Årsmelding 2012 Sarpsborg krisesenter et sted for positivt endringsarbeid Team krisesenter Enhet bolig og omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2012 Sarpsborg krisesenter et sted for positivt endringsarbeid Team krisesenter Enhet bolig og omsorg"

Transkript

1 Årsmelding 2012 Sarpsborg krisesenter et sted for positivt endringsarbeid Team krisesenter Enhet bolig og omsorg

2 Innholdsfortegnelse 1 Krisesenterets formål og målsetting Organisasjon Historikk Overgang fra stiftelse til kommunalt team Krisesenterets plassering i Sarpsborg kommune Intern organisering, personalressurser og bemanning Medlemskap i paraplyorganisasjon Sarpsborg kommunes verdier og visjon Visjon Verdier Krisesenterets lokaler og tjenester Sikkerhet i krisesentertilbudet Lokaliteter Kvinner Menn Barn Eldre Samarbeid med ROSA kvinner utsatt for menneskehandel Aktiviteter for mestring, hygge og gode samspillsituasjoner Tverrfaglig samarbeid og utadrettet kontakt Kompetansetiltak Dialogmøte om familievold med Politiet Samlet mot vold i nære relasjoner Advokathjelp Gavemidler Statistikk Telefonhenvendelser Dagbrukere Beboere Utfordringer og veien videre

3 1 Krisesenterets formål og målsetting Sarpsborg Krisesenter har som formål å tilby et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner omfatter også ofre for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, voldtekt og menneskehandel. Forståelsen av vold er ut av definisjonen av vold beskrevet av psykolog Per Isdal, Alternativ til vold (ATV): Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil. Krisesenterloven av 2010 pålegger alle kommuner å ha krisesentertilbud. Loven gir brukere mulighet til å velge hvilket krisesenter de vil velge. Krisesenteret i Sarpsborg har flest brukere fra Sarpsborg, men tar i mot brukere innenfor målgruppen uavhengig av opprinnelseskommune. Krisesenteret er et lavterskeltilbud som personer kan ta direkte kontakt med uten henvisning. Senteret har døgn- og helårsdrift. Tjenestetilbudet består av et midlertidig botilbud med beskyttelse mot ytre trusler, samtaler med råd og veiledning på senteret eller over telefon, bistand i reetableringsfasen, samt betjening av Sarpsborg kommunes kontakttelefon for eldre som er utsatt for overgrep. Senteret drives etter prinsippet hjelp til selvhjelp og har fokus på forebygging med motivering og selvstendiggjøring. Senteret driver informasjonsvirksomhet, er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet i kommunen og har et utstrakt samarbeid med dette. 2 Organisasjon 2.1 Historikk Stiftelsen Krisesenteret i Sarpsborg ble etablert 4. Mai i Fram til 25. Juni 1999 hadde senteret en flat organisasjonsmodell der allmøte og årsmøtet var de besluttende organer. Fra juni 1999 gikk Krisesenteret i Sarpsborg over til en mer tradisjonell organisasjonsstruktur med et styre på topp. Fra samme tidspunkt ble senteret en stiftelse med navn Stiftelsen krisesenteret Sarpsborg. Den 29. Juni 2012 avhold krisesenteret sitt 25-årsjubileum i Bystyresalen i rådhuset i Sarpsborg. Jubileet markerte også krisesenterets overgang fra styre til kommune. Styreleder, ordfører, politikere, kommuneledelse, samarbeidsparter og representanter for frivillige foreninger deltok i markeringen. 2.2 Overgang fra stiftelse til kommunalt team Krisesenteret ble overtatt av kommunen i mai Det hadde i forkant vært nær dialog med styret i stiftelsen om overtagelse av driften. Bakgrunnen for overtagelsen var at finansieringen av krisesenteret i 2011 ble endret fra øremerking til rammefinansiering. Endringen medførte en reduksjon på vel kr. 2,3 mill. Stiftelsen så det vanskelig å videreføre driften og ivareta ansatte med de endrede økonomiske rammevilkårene. 3

4 Etter avtale med kommunen søkte stiftelsen Lotteri- og Stiftelsestilsynet om oppløsning av stiftelsen med sikte på kommunal overtagelse. I avtalen var det forutsatt at kommunen overtok arbeidsgiveransvaret for alle fast ansatte. Etter oppløsning av stiftelsen ble krisesenteret et team i enhet bolig og omsorg. Bakgrunnen for plassering i enhet bolig og omsorg var først og fremst begrunnet i organisatorisk nærhet til team bolig. 2.3 Krisesenterets plassering i Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune er organisert på følgende måte: Figur 1 Administrativ organisering i Sarpsborg kommune 1. mai 2012 ble Sarpsborg krisesenter innlemmet i Sarpsborg kommune under Kommuneområde helse og sosial og Enhet bolig og omsorg, som Team krisesenter. Figur 2 Organisering av Kommuneområde Helse og sosial 4

5 Krisesenteret er tilknyttet enheten på blant annet følgende måte: Teamleder har fått et delegert ansvar ved Sarpsborg kommunes Delegeringsreglement. Teamleder har en lederavtale som beskriver ansvar og myndighet opp mot enhetsleder. Teamleder deltar på ukentlige enhetsmøter med enhetsleder, teamledere i enheten og rådgivere i område plan og strategi. Årlig samling for alle faste ansatte (over 40% stilling) i enheten for arbeid med enhetens og teamets virksomhetsplan. Kommunen benytter balansert målstyring. For krisesenteret er det for 2012 satt at gjennomsnittlig botid ikke skal være over 30 døgn. 2.4 Intern organisering, personalressurser og bemanning Krisesenteret er organisert med en teamleder som daglig leder, og en stedfortreder. Figur 3 Organisering av funksjoner internt på senteret Krisesenteret hadde ved utgangen av ,9 stillingshjemler. Stillingshjemlene var fordelt slik: Teamleder 100 % stilling på dagtid. Daglig ledelse av driften ved krisesenteret. Rapporterer til enhetsleder ved bolig og omsorg. Birgith A. Gellein ble ansatt 11. Juni Sosialfaglig utdannet med utdanning og erfaring innen administrasjon og personalledelse. Stedfortrederfunksjon. Leder driften ved teamleders fravær, som også var konstituert daglig leder til 10. Juni Tilleggsfunksjonen som stedfortreder kombineres med å være en av to hovedkontakter. Hovedkontakter. To personer i ca 80% stilling hver. Hovedkontaktene har ansvaret for å følge beboernes prosess og arbeider hovedsakelig på dagtid for å kunne følge opp brukernes behov for kontakt med hjelpeapparatet. De har ansvaret for den overordnede oppfølgingen av beboere, har samtaler med brukere som ikke bor på senteret, og er kontaktleddet til miljøassistenter om oppfølgingen av beboerne. 5

6 Barne- og ungdomsansvarlig. En person i 100 % stilling med sosialfaglig utdanning og erfaring. Arbeider turnus på dag- og kveldstid på hverdager og helg. Dette gir anledning til å følge opp barn og ungdom, som ofte er i en alder som gjør til at de enten er i barnehage eller på skole på dagtid på hverdager. Miljøassistenter. Åtte miljøassistenter med ulike stillingsgrad med hovedfunksjon å ivareta sikkerheten på senteret og den forefallende oppfølgingen av brukere som bor på senteret, samt henvendelser som kan skje døgnet rundt. To av miljøassistentene delte oppgaver i en husmor -funksjon. Husmoroppgavene var å ha oversikt over og dels gjennomføre, oppgaver knyttet til driften av huset som rengjøring, matlaging med mer. Mange oppgaver var i samspill med brukere. Arbeidstakergruppen til krisesenteret har lang erfaring fra krisesenterarbeid. Av 12 ansatte i 2012, var 7 av de ansatte med å starte krisesenteret i Av faste ansatte har det ikke vært noen som har sluttet for å ta annet arbeid de siste årene, med unntak av ledere. En ansatt gikk av ved 70 år. I 2012 hadde krisesenteret tilknyttet tre tilkallingsvikarer. To av dem hadde egnet høyere utdanning og erfaring med sosialt arbeid, og en hadde hensiktsmessig realkompetanse for drift av husmorfunksjoner og samarbeid med brukere. Samtlige ansatte i 2012, både faste og vikarer, var kvinner. Senteret har tidligere hatt positiv erfaring med mannlig ansatt, som barne- og ungdomsansvarlig, og regner det som aktuelt å ansette menn ved senere ansettelser. Alle ansatte er norskfødte, unntatt en som er fra Russland. I ansattgruppen er det språkkompetanse innen engelsk, spansk, russisk og fransk. Ved behov benyttes Sarpsborg kommunes tolketjeneste. Alle ansatte avlønnes i henhold til Sarpsborg kommunes overenskomster, og er forsikret gjennom Sarpsborg kommunes ordninger. 3 Medlemskap i paraplyorganisasjon Frem til 2007 var krisesenteret medlem av Norsk Krisesenter forbund. Etter dette har Krisesenteret i Sarpsborg ikke vært tilknyttet noen paraplyorganisasjon. 4 Sarpsborg kommunes verdier og visjon Sarpsborg kommune har utviklet verdier og visjon. Beskrivelse er hentet fra dokumentet Vi i Sarpsborg, som er en plattform for ledelse og medarbeiderskap i Sarpsborg kommune. 4.1 Visjon Sarpsborg - der barn og unge lykkes. Visjonen er grunnlaget også for plattformen Vi i Sarpsborg. Som ledere og medarbeidere skal vi bidra til en framtidsrettet utvikling av kommunen som organisasjon, tjenesteyter og samfunnsutvikler. 6

7 4.2 Verdier Sarpsborg kommunes verdier skal understøtte vår visjon og hjelpe oss til å ta riktige avgjørelser og prioriteringer i det daglige: Gjennom dette verdisettet blir det tydelig hvilke forventninger vi skal ha til hverandre som kollegaer og ledere, og hva som skal kjennetegne oss som organisasjon både internt og eksternt. Vårt felles verdisett skal prege vår hverdag, veilede oss til å gjøre de riktige valgene og motivere oss til å yte vårt beste. Framtidsrettet Med dette mener vi at: vi er pådrivere for at sarpsborgsamfunnet kan møte morgendagens utfordringer vi gir rom for utvikling og forbedring vi er modige og tør å finne nye løsninger Åpen Med dette mener vi at: vi inviterer til samarbeid og medvirkning vi legger til rette for innsyn vi møter hverandre med raushet Respektfull Med dette mener vi at: den enkelte blir sett og hørt vi respekterer mangfold og ulikheter Troverdig Med dette mener vi at: det er samsvar mellom ord og handling vi er forutsigbare og profesjonelle 5 Krisesenterets lokaler og tjenester Personer som oppsøker krisesenteret er ofte i krise. Kriseforløpet har faser personene veksler mellom, hvilket gir utfordringer med å få god nok informasjon for at krisesenteret skal kunne vurdere både personens helsetilstand og beskyttelsesbehov. Kartleggingen av beskyttelsesbehovet må også innbefatte eventuelle barn, uansett om de er med på senteret eller ikke. 5.1 Sikkerhet i krisesentertilbudet Krisesentertilbudet skal jobbe med sikkerhet for å trygge tilværelsen for brukere, både mens voldsutsatte oppholder seg i et krisesentertilbud og i reetableringsfasen. Et trygt botilbud har med fysisk sikring av lokaler og gode rutiner for dette. Det handler også om sikkerhetstiltak rundt den enkelte bruker og evt dennes barn. Sarpsborg Krisesenter flyttet 9. september 2008 inn i nye lokaler i Skjebergveien 23 på Borgenhaugen. Fra den dato var ikke adressen til senteret lengre skjermet. 7

8 Den fysiske sikkerheten, skallsikkerheten, ved lokalitetene i Skjebergveien er ivaretatt blant annet slik: Alarm på alle dører som manuelt slås på og av av en ansatt. Alarmen benyttes på nattestid på fastsatt tid. Alarmen går til vaktselskap. Alle utgangsdører har smekklås og står aldri ulåst. Det er kun ansatte som åpner utgangsdører for å slippe inn personer. Hoveddøren har porttelefon som betjenes av ansatte. Alle vinduer er utstyrt med sikring som hindrer åpning ut over luftestilling. Adkomsten til senteret er oversiktlig og uteområdet med veranda, røykeområde og lekeplass for barn er inngjerdet med hindringer for innsyn. Sikkerhetstiltak innbefatter også bruk av overfallsvern ansatte kan ha på seg når de er alene på jobb. Overfallsvernet har panikknapp og to-veiskommunikasjon slik at vakt kan både lytte inn i situasjonen dersom overfallsvernet utløses, samt snakke med den ansatte. Alle beboere bevisstgjøres om andres sikkerhet ved at de bes skrive under en taushetserklæring om at de ikke skal gi informasjon om andre beboere. For beboere med sterk ytre trussel, kan det være avgjørende at det ikke blir kjent hvor de befinner seg. Sikkerheten i botilbudet til menn består primært i at bruker bor på et hotell under alias. Det er ikke offentliggjort hvilket hotell krisesenteret benytter. Hotellpersonalet er ikke er kjent med brukers identitet, og at faktura for betalingen av oppholdet går til en person i Sarpsborg kommune som ikke er direkte knyttet til krisesenteret. Kartlegging av den enkelte brukers trusselbilde er nødvendig. Likeså å bevisstgjøre bruker om hvordan de selv kan ivareta egen sikkerhet. Ved behov lages en sikkerhetsplan for å redusere rissiko og øke trygghetsfølelse. I tilfeller hvor det ansees at trusselbildet er alvorlig, samarbeider krisesenteret og beboer/bruker med politiet for å iverksette gode nok beskyttelsestiltak. Aktuelle tiltak kan også være å søke om besøksforbud, kontaktforbud, voldsalarm, navneendring, sperret adresse og identitetsskifte. Rask relokalisering til et annet krisesenter kan for noen være hensiktsmessig for at det videre sikkerhetsarbeidet kan fortsette i omgivelser hvor det antas at er tryggere for beboer. 5.2 Lokaliteter Lokalene i Skjebergveien 23 på Borgenhaugen er på ca 800 kvadratmeter. Lokalene inneholder en administrasjonsfløy og en beboerdel for kvinner og barn. I beboerdelen er det totalt 12 soverom. 7 av rommene for enslige og befinner seg i første etasje, og i annen etasje er det 5 familierom. Familierommene har alle eget bad og minikjøkken. Det er sengeplass til 5 personer på hvert familierom, med mulighet for å supplere med flere senger ved behov. I første etasje deler to og to av rommene for enslige minikjøkken og bad. Et av enkeltrommene er noe større og har eget bad og minikjøkken. Fellesrommene for beboerne er primært i annen etasje. Der er en stue med TV og et lekerom for små barn tilknyttet. Det er også et stort kjøkken som alle beboerne kan lage middag. Det er plass til alle beboere og ansatte samtidig på felleskjøkkenet for fellesmåltider/arrangementer. Det er ønsket at måltider lages på felleskjøkkenet av sikkerhetsmessige grunner, for å hindre bruk av kokeplater i familierom uten tilsyn og lignende. Det er også et sanserom med boblebad i annen etasje. I første etasje er det et stort rom hvor det er en krok med TV og spillmulighet. Dette rommet brukes også for fellesaktiviteter som å lage kreative ting for store og små. Dette er et svært attraktivt tiltak for både store og små. 8

9 Det finnes et vaskerom for beboerne i første etasje, samt et de ansatte disponerer til vask av sengetøy etc. I kjelleren er det satt av noe plass til lager. Lageret er både for at beboere kan lagre noen av sine eiendeler for en kort tid, for ting som gis bort til beboere, og for senterets eiendeler som ekstrasenger med mer. En del av uteplassen er inngjerdet slik at ikke uvedkommende kan komme inn eller ha innsyn til våre beboere. Der er det utemøbler, veranda med tak over for røykere, og uteplass med leker for barn. Huset er tilrettelagt for funksjonshemmede i alle fellesrom, og et av familierommene er spesielt innredet for funksjonshemmede beboere. Lokalene inneholder 2 handikaptoaletter i fellesarealene, og det er heis i bygget. I administrasjonsfløyen er det kjøkken, dusj og toaletter for ansatte. Det er et konferanserom som benyttes til samtaler og møter, et låsbart rom med arkivskap for personsensitive informasjon, skriver/kopimaskin og posthyller til ansatte, et nattevaktsrom der nattevakter sover og kontorer. Hovedkontaktene deler kontor, ett kontor er barne- og ungdomsansvarliges, ett er leders kontor ellers er det et vaktrom der den som har ansvarsvakt benytter. Botilbudet for menn og deres barn er tilgjengelig i form av en midlertidig løsning i form av en avtale med et hotell. Det er utarbeidet prosedyre for bestilling av rom, hvor brukerens anonymitet er beskyttet best mulig. Det er avtalt at beboer skal kunne spise på hotellet, samtaler gjennomføres primært på senteret, samt at det er rask tilgang til å nå ansatte over telefon. Botilbudet for menn er enn så lenge ikke benyttet og derfor heller ikke evaluert. Samtaletilbudet for både kvinner, menn og deres barn foregår primært i krisesenterets lokaler i den administrative fløyen. Inngangen til administrasjonsfløyen er felles med inngangen til beboerdelen til kvinner. Når menn møter til samtale lukkes døren inn til administrasjonsfløyen slik at det er kontrollerbart at det ikke skjer tilfeldige treff mellom kvinnelige og mannlige brukere. 5.3 Kvinner Omtrent 40% av våre kvinnelige brukere er født i Norge, mens ca 60% av brukerne har en eller begge foreldrene født i utlandet. Av brukere med invandrerbakgrunn kan være utsatt for æresrelatert vold som har til hensikt å opprettholde eller reparere familien ære med sterk sosial kontroll, psykisk press og trusler, frihetsberøvelse, tvangsekteskap og drap. Senteret har også bistått unge jenter som trues med tvangsgifte, og kvinner som var truet av familien etter tvangsgifte. For jenter under 18 år har krisesenteret i noen tilfeller før 2012 gitt dem et midlertidig opphold i påvente av egnede tiltak fra barnevernstjenesten. Vi har et godt samarbeid med norskopplæringen i Sarpsborg, og de har ved flere anledninger formidlet behov om hjelp for sine elever. Det er viktig at brukerne opplever mestring i eget selvhjelpsarbeid. Krisesenteransatte må tilpasse bistanden til hver enkelt brukers aktørnivå. Personer som har utfordringer med det norske språket og er lite kjent med det norske samfunnet, de som har levd et isolert liv og ikke har trening med å håndtere ting på egenhånd, samt de brukere som har mye kaos i livene sine og i liten grad klarer å ta rasjonelle valg, krever ulik tilnærming i sitt selvhjelpsarbeid. 9

10 5.4 Menn Sarpsborg krisesenter har alltid bistått menn som har opplevd seg utsatt for vold ved samtaler over telefon eller på krisesenteret. Fra 2010 har Sarpsborg krisesenter også hatt ansvar for midlertidig beskyttet botilbud for menn. Ingen menn har benyttet botilbudet, men flere menn har benyttet samtaletilbudet. 5.5 Barn Vi er opptatt av at barna skal få riktig hjelp i tiden de bor på krisesenteret og i tiden etter utflytting. Hovedfokus i vårt arbeid med barn er å trygge barn og forelder, kartlegge omsorgssituasjonen til barna og veilede forelderen på foreldrefunksjoner. Det er viktig å snakke med barna om hvor de befinner seg og hvorfor de er der. Sikkerhetstiltak kan begrense barnas sosiale liv. Krisesenteret bidrar med å tilrettelegge for barnas behov for lek, omsorg, skole, fritidsaktiviteter og beskyttelse for nye overgrep. Krisesenteret i Sarpsborg har en sosialfaglig ansatt som barne- og ungdomsansvarlig. Barn og unge som kommer til Krisesenteret får tilbud om samtaler med barne- og ungdomsansvarlig. Der får de muligheten til å sette ord på sine opplevelser. Noen av barna har selv vært direkte utsatt for krenkelser og overgrep, mens andre har opplevd vold mot omsorgsperson. Når barn er vitne til vold regnes det som vold mot barnet. Ofte har barna aldri fått mulighet til å snakke om sine vanskelige erfaringer. Noen barn skal ha samvær med den av forelderen som ikke bor på senteret. Alt etter situasjonen kan barnet bli hentet på senteret, samværet kan være med tilsyn, og kanskje et helt annet sted, og i noen tilfeller bør ikke samværet gjennomføres. I sistnevnte tilfellet rådes forelderen til å ta kontakt med advokat. 5.6 Eldre Krisesenteret i Sarpsborg gir tilbud til mennesker i alle aldersgrupper. Lokalene er også tilrettelagt for funksjonshemmede. Krisesenteret er kontaktinstans for Sarpsborg kommune som en del av en landsdekkende telefontjeneste for personer over 62 år som er utsatt for vold, og andre som har mistanke om at eldre utsettes for vold. Det gis råd og veiledning på telefon, som en del av krisesenterets ordinære telefontjenestetilbud. Det registreres ikke alder på innringere, og det spørres heller ikke etter informasjon som gjør at det kan synliggjøres hvorvidt henvendelsen er grunnet informasjon fra Vern for eldre. 10

11 5.7 Samarbeid med ROSA kvinner utsatt for menneskehandel Fra 2007 har krisesenteret tilbudt opphold til kvinner utsatt for menneskehandel i samarbeid med ROSA prosjektet 1. Opp til to kvinner fra ROSA prosjektet har samtidig hatt opphold ved senteret. Definisjonen på menneskehandel framgår av straffeloven 224 som igjen bygger på FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (fra år 2000), kalt Palermo-protokollen: a) "handel med mennesker": rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av personer, ved hjelp av trusler om bruk av vold eller bruk av vold eller andre former for tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse, av misbruk av myndighet eller av sårbar stilling eller av å gi eller å motta betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har kontroll over en annen person, med sikte på utnytting. Utnytting skal som et minimum omfatte utnytting av andres prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester, slaveri eller slaveriliknende praksis, trelldom eller fjerning av organer, b) samtykke fra et offer for handel med mennesker til den tilsiktede utnyttingen nevnt i bokstav a) i denne artikkel skal være uten betydning der noen av midlene nevnt i bokstav a) er brukt. Det er mange utfordringer å jobbe med denne typen problematikk. Mennesker som har vært utsatt for menneskehandel kan ha psykiske og fysiske utfordringer grunnet sine opplevelser. De kommer oftest fra kulturer som er svært annerledes enn den norske, språkutfordringene er ofte store og de lever under stort press med frykt over å bli funnet og hentet inn i menneskehandelen igjen. ROSA-personer har ofte behov for svært lang botid, ofte over flere år. For å sikre god nok oppfølging av denne brukergruppen har en av hovedkontaktene ved krisesenteret oppfølgingen av denne brukergruppen. Hun har deltatt på nettverksmøter i regi av ROSA prosjektet og følger opp kontakten med ROSA-prosjektet. 5.8 Aktiviteter for mestring, hygge og gode samspillsituasjoner Mange brukere av krisesenteret har begrensede økonomiske midler. Dette kan medføre at også barn og unge som er tilknyttet krisesenteret får færre anledninger til aktiviteter enn andre barn, fordi forelderen må prioritere både økonomisk og energimessig. Aktivitetene har til hensikt å gi mestringsopplevelser og et positivt avbrekk i en spesiell livssituasjon for både barna og forelderen. Håpet er også at det gir en læringseffekt for den voksne, slik at tilsvarende situasjoner søkes gjennomført på eget initiativ senere. Aktiviteter har vært fysiske aktiviteter ute, som eksempelvis å gå tur og ha med niste eller grille, dra på teater eller kino, dra på lekeland - aktiviteter med mer. Det arrangeres også aktiviteter inne på huset, der kvinnelige beboere i alle aldre, med og uten barn, blant annet har malt bilder, laget lyslykter, påske- og julepynt, smykker med mer

12 6 Tverrfaglig samarbeid og utadrettet kontakt Krisesenteret har et utstrakt samarbeid med andre etater. Det er den enkelte brukers behov som er bestemmende for hvilke tjenester det samarbeides med. Brukers hovedkontakt kartlegger sammen med bruker hvilke behov som finnes og bistår med å knytte kontakt med rett tjeneste. I selvhjelpsarbeidet fremmes det at bruker selv fremmer sitt behov for hjelpeapparatet, men noen ganger er det behov for bistand med dette. De etater/tjenester brukerne ved krisesenteret oftest har behov for bistand fra er NAV, barnevern, politi, advokater, familievernkontor, parter i helsevesenet, barnehager, skoler, rus og psykisk helse, og ulike forebyggende tjenester. Samarbeidet er primært i Sarpsborg kommune, men kan også være i brukers opprinnelseskommune, og eventuelt i den kommunen bruker flytter til. Krisesenteret er organisert på samme enhet som Team bolig (boligkontoret). Samarbeidet med boligkontoret fungerer meget bra og har gitt mange brukere stor nytteverdi. Det har vært avholdt formelle samarbeidsmøter med NAV Sarpsborg, Familievernkontoret i Østfold, Kompetansesenter rus og psykiatri (KORP)/Team oppsøkende. Hensikten med samarbeidsmøtene har vært å utveksle gjensidig informasjon om tjenestene, og forenkle hvordan samarbeidet kan initieres og gjennomføres. I alle sammenhenger krisesenterets ansatte er delaktige i, spres informasjon om tilbudet og det gis anledninger for tilbakemeldinger som kan heve tjenestenes nytteverdi. Krisesenteret har også vært i media flere ganger i Det har vært reportasjer i lokale aviser og intervju i radio. Fokus i intervjuene har vært senterets 25-års jubileum, overgang til å bli et kommunalt team, ny leder ansatt, benyttelsen av senteret hvor det første halvår var rekordmange barn, og om tilbudet til menn. Det har også vært utadrettet kontakt via blant annet Bispevisitas med biskop Sommerfeldt med følge, Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad/Jobbkonsulentene avdeling Sarpsborg, samt med frivillige organisasjoner. I november 2012 gjennomførte krisesenteret en workshop med temaet Introduksjon om arbeid ved krisesenter. Workshoppen hadde til hensikt å informere interesserte om vold i nære relasjoner. Deltakere på workshoppen var et utvalg av interessenter til tilkallingsvaktfunksjon ved krisesenteret. Interessen for å være tilkallingsvakt ved krisesenteret var stor, hele 67 søknader ble mottatt. 7 Kompetansetiltak I 2012 har senteret gjennomført ulike typer kompetansetiltak. Hensikten er å sørge for at krisesentertjenestene har god kvalitet, er tilrettelagt individuelle behov, og samtidig by på informasjon om krisesenterets tjenester, målgrupper og samfunnsproblemer vold i nære relasjoner gir. Det har vært deltakelse på ulike fagdager, kurser og seminarer med temaer om vold i nære relasjoner: Fagdag ved Moss krisesenter med tema: Hvilke tiltak virker når vi skal forebygge vold? o Politiets arbeid med vold i nære relasjoner; Politiets erfaringer og de voldsutsattes opplevelser ved Ph. D Geir Aas fra Politihøyskolen i Oslo 12

13 o Erfaringer rundt behandling av menn som utøver vold v/psykologspesialist Marius Råkil, leder stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). Behandling av kvinner som utøver vold. Kurs ved Alternativ til Vold (ATV). Krisesentersamling med tema Sikkerhetsarbeid på krisesenter i regi av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region øst, RVTS Øst (RVTS). Bruk av tolk. Kurs ved Høgskolen i Oslo og Akershus Den 4. desember 2012 hadde krisesenteret en intern fagdag med fokus på menn som voldsutsatt. Stein Knudsen ved Familievernkontoret i Østfold holdt foredrag og Ruben Grytten fra Kompetansesenter rus og psykisk helse bisto ansattgruppen med en god prosess om temaet i ettertid. Krisesenteret tok høsten 2012 i mot en student for praksis i Psykisk helsearbeid. Studenten var psykomotorisk fysioterapeut og hadde egen praksis innen dette. Dette gav positiv læring tilbake til senteret. Intern kompetanseoverføring skjer også når ansatte deler kompetanse ved å samtale om relevant tematikk i møter, overlappinger eller småprat under dagens gang. Dette er en viktig måte å dele kompetanse på da den er direkte rettett inn mot de faglige situasjonene de ansatte står i. 8 Dialogmøte om familievold med Politiet Politimesteren i Østfold politidistrikt avholder årlig dialogmøte hvor vold i nære relasjoner/familievold er tema. Dette er et samarbeid mellom Politiet ved politimester og familievoldskoordinator, og krisesentrene i Østfold. 9 Samlet mot vold i nære relasjoner I 2001 startet daværende leder for krisesenteret Wenche Karlsen og psykolog Norma Mooney et forprosjekt om Samlet mot vold i nære relasjoner. Dette ble til Familievoldprosjektet Dette ble videreført i kommunal regi i den kommunale tiltaksplanen Samlet mot vold i nære relasjoner Krisesenteret deltar i nettverket Samlet mot vold i nære relasjoner i Sarpsborg kommune. Dette er et nettverk som har en samarbeidsmodell med en koordinator fra Enhet Helse, og en arbeidsgruppe som skal møtes hver 2. Måned bestående av Politiet, NAV, Familievernkontor, Barnevern, Forebyggende tjenester, Krisesenteret og DPS. I tillegg er det en utvidet arbeidsgruppe som møtes 1 2 ganger årlig hvor også med Psykiatri og rustjeneste, voksenopplæring, barnehage, advokat, Home Start, legevakt og Pleie og omsorg. 10 Advokathjelp Krisesenteret i Sarpsborg tilbyr brukere i målgruppen advokathjelp på senteret. Målgruppen er personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Brukere betaler ikke noen del av kostnadene. Tilbudet har bestått av 4 avtaler hver 14. dag, hver på 30 til maks 60 minutter 13

14 med dedikerte advokater som møter på senteret. Senteret får midler fra Justis og politidepartementet til dette. I 2012 var det 15 konsultasjoner. Krisesenteret erkjenner at advokathjelpen er et underbenyttet tilbud som skal tas tiltak til å markedsføre bedre for målgruppen. 11 Gavemidler Krisesenteret har en egen gavekonto der den tidligere stiftelsen, organisasjoner og enkeltpersoner har gitt penger som skal gå til å gi brukere av krisesenteret et ytterligere tilbud enn hva ordinære driftsmidler tillater. Midler kan ikke benyttes til lønn, men til eksempelvis aktiviteter som transport, materialer, billetter osv. Krisesenteret har gjennom 2012 fått gavemidler fra eksterne givere: Kr ,- fra Gjensidige stiftelsen under mottoet en helt vanlig jul. 19 familier og voksne fikk gaver julen Kr ,- fra Gjensidigestiftelsen til utbedring av uteområdet med grunnarbeid og sikkerhetsgodkjente lekeapparater. Kr ,- fra Norske kvinners Sanitetsforening Beredskaps- og omsorgsgruppe i Sarpsborgsområdet. Kr 5.500,- fra Norske kvinners Sanitetsforening Skjeberg for utbedring av lekeområdet ute med lekeapparater. Kr 2.000,- fra Maria Lodge Statistikk Krisesenterets tjenester består av et midlertidig botilbud med beskyttelse mot ytre trusler, samtaler med råd og veiledning på senteret eller over telefon og bistand i reetableringsfasen. Krisesenteret tilbyr råd og veiledning på voldsproblematikk, og veiledning på rettigheter hos øvrige hjelpeinstanser i kommunen. Dette gjøres over telefon, via dagbrukersamtaler eller i samtale med beboere på krisesenteret. Det meste av arbeidet på krisesenteret er basert på skjønnsmessige vurdering og kommer lite til syne i statistikker. Årsstatistikken for brukere i form av dagbrukere eller beboere for 2012 er vedlagt i sin helhet. Nedenfor er noen tall hentet ut og satt sammen med tidligere år Telefonhenvendelser Krisesenterets telefontjeneste er betjent 24 timer i døgnet alle dager i året. I en travel hverdag er det en utfordring å registrere alle telefonhenvendelser. Det er derfor stor sannsynlighet for at disse tallene er noe lavere enn realiteten. I tillegg har det over tid blitt skille på hvilke telefonsamtaler som skal registreres og ikke. Allikevel gir oversikten et bilde av omfanget av henvendelsene. År Antall Herav krisetelefoner

15 Antall krisetelefoner viser et jevnt nivå fra Historien viser også at det i tidligere år var mer vanlig at det var flere familiemedlemmer som tok henvendelser til krisesenteret på vegne av andre. Antall telefoner til senteret generelt var også større tidligere da all henvendelse til beboere var gjennom senteret. Etter at det ble mer vanlig med mobiltelefon ble dette antallet sterkt redusert da beboerne kunne kontaktes direkte. Krisetelefoner er henvendelser over telefon som gjelder en førstegangskontakt mellom en bruker og krisesentertilbudet, eller kontakt fra privatpersoner eller offentlige instanser på vegne av brukeren. Det registreres også som en krisehenvendelse dersom en tidligere bruker tar kontakt grunnet en ny hendelse. Det hender at det kommer henvendelser på krisesenterets mailadresse: Disse har vært fra personer som har uttrykt å vært i akutt krise der og da, men allikevel valgt å skrive mail i stedet for å ringe. Sistnevnte antas å ha med behovet for å fortelle, men samtidig beskytte seg mot å ta valg. Alle henvendelser blir besvart, men de registreres ikke i statistikken Dagbrukere Dagbrukere er både personer som avtaler samtale på senteret, og beboere som flyttet ut går over til å være dagbrukere. De senere årene har det vært en nedgang i antall dagbrukere. Vi opplever at færre av våre beboere går over til å benytte seg av samtaletilbudet etter utflytting. Dette kan henge sammen med at vi i løpet av oppholdet har satt beboerne i kontakt med andre instanser i kommunen og at videre oppfølging gjøres der. Likeledes kan økt fokus på selvstendiggjøring hos brukerne i tiden de bor på senteret, ha ført til at flere beboere selv henvender seg rett til instans, fremfor å benytte krisesenteret som bindeledd. År Antall dagbrukere Antall samtaler Figur 4 Antall dagbruker/-samtaler de senere år. I 2012 ble det registrert 67 dagbrukersamtaler. Av disse godtok brukerne at 46 (69%) ble registrert statistikk. Av de 69% av dagbrukersamtalene viste henvendelsene følgende hovedtrekk: Alle var kvinner. 78% hadde tidligere vært i kontakt med et krisesentertilbud. Av disse hadde 58% hatt telefonkontakt og over 40% vært beboer på dette senteret tidligere. 95% kom fra Sarpsborg kommune. 50% var i alderen år. Kun 9% var i alderen år, og ingen var over 60 år. 15

16 Av tilknytning til arbeidslivet, hadde 32% hel eller deltidsarbeid, 36% mottok stønad/trygd/pensjon, 9% var hjemmearbeidende og de resterende var arbeidssøkende, deltok på kurs eller var under utdanning. 73% hadde hjemmeboende barn. Av disse sendte ikke krisesenteret bekymringsmelding på noen. I 44% av familiene var barnevernet allerede involvert. 54% av dagbrukerne hadde ikke invandrerbakgrunn. Av de som hadde invandrerbakgrunn ble det brukt tolk i 11% av samtalene. Om overgriper oppgir 86% at disse var menn, 59% var ektefelle/samboer og 36% var tidligere sådanne. Av dagbrukerne tok 36% kontakt med krisesenteret på eget initiativ, 27% via familie/venn/bekjent, 9% via barnevernet og resten via annet hjelpeapparat. De største årsaker til henvendelsene var i 82% psykisk vold, 55% trusler, 45% fysisk vold og 23% materiell vold. Skjemaene for registrering av samtaler av dagbrukere har endret seg noe over årene, hvilket også har konsekvenser for hva som telles. Noe uklare kriterier for hvem som betegnes som dagbruker og hva en konkret dagsamtale er, kan også føre til ulike vurderinger av hvilke samtaler som skal registreres og ikke. En tydelig avgrensning er at det ikke regnes med samtaler med brukere som samtidig bor på senteret. Dette ikke minst fordi samtaler kan skje utenom dagtid, og noen samtaler kan av praktiske årsaker avtales gjennomført over telefon. Også her er det en utfordring i hverdagen å få registrert alle samtalene. Dette, sammen med registrering av telefonhenvendelser, er et forbedringspotensiale for oss slik at statistikken blir realistisk Beboere September 2008 flyttet krisesenteret til Skjebergveien 23 og fikk betraktelig større lokaler med beboerrom med bedre bekvemlighet. Overnattingsdøgn på senteret har fra da av vært fra ca 4000 og over pr år. Lokalitetene gjorde det mulig å ta i mot flere samtidig, og beboere har ønsket å bo lengre enn tidligere. Tidligere har beboere, både med og uten barn, mått dele rom, og uttrykt at dette var en grunn til å forlate senteret tidligere enn de egentlig ønsket. I juli 2012 var det flest barn på krisesenteret. Totalt i løpet av måneden var det 23 barn som hadde opphold. Samme tid var det 15 voksne. Den måneden i 2012 med færrest barn på krisesenteret var september. Da bodde totalt 6 barn i løpet av måneden, og 8 voksne. Mars måned 2012 var det flest voksne, da bodde 16 voksne i løpet av måneden, og det var 10 barn. I løpet av første halvår var det over dobbelt så mange barn som hadde opphold på krisesenteret enn i 2. halvår. Vi er opptatt av å balansere botid slik at vi ser at våre brukere får tilstrekkelig hjelp til å bryte voldsspiralen de ofte lever i, samtidig som de ikke skal bo lengre enn nødvendig på krisesenteret. Om botid Brukere benytter botilbudet med ulik varighet. Noen beboere har egen arbeidsinntekt og stiller dermed godt for å komme inn på boligmarkedet. Men de fleste har ikke egen eller stor nok inntekt til å komme inn på leiemarkedet uten offentlig støtte. En stor andel av beboerne er minoritetsspråklig, og kan norsk språk i varierende grad. Både økonomi og språk gir utfordringer med å finne og få tilsagn på egnet bolig. 16

17 Selv om beboeren ikke lenger er i krisesenterets målgruppe, er det få andre egnede muligheter, spesielt dersom beboer har barn. Slike situasjoner øker botiden. Botid har også med hvor brukere flytter til etter opphold på krisesenteret. I de senere årene har beboere fra Sarpsborg krisesenter i stor grad flyttet til ny egen bolig uten misshandler, og noe tilbake til egen bolig uten misshandler. Statistikken for botid trekkes ned av de som raskt drar tilbake til overgriper og de som drar til andre steder vi ikke vet noe om. For beboere der trusselbildet er svært alvorlig, vil det ta lang tid før de er trygge nok til å etablere seg i egen bolig. Dette handler både om beboernes egen følelse av å være trygg, og at alle aktuelle sikkerhetstiltak skal komme på plass før innflytting. Vi samarbeider med Team bolig (boligkontoret) om å skaffe leiligheter til de av våre beboere som har kan å stå på boligkontorets søkerliste. Samtidig oppmuntres beboerne til selv å være aktive i forhold til å skaffe seg ny bolig via det ordinære boligmarkedet. På det ordinære markedet for boligutleie kan utfordringen være å finne ledige boliger på leiemarkedet innen den prisklassen bruker kan ha (selv med offentlig støtte), og hvor utleier aksepterer dem som leietakere. Når boligen er funnet, tar det også noe tid før den er innflyttingsklar. Vi ser i tilfeller der brukerne har lite norskkunnskaper at krisesenteret involveres i stor grad når brukerne skal etablere seg i egen bolig. I enkelte tilfeller har vi bistått brukere med alt fra å ringe på leiligheter, være med de på visninger, kjøpe inn utstyr/møbler, til å arrangere flyttebil, bestille tjenester som tv signaler, internett tilkoblinger, etc. Tilsvarende har vi opplevd med beboere som har levd et svært isolert liv og ikke vært vane med å ordne ting selv, samt med personer som sliter med mye kaos og lite struktur i handlingene sine. Dette krever store ressurser og i mange tilfeller har ikke vi kapasitet til å bistå med dette, med mindre vi lar det gå på bekostning av de tjenestene vi er ment å gi våre brukere. Dette er kun noen av grunnene til at botiden på krisesenteret gjennomsnittlig er betraktelig høyere enn ønsket. Målsetningen i 2011 og 2012 var å redusere botiden til gjennomsnittlig 30 døgn, og i 2013 ble det bestemt til gjennomsnittlig 25 døgn. I 2010 var gjennomsnittlig botid for kvinnene 32 døgn. Vi har tidligere år hatt en gjennomsnittlig botid helt ned mot 20 døgn. Dette var i de gamle lokalene da beboerne delte rom og hadde liten grad av privatliv, noe vi tenker er uheldig for mennesker i en krise. Samtidig så vi en økning i gjennomsnittlig botid i 2008 med 49 overnattingsdøgn i snitt pr kvinne, og i 2009 var tallet 37 døgn viser færre beboere og bodøgn. Dette var både grunnet at krisesenteret skulle benytte sine ressurser primært mot innbyggere i Sarpsborg kommune, og at det var flere fra Rosa-prosjektet innom på korte opphold. I 2012 har det vært tre beboere som har hatt langvaring avtalt botid. Disse tre hadde sammenlagt gjennomsnittlig botid på 327 døgn. For 2012 er det av den grunn skilt ut bodøgn for alle voksne, og for de med og uten lang avtalt botid. Krisesenteret har en målsetting om å korte ned botiden på senteret. Dette gjelder først og fremst for de brukere som var i målgruppen når de kom ved at de var i en situasjon de måtte ut av der og da, men som etter kort tid kun hadde et boproblem. Krisesenteret har et godt samarbeid med boligkontoret, men ikke alle brukere av krisesenteret kan få bolig derfra. Vi bistår med å sende søknad til boligkontoret, slik at de kan få en oversikt over bostedsløse i Sarpsborg. Beboere på krisesenteret kan betraktes som bostedsløse. Det er størst andel av beboere som flytter til ny egen bolig blant de som har lengst botid. Av de som har bodd kortest var det ingen som flyttet til ny egen bolig. 17

18 Tabellen nedenfor viser antall beboere og gjennomsnittlig botid 2 de senere årene. År Totalt ant. beboere: Antall døgn totalt Kvinner antall: Døgn botid (alle): Gj.sn. botid (alle): , ,5 Gjennomsnittlig antall døgn for beboere med lange avtalte opphold (ROSA m. fl.): 327 Gjennomsnittlig antall døgn for beboere som ikke hadde avtale om lange opphold: 34 Barn antall: Døgn botid: Gj. sn botid: Menn 0 0 Figur 5 Oversikt over antall beboere og botid I 2012 ble det registrert 58 beboere. Av disse godtok 51 beboere (85%) at de ble registrert statistikk. Av de 85% av beboerne var følgende hovedtrekk: 68% av beboerne hadde barn o 57 barn under 18 år var med på senteret. Av disse var 50% i alderen 0 5 år og 30% 6 12 år. o 16 barn under 18 år var hjemmeboende. Av disse var 8 i alderen 6 12 år, 4 i de andre aldersgruppene 0-5 år og år. I 34% av familiene var barnevernet allerede involvert. Senteret sendte bekymringsrapport på 25% av familiene. 67% av beboerne kom fra Sarpsborg kommune. 51% hadde tidligere vært i kontakt med et krisesentertilbud. Av disse hadde 50% hatt telefonkontakt og ca 45% vært beboer på dette senteret tidligere. 47% var i alderen år, 20% år. Kun 4%, 2 beboere, var over 60 år. Av tilknytning til arbeidslivet, hadde 24% hel eller deltidsarbeid, 59% mottok stønad/trygd/pensjon, 2% var hjemmearbeidende og de resterende var arbeidssøkende, deltok på kurs eller var under utdanning. 31% av beboerne hadde ikke invandrerbakgrunn. Av de 65% som hadde invandrerbakgrunn ble det brukt tolk i 33% av samtalene. Varighet på overgrepene har for 49% pågått i 1 4 år, 24% siste år, 16% over 5 år og 8% kun en hendelse. Om overgriper Om overgriper oppgir 96% at disse var menn, 63% var ektefelle/samboer, 14% var tidligere sådanne og 16% var foreldre eller andre familiemedlemmer. 49% var i alder år og 24% var i alder år. 59% hadde invandrerbakgrunn og 35% hadde ikke invandrerbakgrunn. 2 Gjennomsnittlig botid kan regnes ut på flere måter. Her er dette gjort kun ved å dele antall døgn på antall personer i gjeldende gruppering. 18

19 Henvisning til krisesenter og årsak til henvendelse: Av dagbrukerne tok 35% kontakt med krisesenteret på eget initiativ, 12% via barnevernet, 10% via familie/venn/bekjent og resten via annet hjelpeapparat,. De største årsaker til henvendelsene var i 75% psykisk vold, 57% trusler, 49% fysisk vold og 20% materiell vold. Skader og situasjon: 47% av beboerne vet ikke hvilke skader de har fått av misshandlingen, 24% vurderer at de har fått psykiske skader, 12% både fysiske og psykiske skader og 14% mener de ikke har fått noen skader. 33% har anmeldt forholdet selv, 8% er offentlig påtale og anmeldt av annen instans. 6% har voldsalarm fra før og 23% ønsker å søke om voldsalarm. 10% har besøksforbud for overgriper og 24% ønsker å søke om dette. Etter oppholdet drar beboere: 31% til ny/annen bolig, 24% til slektninger/familie eller annet, 16% hjem til egen bolig uten overgriper, 16% tilbake til overgriper, 10% til annet krisesenter eller institusjon. 13 Utfordringer og veien videre Året 2012 har innebært store overganger for krisesenteret. Den største overgangen har vært i at Stiftelsen Sarpsborg krisesenter ble oppløst og at den ansvarlige ledelsen for krisesenteret ble Sarpsborg kommune. Dette medførte overgang fra kjent styrelsesform med kjente retningslinjer til et nytt ledelseskonsept. Med overgangen til å bli et kommunalt team, kom det nok en overgang ved en nyansatt leder på senteret. Den nyansatte lederen har hatt prioritet på å sette seg inn i driften av senteret, hva endringen i styringsform medfører for senteret og bli i stand til å lede krisesenteret i henhold til de systemer og normer som arbeidsgiver krever. En viktig oppgave har vært å gjøre dette kjent innad på senteret slik at alle ansatte kjenner til nødvendige systemer og føler seg inkludert som kommunalt ansatt. Utfordringer senteret står ovenfor er å fortsette å drifte både faglig og rasjonelt. Dette ved blant annet å: Tydeliggjøre faglige begrunnelser for bruk av krisesentertjenester slik at de rette individene får de rette tjenestene i henhold til deres situasjon og aktørnivå. Bedre nyttiggjøring av hele ansattgruppa med mer spredning av arbeidsoppgaver. Sikre best mulig kartlegging på et tidligst mulig tidspunkt. Kontinuerlig oppdatere kunnskap om hjelpeapparatet innen de felter krisesenteret gir veiledning og rådgivning. Botid betraktet som kortsiktig. Dette krever ytterligere effektivisering av boligsøkeprosessen til beboere. Bistand i brukeres etablering/reetablering utenfor senteret er en type bistand som både krever tid og som forlenger botid. Som et ledd i dette må det tilrettelegges for rutiner med NAV slik at NAV raskere kan gi midlertidig bolig for beboer som ansees kun har et boproblem. Utarbeide en måte å synliggjøre det sosialfaglige arbeidet. Ved at arbeidet ved krisesenteret er sterkt skjønnsbasert, oppleves det som viktig for ansattgruppen å kunne synliggjøre arbeidet som faktisk blir utført. Evaluere og dokumentere praksis i prosedyrer tilgjengeliggjort i kvalitetssikringssystemet Risk manager. Sørge for hensiktsmessig kompetanseoppbygging av ansatte. Sikre et godt nok mannstilbud. Drive informasjonsvirksomhet utad. 19

20 Tidlig i 2012 besluttet Ordførerforumet i Østfold at Rådmannsutvalget i Østfold skulle fremme en sak om organisering av Krisesentre i Østfold gjennom fylkesstyret i KS Østfold. Dette ble gjort, og det ble besluttet og iverksatt en utredning av krisesenterstrukturen i Østfold. Dette er en utredning som har sitt utgangspunkt i at de økonomiske betingelsene for drift av krisesentrene ble radikalt dårligere når kommunene fikk lovpålagt ansvar for krisesentertilbud. Hva utfallet av utredningen vil vise, vites først i april/mai Dette har skapt noe usikkerhet for de krisesenteransatte. 20

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Krisesenteret i Hønefoss

Krisesenteret i Hønefoss Krisesenteret i Hønefoss Kart Kontaktinformasjon Hov Allè 32, 3515 Hønefoss Postboks 1193, 3503 Hønefoss Telefon: 32 17 06 90 Fax: 32 17 06 98 Hjemmeside: www.krisesenteret.info Mail: post@krisesenteret.info

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter ÅRSBERETNING 2012 Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter Innholdsfortegnelse 1. ORGANISASJON 3 1.1 Organisasjonsform... 3 2.1. Styrerepresentanter... 3 2.2. Avdelingens formål... 3 2.3. Medlemskap

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.12.2012 75323/2012 2012/8828 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/2 Eldrerådet 28.01.2013 13/2 Råd for funksjonshemmede 29.01.2013 Ruspolitisk

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid.

Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Årsrapport 2013 for Interkommunalt krisesentersamarbeid. Lovpålagt tilbud: Krisesentertilbudet er et lovpålagt tilbud, jf. Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Formålet med loven er å

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien.

INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien. Sandveien 15, 1613 Fredrikstad. Tlf: 69 95 55 60. Faks: 69 95 55 71. krisesenteret.fredrikstad@blaakors.no www.blaakors.no/krisesenteret INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Brukerne av Krisesenteret

Brukerne av Krisesenteret Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2014 Årsmelding 2014 I august 2014 flyttet Krisesenteret inn i nye lokaler. Prosjektet har vært en ubetinget suksess, fullført på tid og innen kostnadsrammene. Krisesenteret

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn 2012 med krisesentertilbudet i Bærum kommune Kommunens adresse: Bærum kommune 1304 SANDVIKA Tidspunkt for tilsynet: 22.11.2012 Kontaktperson i virksomheten:

Detaljer

Krisesenteret i Stavanger

Krisesenteret i Stavanger Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2011 ÅRSBERETNING 2011 Krisesenteret i Stavanger har i 2011 fokusert mye på profesjonalisering samt tilpasning til kommunale rutiner. 2012 gås i møte med et nytt journalsystem

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune Sosial- og familieavdelingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 0037 OSLO www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Organisasjon. Styrets sammensetning. Ny styringsmodell

Organisasjon. Styrets sammensetning. Ny styringsmodell Årsrapport 2010 Organisasjon Romerike Krisesenter, RKS, har i 30 år vært en frivillig medlemsorganisasjon, partpolitisk og livssynsnøytralt uavhengig. Organisasjonen var bygget opp etter prinsippet flat

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det?

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Det finnes ulike former for vold: Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold Vold mot eldre Kjønnslemlestelse/omskjæring Tvangsekteskap

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune, en del av det nasjonale bo og støttetilbudet.

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT Boliger for RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT RISK består av: Ambulerende boteam Rustjenesten Forebyggende team Lavterskel boliger Nattpatruljen Prosjekt livsglede Ansatte:

Detaljer

Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA

Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA Kontaktinformasjon Samtale mellom representanter og beboere Flytting Rutine ved forsvinninger Samtykkeerklæring Aldersvurderinger

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn -familier som har bli utsatt for tvangsekteskap, eller trussel om æresdrap eller kjønnslemlesting.

Detaljer

KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010

KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010 KRISESENTERET I STAVANGER ÅRSMELDING 2010 Lars Monsen Årsberetning 2010 Året som ligger bak oss har vært preget av en del oppfølging av tiltak satt i kraft i 2009, men samtidig også veldig mye nytt. Krisesenteret

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard 2006/25 Rapporter Reports Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard Rapportering fra krisesentrene 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Krisesenteret i Stavanger

Krisesenteret i Stavanger Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 I året som gikk hadde Krisesenteret en økning på 30 40 prosent i de fleste kategorier, bortsatt fra antall dagbrukere som hadde en nedgang. Det

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk 1 Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2004 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Krisesenterstatistikk 2004

Krisesenterstatistikk 2004 1 Krisesenterstatistikk 2004 Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2005 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et selskap under

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING STAVANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM HELSE STAVANGER HF, AVDELING UNGE VOKSNE (AUV) OG STAVANGER KOMMUNE, REHABILITERINGSSEKSJONEN VEDRØRENDE MUSEGATA 100 - OVERGANGSBOLIG 1 Formål Retningslinjene

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger

På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger På ubestemt tid Kartlegging av bruken av og kvaliteten på døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte midlertidige boliger Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Frokostseminar

Detaljer

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Dato for tilsynsbesøk: 8.4.2013. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer