Hjelpetiltak i barnevernet - virker de?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjelpetiltak i barnevernet - virker de?"

Transkript

1 Hjelpetiltak i barnevernet - virker de?

2 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2005:12 NIBR-rapport 2004:11 NIBR-rapport 2004:3 Barnevernbarnas helse Uførhet og dødelighet i perioden Barn og unge som står utenfor - aktivisering gjennom idrett En evaluering av idrettens storbyprogram Nærmiljøtiltak i barneverntjenesten Evaluering av et prosjekt i Buskerud Rapportene koster kr 250,-, og kan bestilles fra NIBR: Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo Tlf Faks E-post til Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene

3 Lars B. Kristofersen, Sidsel Sverdrup, Thomas Haaland og Inger-Helene Wang Andresen Hjelpetiltak i barnevernet -virker de?

4 Tittel: Forfattere: Hjelpetiltak i barnevernet - virker de? Lars B. Kristofersen, Sidsel Sverdrup, Thomas Haaland og Inger-Helene Wang Andresen NIBR-rapport: 2006:7 ISSN: ISBN: Prosjektnummer: O-2361 Prosjektnavn: Kunnskapsstatus om hjelpetiltak i barnevernet Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Barne- og likestillingsdepartementet Lars B. Kristofersen Rapporten presenterer kunnskap fra norsk og utenlandsk forskning om hjelpetiltak i barnevernet og om hva som finnes av forskningsmessig belegg når det gjelder virkninger. Totalt sett foreligger det relativt lite forskningsbasert kunnskap om virkningene av de ulike tiltakene, med unntak av enkelte av de nyere tiltaksformene. I norsk sammenheng er det behov for bedre og mer omfattende forskning som i langt større grad vektlegger design som muliggjør konklusjoner knyttet til effekter av de tiltakene som implementeres, og som er tydelige på utfallsmål. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: September 2006 Antall sider: 223 Pris: Kr 250,- Utgiver: Vår hjemmeside: Norsk institutt for by- og regionforskning Sinsenvn. 47 B, Postboks 44 Blindern 0313 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Trykk: Nordberg A.S. Org. nr. NO MVA NIBR 2006

5 1 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Arbeidet ble påbegynt i september 2005, og sluttført i september Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom forskerne Lars B. Kristofersen, Sidsel Sverdrup, Thomas Haaland og forskningsbibliotekar Inger-Helene Wang Andresen. Kristofersen har vært prosjektleder. Han har skrevet kapitlene 3, 4 og avsnittene 6.4 og 7.1. Sverdrup har skrevet kapitlene 1, 2 (unntatt avsnitt 2.3 og 2.4) og 5. Haaland har skrevet kapitlene 6 og 7 (unntatt avsnittene 6.4 og 7.1). Andresen har skrevet avsnitt 2.3 og 2.4 samt vedlegg 1. Hun har dessuten gjort et omfattende arbeid med å tilrettelegge og gjennomføre litteratursøk og bestille artikler, rapporter og bøker til prosjektet. Kapittel 8 er skrevet i samarbeid mellom forskerne. Sekretær Inger Balberg har hatt ansvaret for arbeid med EndNotereferanser og klargjøring av rapporten. På grunn av det store omfanget av litteratur som foreligger på feltet har det vært nødvendig å benytte assistenter til hjelp i arbeidet med å reviewe artiklene. De som har assistert er Kristine Jacobsen, Øystein Sverdrup, Magnus Kristofersen Borgen og Martha T. Jaren. Departementet opprettet og ledet en referansegruppe for prosjektet. I tillegg til departementets egen representant, har gruppen hatt følgende eksterne deltakere: Therese Kristine Dalsbø fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Anne Marie Borgersen fra KS, Inger-Ebba Tofthagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Iben van den Berg fra barneverntjenesten Sagene bydel i Oslo og Anne Lene Tjeldflåt fra Barne-, ungdoms og familieetaten i Region Midt-Norge. Forskerne Anne-Dorthe Hestbæk og Mogens Nygaard Christophersen fra Socialforskningsinstituttet i København, samt forskerne Carolyn Davies, David Gough og Kristin Liabo fra University of London, Bob Jezzard fra Department of Health i London, forsker Helen Jones fra Department for Education and Skills i London, samt forsker Nina

6 2 Biehal fra University of York har alle bidratt med gode råd i prosjektets tidlige fase. NIBR ønsker å takke alle som har bidratt i prosessen i vårt arbeid med å utarbeide rapporten. NIBR, september 2006 Hilde Lorentzen forskningssjef

7 3 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...7 Figuroversikt...9 Sammendrag...10 Summary Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Formål Overordnede problemstillinger Presisering av problemstillingene Organisering av rapporten Metoder og framgangsmåte Litteraturoversikter, systematiske reviews og metaanalyser Evidens Databaser, emneportaler og søkemotorer Søkestrenger og søkeord Generelle bibliografiske databaser Emneportaler og andre relevante nettsteder Generelt om hjelpetiltak Saksbehandling: melding, undersøkelse og tiltaksplaner Hva er hjelpetiltak? Bestemmelser i lov og forskrift Hjelpetiltak før fylte 18 år Hjelpetiltak etter fylte 18 år Hjelpetiltak i tverretatlig sammenheng Statlige versus kommunale barneverntiltak Frivillighet og tvang Omfang av hjelpetiltak i Norge Situasjonen i Danmark Situasjonen i Sverige...62

8 4 3.6 Situasjonen i England og Storbritannia Situasjonen i andre europeiske land (Finland, Island, Nederland, Frankrike, Belgia, Tyskland) Situasjonen i USA og Canada Situasjonen i Australia og New Zealand Oppsummering Forskning om individtilpassede tiltak Økonomisk stønad Besøkshjem/avlastningstiltak Støttekontakt Tilsyn Barnehage og skolefritidsordning (SFO) som barneverntiltak Barnehage Skolefritidsordning (SFO) Fritidsaktiviteter Hjelp til bolig, utdanning og arbeid Hjelp til bolig Hjelp til utdanning og arbeid Foreldre-/barnplasser (inkludert mødrehjem) Poliklinisk barne- og ungdomspsykiatrisk behandling Andre tiltak i hjemmet Medisinsk undersøkelse og behandling Barn med særlige opplæringsbehov Forskning om andre typer av tiltak i hjemmet i Norge Utenlandsk forskning om andre typer av tiltak i hjemmet Beredskapshjem Fosterhjem Ordinært fosterhjem Familiefosterhjem Forsterket fosterhjem Forskning om fosterhjem generelt Plassering i barneverninstitusjoner Andre plasseringer utenfor hjemmet Innlegging i barne- eller ungdomspsykiatrisk institusjon Plassering i bo- og arbeidskollektiv Plassering i rusmiddelinstitusjon Barnevernkarrierer, helse og dødelighet Oppsummering Forskning om familie- og nettverksorienterte tiltak og metoder...121

9 5 5.1 Meldingsmøte Familieråd Flipover Marte Meo-metoden Webster-Stratton PMTO - Parent Management Training - Oregon MST multisystemisk behandling Oppsummering Tiltak rettet mot ulike typer målgrupper Innledning Kriminalitet og gjenger Gjenger eller nettverk? Intervensjon Regjeringens handlingsplan: Sammen mot barneog ungdomskriminalitet Restorative Justice USA: virksomme og uvirksomme primærforebyggende program Individrettede sekundær og tertiærforebyggende kognitive atferdsprogram Aggression Replacement Training (ART) Andre kognitive atferdsprogam Familiebasert program overfor unge lovbrytere Functional Family Therapy (FFT) Barn med psykiske vansker Barn utsatt for vold, mishandling og omsorgssvikt Mishandling og omsorgssvikt Risikofaktorer Sinnemestring treningsprogram for foreldre Terapeutisk intervensjon til mishandlede barn Bruk av rusmidler Oppsummering Samarbeid mellom ulike instanser Samarbeid mellom barnevern og helsetjenesten Barnevern og helsesøstertjenesten Barnevern og fastlege/skolelege Barnevern og BUP Barnevern og sykehus/barneavdeling/habilitering Samarbeid mellom barnevern og barnehage/skole Samarbeid mellom barnevern og politiet Oppsummering Kunnskapsstatus: hva vet vi og hvor går vi?...187

10 6 8.1 Hva vet vi? Hvor går vi? Litteratur Vedlegg 1 Oversikter over internettbaserte søk etter forskning fra en rekke land samt relevante institusjoners nettsider: Vedlegg 2 Andre kunnskapsstatuser og undersøkelser av relevans...221

11 7 Tabelloversikt Tabell 3.1 Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 4.4 Tabell 4.5 Tabell 4.6 Tabell 4.7 Tabell 4.8 Tabell 4.9 Barn og unge som var plassert i fosterhjem og/eller institusjon. Kortvarige og langvarige plasseringer. England og Wales (ca. 1998)...67 Antall barn og unge som har økonomisk stønad som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for hvert av årene Antall barn og unge som har besøkshjem/avlastningstiltak som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for hvert av årene Antall barn og unge som har støttekontakt som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for hvert av årene Antall barn og unge som har tilsyn som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Antall barn som har barnehage som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Antall barn og som har skolefritidsordning som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Antall barn og unge som har fritidsaktiviteter som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Antall unge som har hjelp til bolig/hybel som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Antall unge som har hjelp til utdanning/arbeid som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.10 Antall barn som har foreldre-/barnplasser som barneverntiltak. Fordeling på henholdsvis

12 8 hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.11 Antall barn og unge som har barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikkbehandling som barneverntiltak. Fordeling på henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.12 Antall barn og unge som har medisinsk undersøkelse/behandling som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.13 Antall barn og unge som har tiltak pga. særlige opplæringsbehov. Fordeling på henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.14 Antall barn som har beredskapshjem som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.15 Antall barn og unge som har ordinært fosterhjem som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.16 Antall barn og unge som har familiefosterhjem som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.17 Antall barn og unge som har forsterket fosterhjem utenom familien som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.18 Antall barn og unge som har forsterket fosterhjem i familien som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.19 Antall barn og unge som har blitt plassert i barneverninstitusjoner som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgs-/atferdstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.20 Antall barn og unge som har blitt plassert i psykiatrisk institusjon som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 4.21 Antall unge som har blitt plassert i bo- og arbeidskollektiv som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene

13 9 Tabell 4.22 Antall barn og unge som har blitt plassert rusmiddelinstitusjon som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 5.1 Antall barn og unge hvis foreldre har fått foreldreopplæring (PMTO) som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Tabell 5.2 Antall barn og unge som har fått multisystemisk behandling (MST) som henholdsvis hjelpetiltak, omsorgstiltak eller begge deler. Omløpstall for årene Figuroversikt Figur 3.1 Figur 3.2 Barn i barneverntiltak i løpet av året etter alder Per 1000 i den aktuelle aldersgruppe...55 Behovspyramide med hensyn på barnevern- /sosialtjenester. England (etter Parton)...66

14 10 Sammendrag Lars B. Kristofersen, Sidsel Sverdrup, Thomas Haaland og Inger-Helene Wang Andresen Hjelpetiltak i barnevernet - virker de? Formålet med undersøkelsen Bakgrunnen for dette prosjektet er at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) ønsker å få oversikt over forskning fra Norden og andre aktuelle land som er relevante i forhold til tiltak i og utenfor hjemmet, og som i Norge kan iverksettes etter barnevernloven 4-4 og besluttes av kommunen. I Norge går dette inn under betegnelsen hjelpetiltak. Hovedproblemstillinger som reises i prosjektet er: Hva er kunnskapsstatus om hjelpetiltak i barneverntjenesten i henholdsvis Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og England (UK), USA, Canada og Australia? Denne problemstillingen spesifiseres i flere delspørsmål, på følgende måte: Hvilke hjelpetiltak benyttes, og hva er omfanget av hjelpetiltak? Hvordan fordeler ulike tiltak seg på ulike målgrupper? Hvor mange brukere er registrert i ulike målgrupper? Hva sier forskningen om hvilke tiltak som har positive eller negative effekter? Og hva sier forskningen om hvordan det går med barna som har fått barnevernstiltak? Hvordan er effekter eller virkninger registrert for ulike målgrupper (dvs. den enkelte bruker/grupper av brukere)? Hva er kvaliteten på og innretningen av den forskning som presenteres (herunder meta-undersøkelser, kunnskapsstatuser,

15 11 brukerundersøkelser, samt tverrsnitt, kohort, eller longitudinelle undersøkelser)? Hvordan fungerer samarbeid mellom ulike aktører i behandlingsapparatet? (bl.a. kommunalt barnevern og spesialteam (MST/- PMT), skole/rådgivere/lærere, helsesøster/skolelege/pedagogisk psykologisk tjeneste, fastlege, BUP, familievernkontor, habiliteringstjenesten, politi). Metoder og framgangsmåte Når man skal ha oversikt over kunnskapsstatus på et felt, er bruk av og søk gjennom Internett sentralt. Dette utgjør hovedverktøyet i søkene etter relevant litteratur på forskningsfeltet som er dekket i denne rapporten. Søkene er utført slik at de temaområdene som skisseres i problemstillingene ble best mulig dekket. Vi benytter blant annet metoder beskrevet i faglitteraturen på dette feltet, og trekker opp sammenhengen mellom litteraturoversikter, systematiske reviews og metaanalyser. Også begrepet evidens blir drøftet. I tillegg gir rapporten en beskrivelse av både databaser, emneportaler, søkestrenger og søkeord som er anvendt. Søkene er foretatt både nasjonalt og internasjonalt. De er innrettet slik at de skal fange opp den forskning som er utført på de gjeldende områdene, i henhold til spesifiserte kriterier. Generelt om hjelpetiltak Den siste barnevernstatistikken fra SSB viser at i alt barn og unge tok i mot hjelpetiltak fra barneverntjenesten i løpet av Blant de tiltakene som gis mens barnet eller den unge bor hjemme hos foreldrene, er: Økonomisk stønad, besøkshjem/ avlastningstiltak, støttekontakt, tilsyn, barnehageplass (som barneverntiltak), skolefritidsordning (SFO - som barneverntiltak), fritidsaktiviteter, hjelp til bolig, hjelp til utdanning og arbeid, multisystemisk behandling (MST), foreldretrening (PMT), foreldre-/barnplasser (inkludert mødrehjem) poliklinisk barne- og ungdomspsykiatrisk behandling, andre tiltak i hjemmet (bl.a. ulike former for nærmiljøtiltak). Dessuten kan det åpnes for plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak. Følgende plasseringer blir da benyttet: Beredskapshjem og ulike former for fosterhjem, blant annet ordinært fosterhjem, familiefosterhjem og eventuelt forsterket fosterhjem både ordinært og knyttet til familien. Det blir også benyttet ulike typer av

16 12 institusjoner, blant annet barne- og ungdomsinstitusjon, barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon, bo- og arbeidskollektiv og rusmiddelinstitusjon. I Danmark regnes de vanligste hjelpetiltakene (eller forebyggende foranstaltninger, som danskene uttrykker det) å være hjemme-hos, aflastning, fast kontaktperson og familiebehandling. Blant de barn og unge som fikk bistand ved utgangen 2004, fikk de fleste, barn og unge, forebyggende hjelp. I Sverige hadde barn og unge ett eller flere hjelpetiltak i hjemmet (öppenvårdsinsats) per 1. november Slike hjelpetiltak var vanligst blant unge i alderen år. I løpet av året 2004 var kontaktperson/-familie som hjelptiltak det mest brukte (alle aldersgrupper), dette ble gitt til ca barn og unge. Tiltakene er til dels vanskelige å sammenlikne. Situasjonen i England og Storbritannia er i denne rapporten beskrevet noe mer enn de andre ikke-skandinaviske landene, blant annet fordi det historisk har vært en del utveksling av erfaringer mellom Norge og England, og fordi England har en viktig posisjon innen barnevernforskning. Forskning om individtilpassede tiltak Med individtilpassete hjelpetiltak for barnet mener vi tiltak iverksatt basert på barnevernlovens 4-4 tilpasset barnet og dets situasjon. Det dreier seg om tiltak som bl.a. økonomisk stønad, besøkshjem- /avlastningstiltak, støttekontakt, tilsyn, barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, hjelp til bolig, utdanning eller arbeid, foreldre- /barnplasser og poliklinisk barne- og ungdomspsykiatrisk behandling. Plasseringer i beredskapshjem, fosterhjem (ulike typer), barne- og ungdomshjem, barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon, bo- og arbeidskollektiv og rusmiddelsinstitusjon er også til dels gitt som rene hjelpetiltak eller som både hjelpetiltak og omsorgstiltak i løpet av året. Det foreligger mange studier om effekter av bruk av fosterhjem og institusjoner. Det foreligger derimot svært lite forskningsbasert kunnskap både når det gjelder omfanget, beskrivende studier og effektstudier av mange av de andre individtilpassete hjelpetiltakene. Det finnes enkelte studier om økonomisk stønad, tilsyn, besøkshjem og barnehager, men flere av disse er i ferd med å bli utdatert. Det foregår en sterk økning i bruk av skolefritidsordning som hjelpetiltak i barnevernet, men vi har ikke funnet noe forskning om virkninger av disse. Den forskningen vi har foretatt review av, viser at mange av de plasseringsformene som har vært brukt til nå, klarer ikke å skape de

17 13 beskyttelsesfaktorene som skal til for å gi barna en vesentlig bedre livssituasjon. Enkelte forskere understreker at dette resonnementet er klarest når det dreier seg om langvarige plasseringer. Når det gjelder både norske og internasjonale studier av plasseringer utenfor hjemmet (fosterhjem og institusjon), er det et problem at man ikke alltid får fram varigheten godt nok, eller man konsentrerer seg om plasseringer utenfor hjemmet med relativt lang varighet. Derved er ikke disse studiene alltid så gode i forhold til å gi kunnskap om plasseringer som hjelpetiltak i Norge, eller plasseringer av kort eller middels lang varighet. Forskning om familie- og nettverksorienterte tiltak og metoder Felles for familie- og nettverksorienterte tiltak er at de forsøker å vektlegge og ivareta forholdet mellom deltakelse og beskyttelse rundt barnet, samt deltakelse fra foreldre og nettverket rundt. De legger også vekt på å være forebyggende, familiestøttende og kompetanseoppbyggende. Alle vektlegger betydningen av å benytte den kapasitet familiene selv representerer, og har til dels sterke islett av empowerment-tenkning. Metodene som presenteres er meldingsmøte, familieråd, flipover, Marte Meo, Webster-Stratton, Parent Management Training-Oregon (PMTO), samt MST eller multisystemisk behandling. De siste fire metodene skiller seg klart fra de tre førstnevnte på den måten at de er manualbaserte, og de krever sertifiserte terapeuter til å administrere dem. Slik er det ikke med meldingsmøte, familieråd og flipover. Samtlige metoder er å betrakte som relativt nye i norsk sammenheng, mens særlig de manualbaserte metodene har eksistert i en årrekke. Det foreligger svært mye internasjonal forskning i tilknytning til de manualbaserte metodene. Den består både av systematiske reviews og av randomiserte, kontrollerte forsøk. Det er også utført noe forskning om bruk og virkning av metodene i norsk sammenheng, i tillegg til erfaringsbaserte beskrivelser. Konklusjoner peker på at metodene er virkningsfulle, men med en del nyanser i tilknytning til hver enkelt innenfor det aktuelle nedslagsfeltet. Det foreligger også en del forskning om de tre øvrige metodene, meldingsmøte, familieråd og flipover. I norsk sammenheng er man også her i en tidlig fase med hensyn til bruksomfang og implementering. Den forskning og de erfaringer som foreligger så langt, tyder imidlertid på at tiltaksformene er lovende.

18 14 Tiltak rettet mot ulike typer målgrupper Tiltak anvendt i forhold til tre hovedkategorier av målgrupper er omtalt i dette kapittelet, nemlig unge kriminelle, samt barn utsatt for mishandling og/ eller omsorgssvikt samt psykisk syke barn og unge. I forhold til den første av disse målgruppene har vi sett at systemorienterte kognitive atferdsprogram som MST og FFT har vist seg å gi gode resultater, med redusert risiko for tilbakefall til ny kriminalitet som viktigste resultatmål. De samme programmene har også vist seg å gi gode resultater i forhold til voldelige unge, så gode at disse programmene i USA som to av ytterst få intervensjonsformer er gitt status av modell-program i behandling av unge med voldelig atferd. I denne kategorien kommer også det individorienterte kognitive atferdsprogrammet ART. De nevnte programmene har vist seg å gi gode resultater under ulike betingelser forutsatt at de iverksettes i overensstemmelse med faglige forutsetninger. Muligheter for overføring til norske forhold må antas gode, noe positive norske erfaringer med MST og ART synes å bekrefte. Fra USA foreligger det solid dokumentasjon for at hjemmebaserte helsetjenester til unge, enslige, fattige gravide- og småbarnsmødre har gitt gode resultater med redusert risiko for omsorgssvikt og mishandling, og forbedrede utviklingsmuligheter for barn også i et langtidsforløp. Også tidlig intervensjon med sikte på å bedre læringskapasitet og intellektuell yteevne hos småbarn har gitt lovende resultater, også i et langtidsperspektiv. De program det her er tale om har vært anvendt med universell innretning i forhold til barn og barnefamilier i gettopregede slumområder, barn og familier som lever under forhold som må karakteriseres som ekstremt negative. Tilsvarende universell innretning av tiltak i norske nabolag er trolig høyst uaktuelt fordi liknende høyrisiko-områder ikke eksisterer her i landet. Ikke desto mindre finner vi familier der risiko for omsorgssvikt og barnemishandling er høy. Amerikanske studier har imidlertid vist at det ikke er mulig å forutsi i hvilke familier med risikokjennetegn at omsorgssvikt eller mishandling vil finnes sted, for eksempel ved hjelp av standardiserte tester eller spørsmålsbatterier. Dette har vært en av grunnene til at universelle tilnærmingsmåter for kostnadskrevende hjembesøk har vært valgt. Det australske programmet Triple-P bygger trolig helt eller delvis bro over dette dilemmaet. Programmet har en struktur og utforming der innsatsnivået avstemmes etter observert risiko i familien. Alle får litt de familier som viser behov får mer. I Australia har Triple-P gitt gode resultater med redusert forekomst av mishandling og omsorgssvikt.

19 15 Forskning på effekten av Triple-P er relativt begrenset. Programmet er dessuten ikke dokumentert brukt utenfor Australia. Overførbarheten til andre vestlige land må likevel antas å være god. En tredje og viktig målgruppe er psykisk syke barn og unge. Flere undersøkelser viser at barn i barneverntiltak har økt sannsynlighet for å få psykiske vansker og lidelser sammenliknet med andre barn og unge. En norsk studie viser at betydelig flere barn og unge i barneverntiltak trenger barne- og ungdomspsykiatrisk behandling enn de som får dette. Det påpekes i denne studien at alvorlige atferdsproblemer, rusproblemer og spiseforstyrrelser er omfattende. Svenske studier viser at selvmordsdødeligheten er vesentlig høyere for barn og unge som er eller har vært i barneverntiltak, enn for barn og unge i sin alminnelighet. Det bør forskes mer på psykisk helse blant barn i barneverntiltak og på hvilke tiltak som kan forebygge og behandle best de lidelsene disse barna har. Samarbeid mellom ulike instanser Samarbeidet mellom barnevernet og helsetjenesten er viktig og omfattende. Nyere forskning viser at nær 70 prosent av kommunene her i landet rapporterer at helsesøstertjenesten deltar i fagnettverksgrupper for psykososiale vansker hos barn og ungdom, og tverrfaglige grupper for forebygging av psykiske vansker. Men i følge den samme forskningen er samarbeidet kjennetegnet av en del mangler. Kvaliteten på samarbeidet mellom tjenester kan ha stor betydning for om brukeren får et adekvat hjelpetilbud. Flere undersøkelser tyder på at tjenestene fremdeles står overfor ganske store tverrfaglige utfordringer i forhold til å få tverrfaglige tilbud til å fungere godt. Både helsesøstre og fagpersoner ved PP-tjenesten melder om at samarbeidet med sosialetat, barnevern, fastlege og BUP vurderes å fungere mindre bra eller dårlig. Samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien har ofte vært omtalt som uavklart. Mange barn er blitt hevdet å ha gråsonestatus i forhold til de to tjenesteområdene. Forsøk med samordnet tilbud fra de to sektorene har vist at barne- og ungdomspsykiatriens tjenester under slike betingelser når fram til langt flere småbarn i høyrisikofamilier registrert av barnevernet. Vellykket organisert samarbeid mellom kommunalt barnevern og barne- og ungdomspsykiatri Akershus har virket til å bygge ned barrierer som tidligere ble opplevd å stå i veien for en fruktbar samordnet utnyttelse av ressurser innenfor de to tjenesteområdene. Skolen er en helt sentral oppvekstarena for alle barn. Mange barn sliter med konfliktfylte relasjoner til medelever og til lærere.

20 16 Samarbeid mellom skole og barnevern er blitt hevdet altfor ofte å være på skolens premisser og der det er skolens problemer som skal løses. Barnevernet er blitt anklaget for i for stor grad å vektlegge barnets fritid, og i for liten grad å vektlegge- og å bidra til skolebaserte tiltak. Politiet melder hvert år et betydelig antall saker til barnevernet. Gjennom ordningen med familievoldskoordinator er det utviklet rutiner der vold i familier med barn under 18 år så å si umiddelbart blir meldt til barnevernet. Etablering av (inter-)kommunal barnevernvakt, ofte samlokalisert med politiet, har medført at politiet lettere kan overføre mindreårige som oppbringes på grunn av mishandling, rus eller andre akutte livshendelser til barnevernet. Saker av akutt karakter fanges gjennom dette lettere opp enn det som var tilfelle tidligere. Kunnskapsstatus: hva vet vi og hvor går vi? Variasjonsbredden og omfanget i tiltakene som brukes i barnevernet i dag, er ikke fulgt opp forskningsmessig i tilstrekkelig grad. Totalt sett foreligger det relativt lite forskningsbasert kunnskap om virkningene av de ulike tiltaksformene. For å få et bedre kunnskapsbasert grunnlag å vurdere ulike typer tiltak på, er det nødvendig med mer forskning. I norsk sammenheng er det behov for bedre og mer omfattende forskning som i langt større grad vektlegger design som muliggjør konklusjoner knyttet til effekter av de tiltakene som implementeres, og som er tydelige på utfallsmål. Randomiserte kontrollerte studier er design som kan anbefales til dette. Hjelpetiltakene er kjernen i norsk barnevernvirksomhet etter lovendringen i De anvendes hyppig, og det er forsket lite på virkninger av dem. Det anbefales økt innsats her. I dag ser det paradoksalt nok ut til å foregå minst forskning på de tiltaksformene som er mest brukt (økonomisk stønad som barneverntiltak, besøkshjem mv.) og mest forskning på tiltak som er lite benyttet (MST, Webster Stratton, PMT, ART). Det synes som norsk barnevern sliter med et paradoks: Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi er usikre på eller tror på mye ut fra tradisjoner. Disse tiltakene har vært brukt i årtier, og man har verken klart å finne ut nøyaktig hvordan de virker eller klart å sette noe annet i stedet ( nye tiltaksformer ). Dette kan skyldes at de ofte skal avhjelpe akutte problemer slik at for eksempel mottakerne kan

21 17 opprettholde en viss standard økonomisk og på andre måter. Det har dermed ikke vært et relevant spørsmål om virkninger på for eksempel atferd. Man kan reise spørsmål om det ikke er aktuelt å rette forskningens søkelys på de tradisjonelle tiltakene, slik at man gjennom systematiske, forskningsbaserte studier kan undersøke om de virker i tråd med intensjonene. De manualbaserte metodene MST og PMTO har klare målsettinger om hva slags type problemer de skal søke å avhjelpe, og de skal stort sett løse andre problemer enn de gamle tiltakene (økonomisk stønad, støttekontakt, bruk av barnehage). Selv om det utføres mye forskning på MST og PMT relativt sett 1, er det fortsatt mye man ikke vet godt nok. Derfor bør forskning opprettholdes. Fosterhjem benyttes i dagens barnevern både som hjelpetiltak og som omsorgstiltak. Denne tiltakstypen har ikke fått så dårlig ord på seg som institusjonene, på tross av at en dansk studie etter en større review stiller spørsmålstegn ved effekten av fosterhjem internasjonalt. Også her bør mer forskningsinnsats inn. Det er særlig viktig å studere bruken av plasseringer som hjelpetiltak og vurdere effekter av opphold av forskjellig varighet mer inngående. I Norge har man et godt statistikkunderlag for å drive longitudinell barnevernforskning. Resultater fra longitudinelle studier er svært nyttige og viktige. Gjennom slike er det blant annet mulige å finne ut langtidseffekter av både barneverntiltak som er gitt i alderen 0-17 år og barneverntiltak og evt. andre tiltak (sosialhjelp, trygd) som måtte være gitt i alderen 18-22/23 år. De unge kan også følges lenger enn dette (opp til år) for å se hva slags levekår de får som unge voksne, sammenliknet med andre unge mennesker. Det er derfor av stor betydning å forske mer longitudinelt. Jo bredere og mer omfattende forskningsbasert kunnskap man får, desto bedre blir man i stand til å yte brukerne det de har behov for i en barneverntjeneste som til enhver tid har brukerne i fokus. På grunnlag av den forskningen vi har gjennomgått gir vi her en bred oppsummering av våre anbefalinger om videre forskningsbehov, men uten at vi i detaljert grad går inn på enkelttiltakene. Det er gjennomgående foretatt få studier av de tradisjonelle individrettede tiltakene (kapittel 4). Det er neppe grunn til å studere virkninger av alle disse tiltaksformene fordi de ofte 1 På bakgrunn av at de nye tiltakene fortsatt er i begrenset bruk når det gjelder omfang.

Hjelpetiltak i barnevernet - virker de?

Hjelpetiltak i barnevernet - virker de? Lars B. Kristofersen, Sidsel Sverdrup, Thomas Haaland, Inger-Helene Wang Andresen Hjelpetiltak i barnevernet - virker de? Hjelpetiltak i barnevernet - virker de? Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Vigdis Bjørlo 2016-02-05 Suppliers' obligations in relation to the Construction Client Regulations

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course Department of Computer and Information Science Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course Academic contact during examination: Phone: Examination date: Examination

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING E-postmaler til bruk ved utsendelse av fremdriftsrapportering ph.d.- kandidater og veiledere TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: Kjære

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

headspace Gamle Oslo Hva med den andre Samhandlingsreformen? (NOU 2011: 11)

headspace Gamle Oslo Hva med den andre Samhandlingsreformen? (NOU 2011: 11) Lokalt kunnskapsbasert psykisk helse- & rusarbeid med bl.a. headspace Gamle Oslo Hva med den andre Samhandlingsreformen? (NOU 2011: 11) Tor Helge Tjelta prosjekt-, team- & studieleder master i tverrfaglig

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23 UTKAST ENGLISH VERSION EKSAMEN I: MOT100A STOKASTISKE PROSESSER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. februar 2006 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator; Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag): Rottman: Matematisk

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013

Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013 Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013 Bokmål Skriftlig skoleeksamen, 16. mai. (3 timer) Ingen hjelpemidler tillatt. Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver. Oppgave 1. Tenk deg at du skal

Detaljer

Independent Inspection

Independent Inspection Independent Inspection Odd Ivar Johnsen Vidar Nystad Independent Inspection Mål: Felles forståelse og utøvelse av "Independent Inspection" i forbindelse med "Critical Maintenance Task". Independent Inspection

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm Søknad om plass i barnehage eller SFO i Sandefjord kommune Application for a place in kindergarten or day care facilities for school children, this will be referred to as SFO. Søknad om plass skal legges

Detaljer

Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver.

Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver. Psykologisk institutt Side 1 av 2 Eksamen PSY1010/PSY1010P/PSYC1100 Forskningsmetode I - Høst 2013 Skriftlig skoleeksamen, mandag 9.desember Dato for sensur: 7.januar 2014 Ingen hjelpemidler er tillatt

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip

Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip Kolbjørn Berge Sjøfartsdirektoratet Innhold Nasjonalt regelverk Internasjonalt regelverk IGF Alternativt design MSC.1/Circ.1455 - Guidelines for the approval

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn.

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn. 15. Barnevern 2012 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunenavn Bydelsnummer Bydelsnavn Distriktsnummer Navn skjemaansvarlig Telefonnummer skjemaansvarlig E-post

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Gaute Langeland September 2016

Gaute Langeland September 2016 Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

Betydningen av foreldreterapeut

Betydningen av foreldreterapeut Betydningen av foreldreterapeut allianse i PMTO Nasjonal Fagkonferanse 14. november, 2012 Silje Hukkelberg 1/25 Agenda Alliansebegrepet Hva er det med allianse? Den store psykoterapidebatten PMTO Formål

Detaljer

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola Chul Aamodt, Mintra AS Lesson Learned Bedre læring fra uønskede hendelser Lesson Learned

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer