Årsmelding 2012 Sarpsborg krisesenter et sted for positivt endringsarbeid Team krisesenter Enhet bolig og omsorg

Transkript

1 Årsmelding 2012 Sarpsborg krisesenter et sted for positivt endringsarbeid Team krisesenter Enhet bolig og omsorg

2 Innholdsfortegnelse 1 Krisesenterets formål og målsetting Organisasjon Historikk Overgang fra stiftelse til kommunalt team Krisesenterets plassering i Sarpsborg kommune Intern organisering, personalressurser og bemanning Medlemskap i paraplyorganisasjon Sarpsborg kommunes verdier og visjon Visjon Verdier Krisesenterets lokaler og tjenester Sikkerhet i krisesentertilbudet Lokaliteter Kvinner Menn Barn Eldre Samarbeid med ROSA kvinner utsatt for menneskehandel Aktiviteter for mestring, hygge og gode samspillsituasjoner Tverrfaglig samarbeid og utadrettet kontakt Kompetansetiltak Dialogmøte om familievold med Politiet Samlet mot vold i nære relasjoner Advokathjelp Gavemidler Statistikk Telefonhenvendelser Dagbrukere Beboere Utfordringer og veien videre

3 1 Krisesenterets formål og målsetting Sarpsborg Krisesenter har som formål å tilby et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner omfatter også ofre for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, voldtekt og menneskehandel. Forståelsen av vold er ut av definisjonen av vold beskrevet av psykolog Per Isdal, Alternativ til vold (ATV): Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil. Krisesenterloven av 2010 pålegger alle kommuner å ha krisesentertilbud. Loven gir brukere mulighet til å velge hvilket krisesenter de vil velge. Krisesenteret i Sarpsborg har flest brukere fra Sarpsborg, men tar i mot brukere innenfor målgruppen uavhengig av opprinnelseskommune. Krisesenteret er et lavterskeltilbud som personer kan ta direkte kontakt med uten henvisning. Senteret har døgn- og helårsdrift. Tjenestetilbudet består av et midlertidig botilbud med beskyttelse mot ytre trusler, samtaler med råd og veiledning på senteret eller over telefon, bistand i reetableringsfasen, samt betjening av Sarpsborg kommunes kontakttelefon for eldre som er utsatt for overgrep. Senteret drives etter prinsippet hjelp til selvhjelp og har fokus på forebygging med motivering og selvstendiggjøring. Senteret driver informasjonsvirksomhet, er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet i kommunen og har et utstrakt samarbeid med dette. 2 Organisasjon 2.1 Historikk Stiftelsen Krisesenteret i Sarpsborg ble etablert 4. Mai i Fram til 25. Juni 1999 hadde senteret en flat organisasjonsmodell der allmøte og årsmøtet var de besluttende organer. Fra juni 1999 gikk Krisesenteret i Sarpsborg over til en mer tradisjonell organisasjonsstruktur med et styre på topp. Fra samme tidspunkt ble senteret en stiftelse med navn Stiftelsen krisesenteret Sarpsborg. Den 29. Juni 2012 avhold krisesenteret sitt 25-årsjubileum i Bystyresalen i rådhuset i Sarpsborg. Jubileet markerte også krisesenterets overgang fra styre til kommune. Styreleder, ordfører, politikere, kommuneledelse, samarbeidsparter og representanter for frivillige foreninger deltok i markeringen. 2.2 Overgang fra stiftelse til kommunalt team Krisesenteret ble overtatt av kommunen i mai Det hadde i forkant vært nær dialog med styret i stiftelsen om overtagelse av driften. Bakgrunnen for overtagelsen var at finansieringen av krisesenteret i 2011 ble endret fra øremerking til rammefinansiering. Endringen medførte en reduksjon på vel kr. 2,3 mill. Stiftelsen så det vanskelig å videreføre driften og ivareta ansatte med de endrede økonomiske rammevilkårene. 3

4 Etter avtale med kommunen søkte stiftelsen Lotteri- og Stiftelsestilsynet om oppløsning av stiftelsen med sikte på kommunal overtagelse. I avtalen var det forutsatt at kommunen overtok arbeidsgiveransvaret for alle fast ansatte. Etter oppløsning av stiftelsen ble krisesenteret et team i enhet bolig og omsorg. Bakgrunnen for plassering i enhet bolig og omsorg var først og fremst begrunnet i organisatorisk nærhet til team bolig. 2.3 Krisesenterets plassering i Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune er organisert på følgende måte: Figur 1 Administrativ organisering i Sarpsborg kommune 1. mai 2012 ble Sarpsborg krisesenter innlemmet i Sarpsborg kommune under Kommuneområde helse og sosial og Enhet bolig og omsorg, som Team krisesenter. Figur 2 Organisering av Kommuneområde Helse og sosial 4

5 Krisesenteret er tilknyttet enheten på blant annet følgende måte: Teamleder har fått et delegert ansvar ved Sarpsborg kommunes Delegeringsreglement. Teamleder har en lederavtale som beskriver ansvar og myndighet opp mot enhetsleder. Teamleder deltar på ukentlige enhetsmøter med enhetsleder, teamledere i enheten og rådgivere i område plan og strategi. Årlig samling for alle faste ansatte (over 40% stilling) i enheten for arbeid med enhetens og teamets virksomhetsplan. Kommunen benytter balansert målstyring. For krisesenteret er det for 2012 satt at gjennomsnittlig botid ikke skal være over 30 døgn. 2.4 Intern organisering, personalressurser og bemanning Krisesenteret er organisert med en teamleder som daglig leder, og en stedfortreder. Figur 3 Organisering av funksjoner internt på senteret Krisesenteret hadde ved utgangen av ,9 stillingshjemler. Stillingshjemlene var fordelt slik: Teamleder 100 % stilling på dagtid. Daglig ledelse av driften ved krisesenteret. Rapporterer til enhetsleder ved bolig og omsorg. Birgith A. Gellein ble ansatt 11. Juni Sosialfaglig utdannet med utdanning og erfaring innen administrasjon og personalledelse. Stedfortrederfunksjon. Leder driften ved teamleders fravær, som også var konstituert daglig leder til 10. Juni Tilleggsfunksjonen som stedfortreder kombineres med å være en av to hovedkontakter. Hovedkontakter. To personer i ca 80% stilling hver. Hovedkontaktene har ansvaret for å følge beboernes prosess og arbeider hovedsakelig på dagtid for å kunne følge opp brukernes behov for kontakt med hjelpeapparatet. De har ansvaret for den overordnede oppfølgingen av beboere, har samtaler med brukere som ikke bor på senteret, og er kontaktleddet til miljøassistenter om oppfølgingen av beboerne. 5

6 Barne- og ungdomsansvarlig. En person i 100 % stilling med sosialfaglig utdanning og erfaring. Arbeider turnus på dag- og kveldstid på hverdager og helg. Dette gir anledning til å følge opp barn og ungdom, som ofte er i en alder som gjør til at de enten er i barnehage eller på skole på dagtid på hverdager. Miljøassistenter. Åtte miljøassistenter med ulike stillingsgrad med hovedfunksjon å ivareta sikkerheten på senteret og den forefallende oppfølgingen av brukere som bor på senteret, samt henvendelser som kan skje døgnet rundt. To av miljøassistentene delte oppgaver i en husmor -funksjon. Husmoroppgavene var å ha oversikt over og dels gjennomføre, oppgaver knyttet til driften av huset som rengjøring, matlaging med mer. Mange oppgaver var i samspill med brukere. Arbeidstakergruppen til krisesenteret har lang erfaring fra krisesenterarbeid. Av 12 ansatte i 2012, var 7 av de ansatte med å starte krisesenteret i Av faste ansatte har det ikke vært noen som har sluttet for å ta annet arbeid de siste årene, med unntak av ledere. En ansatt gikk av ved 70 år. I 2012 hadde krisesenteret tilknyttet tre tilkallingsvikarer. To av dem hadde egnet høyere utdanning og erfaring med sosialt arbeid, og en hadde hensiktsmessig realkompetanse for drift av husmorfunksjoner og samarbeid med brukere. Samtlige ansatte i 2012, både faste og vikarer, var kvinner. Senteret har tidligere hatt positiv erfaring med mannlig ansatt, som barne- og ungdomsansvarlig, og regner det som aktuelt å ansette menn ved senere ansettelser. Alle ansatte er norskfødte, unntatt en som er fra Russland. I ansattgruppen er det språkkompetanse innen engelsk, spansk, russisk og fransk. Ved behov benyttes Sarpsborg kommunes tolketjeneste. Alle ansatte avlønnes i henhold til Sarpsborg kommunes overenskomster, og er forsikret gjennom Sarpsborg kommunes ordninger. 3 Medlemskap i paraplyorganisasjon Frem til 2007 var krisesenteret medlem av Norsk Krisesenter forbund. Etter dette har Krisesenteret i Sarpsborg ikke vært tilknyttet noen paraplyorganisasjon. 4 Sarpsborg kommunes verdier og visjon Sarpsborg kommune har utviklet verdier og visjon. Beskrivelse er hentet fra dokumentet Vi i Sarpsborg, som er en plattform for ledelse og medarbeiderskap i Sarpsborg kommune. 4.1 Visjon Sarpsborg - der barn og unge lykkes. Visjonen er grunnlaget også for plattformen Vi i Sarpsborg. Som ledere og medarbeidere skal vi bidra til en framtidsrettet utvikling av kommunen som organisasjon, tjenesteyter og samfunnsutvikler. 6

7 4.2 Verdier Sarpsborg kommunes verdier skal understøtte vår visjon og hjelpe oss til å ta riktige avgjørelser og prioriteringer i det daglige: Gjennom dette verdisettet blir det tydelig hvilke forventninger vi skal ha til hverandre som kollegaer og ledere, og hva som skal kjennetegne oss som organisasjon både internt og eksternt. Vårt felles verdisett skal prege vår hverdag, veilede oss til å gjøre de riktige valgene og motivere oss til å yte vårt beste. Framtidsrettet Med dette mener vi at: vi er pådrivere for at sarpsborgsamfunnet kan møte morgendagens utfordringer vi gir rom for utvikling og forbedring vi er modige og tør å finne nye løsninger Åpen Med dette mener vi at: vi inviterer til samarbeid og medvirkning vi legger til rette for innsyn vi møter hverandre med raushet Respektfull Med dette mener vi at: den enkelte blir sett og hørt vi respekterer mangfold og ulikheter Troverdig Med dette mener vi at: det er samsvar mellom ord og handling vi er forutsigbare og profesjonelle 5 Krisesenterets lokaler og tjenester Personer som oppsøker krisesenteret er ofte i krise. Kriseforløpet har faser personene veksler mellom, hvilket gir utfordringer med å få god nok informasjon for at krisesenteret skal kunne vurdere både personens helsetilstand og beskyttelsesbehov. Kartleggingen av beskyttelsesbehovet må også innbefatte eventuelle barn, uansett om de er med på senteret eller ikke. 5.1 Sikkerhet i krisesentertilbudet Krisesentertilbudet skal jobbe med sikkerhet for å trygge tilværelsen for brukere, både mens voldsutsatte oppholder seg i et krisesentertilbud og i reetableringsfasen. Et trygt botilbud har med fysisk sikring av lokaler og gode rutiner for dette. Det handler også om sikkerhetstiltak rundt den enkelte bruker og evt dennes barn. Sarpsborg Krisesenter flyttet 9. september 2008 inn i nye lokaler i Skjebergveien 23 på Borgenhaugen. Fra den dato var ikke adressen til senteret lengre skjermet. 7

8 Den fysiske sikkerheten, skallsikkerheten, ved lokalitetene i Skjebergveien er ivaretatt blant annet slik: Alarm på alle dører som manuelt slås på og av av en ansatt. Alarmen benyttes på nattestid på fastsatt tid. Alarmen går til vaktselskap. Alle utgangsdører har smekklås og står aldri ulåst. Det er kun ansatte som åpner utgangsdører for å slippe inn personer. Hoveddøren har porttelefon som betjenes av ansatte. Alle vinduer er utstyrt med sikring som hindrer åpning ut over luftestilling. Adkomsten til senteret er oversiktlig og uteområdet med veranda, røykeområde og lekeplass for barn er inngjerdet med hindringer for innsyn. Sikkerhetstiltak innbefatter også bruk av overfallsvern ansatte kan ha på seg når de er alene på jobb. Overfallsvernet har panikknapp og to-veiskommunikasjon slik at vakt kan både lytte inn i situasjonen dersom overfallsvernet utløses, samt snakke med den ansatte. Alle beboere bevisstgjøres om andres sikkerhet ved at de bes skrive under en taushetserklæring om at de ikke skal gi informasjon om andre beboere. For beboere med sterk ytre trussel, kan det være avgjørende at det ikke blir kjent hvor de befinner seg. Sikkerheten i botilbudet til menn består primært i at bruker bor på et hotell under alias. Det er ikke offentliggjort hvilket hotell krisesenteret benytter. Hotellpersonalet er ikke er kjent med brukers identitet, og at faktura for betalingen av oppholdet går til en person i Sarpsborg kommune som ikke er direkte knyttet til krisesenteret. Kartlegging av den enkelte brukers trusselbilde er nødvendig. Likeså å bevisstgjøre bruker om hvordan de selv kan ivareta egen sikkerhet. Ved behov lages en sikkerhetsplan for å redusere rissiko og øke trygghetsfølelse. I tilfeller hvor det ansees at trusselbildet er alvorlig, samarbeider krisesenteret og beboer/bruker med politiet for å iverksette gode nok beskyttelsestiltak. Aktuelle tiltak kan også være å søke om besøksforbud, kontaktforbud, voldsalarm, navneendring, sperret adresse og identitetsskifte. Rask relokalisering til et annet krisesenter kan for noen være hensiktsmessig for at det videre sikkerhetsarbeidet kan fortsette i omgivelser hvor det antas at er tryggere for beboer. 5.2 Lokaliteter Lokalene i Skjebergveien 23 på Borgenhaugen er på ca 800 kvadratmeter. Lokalene inneholder en administrasjonsfløy og en beboerdel for kvinner og barn. I beboerdelen er det totalt 12 soverom. 7 av rommene for enslige og befinner seg i første etasje, og i annen etasje er det 5 familierom. Familierommene har alle eget bad og minikjøkken. Det er sengeplass til 5 personer på hvert familierom, med mulighet for å supplere med flere senger ved behov. I første etasje deler to og to av rommene for enslige minikjøkken og bad. Et av enkeltrommene er noe større og har eget bad og minikjøkken. Fellesrommene for beboerne er primært i annen etasje. Der er en stue med TV og et lekerom for små barn tilknyttet. Det er også et stort kjøkken som alle beboerne kan lage middag. Det er plass til alle beboere og ansatte samtidig på felleskjøkkenet for fellesmåltider/arrangementer. Det er ønsket at måltider lages på felleskjøkkenet av sikkerhetsmessige grunner, for å hindre bruk av kokeplater i familierom uten tilsyn og lignende. Det er også et sanserom med boblebad i annen etasje. I første etasje er det et stort rom hvor det er en krok med TV og spillmulighet. Dette rommet brukes også for fellesaktiviteter som å lage kreative ting for store og små. Dette er et svært attraktivt tiltak for både store og små. 8

9 Det finnes et vaskerom for beboerne i første etasje, samt et de ansatte disponerer til vask av sengetøy etc. I kjelleren er det satt av noe plass til lager. Lageret er både for at beboere kan lagre noen av sine eiendeler for en kort tid, for ting som gis bort til beboere, og for senterets eiendeler som ekstrasenger med mer. En del av uteplassen er inngjerdet slik at ikke uvedkommende kan komme inn eller ha innsyn til våre beboere. Der er det utemøbler, veranda med tak over for røykere, og uteplass med leker for barn. Huset er tilrettelagt for funksjonshemmede i alle fellesrom, og et av familierommene er spesielt innredet for funksjonshemmede beboere. Lokalene inneholder 2 handikaptoaletter i fellesarealene, og det er heis i bygget. I administrasjonsfløyen er det kjøkken, dusj og toaletter for ansatte. Det er et konferanserom som benyttes til samtaler og møter, et låsbart rom med arkivskap for personsensitive informasjon, skriver/kopimaskin og posthyller til ansatte, et nattevaktsrom der nattevakter sover og kontorer. Hovedkontaktene deler kontor, ett kontor er barne- og ungdomsansvarliges, ett er leders kontor ellers er det et vaktrom der den som har ansvarsvakt benytter. Botilbudet for menn og deres barn er tilgjengelig i form av en midlertidig løsning i form av en avtale med et hotell. Det er utarbeidet prosedyre for bestilling av rom, hvor brukerens anonymitet er beskyttet best mulig. Det er avtalt at beboer skal kunne spise på hotellet, samtaler gjennomføres primært på senteret, samt at det er rask tilgang til å nå ansatte over telefon. Botilbudet for menn er enn så lenge ikke benyttet og derfor heller ikke evaluert. Samtaletilbudet for både kvinner, menn og deres barn foregår primært i krisesenterets lokaler i den administrative fløyen. Inngangen til administrasjonsfløyen er felles med inngangen til beboerdelen til kvinner. Når menn møter til samtale lukkes døren inn til administrasjonsfløyen slik at det er kontrollerbart at det ikke skjer tilfeldige treff mellom kvinnelige og mannlige brukere. 5.3 Kvinner Omtrent 40% av våre kvinnelige brukere er født i Norge, mens ca 60% av brukerne har en eller begge foreldrene født i utlandet. Av brukere med invandrerbakgrunn kan være utsatt for æresrelatert vold som har til hensikt å opprettholde eller reparere familien ære med sterk sosial kontroll, psykisk press og trusler, frihetsberøvelse, tvangsekteskap og drap. Senteret har også bistått unge jenter som trues med tvangsgifte, og kvinner som var truet av familien etter tvangsgifte. For jenter under 18 år har krisesenteret i noen tilfeller før 2012 gitt dem et midlertidig opphold i påvente av egnede tiltak fra barnevernstjenesten. Vi har et godt samarbeid med norskopplæringen i Sarpsborg, og de har ved flere anledninger formidlet behov om hjelp for sine elever. Det er viktig at brukerne opplever mestring i eget selvhjelpsarbeid. Krisesenteransatte må tilpasse bistanden til hver enkelt brukers aktørnivå. Personer som har utfordringer med det norske språket og er lite kjent med det norske samfunnet, de som har levd et isolert liv og ikke har trening med å håndtere ting på egenhånd, samt de brukere som har mye kaos i livene sine og i liten grad klarer å ta rasjonelle valg, krever ulik tilnærming i sitt selvhjelpsarbeid. 9

10 5.4 Menn Sarpsborg krisesenter har alltid bistått menn som har opplevd seg utsatt for vold ved samtaler over telefon eller på krisesenteret. Fra 2010 har Sarpsborg krisesenter også hatt ansvar for midlertidig beskyttet botilbud for menn. Ingen menn har benyttet botilbudet, men flere menn har benyttet samtaletilbudet. 5.5 Barn Vi er opptatt av at barna skal få riktig hjelp i tiden de bor på krisesenteret og i tiden etter utflytting. Hovedfokus i vårt arbeid med barn er å trygge barn og forelder, kartlegge omsorgssituasjonen til barna og veilede forelderen på foreldrefunksjoner. Det er viktig å snakke med barna om hvor de befinner seg og hvorfor de er der. Sikkerhetstiltak kan begrense barnas sosiale liv. Krisesenteret bidrar med å tilrettelegge for barnas behov for lek, omsorg, skole, fritidsaktiviteter og beskyttelse for nye overgrep. Krisesenteret i Sarpsborg har en sosialfaglig ansatt som barne- og ungdomsansvarlig. Barn og unge som kommer til Krisesenteret får tilbud om samtaler med barne- og ungdomsansvarlig. Der får de muligheten til å sette ord på sine opplevelser. Noen av barna har selv vært direkte utsatt for krenkelser og overgrep, mens andre har opplevd vold mot omsorgsperson. Når barn er vitne til vold regnes det som vold mot barnet. Ofte har barna aldri fått mulighet til å snakke om sine vanskelige erfaringer. Noen barn skal ha samvær med den av forelderen som ikke bor på senteret. Alt etter situasjonen kan barnet bli hentet på senteret, samværet kan være med tilsyn, og kanskje et helt annet sted, og i noen tilfeller bør ikke samværet gjennomføres. I sistnevnte tilfellet rådes forelderen til å ta kontakt med advokat. 5.6 Eldre Krisesenteret i Sarpsborg gir tilbud til mennesker i alle aldersgrupper. Lokalene er også tilrettelagt for funksjonshemmede. Krisesenteret er kontaktinstans for Sarpsborg kommune som en del av en landsdekkende telefontjeneste for personer over 62 år som er utsatt for vold, og andre som har mistanke om at eldre utsettes for vold. Det gis råd og veiledning på telefon, som en del av krisesenterets ordinære telefontjenestetilbud. Det registreres ikke alder på innringere, og det spørres heller ikke etter informasjon som gjør at det kan synliggjøres hvorvidt henvendelsen er grunnet informasjon fra Vern for eldre. 10

11 5.7 Samarbeid med ROSA kvinner utsatt for menneskehandel Fra 2007 har krisesenteret tilbudt opphold til kvinner utsatt for menneskehandel i samarbeid med ROSA prosjektet 1. Opp til to kvinner fra ROSA prosjektet har samtidig hatt opphold ved senteret. Definisjonen på menneskehandel framgår av straffeloven 224 som igjen bygger på FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (fra år 2000), kalt Palermo-protokollen: a) "handel med mennesker": rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av personer, ved hjelp av trusler om bruk av vold eller bruk av vold eller andre former for tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse, av misbruk av myndighet eller av sårbar stilling eller av å gi eller å motta betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har kontroll over en annen person, med sikte på utnytting. Utnytting skal som et minimum omfatte utnytting av andres prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester, slaveri eller slaveriliknende praksis, trelldom eller fjerning av organer, b) samtykke fra et offer for handel med mennesker til den tilsiktede utnyttingen nevnt i bokstav a) i denne artikkel skal være uten betydning der noen av midlene nevnt i bokstav a) er brukt. Det er mange utfordringer å jobbe med denne typen problematikk. Mennesker som har vært utsatt for menneskehandel kan ha psykiske og fysiske utfordringer grunnet sine opplevelser. De kommer oftest fra kulturer som er svært annerledes enn den norske, språkutfordringene er ofte store og de lever under stort press med frykt over å bli funnet og hentet inn i menneskehandelen igjen. ROSA-personer har ofte behov for svært lang botid, ofte over flere år. For å sikre god nok oppfølging av denne brukergruppen har en av hovedkontaktene ved krisesenteret oppfølgingen av denne brukergruppen. Hun har deltatt på nettverksmøter i regi av ROSA prosjektet og følger opp kontakten med ROSA-prosjektet. 5.8 Aktiviteter for mestring, hygge og gode samspillsituasjoner Mange brukere av krisesenteret har begrensede økonomiske midler. Dette kan medføre at også barn og unge som er tilknyttet krisesenteret får færre anledninger til aktiviteter enn andre barn, fordi forelderen må prioritere både økonomisk og energimessig. Aktivitetene har til hensikt å gi mestringsopplevelser og et positivt avbrekk i en spesiell livssituasjon for både barna og forelderen. Håpet er også at det gir en læringseffekt for den voksne, slik at tilsvarende situasjoner søkes gjennomført på eget initiativ senere. Aktiviteter har vært fysiske aktiviteter ute, som eksempelvis å gå tur og ha med niste eller grille, dra på teater eller kino, dra på lekeland - aktiviteter med mer. Det arrangeres også aktiviteter inne på huset, der kvinnelige beboere i alle aldre, med og uten barn, blant annet har malt bilder, laget lyslykter, påske- og julepynt, smykker med mer

12 6 Tverrfaglig samarbeid og utadrettet kontakt Krisesenteret har et utstrakt samarbeid med andre etater. Det er den enkelte brukers behov som er bestemmende for hvilke tjenester det samarbeides med. Brukers hovedkontakt kartlegger sammen med bruker hvilke behov som finnes og bistår med å knytte kontakt med rett tjeneste. I selvhjelpsarbeidet fremmes det at bruker selv fremmer sitt behov for hjelpeapparatet, men noen ganger er det behov for bistand med dette. De etater/tjenester brukerne ved krisesenteret oftest har behov for bistand fra er NAV, barnevern, politi, advokater, familievernkontor, parter i helsevesenet, barnehager, skoler, rus og psykisk helse, og ulike forebyggende tjenester. Samarbeidet er primært i Sarpsborg kommune, men kan også være i brukers opprinnelseskommune, og eventuelt i den kommunen bruker flytter til. Krisesenteret er organisert på samme enhet som Team bolig (boligkontoret). Samarbeidet med boligkontoret fungerer meget bra og har gitt mange brukere stor nytteverdi. Det har vært avholdt formelle samarbeidsmøter med NAV Sarpsborg, Familievernkontoret i Østfold, Kompetansesenter rus og psykiatri (KORP)/Team oppsøkende. Hensikten med samarbeidsmøtene har vært å utveksle gjensidig informasjon om tjenestene, og forenkle hvordan samarbeidet kan initieres og gjennomføres. I alle sammenhenger krisesenterets ansatte er delaktige i, spres informasjon om tilbudet og det gis anledninger for tilbakemeldinger som kan heve tjenestenes nytteverdi. Krisesenteret har også vært i media flere ganger i Det har vært reportasjer i lokale aviser og intervju i radio. Fokus i intervjuene har vært senterets 25-års jubileum, overgang til å bli et kommunalt team, ny leder ansatt, benyttelsen av senteret hvor det første halvår var rekordmange barn, og om tilbudet til menn. Det har også vært utadrettet kontakt via blant annet Bispevisitas med biskop Sommerfeldt med følge, Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad/Jobbkonsulentene avdeling Sarpsborg, samt med frivillige organisasjoner. I november 2012 gjennomførte krisesenteret en workshop med temaet Introduksjon om arbeid ved krisesenter. Workshoppen hadde til hensikt å informere interesserte om vold i nære relasjoner. Deltakere på workshoppen var et utvalg av interessenter til tilkallingsvaktfunksjon ved krisesenteret. Interessen for å være tilkallingsvakt ved krisesenteret var stor, hele 67 søknader ble mottatt. 7 Kompetansetiltak I 2012 har senteret gjennomført ulike typer kompetansetiltak. Hensikten er å sørge for at krisesentertjenestene har god kvalitet, er tilrettelagt individuelle behov, og samtidig by på informasjon om krisesenterets tjenester, målgrupper og samfunnsproblemer vold i nære relasjoner gir. Det har vært deltakelse på ulike fagdager, kurser og seminarer med temaer om vold i nære relasjoner: Fagdag ved Moss krisesenter med tema: Hvilke tiltak virker når vi skal forebygge vold? o Politiets arbeid med vold i nære relasjoner; Politiets erfaringer og de voldsutsattes opplevelser ved Ph. D Geir Aas fra Politihøyskolen i Oslo 12

13 o Erfaringer rundt behandling av menn som utøver vold v/psykologspesialist Marius Råkil, leder stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). Behandling av kvinner som utøver vold. Kurs ved Alternativ til Vold (ATV). Krisesentersamling med tema Sikkerhetsarbeid på krisesenter i regi av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region øst, RVTS Øst (RVTS). Bruk av tolk. Kurs ved Høgskolen i Oslo og Akershus Den 4. desember 2012 hadde krisesenteret en intern fagdag med fokus på menn som voldsutsatt. Stein Knudsen ved Familievernkontoret i Østfold holdt foredrag og Ruben Grytten fra Kompetansesenter rus og psykisk helse bisto ansattgruppen med en god prosess om temaet i ettertid. Krisesenteret tok høsten 2012 i mot en student for praksis i Psykisk helsearbeid. Studenten var psykomotorisk fysioterapeut og hadde egen praksis innen dette. Dette gav positiv læring tilbake til senteret. Intern kompetanseoverføring skjer også når ansatte deler kompetanse ved å samtale om relevant tematikk i møter, overlappinger eller småprat under dagens gang. Dette er en viktig måte å dele kompetanse på da den er direkte rettett inn mot de faglige situasjonene de ansatte står i. 8 Dialogmøte om familievold med Politiet Politimesteren i Østfold politidistrikt avholder årlig dialogmøte hvor vold i nære relasjoner/familievold er tema. Dette er et samarbeid mellom Politiet ved politimester og familievoldskoordinator, og krisesentrene i Østfold. 9 Samlet mot vold i nære relasjoner I 2001 startet daværende leder for krisesenteret Wenche Karlsen og psykolog Norma Mooney et forprosjekt om Samlet mot vold i nære relasjoner. Dette ble til Familievoldprosjektet Dette ble videreført i kommunal regi i den kommunale tiltaksplanen Samlet mot vold i nære relasjoner Krisesenteret deltar i nettverket Samlet mot vold i nære relasjoner i Sarpsborg kommune. Dette er et nettverk som har en samarbeidsmodell med en koordinator fra Enhet Helse, og en arbeidsgruppe som skal møtes hver 2. Måned bestående av Politiet, NAV, Familievernkontor, Barnevern, Forebyggende tjenester, Krisesenteret og DPS. I tillegg er det en utvidet arbeidsgruppe som møtes 1 2 ganger årlig hvor også med Psykiatri og rustjeneste, voksenopplæring, barnehage, advokat, Home Start, legevakt og Pleie og omsorg. 10 Advokathjelp Krisesenteret i Sarpsborg tilbyr brukere i målgruppen advokathjelp på senteret. Målgruppen er personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Brukere betaler ikke noen del av kostnadene. Tilbudet har bestått av 4 avtaler hver 14. dag, hver på 30 til maks 60 minutter 13

14 med dedikerte advokater som møter på senteret. Senteret får midler fra Justis og politidepartementet til dette. I 2012 var det 15 konsultasjoner. Krisesenteret erkjenner at advokathjelpen er et underbenyttet tilbud som skal tas tiltak til å markedsføre bedre for målgruppen. 11 Gavemidler Krisesenteret har en egen gavekonto der den tidligere stiftelsen, organisasjoner og enkeltpersoner har gitt penger som skal gå til å gi brukere av krisesenteret et ytterligere tilbud enn hva ordinære driftsmidler tillater. Midler kan ikke benyttes til lønn, men til eksempelvis aktiviteter som transport, materialer, billetter osv. Krisesenteret har gjennom 2012 fått gavemidler fra eksterne givere: Kr ,- fra Gjensidige stiftelsen under mottoet en helt vanlig jul. 19 familier og voksne fikk gaver julen Kr ,- fra Gjensidigestiftelsen til utbedring av uteområdet med grunnarbeid og sikkerhetsgodkjente lekeapparater. Kr ,- fra Norske kvinners Sanitetsforening Beredskaps- og omsorgsgruppe i Sarpsborgsområdet. Kr 5.500,- fra Norske kvinners Sanitetsforening Skjeberg for utbedring av lekeområdet ute med lekeapparater. Kr 2.000,- fra Maria Lodge Statistikk Krisesenterets tjenester består av et midlertidig botilbud med beskyttelse mot ytre trusler, samtaler med råd og veiledning på senteret eller over telefon og bistand i reetableringsfasen. Krisesenteret tilbyr råd og veiledning på voldsproblematikk, og veiledning på rettigheter hos øvrige hjelpeinstanser i kommunen. Dette gjøres over telefon, via dagbrukersamtaler eller i samtale med beboere på krisesenteret. Det meste av arbeidet på krisesenteret er basert på skjønnsmessige vurdering og kommer lite til syne i statistikker. Årsstatistikken for brukere i form av dagbrukere eller beboere for 2012 er vedlagt i sin helhet. Nedenfor er noen tall hentet ut og satt sammen med tidligere år Telefonhenvendelser Krisesenterets telefontjeneste er betjent 24 timer i døgnet alle dager i året. I en travel hverdag er det en utfordring å registrere alle telefonhenvendelser. Det er derfor stor sannsynlighet for at disse tallene er noe lavere enn realiteten. I tillegg har det over tid blitt skille på hvilke telefonsamtaler som skal registreres og ikke. Allikevel gir oversikten et bilde av omfanget av henvendelsene. År Antall Herav krisetelefoner

15 Antall krisetelefoner viser et jevnt nivå fra Historien viser også at det i tidligere år var mer vanlig at det var flere familiemedlemmer som tok henvendelser til krisesenteret på vegne av andre. Antall telefoner til senteret generelt var også større tidligere da all henvendelse til beboere var gjennom senteret. Etter at det ble mer vanlig med mobiltelefon ble dette antallet sterkt redusert da beboerne kunne kontaktes direkte. Krisetelefoner er henvendelser over telefon som gjelder en førstegangskontakt mellom en bruker og krisesentertilbudet, eller kontakt fra privatpersoner eller offentlige instanser på vegne av brukeren. Det registreres også som en krisehenvendelse dersom en tidligere bruker tar kontakt grunnet en ny hendelse. Det hender at det kommer henvendelser på krisesenterets mailadresse: krisesenter@sarpsborg.com. Disse har vært fra personer som har uttrykt å vært i akutt krise der og da, men allikevel valgt å skrive mail i stedet for å ringe. Sistnevnte antas å ha med behovet for å fortelle, men samtidig beskytte seg mot å ta valg. Alle henvendelser blir besvart, men de registreres ikke i statistikken Dagbrukere Dagbrukere er både personer som avtaler samtale på senteret, og beboere som flyttet ut går over til å være dagbrukere. De senere årene har det vært en nedgang i antall dagbrukere. Vi opplever at færre av våre beboere går over til å benytte seg av samtaletilbudet etter utflytting. Dette kan henge sammen med at vi i løpet av oppholdet har satt beboerne i kontakt med andre instanser i kommunen og at videre oppfølging gjøres der. Likeledes kan økt fokus på selvstendiggjøring hos brukerne i tiden de bor på senteret, ha ført til at flere beboere selv henvender seg rett til instans, fremfor å benytte krisesenteret som bindeledd. År Antall dagbrukere Antall samtaler Figur 4 Antall dagbruker/-samtaler de senere år. I 2012 ble det registrert 67 dagbrukersamtaler. Av disse godtok brukerne at 46 (69%) ble registrert statistikk. Av de 69% av dagbrukersamtalene viste henvendelsene følgende hovedtrekk: Alle var kvinner. 78% hadde tidligere vært i kontakt med et krisesentertilbud. Av disse hadde 58% hatt telefonkontakt og over 40% vært beboer på dette senteret tidligere. 95% kom fra Sarpsborg kommune. 50% var i alderen år. Kun 9% var i alderen år, og ingen var over 60 år. 15

16 Av tilknytning til arbeidslivet, hadde 32% hel eller deltidsarbeid, 36% mottok stønad/trygd/pensjon, 9% var hjemmearbeidende og de resterende var arbeidssøkende, deltok på kurs eller var under utdanning. 73% hadde hjemmeboende barn. Av disse sendte ikke krisesenteret bekymringsmelding på noen. I 44% av familiene var barnevernet allerede involvert. 54% av dagbrukerne hadde ikke invandrerbakgrunn. Av de som hadde invandrerbakgrunn ble det brukt tolk i 11% av samtalene. Om overgriper oppgir 86% at disse var menn, 59% var ektefelle/samboer og 36% var tidligere sådanne. Av dagbrukerne tok 36% kontakt med krisesenteret på eget initiativ, 27% via familie/venn/bekjent, 9% via barnevernet og resten via annet hjelpeapparat. De største årsaker til henvendelsene var i 82% psykisk vold, 55% trusler, 45% fysisk vold og 23% materiell vold. Skjemaene for registrering av samtaler av dagbrukere har endret seg noe over årene, hvilket også har konsekvenser for hva som telles. Noe uklare kriterier for hvem som betegnes som dagbruker og hva en konkret dagsamtale er, kan også føre til ulike vurderinger av hvilke samtaler som skal registreres og ikke. En tydelig avgrensning er at det ikke regnes med samtaler med brukere som samtidig bor på senteret. Dette ikke minst fordi samtaler kan skje utenom dagtid, og noen samtaler kan av praktiske årsaker avtales gjennomført over telefon. Også her er det en utfordring i hverdagen å få registrert alle samtalene. Dette, sammen med registrering av telefonhenvendelser, er et forbedringspotensiale for oss slik at statistikken blir realistisk Beboere September 2008 flyttet krisesenteret til Skjebergveien 23 og fikk betraktelig større lokaler med beboerrom med bedre bekvemlighet. Overnattingsdøgn på senteret har fra da av vært fra ca 4000 og over pr år. Lokalitetene gjorde det mulig å ta i mot flere samtidig, og beboere har ønsket å bo lengre enn tidligere. Tidligere har beboere, både med og uten barn, mått dele rom, og uttrykt at dette var en grunn til å forlate senteret tidligere enn de egentlig ønsket. I juli 2012 var det flest barn på krisesenteret. Totalt i løpet av måneden var det 23 barn som hadde opphold. Samme tid var det 15 voksne. Den måneden i 2012 med færrest barn på krisesenteret var september. Da bodde totalt 6 barn i løpet av måneden, og 8 voksne. Mars måned 2012 var det flest voksne, da bodde 16 voksne i løpet av måneden, og det var 10 barn. I løpet av første halvår var det over dobbelt så mange barn som hadde opphold på krisesenteret enn i 2. halvår. Vi er opptatt av å balansere botid slik at vi ser at våre brukere får tilstrekkelig hjelp til å bryte voldsspiralen de ofte lever i, samtidig som de ikke skal bo lengre enn nødvendig på krisesenteret. Om botid Brukere benytter botilbudet med ulik varighet. Noen beboere har egen arbeidsinntekt og stiller dermed godt for å komme inn på boligmarkedet. Men de fleste har ikke egen eller stor nok inntekt til å komme inn på leiemarkedet uten offentlig støtte. En stor andel av beboerne er minoritetsspråklig, og kan norsk språk i varierende grad. Både økonomi og språk gir utfordringer med å finne og få tilsagn på egnet bolig. 16

17 Selv om beboeren ikke lenger er i krisesenterets målgruppe, er det få andre egnede muligheter, spesielt dersom beboer har barn. Slike situasjoner øker botiden. Botid har også med hvor brukere flytter til etter opphold på krisesenteret. I de senere årene har beboere fra Sarpsborg krisesenter i stor grad flyttet til ny egen bolig uten misshandler, og noe tilbake til egen bolig uten misshandler. Statistikken for botid trekkes ned av de som raskt drar tilbake til overgriper og de som drar til andre steder vi ikke vet noe om. For beboere der trusselbildet er svært alvorlig, vil det ta lang tid før de er trygge nok til å etablere seg i egen bolig. Dette handler både om beboernes egen følelse av å være trygg, og at alle aktuelle sikkerhetstiltak skal komme på plass før innflytting. Vi samarbeider med Team bolig (boligkontoret) om å skaffe leiligheter til de av våre beboere som har kan å stå på boligkontorets søkerliste. Samtidig oppmuntres beboerne til selv å være aktive i forhold til å skaffe seg ny bolig via det ordinære boligmarkedet. På det ordinære markedet for boligutleie kan utfordringen være å finne ledige boliger på leiemarkedet innen den prisklassen bruker kan ha (selv med offentlig støtte), og hvor utleier aksepterer dem som leietakere. Når boligen er funnet, tar det også noe tid før den er innflyttingsklar. Vi ser i tilfeller der brukerne har lite norskkunnskaper at krisesenteret involveres i stor grad når brukerne skal etablere seg i egen bolig. I enkelte tilfeller har vi bistått brukere med alt fra å ringe på leiligheter, være med de på visninger, kjøpe inn utstyr/møbler, til å arrangere flyttebil, bestille tjenester som tv signaler, internett tilkoblinger, etc. Tilsvarende har vi opplevd med beboere som har levd et svært isolert liv og ikke vært vane med å ordne ting selv, samt med personer som sliter med mye kaos og lite struktur i handlingene sine. Dette krever store ressurser og i mange tilfeller har ikke vi kapasitet til å bistå med dette, med mindre vi lar det gå på bekostning av de tjenestene vi er ment å gi våre brukere. Dette er kun noen av grunnene til at botiden på krisesenteret gjennomsnittlig er betraktelig høyere enn ønsket. Målsetningen i 2011 og 2012 var å redusere botiden til gjennomsnittlig 30 døgn, og i 2013 ble det bestemt til gjennomsnittlig 25 døgn. I 2010 var gjennomsnittlig botid for kvinnene 32 døgn. Vi har tidligere år hatt en gjennomsnittlig botid helt ned mot 20 døgn. Dette var i de gamle lokalene da beboerne delte rom og hadde liten grad av privatliv, noe vi tenker er uheldig for mennesker i en krise. Samtidig så vi en økning i gjennomsnittlig botid i 2008 med 49 overnattingsdøgn i snitt pr kvinne, og i 2009 var tallet 37 døgn viser færre beboere og bodøgn. Dette var både grunnet at krisesenteret skulle benytte sine ressurser primært mot innbyggere i Sarpsborg kommune, og at det var flere fra Rosa-prosjektet innom på korte opphold. I 2012 har det vært tre beboere som har hatt langvaring avtalt botid. Disse tre hadde sammenlagt gjennomsnittlig botid på 327 døgn. For 2012 er det av den grunn skilt ut bodøgn for alle voksne, og for de med og uten lang avtalt botid. Krisesenteret har en målsetting om å korte ned botiden på senteret. Dette gjelder først og fremst for de brukere som var i målgruppen når de kom ved at de var i en situasjon de måtte ut av der og da, men som etter kort tid kun hadde et boproblem. Krisesenteret har et godt samarbeid med boligkontoret, men ikke alle brukere av krisesenteret kan få bolig derfra. Vi bistår med å sende søknad til boligkontoret, slik at de kan få en oversikt over bostedsløse i Sarpsborg. Beboere på krisesenteret kan betraktes som bostedsløse. Det er størst andel av beboere som flytter til ny egen bolig blant de som har lengst botid. Av de som har bodd kortest var det ingen som flyttet til ny egen bolig. 17

18 Tabellen nedenfor viser antall beboere og gjennomsnittlig botid 2 de senere årene. År Totalt ant. beboere: Antall døgn totalt Kvinner antall: Døgn botid (alle): Gj.sn. botid (alle): , ,5 Gjennomsnittlig antall døgn for beboere med lange avtalte opphold (ROSA m. fl.): 327 Gjennomsnittlig antall døgn for beboere som ikke hadde avtale om lange opphold: 34 Barn antall: Døgn botid: Gj. sn botid: Menn 0 0 Figur 5 Oversikt over antall beboere og botid I 2012 ble det registrert 58 beboere. Av disse godtok 51 beboere (85%) at de ble registrert statistikk. Av de 85% av beboerne var følgende hovedtrekk: 68% av beboerne hadde barn o 57 barn under 18 år var med på senteret. Av disse var 50% i alderen 0 5 år og 30% 6 12 år. o 16 barn under 18 år var hjemmeboende. Av disse var 8 i alderen 6 12 år, 4 i de andre aldersgruppene 0-5 år og år. I 34% av familiene var barnevernet allerede involvert. Senteret sendte bekymringsrapport på 25% av familiene. 67% av beboerne kom fra Sarpsborg kommune. 51% hadde tidligere vært i kontakt med et krisesentertilbud. Av disse hadde 50% hatt telefonkontakt og ca 45% vært beboer på dette senteret tidligere. 47% var i alderen år, 20% år. Kun 4%, 2 beboere, var over 60 år. Av tilknytning til arbeidslivet, hadde 24% hel eller deltidsarbeid, 59% mottok stønad/trygd/pensjon, 2% var hjemmearbeidende og de resterende var arbeidssøkende, deltok på kurs eller var under utdanning. 31% av beboerne hadde ikke invandrerbakgrunn. Av de 65% som hadde invandrerbakgrunn ble det brukt tolk i 33% av samtalene. Varighet på overgrepene har for 49% pågått i 1 4 år, 24% siste år, 16% over 5 år og 8% kun en hendelse. Om overgriper Om overgriper oppgir 96% at disse var menn, 63% var ektefelle/samboer, 14% var tidligere sådanne og 16% var foreldre eller andre familiemedlemmer. 49% var i alder år og 24% var i alder år. 59% hadde invandrerbakgrunn og 35% hadde ikke invandrerbakgrunn. 2 Gjennomsnittlig botid kan regnes ut på flere måter. Her er dette gjort kun ved å dele antall døgn på antall personer i gjeldende gruppering. 18

19 Henvisning til krisesenter og årsak til henvendelse: Av dagbrukerne tok 35% kontakt med krisesenteret på eget initiativ, 12% via barnevernet, 10% via familie/venn/bekjent og resten via annet hjelpeapparat,. De største årsaker til henvendelsene var i 75% psykisk vold, 57% trusler, 49% fysisk vold og 20% materiell vold. Skader og situasjon: 47% av beboerne vet ikke hvilke skader de har fått av misshandlingen, 24% vurderer at de har fått psykiske skader, 12% både fysiske og psykiske skader og 14% mener de ikke har fått noen skader. 33% har anmeldt forholdet selv, 8% er offentlig påtale og anmeldt av annen instans. 6% har voldsalarm fra før og 23% ønsker å søke om voldsalarm. 10% har besøksforbud for overgriper og 24% ønsker å søke om dette. Etter oppholdet drar beboere: 31% til ny/annen bolig, 24% til slektninger/familie eller annet, 16% hjem til egen bolig uten overgriper, 16% tilbake til overgriper, 10% til annet krisesenter eller institusjon. 13 Utfordringer og veien videre Året 2012 har innebært store overganger for krisesenteret. Den største overgangen har vært i at Stiftelsen Sarpsborg krisesenter ble oppløst og at den ansvarlige ledelsen for krisesenteret ble Sarpsborg kommune. Dette medførte overgang fra kjent styrelsesform med kjente retningslinjer til et nytt ledelseskonsept. Med overgangen til å bli et kommunalt team, kom det nok en overgang ved en nyansatt leder på senteret. Den nyansatte lederen har hatt prioritet på å sette seg inn i driften av senteret, hva endringen i styringsform medfører for senteret og bli i stand til å lede krisesenteret i henhold til de systemer og normer som arbeidsgiver krever. En viktig oppgave har vært å gjøre dette kjent innad på senteret slik at alle ansatte kjenner til nødvendige systemer og føler seg inkludert som kommunalt ansatt. Utfordringer senteret står ovenfor er å fortsette å drifte både faglig og rasjonelt. Dette ved blant annet å: Tydeliggjøre faglige begrunnelser for bruk av krisesentertjenester slik at de rette individene får de rette tjenestene i henhold til deres situasjon og aktørnivå. Bedre nyttiggjøring av hele ansattgruppa med mer spredning av arbeidsoppgaver. Sikre best mulig kartlegging på et tidligst mulig tidspunkt. Kontinuerlig oppdatere kunnskap om hjelpeapparatet innen de felter krisesenteret gir veiledning og rådgivning. Botid betraktet som kortsiktig. Dette krever ytterligere effektivisering av boligsøkeprosessen til beboere. Bistand i brukeres etablering/reetablering utenfor senteret er en type bistand som både krever tid og som forlenger botid. Som et ledd i dette må det tilrettelegges for rutiner med NAV slik at NAV raskere kan gi midlertidig bolig for beboer som ansees kun har et boproblem. Utarbeide en måte å synliggjøre det sosialfaglige arbeidet. Ved at arbeidet ved krisesenteret er sterkt skjønnsbasert, oppleves det som viktig for ansattgruppen å kunne synliggjøre arbeidet som faktisk blir utført. Evaluere og dokumentere praksis i prosedyrer tilgjengeliggjort i kvalitetssikringssystemet Risk manager. Sørge for hensiktsmessig kompetanseoppbygging av ansatte. Sikre et godt nok mannstilbud. Drive informasjonsvirksomhet utad. 19

20 Tidlig i 2012 besluttet Ordførerforumet i Østfold at Rådmannsutvalget i Østfold skulle fremme en sak om organisering av Krisesentre i Østfold gjennom fylkesstyret i KS Østfold. Dette ble gjort, og det ble besluttet og iverksatt en utredning av krisesenterstrukturen i Østfold. Dette er en utredning som har sitt utgangspunkt i at de økonomiske betingelsene for drift av krisesentrene ble radikalt dårligere når kommunene fikk lovpålagt ansvar for krisesentertilbud. Hva utfallet av utredningen vil vise, vites først i april/mai Dette har skapt noe usikkerhet for de krisesenteransatte. 20