Kampen for menneskeverdet

Transkript

1 N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r å r g a n g SIDE 2 SIDE 8 SIDE 13 Terror, tragedie og tårer Jan overlevde mot alle odds Kampen for menneskeverdet Foto: Jofrid Landa

2 Leiv O. Holstad Maritastiftelsens grunnlegger :: MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i :: Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. :: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Terror, tragedie og tårer Prosjekt Valg prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre målgruppen og konsekvensene av deres egne valg. Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har Rock mot Rus - konserter over hele landet. :: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken. :: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. :: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge. :: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og oppfølging legges til rette individuelt. :: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. :: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden :: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: marita@marita.no Webside: Fnr: NO Bankgiro: Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad Trykk: 07 Gruppen AS Layout: Zoran Zivancevic 22. juli har skrevet seg inn i Norges historie som en sorgens og fortvilelsens dag. Vi i Maritastiftelsen gråter sammen med de etterlatte og ber om at de må finne trøst og styrke så ikke sorgen får knekke dem. Det at 77 engasjerte mennesker ble drept på en så brutal måte var både grusomt og meningsløst. Statsminister Stoltenberg kom tidlig på banen og formidlet omtanke og trøst til de etterlatte. I alle bygder og byer strømmet folk ut på gatene som en spontan reaksjon på det som hadde skjedd. Det var ikke våpen og hatefulle skrik som preget atmosfæren, men en stille, nesten andektig stemning og et hav av blomster. Blomstene var først og fremst en måte å vise deltakelse ovenfor de etterlatte, men også en demonstrasjon ovenfor drapsmannen og alle andre destruktive krefter om at vi nekter å la oss kue eller styre av frykt for terror. Vi ønsker at Norge fortsatt skal være et åpent og demokratisk samfunn hvor alle kan si sin mening. Sorgens rom Nå er nesten alle ord brukt opp, sa Kong Harald som en innledning til sin tale i Oslo Spektrum ved den nasjonale minnemarkeringen for tragedien. Selv om kongen også brukte ord for å trøste og vise medfølelse med de etterlatte, var det sterkeste budskapet det han formidlet uten ord gjennom sine tårer. Sorgen har mange uttrykk, minnet kongen oss om, så som angst, skyld, raseri og tomhet, og det er viktig å gi rom for dem alle. De av oss som har opplevd sorg, vet at sorgen er et rom som man alltid bærer med seg, som man kan gå ut fra og inn i. Smerten og tomhetsfølelsen kan avta etter en tid, men man blir aldri helt ferdig med sorgen - man må bare ikke bli boende inne i dette ene rommet. Livet består heldigvis av flere rom. Vår reaksjon på det onde Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort, men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker, sa Kronprins Haakon i en appell utenfor Oslo Rådhus. En måte å reagere på ondskap, er å gjengjelde ondt med ondt. Å fokusere på hevn. Gjerningsmannen skal selvfølgelig få sin fortjente straff i henhold til norsk lov, men den allmenne reaksjon fra Norges befolkning, var å fokusere på samhold, trøst til de etterlatte og en renessanse av de verdier som tydeligvis ligger i den norske folkesjela. Jeg er glad og stolt over å få være en del av et slikt samfunn. Vi som jobber i Maritastiftelsen blir ofte konfrontert med tragedier, tap, meningsløshet og død. Jeg er også stolt over alle våre medarbeidere som bruker livet sitt til å trøste og hjelpe mennesker som av ulike årsaker har opplevd tragedier. La oss stå sammen i kampen for det gode! Dersom mange nok bruker livet og tiden sin til å gjøre godt for de som har det vondt, vil verden bli et bedre sted i alle fall der vi er. Takk til deg som står sammen med oss i dette!

3 Av Jofrid Landa Jan overlevde mot alle odds Mor døde da Jan bare var ett år. Begge brødrene hans døde under tragiske omstendigheter i narkomiljøet. Livet har ikke fart vel med Jan Leon Dørum. Likevel lever han et godt liv i dag fordi han en dag tok et valg som fikk positive konsekvenser. Etter at moren hans døde, klarte ikke faren å ta vare på Jan og de to søsknene hans. De ble derfor plassert i hver sine hjem, Jan hos tanta si i Horten. Jan var i følge seg selv fryktelig god i idrett, særlig i håndball. Men skole var ikke like interessant. Jeg ble utvist fra skolen allerede i første klasse, ler Jan. Jeg var en villmann som likte utfordringer og søkte etter de som var like gale som meg. Valget Horten var en av de første byene i Norge hvor det ble etablert et stoffmiljø i hippietiden på slutten av 60-tallet. Siden danskebåten gikk dit, var det lett å smugle stoff. Da Jan var 13 år, ble han i et friminutt introdusert for hasj av noen kompiser. Jeg husker jeg ble veldig rusa, og at det var behagelig og fascinerende, en flukt vekk fra livet. Allerede da tenkte jeg at dette skulle jeg fortsette med, sier Jan. Det trygge håndballmiljøet ble ikke utfordrende nok for Jan, som begynte å henge i et gjengmiljø som drev med FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 3/2011 3

4 Jan overlevde mot alle odds smånasking, stoff og kriminalitet. Skolesystemet klarte ikke å fange ham opp. Jan fullførte aldri videregående skole, og var innom uttallige jobber. Det var litt enklere på 70-tallet, da jobbet du til du fikk sparken og så var det bare å finne ny jobb, forteller Jan, som raskt utviklet et stort rusmisbruk. Savnet etter farsfigur En av grunnene til at jeg begynte å ruse meg, var at jeg hadde et dårlig selvbilde, forteller Jan. Først da jeg var rundt 10 år fikk jeg vite at tante ikke var mor, noe som var spesielt å få vite. Det å vokse opp i et kvinnesamfunn med mor og to jenter gjorde at jeg heller ikke fikk tilfredsstilt de behovene jeg hadde som guttunge. Det plaga meg i oppveksten at jeg ikke bodde hos faren min, jeg var jo den eneste som hadde det sånn. Jeg hadde ingen far som tok meg med på ting og måtte lage spenning selv, sier Jan. Hva er det villeste du har gjort? Det var da jeg satte hele byen på hode som 12-åring, forteller Jan. De holdt på å bygge en høyblokk på rundt 12 etg. og på toppen av den sto en m høy byggekran. Her klatra jeg opp og ble hengende i hendene fra den over bakken. Brannvesen og politi ble tilkalt og de måtte krabbe ut og dra meg inn. Det var et mirakel at jeg ikke datt ned, sier Jan. Rusmisbruket ble større, og i perioder søkte Jan hjelp. Hele 31 innleggelser ble det disse årene, utbryter Jan. Innerst inne drømte jeg om et annet liv, men etter hvert mista jeg troen og motivasjonen på det. I denne perioden hadde Jan særlig kontakt med sine to brødre som også rusa seg og hang litt i samme miljø. Hvit skjorte, slips, kristen og dum Jan var innlagt på Blå Kors flere ganger, og de hadde kristne møter hver uke. Han hadde ikke noe forhold til tro. Jeg merka at det skapte en lengsel etter å oppleve noe annerledes. Men jeg hadde en dårlig relasjon til kristne mennesker, og trodde at jeg fikk det enda verre om jeg ble kristen. Jeg likte jo fart, spenning og action og hadde en forestilling om at kristne gikk med hvit skjorte, slips og så dumme ut, og slik ville jo ikke jeg være, smiler Jan. Så fikk han plutselig høre at en av de beste kompisene han hadde vært på kjøret med, var blitt kristen. Han har Besøk av Maritastiftelsen? I tillegg til å reise rundt på skoler/konfirmantgrupper med vårt rusforebyggende opplegg, ønsker også Maritastiftelsen å besøke menigheter/forsamlinger. Vi har ett team som tilbyr forkynnelse, vitnesbyrd og sang/ musikk. Oppsøkende virksomhet i det lokale rusmiljøet vil også være aktuelt. Ønsker deres menighet/ forsamling besøk fra Maritastiftelsen, så kontakt: Jan Dørum, jan@marita.no, Tlf: sikkert en baktanke med det, tenkte jeg, han skal svindle til seg noe. Men så inviterte han meg med på hyttetur på fjellet sammen med noen kristne venner. Jeg tok med meg piller og tenkte at dette blir heftig, fortsetter Jan. Det var skremmende med mennesker som ba og sang lovsanger, samtidig som det var positivt. Jeg kjente at det kompisen min hadde opplevd var ekte, han var blitt en annen person. Da ble jeg nysgjerrig, forteller Jan. Rus med bismak Fra den dagen fikk ikke Jan fred. Kompisen forble rusfri, og holdt kontakten med Jan, som fortsatte å ruse seg. Men det var ikke som før. Jeg begynte å få dårlig samvittighet når jeg ruset meg og skjønte ikke hva det var, forteller Jan. Folk inviterte meg med på kristne møter, men det vågde jeg ikke, for da visste jeg at jeg ville bli frelst og da var det ingen vei tilbake. Jeg hadde jo fortsatt lyst til å ruse meg, bare ikke med alt det negative rundt. Dratt mellom to liv ble livet tøft for Jan, som verken hadde det bra som rusa eller nykter. Så kom Gud. Mens jeg var innlagt på Blå Kors, satt jeg en formiddag i 1982 på Slottsfjellet i Tønsberg, forteller Jan. Jeg så utover byen og kjente at det livet her orker jeg ikke lengre. Jeg var helt fortvila og gråt. Da kom Jesus ned på Slottsfjellet, helt konkret, og jeg måtte reise meg opp. Idet jeg reiste meg, kjente jeg fysisk at alt det vonde forsvant sammen med angsten og frykten. På ett sekund var det gamle livet mitt over og jeg følte meg ny, sier Jan. Så sto Jan alene igjen på Slottsfjellet. Han tuslet nedover til byen, kikket inn i hagene med blomster og følte han opplevde byen for første gang. På jernbanestasjonen traff han en kamerat fra rusmiljøet, som kikka på ham og spurte om han hadde blitt frelst. Jeg ble overrumplet og sa: Ja, jeg tror det, smiler Jan. På Slottsfjellet opplevde Jan også at Gud ga ham et konkret kall. Gud sa at han skulle ta meg ut fra denne sammenhengen og sette meg i stand for at jeg skulle komme tilbake og forkynne evangeliet, forteller Jan. Så jeg var ikke ferdig med rusmiljøet. Denne opplevelsen brente seg fast og har alltid stått klart for meg når jeg har vært dritt lei i livet og stått ved veiskiller. Det var så sterkt at jeg har aldri vært i tvil om at det var Gud, sier Jan, som er glad for at Gud møtte ham radikalt og helt konkret. Etter å ha jobbet ett år for Ungdom i Oppdrag på Grimerud gård på Ottestad, noe som betydde mye for veien videre, møtte han Leiv Holstad på P22 i Oslo på begynnelsen av 80-tallet. Leiv hadde akkurat laget den første Maritafilmen, og utfordret Jan til å reise rundt på skoler med den og forebygge rus. 4 MARITANYTT Nr. 3/2011

5 Jan overlevde mot alle odds Det ble en lang og trofast tjeneste for Jan, som i denne perioden også giftet seg og fikk tre barn. Livet brister Men rusen skulle sette flere dype spor i Jans liv. Hans eldste bror døde i overdose i Han hadde blitt kristen, men klarte ikke å få livet til, og jeg fant synes det er vanskelig å snakke om dette. Valg får konsekvenser Er du skuffet over at ingen hjalp deg tidligere? Jeg har aldri vært skuffa eller tenkt at noen svikta meg. Jeg opplevde det som mitt valg, sier Jan. Likevel har jeg nok tenkt at det var merkelig at ingen reagerte i skolen, selv om det ikke er sikkert det hadde hjulpet. I jobben møter Maritastiftelsen betyr noe spesielt for Jan (t.h.), her i godt selskap med kolleger. ham død på badegulvet. Det var tøft å miste ham, sier Jan alvorlig, men samtidig midt i sorgen var det godt å vite at han var i himmelen. Så etter flere år som rusfri, sprakk Jan. Han jobbet i fengsel og opplevde flere tøffe ting samtidig i livet, kreft og skilsmisse. Jeg kom ut av det kallet Gud hadde for meg og gikk egne veier, forteller han. Med kreft og ryggoperasjon fikk jeg mye smertestillende og veien tilbake til rusen ble brått kort. Det jeg hadde bygd opp de siste 18 årene som rusfri ble brått revet ned på ett år. Midt i denne tøffe perioden mistet Jan også sin yngste bror på grunn av rus. Jeg var lengre nede en noen gang og var overbevist om at dette ville bli utgangen for mitt liv også, sier Jan, som tydelig Ny mulighet Men Gud hadde ikke gitt opp Jan. Politiet arresterte ham i Horten i 2002 og hjalp ham til Evangeliesenteret. Da jeg gikk ut døra i heisen der, fór heisen ned igjen og med den forsvant liksom fortida mi også, forteller Jan. Jeg hadde holdt på å ta livet mitt, men Gud ga meg en ny mulighet, akkurat som på Slottsfjellet. Da tenkte jeg at denne må jeg ikke la gå fra meg. Etter flere år i jobb for Evangeliesenteret, sa han opp en dag og ringte Leiv Holstad, og vips var han tilbake i Maritastiftelsen, som har en spesiell plass i Jans hjerte. Leiv har alltid betydd mye og vært et forbilde for meg, sier Jan. Og jeg er rørt over alle de flotte medarbeiderne i Marita, flirer Jan med glimt i øyet. Latteren sitter alltid løst hos Jan. I 2009 giftet Jan seg igjen med sin danske prinsesse. De bor i København, selv om han valfarter Norge på kryss og tvers for Maritastiftelsen. Han har hatt god kontakt med ungene hele veien og de er ofte på besøk. jeg mange foreldre til ungdom som ruser seg, og vet at det ikke er lett å få dem til å slutte å ruse seg. Når det gjelder ungdom og rus, er situasjonen annerledes i dag enn da du var ungdom? Stoff er lettere tilgjengelig nå, det er andre holdninger og større utfordringer, sier Jan. Men stoffet er det samme og menneskene er de samme. Det handler fortsatt om å ta ansvar for eget liv, for valgene en tar får store konsekvenser for ens liv. Fortiden min er preget av en oppvekst der jeg ikke kjente far, en mor som døde, brødre som brukte stoff og at jeg klarte meg dårlig på skolen, fortsetter Jan. Så jeg var nok utsatt, men FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 3/2011 5

6 Jan overlevde mot alle odds Fortida mi hjelper ingen, det er livet jeg lever i dag som kan hjelpe noen, sier Jan. jeg kunne valgt annerledes! Jeg måtte også velge å komme meg ut igjen. Vi kan oppleve mye vanskeligheter i livet, men likevel velger vi vår egen framtid. Det høres kanskje enkelt ut, men sånn er det, og man må hjelpe folk til å velge riktig. Mer moden, reflektert og romslig Jan har forventning til det som ligger foran både for seg selv og for Maritastiftelsen. Han drømmer om en rullende Maritakafè, en bobil til å drive oppsøkende virksomhet i rusmiljøene rundt om i Norge i forbindelse med møtereiser og skolebesøk. Det er viktig å ha tro på folk, sier han engasjert. Gjennom 31 institusjonsopphold mistet de fleste der troen på meg, men Gud ga meg ikke opp. Der vi tenker det er håpløst, ser Gud muligheter, sier Jan, som vet han hadde vært død uten møtet med Jesus. Hvem er Jan Dørum i dag? Alt som skjedde, det at jeg sprakk, skilsmissen og brødrene mine som døde, forandret meg mye, sier Jan ettertenksomt. Jeg har nok blitt mer moden, mer reflektert og romsligere enn før. Vi mennesker er skrøpelige, og uten at Gud er så overbærende og romslig hadde vi vært sjanseløse. Det har fått konsekvenser for mitt forhold til andre mennesker, det at Gud har vært så god og ikke gitt meg opp. Den tøffe perioden tror jeg ikke var Guds plan, men Han brukte det vanskelige til noe godt, selv om det var smertefulle år jeg gjerne skulle vært foruten, sier Jan alvorlig. Mange tidligere rusmisbrukere sier at det er så fint at jeg er engasjert siden jeg kjenner det livet. Men jeg tenker at fortida mi hjelper ingen. Det er livet jeg lever i dag som kan hjelpe noen, avslutter Jan. AVTALEGIRO Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro. Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen ved bruk av Avtalegiro. Fordelene ved Avtalegiro er: Fordelene Kontoen ved belastes Avtalegiro automatisk. er: Du slipper å betale Kontoen giroen belastes i banken/nettbanken. automatisk. Du Du slipper varsles å minst betale syv giroen i banken/ nettbanken. dager før Du forfall varsles som minst vil syv være dager den 20. før forfall i mnd. som vil være den 20. i Du mnd. kan stoppe tjenesten når du vil Du kan stoppe tjenesten når du vil Det er enkelt å komme i gang ta kontakt med Det oss er enkelt enten å på komme telefon i gang ta 54 kontakt 00 eller med epost oss enten på telefon marita@marita.no eller epost for marita@marita.no å få tilsendt skjema for å som få tilsendt skjema som du må du underskrive må underskrive og sende og sende tilbake tilbake til oss. til oss. 6 MARITANYTT Nr. 3/2011 FOTO: Jofrid Landa

7 Tildeling fra St. Thomas minnefond Tildeling fra Kulturminister Anniken Huitfeldt tjuvstartet Øyafestivalen i år ved å dele ut kroner til Maritastiftelsen fra St. Thomas minnefond. St. Thomas minnefond Kulturminister Anniken Huitfeldt overrekker tildelingen til Marita Ungs Kim Akerholdt (i midten) og Jonatan G. Hansen. St. Thomas minnefond har satt fokus på et tema som fortjener full oppmerksomhet, nemlig barn og unges psykiske helse. Maritastiftelsen gjør et viktig arbeid gjennom å bruke musikk og kultur som virkemiddel, sier Anniken Huitfeldt. Maritastiftelsen har som oppgave å forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe rusmiddelavhengige til et nytt og meningsfylt liv uten rus. Stiftelsen tildeles kroner til et musikkverksted lokalisert på Sub Scene i Oslo Sentrum, med gratis musikkundervisning og konsertmuligheter. Vi er svært glade for midlene fra fondet, uten disse pengene ville det vært vanskelig å drive musikkverkstedet videre. Vi er en idealistisk organisasjon som jobber for at ungdom gjennom musikk kan få et fellesskap og en meningsfull aktivitet. En slik støtte betyr enormt mye og er til stor inspirasjon, sier en av prosjektlederne i Marita Ung, Jonatan G. Hansen. Utdelingen ble foretatt på Sub Scene St. Thomas minnefond ble opprettet av familien og plateselskapet etter artisten St. Thomas bortgang i Han slet med rus og depresjoner, og derfor støtter fondet tiltak som skal bedre den psykiske helsen for barn og unge. i forbindelse med Øyafestivalen, et arrangement der St. Thomas selv spilte flere ganger. Maria Lunde (23), som er aktiv deltaker på musikkverkstedet, gjorde en fantastisk fremførelse av en St. Thomas låt. Totalt får ni prosjekter fordelt over hele landet, midler til blant annet rusfri ungdomsfestival, musikkinstrumenter og utstyr til ungdom, chatte-tjeneste og hjelpetelefon. Dette er første gang fondet deler ut midler. Pengene kommer fra salget fra CD-boksen, sponsorer og gaver. Ungdom må bli sett i hverdagen, og hjelp må være nær, åpen og lett å oppsøke. Maritastiftelsens prosjekt og andre prosjekter oppsøker unge der de er. Det kan flere gjøre, sier Werner Fredriksen i Rådet for psykisk helse. Kilde: Pressemelding fra Kulturmeglerne, FOTO: Martine L. Hansen MARITANYTT Nr. 3/2011 7

8 Av Jonatan Greenberg Hansen Gjengleder ledet hjem Det er en regntung onsdag i Oslo da jeg møter Hieu Manh Tu (29) i Maritastiftelsens lokaler på Torshov. Allikevel er det god stemning og stor gjensynsglede når en av våre gamle venner kommer innom for en kaffe og en prat. Hieu Manh Tu var i arbeidspraksis i Maritabutikken i litt over ett år fra desember 2009 til våren 2011, men kom først i kontakt med Maritastiftelsen gjennom samlingene i Ullersmo fengsel. 8 MARITANYTT Nr. 3/2011 FOTO: Jonatan Greenberg Hansen

9 For å ta det fra starten forteller Hieu om sin barndom. Jeg kom til Norge som båtflyktning fra Vietnam i Jeg ble overlatt mye til meg selv. Min far og stemor var fraværende og reiste mye, og jeg måtte tidlig klare meg selv. Barndommen min var fylt av mye løgn og bedrageri fra familien, og jeg hadde ikke mange jeg kunne stole på, sier Hieu. Flere år med dårlig eller ingen oppdragelse og mye problemer førte til at Hieu ikke orket å bo hjemme lenger og han flyttet frivillig til et ungdomshjem som 15-åring. Gjennom den vanskelige barndomstiden gikk jeg en del i kirken hvor en onkel av meg forkynner. Jeg tok imot Jesus som liten gjennom å gå der. Dette var vanskelig siden resten av min familie var buddhister, men jeg visste hva jeg hadde opplevd med Gud, sier Hieu alvorlig. I ettertid kan jeg se at Gud var trofast og jeg har opplevd og lært at Gud aldri forlater noen. Ble gjengleder Etter at jeg flyttet hjemmefra fikk jeg en del holdninger til penger og makt som ikke var sunne, sier Hieu. Jeg trodde at penger var makt, og har man makt får man fred i hjertet. Det var fred i hjertet jeg oppsøkte hele tiden. Slik levde jeg i mange år. Jeg tjente etter hvert mye på kriminell virksomhet, og hadde alt jeg ønsket av biler og andre materielle ting. Som 25-åring ble Hieu gjengleder for en gruppe vietnamesere, og forbrytelsene ble mer og mer alvorlige. Jeg følte tomhet selv om jeg hadde mye materielt. I tillegg var jeg mye inn og ut av fengselet i den tiden. Hieu forklarer at han følte seg mer ond ettersom tiden gikk, og at det etter hvert ikke var mye godt igjen i ham. Møtte Gud i varetekt I en periode satt jeg i varetekt, fordi politiet mente jeg var en fare for samfunnet, fortsetter Hieu. Jeg var så lei meg og ville bare ut og leve et godt liv med glede og ekte kjærlighet. Tankene mine drev mye rundt dette og jeg skjønte at det jeg drev med var feil, at jeg måtte forandre livet mitt. Jeg ropte til Gud og ba ham om hjelp. Helt plutselig ble Hieu satt fri fra varetekt fordi politiet hadde ombestemt seg og mente det ikke var fare for gjentakelse. Advokaten min ble like overrasket som meg, forklarer Hieu. Jeg slapp endelig ut, men ting ble ikke noe bedre av det. Det var lett å falle tilbake i gamle mønster. Jeg var voldelig og gjorde mye dumt i tiden etter varetekten, forklarer Hieu. I februar 2008 kom Hieu i en veldig vanskelig situasjon hvor han hadde valget mellom enten å ta liv eller miste ansikt i gjengen og i miljøet. Alt var klart, jeg skulle bare gjennomføre handlingen, forklarer Hieu. Jeg veide de to valgene opp mot hverandre, og bestemte meg for at jeg ikke ønsket å bli en drapsmann. En stemme sa til meg: Hvis du vil forandre deg, dra til kirken. Jeg dro til kirken i Oslo hvor min onkel er evangelist. Der hørte jeg historien fra Bibelen om den bortkomne sønn (jfr. Lukas 15), den traff meg rett i hjertet. Jeg gråt og gråt som et barn, og det var da gått mange år siden sist jeg hadde grått. Etter denne opplevelsen ringte Hieu til alle i gjengen og sa at han ikke lenger var med, han trakk seg helt ut. Ny fengselsdom I slutten av april 2008 ble jeg hentet av politiet og satt inn for å sone på Ullersmo fengsel, forteller Hieu. De ønsket ikke å ha meg på gaten lenger. Det var først snakk om kun ett år med soning, men så fikk jeg en dom til, som min egen familie bidro til at jeg måtte sone for. På grunn av min bakgrunn trodde politiet på dem og jeg fikk nesten fem år ekstra. Tanken på at jeg skulle sitte inn i minst tre år var veldig vanskelig. Jeg var i et forhold som tok slutt, og jeg var veldig langt nede. Men jeg ba til Gud og sa; jeg har blitt frelst, hvorfor ordner det seg ikke? Jeg hadde trodd at bare man blir en kristen så blir livet lett å leve. I fengselet prøvde jeg å ta livet mitt, men jeg overlevde og ble satt på celle med overvåking, sier Hieu. I den perioden hadde jeg bare med meg Gjengleder ledet hjem Bibelen på cella, og jeg leste og leste. Jeg valgte å tro på det som sto og gå på det Gud har sagt. Jeg valgte å overlate ALT til Gud. Hele mitt liv var i grus og jeg hadde ingenting igjen. Det var da Gud sa til meg at jeg måtte begynne med å tilgi meg selv. Jeg tok et valg om å se fremover, og lot Gud ta kontroll over mitt liv, foreller Hieu. Ting begynte å skje i hjertet mitt. Jeg vil gi deg fremtid og håp Etter hvert som jeg leste og forsto mer av hvor jeg sto i forhold til Gud begynte jeg å få fred i hjertet. Det var freden jeg hadde lengtet etter alle disse årene. I tillegg til den indre freden som vokste frem begynte jeg også å ta nye valg som gjaldt livet mitt, forklarer Hieu. Etter ett år med utdanning kjente Hieu at ting falt på plass livet. Jeg merket at Gud var med meg hver dag. Jeg hadde så mange dårlige vaner, men Gud minnet meg på å tenke positivt. Hieu forteller at Gud lærte ham disiplin og byttet ut mange av hans gamle verdier. Jeg måtte stå på mer, og forandre retning, sier Hieu. Gud strukturerte meg og lærte meg disiplin. Hieu forklarer at alt det gamle først måtte fjernes, så kom det nye livet. Alle de gamle vennene måtte forsvinne, og vaner og verdier måtte byttes ut. I tiden jeg satt på Ullersmo ble jeg i begynnelsen mobbet en del for troen min, men jeg fikk etter hvert bedre og bedre kontakt med de andre innsatte, og vi delte hva vi trodde på. Dette førte til at Gud satte i gang ting i hjertene deres også, og jeg fikk muligheten til å be for og med dem flere ganger, forklarer Hieu entusiastisk. Gud har gjort en stor forandring i livet mitt. Han ga meg nytt håp og fremtid. I min families øyne er jeg mislykket, men Gud er den som gir meg verdi. Jeg ble etter en tid overført til åpen soning i Kroksrud fengsel for å sone resten av dommen min, forklarer Hieu. Jeg takket ja til tilbud om jobb i teateret. Det var helt greit å jobbe der, men jeg følte ikke at det var det Gud ville med meg og livet mitt, og jeg følte at jeg satt litt fast. MARITANYTT Nr. 3/2011 9

10 Gjengleder ledet hjem Møte med Maritastiftelsen Fra desember 2009 fikk Hieu jobb i Maritabutikken som transportmedarbeider. Han dro daglig fra Kløfta til Oslo for å arbeide, og opplevde Maritabutikken som et veldig bra sted å være. Alle som jobber der har et hjerte for medmennesker, og de er kristne. Jeg var der litt over ett år, forteller Hieu. Det var gøy og jeg fikk møte mange fine mennesker. I tillegg fikk jeg erfaring med å stole på Gud, og at Gud arbeider med mennesker på forskjellige måter. Flere av medarbeiderne i butikken er mine forbilder i dag, og bidrar mye i Guds rike. Jeg føler at Maritastiftelsen er familie og at vi alltid vil ha kontakt. Mens Hieu var i arbeidstrening i Maritabutikken søkte han seg videre til Evangeliesenterets avdeling Østerbo. Fengselet var ikke villig til å gi Hieu prøveløslatelse, og han fikk avslag på to søknader om å flyttes dit. Det andre avslaget fra fengselet kom desember Hieu forteller at skolen på Østerbo skulle starte 9. januar, og neste mulighet for prøveløslatelse ville vært 15. mars. Det jeg tenkte var at dersom jeg ikke blir løslatt, og dermed mister skoleplassen, gidder jeg ikke å dra ut i det hele tatt. Da kan jeg like gjerne sitte inne i fengselet og bruke tiden der. Med fare for tilbakefall syntes Hieu det var for farlig å dra uten å ha noe å drive med på dagtid. Neste dag dro jeg på jobb i Maritabutikken som vanlig, forklarer Hieu. I løpet av den dagen fikk jeg telefon på jobben om at jeg skulle pakke sakene mine og bli kjørt til åpen avdeling i Halden fengsel samme dag, noe som betydde at jeg kunne begynne på skolen på Østerbo allikevel! Jeg dro dermed til Østerbo for å fullføre kokkelinja. En annen grunn til å reise var at jeg trengte å komme meg bort fra Oslo på grunn av det gamle miljøet der, og jeg ønsket også å bo med andre kristne for å vokse og utvikle meg. Hieu ble løslatt i mars 2011, og kunne legge soningen bak seg og se fremover. Selv om jeg nå er fri mann vil jeg fortsette på Østerbo, fordi det er det beste for meg nå. Veien videre Jeg drømmer om å kunne starte restaurant, sier Hieu entusiastisk. Jeg har bare ett år igjen på kokkeutdanningen, og har blitt lovet en restaurant som jeg kan drive. Livet legger seg endelig til rette. Lever man med Gud skjer det en forandring, sier Hieu. Hvis man virkelig tror på det som står i Bibelen, så skjer Hieu går siste år på kokkelinja. det. I meg selv kan jeg ikke gjøre stort, men Gud er med meg og legger til rette. Hieu har opplevd at hans jordlige foreldre ikke strakk til, men at Gud tar vare på oss mer enn våre foreldre på jorden. Gud ordner alt fra småting til store ting i livet, så lenge vi tror og lar han slippe til. Han legger til rette, avslutter Hieu takknemlig. 10 MARITANYTT Nr. 3/2011 FOTO: Jonatan Greenberg Hansen

11 Av Jonatan Greenberg Hansen Full fart i Mjøndalen Sarita Kristiansen (t.h.) og Kristine Hasseløy står i bresjen for arbeidet i Mjøndalen. I forrige MaritaNytt (nr. 2/11) skrev vi at Maritastiftelsen åpner ny bruktbutikk med tilbud om arbeidspraksis i Mjøndalen i løpet av året. MaritaNytt tok en prat med radarparet som står i bresjen for arbeidet, avdelingsleder Sarita Kristiansen og Kristine Hasseløy, for å høre litt mer om hvordan de ligger an i prosessen. Så langt har vegger blitt revet, tak har blitt fjernet og lokalet tar form. Det nye bygget gir stiftelsen nye muligheter til å tilby mennesker fellesskap og bistand i en fase av livet. FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 3/

12 Full fart i Mjøndalen På god vei mot åpning Jeg møter jentene i deres kontor, i den nye bygningen som snart skal inneholde bl.a bruktbutikk og utvidet kantine. Prosessen har føltes lang, sier Kristine. Sarita sier seg enig, men legger til at det hjelper å ha så mange flotte folk som hjelper til. Monsterbedriften (nevnt i MaritaNytt nr. 2/11) er en av aktørene som har bidratt med ekstra arbeidskraft. De har tatt seg av det meste av grovarbeidet med pigging, riving og byggingen av ny trapp i betong. Vi har også leid inn andre firma, sier Sarita. Vi ser nå at vi nærmer oss, og det er deilig, sier en lettet Kristine. Et rom står snart klart til bruk. Det er en del bygningstekniske godkjenninger som gjenstår, sier Sarita, uten at hun tror det blir noe større problem. Dette tar en del tid, og åpningen av butikken ble derfor utsatt til senere i høst, påpeker jentene. Vi håper fortsatt på at flere frivillige vil melde seg til tjeneste når vi etter hvert åpner. Flere i arbeidspraksis Ifølge Sarita har tilbudet allerede hatt noen i arbeidspraksis i sommer, noe som har gått greit. Nå har vi en, og det er flere på vei inn, sier Sarita. Utfordringen har ligget i å se og delegere arbeidsoppgavene i byggeperioden, men dette blir lettere ettersom butikken tar mer form, og et miljø bygges. Vi har måttet holde igjen litt så langt, men det er flere i kø som ønsker å ta i bruk tilbudet, noe som er et luksusproblem, skyter Kristine inn. Vi samarbeider også med Nav og kommunen. Vi tenker videre å fokusere på å markedsføre oss, og kommer til å bruke en del ressurser på det etter hvert, sier Sarita. Kristine forklarer at de i nær fremtid kommer til å lage et skilt som skal synes godt fra veien, så folk får med seg hvor butikken er. Skiltet skal etter planen lages av brukte gjenstander, og skal lages av de i arbeidspraksis. Vi får også opp reklame på lastebilen vår, så vi vil bli godt synlige når vi kjører rundt for å hente, sier Sarita. Godt samarbeid På spørsmål om samarbeidet dem imellom svarer de samstemt at det fungerer veldig bra. Jeg bestemmer, og hun er så veldig grei, sier Sarita spøkefullt. Kristine er veldig flink til å få det fint, og hun har masse bra tanker om hvordan ting skal se ut i butikken. Hun er veldig kunstnerisk, skryter Sarita. Sarita er en veldig god sjef. Hun er flink til å administrere ting og hun har oversikt, svarer Kristine. Noe vi har snakket en del om, og som vi syns er det aller viktigste, er menneskene som skal fylle dette stedet, forklarer Sarita. Vi er ikke først og fremst bruktbutikk, vi er først og fremst et arbeidspraksissted. Sarita og Kristine forklarer at ønsket er å være et sted som tilbyr godt fellesskap, og er et trygt arbeidssted hvor man kan møte folk som bryr seg. Den offisielle åpningen er planlagt å være i løpet av november, men vi ønsker å begynne med utsalg før det, kanskje allerede i oktober, sier Kristine med et smil om munnen. Kristine Hasseløy og Stein Erik Mikalsen har bidratt mye i oppussingen. Christian Bergesen trår til der det trengs! Vi trenger brukt og nytt! Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden. Åpningstider: Man-fre: kl Lørdag: kl Tlf E-post: maritabutikken@marita.no Maritabutikken Markveien 67, Oslo Martin Aabrekk viser muskler! 12 MARITANYTT Nr. 3/2011 FOTO: Sarita Kristiansen

13 Av Jofrid Landa FrP-politiker Kari Kjønaas Kjos: Det handler om å leve, ikke bare eksistere! Det er rart å være på vei til Stortinget denne første tirsdagen i august. Dagen før var det minnemarkering etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya, og på vei opp Løvebakken møtes jeg av et gjerde dekket av lys og roser. Fylt med ærbødighet og sorg skuer jeg de hjerteskjærende hilsenene, samtidig som jeg oppdager at porthåndtaket er fullstendig tildekket av blomster. Mens jeg leter febrilsk med blikket over blomsterhavet og lurer på hvordan jeg kommer inn, uten å flytte blomster respektløst, litt stressa for å rekke møtet, går porten opp og jeg smetter lettet inn idet jeg oppdager at SV-politiker Hallgeir Langeland ble redningen. Godt noen kunne vise vei. FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 3/

14 FrP-politiker Kari Kjønaas Kjos: Det handler om å leve, ikke bare eksistere! Noen husker kanskje Kari Kjønaas Kjos fra et intervju på TV2 Magasinet i mai i år, der hun stilte opp sammen med Michelle på 22 år, som kjemper sin kamp for å bli rusfri. Kari ble kjent med Michelle da moren hennes sendte brev til daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen. Hun beskrev kampen for Michelle på 20 år, som ikke hadde flere blodårer til å sette sprøyter i og som verken hadde drukket eller spist på tre døgn, men som likevel ikke var syk nok til at legevakten ville ta henne imot. Kari fikk tillatelse av moren til å bruke brevet i Stortingsdebatten, og inviterte senere Michelle til Stortinget med ønsket om å gjøre kampen hennes lettere. Irritasjon ble engasjement Kari vanket tidligere selv i et miljø hvor det ble eksperimentert med rusmidler. Miljøet ble stadig tøffere og presset større, og hun tenkte at hun hadde to valg. Forlate disse som hun anså som sine venner, eller gå ned sammen med dem. Valget ble lettere fordi hun møtte han som senere skulle bli mannen hennes. En student som representerte noe trygt for 15-årige Kari. Siden har hun hatt et brennende engasjement for rusomsorgen. Noen av dem jeg var glad i måtte jeg gi slipp på, for jeg orket ikke å se på at det gikk så dårlig med dem, mens andre har det gått bra med, sier Kari ettertenksomt. - Jeg ble irritert på systemet og på at vi bruker pengene på å holde folk nede, og måtte gjøre noe med det, forteller Kari, som fra ikke å være interessert i politikk da meldte seg inn i FrP. Kampen for menneskeverd De to siste årene på Stortinget har rus vært hovedfokus for Kari, men hun er fortvilet over at interessen for rusomsorg er liten. Vi inviterte rusmisbrukere til å komme på Stortinget, men bare tre av 169 stortingsrepresentanter stilte opp for å møte dem. Kari gir likevel ikke opp kampen. Noen betegner henne som den nye Alvheim, FrP-politikeren som i sin tid var en forkjemper for rusmisbrukere. Michelle er en av flere rusmisbrukere Kari følger tett. De snakker sammen hver uke, og Michelle har blitt en del av familien. Det er ikke bra å være alene, sier Kari. Mange føler på ensomheten, savner et nettverk og trenger å lære å leve et normalt liv. Da bomba gikk av i Oslo 22. juli, var Michelle på ferie hjemme hos Kari og de satt merkelig nok og snakket om holdninger og menneskeverd. Skremt av hvor vanskelig det er å få akutt hjelp! I juni hadde Michelle en nedtur og begynte med selvskading. Jeg er skremt over hvor håpløst vanskelig det er å få hjelp, for det ble en kamp som ikke er vårt helsevesen verdig, sier Kari oppgitt. Hun får mange forespørsler fra fortvilte foreldre til rusmisbrukere som lurer på hva de skal gjøre. Men hun er også selv ofte rådløs og frustrert av et system der den enkelte må kjempe sin sak. Aktiv dødshjelp over år Kari er opptatt av ettervern etter å ha jobbet år i rusomsorgen. Vi gjør fortsatt det samme, har gode behandlingstilbud der du blir hørt, forteller hun. Men etter behandling sendes du til et dårlig hospits sammen med de folka du vanka med før. Fortida tar deg, regninger skal betales, skammen kommer og du havner på kjøret igjen til neste avrusning. Det er aktiv dødshjelp over år, utbryter Kari. En av rusmisbrukerne jeg følger opp klarte seg etter 16 ganger på rehabilitering, fordi han da fikk tilbud om ettervern. Hvordan vil du beskrive et godt tilbud om ettervern for rusmisbrukere? En egen konsulent bør følge deg opp og tilbudet må innebære avrusning og behandling, for deretter ettervern med botrening, sier Kari. Selv enkle ting som å sette på vaskemaskinen, er det få rusmisbrukere som kan. Når du er klar for det bør du få tilbud om kommunal bolig, unna andre rusmisbrukere, mener Kari. Fortsatt må det være kontaktpersoner du kan ringe døgnet rundt ved behov. Det nytter ikke å si til en Kari Kjønaas Kjos håper politikerne skjønner at organisasjonene redder liv. 14 MARITANYTT Nr. 3/2011 FOTO: Jofrid Landa

15 FrP-politiker Kari Kjønaas Kjos: Det handler om å leve, ikke bare eksistere! rusmisbruker som sliter og kan sprekke, at han må ringe igjen på mandag! Kari selv innrømmer at hun blir stressa når hun sitter i møte og får telefon fra noen hun følger opp, som har en tung periode. Hun vet at det ofte ikke skal mer til enn at noen gidder å høre på deg for å snu negative tanker som kommer. Problematisk finansiering til ettervern Pasientombudet rapporterer om at de fleste saker fra kommunene gjelder rusmisbrukere, fortsetter Kari. Rettigheter brytes hver eneste dag. Stat og kommune burde samarbeide om å få folk i aktivitet og jobb, sier Kari og stopper opp idet en flokk turister entrer hallen vi sitter i, med en guide som viser seg å være rådgiveren hennes. Oppgavene er mangfoldige på Stortinget. Kari mener at støtten til ettervern er problematisk fordi den ikke er forutsigbar. Man vet ikke hvor mye man får eller hvor lenge, på et felt man burde ha langsiktig finansiering, sier Kari. Flere departement bevilger midler og organisasjonene må ha mange folk i jobb bare for å klare å skaffe penger og finne ut av systemet. Det er umulig å holde seg rusfri uten bolig, fortsetter Kari. Bolig i ettervern er ikke lovpålagt og koster mye penger, derfor blir det nedprioritert. Til tross for mye motgang klarte hun som ny i kommunepolitikken, å få satt i gang et tilbud om ettervern i Lørenskog med åtte hybler og fellesareal. Mangel på kunnskap Da boligen skulle bygges var det store protester fra beboere i området. Det handler om mangel på kunnskap, mener Kari. Vi har en lang vei å gå. Mange har et bilde av rusmisbrukeren som en gammel skitten mann uten håp. Derfor kom det mange reaksjoner på 22-årige Michelle sin historie, forteller Kari. Rusmisbrukeren fikk et annet ansikt utad. Kari er skuffet over holdningene rusmisbrukerne blir møtt av. Michelle var klar på at hun ikke ønsket å ta metadon fordi det er gift og valgte å gå på Subutex, noe hun også vil slutte med, siden man blir avhengig. Hun måtte kjempe hardt for å få lov til å ta lavere doser. Michelle møtes av helsepersonell som sier: Du må ta Subutex i fire år!, fortsetter Kari. Tenk om de heller kunne sagt noe som: Så flott at du ønsker å slutte, men vi må vente med å trappe for mye ned... Holdningene folk har, gjør at Michelle ikke tror de egentlig vil henne det beste og hun føler seg mindre verdt, sier Kari oppgitt. Kari holder nå kurs om rusomsorg for FrPs partifeller landet rundt for å endre holdninger. Mange mener det er tull å pøse ut penger på rusmisbrukere. Man bruker kanskje mye penger i fem år, men når man lykkes, vil det være økonomisk lønnsomt for samfunnet med å få flere i arbeid, sier hun. Uten organisasjonene og frivilligheten hadde Norge kollapset! Hva tenker du om arbeidet som gjøres i rusfeltet av Maritastiftelsen og andre organisasjoner? Organisasjonene må få ekstra bevilgninger, for det er de som gjør jobben bedre enn kommunene som mangler kunnskap, mener Kari. Uten organisasjonene og frivilligheten hadde Norge kollapset! Det betyr utrolig mye og er et uvurderlig arbeid som Maritastiftelsen og andre organisasjoner driver. Jeg håper at politikerne får øynene opp for dette! Håpet er at det blir mer fokus på frivillighet, langsiktig tenkning og forutsigbart om rus, i tillegg til at systemet blir enklere både for enkeltpersoner og organisasjoner. Egentlig skulle Kari ønske alle ideelle organisasjoner hadde streiket, så alle kunne se hvor mye som ville stoppe opp. Det hadde vært spennende, sier Kari entusiastisk, men er umulig. Dere får ikke synliggjort nok at dere redder liv! Eller at det handler om å leve, ikke bare å eksistere, sier Kari engasjert. For det er for lite bare å eksistere. Mennesker skal føle seg inkludert og ikke leve på utsiden av fellesskapet. Det er vanskelig å komme inn i samfunnet, og uten organisasjonene greier vi ikke å inkludere alle, det må politikerne skjønne, understreker Kari. Hun er likevel bekymret over dagens polarisering som skjer i feltet og mener organisasjonene heller må samarbeide mer på alle de områdene de tenker likt. Når MaritaNytt er i trykken, er nok en valgkamp i gang. Et annerledes valg i Norge etter terroraksjonene i Oslo og på Utøya. Kari er spent på om man i år klarer å få fokus på rusomsorg. Rusmisbrukerne har i alle fall en stemme på Stortinget som uansett ikke stopper å kjempe for deres verd. MARITANYTT Nr. 3/

16 Postabonnement B RETUR: MaritaNytt Holsts gate 6, N-0473 Oslo Deilige desember! Mer å lese på Har du ikke hørt Hans Inges jule- CD, kan vi love deg at den kommer til å bli en favoritt! Låten Svolværgutt er alene god grunn til å skaffe seg CD en. Den perfekte julegave til slekt og venner. Da denne CD en ble utgitt lå Svolværgutt lenge på Norsktoppen. Nå går det mot jul igjen, og vi anbefaler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget går i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika. Plata kan du bestille direkte fra Maritastiftelsens kontor. Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill Deilige desember. Pris pr. CD: Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. porto Ved bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. porto Ved bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto Bestillingsinformasjon: Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 Oslo Tel.: , fax: , e-post: marita@marita.no SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSEN Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant. Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må vi ved årets slutt sende informasjon til skattemyndighetene om gavens størrelse, ditt navn, adresse og personnummer. For at vi kan ordne dette, må vi få fullmakt fra deg for å formidle disse opplysningene til skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr ,- fra din skattbare inntekt. Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene. Ta kontakt med oss på tlf eller epost marita@marita.no for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på MARITA stiftelsen