Vannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS Naturlig ferskvannskvalitet i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no. Naturlig ferskvannskvalitet i Norge"

Transkript

1 1 Vannringen - Arbeidsseminar, Bergen 2013 Vannrenseanlegg Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no 2 Naturlig ferskvannskvalitet i Norge Det er meget stor variasjon i den naturlige ferskvannskvaliteten Norsk overflatevann er surt, bløtt, lite saltholdig, svært ofte humusholdig og ikke bakteriologisk tilfredstillende med tanke på bruk som drikkevann Norsk grunnvann er mer likt norsk overflatevann (f.eks. bløtere) enn grunnvann i mange andre land Grunnvannet i Norge har overveiende bedre kvalitet enn overflatevannet og særlig er den bakteriologiske kvalitet bedre Dårlig råvannskvalitet skyldes i Norge i liten grad forurensning primært den naturlige tilstand 1

2 3 Vannkildekarakteristika KARAKTERISTIKK OVERFLATEVANN Partikler Humus Hygiene O 2 Fe/Mn Annet * Store, dype innsjøer ++ +/- + +/- + Kaldt vann * Små tjern og vann + --/ /- Alger, L/S * Eutrofe innsjøer - +/ Alger, L/S * Elver - -/ /- Lukt,smak * Bekker -- +/ /- Lukt, smak GRUNNVANN * Grunnvann i løsmasser Ca/Mg, NO 3 * Grunnvann i fjell +/ /- Radon, fluor * Kunstig infiltrert vann /+ -/+ ++ Svært bra + Bra - Mindre bra -- Dårlig 4 Drikkevannsforskriften 1.Formål Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. 12. Krav til kvalitet Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren, jf. 5, være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. 2

3 5 Eksempler på kvalitetskrav Parameter (gruppe) Enhet Grense- verdi Farge (1) COD (3) TOC (3,4) Turbiditet (1,4) Aluminium (3,4) Jern (3,4) Mangan (3) Kopper (3) 1 etter behandling 2 ut fra anlegg u/behandling 3 hos forbruker mg Pt/l mg O/l mg C/l FNU(NTU) 4 mg Al/l mg Fe/l mg Mn/l mg Cu/l ; ; 3 4; ,2; ,2; ,05 2 0,1; FNU=formazine neflometric unit NTU= neflometric turbidity unit 6 Mikrobiologiske parametre i vann levert abonnent Parameter Enhet (antall) Grenseverdi Tiltakstype Clostridium perfringens (inkl. sporer) Pr 100 ml 0 C Kimtall 22 o C Pr ml -* C Koliforme bakterier Pr 100 ml 0 B Escherichia coli Pr 100 ml 0 A Enterokokker Pr 100 ml 0 A * Ved verdier > 100 må årsaken undersøkes 3

4 7 Forskriften krevet at det skal være minst to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet: Hygienisk barriere definisjon: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko Det er flere tiltak som kan beskytte befolkningen mot sykdom forårsaket av sykdomsfremkallende mikroorganismer i drikkevannet: Man kan forhindre mikroorganismene å nå vannverkets inntak i drikkevannskilden ved: tiltak i nedslagsfeltet tiltak i kilden Man kan sette inn vannbehandlingstiltak gjennom: fjerning av mikroorganismene gjennom partikkelseparasjon inaktivering av mikroorganismene gjennom desinfeksjon 8 Oversikt over behandlingsmetoder for drikkevann Problemstilling Tiltak Mulig behandlingsmetode Høy turbiditet Partikkelfjerning Koagulering/separering Høyt fargetall Humusfjerning Koagulering, ionebytting membranfiltrering, Høyt bakterieinnhold Desinfeksjon Klorering, UV-bestråling, ozonering Lukt og smak Lukt og smak fjern. Aktivkulladsorpsjon Jern og mangan Utfelling Oksydasjon/separasjon Nitrat Nitratfjerning Ionebytting, denitrifikasjon Organiske mikroforur. Reduksjon Adsorpsjon på aktivt kull Korrosivt vann Korrosjonskontroll ph- og alkalitets justering, Ca-tilsetting 4

5 9 Desinfeksjonsmetoder KLORERING Tilsetting av klor: Klorgass, Cl 2 - store anlegg Hypokloritt små anl. Ca(OCl) 2 NaOCl Effektivitet avhengig av dosering og kontakttid Normal dosering i Norge: 0,5 2 mg Cl 2 /l Normal kontakttid: 30 min Tidligere den vanligste metoden UV-BESTRÅLING Bestråling med UV-lys UV-bølgelengde: ca 2560 Å Kvarts/kvikksølv lamper som har begrenset levetid Effektivitet avhengig av produktet mellom intensitet og tid Dose=I*t (1 mwsek/cm 2) = 1mJ/cm 2 ) Typisk dose: mJ/cm 2 Mest brukt på små anlegg men i økende grad også på store (Oslo, Bergen, Tr.heim) Dyreste metode regnet som kr/m 3 (kapitalisert) OZONERING Tilsetting av ozongass Ozon (O 3 ) blålig gass fremstilt på stedet ved elektrisk utladning i luft eller O 2 (i O 3 -generator) Overføres til vannet gjennom bobledannelse i kontakttank Krever avozonering av overskuddsgass Normal dose: 0,2-0,5 mg/l Kontakttid: 5-10 min 10 Situasjonen i Norge Norge 2005: 312 vannverk med klor alene 528 vannverk med UV alene 204 vannverk med både klor og UV 10 vannverk med ozon i de fleste tilfeller i kombinasjon med klor eller UV Norge 2011 Store UV-anlegg i drift (Bergen, Oslo, Trondheim, Stavanger) Øket oppmerksomhet om parasitter pga Giardia epidemien i Bergen høsten 2004 Flere prosjekter angående desinfeksjonspraksis igangsatt 5

6 11 Optimal desinfeksjonspraksis Prosjekt i Norsk Vann/Svenskt Vatten 1. Rapport Norsk Vann 147/ ODP I 2. Rapport Norsk Vann 169/ ODP II 3. Veiledning Norsk Vann rapport 170/2009 GDP-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig inaktiveringsgrad a. I vannverket totalt b. I sluttdesinfeksjonen 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse ) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad 12 Faktorer som generelt innvirker på desinfeksjonseffektiviteten Kontakttid mellom desinfeksjonsmiddel og organisme Konsentrasjon og type av desinfeksjonsmiddel Antall og typer av organismer Strømningsbildet i desinfeksjonsreaktoren Vannets temperatur Vannets fysisk/kjemiske sammensetning 6

7 13 Ct-begrepet er sentralt 1. Det er en direkte sammenheng mellom den inaktiveringsgrad som kan oppnås og produktet av den konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel mikroorganismen opplever og den tid den opplever denne konsentrasjonen log 10 N t /N 0 = - k C n. t (Chick/Watsons lov) (n~1) C er den konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel som mikroorganismene føler t er den tiden mikroorganismene føler konsentrasjonen C endrer seg med tiden 14 Eksempel: Dosering av klor C dose C initiell C ut Klor C initiell C i = C dose IF C ut = C i e -k t C ut Tid (t) Klorkonsentrasjon (mg/l) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 C dose C i IF C ut = C i e -kt Kontakttid (min) IF og k bestemmes ut fra dette forløpet Ct er arealet under kurven 7

8 15 Log -reduksjon I forbindelse med desinfeksjon bruker vi svært ofte log-begrepet i stedet for % reduksjon fordi det kan være svært mange mikroorganismer per l vann. 1 log inaktivering = 90 % inaktivering 2 log inaktivering = 99 % inaktivering 3 log inaktivering = 99,9 % inaktivering 5 log inaktivering = 99,999 % inaktivering etc 16 Dimensjonerende Ct-verdi (mg. min/l) Bakterier (3 log) Virus (3 log) Parasitter av gruppen Giardia (2 log) Parasitter av gruppen Cryptosporidium (2 log) 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C Klor ph < 7 ph 7 8 ph > ,5 2,0 1,5 2,0 3,0 4,0 6,0 8,0 6,0 8,0 12, i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Kloramin i.a. i.a. Klordioksid 1,0 1, Ozon 0,5 0,75 1,0 1,5 1,5 2, Log inaktivering: log IA = n Ct beregnet /Ct nødvendig Nødvendig Ct for en annen log inaktivering: Ct log n = Ct log n-1 (n/n-1) = Ct log n+1 (n/n+1) 8

9 17 Desinfeksjon med klorforbindelser Ulike klorforbindelser benyttes for desinfeksjon: Klor (Cl 2 ) Klorgass (Cl 2 ), Natriumhypokloritt (NaOCl) i en klorløsning, Kalsiumhypokloritt (Ca(OCl) 2 ) et tørt produkt som løses opp i vann. Kloramin (NH 2 Cl ) Klordioksid (ClO 2 ) Klorforbindelse Klorgass, Cl 2 Kalsiumhypokloritt Ca(OCl) 2 Natriumhypokloritt NaOCl Anvendelses område Middelstore og store anlegg Middelstore anlegg Små anlegg Karakteristika Gulgrønn gass med stikkende lukt. Tyngre enn luft Giftig. Yrkes hygienisk grenseverdi: 1 mg/l Leveres flytende i gassbeholder maks. fyllingsgrad: 88 % ved 21 o C Tapping av gass gir avkjøling. Krever oppvarmet doseringsrom <10 o C dannelse av klor is (Cl. 2 8 H2O ). Fuktig klor meget aggressiv. Levers som granulat (65 70% Cl 2 ). Må lagres kaldt. Løses opp før dosering. Løser lett i vann ( g/l). Korrosiv. Leveres i løsning (12 15 % Cl 2 ). Må lagres kaldt og mørkt Løsningen taper seg ved lagring. Maks. levetid: døgn.. Korrosiv Kjemiske reaksjoner ved klorering Når klor (som Cl 2 -gass) tilsettes vann, er det to reaksjoner som skjer, først en hydrolyse og så en dissosiasjon. Hydrolysen : Cl 2 + H 2 O = HOCl + H + + Cl - Dissosiasjonen: HOCl = H + + OCl - Når klor på hypokloritt-form tilsettes, får vi tilsvarende: NaOCl = Na + + OCl - HOCl mer effektiv enn OCl - ph er av betydning HOCl og OCl - er fritt klor Klor vil reagere med andre stoffer Klor forbrukes Danner mindre effektive klorforbindelser Danner helseskadelige stoffer Vannkvalitetsproblemer i naturen

10 19 Dannelse av desinfeksjonsbiprodukter (DBP) ved klorering Klorerte organiske forbindelser Trihalometaner : TTHM : kravverdi : 50 µg/l Kloroform (dominerer i norsk vann) Bromdiklormetan (nest størst) Dibromklormetan (svært lite ) Bromoform (ikke konstatert Kloreddiksyrer (HAAC) Monoklor AC (minst) : JP krav : 20 µg/l Diklor AC JP krav : 40 µg/l Triklor AC (mest) JP krav : 200 µg/l Mutagen X (MX) : 3-klor-4-(deklormetyl)-5-hydroksi-2 [5H]-furanon Halogenerte acetoner, halogenerte acetonnitriler, klorfenoler, Triklornitrometan, klorhydrat, klorcyan 20 Desinfeksjonseffektivitet - klorforbindelser Bakterier Klor er et svært effektivt desinfeksjonsmiddel overfor bakterier og rapporterte Ct-verdier ligger vanligvis under 2 mg. min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C. Virus Noen virus er mer resistente overfor fri klor enn bakterier og krever høyere Ctverdier for samme inaktivering (for eksempel 6-10 mg. min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C Parasitter Klor er svært lite effektivt overfor parasitter og krever så høy Ct-verdier for inaktivering at bruk av klor for inaktivering av parasitter er praktisk/økonomisk uinteressant. Kloramin er lite effektiv både overfor bakterier, virus og parasitter Klordioksid er omlag like effektiv som klor overfor bakterier og virus, men noe mer effektiv overfor parasitter. 10

11 21 Ozonering Ozon er en gass med stort oksidasjonspotensial Gassen er giftig ved høye konsentrasjoner (luktes lett) Stort anlegg Lite anlegg Gassen produseres i en generator ved hjelp av en høyspent utladning Gassen oppløses i vannet ved at gassboblene kontaktes med vann Ozon er langt mer reaktivt enn klor Ozon inaktiverer mikroorgansimer Andre effekter av ozonering oksydasjon av organiske stoffer (reduksjon av TOC) oksidasjon av stoffer som gir lukt og smak (reduksjon av lukt og smak) oksidasjon av humus (farge reduksjon) oksidasjon av uorganiske stoffer, (f.eks. Fe og Mn, som så kan felles ut ) 22 Komponentene i et ozonanlegg Fødegass Luft : 3-5 vekts-% ozon Ren oksygen : 8-14 vekst-% ozon 11

12 23 Elementer i overføringssystemet fra ozon gass til vann 1. Ozongassen må innblandes i vannet Innblandingsenhet O 3 Innblanding 2. Ozon må overføres fra gassfase til vannfase Ozon kontaktreaktor Gassoverføring 3. Ozonet reagerer med komponenter i vannet og konsentrasjonen reduseres Ozon reaksjonsreaktor Det er ofte uklare overganger mht hva som er innblandingsreaktor, gassoverføringsreaktor og reaksjonsreaktor Reaksjon 24 Desinfeksjonseffektivitet - ozon Bakterier Ozon er et svært effektivt desinfeksjonsmiddel overfor bakterier og rapporterte Ct-verdier ligger vanligvis under 1 mg. min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C. Virus Ozon er også svært effektivt overfor virus med Ct-verdier < 1,5 mg. min/l for 3 log inaktivering ved 1 o C Parasitter Ozon er relativt effektivt overfor parasitten Giardia (Ct = ca 2 mg. min/l for 2 log inaktivering ved 1 o C ) men mindre effektivt overfor Cryptosporidium (krever altså høye Ct-verdier > 25). 12

13 25 UV desinfeksjon To prosesser må finne sted : a. Generering av UV-lys med tilstrekkelig inaktiveringseffekt b. Overføring (transmisjon) av dette lyset til mikroorganismene Prinsippskisse av UV-anlegg 26 Sentrale begreper Intensitet, I (som normalt angis med benevning mw/cm 2 ) Ekvivalent med konsentrasjon ved kjemiske desinfeksjonsmetoder. UV-transmisjonen (UVT, %) Beskriver i hvilken grad UV-lys passerer gjennom en vannprøve av en viss lengde (lysvei) Stråletid, t (som angis i sekund) Ekvivalent med effektiv kontakttid ved kjemiske desinfeksjonsmetoder. Er avhengig av hydrauliske forhold (oppholdstidsfordeling), men er for ideell, turbulent stempelstrømning lik strålekammervolum dividert på vannføring (V/Q). UV-dose, D, som normalt angis med benevning mws/cm 2 (eller mj/cm 2 ) Ekvivalent med Ct-verdi ved kjemiske desinfeksjonsmetoder. D = I t 1 mws/cm 2 = 1 mj/cm 2 = 10 J/m 2 Normal dose 40 mj/cm 2 13

14 27 Nødvendig UV-dose for å oppnå 4-log inaktivering av noen utvalgte typer mikroorganismer i lab-forsøk. (Templeton, 2008). 28 Eksempler på anlegg 14

15 29 Desinfeksjonseffektivitet - UV UV-bestråling er svært effektivt overfor bakterier (< 15 mj/cm 2 for 3 log inaktivering ved 1 o C). UV-bestråling er effektivt overfor de fleste virus (< 30 mj/cm 2 for 3 log inaktivering ved 1 o C) men det finnes virus, Adenovirus type 40 og 41, som er svært resistent overfor UV (> 150 mj/cm 2 for 3 log inaktivering ved 1 o C). UV-bestråling er svært effektivt overfor parasitter (< 10 mj/cm 2 for 2 log inaktivering ved 1 o C). 30 Fordeler og ulemper med de ulike desinfeksjonsmetodene KLORERING UV-BESTRÅLING OZONERING Fordeler: Effektiv Billig Kjent teknologi Restvirkning på nettet Ulemper: Fjerner parasitter dårlig Danner klorerte org. forb. (THM) Kan gi lukt/smak Fordeler: Enkel drift Effektiv Ingen kjemikalier Fjerner parasitter godt Ulemper: Krever vann med lav farge og turbiditet Ingen virkning på nettet Kostbar Fordeler: Fjerner parasitter (Giardia) Oksiderer andre forbindelser (humus, Fe, Mn) Produseres på stedet Gir vannet frisk smak og tiltalende utseende Ulemper: Ingen virkning på nettet Relativt kostbar Øker biologisk.vekst potensial på nettet 15

16 31 Partikkelfjerning Partikler i vann Gravitasjonsmetoder for fjerning av partikler a. Sedimentering b. Flotasjon c. Sentrifugering d. Filtrering Filtreringsmetoder for fjerning av partikler a. Siling (planfiltrering) b. Filtrering gjennom granulært medium (dybdefiltrering) c. Membranfiltrering 32 Mikrosiling Benyttes primært til forbehandling i drikkevannsbehandling Roterende mikrosil (5 65 m lysåpning) 16

17 33 Prinsippet for koagulering/flokkulering/fnokkseparasjon Kolloidale partikler Koagulant Fnokkdannelse Fnokkseparasjon Tilsetting av koagulant Koagulering Flokkulering Fnokkseparering 34 Tilsetting av koagulant Koagulering Flokkulering Fnokkseparering KOAGULERING FLOKKULERING SEDIMENTERING Positivt ladet koagulant (Al +, Fe 3+ ) tilsettes Kolloider destabiliseres (løper sammen pga ladningsnøytralisering) Aggregater på 1-10 m For små til sedimenter. Det røres om i vannet De koagulerte aggregater kolliderer, fnokker oppbygges Dimensjoneringsparametre Oppholdstid (20-30 min) Omrøringsintensitet Oppdeling i kammer (> 2) Fnokkmengde Fnokkene synker til bunns Synkehastighet avh. av fnokkstørrelse Dimensjoneres for overflatebelastning, v: v = Vannmengde, Q (m/h) Overflateareal,A v = 0,6 1,2 m/h 17

18 35 Ulike typer av koaguleringsanlegg Koagulant tilsetting Flokkulering Sediment./ flotasjon Filtrering Konvensjonell Direkte filtrering Kontakt filtrering Introduction Vannkvalitetsproblemer i naturen Sedimentering Synkehastighet av partikkel i vann: 1/18µ [g. (ρ p ρ w ). d p2 ] (Stoke s lov) Suspensjonen av partikler føres inn i sedimenteringsbasseng hvor de langsomt synker mot bunnen mens vannet strømmer gjennom basenget 18

19 37 Eksempel på kompakt anlegg for koagulering/flokkulering/sedimentering (Actiflo) Slam Hydrosyklon M Mikrosand M M M Utløp Innløp Koagulant Injeksjon Koagulering Polymer Modning Lamellsedimentering 38 Actiflo - prinsippet Koagulant Mikrosand Polymer Vann Primærpartikler Fnokk 19

20 39 Flokkulering/flotasjon for fnokkseparasjon Ved flotasjon trykksettes en del av utløpsvannnet slik at luft kan løses i vannet. Når trykket slippes løs gjennom reduksjonsventiler, kan ikke vannet holde på luften som frigjøres i form av bobler. Disse hefter seg til fnokkene og drar disse med seg som slam til overflaten hvorfra det skrapes av. Flotasjon kan operere med langt høyere overflatebelastning enn sedimentering typisk 5-10 m/h. Fnokk/boble aggregat 40 Filtrering Filterkategorier: Planfiltrering (egtl: siling) Dybdefiltrering benyttes for: Direkte for fjerning av større partikler (alger etc.) Partikkelsjon utover sedimentering/flotasjon Direkte etter koagulering (direktefiltrering) Dybdefiltrering Gjennom seng av granulært materiale (sand etc.) Membranfiltrering Gjennom membran Biofiltre For biologisk omsetning ikke primært for partikkelseparasjon Fysisk/Kjemiske filtre For fysisk/kjemisk reaksjon ikke primært for partikkelseparasjon Ionebytterfiltre Aktivkullfiltrei 20

21 41 Filtrering produksjon drenering tilbakespyling Filterspyling 42 Drift av filter Lengde på filtersyklus - Bestemmes enten av falltapsbegrensning tid t 1 eller turbiditetsbegrensning tid t 2 Maks dh ut Falltap, dh Turbiditet ut Maks. turb. ut Modningsperiode t 1 t 2 21

22 43 Eksempel på oppbygging av to-mediafilter F/F A/S F/F FL NC 1,6-2,5 mm Filter dybde (cm) Anthracite 0,8-1,6 mm Sand 0,4-0,8 mm FL NC 1,6-2,5 mm FL HC 0,8-1,6 mm FL HC 0,8-1,6 mm Support layer Support layer Support layer Oppbygning og dimensjonering av filtre Filterhastighet : Vannmengde/Filteroverflate : Q/A Filtertype Filtermedium Tetthet g/cm 3 Kornstørrelse d 60, mm Filterdybde cm Filterhastighet m/h Nedstrøms En-media Sand 2,60 0,4 0, Nedstrøms To-media Antrasitt Sand 1,80 2,60 1,0 2,0 0,4 0, Nedstrøms Tre-media Antrasitt Sand Granatsand 1,80 2,60 4,20 1,0 2,0 0,6 0,8 0,4 0, Nedstrøms To-lags Leca-granulat (Filtralite) 1,20 1,80 1,6 2,5 0,8 1, Oppstrøms En-media Oppstrøms En-media Sand/grus 2,65 1,80 Leca-granulat (Filtralite) 0,8 2,0 0,8 3, ,80 0,8 2,

23 45 Ulike filtertyper Åpent gravitasjonsfilter Lukket trykkfilter 46 Membran filtrering Konsentrat membran Fase 1: Fase 2: Råvann Råvann Permeat Permeat Renset vann Drivende kraft; C, P, T, E Membranmoduler 23

24 47 Ulike membranfiltreringsteknologier definert av membranens poreåpning og trykket over den Trykkdifferanse (bar) Partikkel og molekylstørrelse (µm) 48 Omvendt osmose (porer < 1nm) Bruke for Fjerning av ioner Avsaltning Membranmodultype Spiralmembraner a. b. 24

25 49 Nanofiltrering (Porer <10 m) Brukes for Separasjon av kolloider, bl.a virus Fjerning av molekyler Humus (NOM) Organiske mikroforurensninger Mer enn 100 drikkevannsanlegg i Norge benytter nanofiltrering for fjerning av humus (myrfarge) i vann Benytter spiralmembraner 50 Ultrafiltrering (porer < 100 nm) Brukes for Fjerning av fnokker Separasjon av bakterier og parstter Kan brukes i kombinasjon med koagulering for fjerning av kolloider og humus (NOM) Dykkede hulfibermembraner Brukes vanligvis i membranbioreaktorer for rensing av avløpsvann Mange ulike modultyper blir brukt Hulfibermembraner i trykkrør 25

26 51 Mikrofiltrering (porer < 1000 nm) Mikrofiltrering (< 1000 nm) Fjerning av fnokker Separasjon av bakterier og parasitter Separasjon av alger Keramiske membraner synes ha et stort potensial Keramisk membran 52 Fjerning av humus Humus: langkjedede organiske molekyler. Problemstillinger: gir vannet farge (myrvann) gir vannet høyt innhold av organisk stoff (TOC) danner kreftfremkallende stoffer ved klorering adsorberer tungmetaller og organiske miljøgifter Svært vanlig problem I Norge Flere metoder er aktuelle. Mest brukt i Norge: Koagulering/direktefiltrering Membranfiltrering Ionebytting Ozonering/biofiltrering 26

27 53 Humusfjerning ved koagulering/ fnokkseparation Humus Koagulant Koagulering/fnokkseparasjons prosesser Koagulant tilsetting Konventsjonell Flokkulering Sedim./ flotasjon Filtrering Utfelling og fnokkdannelse Direkte filtrering Fnokk separasjon Kontakt filtrering 54 Koagulering/direktefiltrering (m/korrosjonskontroll) 27

28 55 Koagulering/membranfiltrering Membran(UF/MF) filtre kan erstatte sandfiltre anlegg for koagulering/filtrering for fjerning av humus i drikkevann Metoden er imidlertid foreløpig lite brukt i Norge Blant membranfiltreringsmetodene er det nanofiltrering som dominerer retentate Lello vannbehandlinsganlegg Levanger raw water permeate coagulation/ flocculation membrane filtration 56 Membran(nano)filtrering Typisk flyteskjema Typiske betingelser Forbehandling : 50 µm mikrosil Modul : spiral modul Membraner : celluloseacetat Poreåpning : 1-5 nm 28

29 57 Ozonering/biofiltrering Tilsetting av ozon som fremstilles på stedet Ozoneringen fjerner farge, men gjør vannet biologisk ustabilt Bakteriell omsetning i biologisk filter stabiliserer vannet biologisk 58 Fjerning av lukt og smak Lukt og smak er ofte et resultat av stoffer som utskilles av alger og bakterier de gir ofte en muggen, jordaktig smak pyrolysis Indre overflateareal ca m 2 /g Aktivt kull er varmebehandlet kull som gjør kullet blir veldig porøst indre areal:1500 m 2 /g Den store indre overflaten adsorberer organiske stoffer Anlegg basert på adsorpsjon på aktivt kull, bygges ofte som lukkede filtre eller som anlegg med pulvertilsettinmg Adsorpsjon. Et overflate fenomen der noe hefter seg til overflaten på grunn av tiltrekkende krefter (fysisk eller kjemisk betinget) 29

30 59 Tre måter å bruke aktivt kull på PAK: Pulver aktivkull PAK Inn GAK: Granulært aktivkull Inn Inn Ut GAK GAC Sand Ut Ut a. PAK brukt i slurry anlegg b. GAK brukt i to media filter c. GAK brukt i filter anlegg Andvijk vannverk i Nederland med OMF-problemer 60 Fjerning av organiske mikroforurensninger Organiske mikroforurensninger: Stoffer som kan gi lukt og smak på vannet Algetoksiner Hormonhermende stoffer Farmasøytiske restprodukter Pesticider av ulik sort Selv om disse stoffene til dels kan være ganske forskjellige, er det to hovedstrategier som benyttes for å fjerne dem: 1. Adsorpsjon på aktivt kull 2. Kjemisk oksidasjon med sterke oksidasjonsmidler (f.eks. ozon eller ozon i kombinasjon med H 2 O 2 eller UV 30

31 61 Ionebytting Normal drift : R + -X - + Humus - R + Humus - + X - Regenerering : R + Humus + X - R + -X - + Humus - Ionebytting kan brukes til å fjerne humus som er negativt ladet, men også: Negative ioner (anionebytter), og Positive ioner (kationebytter) Metaller Kalsium og magnesium Ammonium Anlegg for behandling av grunnvann Grunnvanns definisjoner Grunnvann i fjell Grunnvann i løsmasser Grunnvann fra kunstig infiltrasjon Elvebank infiltrasjon Basseng infiltrajon 31

32 63 Vanlige komponenter å finne i grunnvann Jern og mangan, vanlige bruksmessige problemer (hhv. 14,1 % og 26,3 % ) Kalsium og magnesium (hardhet) kan være et bruksmessig problem og bør sjekkes Klorid (salt) bør sjekkes i kystområder og under øvre marine grense Nitrat, lokale problemer, bør sjekkes (0,6 %) Kadmium og bly, svært sjelden men bør sjekkes (0,2 %) Fluorid, relativt vanlig problem (16,6 %) (primært I fjellbrøner). Radon, også relativt vanlig problem (16 %) (primært I fjellbrøner). Arsen, ikke vanlig men bør sjekkes (1,5 %) (primært I fjellbrøner). Lav ph øker løseligheten av tungmetaller 64 Nødvendig behandling av grunnvann Normalt i Norge: Lufting Oksygenering CO 2 -avdriving Fjerning av jern (og evt mangan) (utfelling/filtrering) Desinfeksjon (klorering, ozonering, UV-desinfeksjon) Korrosjonskontroll (tilsetting av Ca og CO 2 evt andre metoder) Normalt i mange områder i utlandet: Fjerning av hardhet Fjerning av lukt og smak (H 2 S) Fjerning av nitrat (pga intensivt jorbruk) Fjerning av pesticider (pga intensivt jorbruk) Fra tid til annen: Fjerning av fluor (tannhelse) og arsen (giftig) Fjerning av radon 32

33 65 Oksygenering (lufting) Grunnvann har ofte lavt O 2 -innhold som følge av mikrobiologisk forbruk av oksygen i grunnen Lavt oksygeninnhold i grunnen fører til reduktive forhold jern og mangan på toverdig form feller ut når oksygen kommer til dannelse av gasser (H 2 S, CH 4 etc) lukt og smak Det er krav i drikkevannsforskriften om at O 2 - innholdet skal være > 70 %. Metning avhengig av temperatur : 70 % ved 15 o C = ca 10 mg O 2 /l 66 Prinsipper for lufting av drikkevann 33

34 67 Fjerning av jern og mangan Jern og mangan finnes i grunnen på redusert (to-verdig) form. Når det kommer oksygen til, feller Fe og Mn ut. Behandlingen består derfor av : oksygenering + utfelling + filtrering Oksydasjonen og utfellingen er ph-avhengig Jern : ph bør være > 7 ved ph > 8 går reaksjonen fort Mangan : ph bør være over 9 for at reaksjonen skal gå fort 68 Bløtgjøring av vann Hardhet i vann Hardhet er et buttrykk for vannets innhold av Ca 2+ og Mg 2 + Hardt vann kan gi kalkavsetninger i rør og varmtvannsanlegg, Ca HCO 3- => CaCO 3 + CO 2 + H 2 O Hardt vann har et totalt innhold av Ca 2+ og Mg 2+ tilsvarende > 150 mg/l CaCO 3 (60 mg Ca/l). < 20 mg Ca/l tilsvarer bløtt vann Det midlere norske overflatevann har kun 2,8 mg Ca/l og grunnvannet 8,5 mg Ca/l 34

35 69 Fjerning av hardhet (sjelden nødvendig i Norge) Kalk/soda-prosessen En utfellingsprosess der man tilsetter kalk for forskyve likevektene slik at kalsiumkarbonat og magnesiumhydroksyd feller ut: Ca HCO 3- + Ca(OH) 2 => 2CaCO 3 + 2H 2 O Mg HCO Ca(OH) 2 => 2CaCO 3 + Mg(OH) 2 + 2H 2 O Ionebytting En sorpsjonsprosess hvor man bytter ut de ioner man ønsker å fjerne (Ca- og Mg- her) med andre ioner med samme ladning som befinner seg i et ionebyttermedium (resin) Ca HCO 3- + NaR => CaR + 2Na HCO 3 - der R er et fastsittende ionebytter-resin reaksjonen er 100% effektiv så lenge det er Na + igjen i ionebytteren når all Na + er oppbrukt kan ionebytteren vaskes med NaCl CaR + 2NaCl => Na 2 R + CaCl 2 70 Ulike former for kunstig grunnvannsinfiltrasjon 35

36 71 Oppsummering behandling av grunnvann 1. Grunnvann i løsmasser er vanligvis av god kvalitet i Norge og trenger ofte lite behandling. Vanlige behandlingstiltak : Lufting, filtrering, desinfeksjon 2. Grunnvann i fjell ligner ofte mer på overflatevann spesielt er ofte den mikrobielle kvaliteten dårligere enn i grunnvann i løsmasser 3. Kunstig grunnvannsinfiltrasjon brukes mer og mer både i Norge og i andre land 4. I mange andre land er grunnvannet svært forurenset ofte av nitrater og pesticider dvs resultater av intensiv landbruksdrift på arealene over grunnvannsressursen. Slikt grunnvann kan krever omfattende behandling 72 Korrosjonskontroll Fordi mye av vannet i Norge er bløtt, surt og med lav alkalitet må man ofte behandle det med sikte på å redusere korrosivitet Det oppnås gjennom ulike metoder: tilsetting av kalk (Ca), kullsyre (CO 2 ) og evt lut (NaOH) filtrering gjennom kalsiumkarbonat (marmor) tilsetting av mikronisert marmor I alle tilfellene er målet : å øke ph til 7,5-8,5 å øke kalsium-innholdet til mg Ca/l å øke alkaliteten til 0,6 1,0 mekv/l Et alternativ er tilsetting av vannglass (aktivert silika) som gir en beskyttende film på innsiden av røret 36

37 73 Silikatreaksjoner (vannglass) Fe 2+ + Si(OH) 4 = FeOSi(OH) 3+ + H + Mn 2+ + Si(OH) 4 = MnOSi(OH) 3+ + H + Me OH Me O OH O + Si(OH) 4 = O Si Me OH Me O OH 74 Norske erfaringer med vannglass Stabiliserer ph ute på nettet. Ved å tilføre base samt beskytte mot korrosjon. Løser opp rustknoller i ledninger og på ventiler. Reduserer tungmetallinnholdet i vannet (f.eks. Cu, Al). Ved å beskytte husinstallasjoner og ledninger mot korrosjon. Fjerner/reduserer belegg og biofilm fra ledningene. Fjerner/reduserer rødt vann problemer. Reduserer behovet for spyling og pluggkjøring. I enkelte tilfeller har det vært problemer med og korrosjonsprodukter løsner i for store mengder slik at vannkvaliteten blir dårlig (pga for høye silikatdoser). 37

38 75 Flyteskjema for fullrenseanlegg (anlegg for belastede vannkilder Glomma, Rhinen, Donau) 76 Oset vannverk i Oslo 38

39 77 Vannverk i spredt bebyggelse og hyttebebyggelse Vannkvalitetsproblemer i naturen Ulike mini vannbehandlingsanlegg på markedet 39

40 79 Takk for oppmerksomheten 40

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å: 1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg 1 VA-dagene i Midt-Norge 28.10.2015 Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Scandinavian

Detaljer

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER 6.1.1 leverer et komplett program av membranfilter fra anerkjente produsenter. Vi er ene forhandler i Norge av NOBEL s.r.l sine RO-anlegg. Anleggene benyttes til

Detaljer

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og

Detaljer

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS

Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling. Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Fjerning av jern og mangan i drikkevannsbehandling Erling Rost, siviling. Sterner Aquatech AS Sterner AquaTech AS Selskapet ble etablert 1990 med vannbehandling som hovedfelt. Hovedkontoret er på Ski,

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. informerer Nr 7-2004 Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg Del 2: Vannkvalitetens betydning for materialvalg Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. En del oppståtte

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder VA-Dagane på Vestlandet, Voss, 23-24. september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1 Innhold Generell

Detaljer

Revidert GDP-veiledning

Revidert GDP-veiledning 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Detaljer

Aurevann vannbehandlingsanlegg

Aurevann vannbehandlingsanlegg Aurevann vannbehandlingsanlegg Asker og Bærum vannverk IKS Interkommunalt selskap Drifter Aurevann vannbehandlingsanlegg for Bærum kommune Eier og drifter Kattås vannverk 15 ansatte Leverer drikkevann

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Forklaring på vannprøvene

Forklaring på vannprøvene Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann? Driftsoperatørsamling D.18 Erfaringer med med klorering og UV-stråling av drikkevann. Tirsdag 1. Mars 2005 Quality Hotell Alexandra - Molde Foredrag 1: Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter,

Detaljer

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015:

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Filterspyling Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Erfaringer fra optimalisering av Molde-prosess Paula Pellikainen Moldeprosessdagene

Detaljer

Problem pga innvendig korrosjon

Problem pga innvendig korrosjon 1-27/08/2003 KORROSJONSKONTROLL Stein W. Østerhus Sementbaserte materialer Mest aktuelle rørmaterialer jernbaserte materialer Typisk norsk vannkvalitet Kobber Overflatevann: Lav ph, lav alkalitet og lavt

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos Forbehandling av drikkevann Anniken Alsos Sedimentasjon eller filtrering? Hvorfor er det et økende behov med forbehandling? Hva er hensikten med forbehandlingen? Hvilke teknologier kan brukes? Sedimentasjon

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer -ett mol vannkjemi og litt erfaringer Driftsassistansen i Møre og Romsdal, 05.11.2014 Moldeprosessen Jern Råvann ph < 4,5? Mikser CO 2 ph >8,0 Rentvann Dosering av jern i Moldeprosesen Koaguleringsprosessen

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg

Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg 1 Badeteknisk 2013, Hamar, 6-8. Januar 2013 Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg av Prof. Stein W. Østerhus Assoc. prof. Cynthia Halle Institutt for Vann og miljøteknikk, NTNU Email:

Detaljer

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Presentasjon av prosjekt finansiert av FMOA og Akershus fylkeskommune Markus Rawcliffe www.aquateam.no Prosjektinnhold Litteraturstudium Aktuelle desinfeksjonsprosesser

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS Klart Vann AS 1 Klart Vann AS 2 Tradisjonelt Sandfilter Erfaringer: - Oppbygning av biofilm - Økt DBP over filtrene - Anaerob områder - Høyt

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Vannforsyningens ABC

Vannforsyningens ABC Vannforsyningens ABC Kapittel D Vannbehandling D. VANNBEHANDLING...4 D.1 VANNBEHANDLING GENERELT...4 D.1.1 Innledning...4 D.1.2 Historikk...4 D.1.3 Enhetsprosesser...5 D.1.4 Grunnlag for valg av prosessløsning...6

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 ID: 65129 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 Tabell 1.1 Sensoriske parametere, grenseverdier 1 Farge Pt Mattilsynet er 20 2 Lukt 3 Smak 4 Turbiditet NTU Mattilsynet er 1 8 1 0,06 Tabell 1.2

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Forskrift om vannforsyning og drikkevann, BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING Sør-Fron kommune har i perioden april 2011 til mars 2012 gjennomført en prøvetakingsplan på Gålåvatnet som grunnlag for prosjektering av et nytt

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Behandling av Avløpsvann og bore væsker

Behandling av Avløpsvann og bore væsker Behandling av Avløpsvann og bore væsker Norwegian Technology utvilker neste generasjon behandlingsteknologi for å tilfredstille den sirkulære økonomi gjennom gjenbruk og ennergigjennvinning Unik komapakt

Detaljer

Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere "konvensjonelle metoder"

Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere konvensjonelle metoder Renseteknologi for sigevann Eksempler på nyere "konvensjonelle metoder" Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam Noen kritiske forhold ved rensing av sigevann Tradisjonelt: Fjerne BOD/COD/NH + 4 Utfelling av kalsiumkarbonat

Detaljer

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift

Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift 1 VA-Dagane på Vestlandet 2012, DIHVA, Haugesund, 19-29.09.2012 Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift prof. Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk,

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem Mattilsynet - skjematjenestene Side 2 av 4 Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem Type analyse Krav antall Utført antall Antall avvik Gjennomsnitt Median Maks Min Farge

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere 22.10.2015 10:20:10 1/5 1 Farge mg/l Pt 20 3-11 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved /25ºC 2 4 Turbiditet

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Erfaringar med bruk av vannglass

Erfaringar med bruk av vannglass Erfaringar med bruk av vannglass av Stein W. Østerhus SINTEF Vann og miljø stein.w.osterhus@sintef.no Driftsassistansen i Sogn og Fjordane VA Konferansen 19-20 november 2008, Stryn SINTEF Byggforsk 1 Hva

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Produktdatablad IVAR sanlegg 2015 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Tabell 1.1 Sensoriske parametere 1 Farge mg/l Pt 20

Detaljer