Kontroll, terapi eller begge deler? - Samarbeid om familievold mellom politi, barnevern og familiekontor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontroll, terapi eller begge deler? - Samarbeid om familievold mellom politi, barnevern og familiekontor"

Transkript

1 Fokus på familien Nr 04 - "Kontroll, terapi eller begge deler? - Samarbeid om familievold mellom politi, barnevern og familiekontor" av Heine Steinkopf, Ragnhild Laukvik Leite, Gunhild Gjedrem Spikkeland, Linda Karlsen, Paul Magne Lunde Side 242: Kontroll, terapi eller begge deler? - Samarbeid om familievold mellom politi, barnevern og familiekontor Av Heine Steinkopf, Ragnhild Laukvik Leite, Gunhild Gjedrem Spikkeland, Linda Karlsen, Paul Magne Lunde Abstract: Work with domestic violence is difficult and challenging. Cultural taboo s make it difficult to detect violence, and subsequently to administer proper actions to ensure safety for victims, and therapeutic interventions with both victims and perpetrators. This article describes a collaboration project between the Agder Police department, Kristiansand Child Protection Unit, and the Vest-Agder Familiy Service. These different units provide services ranging from ensuring safety for victims, punitive action towards perpetrators, and therapeutic measures directed towards both victims and perpetrators. Results of the project include better lines of cooperation and communication between the services involved. In addition, experiences from the project indicate that therapeutic actions should be carried out conjointly with agencies that provide social control. These suggestions contradict to some extent the general notion that psychotherapy should be carried out in a noncontrolling and non-normative environment. Results from this project suggest that in the domain of domestic violence, such strategies should sometimes be the treatment of choice. Vold som problem Familievold har vært et skjult og tabubelagt emne. I løpet av de siste årene har partnervold mot kvinner fått mer oppmerksomhet og oppfattes som et betydelig samfunnsproblem. Opprettelsen av krisesentrene har vært en sentral faktor i samfunnets «oppdagelse» og anerkjennelse av problemet. Vold mot barn i hjemmet har så langt fått mindre file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (1 of 21) :17:43

2 oppmerksomhet. Imidlertid synes det nå å være en økende erkjennelse av at familievold også rammer barn, både som direkte ofre og som vitner til vold mellom foreldrene. Ny kunn Side 243: skap peker på at det å være vitne til vold kan være like, om ikke mer, skadelig for barn (Isdal 2002). De psykologiske langtidsvirkningene er dramatiske og svært kostbare for samfunnet (Kirkengen 2005; Bengtson, Steinsvåg & Terland 2004). Nyere kunnskap peker også på at de minste barna faktisk blir mest skadet av et miljø preget av vold og høyt konfliktnivå, gjennom forstyrret tilknytning og hormonell påvirkning av hjernen (Perry 1997; Kirkengen 2005). Det synes også å være slik at det er de minste barna (0 3 år) som er mest utsatt for direkte vold fra foreldrene (Finkelhor & Dzuiba-Leatherman 1994). Vi vet for lite om hvor stort problemet er. Haaland, Clausen og Schei (2005) finner at ca. 27 prosent av kvinnene i deres utvalg hadde opplevd en eller flere former for vold i parforhold, og ca. ni prosent hadde opplevd livstruende vold. En studie fra Finland avdekket at fem prosent av alle barn utsettes for grov vold fra sine foreldre (Sætre 1997). Tall fra USA viser at 14 prosent av alle barn blir utsatt for vold av sine foreldre (Sætre 1997). Andre studier fra USA har vist at så mange som 94 prosent av alle foreldre i USA bruker fysisk straff i oppdragelsen av barn (Isdal 2002). Disse tallene er usikre. Det er vanskelig å innhente eksakt kunnskap om et så tabubelagt område (Leira 2003), samtidig som definisjonene på vold varierer. Kunnskapen om de langvarige skadevirkningene hos barn ved familievold understreker behovet for tiltak. Samtidig er arbeid med familievold ofte svært vanskelig. I vår kultur er vold mot barn tabu- og skambelagt. Dermed vil foreldre sjelden gi slik informasjon videre, og barn fremstår med en sterk lojalitet til foreldrene (Mullender et al. 2002). Det kan også være slik at de som utsettes for volden «trues til taushet» (Vatnar 2000). Samtidig kan også problemet med å oppdage volden ligge i hjelpetjenestene, ved at kompetansen på å identifisere og avdekke fysisk vold mot barn ikke er god nok. Det hersker ofte stor usikkerhet om rutiner for oppfølging av voldssaker: hvem har ansvar, og hva skal en gjøre dersom en faktisk avdekker vold? Hvem følger opp videre, og på hvilken måte? Noen ganger kan det være slik at en ikke er tilstrekkelig kjent med de skadevirkningene volden har, slik at en ikke ser behovet for handling. Kanskje har vi for stor respekt for privatlivets fred, og tør ikke invadere file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (2 of 21) :17:43

3 en familie med ubehagelige mistanker. Ikke minst kan det handle om at en rett og slett ikke vet hva en skal gjøre, og at det ikke finnes planer og rutiner i kommunen for hvordan slike saker bør håndteres. En annen problemstilling i slike saker er at en ofte møter ulike presentasjoner av virkeligheten. Den som utøver volden vil ofte bagatellisere sine handlinger, og beskylder partner eller barn for å ha en skjult agenda med sine påstander om vold. Barn beskyldes for løgn, eller for å overdrive, eller for å ha misforstått situasjonen. Partneren som har vært utsatt for vold kan også i mange tilfeller bagatellisere eller benekte volden (Metell 2002). Ofte ser vi at volden «smuldrer bort» og forsvinner som tema i kontakten med hjelpetjenestene. Vi ser også at det kan inntreffe en polarisering, ved at partene allierer seg med ulike aktører i hjelpetjenestene og får råd om å unngå dialog. Etter vår erfaring gjelder dette særlig advokater og krisesenteret. Noen ganger kan dette være fornuftig, men andre gan Side 244: ger ser vi at det bidrar til en eskalering av konflikten og kan føre til at konstruktive løsninger ikke blir mulige, og at barna blir fanget i et konstant konfliktfelt mellom foreldrene. Det må understrekes at den kontakt eller dialog vi her omtaler, ikke nødvendigvis innebærer samvær eller direkte kontakt mellom ofre og utøvere. Familievold ved Agder politidistrikt Ved Agder politidistrikt registreres det anslagsvis 100 familievoldssaker per år i Kristiansand. I løpet av 2004 ble det delt ut 55 voldsalarmer til kvinner, og 89 menn hadde fått besøksforbud på grunn av vold eller trusler om dette. Alle politidistrikt skal ha en familievoldskoordinator. Noen steder er dette en fulltidsstilling, andre steder en deltidsstilling. I Agder politidistrikt var det i en periode ikke tilsatt familievoldskoordinator, men fra mars 2005 er dette en 50 % stilling som skal dekke hele politidistriktet. Politiet møter ofte mennesker i krise. På utrykning til det som tidligere ble betegnet som «husbråk», ble sakene ofte ordnet på stedet (med koden «OPS; Ordnet På Stedet»). Mange polititjenestemenn har opplevd dette som svært lite tilfredsstillende, samtidig som politiet ofte rykker ut til samme adresse mange ganger. Det er anslått at 90 % av politiets file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (3 of 21) :17:43

4 utrykninger ved familievold er såkalte gjengangere, og at det gjennomsnittlig har vært åtte voldsepisoder før familievold blir meldt til politiet (Politidirektoratet 2002). Mange tjenestemenn har vært opptatt av hva som skjer videre med særlig barna i disse sakene og ønsket at det fantes systemer som tok sakene videre. I henhold til avtalen med barnevernsvakten skal politiet, når de får melding om familievold, rutinemessig undersøke om det finnes barn registrert på den aktuelle adressen. I så fall skal representanter for barnevernsvakten følge patruljen på utrykningen, og dermed møte familien sammen med politiet. Når dette ikke er mulig, skal det uansett sendes melding til barnevernsvakten. Barnevernsvaktens erfaring Barnevernsvakten i Kristiansand har erkjent at kvaliteten i det barnevernsfaglige arbeidet rundt familievoldssaker har vært for dårlig. Tiden som gikk fra barnevernsvaktens intervensjon i voldssaker og barnevernstjenestens igangsetting av undersøkelse/tiltak var for lang. Dette førte til en tidsforskyvning mellom avsløring av vold og videre arbeid som i mange tilfeller førte til at familien «lukket seg» og benektet og bagatelliserte volden. Politiet underrapporterte forekomst av vold i familier med barn til barnevernsvakten. Dette handlet sannsynligvis om mangel på faste rutiner, men kunne også handle om en manglende tro på at det ville nytte å melde fra. Barnevernstjenesten opplevde også at de ikke kunne formidle hjelp ut over de tradisjonelle barnevernstiltakene til familier der det ble brukt vold, og signaliserte derfor liten tro og engasjement i forhold til endring. Familiekontorets arbeid med familievold Over flere år har det vært interesse for emnet ved kontoret i Vest-Agder. Høsten 2002 ble det opprettet et eget familievoldsteam ved kontoret, som har vært aktivt i forhold Side 245: til utvikling av modeller for arbeid med familievold i Kristiansand kommune. Dette innebærer bl.a. deltakelse i styringsgruppe for «Familievoldsprosjektet» i Kristiansand kommune, og mangeårig engasjement for TVERS, et tverretatlig tiltak rettet mot seksuell vold mot file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (4 of 21) :17:43

5 barn (se Søftestad, Hilden, Haga & Bjørtvedt 2006). I løpet av 2004 ble familiekontoret invitert med i det landsdekkende prosjektet «Barn som lever med vold i familien», ledet av stiftelsen Alternativ til vold, og Senter for krisepsykologi. For tiden drifter kontoret flere gruppetilbud: gruppetilbud for menn med aggresjonsproblemer (i samarbeid med Sørlandet Sykehus), gruppe for kvinner som har vært utsatt for partnervold, og gruppe for barn som har opplevd vold i familien. Barnegruppen drives i samarbeid med A-BUP (Sørlandet Sykehus) I det terapeutiske arbeidet viste det seg ofte vanskelig å holde på volden som tema. Volden ble forsøkt bagatellisert, bortforklart og fortrengt. Siden tilbudet ved familiekontoret er helt frivillig, og vi ikke hadde tilgang til dokumentasjon om hva som hadde skjedd, var det få muligheter til å «tvinge» klientene til å snakke om vold. Vi begynte å spørre oss selv om et helt frivillig tilbud var tilstrekkelig, og om det var nødvendig å bringe inn etater som hadde vært vitne til, eller hadde tilgang til dokumentasjon om konkrete voldshendelser, slik at en bagatellisering ikke ville være mulig. Et prosjekt blir til Gjennom en dialog mellom leder for barnevernsvakten, familievoldskoordinator ved politiet og familiekontoret, ble ideen om et prosjekt til. Barnevernsvaktens erfaring var at utøvere av familievold kunne virke mottakelige for et terapeutisk tilbud umiddelbart etter «avsløring». En hurtig tilgang på et terapitilbud syntes ønskelig. Familiekontorets kompetanse på forandringsarbeid kunne være et svar på barnevernets dilemma: «vi har oppdaget volden, men hva gjør vi nå?», og barnevernsvakt/politi kunne være svaret på familiekontorets behov for en instans som kan bidra til å holde volden fast som tema i det terapeutiske arbeidet. For politiet ville et slikt samarbeid avhjelpe deres frustrasjon over stadige utrykninger til «gjengangere», og sikre at familier fikk andre tilbud enn besøkforbud og voldsalarm. Samtidig kunne dette være en anledning til å utvikle videre samarbeidet mellom politi og barnevernsvakt og bidra til større bevissthet i politiet om skadevirkninger for barn, slik at saker i større grad ble brakt videre til barnevernet. (For en nærmere beskrivelse av prosjektet, se Appendix.) Tiltakskjeden Politiet har en spesiell rolle i forhold til oppdagelse og avdekking av vold, enten ved utrykning eller ved anmeldelse. Politiet tar i neste omgang file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (5 of 21) :17:43

6 kontakt med barnevernsvakten, som innleder kontakt med familien. Barnevernsvakten gjør en vurdering av mulige tiltak og om det er aktuelt å gi familien et tilbud om behandling ved familiekontoret. I denne vurderingen inngår også en eventuell overføring til undersøkelsesavdelingen ved barnevernstjenesten. I noen tilfeller kan en familie henvises både til familiekontoret og til undersøkelsesavdelingen. Side 246: Ved familiekontoret gjøres det avtaler om behandlingskontakt, og forholdet til barnevernstjenesten avklares. I noen tilfeller avtales det at barnevernsvakten deltar aktivt i behandlingen, i andre tilfeller blir avtalen at familiekontoret melder tilbake til barnevernsvakten, enten ved endt behandling eller dersom familien uteblir eller ikke ser ut til å nyttiggjøre seg tiltaket. «Kari»s familie er et eksempel som illustrerer tiltakskjeden: Kari er sju år gammel. Politiet blir tilkalt av en nabo etter en voldsepisode i hjemmet. Far hadde slått og sparket mor, mens mor forsøkte å skjerme Kari. Han truet også med å drepe mor mens han holdt en kjøttkniv foran henne. Politiet ble tilkalt, tok far med seg til arresten for avhør og kjørte mor og barn til krisesenteret. Samtidig sendte politiet skriftlig melding til barnevernsvakten. Mor gav politiforklaring neste dag. Av denne kom det frem at mor over lengre tid hadde blitt slått av sin mann. Politiet ila besøksforbud i forhold til barna i tre måneder, og besøksforbud i forhold til mor i seks måneder. Barnevernsvakten snakket med mor dagen etter voldsepisoden. Hun fortalte om langvarig mishandling og flere forsøk på å bryte ut av forholdet. Mor sa at det var første gang Kari hadde vært vitne til volden, og hun tror denne hendelsen må ha virket svært skremmende for henne. Kari hadde vært trist og grått mye. Barnevernsvakten informerte om samarbeidsprosjektet, og mor takket ja til et tilbud for seg og Kari. Det ble sendt melding til undersøkelsesavdelingen i barnevernstjenesten, siden det var tydelig at familien trengte mye hjelp og oppfølging. Mor gav uttrykk for at hun ikke trodde far ville motta hjelp. Seks dager etter denne voldsepisoden møtte mor og Kari på familiekontoret sammen med en representant fra barnevernsvakten og saksbehandler i undersøkelsesavdelingen. Mor ble spurt om det var greit at Kari fikk snakke fritt om det hun hadde opplevd, og kom til at hun ikke file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (6 of 21) :17:43

7 ønsket det ennå. Kari ventet da på venterommet under denne samtalen. Under samtalen informerte barnevernsvakten om forløpet fra politiet fikk melding, og om deres samtale med mor. I denne samtalen ble det klargjort hvilke behov mor hadde for umiddelbar hjelp og hvordan et mer langsiktig hjelpetilbud kunne se ut. Avtalen videre ble at saksbehandler fra undersøkelsesavdelingen ville ha fortløpende kontakt med mor vedrørende praktiske ting som for eksempel økonomi, samt være koordinator mellom familiekontoret og familien. Terapi med Kari foregikk med saksbehandler fra undersøkelsesavdelingen til stede, ettersom hun hadde fått en god relasjon til familien og hadde fortløpende kontakt. Saksbehandler formidlet også kontakt mellom far og voldsteamet på familiekontoret, slik at Karis «stemme» skulle kunne formidles til far. I en periode var det dårlig rekruttering gjennom barnevernsvakten. Andre deler av barnevernstjenesten (Tiltak og Undersøkelse) begynte å vise interesse, slik at en del familier ble henvist til familiekontoret gjennom disse kanalene. Etter hvert ble sakstilgangen så stor at den sprengte rammene for prosjektet. Side 247: Fokus på familievold Prosjektet har, sammen med andre tiltak og medienes generelle interesse, bidratt til et større og bredere fokus på familievold. Vi ser en økt kunnskap om familievold i offentlige instanser, og kompetanse er synliggjort. Dette ser ut til å ha bidratt til en økt trygghet i hjelpetjenestene, slik at saker i større grad blir oppdaget og ført videre i systemene. Et eksempel på dette er at barnevernstjenesten har sett en økning i antall meldinger om familievold i prosjektperioden. Det samme er tilfellet på familiekontoret. Prosjektet har også bidratt til å gi tydeligere fokus på politiets rolle i disse sakene. Dette er særlig viktig ettersom politiet, i likhet med andre etater, sentraliserer oppgaver gjennom større operasjonssentraler. Dette bidrar til mindre grad av personlig kjennskap og kontakt og stiller større krav til politiets profesjonalitet og grad av forståelse, stilt overfor mennesker som tar mot til seg og kontakter politiet etter lang tids overveielse. file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (7 of 21) :17:43

8 Knytting av samarbeidslinjer/økt trygghet i hjelpesystemene Som en direkte konsekvens av prosjektet er det blitt knyttet kontakter mellom politi, barnevernsvakt og familievern. Det er etablert en tiltakslinje fra oppdagelse av vold mot barn og til oppfølging av familiene via barnevernstjenesten, og videre til et behandlingstilbud gjennom familiekontoret. Prosjektet har bidratt til bevissthet i politiet om en behandlingsmulighet som bidrar til at saker føres videre i systemet. Personer som henvender seg til politiet i forhold til familievold, utenom utrykninger, blir oppfordret til å ta direkte kontakt med familiekontoret. Etter hvert som prosjektet har blitt mer kjent i distriktet, har det kommet henvendelser fra andre aktører, som andre avdelinger i barnevernstjenesten, skoler og familiesentre ved helsestasjonene. Vi antar at kjennskapen til at det finnes samarbeidslinjer og etater med kompetanse på familievold bidrar til en redusert opplevelse av maktesløshet, og at flere på den måten kan føle trygghet til å ta tak i saker med familievold. En ringvirkning av prosjektet er et konkret samarbeid mellom familiekontoret og A-BUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse, Sørlandet Sykehus) om en barnegruppe, rettet mot barn som har opplevd vold i familien. Prosjektet har også bidratt til at Kristiansand kommune har bevilget penger til opprettelse av en ny fagkonsulentstilling i barnevernstjenesten. Disse midlene ble bevilget etter at prosjektet ble presentert i politiske fora. Rekkefølge av tiltak Prosjektet har bidratt til en tenkning omkring rekkefølgen av tiltak. Når politi og/eller barnevernsvakten får kontakt med en voldsutsatt familie, blir det vurdert om oppfølgingen kan skje på familiekontoret, eller om det også må sendes melding videre til undersøkelsesavdelingen i barnevernstjenesten. Politiet vurderer hvorvidt det skal tas ut tiltale eller deles ut voldsalarm og besøksforbud. I utgangspunktet var det tenkt at en familie kunne følges ved familiekontoret, og eventuelt føres tilbake til file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (8 of 21) :17:43

9 Side 248: barnevernstjenesten dersom familien ikke fulgte opp eller ikke lot til å nyttiggjøre seg tilbudet. Erfaringen i prosjektet er at familier ofte hadde kontakt med undersøkelsesavdelingen i barnevernvernstjenesten samtidig som det var en behandlingskontakt ved familiekontoret. I mange tilfeller var undersøkelsesavdelingen aktive deltakere i behandlingsprosessen. Dette har også bidratt til refleksjon i barnevernstjenesten over hvordan en undersøkelse kan foretas. I mange tilfeller har en tenkt at behandling bør vente til «omsorgssituasjonen er avklart», med andre ord at barnevernstjenesten skal gjøre sin jobb før det gis et terapeutisk tilbud. Ofte har dette blitt en «sovepute» for behandlingssystemene ved at de avventer barnevernets avklaring, og overser at barnevernet ikke rår over metoder som sikrer slik avklaring. I den andre enden har barnevernet ofte unnlatt å handle når terapiinstanser er involvert, med begrunnelse i at klientene er ivaretatt og dermed ikke trenger et engasjement fra barnevernstjenesten. I prosjektet er prinsippet om tidlig intervensjon profilert høyt og har dermed indirekte ført til parallelle tiltak fra flere instanser samtidig: etterforskning ved politiet, undersøkelse ved barnevernstjenesten og behandling gjennom familiekontoret. I prosjektet har vi etter hvert oppfattet dette som en ønsket modell, samtidig som det inneholder en del problemstillinger. Disse vil vi komme tilbake til senere i artikkelen. Mulig økt trygghet/sikkerhet for ofre Vi tror at denne samtidigheten av tiltak kan bidra til økt sikkerhet for ofrene, ved at utøvere av volden i mindre grad får mulighet til å bagatellisere volden og at ansvaret i mindre grad pulveriseres. «Anette»s situasjon kan illustrere dette: Barnevernstjenesten mottok melding fra en lærer angående Anette. Hun hadde fortalt at hun ble utsatt for vold fra far. Både barnevernstjeneste og politi ble involvert, og foreldre og barn fikk tilbud ved familiekontoret. Etter en del samtaler sier Anette: «Nå må det snart bli slutt på disse samtalene. Nå vet jeg at han ikke tør å gjøre meg noe mer, for da kommer politiet og tar ham!» Synliggjøring av behov for å snakke med barn file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (9 of 21) :17:43

10 Det har ikke alltid vært vanlig å snakke med barn om familievold, verken ved familievernet eller i barnevernet. Begge deler synes paradoksalt. Barnevernsvakt/mottak i Kristiansand viser til mange meldinger om familievold som ble henlagt uten at noen snakket direkte med barna. Familiekontorene har hatt liten tradisjon for å snakke med barn i det hele tatt. Barn trenger en verifisering av det som har skjedd, og mulighet til psykologisk bearbeiding. Dette skjer i liten grad hvis ikke hjelpetjenestene «bestemmer» at det skal skje. Ofte har foreldrene hindret denne kontakten, noe som understreker behovet for en mer normativ tilnærming hvor foreldres ønske om å «holde barna utenfor» blir overprøvd. I et samarbeid mellom barnevernstjeneste, politi og familiekontor (terapiinstans) er denne muligheten reell. Side 249: Hurtig intervensjon og betydningen av rask respons for endringsmotivasjon Hurtig intervensjon handler om å stoppe volden, trygge ofrene, ta vare på mulig motivasjon hos utøveren, bidra til å rydde i opplevelse av kaos og bidra til å styrke den ikkevoldelige forelderens kompetanse til å ta vare på barna. Videre kan det være viktig å tilby bearbeiding av traumatiske opplevelser på et tidlig tidspunkt. Erfaringen fra prosjektet er at vi ofte lyktes med å tilby slik hurtig hjelp: «Jon»s mor kom med Jon og storesøsteren på politivakten og anmeldte far (som hun er skilt fra) for vold fredag kveld. Tidligere samme dag hadde far tatt kvelertak på mor og truet med å drepe henne. Jon var vitne til episoden. Politiet kontaktet barnevernsvakten, som hadde kontakt med både mor og far i løpet av helgen. Den påfølgende onsdagen møtte mor og far sammen med barnevernsvakten på familiekontoret. I dette tilfellet fikk familien oppfølgende samtale på familiekontoret i løpet av fem dager. Jons mor er sint, men sier hun er opptatt av oppfølging til sønnen. Far opptrer desorganisert, virker fortvilet og sint. Han erkjenner bruk av vold overfor sin ekskone, men beskylder også henne for å dramatisere situasjonen. Han sier han ikke har til hensikt å drepe henne. Sammen med barnevernsvakten går vi gjennom hendelsesforløpet, som bekreftes av både mor og far. Vi spør foreldrene om hvordan de tror Jon opplevde file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (10 of 21) :17:43

11 hendelsen. Både mor og far gir uttrykk for at de tror han var redd, og sier at de ønsker han skal komme til familiekontoret for videre kontakt. Vi gjør avtale om ny samtale hvor Jon skal være til stede. Både mor og far får tilbud om individuelle samtaler. I denne tidlige fasen var vi opptatt av om foreldrene klarte å se hendelsen fra barnets posisjon, og samtidig innhente en formell tillatelse fra foreldrene for barnet til å snakke fritt om sine opplevelser og sine fortolkninger. I denne aktuelle saken opplevde vi at foreldrenes konfliktnivå var høyt, men at begge foreldrene lot til å være i stand til å se barnets behov. Samtidig var vi bekymret for fars tilsynelatende psykiske ustabilitet. Sikkerheten ble vurdert å være ivaretatt ved at mor hadde flyttet inn hos en venninne, og at mor og far var skilt. Det var ikke samvær med far i denne situasjonen. Uken etterpå kommer mor, far og Jon sammen til samtale. Innledningsvis har vi en kort sekvens hvor vi snakker om hva som er hensikten med møtet, og far og mor gir Jon lov til å snakke om hva han vil. Deretter snakker vi med Jon alene. Jon er en liten, forsiktig gutt. Han forteller likevel om den aktuelle hendelsen og beskriver sin frykt, særlig knyttet til at far hadde sagt at han ville drepe mamma. Vi blir enige om hva som skal sies til mor og far av det han har sagt til oss. Under evalueringen av denne spesielle saken har vi spurt oss selv om vi burde ha brukt mer tid individuelt med både mor, far og barn før vi brakte dem sammen. Et «hurtig intervensjon»-prinsipp brakte behandlingsteamet direkte inn i familiens kaos. Samtidig ble det normative perspektivet tydelig, og aktørene hadde mindre anledning til å konstruere forskjellige og konkurrerende virkeligheter, noe som kanskje lettere kan skje ved parallelle individuelle prosesser. Side 250: I denne saken opplevde vi at det ble mulig å holde på volden som tema, som kanskje kan attribueres til den hurtige responsen, og inngangen til terapi gjennom politianmeldelse. Noe senere ble det arrangert en ny felles sesjon i denne familien, med mor, far og Jon til stede: I individuell samtale med en av terapeutene hadde Jon sagt at han ønsket at far skulle be om unnskyldning for det han hadde gjort. Han ønsket også file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (11 of 21) :17:43

12 at far skulle si at han forsto at Jon hadde vært redd. Dette var formidlet til far. I den felles samtalen ba far om unnskyldning, han sa han var lei seg for det han hadde gjort, og at han var lei seg for at han hadde gjort Jon redd. Timen ble avsluttet ved at Jon og far omfavnet hverandre. Historien om Jon er, slik vi oppfatter det, et eksempel som illustrerer de positive sidene ved et «hurtig intervensjon-prinsipp». Familien ble møtt i en kaotisk situasjon, fikk bidrag til å sortere tanker og følelser og til å gjennomføre fornuftige handlinger. Utøveren av volden tok ansvar for det han hadde gjort, han hadde kanskje ikke tid til bortforklare og rasjonalisere, og formidlet dette ansvaret til gutten. Det som hadde hendt ble verifisert og bekreftet for barnet. Det ble gitt en mulighet til alle parter for en psykologisk bearbeiding av traumatiske opplevelser. Vi har imidlertid også erfaring som kan illustrere noen problematiske sider ved «hurtig intervensjon-prinsippet». Sjuåringen «Per» kommer til familiekontoret sammen med mor. Mor har anmeldt far for vold mot henne, i en situasjon hvor «Per» var til stede. Far er på rømmen fra politiet. Under samtalen med mor og Per spør vi gutten litt om hans tanker rundt det som har skjedd, og hans forhold til pappa. Gutten forteller om redsel, og også om voldshandlinger som har skjedd tidligere. Han kommer inn på fars rusproblem. Mens vi snakker om dette, observerer vi at mor blir urolig. Vi spør henne om årsaken til hennes uro. Hun sier hun mener at en ikke skal snakke med små barn om slike ting. Denne samtalen illustrerer at vi kanskje var for raske med å tilby barnet en terapeutisk samtale. Vi hadde ikke brukt tid i forkant på å forhandle med mor om hva vi kunne snakke med barnet om. Det ble klart at mor hadde en helt annen modell for hva som var bra for barn enn det vi hadde. Bakgrunnen fra prosjektet antyder at hurtig intervensjon er et godt prinsipp. Samtidig har vi sett at motivasjonsarbeid i de fleste tilfeller kan være langsomt og møysommelig. Den umiddelbare «avsløringsmotivasjonen» kan være et godt utgangspunkt, men trenger i tillegg en langvarig og tålmodig oppfølging. Vi ser at det kan være nødvendig å bruke tid sammen med foreldrene for å avklare deres modeller for hva som er barns behov, før vi innleder terapeutisk kontakt med barna. Barna trenger også en tydelig beskjed fra foreldrene om at de har tillatelse til å snakke om det som er vanskelig. Dialog med voldsutøver file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (12 of 21) :17:43

13 I prosjektet var vi opptatt av å få til kontakt med voldsutøver, og på et tidspunkt hvor denne kunne ha en motivasjon for endring. Noen ganger lyktes vi med dette, som beskrevet i eksemplet med Jon ovenfor. Det kan være viktig å presisere at denne kontakten ikke har som formål å bidra til å Side 251: unngå oppløsning av familien gjennom skilsmisse/brudd. I mange tilfeller vil dette være det riktige og uunngåelige utfallet av en prosess. Selv om volden kan ha opphørt, kan forholdet ha blitt så destruktivt at det ikke er tjenlig med et videre samliv. Vi har vært opptatt av å ha en kontakt med voldsutøver for å bidra til redusert aggressivitet og fiendtlighet ved at utøver føler seg sett og får en opplevelse av å bli sett på som en viktig person i forhold til barna. Vi har også sett at dette kan være viktig for barn som ikke har kontakt med faren, siden de kan være bekymret for hvordan han har det, og kan ønske samvær for å «passe på far», selv om de er redde for ham. Vi har sett at når vi kan fortelle barnet at han har det bra og at vi har kontakt med ham, så kan dette bidra til en ro hos barnet, og at det blir mindre viktig for barnet å søke samvær på et tidspunkt hvor dette gjerne ikke er å anbefale: Sju år gamle «Kari» har vært vitne til at far slo mor og truet henne med en kniv. Hun bor på krisesenteret sammen med mor. Far har besøksforbud i forhold til både mor og barn. I samtalen med henne snakker vi om far. Kari tegner far når han er sint og når han er blid. Vi snakker om at far kan være både sint og farlig, og blid og snill. Kari sier hun savner far. Terapeuten spør: «Vil du at jeg skal snakke med far og fortelle ham hvor redd du ble for ham?» «Ja», svarer Kari og smiler. Etter å ha snakket med «Kari»s far, har vi en ny samtale med henne: Terapeuten sier: Jeg har snakket med far og fortalt ham at du har det bra. Han sier at han har det bra, at han sover bedre, og at han treffer kameratene sine. Kari smiler, og tegner med en gang en tegning av seg selv sammen med far og ber om at vi gir tegningen til far. I en senere samtale med mor får vi vite at Kari nå virker mindre opptatt av samvær med far, og maser mindre om dette. Gjennom prosjektet har vi likevel i liten grad lykkes med å integrere voldsutøver i prosessen. Ofte har denne ikke møtt til samtaler og har også file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (13 of 21) :17:43

14 i noen grad fått råd fra advokat om å unngå å delta i et behandlingsopplegg. Vi har også sett at kvinner har fått råd om å nekte å delta i en prosess dersom voldsutøver deltar, selv om hun ikke skulle møte ham fysisk. Disse rådene ble ofte gitt av advokater og krisesenteret. Det blir en sentral utfordring i det videre arbeidet å finne gode strategier for å sikre en dialog med voldsutøver. Kontroll vs. terapi/valg av terapeutisk metode Vanlige idealer for terapeutisk intervensjon er å opptre lite styrende, være opptatt av det klientene er opptatte av, «følge etter» klientene, være lite normativ. Elementet av frivillighet har vært svært tydelig. Klientens historie blir det viktige (f.eks. Hubble, Duncan & Miller 1999). I dette prosjektet har vi innført et element av styring og kontroll ved at representanter for barnevernet ofte har vært fysisk til stede under den terapeutiske prosessen, og åstedsrapporter fra politiet har vært lagt frem og referert til flere ganger under forløpet. Dette bryter med tradisjonelle terapeutiske prinsipper. Vi har vært opptatt av hvilke effekter dette kan ha hatt på den terapeutiske prosessen. Vi tror at dette samarbeidet har bidratt til å understreke et alvor og samtidig virket Side 252: som et korrektiv for foreldrene, slik at de ikke uten videre kan trekke seg fra samarbeidet, selv om prosessen oppleves som ubehagelig. Vi tror også at dette samarbeidet har bidratt til økt sikkerhet for ofrene ved at en kontrollinstans deltar aktivt i prosessen, og ved at denne kontrollinstansen også er tilgjengelig utenom møtene på behandlingsarenaen. Vi tror videre at denne strategien bidrar til redusert tabuisering ved at flere «vet om det» og deltar i hjelpeprosessen. Det er også vår erfaring at samarbeidet med barnevernstjenesten bidrar med et positivt relasjonsperspektiv ved at medarbeidere i barnevernet hjelper til med praktiske gjøremål og treffer familiemedlemmene på andre arenaer. For barnevernet kan en deltakelse i en terapiprosess virke positivt ved at de terapeutiske perspektivene kan åpne for håp og mulighet, med et større fokus på ressurser og mestring. Vi tror også at barnevernet har hatt nytte av kompetanse på familievold på familiekontoret, og på den måten opplevd større trygghet i sin undersøkelsesprosess. file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (14 of 21) :17:43

15 Innvendinger mot denne samarbeidsformen kan være at familiemedlemmene blir engstelige for hvordan informasjon som fremkommer i terapiprosessen kan bli brukt, slik at de blir redde for å snakke fritt, redde for å utlevere seg. Muligens kan vi risikere en instrumentell prosess hvor de viktige temaene ikke blir snakket om. For barnevernet kan deltakelsen i en slik prosess bidra til at en får så stor medfølelse med foreldrene at omsorgssvikt blir oversett eller tilslørt. Det kan være at en slik samarbeidsmodell oppleves god for hjelpetjenestene, men mindre god for klientene. Begrepet «brukermedvirkning» kan få et annet innhold, ved at en slik modell inneholder et klart normativt perspektiv og ikke alltid følger klientenes umiddelbare behov og ønsker. Denne arbeidsformen krever tydelige avtaler mellom barnevernstjenesten og det terapeutiske teamet. Det må f.eks. avklares om barnevernstjenesten kan bruke informasjon som er fremkommet under terapeutisk behandling ved en eventuell prosess i fylkesnemnda (omsorgsovertakelse). Kanskje vil denne modellen være lite tjenlig når barnevernstjenesten allerede har gjort vurderinger som går i retning av omsorgsovertakelse. Når saken både er under etterforskning hos politiet, og også i undersøkelsesfase i barnevernet, kan andre problemstillinger oppstå: Far til «Kari» på sju år er anmeldt for grov vold mot mor. Mor bor på krisesenteret sammen med barna. Vi har kalt inn far for samtale på familiekontoret. Vi spør om far kan gi sin versjon om hva som har hendt, i forbindelse med at vi sier at det er viktig for Kari å få verifisert sin opplevelse av hva som skjedde. Far sier at han ikke kan snakke med oss om dette, fordi han i avhør med politiet har nektet å forklare seg. Han stoler ikke på at vi ikke «lekker» til politiet hvis han betror seg til oss. I saken om «Knut» på sju år opplevde vi en annen problemstilling: Far var anmeldt for vold mot mor og hadde stukket av. Han var ettersøkt av politiet. På et tidspunkt hadde vi mulighet til kontakt med ham. Politiet rådet oss til ikke å ha kontakt med ham så lenge han var ettersøkt, siden dette kunne hindre politiets arbeid. På tross av innvendingene ser vi positivt på dette samarbeidet. I disse sakene kan ikke Side 253: behandlingssystemene sitte og vente på at avklaringer skal gjøres av file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (15 of 21) :17:43

16 andre, men bør delta med et ansvar på et tidlig tidspunkt. I saker som er forbundet med sterke sosiale og kulturelle tabuer, som familievold og seksuelle overgrep mot barn, kan det være avgjørende nettopp å blande makt og terapi. Uten bruk av makt vil det ofte være vanskelig å bringe erfaringer opp i lyset, slik at de kan gyldiggjøres og gjøres gjenstand for videre bearbeiding (Søftestad et al. 2006). Utfordringen blir å formidle denne makten på en omsorgsfull måte, slik at maktbruken ikke stenger for en terapeutisk prosess. Det vil være hensiktsmessig med grundig forhandling med familien før spesifikke terapeutiske intervensjoner settes i verk, og vi tror det er viktig med tydelige rolleavklaringer, både i oppstart og underveis. Kanskje kan begrepet «åpen dialog» (Seikkula 2000) danne en god modell for slike samarbeidsrelasjoner, hvor vanskelige ting diskuteres i åpenhet med de aktørene som er involvert. I en slik modell kan en unngå at det konstrueres forskjellige versjoner av virkeligheten, og at aktører i hjelpetjenestene settes opp mot hverandre. Parallelle prosesser og toleranse for usikkerhet Arbeid med familievold krever toleranse for usikkerhet og kaos. Familiene er ofte i krise og spiller lett sitt kaos ut mot hjelpetjenestene. Instanser blir spilt opp mot hverandre, og deltakere i behandlingsteamet kan utvikle sympatier og antipatier og dermed komme i konflikt med hverandre. Det er vanskelig å vite hva som er «sannheten» og finne ut hvem en skal tro på, når det presenteres ulike versjoner av virkeligheten. Dette arbeidet krever at en setter av tid til drøfting, og at det blir satt ord på uenighet og konflikter innad i behandlingsteamene og i hjelpetjenestene. Veien videre/konklusjon Vi oppfatter at den samarbeidsmodellen vi har beskrevet i denne artikkelen kan være et skritt videre i forhold til det generelle arbeidet med familievold. Prosjektet fremhever de ulike etatenes innbyrdes avhengighet, og hvor de ulike rollene blir viktige for å fremme sikkerhet rundt endringsarbeidet med familiene. Politiets rolle synes spesielt viktig, både i forhold til oppdagelse av volden og til sikkerhets- og kontrolltiltak. Ellers inneholder modellen et «vi kan ikke vente på de andre»-prinsipp, og understreker at arbeid med familievold bør og skal være et samarbeidsforetak. file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (16 of 21) :17:43

17 Vi mener at erfaringene fra dette prosjektet kan munne ut i følgende refleksjoner: Bør alle etater som kommer i kontakt med familievold samarbeide med barnevernstjenesten? Er det mulig å arbeide trygt med slike saker uten nært samarbeid med politi/barnevern? Bør det innføres rutiner ved behandlingsenheter som innebærer at en må aktivt begrunne hvorfor en eventuelt ikke melder til barnevernet eller til politiet når en har kontakt med en voldsutsatt familie? Bør tradisjonelle terapeutiske idealer utfordres ved at en unngår det lukkede terapeutiske rom og inntar en mer normativ rolle overfor familiene? Kan terapi- og kontrollinstanser arbeide tettere sammen Side 254: i disse sakene? Vil mer normative familieterapeuter blir en for stor utfordring for familieterapifeltet? Hvordan kan man finne frem til modeller som bidrar til at utøveren av volden blir inkludert i endringsprosessene på et tidlig tidspunkt? Det kan være interessant å invitere domstolene til dialog rundt mulighetene som ligger i begrepet «restorative justice», hvor voldsutøver kan tilbys kontrakt for behandling i stedet for påtale (www.restorativejustice 2006). Bør alle barnevernstjenester ha en koordinator for familievoldsarbeid som regulær drøftingspartner for andre instanser i kommunen? Bør barnevernstjenesten sikre en mer pragmatisk inngang og samhandling i familievoldssaker? Det synes som om smidighet i samarbeid og unngåelse av fragmentering (gjennom å flytte familien mellom ulike avdelinger i barnevernstjenesten) vil være vesentlig for godt resultat. Arbeid med familievold er ressurskrevende. Gode tiltak avhenger at det blir satt av slike ressurser. Det blir det ikke gjort i dag. For alle tre etater er det typisk at det forventes at en skal ha familievold som et satsingsområde. For ingen av etatenes vedkommende følger det økonomiske ressurser med. Et eksempel file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (17 of 21) :17:43

18 kan hentes fra familiekontorenes deltakelse i prosjektet «Barn som lever med vold i familien», som ledes av ATV og Senter for krisepsykologi. Ikke for noen av de involverte familiekontorene er det gitt ekstra ressurser for å ivareta dette engasjementet, men det tas som en selvfølge at en skal delta aktivt i prosjektet. Dette bør dermed være en klar utfordring til bevilgende myndigheter. Arbeid med familievold er vanskelig, utfordrende, spennende og ressurskrevende. Godt samarbeid og lav terskel for å gjøre feil er nødvendig. Vi håper at erfaringene fra dette prosjektet kan bidra til å bringe arbeidet med familievold videre, samtidig som vi vil invitere til debatt omkring de refleksjonene vi har gjort oss underveis. Familievoldsfeltet er tjent med åpenhet, nysgjerrighet og respekt for ulike synspunkt. Voldsutsatte barn og deres familier fortjener at vi «vrir hjernene våre» for å utvikle gode metoder for å hjelpe dem. Appendix Beskrivelse av prosjektet Prosjektet ble formelt startet opp i august 2005, med avslutning april Prosjektet hadde en styringsgruppe bestående av leder for barnevernsvakten, leder for familiekontoret og familievoldskoordinator ved Agder politidistrikt. Prosjektmedarbeider ble tilsatt i 25 % stilling som var fysisk plassert i barnevernsvakten. I tillegg bidro familiekontoret med arbeidskraft tilsvarende 60 % stillling, fordelt på de tre medarbeiderne i familievoldsteamet. Dialog barnevernsvakt politi I henhold til påtaleinstruksen og barnevernsloven har politiet plikt til å melde til barnevernet der hvor barn direkte eller indirekte er utsatt for vold. Kvalitetssikringsrutiner for dette var allerede innført før prosjektstart ved at Side 255: barnevernsvakt hver morgen, også i helger, møtte på politiets operasjonssentral og sammen med operasjonsleder gikk gjennom politiloggen for siste døgn for å kontrollere at politiet hadde gitt file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (18 of 21) :17:43

19 barnevernet alle de aktuelle meldingene i forhold til barn som er offer for vold. Hensikten i prosjektet var at en i minst mulig grad skulle innføre nye rutiner, men styrke de rutiner som allerede fantes. Prosjektmedarbeider hadde innledningsvis i prosjektet en spesiell oppgave med å gjennomgå disse rutinene og sikre at de fungerte etter intensjonen. Vilkåret for at politiet, innenfor rammene av taushetsplikten, kunne delta i prosjektet med utveksling av informasjon, var at politiet har en meldingsplikt overfor barnevernet der barn er offer for vold, men at disse opplysningene ikke uten videre kan kommuniseres til andre. Derfor er dialogen med barnevernet sentral for politiets deltakelse i prosjektet. Informasjonsarbeid I forhold til politiet ble det avholdt to runder med informasjon. Først en runde hvor prosjektmedarbeider sammen med familievoldskoordinator i politiet møtte på fem parolemøter i politiet (Vennesla, Søgne og Kristiansand). Senere ble den samme runden gjentatt med deltakelse fra familievoldsteamet ved familiekontoret. På disse møtene ble det gitt generell informasjon om prosjektet, betydningen av å bringe saker videre til barnevernsvakten, og muligheten for å bringe familier inn i et terapeutisk samarbeid med familiekontoret. Samtidig ble det gitt informasjon om voldens psykologiske skadevirkninger, særlig overfor barn. Dette ble gjort så vidt omfattende for å nå så mange som mulig av polititjenestemennene, og bidra til en bevisstgjøring som kunne få effekt over tid. Familievoldskoordinator ved politiet gjennomførte et informasjonsmøte på familiekontoret, og familievoldsteamet møtte staben ved barnevernsvakten og gav informasjon om prosjektet. Familiekontorets bruk av ressurser På familiekontoret ble det satt av en behandlingstime ukentlig som skulle være til fri benyttelse for barnevernsvakten, enten ved at barnvernsvakten ledsaget en familie til første kontakt, eller ved at barnevernsvakten hadde mulighet til å bruke denne tiden til drøfting av aktuelle saker. Hele voldsteamet var tilgjengelig i denne tiden. I tillegg ble det satt av 1œ file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (19 of 21) :17:43

20 arbeidsdag til oppfølging av saker og interne drøftinger. Referanser Bengtson, M., Steinsvåg, P.Ø., Terland, H. (2004): Ungdom bak volden. Forståelse og behandling av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Universitetsforlaget, Oslo. Finkelhor, D., Dzuiba-Leatherman, J. (1994): Children as victims of violence: A national survey. Pediatrics (94). Hubble, M.A., Duncan, B.L., Miller, S.D. (1999): Directing attention to what works. In: Hubble, M.A., Duncan, B.L., Miller, S.D. (Eds.), The heart and soul of change. What works in therapy? American Psychological Association, Washington DC (ss ). Haaland T., Clausen, S.E., Schei, B. (2005): Vold i parforhold ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelse i Norge. NIBR-rapport 2005:3. Side 256: Isdal, P. (2002): Vold og psykologi. Tidsskrift for norsk psykologforening, 39:1 2. Kirkengen, A.L. (2005): Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget, Oslo. Leira, H. (2003): Det gode nærvær. Kulturens psykologiske betydning. Fagbokforlaget, Bergen. Metell, B. (2002): Att vara mamma och bli utsatt för våld. In: Metell, B., Eriksson, M., Isdal, P., Lyckner, B., Råkil, M. (Eds.), Barn som ser pappa slå. Gothia, Stockholm (ss ). Mullender, A., Hague, G., Imam, U., Kelly, L., Malos, E. & Regan, L. (2002): Children s Perspectives on Domestic Violence. Sage Publications, London. Perry, B.D. (1997): Incubated in terror: Neurodevelopmental factors in the «cycle of violence». In: Osofsky, J. (Ed.), Children, youth and violence: The search for solutions. Guilford Press, New York (ss. 124 file:///c /Documents%20and%20Settings/Kenneth/Skrivebor...ld%20mellom%20politi,%20barnevern og familiekontor.htm (20 of 21) :17:43

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Grunnkurs vold og traumer

Grunnkurs vold og traumer Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

Barnevernvakten Romerike

Barnevernvakten Romerike Barnevernvakten Romerike Informasjon til kommunestyret i Aurskog Høland kommune 08.02.16 Kari Elisabeth Fjærli, leder Romerike BARNEVERNVAKTEN ROMERIKE POLITIDISTRIKT Vakta drives og eies av Lørenskog

Detaljer

MØTE MED VOLDELIG UNGDOM

MØTE MED VOLDELIG UNGDOM MØTE MED VOLDELIG UNGDOM Dato: 19.03.2001 FORFATTER: Mette Bengtson Mette Bengtson er utdannet cand.psychol ved ved Universitetet i Oslo i 1986. Hun er spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Parterapi med et barneperspektiv i familier med vold i nære relasjoner. Jon Middelborg, psykologspesialist Dimitrij Samoilow, psykologspesialist

Parterapi med et barneperspektiv i familier med vold i nære relasjoner. Jon Middelborg, psykologspesialist Dimitrij Samoilow, psykologspesialist Parterapi med et barneperspektiv i familier med vold i nære relasjoner Jon Middelborg, psykologspesialist Dimitrij Samoilow, psykologspesialist Utfordringen Studier både i Norge og internasjonalt tyder

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet I januar 2005 ble det rettet en henvendelse fra ATV- Telemark til leder av Familiehelsetjenester i Porsgrunn om et samarbeid med fokus på vold mot barn. Etter anbefaling fra Familiehelsetjenester

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn -familier som har bli utsatt for tvangsekteskap, eller trussel om æresdrap eller kjønnslemlesting.

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Å leve med vold i familien... Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien

Å leve med vold i familien... Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien Å leve med vold i familien... Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe med barn som har erfaring fra vold i familien Bakgrunn Barneombudet oppretter ekspertgrupper for at barn og unge med helt spesielle

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med?

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? VOLD MOT BARN -Akuttmedisin- 2006 Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? Politioverbetjent Finn Abrahamsen, Voldsavsnittet OSLO POLITIDISTRIKT VOLD MOT BARN Hva er Vold? Det finnes ingen absolutt

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

SØNDRE NORDSTRAND BARNEVERNTJENESTE KLEMETSRUDMODELLEN. En erfaringsbasert metode for barneverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner

SØNDRE NORDSTRAND BARNEVERNTJENESTE KLEMETSRUDMODELLEN. En erfaringsbasert metode for barneverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner SØNDRE NORDSTRAND BARNEVERNTJENESTE KLEMETSRUDMODELLEN En erfaringsbasert metode for barneverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner Ragnhild Arnesen og Liv Diesen 2008 2 Copyright 2008 Ragnhild

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.

«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1. «Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.13 Å være redd er ikke det verste. Det handler om lengsel etter

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Grunnkurs vold og traumer

Grunnkurs vold og traumer Grunnkurs vold og traumer Arendal 5.september 2011 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Avdekking og sikkerhetsarbeid ved familievold, med spesielt

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017

Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 1 2 1.0 Bakgrunn Den 22.09.10 vedtok kommunestyret «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2010-2013». Planen ble utarbeidet etter at regjeringen

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER BÆRUM KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bærum Kommune mai 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...3 FORMÅL MED HANDLINGSPLANEN...3 VOLD I NÆRE RELASJONER HVA ER DET?...4 DAGENS

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer