ikke Stikka Tema: SVART PÅ HVITT OM INCEST NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ikke Stikka Tema: SVART PÅ HVITT OM INCEST NR. 02 2008 WWW.SENTERMOTINCEST.NO"

Transkript

1 ikke Stikka VI TRENGER HVERANDRE NR UTGITT AV STØTTESENTER MOT INCEST OSLO Tema: SVART PÅ HVITT OM INCEST 1

2 Innhold Noen ord til ettertanke Av daglig leder Kari Engen Sørensen Dikt: Venteværelse Hva som skjer i kroppen når man blir krenket Av Anna Luise Kirkengen Hva skjer i kroppen når man blir krenket? Av anonym Kvinnelige overgripere Thore Langfeldts foredrag gjengitt av Heidi Andersen Kvinnelige overgripere et tabu ogsås blant incest-utsatt Av Heidi Andersen Juridiske innfallsvinkler til incest Rikke Lassens foredrag gjengitt av Heidi Andersen Inntrykk fra kongressen En bildekavalkade Jeg orker ikke si så mye når mamma er der, jeg må passe på henne. Jeg bør tåle å høre hva min datter har opplevd, men det er så tøft og vanskelig Av Trude Barstad Forebygging av incest og seksuelle overgrep Av Marianne Lind Erfaringer fra et tverretatlig konsultasjonsteam Av Are Evang og Lene Sivertsen Ser du meg doktor? Hører du meg? Av Eli Berg Dikt: Skigard Min dag på kongressen Av Anne-Grethe Herland Bearbeiding Av Kine Pretorius 5 på kongressen Av M.K En kongress ser dagens lys Av Taina Berg Utheim Selvgjort er velgjort Av Amina Benattou Filmsnuttene Av Hanne Køllersen Neste nummer av Ikke Stikka' s. 4 s. 6 s. 8 s. 12 s. 16 s. 18 s. 20 s. 22 s. 24 s. 28 s. 32 s. 34 s. 44 s. 46 s. 48 s. 52 s. 54 s. 55 s. 56 s ikke Stikka VI TRENGER HVERANDRE Redaktør: Hanne Køllersen Postboks 8895 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Youngstorget 5 (inng. Torggt.) Telefon: Telefaks: Opplag: 5000 Abonnement: Gratis Produksjon/trykk: Network Broking, RK Grafisk ISSN: Layout: Siste Skrik Kommunikasjon

3 Redaktør k Av Hanne Køllersen Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle er tittelen på NKVTS rapport nr I denne rapporten stilles det spørsmål ved omfanget og kvaliteten på undervisningen ved norske høyskoler. Rapporten dokumenterer at lærere, førskolelærere og barnevernspedagoger ikke føler de har nok kompetanse på området vold og overgrep mot barn. En av hovedmålsetningene til Støttesenter mot Incest Oslo er å synliggjøre og motarbeide de forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder seksuelle overgrep mot barn. 15. og 16. oktober i år skapte vi oss en unik mulighet til å formidle viktig kunnskap til nesten 200 deltagere på kongressen Svart på hvitt om incest. To hele dager om tema incest og de konsekvensene det bærer med seg. Som en del av vår målsetning, jobber vi for at alle skoler og høyskoler i Norge med utdanning innen helse og sosialfag, universiteter med medisinske fag, jus og psykologi osv skal ha tema incest og seksuelle overgrep på studieplanen. Derfor var det svært gledelig at Barneog likestillingsminister Anniken Huitfeldt åpnet kongressen med å trekke frem viktigheten av å få undervisning om incest og seksuelle overgrep inn på skolene i Norge og at dette må settes i system så fort som mulig. Vi er glad for at hun vil være med oss å synliggjøre og motarbeide incest. Den svarte dagen Etter Anniken Huitfeldts offisielle åpning av kongressen tok støttesenterets initiativtager Marianne Lind deltagerne med på en historisk reise tilbake til støttesenterets spede begynnelse. Mye har skjedd siden 1986 da hun og Inger Gilje startet opp med to rom på Grønland. Første foredragsholder var Anna Luise Kirkengen. Hun snakket om hva som skjer i kroppen når man blir krenket. Vold og overgrep ødelegger helt ned på cellenivå og kan føre til somatisk sykdom flere år etter selve overgrepet. Flere studier dokumenterer dette. Den feministiske overgrepsdiskurs inkluderer ikke kvinner fortsatte Thore Langfeldt etter lunsj. I sitt foredrag om kvinnelige overgripere trakk han frem hvor stor forskjell det er i antall dømte kvinnelige overgripere i Norge kontra USA og Storbritannia. I disse landene begås det ikke flere overgrep av kvinner enn i Norge, men flere blir allikevel dømt. Rikke Lassen fremhevet hvor viktig det er at vi lærer ungdom hvor grensene går for seksuell trakassering. Det er tendens blant ungdom i dag med grenseoverskridende atferd som eksempel det å klype og klå. Det er ikke greit å klype en annen i rumpa med mindre de spesielt har gitt tillatelse til dette poengterte Lassen. Det er rett og slett straffbart. Trude Barstad ble dessverre avskåret med for liten tid da hun skulle fortelle om støttesenterets tilbud til barn, unge og pårørende, derfor er det flott at vi kan presentere hele hennes foredrag i dette nummeret. Den hvite dagen Marianne Lind åpnet den hvite dagen med tema forebygging. Hun la vekt på hvor viktig det er at vi forstår hva incest og seksuelle overgrep gjør med et menneske før vi kan tenke forebygging. Lene Sivertsen og Are Evang fulgte opp med en presentasjon av Tromsøteamet. Et tverrfaglig kosultasjonsteam som har fungert godt i vanskelige vold- og overgrepssaker i helseregion nord. Aldri har jeg gjort så mye nytte for meg som lege som etter at jeg begynte å holde munn. sa foredragsholder Eli Berg. Hun forteller at hun etter flere år med frustrasjon over at pasientene hennes ikke ble bedre, valgte å gi pasientene tid og rom for å kjenne ordentlig godt etter selv og fortelle fra sin historie. Støttesenterets Kine Pretorius avsluttet kongressen, dessverre med alt for liten tid, om tema bearbeiding. Lenger bak i bladet kan dere lese hennes foredrag. For de av dere som er opptatt av tema bearbeiding kan jeg røpe at Kine kommer med en lengre artikkel om dette tema i neste nummer. Til slutt Ikke Stikka' har blitt til i rekordfart denne høsten. Takket være ivrige skribenter og rause foredragsholdere klarer vi nå å gi ut bladet før jul. Vi vil så gjerne formidle innholdet på kongressen til flest mulige mottagere. Vi vet det er mange som gjerne skulle vært til stede, men som ikke fikk anledning. Derfor håper vi dette bladet kan være til glede for mange. GOD JUL OG GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN! 3

4 v Noen ord til ettertanke k Av Kari Engen Sørensen, daglig leder ved Støttesenter mot Incest Oslo. Jeg har på nært hold vært vitne til og selv engasjert i den mengden arbeid som er nedlagt for å få arrangert en to dagers kongress. Det er fem år siden forrige gang Støttesenter mot Incest Oslo arrangerte kongress og da var det kun en av dagens arrangører, Taina, som var med. Vi andre tre i informasjonsgruppa på støttesenteret, Hanne, Amina og undertegnede har ingen tidligere erfaring fra lignende arrangement. Vi var alle fire innstilt på å levere kvalitet. Jeg tror vi med sikkerhet kan si at vi oppnådde dette hvis vi legger evalueringene fra deltagere og kollegaer til grunn. Det er svært hyggelig å registrere alle gode tilbakemeldinger. Vi er i tillegg svært takknemlige for konstruktive tilbakemeldinger på forbedringspunkter. Programmet var litt for stramt. Noen av foredragene kunne vært lengre. Noen etterlyser mer konkrete råd. Vi håper dette nummeret av Ikke Stikka' kan fylle inn noen hull hos deltagerne og vi vil forsøke å gjengi foredragene så langt vi kan for de som ikke hadde anledning til å delta. Jeg har registrert at mange ansatte i skole, barnehage, helseinstitusjoner og barnevern har hatt problemer med å prioritere / få lov til å delta på kongressen. Denne problemstillingen kjenner jeg igjen etter 25 års erfaring som sykepleier i offentlige virksomheter. Mange har brukt sine fridager for å kunne delta. Samtidig ser vi at behovet for kunnskap er stort der ute. Noen trenger basiskunnskap, mens andre ønsker mere kunnskap rettet mot nyere forskning. På støttesenteret vil vi i fremtiden drøfte hvordan vi best kan tilrettelegge for kunnskapsformidling ut til skoler, større utdanningsinstitusjoner og behandlingsapparatet. Mye av basiskunnskapen kan sikkert formidles på fagdager i støttesenterets lokaler. Dette har vi veldig god erfaring med fra tidligere og vi tenker en fagdag kan være mer tilgjengelig for folk enn en to dagers kongress. Det er for tidlig å si noe om muligheten for fremtidige kongresser. Kanskje blir temaene mer rettet mot de som allerede kan en del om incest og seksuelle overgrep mot barn. Vi registrerer heldigvis at mange er opptatt av temaet og ønsker å lære mer. Kanskje kan en fremtidig kongress være et samarbeidsprosjekt mellom andre aktører og oss, eksempelvis utdanningsinstitusjoner eller andre organisasjoner som jobber med samme problematikken. Frivillig innsats /selvhjelp I forkant av kongressen gikk det ut en forespørsel til brukere av støttesenteret om noen kunne tenke seg å være frivillige medhjelpere før, under og etter kongressen. Responsen var overveldende. Ni brukere av støttesenteret meldte seg. Vi ble i fellesskap enige om hvilke oppgaver som skulle gjøres og fordelte de mellom oss etter lystprinsippet. Dagen før kongressen ble kongressmaterialet klargjort og pakket. Tidlig morgen den 15.oktober var alle kongressvertinnene klare. Første oppgave var å bære alt kongressmaterialet over til den andre siden av Youngstorget, til Folkets Hus. Godt at veien var kort, for det var mye å bære. Vi rigget opp informasjonsstanden 4

5 «Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på at de frivillige klarte å skape en god og vennlig atmosfære gjennom de to dagene.» og våre nye bannere. Mottoet Incest skal tales hjel ikke ties i hjel skulle synes i hele Folkets Hus. Vår stand ble flittig besøkt. Kongressvertinnene svarte på spørsmål og tok opp bestillinger på diverse informasjonsmateriell. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på at de frivillige klarte å skape en god og vennlig atmosfære gjennom de to dagene. I tillegg til stand hadde brukere fra støttesenteret en egen utstilling. Verkene som ble stilt ut var gripende og talende. De gav et sterkt inntrykk av vanskelige oppvekster og barndom. Jeg ønsker å rette en spesiell takk til dere alle som ville være synlige på denne måten. En stor takk til Else-Gro som hadde ansvaret for utstillingen. Hun er kunst- og uttrykksterapeut og bruker denne kompetansen daglig på senteret. Kreativitet er et godt hjelpemiddel til å klare å uttrykke vanskelige følelser og tanker. I tillegg til stand fra støttesenteret hadde Sarita Skagnes og Monica Bakke hver sin stand der de solgte sine bøker om tema vold og overgrep. To brukere hadde forberedt bidrag som ble fremført på scenen. Dette var sterkt og gripende. Det krever stort mot å stå frem på denne måten. Vårt viktige budskap er fortsatt i 2008 avhengig av at noen tør å etterleve mottoet Incest skal tales i hjel. Så jeg retter en stor og varm takk til dere begge. Kulturelle innslag Vi hadde en ide om at dagene måtte krydres med avkoblende innslag. Derfor var det viktig for oss å ha et variert kulturelt program. Kongressen ble åpnet med nydelig sang fra et barnekor fra Eikenga barneskole i Bærum. En meget fin start på de to dagene. Før og etter lunsj fikk vi høre egenprodusert musikk fra to medlemmer av The Lady Writers. Dette klang vakkert. Dag en ble avsluttet med et fantastisk danseshow av tre unge mannlige utøvere. Kongressens andre dag ble åpnet av en afrikansk trommegruppe. Godt å få litt rytme inn i kroppen før nok en dag i stillesittende tilstand. Dagen ble avsluttet med nydelig sang av Kari Gjærum. Jeg tror jeg snakker for de fleste når jeg sier at dette var kjærkommen avkobling. Til slutt Jeg vil rette en meget stor takk til alle som deltok med frivillig innsats. De ansatte hadde ikke hatt mulighet til å oppleve kongressen på første benk uten dere. Støttesenteret mot Incest Oslo er og forblir et selvhjelpsenter hvor vi hele tiden skal legge til rette for og motivere til egenutvikling. Det er helt naturlig for oss med aktiv deltakelse fra brukerne. Graden av deltakelse bestemmes av den enkelte. Alle var enige om at vi hadde nytt godt av fellesskapet og gleden ved å gjøre ting sammen. Jeg som daglig leder er blitt en flott erfaring rikere. Den tar jeg med meg til videre strategisk tenkning og planlegging. Støttesenter mot Incest Oslo har holdt sin andre store kongress med suksess. Ansatte og brukere bør være kjempe stolte. Skal vi tro Barne- og likestillingsministeren så skal vi i fremtiden ha et stort fokus på kunnskapsheving. Dette gleder vi oss til. Vi står rustet. Jeg vil til slutt rette en stor takk til Hanne, Taina og Amina for godt utført arbeid. Vi klarte det! 5

6 Venteværelse! k Av Anne Lise w FOTO: SCANPIX Venteværelse, Et vondt sted, stor sårbarhet. Hva venter bak en dør, har noen tid hva vil de si? De har stor makt, føler meg så liten. Venteværelse, et læringssted. en øvelse i å si til meg selv: De er her for meg, Jeg er viktig og har verdi uansett hva de vil si Venteværelse, kan det bli godt? Ikke åpne sår, men være med å lege. En drøm så stor å få kjenne en fred. Ingen vil ta meg, døren skjuler min advokat. Venteværelse, Forværelse til en hjelper. Ikke alltid følt det slik. Jeg er veldig sterk, men møtt mange svik. Unødige sår har krevd mer enn de jeg ba om time for. 6

7 7

8 Hva som skjer i kroppen når man blir krenket k Jeg har i snart 20 år arbeidet med å forstå sammenhengene mellom vonde og vanskelige erfaringer i barndommen og sykdom i voksenlivet. Arbeidet mitt springer ut av daglige møter med syke og lidende mennesker gjennom 30 år. Av Anna Luise Kirkengen, professor II i allmennmedisin og seniorforsker. Foto: Hanne køllersen I mine forsøk på å forstå deres ofte kompliserte sykdomstilstander og omfattende sykdomshistorier, oppdaget jeg de krenkede barna som disse voksne hadde vært. Når jeg sier oppdaget, er det faktisk sant. Min medisinutdanning forberedte meg ikke på at slike voksne fantes og at vonde og vanskelige barndomserfaringer kunne medføre sykdom årtier etter. Lektorene i psykiatri antydet noe slikt, men da mer som at visse typer hendelser kunne forsterke en medfødt sårbarhet hos enkelte barn. Ingen snakket om at vond og vanskelig erfaring kunne resultere i det som medisinen klassifiserer som somatisk sykdom, altså kroppslige lidelser til forskjell fra mentale. Egentlig var det underlig. Europa var på den tiden full av unge voksne som var skadede barn fordi de hadde opplevd en grusom krig, de hadde vært vitne til og hadde tatt skade av fryktelige hendelser. Kanskje måtte man kollektivt bare tro på at tiden leger alle sår, at barn glemmer og at alle måtte se fremover. Men det er også underlig av en annen grunn: medisinfaget var jo forlengst klar over at visse typer mangel- eller feilernæring fører til sykdom. Denne kunnskapen var selvsagt knyttet til mat, giftstoffer, boligforhold og liknende. Man så simpelthen ikke at det fantes en annen type langsomt virkende helsefare, nemlig for lite av det som nærer, slik som trygghet, omsorg, forutsigbarhet, tillit, anerkjennelse og respekt, og for mye av det som tærer, slik som misbruk, mishandling, vanskjøtsel, utrygghet, avvisning, redsel og smerte, med andre ord: helsefarene som følger med det jeg kaller barndomsforgiftning. Det jeg møtte hos mine voksne pasienter var bokstavelig følgene av barndomsforgiftning. Den kunne ha ulike, men svært spesifikke opphav og kontekster. Den første, og antakelig en av de heftigste kilder til barndomsforgiftning som jeg så meg konfrontert med hos mange av mine kvinnelige pasienter, var seksuell overgrepserfaring. Følgene av seksuelle overgrep i 8

9 «Min medisinutdanning forberedte meg ikke på at slike voksne fantes og at vonde og vanskelige barndomserfaringer kunne medføre sykdom årtier etter.» barndommen, særlig med henblikk på helse, ble mitt forskningstema i slutten av 1980årene. Analysen av slike følger ble til min avhandling i 1998 og til en bok med tittelen Inscribed Bodies (Innskrevne kropper). Med det ville jeg uttrykke to sentrale forhold som jeg til da hadde skjønt gjennom min forskning. For det første at seksuelle krenkelser skrives inn i den biografiske kroppen, det vil si i den enkelte misbruktes levde kropp. Og jeg kunne faktisk ha brukt et enda sterkere bilde: innskriftene formelig etses inn, så dypt og varig virker de. For det andre at krenkede kropper innskrives i samfunnshistorien om forhold knyttet til krig, hevn, makt, avmakt og hat. Og frem for alt: Skam. Siden da har jeg samlet en omfattende dokumentasjon for sammenhengene mellom overgrepserfaring generelt - på den ene siden - og ulike helseproblemer på den andre. Den best dokumenterte konsekvensen er selvforakt som kommer til uttrykk i et vidt spekter av selvdestruktivitet, altså ulike angrep på seg selv. Spekteret omfatter åpenbare former slik som selvskading inntil selvmord. Selvmord kan skje fort ved at man tar sitt eget liv på dramatiske og raskt virkende måter. Men selvmord kan også foregå langsomt gjennom langvarig inntak av toksiske stoffer i høye doser, slik som alkohol, nikotin, narkotika eller berusende og døyvende medikamenter. Selvdestruktivitet kan også skje i tildekkede former. Disse kan enten handle om at kroppen angriper sitt eget vev ved å danne antistoffer mot seg selv, for å si det slik, altså såkalt auto-immune sykdommer. Denne sykgjørende kraften bunner i inflammasjon, det vil si betennelse. Tildekket ødeleggelse av egen kropp kan også skje ved at kroppens medfødte og ervervede beskytterceller mot bakterier eller virus svekkes. Denne sykgjørende prosessen heter infeksjon. Dessuten blir ødeleggelse mulig ved at de av kroppens celler som skal uskadeliggjøre skadede celler, de såkalte naturlige drapscellene, svekkes. Denne sykgjørende veien fremmer invasjon, det betyr uhemmet vekst av avvikende celler, hvilket i sin verste form kan bety utvikling av kreft. I de siste ti år har stadig flere studier påvist sterke sammenhenger mellom, på den ene siden, ulike former for tidlig krenkelse, og på den andre siden, økt sannsynlighet for senere sykdom og for tidlig død. Disse studiene belegger at lidelsen som følger med kompleks traumatisering i aller høyeste grad involverer kroppen. Derfor representerer vond og vanskelig erfaring en sentral utfordring av medisinens teoretiske basis. Den overskrider nemlig medisinfagets to-delte grunnstruktur. Med andre ord: det handler om at erfaring berører substansen. Menneskelig erfaring preger og påvirker både sinnet og kroppen. Derved overskrider den ikke bare skillet mellom den psykiatriske og den somatiske medisinen. Den overskrider i tillegg skillelinjene mellom de medisinske spesialiteter. Lidelsen som resulterer av kompleks traumatisering speiler nemlig sin kilde: den er like kompleks. Det 9

10 betyr i den kliniske praksis at den frembringer så sammensatte bilder av smerte og feilfunksjon, at disse ikke lar seg gripe med medisinens tradisjonelle redskap, nemlig de store systemene for klassifikasjon av mentale sykdommer på den ene siden og kroppslige sykdommer på den andre." Red. anm.: Du kan lese mer om Anna Luises erfaringer som lege i boken Forstyrret barn forstyrret liv (utgitt i 2007 på Emilia forlag). Denne boken er så interessant og engasjerende at du ikke klarer å legge den fra deg, og den er skrevet i en form som gjør at du som leser kommer raskt inn i en god leserytme. Jeg bruker vanligvis lang tid jeg på å lese bøker, men denne gjorde jeg ferdig på èn ettermiddag og det sier mye. Ønsker du litt mer utfyllende lesning om emnet kan du lese Anna Luises bok Forstyrret barn forstyrret liv (utgitt i 2005 på universitetsforlaget). 10

11 Av CAMILLA CECILIE RØREN 11

12 Hva skjer i kroppen når man blir krenket? k Om dette tema kunne jeg skrive uten stopp. Og jo mer jeg hadde skrevet, jo friskere ville jeg blitt. Hvorfor? Av Anonym w Foto: Scanpix og Sxc.hu Fordi ordene vil ut til åpne ører. JEG VET NÅ at det finnes en verden der ute som spør etter vår spisskompetanse hva krenkelse angår. Vi rommer en sjel som gråter våre liv. Vi danser, ler, smiler og har godt humør. Vi greier brasene. Men understrømmene i vårt blod er grumset og hindres i omløpet grunnet forkalkning. Uten å ville det, forråtner vi oss selv. Fordi grumset ikke får utløp. Jeg var en redd liten jente allerede før overgrepet, og jeg skimter en bok full av noveller som omhandler begrepet krenkelse. Så lite vet jeg om meg selv og de krenkelser jeg har vært utsatt for at jeg ser en hengemyr innhyllet av tåke. Jeg våger bare gå ett skritt ad gangen. Og hvert skritt må føles frem, for ikke å forsvinne i kvelende mørke. En liten jente knuses og brytes ned til under overlevelsesoverflaten av en uhyrlig overmakt. Slik tordivler og kanskje andre levende vesener ruller seg over på rygg og spiller død, slik handlet hun instinktsmessig. Kanskje hadde hun allerede overgitt seg til døden. Og da var det jo best å fri seg fra tortur og maktesløshet fortest mulig. Der fantes ingen mamma, ingen mennesker som kom henne til unnsetning. Der fantes intet annet enn et forstenet barn. Når du er en dukke, med defekt kropp og sprekker i ansiktet, da forundres du over at øynene stirrer ut i intet, ikke sant? Dukken har ikke forstått noen ting. Blikket hennes er som før hun ble ødelagt. Du kan finne henne på en søppelhaug. En arm strekker 12

13 13

14 «Nå ser jeg for meg eventyret om prinsen, som vekket Tornerose opp fra hundre års søvn.» k seg ut av skrotet. Men blikket er inntakt. Hun ser uten å se. Hun fryser ikke, hun skades ikke mer. Mamma passet på at jeg ba aftenbønn. Det var hennes pliktarv. Jeg ble sendt til søndagsskolen. Der fikk jeg stjerne i frammøteboka. Jeg var veldig sjenert og det hele var en plage. Men jeg lærte noe veldig viktig: GUD HØRER ALLE BØNNER. Jeg stolte ikke særlig på voksne. Så redd som jeg var av vesen våget jeg ikke engang spørre om noe, og dermed kunne jeg heller ikke få eventuelle ønsker eller bønner oppfylt. Min redning skulle bli Gud. Jeg ba om å få dø. Om jeg kunne sovne for siste gang og aldri våkne mer. Kunne jeg bare få slippe å våkne til ny dag skulle alt bli bra. Men slik menneskene sviktet, slik sviktet selveste Gud. Men allerede som liten jente ga jeg ikke så fort opp. Mamma hadde fortalt meg at da hun var liten, hadde hun vært pappas jente og han var glad i hester. Det var tydelig at mamma hadde vært veldig glad i et lite føll som de hadde hatt på gården. Jeg ga Gud en ny sjanse. Kunne jeg i det minste få våkne som et føll? Gud hører alle bønner, og jeg gledet meg til å styrte vrinskende inn på gårdsplassen, vise meg for mamma så småstein føk til alle kanter rundt de små hovene mine. Men jeg våknet aldri som verken hest eller føll. Nå hadde jeg ingen å stole på, verken Gud eller mennesker. Våget jeg å puste under oppveksten? Jeg var en skygge av meg selv. Bøyde hodet og smilte DERSOM JEG MÅTTE stå i et møte med folk. Men som sagt, vil livet leve så finnes lagnad. Jeg hadde Pus. Pus var alltid på mitt parti, og Pus lærte meg om betingelsesløs hengivenhet uten at jeg skjønte meg på sånt noe. Når Pus rullet seg rundt på ryggen og ga meg fullstendig tillit til at jeg fikk kosestryke den på magen om att og om att uten en flik av frykt, da kjente jeg noe stort og viktig i meg. Pus hørte alle mine bønner og smøg seg kjælent rundt meg, sviktet aldri Jeg skjønte ikke at jeg var krenket da jeg vokste opp, og jeg var voksen i mange år før ting begynte å bevisstgjøres. Riktignok var jeg ofte forkjølet, så ofte at jeg ble vaksinert. Hvilket gjorde meg veldig syk. Jeg hadde også store verkesvulster rundt på kroppen. Hadde jeg verkebyll i benet, låret, hoften etc. kunne jeg ikke gå grunnet smerter. I tenårene fikk jeg kjøttkake utseende hud i ansiktet grunnet kviser. Jeg var ekstremt nærsynt. Alt dette har sin naturlige grunn, ser jeg nå. Men den gang var det bare sånn det var. Før jeg kom til bevissthet på tidlige krenkelser, hadde jeg mange tøffe fluktmekanismer. Jeg ble alltid jaget av noe. Dette noe så jeg på som handlekraft: Det som ikke går, det går. Dermed tok jeg den ene utenkelige utdannelsen etter den andre. Og jeg arbeidet kroppslig, hardere enn en godt rustet mann. Deretter foretok jeg reiser, så farlig som jeg kunne. Å være alene hvit kvinne blant bare svarte menn det var herlig spenningsfylt. Etter en del år uten å puste begynte den kroppslige helsen å gi signaler. Først fem år med infeksjonssykdommer. Så brakk ryggen, det vil si en skive sprakk. Dermed gikk jeg inn i et mønster av tidvis invaliditet, som aldri har blitt bedre. Muskel- og skjelettplager skapte søvnproblem. Reumatisme snek seg inn. Fibromyalgi. Og annet som jeg ikke nevner nå. Av en merkelig grunn trodde jeg på at jeg skulle få hjelp som hjalp av helsevesenet. Som om de trygdepenger jeg hadde innbetalt skulle gi en slags tilbakeytelse? Tvert imot. Jeg ble mer og mer deprimert etter hvert forsøk på å ivareta meg selv via helsevesenet. Jeg gikk konstant i dødsproblematikk. De mest vanvittige torturscener filmet seg inne i meg. I mange år. Jeg kan påstå at det som utspilte seg 14

15 aldri har vært i mine tanker eller fantasier. Fra hvor i all verden oppstår disse skrekkscenerier? Dette er hemmelige senvirkninger som har ligget skjult i den lille jenta. Skallet er etset vekk etter årevis av tvangsevakuering og torturens pinsler får fritt leide på den blodige slagmark. Jeg er voksen nå, og Pus kan ikke hjelpe. Mitt liv har vært svart/hvitt. Døden har vært min nærmeste pårørende, men jeg har greid å lure meg unna via utfordringer mer krevende enn hva jeg egentlig maktet. Det som ikke går, det går. Men i min iver etter å orke livets fortsettelse ved å søke forståelse i helsevesenet, da jeg fikk for mange plager, det førte meg bare nedover og nedover i depresjonen. Likevel: En ting har jeg likevel visst et sted i meg: Om jeg bare får oppleve ett eneste menneske (utenfor SMI Oslo) som utviser en ærlig og sannferdig forståelse av hva krenkelser tar av liv fra et livslangt liv, da vil jeg vinne tilbake den tillit Pus ga meg som barn. Og en dag står hun der, Anna Louise Kirkengen, som en medisin for meg. Inn gjennom lyttesansen og videre ned gjennom kroppens celler som en renselse. Thank heaven. Nå ser jeg for meg eventyret om prinsen, som vekket Tornerose opp fra hundre års søvn. 15

16 Kvinnelige overgripere v/thore Langfeldt k Thore Langfeldt er ansatt ved IKST (Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi). Dette er Nordens største sexologiske klinikk. Her tar man i mot både overgripere og utsatte. Langfeldt kan fortelle at både menn, kvinner og barn begår seksuelle overgrep. Men det finnes ingen empiriske data på antall kvinner. Man antar likevel at minst ¼ av overgrepene begås av kvinner. Av Heidi Andersen w FOTO: HANNE KØLLERSEN Kvinnelige overgripere er noe man gjerne ikke snakker om. Man snakker i utgangspunktet ikke om incest og seksuelle overgrep heller. Det er fortsatt et av vårt samfunns største tabu. Når det i tillegg er snakk om kvinnelige overgripere, blir det dobbelt tabu. Det er så flott at temaet endelig settes på agendaen. Hvorfor blir ikke kvinnelige overgripere synlige? Langfeldt kan fortelle at kvinner som begår overgrep, ikke oppsøker hjelpeapparatet. De får lite støtte fra feministene, og føler ofte ekstra skam. Noen vet kanskje ikke at det de gjør er overgrep. I tillegg gjemmer noen seg bak utsagnene; Menn er monstre, menn er ekle griser. Kvinnelige overgripere blir sjelden dømt. Norge er ekstreme i så henseende. I England og USA er det mer moralisme enn feminisme og i disse landene blir kvinner oftere dømt for overgrep. Dette preger også synet på kvinnelige overgripere. Den feministiske overgrepsdiskurs inkluderer ikke kvinner. (Tore Langfeldt) Det finnes dessverre også en oppfatning av at kvinner ikke begår overgrep. Ut fra psykologien fortalte Langfeldt at man kan forsvare kvinnene med at de ikke har noen egen seksualitet, men ledes av menn. Man opplever ofte at det er vanskelig å avsløre kvinnelige overgripere. Og som Langfeldt så frimodig selv sier: Kvinner som er seksuelt opphissede kan ikke avsløres. De har ikke ståpikk! Allikevel forteller flere av pasientene om overgrep utført av kvinner. En del av overgriperne som kommer til behandling på IKST er selv utsatt for seksuelle overgrep. Han anslår at ca. 50 % av menn som begår voldtekt, selv har vært utsatt for seksuelle overgrep. De fleste av disse har vært utsatt for overgrep av mødre og kvinner. Direkte og indirekte overgrep Langfeldt skiller mellom direkte, indirekte og psykologisk overgrep. Direkte overgrep kan være at moren onanerer eller har samleie med barnet. Indirekte overgrep kan være at mor vasker piken i skjeden, eller at mor onanerer gutten når hun vasker han. En form for psykologisk overgrep kan være overdreven opptatthet av barnets seksualitet. Det hersker ingen tvil om at både direkte og indirekte overgrep er svært skadelig for barnet. Menn og kvinners seksualitet Ingen kvinner kommer med overgrepsproblematikk som primær problem i motsetning til menn. (Tore Langfeldt) Langfeldt sammenligner mannen og kvinnens seksualitet. Når mannen er kåt, er dette synlig og avsløres av andre. Når kvinnen er kåt, kan det ikke avsløres. Noen blir likevel avslørt på grunn av 16

17 «Den feministiske overgrepsdiskurs inkluderer ikke kvinner.» konkrete seksuelle handlinger. Han hevder videre at vi lever i et samfunn som er redd for ereksjon, og han er motstander av den strenge sensuren i Norge. Det er tydelig at denne mannen har tenkt å provosere salen. Inntrykket er da også at han klarer det. Han hevder også at vi må passe på at angst for mistanke om overgrep ikke fører til at kvinner blir redde for nærkontakt med barna, at kvinner blir redde for nakenhet sammen med egne barn. Nakenhet må ikke bli et tabu i samfunnet vårt. Det er også fare for at kvinnene blir redde for barnas naturlige seksuelle utspill og lek. Vi må altså søke å balansere dette. På barnas premisser Man må ha fokus på kvinnelige (og mannlige naturligvis!) overgripere. Men vi må ikke overfokusere på en sånn måte at det skaper hysteri. Det har jeg selv sett i etterkant av Bjugnsaken. Jeg har mannlige venner som jobber som førskolelærere. De er nå blitt redd for å ta barna på fanget, fordi det kan misoppfattes. Barn trenger nærhet og omsorg, men de trenger SUNN nærhet og omsorg, på barnas premisser. Omsorgen skal ikke være basert på den voksnes behov! Barn trenger både kvinnelige og mannlige forbilder. Vi må ikke bli så redde at vi tar fra barna muligheten til å ha nærkontakt med begge kjønn, men altså: Nærhet og omsorg på barnets premisser! Langfeldt klarer å skape et fascinerende foredrag, og kombinerer humor og alvor på en balansert måte. Han setter fokus på et tema som jeg håper vil bli tatt opp ved senere anledninger også. Både for utsatte og overgriperes skyld. Avslutningsvis tar jeg med et av hans eksempler, som var til stor underholdning for deltagerne i salen: Man kan enkelt avsløre at en mann er opphisset. Han har tenkt tanken om at man kunne sette røde lys på hodet på alle kvinner, som blinket rødt når de ble opphisset. Det kunne blitt et interessant syn ute på gata. 17

18 Kvinnelige overgripere et tabu også blant incestutsatte? k Mørketallene for kvinnelige overgripere er store. Andelen kvinner som søker hjelp for denne problematikken, er lav. Hvorfor er det så vanskelig å tenke seg at en kvinne kan være overgriper? Av Heidi Andersen w Foto: M.K. Kan mor, bestemor eller tante begå overgrep? Svaret er ja. Selvsagt kan de det! Hvorfor skulle kvinner være bedre enn menn på dette området? Hvorfor er det så vanskelig å tenke seg at en kvinne kan forgripe seg på egne eller andres barn? Kvinner har ofte mest kontakt med barna. Det er som regel kvinnene som tar seg av de daglige oppgavene med stell, skift osv. Kvinnene er tradisjonelt de som tar i mot barna når de kommer hjem fra skole, trening og fritidsaktiviteter. Kvinner kan da ikke gjøre noe så grusomt mot egne eller andres barn? Kan de ikke? Hvorfor kan de ikke det? Kvinner har samme behov for seksuell tilfredsstillelse som menn, men det foregår ofte i det skjulte. Deres behov er gjerne mer tildekket enn mannens. Tradisjonelt tenker vi da også på overgriper som en mann. Det er menn vi hører om i media. Det er menn vi omtaler som ekle griser, perverse svin osv. Hvilke ord har vi for kvinnen? Har vi noen? Kvinner skal ikke begå overgrep. Det skal heller ikke menn. Men mannlige overgripere omtales i media. Kvinnelige overgripere er farlige, enda farligere enn menn. Det skal stort mot til for å melde fra om mistanke om incest, selv om enhver har meldeplikt ut fra norsk lovgivning. Det skal enda større mot til å melde mistanke om incest, utført av en kvinne. Vi tror så godt om kvinnen. Vi tror for godt om kvinnen og unnskylder henne. Dermed kan hun fortsette sine overgrep i det skjulte, og får ofte holde på mye lenger enn mannlige overgripere. Ofre for kvinnelige overgripere dobbel skam? Man vet at mange incestutsatte sliter med både skyld- og skamfølelse. Det er naturlig å tenke seg at dette kan henge sammen med fortielse. Barnet søker å finne en forklaring: Det var min skyld. Jeg er jo så umulig. Jeg er jo så håpløs. Jeg gjør ikke nok hjemme. Jeg er ikke flink nok på skolen.. Hvis jeg bare.., så blir alt bra. Jeg er selv offer for en kvinnelig overgriper. Det er en ensom tilværelse. Hvorfor snakkes det ikke om kvinnelige overgripere? Hvorfor forskes det ikke mer på disse kvinnene? Hva kunne dybdeintervju og forskning fortalt oss om disse kvinnene? Er de alvorlig psykisk syke? Finnes det kvinnelige pedofile? Hvis ja, hvorfor er de usynlige? Hvorfor begår kvinner overgrep? Er det misforstått omsorg? Er det veloverveide, planlagte handlinger? Forstår kvinnene at de begår overgrep? Hvorfor snakker ikke incestutsatte om at de er utsatt for kvinnelig(e) overgriper(e)? Ligger det en dobbelt skam der? Fordi det ikke snakkes om? Fordi det er et dobbelt tabu? Hva kan incestutsatte selv gjøre for å få temaet på agendaen? Hvorfor tør vi ikke snakke om det? Se! Vi må åpne øynene! Vi må våge å se at noen kvinner faktisk begår alvorlige overgrep mot egne og andres barn! Vi må våge å melde fra! Vi må våge å snakke om det! Og de som er utsatt av kvinner, må våge å snakke. Det må skapes arenaer hvor man våger å sette ord på dette vanskelige, men viktige temaet. Ved å snakke om det, senker vi murene. Vi setter ord på det som er så vanskelig. Kanskje kan det også hjelpe kvinnelige 18

19 «Husk: Incest skal tales i hjel, ikke ties i hjel! Det er viktigere enn noensinne!» overgripere til å se at det de gjør er galt. Jeg tror ikke vi kan redde verden, men kanskje åpenhet kan redde noen barn. Og hvis ett barn reddes ut av overgrep, er det ikke verdt det da? Åpenhet bidrar også til å redusere den utsattes opplevelse av å være den eneste. Jeg følte i lang tid at jeg var den eneste incestutsatte som var utsatt av en kvinne. Det viser seg etter hvert at vi er flere, selv om det er vanskelig å finne hverandre. Nettopp fordi vi ikke snakker. Forsøk å sette ord på det! Snakk om det! Søk fellesskap der du kan møte andre! Og media må trekke opp nisselua og se realiteten i øynene: Overgripere er ikke ensbetydende med mann. Overgripere er ikke ensbetydende med gammel, ekkel gris. Overgripere kan være både menn og kvinner. Hvis noen, etter å ha lest dette, ønsker kontakt med meg, kan Ikke Stikka' formidle kontakt med meg. Ikke gå alene med skammen. Husk: Incest skal tales i hjel, ikke ties i hjel! Det er viktigere enn noensinne! 19

20 Juridiske innfallsvinkler til incest /v Rikke Lassen k Den svarte dagen følges opp med litt jus. Altfor ofte opplever man at man ikke helt vet hvilke rettigheter man har og hvilke plikter man har. Av Heidi Andersen w foto: Hanne køllersen Hva sier lovverket om seksuelle overgrep? Den juridiske definisjonen av et seksuelt overgrep finner vi i straffelovens kapittel 19 om seksualforbrytelser: Enhver seksuell omgang med, eller handling overfor, barn under 16 år er straffbar. Det er egne og skjerpende bestemmelser der overgriper er slektning eller en som har et omsorgsansvar, eller en den unge står i et avhengighetsforhold til. Det er også viktig å være klar over at etter fylte 16 år, rammes fortsatt seksualitet i relasjon mellom familiemedlemmer eller i andre typer avhengighetsforhold. Tydelige voksne overfor barn og ungdom Lassen påpeker at vi som voksne må tydeliggjøre hva som er en seksuelt krenkende handling helt ned i barne- og ungdomsmiljøer. Ungdom må gjøres oppmerksom på at seksualisert atferd mot den andres ønske, faktisk er straffbart. Mange ungdom blir overrasket når de blir konfrontert med dette. De tenker ikke over hva de gjør, og mange lærer dette via internett, multimedia, venner osv. Informasjonskanalene er mange. Dessverre gir mange av disse kanalene feil informasjon. Derfor er det så viktig at tydelige voksne forteller barn og ungdom hvor grensene går. Hvilket lovverk i Norge kan beskytte barn? Jeg har allerede vært innom straffeloven. I tillegg skal barn beskyttes av Straffeprosessloven, Lov om Barnevernstjenester og Lov om foreldre og barn. Lov om barnevernstjenester blir spesielt viktig i møte med incestproblematikk. Meldeplikt Lassen bruker, forståelig nok, mye tid på å omtale meldeplikten. det kreves ikke at den som skal gi opplysningene har sikker viten om at situasjonen er så alvorlig som beskrevet, men vedkommende må ha noe mer enn en vag mistanke. (Rikke Lassen) Meldeplikten skal bidra til at flere melder fra. Det viser seg likevel at mange ikke gjør det. Mange incestutsatte opplever at de kjemper en ensom kamp. Noen må ha visst det. Noen må ha sett. Var jeg så lite verdt at det ikke var noe poeng å gripe inn? Disse spørsmålene har mange incestutsatte stilt seg. Og spørsmålet blir hengende der. Hva er det som gjør at mennesker ikke griper inn når de har mistanke om incest/seksuelle overgrep? Alle er enige om at barn må beskyttes mot overgrep fra nærstående (og andre). Men det viser seg likevel at mange vegrer seg mot å gripe inn. Privatlivets fred står sterkt. Det er likevel viktig å være klar over at det er barneverntjenesten/ politiet som har ansvaret for å finne ut om noe har skjedd/ hva som har skjedd IKKE bekymringsmelder. 20

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Barn og seksualitet og seksuelle overgrep mot barn

Barn og seksualitet og seksuelle overgrep mot barn Barn og seksualitet og seksuelle overgrep mot barn Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning Institutt for klinisk sexologi og terapi as Institutt for pedagogisk sexologi og terapi

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV JANUAR 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Torsdag 01. januar Hele

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Miljøfaktorer som ligger til grunn Habiliteringsteamet for voksne Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Stjørdal 10. november 2011, spesialist i klinisk

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Det er blitt skamfullt å være normal

Det er blitt skamfullt å være normal Aktuelt FORUNDERLIG FORSKNING 19.10.2015 Det er blitt skamfullt å være normal Skamfølelse kan hjelpe oss å følge de sosiale spillereglene. Men nå skammer vi oss for å være vanlige også. SKAMFULLT: Mange

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer