Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Offentlig spørretid. Før kommunestyrets møte settes, er det satt av inntil 30 minutter til offentlig spørretid i h.h.t. reviderte retningslinjer vedtatt Event. andre innledere: Grue eldreråd Rådet for likestilling av funksjonshemmede Barne- og ungdomsrådet (BUR) Informasjon: Felles handlingsplan mot rusmiddelmisbruk i Solør V/prosjektleder Eivor Lægreid Ordfører Varaordfører Rådmann Kontrollutvalgets leder Saksnr. Innhold 013/11 Referatsaker 014/11 Kontrollutvalgets årsrapport for /11 Organisering av brukerdialog 016/11 Detaljreguleringsplan Felleskjøpet Kirkenær. Søknad om rammetillatelse - nybygg forretningsbygg 18/ gangs beh. etter offentlig ettersyn 017/11 Fakturagebyr - tilbakebetaling. 018/11 Kompetanseutviklingsplan /11 Revidering av vedtekter - Glåmdal Regionråd Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen rådmann

2 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Referatsaker Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 013/11 Kommunestyret Vann og avløpsgebyrer i Grue kommune Brev av til Grue kommunestyre fra 3 Vel-foreninger og svarbrev datert Kopi av brevene følger vedlagt. 2. Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling i Grue Service AS Kopi av protokollen og nye vedtekter for Grue Service AS følger vedlagt. 3. Invitasjon fra Jernbaneverket til informasjon og medvirkning om strekningsvis utviklingsplan for Kongsvingerbanen Jfr. Vedlagte e-post datert fra Glåmdal Regionråd til varaordfører Odd Holen. 4. Kontrollutvalget Fra Glåmdal sekretariat IKS er oversendt møtebok for følgende saker som ble behandlet i konrollutvalgets møte torsdag : Sak 01/11 Referater, orienteringer og diskusjoner Sak 02/11 Samtale med rådmannen Sak 03/11 Oppfølging 85 anbefalinger rådmannens interne kontroll av anskaffelser Sak 04/11 Informasjon fra enhetene psykiatri og rus Sak 05/11 Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 Sak 06/11 Rapport forvaltningsrevisjon i spesialundervisning foreløpig orientering Sak 07/11 Rapportering fra Glåmdal revisjon IKS

3 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 014/11 Kommunestyret Saksbehandler: Sekretariatsleder Torgun M. Bakken Innstilling fra kontrollutvalget: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2010 til orientering. Saksordfører: Geir Kvisler Sakens dokumenter: Årsrapport 2010 Herav som vedlegg: Årsrapport 2010 Saksopplysninger: Sekretariatsleder har utarbeidet forslag til kontrollutvalgets årsrapport for I kontrollutvalgets årsplan for 2011, under pkt. 4.7, er det sagt følgende om kontrollutvalgets rapportering: Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 behandles og oversendes deretter kommunestyret til orientering. Kontrollutvalgets rapportering til kommunestyret av resultatet av gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll (rådmannens oppfølging av eventuelle anbefalinger), skal gå fram av kontrollutvalgets årsrapport. Eventuelle omprioriteringer av prosjekter skal også framgå av årsrapporten. I vedlegg 1 følger et forslag til kontrollutvalgets årsrapport for Kontrollutvalgets behandling. Sekretariatet orienterte om årsrapporten. Kontrollutvalget sluttet seg til det som var skrevet. Det ble foretatt en liten endring i pkt Kontrollutvalgets årsrapport, med de endringene som framkom i møtet, ble enstemmig vedtatt. Saken er oversendt kommunestyret med forslag om at kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2010 til orientering.

4

5 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /54 Anne Berit Gullikstad Organisering av brukerdialog Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 012/11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Brukerrådene avvikles i nåværende form 2. Brukerdialogen styrkes gjennom dialog med de etablerte rådene i kommunen (framkommer i saken). Den enkelte enhet/strategiområde kan ut over dette invitere til dialog med de interesseorganisasjoner som det er naturlig å samarbeide med. 3. Følgende retningslinjer gjelder for organisering av brukerdialogen: Brukerorganisasjonene og rådene skal minst en gang årlig få seg forelagt virksomhetens resultater og måloppnåelse, samt planer for videre drift. (Møtet holdes fortrinnsvis i mars, jfr Årshjul for plan- og styringssystem) Samhandlingsmøtet skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold. Ansvar for kontinuitet og dialog er administrativt oppnevnt kommunalsjef/enhetsleder De etablerte rådene inviteres med en representant fra hver til å delta på det årlige dialogseminaret for rullering av Økonomiplan (april/mai) Behandling i FORMANNSKAPET Åse B. Lilleåsen fremmet forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-012/11 Saken utsettes.. Behandling i FORMANNSKAPET Ordføreren fremmet følgende forslag til punkt 4: 4. Det avholdes åpne innbyggerdialogmøter med ulike aktuelle temaer.

6 Rådmannens innstilling med tilleggsforslag som foreslått av ordføreren, ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-024/11 1. Brukerrådene avvikles i nåværende form 2. Brukerdialogen styrkes gjennom dialog med de etablerte rådene i kommunen (framkommer i saken). Den enkelte enhet/strategiområde kan ut over dette invitere til dialog med de interesseorganisasjoner som det er naturlig å samarbeide med. 3. Følgende retningslinjer gjelder for organisering av brukerdialogen: Brukerorganisasjonene og rådene skal minst en gang årlig få seg forelagt virksomhetens resultater og måloppnåelse, samt planer for videre drift. (Møtet holdes fortrinnsvis i mars, jfr Årshjul for plan- og styringssystem) Samhandlingsmøtet skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold. Ansvar for kontinuitet og dialog er administrativt oppnevnt kommunalsjef/enhetsleder De etablerte rådene inviteres med en representant fra hver til å delta på det årlige dialogseminaret for rullering av Økonomiplan (april/mai). 4. Det avholdes åpne innbyggerdialogmøter med ulike aktuelle temaer.. Saksordfører: Liv Bekkesletten Sakens dokumenter: Ingen Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunens plan og styringssystem baserer seg på balansert målstyring som ble vedtatt som plan- og styringssystem i omstillingsprosjektet i : Økonomisk og organisatorisk omstilling I den balanserte målstyringen er brukermedvirkning sentralt. Når det nye plan- og styringssystemet ble innført i 2006 ble følgende brukerråd opprettet: Brukerråd for Servicetorget Samarbeidsutvalget ved barnehagene/skolene er brukerråd Brukerråd for psykisk helse Brukerråd for helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, barn med funksjonshemninger og barnevern Brukerråd for sosiale tjenester Brukerråd for omsorgstjenester (Hjemmetjenesten, institusjon, og omsorgsboliger tidligere Enhet for omsorg) Brukerrådets funksjon ble beskrevet slik:

7 Brukerråd - Rådgivende organ som består av brukere av kommunens tjenester/pårørende og representanter for den tjenesten hvor brukerrådet er opprettet. Brukerrådet skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold. For å finne representanter til de ulike brukerråden, utenom samarbeidsutvalg i barnehager og skoler ble det annonsert i lokalavisene slik at interesserte kunne melde seg. Rådene ble så sammensatt og oppnevnt av rådmann. Enhetsledere innenfor de ulike tjenesteområdene fikk ansvar for å iverksette rådene. Erfaringer med brukerråd Brukerrådene har årlig blitt invitert til møte med tjenestenes leder for gjennomgang av resultater fra forrige år, og med mulighet for innspill til rullering av økonomiplan med overordnede mål og strategier. I tillegg er en representant for hvert brukerråd invitert til det årlig dialogseminaret. Det har møtt fra 3 5 representanter de siste årene. Engasjementet har vært godt og tilbakemeldingene har i hovedsak vært positive fra representantene som har deltatt på det årlige dialogseminaret. Dette har vært en styrke for dialogseminarets kvalitet og betydning for rullering av økonomiplanen I tiden som har gått har flere brukerråd ikke fungert eller bare delvis fungert av ulike årsaker. Noen av representantene var lite kjent med tjenestene de skulle representere, andre har vært aktive og brukerrådet har fungert initiert viktig arbeid i tjenesten. Det har vært store omstillinger i organisasjonen siden Dette gjelder barnehage- og skolestruktur, pleie- og omsorgstjenester, sosiale tjenester (nav) og barnevern (interkommunal). Dette er ikke blitt fulgt opp med ny organisering av brukerråd, sammensetning av representanter og ansvarsforhold, ledelse og sammensetning av tjenester under samme administrative ansvarsområde. Vurdering: På bakgrunn av erfaringene er det nå tid for en endring av organisering av brukerdialogen slik at de gjensidige forpliktelsene og kontinuiteten blir styrket. Det er derfor naturlig at de kommunalt oppnevnte rådene blir benyttet i denne anledningen. For Nav, barnehager og skoler er det fortsatt de lovhjemlede rådsorganene som gjelder for brukersamhandlingen. De etablerte rådsorganer for øvrig er Eldrerådet, Rådet for likestilling av funksjonshemmede og Barne- og ungdomsrådet Etter at saken ble utsatt i formannskapets møte 14.02, er det foretatt en ny erfaringsutveksling med ledere og tidligere ledere som har hatt kontaktfunksjon for brukerråd. I saksframlegget kommer det fram at det har vært ulike erfaringer. Brukerråd for psykisk helse og brukerråd for barn og unge har vært aktive og engasjerte i perioder knyttet til konkrete aktiviteter og saker. Brukerråd for servicetorget hadde noen få møte første virkeår, men interessen minket og aktiviteten opphørte. Tilrettelagte tjenester ble tidlig koblet opp mot det kommunalt oppnevnte rådet, slik saksframlegget nå foreslår at det blir organisert. I brukerråd for omsorgstjenester var oppmøtet varierende og oppnevnte representanter uteble. Etter invitasjon til eldrerådet, demensforeningen, pårørendeforeningen og Frivillighetssentralen møtte disse opp som representanter i brukerrådet i årene Skoler og barnehager har jo uavhengig av denne saken faste rådsorganer hvor foreldre, elever, ansatte og skolens ledelse samarbeider etter valg- og representasjonsordninger. Opprettelsen av brukerråd i Grue kommune har ikke endret sammensetning og kontinuitet annet enn at

8 rådene får seg forelagt de årlige måloppnåelse og resultatene, og representanter fra SU/ FAU blir invitert til dialogseminaret. Når det gjelder de brukerrådene som ble opprettet i 2006 ble det kunngjort i media og oppnevnt brukerrådsrepresentanter på bakgrunn av dette. Det ble ikke klarert valgperiode og hvordan valg skulle foregå dersom noen trakk seg. Flere av de oppnevnte hadde ikke naturlig tilhørighet som pårørende eller som representant fra en interesseorganisasjon. Dette har vanskeliggjort muligheten til kontinuitet og det å opprettholde interessen. Det er først og fremst svakhet ved muligheten til en valg- og representasjonsordning som ligger bak vurderingen i saksframlegget. Organisering av brukerdialog med faste oppnevnte råd og representanter fra brukernes interesseorganisasjoner vil kunne bedre kontinuitet og representasjon.

9 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-, FA-L12, FE- 10/405 Johny Solvang Detaljreguleringsplan Felleskjøpet Kirkenær. Søknad om rammetillatelse - nybygg forretningsbygg 18/ gangs behandling etter offentlig ettersyn Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 020/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slik i n n s t i l l i n g: I medhold av plan- og bygningslovens av 27 juni 2008 egengodkjenner Grue kommunestyre; Detaljreguleringsplan for Felleskjøpet Kirkenær, gnr 18 bnr 12, datert , revidert , illustrasjonsplan datert , revidert og reguleringsbestemmelser datert Søknad om rammetillatelse nybygg forretningsbygg, godkjennes som omsøkt. Behandling i FORMANNSKAPET Ordføreren fremmet følgende tilleggsforslag: Grue kommune ber om et annet fasadeuttrykk mot RV 20 (vest) og Silovegen (nord) i tråd med rådmannens vurdering. Rådmannens innstilling med tillegg som foreslått av ordføreren ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-020/11 I medhold av plan- og bygningslovens av 27 juni 2008 egengodkjenner Grue kommunestyre; Detaljreguleringsplan for Felleskjøpet Kirkenær, gnr 18 bnr 12, datert , revidert , illustrasjonsplan datert , revidert og reguleringsbestemmelser datert Søknad om rammetillatelse nybygg forretningsbygg, godkjennes som omsøkt. Grue kommune ber om et annet fasadeuttrykk mot RV 20 (vest) og Silovegen (nord) i tråd med rådmannens vurdering. Saksordfører: Åse B. Lilleåsen

10 . Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 8 I Flamingo Vedr. felleskjøpet Kirkenær 12 I Statens vegvesen Detaljreguleringsplan Felleskjøpet Kirkenær, 18/12 - offentlig ettersyn 16 I Hedmark Fylkeskommune Detaljreguleingsplan Felleskjøpet Kirkenær - Sæknad om rammetilletelse - nybygg forretningsbygg gnr/bnr 18/12 offentlig ettersyn etter 1.gangs behandling 13 I Glassbua Kirkenær AS Reguleringsplan for 18/30,Felleskjøpet - uttalelse til planforslag 14 I Marit Hermansen Kommunelegens uttalelse til detaljregulering Felleskjøpet 18/12 15 I Fylkesmannen i Hedmark Reguleringsplan for Felleskjøpet Kirkenær i Grue kommune 17 I Svein Lund SV: REGULERINGSPLAN FOR GNR/BNR 18/12 - FELLESKJØPET AGRI BA Herav som vedlegg: Saksutredning med vedtak, datert , saknr 060/10. Detaljreguleringsplan datert og illustrasjonsplan datert , begge revidert og reguleringsbestemmelser datert Saksopplysninger: Planutkastet og søknad om rammetillatelse har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn 7 merknader til planutkastet. Svein Lund i Bjørnstad Prosjektering AS har kommentert uttalelsene fra Fylkesmannen, Statens vegvesen, Glassbua, Flamingo og Grue Landbrukssentral (kursiv skrift). Fylkesmannen i Hedmark Disse stiller spørsmål om risiko- og sårbarhetsanalyse. Ut fra størrelsen av prosjektet ser de imidlertid vekk fra behovet for dette. Ut fra dette har de ingen krav til endringer. Statens vegvesen Disse har kommet med innspill/ merknader som er faglige råd, men som ikke er til hinder for kommunenes egengodkjenning.

11 Det bemerkes av oss at det vil bli fysisk stengt mellom silobygg og ny butikk. Ferdsel her for utenforstående vil bli umulig.ut fra dette vil punktet om korteste vei mellom Meieriveien og RIMIbygget ikke gjelde inne på tomt ved bygningsmassen. GS2. Denne foretrekker de i en rettere linje. Denne veien er jo allerede opparbeidet og beholdes slik planene er. Adkomst fra Rv 20. Denne skal kun dekke adkomst til parkeringsarealet og stenges fysisk for innkjøring til arealet vest for siloen. (Det vises til stiplet linje på illustrasjonsplan). Ut fra dette er vegvesenets ønsker oppfylt om å unngå kjøring over siloområdet. Skilt og reklame. Det vil måtte godkjennes på detaljstadiet og være i henhold til regelverk. Glassbua Kirkenær AS Disse bemerker at det er stor høydeforskjell mellom deres tomt 18/30 og tomt 18/12 hvor GS1 og V1 ligger. Ut fra dette trekkes GS1 og V1 noe mot nord, lengre inn på tomt 18/12. Dette løses på detaljstadiet, men det antas 1,5 m. Flamingo I brevet fra Flamingo pekes det på opplegg for telefon og strømtilførsel, som er på Felleskjøpets bygg som rives. Det vil nødvendigvis bli ordnet så Flamingo ikke blir skadelidende. Videre påpeker de vibrasjoner og støv som vil ramme hans hus. Den nye butikken vil ikke endre på dette, den vil vel heller være med å skjerme mot silobyggene og bedre situasjonen. Grue Landbrukssenter AL Disse påpeker at butikk skal være 700 m2. Ut fra BYA på 80 % vil ikke dette være noe problem. Svein Lund i Bjørnstad Prosjektering uttaler til slutt i sin utredning om tegninger/reguleringsbestemmelser; Ut fra dette oversender vi revidert detaljreguleringsplan og illustrasjonsplan. Dette gjelder flytting av GS1 litt vekk fra grense pga nivåforskjell. V1 er fjernet fra planen.( adkomst til parkering fra hovedvei, ved siden av GS 1 ) GS 2 beholdes slik den er opparbeidet i dag inntil det er aktuelt å flytte den lengre sør som reguleringsplan viser. Dagens GS 2 er vist med heltrukket linje uten farge. I reguleringsbestemmelser er kun plassering av GS 1 endret plasseringsmessig (sørvest - tidligere skrevet nordvest). Ellers er punktet om GS 2 revidert ut fra ovennevnte. Når det gjelder arealet rundt butikk vil dette justeres på illustrasjonsplan (sør og øst) når varelevering er endelig bestemt. Håper med dette på en positiv viderebehandling. Hedmark fylkeskommune Til det planfaglige har fylkesdirektøren ingen vesentlige merknader til reguleringsforslaget eller søknaden om rammetillatelse. Når det gjelder kulturvernfaglige forhold bemerker fylkesdirektøren at denne saken har vært grundig diskutert med tanke på kulturminneverdiene. Fylkeskommunen er fortsatt av den faglige oppfatninga at bygningen har verneverdi som del av et miljø og pga lokalhistorisk betydning. Fylkeskommunen mener det er uheldig å gi slipp på flere gamle bygningar som er sentrale i gamle Kirkenær med tanke på å opprettholde stedets historiske identitet. Det er gjort grundige vurderinger og utredninger med tanke på bl.a. bygningens grad av opprinnelighet, kildeverdi ifht. historien og bruksverdi/potensial for tilpasning til ny bruk. Fylkeskommunen ser det poenget at bygningen har forandret seg en del siden opprinnelsen, da det var en

12 sveitserstilbygning og rommet meieri. Som antikvarisk objekt er verdien dermed noe redusert. Det er gjort en kulturvernfaglig og planfaglig vurdering i løpet av prosessen som vektlegger miljøtilhørighet, og at et eventuelt nybygg må underordne seg miljøet. Hvis nybygget tilpasser seg omgivelsene på en god måte og framstår som en naturlig del av en nyere del av sentrum, kan planene for nybygg aksepteres. Det gamle meieriet står i en del av sentrum som elles er bebygd i hovedsak på 1960-tallet, og man kan oppfatte et skille her mellom en gruppe nyere bebyggelse på denne sida og en samling eldre sveitserstilbebyggelse på motsatt side av veien og lenger opp. Reguleringsbestemmelsene tar hensyn til tidligere innspill fra fylkeskommunen om byggegrense mot veien og at nybygget skal forholde seg til nabobebyggelsen, med vekt på det noe nyere preget i sentrum frå 1960-tallet og utover. Fylkeskommunen uttaler i sin konklusjon at siden saken er utredet og diskutert grundig, og reguleringsforslaget legger opp til en tilpasning av nybygget til omgivelsen i tråd med tidligere kulturvernfaglige og planfaglige anbefalinger, har ikke fylkesdirektøren ytterligere innvendinger til planforslaget. Kommunelege Marit Hermansen uttaler at området og butikken bør utformes ihht. prinsippene for universell utforming, området skal være tilgjengelig for alle uavhengig type funksjonshemning. Kommunelegen viser til uttalelse frå vegvesenet og reguleringsbestemmelsene når det gjelder støy og trafikksikkerhet. Vurdering: Til plansaken har rådmannen ingen vesentlige merknader. Når det gjelder rammesøknaden er saksbehandler kritisk til at bygningen ikke har atkomst til Rv 20 og at fasaden mot Rv 20 virker noe lukket. Større vindusflater (utstilling) ville trolig ha gitt en mer positiv og attraktiv virkning. samt ført til bedre harmoni i forhold til bygget selv og nabobygget mot sør. Med tanke på prosessen som er gjennomført og forslaget slik det nå framstår i forhold til tidligere skisser er dette i hvert fall et godt grunnlag å bygge videre på.

13 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /301 Turid J. Bjerkestrand Fakturagebyr - tilbakebetaling. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 027/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Grue kommune tar Fylkesmannens brev av om anmodning om tilbakebetaling av fakturagebyr til etterretning. 2. Grue kommune tilbakebetaler alle innkrevde fakturagebyr i perioden Grue kommune gir en rentekompensasjon på innbetalt beløp tilsvarende gjennomsnittet av 3-årig statsobligasjon + 1 %. 4. Dekning av tilbakebetalingen av fakturagebyr inkludert rente tas i forbindelse med justeringen av budsjettet 1. tertial. 5. Skyldige beløp under kr. 100,- utbetales ikke. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i: FS-027/11 1. Grue kommune tar Fylkesmannens brev av om anmodning om tilbakebetaling av fakturagebyr til etterretning. 2. Grue kommune tilbakebetaler alle innkrevde fakturagebyr i perioden Grue kommune gir en rentekompensasjon på innbetalt beløp tilsvarende gjennomsnittet av 3-årig statsobligasjon + 1 %. 4. Dekning av tilbakebetalingen av fakturagebyr inkludert rente tas i forbindelse med justeringen av budsjettet 1. tertial. 5. Skyldige beløp under kr. 100,- utbetales ikke.. Saksordfører: Kaja Sillerud Haugen Sakens dokumenter:

14 1. KS 54/04 Vedtak: Innføring av fakturagebyr. 2. Brev fra Fylkesmannen i Hedmark av vedrørende lovlighetskontroll av vedtak om fakturagebyr. Herav som vedlegg: Samtlige saksdokumenter følger som vedlegg. Saksopplysninger: Grue kommune vedtok i 2004 å innføre fakturagebyr med kr. 39,- pr. faktura på alle tjenester. Dette ble iverksatt fra og med 2005 etter at man hadde fått på plass avtalegiro. De som valgte avtalegiro slapp å betale fakturagebyret. Nord-Odal, Kongsvinger og Åsnes kommuner innførte fakturagebyr samtidig med Grue. Kongsvinger mottok en klage på dette i Denne saken ble videre klaget inn for Fylkesmannen i Hedmark etter at kommunestyret i Kongsvinger valgte å opprettholde sin praksis. Dette skjedde i juli Fylkesmannen fant det nødvendig å framlegge saken for Kommunal- og regionaldepartementet på grunn av sakens kompleksitet. Kongsvinger kommune fikk svar fra Fylkesmannen i Hedmark i brev av om at vedtakene om innføring av fakturagebyr ugyldige. I brev av fra Fylkesmannen ble alle kommunene i Hedmark anbefalt å betale tilbake uhjemlede fakturagebyr til innbyggerne. Vurdering: Rådmannen tar Fylkesmannens vedtak til etterretning, og ut fra dette har innbyggerne et krav mot Grue kommune om å få tilbakebetalt urettmessig innbetalt fakturagebyr. Det vurderes dermed dit hen at samtlige fakturagebyr fra det ble iverksatt tilbakebetales. Vi kunne ha valgt å påberope oss 3 års regelen i foreldelsesloven, men ønsker ikke å gjøre det i dette tilfellet. Det har vært gjort en feil og den bør kommunen ta konsekvensen av. Tilsammen er det krevd inn kr ,- i fakturagebyr i perioden fordelt på personer. Rentekompensasjon har vi i utgangspunktet ingen direkte plikt til å betale, men også ut fra omdømmehensyn foreslås det at rente tilgodeses. I forbindelse med spørsmålet hvilken rente som skal benyttes foreslås det at man tar gjennomsnittet av 3-årig statsobligasjon + 1 prosentpoeng fra 2005 til og med Denne rentesatsen benyttes av kommunen i alle regnskapssammenhenger hvor rente skal tilgodeses eksempelvis selvkostfond. Renten beregnes av hele det beløpet som skal tilbakebetales uten hensyn til når beløpet ble innbetalt kommunen. Praktiske løsninger: En rekke praktiske problemer oppstår i forbindelse med selve utbetalingen. For det første er det mange som har betalt fakturagebyr som er døde, har flyttet eller er vanskelig/umulig å spore. For det andre er det mange som kun skal ha tilbakebetalt 39 kroner. Kostnadene ved selve utbetalingen i gebyr overstiger summen som skal utbetales. Det foreslås at beløp under kr. 100 ikke tilbakebetales. De som er døde, flyttet eller er umulig å spore tilbakebetales heller ikke. Økonomiske konsekvenser:

15 Når det gjelder finansieringen av tilbakebetalingen tas dette i forbindelse med budsjettjusteringen 1. tertial. Uten at det gjøres fradrag for de som er døde eller de små beløpene vil de økonomiske konsekvensene av tilbakebetalingen bli på ca. 1,6 millioner kroner.

16 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /714 Anne Berit Gullikstad Kompetanseutviklingsplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 018/11 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Administrasjonsutvalget til å fremme slik i n n s t i l l i n g Kompetanseutviklingsplan Grue kommune vedtas Behandling i ADMINISTRASJONSUTVALGET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med tillegg om at det tas inn et avsnitt om interkommunal samarbeid i planen. Ordførerens innstilling til kommunestyret: Kompetanseutviklingsplan Grue kommune vedtas med tillegg om at det tas inn et avsnitt om interkommunalt samarbeid i planen. Sakens dokumenter: Kompetanseutviklingsplan Grue kommune Herav som vedlegg: Kompetanseutviklingsplan Grue kommune Saksopplysninger: Planen gjelder for perioden , og rulleres årlig i tråd med overordnede mål, strategier og økonomiske rammer i økonomiplan og budsjett. Evaluering og resultatoppfølging må følge kommunens balanserte målstyringssystem og årshjul. Planen er utarbeidet i prosess med rådmannens ledergruppe, enhetsledere og de ansattes representanter og vedtatt i administrasjonsutvalget den Planen har som overordnet mål å skape kultur for læring i hele organisasjonen, og det gis definisjoner, tiltak og handlingsplaner for denne satsningen. Tiltakene retter seg både til planer for formell kompetanseheving, lederutvikling og medarbeiderutvikling gjennom ulike tiltak og organisering. Planen gir rammer og mål for en lærlingeordning og hvordan dette skal finansieres og organiseres. Vurdering:

17 Grue kommune har satt seg mål om å levere moderne og brukertilpassede tjenester. God kvalitet tjenestene og konkurransen om arbeidskraften krever en mer strategisk kompetansestyring med satsning på medarbeidernes mulighet til læring og utvikling. Planen vil gi både arbeidsgiver og arbeidstaker forutsigbarhet. Planen er en del av Grue kommunes arbeidsgiverstrategi og baserer seg på et felles verdigrunnlag.

18 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /769 Hans G. Kalleberg Revidering av vedtekter - Glåmdal Regionråd Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 019/11 Kommunestyret Innstilling: Ordføreren legger saken direkte fram i kommunestyret uten innstilling. Sakens dokumenter: E-post av fra regionrådgiver, Glåmdalsregionen Vedtekter for Glåmdal Regionråd datert desember Herav som vedlegg: Vedtekter for Glåmdal Regionråd datert desember Saksopplysninger: Glåmdal regionråds vedtekter ble første gang vedtatt i Det er senere foretatt små endringer. Glåmdal regionråd har høsten 2010 sett på organiseringen av arbeidet i rådet. I dette arbeidet har man også sett til organiseringen av de andre regionrådene i Hedmark. Årsaken til denne gjennomgangen er ønsket om å få en bredere tilslutning og oppmerksomhet rundt det regionale arbeidet fra den enkelte kommune. Etter en bred diskusjon, har man kommet fram til en endring av sammensetning og organsiering av arbeidet. Dette medfører en revidering av Glåmdal regionråds vedtekter. Glåmdal regionråd er i dag organisert på følgende måte: Arbeidsutvalget for Glåmdal regionråd (AU): Består av 3 ordførere, en representant for rådmannsutvalget samt regionrådgiver. AU skal være saksforberedende til regionrådet. AU har møte hver måned. Glåmdal regionråd (GRR): Består av ordfører fra Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes samt Fylkesråd i Hedmark. Til sammen 8 stemmeberettigede. Møte-, tale- og forslagsrett har rådmenn i de samme kommunene, fylkesdirektøren og regionrådgiver. Observatører er NHO Innlandet og LO Hedmark. GRR har møter hver måned.

19 Glåmdal regionråd ønsker å foreslå ny organisering gjeldende fra : Arbeidsutvalget for Glåmdal regionråd 2 ordførere (leder og nestleder), en representant for rådmannsutvalget, fylkesdirektør samt regionrådgiver. I dette forslaget erstattes en ordfører med fylkesdirektør for på den måten å forankre alt arbeid i en tidlig fase i fylkeskommunens organisasjon. Det foreslås at AU fortsetter med et møte hver måned. Ordfører- og rådmannsmøte: Består av ordførerne og rådmennene i Glåmdalskommunene samt fylkesdirektør og fylkesråd. Arbeidsoppgavene til dette foraet vil være fortløpende arbeid med aktuelle saker. Det foreslås at NHO Innlandet og LO Hedmark er observatører. Det foreslås møte annenhver måned. Glåmdal regionråd: Glåmdal regionråd foreslås utvidet til å bestå av ordfører, varaordfører og en representant fra opposisjonen i hver kommune, to representanter fra fylkesrådet i Hedmark, samt en opposisjonspolitiker valgt av og i Hedmark fylkesting. Det avgis en stemme pr kommune (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes og Hedmark fylkeskommune.) Det er ordfører/fylkesråd som har stemmerett. Rådmenn, fylkesdirektør og regionrådgiver har møte- tale og forslagsrett. NHO Innlandet og LO Hedmark er observatører. Saker til behandling: Uttalelser til store saker, problemstillinger som er kommunegrenseoverskridende. Det foreslås en møtefrekevens på 2-4 møter pr år Samrådsmøter: Det avholdes et samrådsmøte hvert år. Aktører i dette møtet er: formannskapene i regionen, fylkesråd, rådmenn og fylkesdirektør. Målet med forumet er å belyse temaer som er aktuelle og viktige for alle kommunene i regionen. Temaer kan være f.eks samhandlingsreform, kommuneøkonomi, og lignende Regionrådgivers forslag til vedtak: 1. Glåmdal regionråds vedtekter revideres som vedlagt. 2. Endringen er gjeldende fra

20