Møte mellom forskning og praksis: Enslige mindreårige asylsøkere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møte mellom forskning og praksis: Enslige mindreårige asylsøkere"

Transkript

1 Barneforum: Forum for forskning og barnerettigheter 2. mai 2007 Møte mellom forskning og praksis: Enslige mindreårige asylsøkere For ikke så lenge siden gikk filmen Skilpadder kan fly på kino. Filmen skildrer kurdiske barn og deres kamp for å overleve under USA invasjonen i 2003 i en improvisert flyktningleir i et fjellområde i Nord-Irak. Den viser barns evne til å overleve i en rå virkelighet der de voksne ikke evner å ta ansvar. Den skildrer hvordan Irakiske soldater opptrer som overgripere, bl.a. mot en jente som så tar sitt eget liv. Filmskaperen Bahman Ghobadi forklarer: Jeg forteller historier om mitt land. Jeg kan ikke hjelpe for at disse historiene er politiske. Det er den virkeligheten vi lever i. Landet er fylt med miner. Markedet er fylt av ammunisjon og våpen. Du kan bare se på barna og se hvordan politikken former deres liv. Det er slik tilværelsen er her. Barna som skildres i filmen har neppe ressurser til å ende opp som flyktninger i Norge. Selv om de lever i et område med eldgamle smuglerruter der hester bringer mennesker og varer over fjellene fra Irak og Iran til de kurdiske områdene i Tyrkia, slik dette skildres bl.a. i boka til Frida Nome, vil barna ikke ha midlene som skal til for å komme videre til Europa. Enslige mindreårige asylsøkere i Norge er av de som ved hjelp av riktige kontakter, mellommenn og bestikkelser lykkes i å krysse yttergrensene til Vesten. De kommer fra en utrygg tilværelse i hjemlandet preget av trusler og vold i en uoversiktlig borgerkrig, eller som fordrevne flyktninger. Vilkårene for familieliv og utdanning har brått forandret seg. Likeledes er ansvarsforhold mellom foreldre og barn, mellom yngre og eldre søsken, brødre og søstre, og avhengigheten til et utvidet familienettverk, blitt formet og endret av unntakstilstanden de lever i. Den sparsomme forskningen på barn og unge i en slik livssituasjon viser at det er ikke først og fremst krigsmotstanderne som utgjør den største trusselen mot de unge, men det at slektninger, naboer og andre i lokalsamfunnet utnytter den kaotiske situasjonen ut fra egeninteresser. Ikke minst kan det gå ut over unge jenter (de Berry 2004, Swaine and Feeny 2004). De unges reise til Vesten, på eget eller helst andres initiativ, betraktes som en løsning for dem selv og familien i en tilværelse som synes uten fremtid. Denne løsningen krever ofte økonomisk bidrag fra et utvidet familienettverk, som familien så står i gjeld til, økonomisk og moralsk. Dette er et viktig bakgrunnsteppe for tilværelse som enslig mindreårig asylsøker.

2 I 2006 oppga ca 350 av de som søkte asyl at de var enslige mindreårige. Hvem er de? Tabell 1. Antall enslige mindreårige asylsøkere fordelt på kjønn, kontinent og utvalgte land Hele tall Region I alt Land Antall Gutter Jenter Asia 189 Europa 36 Irak Afghanistan Sri Lanka Russland Serbia/Montenegro Afrika 122 Somalia Eritrea Etiopia I alt Tabell 2 Antall enslige mindreårige asylsøkere fordelt på alder Hele tall Alder I 2006 ble - 24 prosent av EM definert som over 18 år gjennom alderstesting - 17 prosent fylte 18 år før vedtak ble avgjort - For 6 EMA oppsporet de foreldre/andre med foreldreansvar under søknadsbehandling Vel 100 fikk realitetsbehandlet søknaden 89 prosent fikk innvilget søknad, mens 11 prosent fikk avslag vanligst fordi foreldre/omsorgspersoner ble funnet i hjemlandet Ca 160 barn bodde på mottak tilpasset enslige mindreårige Dessuten: Barn forsvinner fra mottak - vi kjenner i dag ikke til omfanget av migranter uten oppholdstillatelse. 2

3 Sammenligne Norge med andre europeiske land: Man antar at det kommer en halv million udokumenterte migranter til Europa hvert år. Når det gjelder kunnskap om enslige mindreårige i Europa er dette fragmentarisk, fordi landene har forskjellige definisjoner på denne gruppen, og langt fra alle skiller dem ut som egen kategori i statistikkene. Det finnes begrenset forskning og svært manglende informasjon om omfang og bakgrunn for barnemigrasjon internasjonalt. En forsøksvis oversikt som ble laget for årene viser at 45 % som kommer som EMA til Europa kommer fra afrikanske land, men bare 25 % for asylsøkere i alt er fra Afrika, mens det kommer færre EMA fra Asia og Europa sammenlignet med det totale asylsøkere. I denne undersøkelsen var en tredjedel av EMA under 15 år (UNCHR 2004). De usikre dataene gjør at det er mange gjetninger og udokumenterte forklaringer når det gjelder hvem de enslige mindreårige er. Et annet moment er at mange EMA skjuler sin identitet og møter myndighetene med taushet, noe jeg skal komme inn på senere, som også bidrar til at vi ikke har så inngående kunnskap. 1. Flukt- og migrasjonsperspektiv Likevel vet vi noe, og denne bakgrunnsforståelsen er også viktig for diskusjonen om rettigheter, og hva som er gode tiltak i praksis. Ser vi på statistikken over de enslige mindreårige som kommer til Norge, kan vi dele dem inn i fire typer flyktning- og migrasjonsstrømmer: 1. Den absolutt største gruppen er de som følger de store flyktningestrømmer fra land med borgerkrig. Dette er land som Irak, Somalia, Eritrea, Chechnya, Sri Lanka. Mange kommer ikke direkte fra konfliktsitasjoner, fordi det å skaffe midler og kontakter for å komme til Europa betyr organisering. Mange, for eksempel fra Somalia, forteller at familien, eller mor og søsken har flyktet internt i landet eller til Kenya eller Etiopia, og deretter vurderes mulighetene for at ett eller flere av barna kan dra videre til Europa med hjelp av slektninger (Horst 2006). Som jeg var inne på innledningsvis: Barn utsettes for barnespesifikk forfølgelser, ikke minst ser vi dette fra dagens Irak og Chechenya (se f.eks. Tishkov 2004, Riverbend 2006). Det har blitt vanligere at barn bortføres med krav om løsepenger eller de utsettes for trusler og vold som utpressingsmiddel, som del av taktikk mellom rivaliserende grupperinger. Familier fordrives med skremsler og vold fra hjemmene sine fordi andre krever dem. Barn råkes av bilbomber, og de er vitner til drap på nære slektninger og naboer. 3

4 Rekruttering av barnesoldat er særlig kjent fra Sril Lanka. I Chechenya, Afghanistan og Somalia trekkes de unge inn i væpnede kamper, eventuelt som bakmenn. Dette kan være en av grunnene for at foreldre sender dem bort. Vi er også godt kjent med at det i disse landene foregår kvinnespesifikke overgrep mot unge jenter, som del av maktdemonstrasjoner mellom lokale grupperinger. Dette rapporteres både fra Afghanistan, Irak og Somalia, og vi kjenner det godt fra Bosnia og Kosovo konfliktene (Swaine and Feeny 2004). Dette gjør at jentene får ekstra restriksjoner på hva de kan gjøre, de mister muligheter for utdanning, og giftes eventuelt bort tidligere enn hva som er tradisjon og ønske. For noen har det at de har blitt alvorlig syke i etterkant av opplevelsene ført til at foreldre/andre bestemmer at de skal søke asyl i Europa. Barn uten foreldre: Kongo, Rwanda, Burundi, Angola, Uganda, Sudan (17 EMA i 2006). Dette er barn som kommer fra land der vi er kjent med at barn og unge rekrutteres som barnesoldater. I landene har det foregått krigshandlinger hvor foreldre har blitt drept eller familiene blitt spredt, og det er også land med AIDS der foreldre faller fra på grunn av dette. Jeg sier ikke at alle EMA fra disse landene har denne bakgrunnen, men det er en reell mulighet, som gir særlige premisser for asylsøknaden. Migrasjonsstrømmer: Disse knyttes særlig til Vestafrikanske land, og gjerne unge menn som vandrer gjennom Vest- og Nord Afrika, og bruker gjerne flere år for å nå målet, fordi arbeider seg opp penger underveis. Vi kjenner bildene av båtflyktninger til Kanariøyene (bilder). Men også en del EMA i Norge kommer fra disse områdene: fra Nigeria, Liberia, Elfenbenskysten, Kamerun, Marokko og Algerie (11 EMA i 2006). Også noen fra Vest-Sahara, Mauretania, konfliktområder med barnesoldater så vel som fordrevne flyktninger, bl.a. i flyktningleirene over grensent til Algerie. Jeg kjenner ikke til hvordan de som søker asyl i Norge har lykkes med å nå hit, men antar at de har hatt særlige kontakter, ressurser og nettverk som har ført dem her. Det vi imidlertid vet er at migrantene som greier å komme seg til Spania og Italia, også de mindreårige, sjeldent søker om asyl, men lever som illegale migranter på et åpent, men svart arbeidsmarket. Hundretusener av dem har fått innvilget amnesti det siste tiåret, og dermed blitt lovlige migranter. Vi vet også noe om årsakene til migrasjon (Carling 2005, Collyar 2006): 1. At migrasjon øker ved sosial uro og konflikter. 4

5 2. At det er de lokalsamfunnene som allerede er dypt involvert i migrasjon at migrasjonen er størst, fordi det er her det finnes infrastruktur og forventning til å reise ut. De ser på migrasjon som den beste mulighet for sosial mobilitet. 3. Når fattige områder blir rikere, forsterker dette migrasjon mer enn å begrense den. Organisert kriminalitet: Kina (2 EMA i 2006). Det kan være flere land dette gjelder. Det vi også vet er at organisert kriminalitet ikke stanser ved at de unge søker asyl, men relasjonen fortsetter gjerne etter de bor i mottak. I 2000 presenterte Separated Children in Europe Program en studie av årsaker til at atskilte barn forlot hjemlandet. Grunnene de 218 barn fra 23 land oppgav (Ruxton 2003) var: - tortur, fengsling - tvangsrekruttering til væpnede styrker men også egenrekruttering - etnisk diskriminering og forfølgelse - voldtekt, seksuelle overgrep - handel med barn for prostitusjon - forfølgelse på grunn av barns/familiemedlemmers politiske aktivitet - barn som er overlatt til seg selv av foreldre - fattigdom og totalt mangel på framtidsutsikter UNHCR mener det er grunn til å gi større oppmerksomhet til barnespesifikke former for forfølgelse. I dag gis de fleste opphold på humanitært grunnlag. Men har barn i større grad enn de innrømmes egne asylgrunner? Og dessuten: Hvordan skal vurderingsgrunnene ta høyde for at de er barn? Det er tre mulige statuser for å innrømme asylsøkere oppholdstillatelse. - Rett til asylstatus innebærer en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Forfølgelsesgrunnlag er rase, religion, nasjonalitet, tilhørighet til en særlig samfunnsgruppe, politisk overbevisning. - Subsidiære beskyttelsesgrunner kjønnsrelatert forfølgelse - Humanitære grunner bl.a. fordi foreldre ikke kan oppspores. Sikrer prosedyrene for å søke asyl at barns asylgrunnlag kommer fram? Kate Halvorsens (2004) rapport om asylintervjuet i fire Europeiske land: Østerrike, Tyskland, Sverige og Norge, finner at færre EMA innrømmes asylgrunnlag enn i den generelle 5

6 befolkningen. Hun mener at barnespesifikk forfølgelse og tortur av barn ikke vurderes tilstrekkelig alvorlig som asylgrunnlag, og at det er liten barnespesifikk informasjon fra landet søkerne kommer fra som tas med i vurderingsgrunnlaget. I mitt eget forskningsprosjekt om medfølgende barns status i familiens asylsøknad finner vi at viljen til høring av barn er til stede, men saksbehandlerne ser ofte ikke formålet med å høre dem, og inkluderer i liten grad opplysningene i det videre saksgrunnlaget. Barnesamtalen kan se ut til å være mer en formell øvelse enn målrettet bruk. Heller ikke i barnesamtalene er oppmerksomheten rettet mot barnespesifikke former for forfølgelse og barns eventuelle egne asylgrunner (Lidén og Rusten 2007) Enslige mindreårige følger samme intervjuprosedyrer som voksne asylsøkere de fyller ut egenerklæring, følger samme spørrerutiner og type spørsmål i asylintervjuet som myndige. De har en verge til stede, og i følge undersøkelsen som er gjort fra Norsk Folkehjelp opptrer denne hovedsaklig passivt under intervjuet. Mange intervjuere tilpasser formen til barnet alder, likevel vil utgangspunktet for intervjuet være mistro og kontroll. Et viktig poeng er at barn har ofte flere og sammensatte grunner til å forlate hjemlandet. Spørsmålet er i hvilken grad de er gode til å framsette disse grunnene slik at de klargjør de kriteriene som saksbehandlerne vurderer ut fra. Greier intervjuene å få fram det sammensatte erfaringene barn har med seg, og har de nok kunnskap om de endrede vilkårene for barnespesifikk forfølgelse til å stille adekvate og presise spørsmål for å få fram dette? 2. Forståelsen av hva som er barnas bakgrunn og situasjon påvirker I dag er mye oppmerksomhet rettet mot å oppspore foreldre i hjemlandet. Dette anses til Barnets beste, at det blir forent med familien i hjemlandet. Men, som vi så, utlendingsmyndighetene lykkes i liten grad å oppspore foreldrene. Bare 11 prosent får ikke innvilget opphold og mange får det nettopp fordi foreldrene ikke er å finne. NOVA har nettopp gjort en studie av erfaringer om å oppspore foreldre i flere land i Europa, og ingen av disse landene har funnet en god metode for oppsporing. Dette har ført til et paradoks. De mindreårige asylsøkerne blir møtt med mistro, som andre asylsøkere, og myndighetenes oppgave er også å sørge for at asylinstituttet ikke blir misbrukt. Men siden oppholdstillatelse i dag gis i stor grad på humanitært grunnlag fordi foreldre ikke kan oppspores, vil det å skjule opplysninger være det rådet de har fått. Dette kan bidra til at grunner som er relevant for saken holdes skjult. Flere forskningsarbeider peker på den psykiske belastningen mange EMA opplever ved den selvpålagte og påtvungne stumhet 6

7 som kjennetegner mange EMA. Denne tausheten gjelder ikke bare de i kontrollsystemet, men også andre myndighetspersoner, inklusive de i omsorgsinstitusjonene, hevder flere forskere (Knutsen 1990, Hjelde 2004). Ett poeng her er at i det norske asylsystemet er det kontrollmyndighetene (UDI) som har ansvar for å intervjue og hente fram informasjon. Denne ordningen skiller seg fra Sverige der en advokat sammen med asylsøkeren utformer grunnlaget for asylsøknaden. Kontrollinstansen er altså skilt fra de som har ansvar for å framsette og belyse søknadsgrunnlaget (Juhlén 2003, Rimsten 2006). Vil en slik ordning være en bedre ordning for enslige mindreårige også i Norge. Eller ivaretar hjelpevergen og EMAs rett til 3 timers advokathjelp denne funksjonen godt nok? Vil et slikt skille ha betydning for opplevelsen av tillit vs mistro, og å få en kvalifisert støtte i framsettingen av de individuelle grunnene for å søke opphold? Som kunne gi et bedre grunnlag for den videre tilpasningen i mottakssystemet både før og etter at søknaden er vurdert? Jeg mener det er verdt å diskutere dette videre. Et annet spørsmål er om oppmerksomheten mot gjenforening med foreldre er nødvendigvis til barnets beste. Her må vel alder og den helhetlige livssituasjonen for den enkelte legges til grunn for vurderingene. Det er flere gode grunner til å sette inn ressurser for å oppspore foreldre. At dette kan motvirke foreldres misbruk av barn i sine egne migrasjonsstrategier, er en innlysende bekymring. Eller kanskje mer treffende: at den unge sukres en framtid som også innebærer økonomisk bistand til familien i hjemlandet. En annen tungtveiende grunn er at de unge selv savner familien. Verken foreldre eller de unge selv er forberedt på hva atskillelsen og belastningene underveis og som asylsøker virkelig innebærer. Og at de traumatiske erfaringene gjøres atskilt fra nære personer. At de har få å snakke med og må kontrollere hva de forteller innebærer en ytterligere belastning. Forsterkes sårbarheten? EMA framstilles som en sårbar gruppe. Men framstilles sårbarheten deres på en måte som gjør dem enda mer sårbare (se også Engebrigtsen 2002)? Og bidrar foreldreoppsporingssporet til dette? Forskning på barnesoldater og barn i krigs- og konfliktsituasjoner har kritisert barnesynet til mange hjelpeorganisasjoner (Hart 2005, Mann 2004). Forskerne argumenterer med at det må tas utgangspunkt i barns sosiale erfaringer, formet av unntakstilstand og som fordrevne flyktninger, og ikke gå ut fra generelle kriterier for barndom og universelle standarder for barns beste. Fordi dette kan forkludre de unges mulighet for selvstendighet og meningsfull inkludering i samfunnet, hevder de. Det påpekes også at ikke bare foreldre, 7

8 men relasjonene til søsken, jevnaldrende og den utvidede familien er viktig å forstå deres motstandsdyktighet og evne til å håndtere vanskeligheter. Også forskning om EMA i Norge viser hvor viktig bl.a. vennskap er for å takle situasjonen som asylsøker (Eide 2000, Hjelde 2004, Sjöberg 2005). FNs barnekonvensjon legger til grunn to barnesyn: det avhengige og det selvstendige barnet. I praksis inngår disse aspektene i komplekse former. I den norske forståelsen av barn og ungdom vektlegges selvstendighet, men innenfor rammene av hjemmet og familien. I ulike samfunn kobles selvstendighet, avhengighet, tilhørighet og ansvar på spesifikke måter, der krig og fluktsituasjonen gjerne forskyver koblingene mellom dem. Vi må forstå de mindreåriges migrasjon ut fra disse erfaringene, og av verdier og praksiser om barndom som er forskjellige fra de forstillingene vi har om barndom, foreldreskap og barns beste. Hva er våre implisitte forestillingene om barns beste og foreldreskap når det gjelder enslige mindreårige? Det er mange fellestrekk ved det å være barn uansett. Men altså: greie å se det enkelte barn og ungdom. Oppmerksomheten må altså rettes mot hvilke gode grep som kan gjøres for de som allerede befinner seg i en flyktningsituasjon i Norge, på basis av spesifikke politisk, sosiale og økonomiske forhold som har presset familien eller dem selv til å ta avgjørelsen om oppbrudd og reise. Hva skal til for at de takler denne tilværelsen? Viktige momenter kan være: - anerkjennelse for hvem de er versus mistro - utdanning og språkopplæring - arbeid og muligheter til å sende penger hjem - hva gjør tilværelsen meningsfull, hvordan kan de vise sitt potensiale, utnytte evner? Paradokset er at landet har behov for arbeidskraft og det er stor sannsynlighet for at de får opphold. Ideelt skulle man kunne starte med dette utgangspunktet. Rettighetsperspektiv og nye innsatsområder Det har skjedd en del på feltet i etterkant av inkorporeringen av barnekonvensjonen i Menneskerettsloven av Implementeringen av barnekonvensjonen har forårsaket diskusjon og tiltak også i departementene og forvaltningen. Diskusjonen internt og i mediene har særlige dreid seg særlig om artikler i barnekonvensjonen er: tolkninger av og status til Barns beste, en ikke-diskriminerende praksis, og høring av barn. Enslige mindreårige asylsøkere har flere rettigheter enn voksne asylsøkere men det er ofte betingede rettigheter. F.eks. skal behandling av EMAs asylsøknader prioriteres. 8

9 Søknadene skal være avgjort innen sju til tolv uker. MEN fordi det ofte er uklarheter med hensyn til nasjonalitet, alder og tidligere oppholdssted og oppsporing av omsorgspersoner, blir saksbehandlingstiden lengre. Også rapporten Mamma vet hvor gammel jeg er en kartlegging av aldersvurdering (Redd Barna og NOAS 2006) viser til at rettssikkerheten er porøs. EMA er sikret hjelpeverge/advokatbistand som støtte til asylintervju og oppfølging av eventuelt avslag fra UDI, men dette gjelder ikke de EMA som alderstestes og antas å være over 18 år, selv om de har klaget til UNE, som kan være uenig i UDIs vurdering. Og vurderes til under 18. Dermed har de vært uten advokat selv om de da skulle ha rett til det. Dessuten har spørsmålet om overføring til barnevernet vist at man inntil nå har godtatt at EMA lever under andre omsorgsforhold enn andre barn. Lov om Barnevernstjenester gjelder for alle barn i Norge, uavhengig av oppholdsstatus. Argumentet for å overføre EMA til barnevernet har bl.a. vært at saksbehandlingen av asylsaker skal holdes atskilt fra saken om barns omsorgssituasjon. I dag er omsorgen lagt til UDI, og ikke regulert av barnevernsloven, bl.a. i forhold til antall barn pr enhet, personaltetthet og materiell standard. Plassering er administrativt bestemt og ikke ut fra vurdering av barnets behov bortsett fra alder. EMA har ingen mulighet for å klage på kritikkverdige forhold og ingen systematisk tilsynsordning, slik vi finner det i barnevernet (NGOU 1:2006). UDI har delegert sitt omsorgsansvar til mottakene. De under 15 år plasseres i ett mottak, mens de over 15 plasseres på egne avdelinger i ordinære mottak. Barnevernet i kommunene skal kontrollere, og kompensere med ytterligere tiltak ved mangelfullt tilbud. Rundskriv om barnevernstjenestens ansvar for EMA i mottak og kommuner (Q ) understreker at barneverntjenesten skal følge opp bekymringsmeldinger for barn etter samme prosedyrer og regler som for andre barn Mine innspill er at uansett organisering må tilbudene gi rammevilkår for at EMA kan bruke egne mestringsevner, og å finne mål og mening med sine liv i Norge. At både fortidsog framtidsperspektivene knyttes sammen, og at deres migrasjonsstatus blir utgangspunktet for å vedlikeholde kontakt både transnasjonalt og å satse på utdanning og arbeid. I den litteraturen jeg har kommet over er det mange unge som snakker om hvor viktige bokollektivene har vært for å gi dem den selvforståelse og oppbacking de trengte. Kontakten med andre voksne med migrasjonserfaring som var del av bokollektivet var særlig viktig. 9

10 Avslutning u Det har skjedd positive endringer de siste årene, ikke minst takket være oppmerksomhet om EMA og innsatsen til både organisasjoner, medier, myndigheter og forskere. Det finnes en vilje i forvaltningen til å ta barnekonvensjonen til etterretning. Men her slår selvfølgelig også de innvandringsregulerende hensyn inn. u Helt vesentlig er hvordan vi forstår hvilken posisjon barnekonvensjonen har i forhold til utlendingsloven. Her er det gjort en viktig innsats for å drøfte implikasjonene av ulike artikler for forvaltningspraksis og rettsavgjørelser (Sandberg 2005, Smith xxx). Likevel er det fortsatt behov for juridisk hjelp for å gi barnekonvensjonen den posisjonen og gjennomslagskraft i praksis som den formelt har. u Endringer er også avhengig av de politiske signaler som bl.a. ligger i Soria Moria erklæringen. Her er spørsmålet hvilken vilje det er til å gjennomføre denne politikken og innenfor hva slags tidsperspektiv. Her har det vist seg at pressgrupper er nødvendige. u Så er det spennende å se hva slags signaler og arbeidsredskap den nye utlendingsloven som kommer i juni blir når det gjelder å styrke asylbarns status. Referanser Carling, Jørgen (2005) Unauthorized migration from Africa to Spain. Oslo: Prio Collyer, Michael (2006) States of insecurity: Consequences of Saharan transit migration. Working paper 31. COMPAS Oxford: University of Oxford Danielsen, Kirsten og Marie Louise Seeberg Tracing UMAs families. Oslo: NOAS de Berry, Joanna (2004) Sexual vulnerability of Adolescent Girls during Civil War in Teso, Uganda. I Jo Boyden and Joanna de Berry: Children and Youth on the Front Line. Ethnography, armed conflict and displacement. Oxford: Berghahn Books Eide, Kjell (2000) Barn i bevegelse. Om oppvekst og levekår for enslige mindreårige. Bø: Høgskolen i Telemark Engebrigtsen, Ada (2002) Forlatte barn, ankerbarn, betrodde barn... Et transnasjonalt perspektiv på enslige, mindreårige asylsøkere. Rapport 7. Oslo: NOVA Halvorsen, Kate (2004) Asylum Decisions on child applicants. Report on 4-Country Pilot Project. 10

11 Hart, Jason The dynamics of Vulnarability. Child Recruitement in the Context of Forced Migration. Paper presentert på Prio konferanse om Barn i krig. Juni 2006 Hjelde, Karin Harsløf (2004) Diversity, Liminality and Silence. Integrating Young Unaccompanied Refugees in Oslo. Dr. philos avhandling. Oslo: Faculty of Medicine Horst, Cindy (2006) Transnational nomads. How Somalies cope with refugee life in the Dadaab camps of Kenya. Oxford: Bergham Books Juhlén, Karin (2003) Barns ägna asylskäl. Stockholm: Rädda Barnen Knutsen, John Chr. (1990) De trodde jeg var fattig. Om asylsøkerbarn i Norge. Bergen: MiCo forlag Mann, Gillian. (2004) Separated Children: Care and Support in Context. I Jo Boyden and Joanna de Berry: Children and Youth on the Front Line. Ethnography, armed conflict and displacement. Oxford: Berghahn Books NGOU (2006) Først og fremst barn. Overføring av omsorgsansvaret for enslig, mindreårige asylsøkere til barnevernet. NGOU:1 Norsk Folkehjelp (2005) Vergearbeid for enslige mindreårige asylsøkere i Norge - en likeverdig. Oslo: Norsk Folkehjelp Rimsten, Eva (2006) Jäg vil bli som Kofi Annan. Ensamkommande barn i Sverige ur et rättighetsperspektiv. Visby: Books on Demand Redd Barna og NOAS (2006) Mamma vet hvor gammel jeg er. En kartlegging av aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere. Oslo: Redd barna og NOAS Riverbend (2006) Bagdad burning vol. 1 og 2. Girl blog from Iraq. London: Marion Boyars Ruxton, Sandy (2003) Separated Children and EU Asylum and Immigrant Policy. Separated Children in Europe Program København: Redd Barna Sjöberg, Åsa (2005) Jag har levd många liv... Flyktningeungdommar om sitt liv i Norge. Masteroppgave. Sosialantropologisk institutt. Oslo: Universitetet i Oslo Swaine, Aisling and Thomas Feeny (2004) A neglected Perspective. Adolescent girls experiences of the Kosovo Conflict of In Jo Boyden and Joanna de Berry: Children and Youth on the Front Line. Ethnography, armed conflict and displacement. Oxford: Berghahn Books Tishkov, Valery (2004) Chechnya: Life in a war-torn society. Berkely: University of Calefornia Press UNCHR (2004) Trends inn Unaccompanied and Separated Children seeking asylum in industrialized Countries, Geneva: UNHCR 11

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge

Molde 17.10.2011. Flyktninger og asylsøkere i Norge Molde 17.10.2011 Flyktninger og asylsøkere i Norge Hvilke minoritetsgrupper har vi i n Asylsøkere n Flyktninger n FN-kvoteflyktninger Norge n Kvinner/menn utsatt for tvangsekteskap n Transnasjonale ekteskap

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere"

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Prosjektet Opplæring av barn og unge asylsøkere Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Prosjektet "Opplæring av barn og unge asylsøkere" Asylsøkerbarns situasjon Saleh Mousavi 1 Store forskjeller

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Notater. Silje Vatne Pettersen. Enslige mindreårige asylsøkere og gjenforening med foreldre 2007/58. Notater

Notater. Silje Vatne Pettersen. Enslige mindreårige asylsøkere og gjenforening med foreldre 2007/58. Notater 2007/58 Notater Silje Vatne Pettersen Notater Enslige mindreårige asylsøkere og gjenforening med foreldre Seksjon for demografi og levekårsforskning Forord Dette notatet er skrevet på oppdrag fra Arbeids-

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere INTRODUKSJON Veiledningsheftes tre hoveddeler SIDE Informasjonspakken om asylprosessen består av en DVD og et veiledningshefte. Dette

Detaljer

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo (1?) Redd Barna Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 13 MAI 2009 ato 24.04.2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

IM 2010-020V. Kvalitetsstandard - Beskyttelse -innvilgelse/avslag for enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

IM 2010-020V. Kvalitetsstandard - Beskyttelse -innvilgelse/avslag for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) IM 2010-020V Kvalitetsstandard - Beskyttelse -innvilgelse/avslag for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) 1. Registrering i DUF Kriterier / Prosess 1.1 Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet Statsborgerskap

Detaljer

Møte mellom forskning og praksis Enslige mindreårige asylsøkere

Møte mellom forskning og praksis Enslige mindreårige asylsøkere Rapport fra åpent seminar 2. mai 2007 Møte mellom forskning og praksis Enslige mindreårige asylsøkere I rapporten er det lagt vekt på kunnskapsfokuset, og særlig på diskusjonene i temagruppene. Formålet

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke

Detaljer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer UDIs VÅRSEMINAR 2011 Tema Barn på flukt Tale av Elisabeth Rasmusson - Sjekket mot fremføring Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer God morgen alle sammen. Tusen takk til Ida og UDI for

Detaljer

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010 Rundskriv Landets kommuner og bydeler ved barneverntjenesten Landets asylmottak ordinære og de for enslige mindreårige Landets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Landets fylkesmenn Nr. Vår

Detaljer

Flyktningsituasjonen i Europa og behovet for mottaksplasser for asylsøkere, inkludert enslige mindreårige

Flyktningsituasjonen i Europa og behovet for mottaksplasser for asylsøkere, inkludert enslige mindreårige Flyktningsituasjonen i Europa og behovet for mottaksplasser for asylsøkere, inkludert enslige mindreårige 22. September 2015 v/miriam Steinstø Haugen, rådgiver UDI Regionkontor Vest Agenda Situasjonsbildet

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse

Detaljer

Meld. St. 27. (2011-2012) Melding til Stortinget. Barn på flukt

Meld. St. 27. (2011-2012) Melding til Stortinget. Barn på flukt () Justis- og beredskapsdepartementet Meld. St. 27 (2011-2012) Melding til Stortinget Barn på flukt Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 8. juni 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet?

Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Meld. St. 27. (2011 2012) Melding til Stortinget. Barn på flukt

Meld. St. 27. (2011 2012) Melding til Stortinget. Barn på flukt Meld. St. 27 (2011 2012) Melding til Stortinget Meld. St. 27 (2011 2012) Melding til Stortinget Innhold 1 Innledning... 7 1.1 Bakgrunn for meldingen... 7 1.2 Prosessen... 7 1.3 Tema... 8 1.4 Noen nøkkeltall...

Detaljer

Praksis i UNE - Seksuell orientering (homofili) som asylgrunn

Praksis i UNE - Seksuell orientering (homofili) som asylgrunn Praksis i UNE homofili Praksisnotat av 08.04.2013 Praksis i UNE - Seksuell orientering (homofili) som asylgrunn 1. Innledning... 1 2. Kort om rettstilstanden på området... 1 3. Er vedkommende homofil,

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Menneskehandel i Norge

Menneskehandel i Norge Menneskehandel i Norge Tove IR. Eriksen Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel Disposisjon: Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) Hva er menneskehandel? (Juridisk rammeverk)

Detaljer

RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran. Utlendingsrett- og Barnevernrett

RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran. Utlendingsrett- og Barnevernrett RVTS-Midt Advokat Leif Strøm Psykolog Jorunn Gran Utlendingsrett- og Barnevernrett Internasjonale Menneskerettigheter Utlendingsloven gir internasjonale regler fortrinnsrett foran loven FNs Verdenserklæring

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

KrFUs manifest om asyl og innvandring 2015

KrFUs manifest om asyl og innvandring 2015 KrFUs manifest om asyl og innvandring 2015 Side 1 av 10 Innledning Kristelig Folkepartis Ungdom bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Denne ideologien består av et sett grunnleggende

Detaljer

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva? 05.09.2013 Oversikt Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv Seminar 4.9.13 RVTS- Midt Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Barne og Ungdomspsykiatrisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Barns behov

Detaljer

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS Vårt prosjekt Kompetansemidler fra Husbanken Midt-Norge Prosjektperiode: høst 2009 nyttår

Detaljer

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn -familier som har bli utsatt for tvangsekteskap, eller trussel om æresdrap eller kjønnslemlesting.

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.une.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2010. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2010. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD LIKEVERD Arbeid blant lhbt i 2010 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD 2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIF s erfaringer i arbeidet med lhbt Prosjektet Likeverd Målgrupper Metodikk Målsettinger Økonomiske

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS ASYLMOTTAK Nina Gran, spesialrådgiver KS STORE ANKOMSTER TIL NORGE Fra 5-600 asylsøkere pr mndtil over 2000 pr uke Store utfordringer for mottaksdrift og bosetting Inn i Norge via Østfold og Finnmark Råde

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004 Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk 1. august 2004 Innvandringspolitikk 02.08.04 13:22 Side 2 I Norge er innvandringen regulert og kontrollert. Innvandringens omfang og karakter må

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røde Kors til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingsforskrift.

Høringsuttalelse fra Røde Kors til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingsforskrift. Høringsuttalelse fra Røde Kors til Arbeids- og Inkluderingsdepartementets forslag til ny utlendingsforskrift. Røde Kors er den største frivillige humanitoere organisasjonen i Norge. I Norge har Røde Kors

Detaljer

Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov

Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker Forum for barnekonvensjonens gruppe om barn i utlendingssaker: Innspill om barns rettigheter i ny utlendingslov Barnets beste, barnefaglig

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og gjenforening med foreldre

Enslige mindreårige asylsøkere og gjenforening med foreldre 2007/58 Notater >> (0 o M in (0 Silje Vatne Pettersen Enslige mindreårige asylsøkere og gjenforening med foreldre S 4* V) 'BEh Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Seksjon for demografi og levekårsforskning

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

KrFUs manifest om asyl og innvandring 2015

KrFUs manifest om asyl og innvandring 2015 KrFUs manifest om asyl og innvandring 01 Innledning 1 1 1 1 1 0 1 0 1 Kristelig Folkepartis Ungdom bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Denne ideologien består av et sett grunnleggende

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer