resultater ville ikke blitt oppnådd uten? Hva er beste praksis for en satsing som Kompetanseoffensiven? I og med at Kompetanseoffensiven har et begrenset budsjett og dekker en rekke områder, er det utfordrende å kun si noe entydig om effektene. Vi vil imidlertid gå så langt vi kan for å belyse betydningen av satsingen samt trekke på mer generelle erfaringer for å kunne diskutere hvordan den har fungert og gi gode anbefalinger til videreutvikling. Et sentral fundament for dette vil også være den teoretiske drøftingen av satsingen i kapittel 4 og 5. tes fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Etableringsfrekvensen er antall nyetablerte foretak som prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året. Østfold har i de fleste årene siden 2001 hatt litt lavere etableringsfrekvens enn Norge. I enkelte år har etableringsfrekvensen vært omtrent den samme. I 2012 var etableringsfrekvensen i Østfold 7,0 prosent, mot 7,1 prosent på landsbasis. Østfold er rangert som nummer seks av fylkene i 2012, og som nummer åtte for siste ti år. Lønnsomheten i næringslivet i fylkene måles som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Næringslivet i Østfold er nummer sju av fylkene med hensyn til andelen lønnsomme foretak av alle fylkene i landet. Østfold er sjette best på lønnsomhet for de ti siste årene sett under ett. Figur 4: NæringsNM for Resultater for 2012 og de 10 siste årene 7.1 Har Østfold nådd de overordnede målsetningene for Kompetanseoffensiven? Som en del av Kompetanseoffensiven har Østfold fylkeskommune fastlagt konkrete målsetninger for hvilke resultater fylket skal oppnå sammenlignet med andre. Målsetningen er at Østfold skal være blant de fem beste fylkene i Norge innen 2015 målt i etableringsfrekvens og innovasjonsaktivitet. For å undersøke hvordan Østfold ligger an i forhold til disse målsetningene, har vi sett nærmere på resultatene fra to kilder: NæringsNM Norges forskningsråd sin indikatorrapport NæringsNM er med på å belyse hvordan Østfold ligger an når det gjelder nyetableringer, mens Forskningsrådets indikatorrapport sier noe om innovasjonsaktiviteten Resultatene fra NæringsNM Konseptet NæringsNM 3 er utviklet (av Telemarksforsking for NHO) for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune eller et fylke betrak- 3 Regional analyse Østfold 2013, Telemarksforsking 2014 Kilde: Telemarksforsking Vekstforetak er foretak der omsetningsveksten er høyere enn prisstigningen. Østfold er rangert som Oxford Research AS 47

48 nummer 13 av fylkene for andel vekstforetak i I snitt for siste ti år er Østfold rangert på 18. plass. I figur 4 vises resultatene fra NæringsNM for 2012 for de ulike fylkene. I tillegg vises det hvordan fylkene skårer i den siste tiårsperioden. Tiårsplasseringen angis i parentes bak hvert enkelt fylke. Østfold skårer over middels for nyetableringer og lønnsomhet, men under middels for andel vekstforetak. For den siste tiårsperioden er Østfold rangert middels av fylkene, på en niende plass av 19 fylker, og for 2012 på åttendeplass Forskningsrådets indikatorrapport innovasjonsaktiviteten i Østfold I Norges forskningsråds indikatorrapport for 2013 gis det en nærmere oversikt over Østfolds FoU- og innovasjonsaktivitet. På grunn av at det er et tidslag i statistikkproduksjonen, er tallene fra Den videre presentasjonen baserer seg på indikatorrapporten 4. I tabellen under gis det en nærmere oversikt over FoU- og innovasjonsaktiviteten i Østfold i Det framgår at Østfold har en relativt liten andel av landets samlede FoU-aktivitet (1,8 prosent). Næringslivet og instituttsektoren er de to største FoUsektorene, mens Institutt for energiteknikk med Halden-reaktoren er blant de sentrale FoU-aktørene. Høgskolen i Østfold er den eneste institusjonen i universitets- og høgskolesektoren. I perioden fra 2001 til 2011 har det vært en tilbakegang på i den samlede FoU-aktiviteten i fylket på 15 prosent målt i faste priser. Østfold er således et av fylkene med svakest utvikling i perioden, og nedgangen skyldes først og fremst en reduksjon i næringslivets FoUaktivitet. Som det vises i tabell 13, gjenspeiler fylkets lave andel av FoU-aktiviteten seg også i lave bevilgninger fra Forskningsrådet. Bevilgningene var på til sammen 50 millioner kroner i 2012, noe som utgjorde 0,8 prosent av Forskningsrådets totale bevilgninger. Når det derimot gjelder prosjekter støttet gjennom SkatteFUNN, har fylket en noe større andel (2,8 prosent). Østfold mottok 4,9 prosent av Innovasjon Norges brutto-tilsagn, og 2,7 prosent av netto-tilsagnene. Det er interessant å merke seg at en høy andel av tilsagnene fra Innovasjon Norge gjelder prosjekter med innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå. Næringslivet i Østfold ligger tilnærmet på landsgjennomsnittet når det gjelder innovasjonsaktivitet, mens FoU-intensiteten er lav og ligger på cirka halv- 4 Norges forskningsråd, Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer. parten av det nasjonale gjennomsnittet. Dette må ses i sammenheng med næringsstrukturen i fylket. Denne er blant annet preget av næringsmiddelindustri, mekanisk industri og en del prosessindustri, mens det er begrenset innslag av mer FoU-intensive næringer. Tabell 13: FoU- og innovasjonsaktiviteten i Østfold og relatert til landet FoU-utgifter etter utførende Østfold Andel av sektor (mill. kr) Norge (%) Universitets- og høgskolesektoren 62 0,4 Instituttsektoren 313 2,8 Næringslivet 430 2,1 Totalt 805 1,8 Herav helseforetak 33 1,2 FoU-aktivitet etter innbyggere Østfold Norge FoU per innbygger kr Forskere/faglig personale per sysselsatte Finansiering av FoU og innovasjon Østfold (mill. kr) Bevilgninger fra Forskningsrådet 50 0,8 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 341 2,8 Innovasjon Norge bruttotilsagn 336 4,9 Innovasjon Norge nettotilsagn 76 2,7 Forskningssentre under NFRs senterordninger (antall) Sentre for fremragende forskning (SFF) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Forskningssentre for miljøvennlig energi (FMF) Pågående klyngeprosjekter NCE: Smart Energy Markets, Halden Arena: Arena Magica, Østfold Bedriftsnettverk: 0 Østfold Andel av Norge (%) Norge Ingen 21 Ingen 21 Ingen 11 Siden institutt- og universitets- og høgskolesektoren er svakt utviklet i fylket, er en konsekvens at FoU utgifter per innbygger i denne sektoren ligger svært lavt (kun 8 prosent av landsgjennomsnittet) Av denne grunn er det også slik at en relativt stor andel av den samlede FoU-aktiviteten i fylket utføres i næringslivet, mens andelen offentlig finansiering av FoU er lav. Utdanningsnivået i fylket er lavt, og det er en klart lavere andel sysselsatte med lang høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Indikatorrapporten viser videre at Østfold ligger på 15 plass når det gjelder andelen bedrifter som har produkt/prosessinnovasjon i Andelen har også gått noe ned siden 2008, men dette er ikke noe spesielt for Østfold. En finner nedgang i tolv fylker når det gjelder produkt/- prosessinnovasjon. 48 Oxford Research AS

49 Figur 5: Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i Østfold sammenlignet med landet. I figuren gis det en oversikt over hvordan Østfold skårer sammenlignet med landet når det gjelder utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i I figuren er Østfold markert med den sorte fargen, mens landsgjennomsnittet er markert med den grå fargen. Ut fra en samlet vurdering av disse samt de indikatorene som er presentert i tabell 13, har Østfold foreløpig ikke nådd målet om å bli blant de 5 beste i 2015 når det gjelder innovasjonsaktivitet. 7.2 Effekter av Kompetanseoffensiven I dette delkapittelet belyser og diskuter vi hvilke effekter Kompetanseoffensiven har hatt. Som påpekt innledningsvis, er det er det utfordrende å si noe entydig om effektene Kompetanseoffensiven. Kompetanseoffensiven har et begrenset budsjett, dekker en rekke områder og har prosjekter med ulik tidshorisont og krav til tid før effektene realiseres. Dette innebærer at vi ikke er i stand til å påvise om Kompetanseoffensiven virker eller ikke med tanke på å nå de overordnede målsetningene, men vi vil strekke oss så lang det er mulig i forhold til å sannsynliggjøre hva som er tilfelle. I det visere ser vi først kort på noen generelle prinsipper og momenter når det gjelder måling av resultater og effekter. Deretter bruker vi disse for å belyse hva som har blitt oppnådd gjennom Kompetanseoffensiven. Vi vurderer både hvilken betydning satsingen har hatt i forhold til å: Realisere prosjektene (innsats addisjonalitet) Få til atferdsendringer blant de ulike aktørene i det regionale innovasjonssystemet i Østfold (atferds addisjonalitet) Oppnå de overordnede målsetningene med satsingen (resultat addisjonalitet) Kartlegging av resultater og effekter Ved vurderinger av effekter av igangsatte tiltak, er det vanlig å skille mellom innsats/aktivitet, resultat og effekt. Generelt innebærer dette at en innsats/aktivitet forventes å generere enkelte resultater på kort sikt og effekter på litt lengre sikt. Prinsipielt sagt kan effekter av et tiltak måles ved at man har en variabel (indikator) som er et resultat av en prosess uten tiltaket. Deretter tilfører en tiltaket uten å endre andre rammebetingelser og lar det virke gjennom prosessen. Denne variabelen (indikatoren) måles på oppstartstidspunktet, og deretter måles den på nytt. Dersom både prosessen og de øvrige rammebetingelsene er uendret, vil differansen mellom den gamle og den nye variabelverdien (endring i Oxford Research AS 49

50 tilstand) være effekten av tiltaket. Dette illustreres nærmere i figuren under. Figur 6: Endring i tilstand Kilde: Oxford Research AS Slike kontrollerte eksperimenter har vi imidlertid ikke muligheten til å gjennomføre når vi skal se på effekter av tiltak knyttet til samfunnsforhold. Siden vi ikke kan gjennomføre kontrollerte eksperimenter, kan vi heller ikke måle verdien for en variabel før og etter et eksperiment og si at det er resultatet av tiltaket. Det vil også være en rekke andre forhold enn selve tiltaket som påvirker utviklingen i indikatorverdien. Vi må derfor, på en eller annen måte, kontrollere for disse andre forholdene for å kunne si noe om tiltakets effekter. Dette er svært utfordrende i praksis. Addisjonalitet For å kunne estimere effekten av et tiltak, er en avhengig av å kartlegge dets addisjonalitet. Begrepet addisjonalitet viser til differansen mellom en faktisk situasjon og den alternative situasjonen som ville inntruffet uten implementering av tiltaket. Dermed kan man estimere en endring i tilstand i tilfeller hvor innsatsen ikke hadde blitt realisert. Differansen mellom den faktiske utviklingen og den estimerte kontrafaktiske utviklingen vil være effekten av tiltaket. Figuren under illustrerer dette nærmere: Figur 7: Effekt og kausalitet Addisjonalitet kan måles på flere måter. De tre vanligste formene for addisjonalitet er innsats- (input), resultat- (output) og atferds- (behavioural) addisjonalitet. I utgangspunktet ønsker man med innsatsaddisjonalitet å kunne gi svar på om de som mottar et virkemiddel eller deltar i en offentlig initiert satsing virkelig har bruk for det, eller om det er slik at dette ville blitt gjennomført uansett. Høy innsatsaddisjonalitet forutsetter imidlertid ikke nødvendigvis at det subsidierte prosjektet eller tiltaket er vellykket, da man fokuserer på input og ikke på output eller en adferdsdimensjon. Denne formen for er addisjonalitet er viktig for å legitimere offentlig virkemiddelbruk. I evalueringsstudier som legger resultataddisjonalitet til grunn, er det imidlertid viktig å avdekke hvorvidt offentlige intervensjoner stimulerer mottakerne til å realisere vellykkede prosjekter, nye tjenester, prosesser og innovasjoner, som uten offentlig støtte ikke hadde blitt utviklet. Resultataddisjonalitet prøver med andre ord å beskrive tilleggseffekten på tjenester eller produkter som kan tilskrives en offentlig satsing; altså: hva er kommet ut av å få stimuleringsmidler som ellers ikke ville blitt realisert? Adferdsaddisjonalitet er et mer komplekst begrep som ble introdusert delvis for å komplettere de to foregående addisjonalitetsbegrepene. Adferdsaddisjonalitet handler om i hvilken grad det oppstår forskjeller og endringer i organisasjonens atferd som kan tilskrives en offentlig intervensjon. Adferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når ulike aktører mottar offentlig støtte/deltar i offentlig støttede programmer. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av motivasjon, strategisk adferd (eksempelvis i forbindelse med nettverksbygging og forskningssamarbeid) eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende. Fokus rettes mot de mer langsiktige endringene av aktørenes atferd. Ett hovedpoeng i denne forbindelse er at offentlige intervensjoner vil ha langvarige effekter på innsats først når aktørene endrer sin atferd. Å måle atferdsendring er imidlertid krevende. Blant annet vil det ta tid å endre/påvirke aktørene samt være måleproblemer med hensyn til hva som er effekten av hva Hva har kommet ut av Kompetanseoffensiven? Kilde: Oxford Research AS I dette delkapittelet ser vi nærmere på hva som konkret har kommet ut av Kompetanseoffensiven. Vi ser både hvilken betydning satsingen har hatt i forhold til å: 50 Oxford Research AS

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET VRI STORSAMLING Fredrikstad, 06.12. 2012 Oxford Research «Kunnskap for et bedre samfunn» Oxford Research er en nordisk kunnskapsvirksomhet. Oxford Research

Detaljer

Årsrapport 551.60 og 551.61- midler for 2012 fra Østfold fylkeskommune Innledning

Årsrapport 551.60 og 551.61- midler for 2012 fra Østfold fylkeskommune Innledning Årsrapport 551.60 og 551.61- midler for 2012 fra Østfold fylkeskommune Innledning De statlige midlene kap. 551.60 har Østfold fylkeskommune fordelt på følgende prosjekter i 2011: Interreg IVA 9 350 000

Detaljer

Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Else-Kathrine Hveding Linda Johnsen Regionrådet for Haldenregionen

Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Else-Kathrine Hveding Linda Johnsen Regionrådet for Haldenregionen Møteprotokoll Utvalg: Kompetanseoffensiven Møtested: Fylkeshuset, møterom Kongsten Dato: Fredag, 4. september 2015 Tid: Kl. 09.00 12.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

VRI Østfold 2011-2013

VRI Østfold 2011-2013 VRI Østfold 2011-2013 Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Bjørn Horten Daglig leder Borg Innovasjon VRI Østfold 2011-2013 Målsetting: etablering av flere og større næringsrettede

Detaljer

[NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler

[NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler [NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler 1 Evaluering av Læringsmiljøutvalg Oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet Evaluator Oxford Research

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus

Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus Osloregionen, 1.09.2009 Øyvind Såtvedt Analyse & Strategi AS 1 Bakgrunnen for oppdraget Osloregionen må forholde seg til tøffere internasjonal

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2006/2315-3993/2009 / X70 Saksframlegg Saksbehandler: Kirsten Borge Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL VRI 2009 - VIRKEMIDLER TIL REGIONAL

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Næringsutvikling med klynger og nettverk

Næringsutvikling med klynger og nettverk Næringsutvikling med klynger og nettverk Janne Buhaug Næringssjef Buskerud fylkeskommune P6 samfunnsutviklerrollen 4. juni 2018 Regionale planer Regional plan og strategiske satsningsområder Bredt strategisk

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold Gjenvinning Kartlegging av potensialer for ny og økt verdiskaping samt forutsetningene for dette innen gjenvinning og avfallsbehandling i Gjenvinning er et åpent kompetansenettverk for gjenvinningsbransjen

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008 Saksframlegg Program for kvalitetsutvikling i trondheimsskolen 2008 Arkivsaksnr.: 08/17305 Forslag til vedtak: 1.Formannskapet støtter de prioriteringer som er gjort i Program for Kvalitetsutvikling i

Detaljer

Suksess i nettverk krever mer enn prat!

Suksess i nettverk krever mer enn prat! Verdiskaping i nettverk kunnskap fra forskningen i VRI Suksess i nettverk krever mer enn prat! Bedrift Nettverk Kompetanseoffensiven 2005 2015 Sluttkonferanse 27. november 2015 Fylkeshuset i Sarpsborg

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1808-10 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/1808-10 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 08/1808-10 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Formannskapet

Detaljer

Akademia + næringsliv = dynamikk? Kongsberg Summit, 7.11.13 Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN og innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia

Akademia + næringsliv = dynamikk? Kongsberg Summit, 7.11.13 Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN og innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia Akademia + næringsliv = dynamikk? Kongsberg Summit, 7.11.13 Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN og innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia Kort om Abelia NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDSNOTAT FYLKESRÅDSAK NR.: 168/06 Løpenr.: 23658/06 Saknr.: 06/2774-141 Ark.nr.: PRO Dato: 25.09.2006 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråden for næring NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Møteinnkalling Kompetanseoffensiven

Møteinnkalling Kompetanseoffensiven Møteinnkalling Kompetanseoffensiven Møtested: Helsehuset, Værste på Kråkerøy Tidspunkt: Fredag 29. november 2013 kl. 11.00 16.00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Høring vedrørende evaluering av Innovasjon Norge Vi viser til Nærings- og handelsdepartementets

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017 Fra GRO Helsenettverk til Samhandling i 2017 Handlingsplan 2015-2016 Overordnet ambisjon Helsenettverket GRO blir en Arenaklynge innenfor samhandling innen 2017 Myndighetene satser på næringsklynger som

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter"

Søknad om støtte til forstudie: Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter Saknr. 14/8905-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forstudien Arbeidsliv og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Søknad om støtte fra næringsfond - Nasjonalparken Næringshage AS

Søknad om støtte fra næringsfond - Nasjonalparken Næringshage AS Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/3175-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 19.11.2013 Formannskapet 25.11.2013 Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Søknad om støtte fra næringsfond

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Regional medfinansiering VRI- Innlandet

Regional medfinansiering VRI- Innlandet Saknr. 15/9111-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering VRI- Innlandet Innstilling til vedtak: Fylkestinget har gjennom tidligere vedtak gitt grunnlag for Hedmark fylkeskommunes deltakelse

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 6549/09 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å ikke gi økonomisk støtte til Fjelltrainee på nåværende

Detaljer

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Saknr. 2061/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Espen Køhn SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R

GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R HVA ER GLOBAL FUTURE? TALENTMOBILISERING AV INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNELSE Global Future er et prosjekt som skal kvalifisere mennesker

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon 16. Juni 2010, LMI, Ole Johan Borge, Ph.D. Side 1 Disposisjon 1. Om Innovasjon Norge 2. INs virkemidler

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellregionsamarbeidet Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellregionsamarbeidet (FRS) er et politisk nettverk. FRS er pådriver for en politikk som sikrer

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Noen lyse ideer(?) Lars U. Kobro, 14.02.14 Hvis man Ignoranti, ikke vet quem hvilken portumpetat, havn man skal nullusuus til, er ingen ventus vind est

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Evaluering av omstillingsprogram i Meråker. Sluttevaluering av omstillingsprogram

Evaluering av omstillingsprogram i Meråker. Sluttevaluering av omstillingsprogram Evaluering av omstillingsprogram i Meråker Sluttevaluering av omstillingsprogram Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger

Detaljer

FORSKNINGSLØFT I NORD

FORSKNINGSLØFT I NORD FORSKNINGSLØFT I NORD Presentasjon av delrapport 1 fra følgeevalueringen Björn Eriksson og Harald Furre, Narvik 4. mai 2012 Oxford Research AS Visjon: «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé: «Gjennom

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer