Bente Halvorsen og Runa Nesbakken

Transkript

1 23/2 Rapporter Reports Bente Halvorsen og Runa Nesbakken Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? En ordelingsanalyse på mikrodata Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser ra de enkelte orsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltundersøkelser publiseres her, otest med utyllende kommentarer og analyser. This series contains statistical analyses and method and model descriptions rom the dierent research and statistics areas. Results o various single surveys are also published here, usually with supplementary comments and analyses. Statistisk sentralbyrå, november 23 Ved bruk av materiale ra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emnegruppe Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/2 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke orekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler oreløpig Data not yet available... Tall kan ikke oentliggjøres Not or publication : Null Nil - Mindre enn,5 av den brukte enheten Mindre enn,5 av den brukte enheten Less than.5 o unit employed Less than.5 o unit employed, Foreløpig tall Provisional or preliminary igure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity o a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity o a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

3 Sammendrag Bente Halvorsen og Runa Nesbakken Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? En ordelingsanalyse på mikrodata Rapporter 23/2 Statistisk sentralbyrå 23 Denne rapporten er skrevet på oppdrag ra Olje- og energidepartementet (OED). Arbeidet er ett av lere arbeider som Statistisk sentralbyrå har utørt or OED under overskritene Utviklingen i energiorbruket og Inntektsog ordelingsvirkninger av tørrår. Vårt bidrag okuserer på ordelingseektene av høye priser på elektrisitet og baserer seg på data ra orbruksundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå. Anslaget på økningen i elektrisitetsprisen relativt til et normalår som benyttes i denne analysen er hentet ra andre analyser innenor dette oppdraget. Resultatene ra denne analysen tyder på at store barneamilier med store boliger, og dermed høyt strømorbruk, år den største utgitsøkningen ved økt strømpris. Disse amiliene beinner seg hovedsakelig i de midtre og øvre inntektsgruppene. Mange lavinntektshusholdninger har imidlertid et høyt orbruk av elektrisitet og rammes svært hardt, både absolutt og relativt til husholdningens inntekt. Prosjektstøtte: Olje- og energidepartementet. 3

4

5 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Innhold. Innledning Beskrivelse av husholdningene etter inntekts- og orbruksordeling Hvilke husholdninger har høyest inntekt? Hvilke husholdninger bruker mye strøm? Velerdseekter av høye elektrisitetspriser Deinisjon av velerdseekter Hvor mye høyere er prisen i 23 enn normalt? Beregnede velerdseekter etter inntektsordeling Spredning og usikkerhet Konklusjoner... 7 Vedlegg A. Beregning av utgitsøkning og kompenserende variasjon...8 B. Tabeller...2 Reeranser... 2 Tidligere utgitt på emneområdet De sist utgitte publikasjoner i serien rapporter

6

7 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser?. Innledning Høsten 22 hadde vi en uvanlig situasjon med svært lite nedbør og dermed små tilsig til vannmagasinene. Den knappe ressurssituasjonen i kratmarkedet kombinert med en orholdsvis høy etterspørsel ra husholdningene på grunn av en tidlig vinter både i Norge og Sverige ga et stramt kratmarked og høye kratpriser. I et ritt kratmarked vil man i perioder kunne oppleve høye priser, ordi det kan oppstå store variasjoner i nedbørsorholdene ra år til annet. Siden de leste husholdningene har leksible priskontrakter or elektrisitet (tilnærmet 9 prosent av husholdningene har enten variabelpris- eller spotpriskontrakt), vil de i slike perioder oppleve store prisøkninger på strøm. Husholdninger med høyt orbruk år den største utgitsøkningen når strømprisen øker. Hvor stor reduksjon i husholdningens velerd en utgitsøkning medører, avhenger bl.a. av husholdningens inntekt, behov og muligheter or bruk av alternativer til elektrisitet i oppvarmingen. Generelt vil en gitt utgitsøkning være tyngre å bære or en husholdning jo lavere inntekten er. Man har deror, både ra politisk hold og i mediene, vært bekymret or hvordan høye strømpriser påvirker den økonomiske situasjonen til husholdningene, og da spesielt situasjonen or lavinntektsgruppene. Statistisk sentralbyrå ikk en orespørsel ra Olje- og energidepartementet (OED) om utredninger av i) virkningene or utviklingen i energiorbruket ra 22 til 23 og ii) inntekts- og ordelingsvirkninger av tørrår. Det er skrevet to rapporter ra Statistisk sentralbyrå om det ørste området som skulle utredes, se Bye og Bergh (23) og Bye et al. (23). Når det gjelder det andre området, er det gitt ut et notat om de makroøkonomiske virkningene av høye strømpriser, se Eika og Jørgensen (23). I denne rapporten studerer vi ordelingsvirkningene or husholdningene av høye strømpriser og okuserer spesielt på lavinntektsgruppene. Målsetningen med denne analysen er å si noe om hvordan husholdninger med orskjellig inntektsnivå rammes av økte utgiter til elektrisitet, samt å gi et bilde av hvilke husholdninger som bruker mye strøm og som dermed år den største utgitsøkningen. Vi beskriver hvem disse husholdningene er, og beregner velerdstapet or ulike inntektsgrupper både direkte som økte strømutgiter og indirekte ved at husholdningene.eks. holder lavere innetemperatur enn ør. Analysen okuserer på orskjeller i behov or elektrisitet mellom ulike husholdninger, avhengig av antall husholdningsmedlemmer og boligareal, og husholdningens betalingsevne i orm av husholdningens alminnelige inntekt etter skatt. For husholdningene med de laveste inntektene vil generelt enhver økning i utgitene være et problem. Det er deror spesielt interessant å se nærmere på den økte belastningen or husholdningene med lavest inntekt med tanke på behov or inntektspolitiske virkemidler or å avhjelpe situasjonen or vanskeligstilte grupper. Denne analysen bygger på tidligere mikroanalyser av hvordan husholdningenes energiorbruk påvirkes av prisendringer og hvordan orbruket ordeler seg på ulike inntektsgrupper (se Halvorsen og Nesbakken, 22). Disse analysene er basert på Cornwell og Creedy (997). Analysen består i å bruke estimater ra et lineært utgitssystem til å beregne husholdningenes endringer i strømorbruket, gjennomsnittlige eekter på strømutgiter og velerd or ulike inntektsgrupper som ølge av en prisøkning. Vi beregner eektene på strømutgiter og velerd av at prisnivået i 23 er høyere enn det ville vært i et normalår. Analysene i denne rapporten baserer seg på et utvalg av 2645 husholdninger i Statistisk sentralbyrås orbruksundersøkelse or 993 og 994. Forbruksundersøkelsen gir blant annet detaljert inormasjon om de enkelte husholdningenes utgiter til energivarer i en 2 månedersperiode, samt bakgrunnsinormasjon om bolig, oppvarmingsutstyr og husholdningen. Formålet med analysen er å diskutere ordelingseekter av høye strømpriser. Hvorvidt en husholdning er "attig" eller "rik" avhenger både av størrelsen på husholdningens samlede inntekter og hvor mange husholdningsmedlemmer disse inntektene skal ordeles på. Her bruker vi husholdningens alminnelige inntekt etter skatt som anslag på husholdningsinntekten. Det kan tenkes at dette inntektsbegrepet i noen tileller 7

8 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Rapporter 23/2 ikke er et godt mål på husholdningens kjøpekrat; blant annet ordi noen husholdninger har i) en relativt stor andel ikke-skattbare inntektskilder som or eksempel barnebidrag, sosialstøtte, osv., ii) relativt store skatteradrag or eksempel som ølge av næringsvirksomhet eller iii) store kapitalinntekter og stor ormue. Vi bruker deror ikke begrepet "attige" og "rike" husholdninger i denne analysen, men begrenser oss til å studere eekter på ordelingen av husholdningenes alminnelige inntekt etter skatt. I denne analysen bruker vi husholdninger som enhet og ikke enkeltindivider, der individene i husholdningen tillegges ulik vekt (ekvivalensskala). 2 Vi gjør dette ordi konsumet av energivarer observeres or hele husholdningen under ett, og ikke or de enkelte husholdningsmedlemmene. Vi kan deror ikke ordele orbruket på enkeltmedlemmer uten å gjøre orutsetninger om ordelingen internt i husholdningen. Det er gjort lere ordelingsanalyser i Statistisk sentralbyrå hvor man har okusert på eekter av økt elektrisitetspris som ølge av økt orbruksavgit på elektrisitet (se Benedictow et al., 2, Aasness, 998, Halvorsen og Nesbakken, 22 og Halvorsen et al., 2). Aasness (998) og Halvorsen og Nesbakken (22) diskuterer ordelingseekter av ulike proporsjonale og ikke-lineære skattealternativer. Disse analysene benytter ulike analysemetoder or å belyse tilnærmet samme problemstilling. Resultatene ra disse studiene indikerer at en proporsjonal økning i elektrisitetsprisen gjennomgående gir uheldige ordelingseekter. Proporsjonale skattealternativer vil ha samme eekt på velerden som en generell prisøkning på elektrisitet, og kan dermed sammenlignes med resultatene ra denne studien. Vi starter analysen i avsnitt 2 med å illustrere hvordan husholdningenes energiorbruk, boligareal, husholdningsstørrelse mv. varierer med ulike inntektsnivåer. Deretter ser vi på hva som kjennetegner husholdninger med ulike nivåer på elektrisitetsorbruket or å å et bilde av hvilke husholdninger som år den største utgitsøkningen ved økt strømpris. I avsnitt 3 ser vi hvordan utgitsøkningen og velerdsreduksjonen, målt ved husholdningens kompenserende variasjon, ordeler seg på ulike inntektsgrupper. Vi ser også på hvordan utgitsøkningen og velerdsreduksjonen korrigert or antall husholdningsmedlemmer og husholdningens inntekt ordeler seg på inntektsgrupper. Til slutt, i avsnitt 4, trekker vi konklusjoner ra denne analysen. Eekter av ulike inntektsbegreper diskuteres i Halvorsen et al. (2). For en diskusjon av begrepet rik/attig, se Aasness (998). 2 For en diskusjon av bruk av ekvivalensskala, se Aaberge og Melby (998). 8

9 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? 2. Beskrivelse av husholdningene etter inntekts- og orbruksordeling For å beskrive hvordan elektrisitetsorbruket ordeler seg på ulike inntekts- og orbruksgrupper deles husholdningene inn i like store grupper etter størrelsen på alminnelig husholdningsinntekt etter skatt (inntektsdesiler) og elektrisitetsorbruk (orbruksdesiler). 2.. Hvilke husholdninger har høyest inntekt? I igur 2. har vi gjengitt gjennomsnittlig totalt energiorbruk og elektrisitetsorbruk målt i kwh etter desiler i ordelingen av husholdningenes alminnelige inntekt etter skatt. Fra iguren ser vi at det gjennomsnittlige elektrisitetsorbruket stiger (om ikke entydig) over inntektsdesilene. Ser vi på gjennomsnittet av husholdningenes totale energiorbruk (sum over orbruk av elektrisitet, ved, parain og yringsolje), er hovedinntrykket at det stiger i tilnærmet samme takt som elektrisitetsorbruket over inntektsdesilene. Dieransen mellom disse to kurvene er orbruket av alternativer til elektrisitet i oppvarmingen av boligen, (se igur 2.2). I igur 2.2 har vi gjengitt gjennomsnittlig ved-, parainog yringsoljeorbruk målt i kwh etter desiler i inntektsordelingen. Vi ser at gjennomsnittsorbruket av ved er høyest or de midtre og lavere inntektsgruppene (unntatt den laveste inntektsdesilen), mens gjennomsnittlig oljeorbruk er høyest or de høyere inntektsdesilene. Forbruket av disse energivarene varierer imidlertid ikke systematisk over inntektsdesilene. Fra igur 2. så vi at husholdningene med de høyeste inntektene i gjennomsnitt har det høyeste orbruket av energi. Disse husholdningene har også større boligareal, lere husholdningsmedlemmer, omatter ærre enslige, og ærre av dem bor i blokkleiligheter der det kreves mindre energi per m 2 til oppvarming (se igur 2.3 og 2.4). Vi ser også at husholdningene i de midtre inntektsgruppene har lest barn i gjennomsnitt. Figur 2.. Gjennomsnittlig totalt energiorbruk og elektrisitetsorbruk etter desil i ordelingen av husholdningenes alminnelige inntekt etter skatt Figur 2.2. Gjennomsnittlig orbruk av ved, parain og yringsolje etter desil i ordelingen av husholdningenes alminnelige inntekt etter skatt kwh 35 3 Elektrisitetsorbruk Energiorbruk kwh Vedorbruk Parainorbruk Oljeorbruk

10 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Rapporter 23/2 Figur 2.3. Antall 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, Gjennomsnittlig antall husholdningsmedlemmer, barn under 6 år og boligareal etter desil i ordelingen av husholdningenes alminnelige inntekt etter skatt Antall husholdningsmedlemmer Antall barn under 6 år Boligareal Areal (m 2 ) Figur 2.5. Forbruk (kwh) og orbruk per person Gjennomsnittlig orbruk av elektrisitet, samt elektrisitetsorbruk per husholdningsmedlem og boligareal etter desil i ordelingen av husholdningenes alminnelige inntekt etter skatt Elektrisitetsorbruk per person og m 2 Elektrisitetsorbruk Forbruk (kwh) person og m ,5,,5, Figur 2.4. Andel,45,4,35,3,25,2,5,,5, Gjennomsnittlig andel enpersonhusholdninger og andel i blokk etter desil i ordelingen av husholdningenes alminnelige inntekt etter skatt Andel i blokk Andel enpersonhusholdninger Figur 2.6. Andel,7,6,5,4,3,2,, Elektrisitetsorbruk per person Gjennomsnittlig andel husholdninger med ved- og oljeutstyr etter desil i ordelingen av husholdningenes alminnelige inntekt etter skatt Andel med vedutstyr Andel med oljeutstyr Vi ønsket å undersøke om gjennomsnittlig elektrisitetsorbruk stiger med inntekt når vi korrigerer or at husholdningsstørrelsen og boligarealet som skal varmes opp, også stiger med inntekt. Gjennomsnittlig elektrisitetsorbruk per husholdningsmedlem og per m 2 er beregnet or de ulike inntektsdesilene (se igur 2.5). Selv om elektrisitetsorbruket øker med inntekt, er det ingen klar trend i gjennomsnittlig elektrisitetsorbruk per person over inntektsdesiler (måles på venstre vertikale akse i iguren). Det er mao. slik at høyinntektshus- holdninger bruker omtrent like mye elektrisitet per person som lavinntektshusholdninger. Dersom vi korrigerer gjennomsnittlig elektrisitetsorbruk med både antall husholdningsmedlemmer og boligens areal, ser vi at orbruket synker når inntekten stiger (måles på høyre vertikale akse i iguren). Dette indikerer at store husholdninger med stort boligareal bruker mindre elektrisitet per enhet (husholdningsmedlem og m 2 ) enn mindre husholdninger, sannsynligvis ordi det eksisterer stordritsordeler i oppvarmingen av boligen.

11 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Dersom vi korrigerer gjennomsnittlig energiorbruk med både antall husholdningsmedlemmer og boligens areal, synker orbruket når inntekten stiger på tilsvarende måte som or elektrisitetsorbruket. Dette er illustrert i tabell B i vedlegg B. Figur 2.2 viste at den delen av energiorbruket som består av olje, parain og ved ikke varierer systematisk over inntektsdesilene. Tallene sier ikke noe om hvorvidt de som har oppvarmingsutstyr basert på slike energikilder aktisk utnytter denne muligheten. Figur 2.6 viser hvor stor andel av husholdningene som har olje- og vedutstyr. Andelen med vedutstyr er relativt jevnt ordelt på inntektsgrupper med unntak av husholdninger i de laveste inntektsdesilene, mens andelen med oljebasert utstyr er relativt jevnt ordelt på inntektsgrupper med unntak av de to høyeste inntektsdesilene. Det innebærer at mulighetene or å vri seg unna en prisøkning på elektrisitet ved å bruke mer av alternative oppvarmingskilder er relativt jevnt ordelt på inntektsgrupper. Unntak ra dette er at husholdninger i den laveste inntektsdesilen har mindre muligheter og at husholdninger i de øverste desilene har større muligheter or substitusjon i energikonsumet. Figur 2.7. kwh Gjennomsnittlig totalt energiorbruk og elektrisitetsorbruk etter desil i ordelingen av husholdningenes elektrisitetsorbruk Elektrisitetsorbruk Energiorbruk Forbruksdesil 2.2. Hvilke husholdninger bruker mye strøm? Vi har unnet at det er en stigende trend mellom gjennomsnittlig elektrisitetsorbruk og inntektsnivået, og at dette or en stor del har sammenheng med at husholdningsstørrelse og boligareal stiger med inntekten. Det er imidlertid stor variasjon i elektrisitetsorbruket innen de ulike inntektsgruppene. For å beskrive hvilke husholdninger som bruker mye elektrisitet og som deror rammes hardest av økte strømpriser, vil vi i dette avsnittet presentere gjennomsnittsverdiene or ulike variable i ordelingen av elektrisitetsorbruket. Figur 2.8. kwh Gjennomsnittlig orbruk av ved, parain og yringsolje etter desil i ordelingen av husholdningenes elektrisitetsorbruk Vedorbruk Parainorbruk Oljeorbruk Vi starter, i igur 2.7, med å gjengi elektrisitetsorbruket og totalt energiorbruk etter desiler i ordelingen av husholdningens elektrisitetsorbruk. Stigningen i orbruket av energi ølger i all hovedsak stigningen i elektrisitetsorbruket. Dieransen mellom de to kurvene representerer orbruket av alternativer til elektrisitet i oppvarmingen, dvs. yringsoljer og ved. Figuren viser at orbruket av alternative energikilder er størst i de midtre orbruksdesilene. Dette inntrykket bekretes av igur 2.8, som viser orbruket av ved, parain og yringsolje i kwh or ulike desiler i ordelingen av husholdningenes elektrisitetsorbruk. Husholdninger i de midtre orbruksdesilene or elektrisitet bruker mest ved og parain, og andelen husholdninger med utstyr or bruk av slike energikilder er også stort sett høyest or disse desilene (se tabell B2 i vedlegg B). Oljeorbruket reduseres derimot i all hovedsak med strømorbruket. Det har sammenheng med at olje mest brukes i sentralyranlegg som hovedsakelig brukes i stedet or elektrisk oppvarming, og Forbruksdesil ikke som et tillegg. Generelt ser vi at det totale energiorbruket stiger med elektrisitetsorbruket, ordi dette utgjør hovedtyngden av energiorbruket. Figur 2.9 og 2. gjengir henholdsvis gjennomsnittlig antall husholdningsmedlemmer, antall barn under 6 år, boligareal, andelen som bor i blokk og andelen enslige. Som ventet har husholdningene med høyt elektrisitetsorbruk størst areal å varme opp og lest

12 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Rapporter 23/2 Figur 2.9. Antall 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2,,5,,5, Gjennomsnittlig antall husholdningsmedlemmer, barn under 6 år og boligareal etter desil i ordelingen av husholdningenes elektrisitetsorbruk Forbruksdesil Figur 2.. Andel,35,3,25,2,5,,5, Antall husholdningsmedlemmer Antall barn under 6 år Boligareal Areal (m 2 ) Gjennomsnittlig andel enpersonhusholdninger og andel i blokk etter desil i ordelingen av husholdningenes elektrisitetsorbruk Andel i blokk Andel enpersonhusholdninger Forbruksdesil amiliemedlemmer, både totalt og under 6 år. Blant husholdningene med lavt elektrisitetsorbruk er det en stor andel som bor i blokk, og andelen av enslige er langt større enn or husholdninger med høyere orbruk. Disse resultatene viser at det er amilier med mange barn og store boliger som har høyt strømorbruk og som dermed vil å størst utgitsøkning ved økte strømpriser dersom strømorbruket ikke reduseres. Dette samsvarer med tidligere økonometriske analyser på dette datasettet (se or eksempel Halvorsen og Nesbakken, 22 og Halvorsen og Larsen, 2 a og b) Figur 2.. kwh og kwh per person Gjennomsnittlig orbruk av elektrisitet, samt elektrisitetsorbruk per husholdningsmedlem og boligareal etter desil i ordelingen av husholdningenes elektrisitetsorbruk Forbruksdesil Elektrisitetsorbruk per person og m 2 Elektrisitetsorbruk Elektrisitetsorbruk per person kwh per person og m 2 Resultatene oran viser at boligareal og husholdningsstørrelse er viktige aktorer or å orklare orskjeller i elektrisitetsorbruket. I igur 2. ser vi på elektrisitetsorbruket korrigert or boligareal og husholdningsstørrelse. Med unntak av de to laveste orbruksdesilene og den øverste desilen, er elektrisitetsorbruket per person orholdsvis stabilt med en svak stigning ra 5. desil. Det betyr at med unntak av de som bruker minst eller mest strøm, stiger orbruket per person relativt lite i orhold til elektrisitetsorbruket per husholdning. Det samme bildet år vi når vi ser på orbruket per m 2, ved at det er de to ytterste orbruksdesilene som skiller seg ut og at vi har en relativt slak stigning or de øvrige (se tabell B2 i vedlegg B). Korrigerer vi både or antall husholdningsmedlemmer og boligareal, er elektrisitetsorbruket relativt stabilt mellom 4. og 9. desil. For 2., 3. og. desil er orbruket noe høyere, mens husholdninger i den laveste orbruksdesilen bruker betraktelig mindre elektrisitet per enhet enn de øvrige desilene. Resultatene av å korrigere energiorbruket or størrelsen på boligarealet og husholdningen gir det samme bildet, se tabell B2 i vedlegg B2. En årsak til det lave elektrisitetsorbruket (både ukorrigert og korrigert or husholdningsmedlemmer og m 2 ) i den laveste orbruksdesilen er at noen husholdninger ikke har registrert utgiter til strøm i orbruksundersøkelsen; enten ordi de år strømmen dekket av andre, eller deler av strømutgiten (varmt vann, belysning og/eller oppvarming) er inkludert i husleia. Dette skyldes at orbruksundersøkelsen registrerer husholdningenes utgiter til ulike varer og tjenester, ikke primært orbruket

13 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? 3. Velerdseekter av høye elektrisitetspriser Fra diskusjonen i orrige avsnitt så vi at det er store amilier i store boliger som har det høyeste strømorbruket i gjennomsnitt. Vi vil dermed orvente at disse husholdningene rammes hardest målt i kroner av de høye strømprisene. Siden disse husholdningene også har høyest inntekt i gjennomsnitt, kan imidlertid utgiten som andel av inntekten være lavere enn or husholdninger med lavere inntekt. Videre varierer mulighetene or å vri seg unna en økt strømpris ved å bruke mer av alternative energivarer i oppvarmingen noe. Dette gjør at en del av det velerdstapet husholdningen ellers måtte ta i orm av økte strømutgiter eller i redusert komort på grunn av redusert strømorbruk, kan unngås ved substitusjon mellom energibærere. Av den grunn trenger vi et mål på velerdsreduksjonen som inkluderer nytteeekten av redusert elektrisitetsorbruk og muligheter or substitusjon. Et slikt mål er husholdningenes kompenserende variasjon (CV). I denne analysen beregner vi både økningen i strømutgiten etter orbruksendring og husholdningens CV som mål or eektene på husholdningenes velerd av de høye prisene. 3.. Deinisjon av velerdseekter Den kompenserende variasjonen er deinert som den økningen i inntekten en husholdning trenger or å ha samme nyttenivå etter prisøkningen som ør. I igur 3. har vi illustrert orbruksreduksjon, utgitsøkning og CV or en husholdning av en økning i prisen på gode i. Etterspørselen etter gode i, x i (p i, p -i, Y), er en unksjon av prisen på gode i ( p i ), en vektor av priser på alle andre varer og tjenester ( p i ) og inntekt (Y). Vi har også tegnet den Hicksianske eller kompenserte etterspørselsunksjonen til gode i, h i (p i, p -i, U ), ør en prisøkning på gode i. Den kompenserte etterspørselsunksjonen gir konsumet av gode i som til enhver pris (p i ) trengs or å opprettholde det opprinnelige nyttenivået (U ). Når prisen stiger ra p i til p i, vil etterspørselen reduseres ra x i til x i. Denne orbruksreduksjonen av gode i viser eekten på orbruket av en prisøkning. Utgitsøkningen er gitt ved prisøkningen multiplisert med orbruket etter en orbruksendring, dvs. det rutete arealet i igur 3.. Den inntektskompensasjonen husholdningen trenger or å kunne opprettholde sitt opprinnelige nyttenivå (U ) etter at prisen har økt, dvs. husholdningens CV, er illustrert som summen av alle skraverte arealer i igur 3.. Husholdningens CV er gitt ved arealet under den kompenserte etterspørselskurven som ølger av prisendringen, dvs. dieransen i levekostnadene ør og etter prisøkningen or et gitt nyttenivå. CV-målet tar både hensyn til at husholdningen reduserer strømorbruket når prisen øker, noe som gir redusert komort, at utgiten øker og at orbruket av andre energigoder endres. Det tar imidlertid ikke hensyn til husholdningens betalingsevne. Av den grunn har vi korrigert husholdningens CV og økning i strømutgitene med husholdningens inntekt, or å illustrere hvor tung denne velerdsreduksjonen er å bære or husholdninger i ulike inntektsgrupper. Vi vet også at antall husholdningsmedlemmer, og dermed behovet or elektrisitet, stiger i gjennomsnitt over inntektsgruppene. Vi har deror også korrigert husholdningens CV og økning i strømutgitene med antall husholdningsmedlemmer or å se om nyttetapet per person varierer med husholdningens inntekt. Figur 3.. Deinisjon av kompenserende variasjon (summen av alle skraverte arealer) og utgitsøkning (rutet areal) p i h i (p i, p -i, U ) p i p i Utgitsøkning x i Kilde: Mas-Colell et al. (995) igur 3..3 og 3..4 (b). h i x i Kompenserende variasjon (CV) x i (p i, p -i, Y) x i 3

14 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Rapporter 23/ Hvor mye høyere er prisen i 23 enn normalt? Vi ønsker å studere eekten av økte strømpriser der vi ser på strømprisen i 23 i orhold til hva strømprisen ville vært i et normalår. Med et normalår menes en 2- månedersperiode med tilnærmet normal yllingsgrad og tilsig til magasinene samt normale temperatur- og konjunkturorhold, slik at kratprisen har et normalt nivå og orløp over året. Siden vi verken kan observere gjennomsnittsprisen or hele 23 eller hva gjennomsnittsprisen ville vært dersom 23 var et normalår, må begge disse prisene beregnes. Figur 3.2. Kroner Velerdseekter or husholdningene av økt elektrisitetspris (2,5 øre/kwh) i gjennomsnitt etter inntektsgruppe. 23-kroner Kompenserende variasjon Økt elektrisitetsutgit ved orbruksendring For å inne gjennomsnittlig kratpris til husholdningene or 23 inklusive orbruksavgit og merverdiavgit, har vi brukt; i) gjennomsnittsprisen or. og 2. kvartal 2 ra elektrisitetsprisstatistikken (Statistisk sentralbyrå) og utviklet denne til 23-nivå ved hjelp av elektrisitetsprisene i konsumprisindeksen, ii) Konkurransetilsynets tall or juli og august og iii) anslag basert på terminpriser ra Nord Pool per or september til desember med 3,5 øres påslag per kwh or å å kratprisen til konsumenten. For å inne nivået or normalprisen på krat or 23 har vi i) tatt utgangpunkt i gjennomsnittet av prisnivået på spotmarkedet i 2 (8,6 øre/kwh) og terminkontrakter ra Nord Pool per. juni 23 or 25 (9,5 øre/kwh), ii) lagt på 3,5 øre/kwh i avanse på kratprisen i markedet or å å kratprisen til konsumenten, iii) lagt til orbruksavgiten på strøm og merverdiavgit, iv) brukt anslag or proilen or kratprisen i et normalår og v) veid med orbruket over året. For mer inormasjon om hvordan disse beregningene er gjennomørt, se Eika og Jørgensen (23). Kratpris til husholdningene or 23 er beregnet til drøyt 6 øre/kwh (inkludert merverdiavgit og avgiter). Kratprisen er beregnet til i underkant av 4 øre/kwh (inkludert merverdiavgit og avgiter) dersom 23 hadde vært et normalår. Dette gir en dieranse på 2,5 øre/kwh inkludert avgiter. Denne dieransen brukes som anslag på økningen i kratprisen til husholdningene i 23 relativt til et normalår. Vi bruker gjennomsnittsprisen or et helt år ordi orbruksundersøkelsen kun gir inormasjon om energiutgiter på årsbasis. Vi har valgt å se på eekten or 23, og ikke en 2-månedersperiode ra 4. kvartal 22. Årsaken er at prisøkningen begynte så sent i 4. kvartal 22 og at gjennomsnittsprisen or kvartalet dermed ikke var vesentlig over normalprisen Beregnede velerdseekter etter inntektsordeling Figur 3.2 viser gjennomsnittlig CV og økning i elektrisitetsutgiten etter en orbruksendring (j. avsnitt 3.) or husholdningene i ulike inntektsgrupper. Vi ser av iguren at både den kompenserende variasjonen og utgitsøkningen stiger med inntekt. 3 2 Figur 3.3. Kroner Velerdseekter per husholdningsmedlem av økt elektrisitetspris (2,5 øre/kwh) i gjennomsnitt etter inntektsgruppe. 23-kroner Kompenserende variasjon per person Økt elektrisitetsutgit per person Figuren viser at mens økningen i elektrisitetsutgiten er 3 2 kroner per år or gruppen av husholdninger med lavest inntekt, er den 5 9 kroner per år or gruppen med høyest inntekt. Den kompenserende variasjonen er 3 3 kroner or gruppen av husholdninger med lavest inntekt og 6 3 kroner or gruppen med høyest inntekt. Den kompenserende variasjonen er høyere enn økningen i elektrisitetsutgitene ordi dette målet i 4

15 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? tillegg til utgitsøkningen også inkluderer velerdseekter av redusert elektrisitetsorbruk og endringen i orbruket av andre energigoder (se igur 3.). Husholdningene med høyest inntekt tar det største tapet både i orm av økte utgiter og redusert orbruk. Siden husholdningsstørrelsen stiger med inntekt, har vi også beregnet den gjennomsnittlige utgitsøkningen og CVen per husholdningsmedlem i ulike inntektsdesiler. Disse tallene er presentert i igur 3.3. Vi ser ra iguren at når vi korrigerer utgitsøkningen og CV-en or antall husholdningsmedlemmer, er det ikke lenger en klart stigende trend med inntekt. Alle inntektsgrupper rammes like mye, med om lag 4 kroner. Figur 3.4. Prosent 6, 5, 4, 3, Velerdseekter per inntektskrone or husholdningene av økt elektrisitetspris (2,5 øre/kwh) i gjennomsnitt etter inntektsgruppe. Prosent Kompenserende variasjon per inntektskrone Økt elektrisitetsutgit per inntektskrone Til slutt har vi korrigert velerdseektene or ulik betalingsevne, deinert ved husholdningens alminnelige inntekt etter skatt, i ulike inntektsgrupper. Figur 3.4 viser gjennomsnittlig CV og økning i elektrisitetsutgiten i prosent av inntekt or husholdninger i ulike inntektsgrupper. Både den kompenserende variasjonen og utgitsøkningen i prosent av inntekten reduseres entydig med inntekt. Dette indikerer at selv om husholdningene i de høyeste inntektsgruppene i gjennomsnitt år en høyere utgitsøkning og CV målt i kroner, vil utgitsøkningen være tyngre å bære or husholdningene i de laveste inntektsgruppene Spredning og usikkerhet Tallene som er gjengitt her er gjennomsnittstall or enkelte inntektsgrupper. Det er imidlertid stor variasjon innen gruppene med hensyn til elektrisitetsorbruket, og dermed i hvilken grad de rammes av prisøkningen. Figur 3.5 viser elektrisitetsorbruket til hver enkelt husholdning i utvalget etter ordeling på ulike inntektsdesiler, igur 3.6 viser elektrisitetsorbruket per person til hver enkelt husholdning i utvalget etter inntektsdesil, mens igur 3.7 viser elektrisitetsutgiten som andel av husholdningens samlede inntekter etter inntektsdesil. Selv om det er en tendens til at elektrisitetsorbruket øker med inntekten, ser vi av igur 3.5 at det er stor variasjon i elektrisitetsorbruket innen de enkelte inntektsgruppene. Spesielt ser vi at en relativt stor andel lavinntektshusholdninger har høyt elektrisitetsorbruk. F.eks. har 7 prosent av husholdningsgruppen med lavest inntekt et elektrisitetsorbruk over 25 kwh i året, selv om gjennomsnittsorbruket or denne gruppen er 7 3 kwh per år. Disse husholdningene vil rammes hardere av prisøkningen på 2,5 øre/kwh enn gjennomsnittet or gruppen. Dersom disse husholdningene ikke endret strømorbruket, ville prisøkningen medørt en økning i strømutgitene på minst 5 kroner per år. Hele 76 prosent av husholdningene i den laveste inntektsgruppen hadde et elektrisitetsorbruk over kwh i året, som ville gitt minimum 2 kroner i økte strømutgiter dersom orbruket ikke ble endret. 2,,, Figur 3.5. kwh Husholdningenes elektrisitetsorbruk etter inntektsgruppe Korrigerer vi husholdningenes elektrisitetsutgiter med antall husholdningsmedlemmer (se igur 3.6) ser vi at utgitene per person er relativt stabile over inntektsgruppene, mens spredningen også her er stor. For husholdninger med lav inntekt utgjør elektrisitetsutgiten en ikke ubetydelig andel av husholdningens samlede inntekter (se igur 3.7). 5

16 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Rapporter 23/2 Figur 3.6. kwh per person 6 5 Husholdningenes elektrisitetsorbruk per person etter inntektsgruppe til anslagene ra utvalgsundersøkelser, bl.a. ordi de husholdningene som ikke ønsker å delta ote består av én person i en orholdsvis liten bolig. Dermed er gjennomsnittsorbruket or husholdningene i utvalget høyere enn or beolkningen som helhet. Det trekker i retning av at velerdseektene er høyere enn or beolkningen som helhet Til slutt vil vi påpeke at resultatene kan avhenge av metoden som brukes. Den metoden vi har brukt (lineært utgitssystem) legger relativt strenge restriksjoner på substitusjon mellom ulike varer. Fordelen med denne metoden er at alle velerdsmål er entydig deinert, noe som ikke alltid er tilelle or mer leksible utgitssystemer. Videre har vi brukt husholdninger som analyseenhet og ikke enkeltindividene i husholdningene. I vår videre orskning på eltet vil vi studere velerdseekter basert på alternative unksjonsormer som i større grad anger opp substitusjonsorhold. Figur 3.7. Husholdningenes elektrisitetsutgiter som andel av inntekten etter inntektsgruppe Budsjettandel elektrisitet,,9,8,7,6,5,4,3,2,, Dataene som er grunnlag or analysen er hentet ra orbruksundersøkelsen or 993 og 994, siden tilsvarende data or senere år ikke er erdig bearbeidet. Disse tallene er noe gamle, men det er grunn til å tro at strukturen mht. hvordan orbruket, antall husholdningsmedlemmer og boligareal ordeler seg på inntektsgrupper ikke er endret nevneverdig siden midten av 9-tallet, og at analysen deror kan gi en relevant beskrivelse av ordelingseektene ved en prisendring. Det er imidlertid alltid knyttet usikkerhet 6

17 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? 4. Konklusjoner Store husholdningene med mange barn og stort boligareal bruker mest strøm, og år dermed den største økningen i elektrisitetsutgitene som ølge av høye strømpriser. Siden disse husholdningene har relativt god råd i gjennomsnitt, vil ikke utgitsøkningen nødvendigvis være så tung å bære or disse husholdningene som or husholdninger med lavere orbruk. En gitt økning i utgitene vil være tyngst å bære or husholdninger med lav inntekt, på grunn av lav betalingsevne. Innen hver inntektsgruppe inner vi stor variasjon med hensyn til amiliestørrelse, boligareal og strømorbruk. Det er dermed relativt mange store husholdninger med høyt strømorbruk også blant husholdningene med lav inntekt. Enkelte av disse husholdningene kan bli svært hardt berørt av økte strømpriser, siden utgitsøkningen utgjør en relativt stor andel av inntekten. Dersom disse husholdningene ikke har muligheter til å redusere strømorbruket uten betydelig reduksjon i velerden (or eksempel på grunn av mange barn og stort boligareal), vil den økte strømprisen å betydelige konsekvenser or enkelte husholdninger i de laveste inntektsgruppene. 7

18 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Rapporter 23/2 Beregning av utgitsøkning og kompenserende variasjon 3 Vedlegg A Vi ønsker å beregne anslag på utgitsøkningen og den kompenserende variasjonen (CV) som ølge av økte elektrisitetspriser. For å kunne beregne dette trenger vi estimater på egenskapene til husholdningenes elektrisitetsetterspørsel, og spesielt eektene av økte priser på husholdningenes elektrisitetsorbruk. Denne analysen er basert på en metode utviklet av Cornwell og Creedy (997), hvor man bruker estimater ra et lineært utgitssystem (LES) or å beregne orbruksendringer og husholdningenes CV som ølge av en prisøkning. A.. Det lineære utgitssystemet I våre estimeringer okuserer vi på orbruket av energigoder, og orutsetter at husholdningene ikke endrer arbeidstilbudet eller orbruket av andre goder enn energigoder som ølge av prisøkningen. Det innebærer at vi orutsetter separabilitet i konsumet av energivarer og andre goder. Vi okuserer på tre energikilder; elektrisitet (=), parain og yringsolje (=2) og ved (=3). Vi orutsetter videre at husholdningenes utgiter til energi kan beskrives ved en Stone-Geary unksjon, som gir et LES system or utgitene til de tre energivarene, gitt ved: 3 (A) E = γ p + β E γ m p m + ν, m= hvor E er husholdningens utgiter til energikilde, E er husholdningens samlede energiutgiter, p er prisen på energikilde og ν er et stokastisk restledd, som er antatt å være identisk og uavhengig ordelt med null orventning og konstant varians. Sammensetningen av husholdningenes energiorbruk vil kunne variere med ulike husholdningskarakteristika som; antall husholdningsmedlemmer, typen av oppvarmingsutstyr, beholdningen av elektriske husholdningsapparater og artikler, boligareal, eller lignende. I denne analysen er disse eektene på energiutgitene tatt hensyn til ved at koeisientene i utgitsunksjonene ( γ og β ) er unksjoner av ulike karakteristika ved husholdningen. Det gjør at prisølsomheten ( γ ) og budsjetteekten ( β ) antas å være lineære unksjoner av slike karakteristika, gitt ved: (A2) γ β y = γ + γ Y + γ = β + β y Y K k= k D k og hvor D k angir ulike karakteristika ved husholdningen og boligen og Y er husholdningens alminnelige inntekt etter skatt. Siden den totale energiutgiten (E) er endogen or husholdningene, har vi estimert et instrument or denne variabelen or å unngå simultanitetsproblemer på grunn av korrelasjon mellom restleddet og en høyresidevariabel. Dette instrumentet er gitt ved: (A3) 3 E = F p = a + ay + a = C c= 2c K c + ε Vi orutsetter at instrumentet or det totale energibudsjettet er en lineær unksjon av husholdningens alminnelige inntekt etter skatt, ulike karakteristika ved husholdningen ( K c ) og et stokastisk restledd (ε ) som antas å ha de samme egenskapene som restleddene i utgitsunksjonene. Dette instrumentet estimeres ved hjelp av minste kvadraters metode. Prediksjonene or det totale energibudsjettet ra denne estimeringen brukes i estimeringen av utgitssystemet i (A) og (A2), som igjen estimeres i en Maximum Likelihood estimering ved hjelp av MINIMIZE prosedyren i Limdep. A.2. Hvordan måle utgitsøkningen og den kompenserende variasjonen Redusert elektrisitetsorbruk Fra (A) inner vi at den deriverte av elektrisitetsutgiten med hensyn på elektrisitetsprisen E er gitt ved: = ( β ) γ. Dersom vi løser dette p med hensyn på den marginale eekten på elektrisitetsorbruket av en prisendring, samtidig som vi bruker at E F = p + F, år vi ølgende: p p F ( β ) γ F =. Den predikerte endringen i p p husholdningenes elektrisitetsetterspørsel som ølge av prisøkningen ( ˆF ) beregnes som den estimerte marginale kvantumsendringen ( Fˆ p ) multiplisert med prisøkningen ( p ), gitt ved: ( βˆ )ˆ γ F (A4) Fˆ = p, pˆ. 3 Se også Halvorsen og Nesbakken (22) or en nærmere beskrivelse. 8

19 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? For å beregne ˆβ og γ ˆ, og derigjennom endringen i elektrisitetsorbruket, bruker vi LES-estimatene ra en simultan estimering av det lineære utgitssystemet i (A) og (A2). Økte elektrisitetsutgiter Siden husholdningene kan endre orbruket som ølge av prisøkningen, vil utgitsøkningen ved økt pris være gitt ved prisøkningen multiplisert med nytt orbruk: (A5) E = p ( F + Fˆ ), hvor F + Fˆ er orbruket av strøm etter en orbruksendring. Kompenserende variasjon Husholdningens CV beregnes ved hjelp av metoden oreslått av Cornwell and Creedy (997), hvor vi bruker egenskapene til LES systemet or å beregne den kompenserende variasjonen av en prisøkning, gitt ved: (A6) CV = A A A B + B E A E hvor (A7) A B = = 3 = 3 = p γˆ p ˆ β, βˆ A = ( p og + p )ˆ γ ( p B = + 3 = 2 + p ) βˆ p γˆ βˆ, 3 = 2 p ˆ β βˆ Vi angir situasjonen ør prisøkningen med toppskrit og situasjonen etter prisøkningen med toppskrit. E angir samlet energiutgit, og p angir prisøkningen på elektrisitet. ˆβ og ˆγ er beregnet ved hjelp av de estimerte parametrene og gjennomsnittsverdiene av alle karakteristika ved boligen og husholdningen. På den måten inner vi en gjennomsnittlig CV or husholdningene av den økte elektrisitetsprisen. 9

20 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Rapporter 23/2 Tabeller Vedlegg B Tabell B. Gjennomsnittsverdier etter desil i ordelingen av husholdningenes alminnelig inntekt etter skatt. Desil Alminnelig hush.inntekt etter skatt (23-kroner) Elektrisitetsorbruk (kwh) Vedorbruk (kwh) Parainorbruk (kwh) Oljeorbruk (kwh) Totalt energiorbruk (kwh) Boligareal (m 2 ) Andel i blokk (prosent) Antall husholdningsmedlemmer 2,28 2,48 2,83 3,22 3,27 3,38 3,5 3,56 3,6 3,82 Andel enslige (prosent) Antall barn under 6 år,8,76,92,8,7,3,8,98,8,82 Andel med vedutstyr (prosent) Andel med oljeutstyr (prosent) Energiorbruk per person Elektrisitetsorbruk per person Energiorbruk per m Elektrisitetsorbruk per m Energiorbruk per person per m Elektrisitetsorbruk per person og per m Boligareal per person Tabell A2. Gjennomsnittsverdier etter desil i ordelingen av husholdningenes elektrisitetsorbruk. Desil Desil i ordelingen av elektrisitetsorbruket i kwh Alminnelig hush.inntekt etter skatt (23-kroner) Elektrisitetsorbruk (kwh) Vedorbruk (kwh) Parainorbruk (kwh) Oljeorbruk (kwh) Totalt energiorbruk (kwh) Boligareal (m 2 ) Andel i blokk (prosent) Antall husholdningsmedlemmer 2,3 2,34 2,65 3, 3,2 3,46 3,58 3,75 3,79 3,88 Andel enslige (prosent) Antall barn under 6 år,55,53,67,94,8,5,6,,7,5 Andel med vedutstyr (prosent) Andel med oljeutstyr (prosent) Energiorbruk per person Elektrisitetsorbruk per person Energiorbruk per m Elektrisitetsorbruk per m Energiorbruk per person per m Elektrisitetsorbruk per person og per m Boligareal per person

21 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Reeranser Bendictow, A., M. F. Hussein og J. Aasness (2): Fordelingseektivitet av direkte og indirekte skatter, Økonomiske analyser 9/2, Statistisk sentralbyrå. Bye, T. og P. M. Bergh (23): Utviklingen i energiorbruket i Norge i Rapporter 9/23, Statistisk sentralbyrå Bye, T., P. V. Hansen og F. R. Aune (23). Utviklingen i energimarkedet i Norden i Rapporter 2/23, Statistisk sentralbyrå. Mas-Colell, A., M.D. Whinston og J. R. Green (995): Microeconomic Theory, Oxord University Press, New York. Aaberge, R. og I. Melby (998): The Sensitivity o Income Inequality to Choice o Equivalence Scales, Review o Income and Weath, 44 (4), pp Aasness, J. (998): Fordelingsvirkninger av elektrisitetsavgiter, i NOU 998:, Energi- og kratbalansen i Norge mot 22, vedlegg 2. Cornwell, A. og J. Creedy (997): Measuring the Welare Eects o Tax Changes Using the LES: An Application to a Carbon Tax, Empirical Economics 22, pp Deaton, A. og J. Muellbauer (98): Economics and consumer behavior, Cambridge, Cambridge University Press. Eika, T. og J. A, Jørgensen (23): Makroøkonomiske virkninger av høye strømpriser i 23. En analyse med den makroøkonometriske modellen KVARTS, Notater 23/62, Statistisk sentralbyrå. Halvorsen, B. and B. M. Larsen (2 a): The Flexibility o Household Electricity Demand over Time, Resource and Energy Economics, 23. Halvorsen, B. and B. M. Larsen (2 b): Norwegian residential electricity demand. A microeconomic assessment o the growth rom 976 to 993, Energy Policy, 29. Halvorsen, B., B. M. Larsen og R. Nesbakken (2): Fordelingseekter av elektrisitetsavgit belyst ved ulike ordelingsbegreper, Rapporter 2/23, Statistisk sentralbyrå. Halvorsen, B. og R. Nesbakken (22): A conlict o interests in electricity taxation? A micro econometric analysis o household behaviour, Discussion Papers no. 338, Statistisk sentralbyrå. 2

22 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? Rapporter 23/2 Tidligere utgitt på emneområdet Previously issued on the subject Norges oisielle statistikk (NOS) B 94: Skattestatistikk 988 C 58: Inntekts- og ormuesstatistikk or husholdninger C 649: Inntektsstatistikk or personer og amilier C 7: Inntekts- og ormuesstatistikk or husholdninger C 724: Sjølvmeldingsstatistikk 2 C 749: Inntektsstatistikk or personer og amilier C 75: Inntekts- og ormuesstatistikk or husholdninger 2 D 247: Sjølvmeldingsstatistikk 2 D 248: Inntekts- og ormuesstatistikk or husholdninger 2 Notater 999/32: Forskjeller i levekår. Hete : Inntekt 2/6: Fordelingseekter av økt elektrisitetsavgit or husholdningene 22/76: Husholdningenes inntekter. En sammenligning av nasjonalregnskapet og inntektsundersøkelsens inntektsbegreper 23/34: Levekår og ulikhet i storby. Utredninger til Storbymeldingen, del 2 23/5: Velerdsregnskap - et mulig teoretisk rammeverk 23/55: Levekår or ungdom i større byer 23/6: Analyse av attigdom basert på register- og olketellingsdata Documents 998/5: Towards a Register-based Income Statistics. The Construction o the Norwegian Income Register 999/6: Longitudinal non-response: Evidence rom the Norwegian Income Panel 2/27: Inntektssystemet or kommunene. Måling av utgitsbehov og ordelingsvirkninger 22/4: Pris, orbruk og inntekt. Økonomiske levekår på Svalbard sammenlignet med astlandet i 99 og 2 22/2: Økonomi og levekår or ulike typer trygdemottakere, 2 23/8: Barneamiliers inntektsutvikling 99-2 Sosiale og økonomiske studier (SØS) 97/97: Store byer, liten velerd? Om segregasjon og ulikhet i norske storbyer Økonomiske analyser (ØA) 2/999: Betydningen av uregistrerte ormuesinntekter or observert inntektsulikhet 4/999: Universell eller inntektsavhengig barnetrygd? 4/999; Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere ordelt? 7/2: Har Norge lere "attige" eldre enn andre land? 8/2: Frynsegoder - mer populære, men påvirker de inntektsordelingen? 9/2: Fordelingseektivitet av direkte og indirekte skatter 9/2: "Krake søker make"? Fordelingen av ektepars yrkesinntekt Statistiske analyser (SA) 8: Husholdningenes økonomi. 98-tallet: Fra vekst til innstramming 28: Inntekt, skatt og overøringer : Sosialt utsyn 2 45: Inntekt, skatt og overøringer 2 Rapporter (RAPP) 982/9: Om måling av ulikskap 983/2: Analyse av ulikhet i ordeling av levekår 993/7: Inntektsulikhet i Norge /7: Endringer i ordelingen av husholdningsinntekt: /35: Studenters inntekt og økonomiske levekår 2/4: Inntektsorholdene i landbruket: /5: Kontantstøtten - eekter på arbeidstilbud og inntektsordeling 2/9: Barn i husholdninger med lav inntekt: Omang, utvikling, årsaker 2/23: Fordelingseekter av elektrisitetsavgit belyst ved ulike ordelingsbegreper 22

23 Rapporter 23/2 Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? De sist utgitte publikasjonene i serien Rapporter Recent publications in the series Reports 22/3 T. Pedersen: Tilpasning på arbeidsmarkedet or deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i årene s. 5 kr inkl.mva. ISBN /32 G.I. Gundersen, O. Rognstad og L. Solheim: Bruk av plantevernmidler i jordbruket i s. 8 kr inkl. mva. ISBN /33 A. Gillund og A. Thomassen: Produksjonsindeks or og anlegg. Ny beregningsmetode basert på timeverk. 22 9s. 55 kr inkl. mva. ISBN /34 A. Langørgen og D. Rønningen: Kapitalkostnader i kommunene s. 55 kr inkl. mva. ISBN /35 T. Smith, S.E. Stave og J.K. Undelstvedt: Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpsektoren s. 8 kr inkl. mva. ISBN / V.V. Holst Bloch og M. Steinnes: Fritidshusområder s. 8 kr inkl. mva. ISBN /2 I. Johansen: Redusert matmoms - en analyse av prisutviklingen i kiosker og bensinstasjoner. 22s. 55 kr inkl. mva. ISBN /3 T. Bye og E. Fjærli: Dagens skattesystem i kratsektoren - innes det bedre alternativer? 38s. 55 kr inkl. mva. ISBN /4 T.P. Bøe: Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet - rapport ra tilleggsundersøkelse til Arbeidskratundersøkelsen (AKU) 2. kvartal s. 55 kr inkl. mva. ISBN /5 R.H. Ktterød: Tid til barna? Tidsbruk og samvær med barn og blant mødre med barn i kontantstøttealder s. 8 kr inkl. mva. ISBN /6 M. Aagaard Walle: Overholder bedritene i Norge miljøreguleringene? s. 55 kr inkl.mva. ISBN /7 A. Finstad og K. Rypdal: Utslipp til lut av kobber, krom og arsen i Norge. Dokumentasjon av metode og resultater s. 55 kr inkl. mva.isbn /8 M.I. Kirkeberg, J. Epland og M. Hagesæther: Barneamiliers inntektsutvikling s. 55 kr inkl. mva. ISBN /9 S. Vatne Pettersen: Barneamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren s. 2 kr inkl. mva. ISBN / T. Langer Andersen og J.H. Wang: Konjunkturbarometeret s. 8 kr inkl. mva. ISBN / F.R. Aune: Fremskrivinger or kratmarkedet til 22. Virkninger av utenlanskabler og remskydet gasskratutbygging s. 55 kr inkl. mva. ISBN /2 J. Lyngstad og J. Epland: Barn av enslige orsørgere i lavinntekthusholdninger. En analyse basert på registerdata s. 8 kr inkl. mva. ISBN /3 D. Fredriksen, K. Massey Heide, E. Holmøy og N.M. Stølen: Makroøkonomiske virkninger av endringer i pensjonssystemet. 9s. 8 kr inkl.mva. ISBN /4 B. Aardal, H. Valen, R. Karlsen, Ø. Kleven og T.M. Normann: Valgundersøkelsen Dokumentasjon- og tabellrapport. 83s. 26 kr inkl. mva. ISBN /5 A. Finstad, G. Haakonsen og K. Rypdal: Utslipp til lut av partikler i Norge. Dokumentasjon av metode og resultater s. 55 kr inkl. mva. ISBN /6 A. Snellingen Bye, G.I. Gundersen og J.K. Undelstvedt: Resultatkontroll i jordbruk 23. Jordbruk og miljø s. 8 kr inkl. mva. ISBN /7 R. Straumann: Exporting Pollution? Calculating the embodied emissions in trade or Norway s. 55 kr inkl. mva. ISBN /8 O. Vaage: Yrkesliv eller pensjonisttilværelse. Levekår og tidsbruk i aldersgruppen år s. 8 kr inkl. mva. ISBN