KÅRVATN. Fjellrike, kulturlandskap og eventyrland. Gå deg frisk og glad i fjellet

Transkript

1 KÅRVATN Fjellrike, kulturlndskp og eventyrlnd Gå deg frisk og gld i fjellet tn

2 KÅRVATN Fjellrike, kulturlndskp og eventyrlnd Av Ror Nålsund Kårvtn hr ttt i mot fjellturister helt siden tilretteleggingen strtet i Trollheimen på slutten v 1880-tllet. Tilsvrende skjedde omtrent smtidig på Storli gård i Storlidlen. D nbohyttene Innerdlshytt og Trollheimshytt ble bygget i hhv og 1890 vr det meste v rutenettet på plss slik vi kjenner det i dg, bre få år etter t Kristinsund og Nordmøre Turistforening (KNT) og Trondhjems Turistforening (TT) vr stiftet. Driften på Kårvtn vr betjent frm til 1983, d en gikk over til selvbetjening etter tilrettelegging v den gmle Målstuå og senere tilbygging v Gmmelstuå (1994) med flere senger, og snitærnlegg. Hus på tunet, fr v. Gmmelstuå, Målstuå, Hovedhuset og Stbburet. Foto: Gudmund Kårvtn Kårvtn i Todlen hr en gnske spesiell beliggenhet med kort vei til både fjord og fjell. Fjellene omkrnser gården i lle himmelretninger og turmulighetene er mnge. Fordelen med dette området sett fr en fotturists synsvinkel, er t terrenget i stor grd er tilgjengelig både sommer og vinter uten bruk v spesielle kltreferdigheter, i motsetning til nbodlen Innerdlen, hvor det er de brtte fjellene med svært gode kltremuligheter som hr gjort dlen lndskjent. De rike turmulighetene og de flotte kulissene rundt Kårvtn gjør området til et ttrktivt fjellturområde hele året. Fst bosetning fr før 1645 Kårvtn gård hr gitt husly for turister i over hundre år og det vil de snnsynligvis fortsette med i lng tid frmover. Gårdens kjente historie strekker seg minst 350 år bkover i tid. Kårvtn er første gng nevnt i et mnntll og en sktteliste fr 1645 den gng nvnet ble skrevet som Korrvtten. Det kn vi tkke kong Christin IV for. Denne skttleggingen og t det derved ble ført en sktteliste, vr en konsekvens v t dnskekongen på denne tiden mistet store områder (Jämtlnd og Bohuslän) til Sverige i forbindelse med Brømsebrofreden, og dnskekongen trengte nye kilder for sktteinntekt. Hvor lenge det hr vært fst bosetning på Kårvtn, kn en bre spekulere i. Det er ikke usnnsynlig t området hdde fst bosetning før Svrteduen, men ble lgt øde igjen i tiden etter ktstrofen. Det sies t Løøylø like vest for Kårvtn, og som det i dg bre finnes rester igjen v, vr den eneste gjenværende bygningen fr før Svrteduen, som igjen kn være et tegn på t det vr bosetning her. Dlen kn h blitt befolket igjen på 1600-tllet i tråd med den generelle befolkningsøkningen i lndet og som krevde t nye områder måtte tes i bruk til jordbruksformål. Men det finnes ikke noen holdepunkter for dette. Kårvtn vr neppe noe førstevlg når folk måtte rydde ny jord. Det hr ikke vært like enkelt å drive jordbruk her selv om gården bre ligger 210 meter over hvet. Det viser de rundt 150 år gmle dgboksnottene fr Erik (den 2.) Gudmundson Kårvtn. I regnskpsbok finnes en rekke oppsummeringer v året som gikk. For eksempel vr ulmindelig slæt.. mens 1853 ble..det største korn- og græsår som nogen nulevende kunde mindes. Det kommer tydelig frm t betingelsene for gårdsdrift kunne være hrde enkelte år. Isbrnn og flom om våren, snøfll ved St.Hns-tider og tidlig snø og frost om høsten kunne gjøre stor skde. Med lnge trdisjoner for både bosetning og ferdsel gjennom dlen hender det v og til t nye fornminner kommer til syne. Under Nuståfossen. Foto: Gudmund Kårvtn utgrving v kjeller til nytt hovedhus på Kårvtn i strten på forrige århundre ble det funnet et øksebld fr yngre jernlder. Øks, som nts å være en stridsøks fr vikingetid, ble funnet smmen med kullrester i et sndlg. Det rustfrie bldet vr 14 cm bredt og stmmer snnsynligvis fr en mnnsgrv på elvebredden. I 1998 ble det under grverbeid funnet rester under bkken etter to steinkister (tømmerksser) fr en eldre bru, trolig brukr, over Toå øst for gården. Tømmeret er ldersbestemt og det viser seg t det ble hugget i Når bru ble ødelgt er ikke kjent, men elv vr beryktet for å kunne bli stor og ødeleggende. Knskje skjedde denne skden og endringen v elveløpet under Stor-Ofsen i 1789 som er den største flommen vi kjenner til i Sør-Norge. På den nnen side er det knskje nettopp flom og medfølgende oversvømmelse med slmvleiring som hr gitt gården de svært gode dyrkingsmulighetene på elveslettene hvor jordsmonnlget i dg er mer enn en meter tykt over underliggende snd og grus. 2 3

3 Fr melk til kjøtt Heretter skl en v pilrene for driften være kjøttproduksjon. Og betingelsene er gunstige med gode beitemuligheter i en stor utmrk i tilstøtende fjelldler. Hele sommeren er buskpen til fjells, der de kn nyte den vrierte menyen bestående v lt fr bjørk og vier, til perikum og fjelltimotei. Fotturister som hr gått turiststien gjennom fjelldlene, bør h lgt merke til den frodige Angus på fjellbeite i Nustådlen. Foto: Gudmund Kårvtn undervegetsjonen i bjørkeliene.viktig for denne overgngen til kjøttproduksjon er det vel doku- Gårdsdrift i endring Frmtiden ser gnske lys ut i øyeblikket. menterte fktum t luft og vnn ved Kårvtn er Dgens drivere Berit og Erik Kårvtn er, spesielt rent. Norske forskningsinstitutt knyttet etter over 30 års drift, i ferd med å overlte til både luft-, vnn-, skog-, og jordforskning er nsvret til Gudmund og Inger Astrid. Neste representert med målestsjoner genersjon er llerede på plss, Od ble født på Kårvtn. Stedets minimle forurensning i i 2000 og Erik jr. kom til verden i luft og vnn er så spesiell t flere internsjonle miljøforskningsprogrmmer bruker For øvrig hr lle mnnlige drivere på gården siden 1767, med et unntk, vekslet mellom å Kårvtn som refernse eller nullpunkt for å hete enten Gudmund eller Erik. Dgens h noe å smmenlikne sine dt med. Og det Erik er er henholdsvis den 4. og 5. i rekken er Eriks jobb å sørge for å t prøver og sende mens Gudmund er nummer 5. Smtidig med de inn til nlyse til forskningsinstituttene. genersjonsskiftet skjer det også en endring i Det hr hn holdt på med siden 1978 ved driften v gården som et resultt v mnge års siden v gårdsdriften. vurderinger. I 2001 ble det stt sluttstrek for melkeproduksjonen og melkekvoten ble solgt. Det rene nturmiljøet skl brukes til å De tomme båsene i fjøset er overttt v mrkedsføre produksjonen v storfekjøtt som Aberdeen Angus-fe, en storferse utviklet i noe spesielt. Gudmund sier t blnt nnet Skottlnd og som er i stnd til å utnytte beiteressurser i ulendt terreng. v Angus-kjøtt fr Kårvtn. Det burde være resturntnæringen er llerede en stor vtker Ellers hr Gudmund siden 1992 drevet firmet mulig å eksportere en betydelig del v produksjonen til resten v Europ, hvor interessen Kårvtn Fjellutstyr. Det er en butikk på låven som selger funksjonelt og godt utstyr til de for ren mt synes å være økende. fleste turer. Kundegrunnlget er hele lndet, og Gudmund forteller t dette hr utviklet seg Gårdsturisme fr å være en hobby til å bli en stor del v Den ndre pilren skl være gårdsturisme. det dglige rbeid. Mnge ser også muligheten Mnge v brikkene i turismestsingen er til å supplere sitt turutstyr på sin vndring llerede på plss og nye skl komme til etter gjennom Trollheimen. hvert. Den gmle og koselige Målstuå ble Det hr også blitt levert en god del utstyr til ombygd og ttt i bruk som selvbetjent hytte både store og små ekspedisjoner. med 18 senger i Det er dusj og wc og 4 ekstr overnttingskpsitet i et tilbygg (1994) på Gmmelstuå. Det er Berit som hr nsvret for disse husene, og for t fotturistene skl trives her. Det er nok årsken til t du strks føler t du er på besøk i en privt hytte og ikke på en selvbetjeningshytte strks du kommer innenfor dør. Det er mye å velge i for de som vil gå på tur. Målene er mnge både nært og fjernt sommer som vinter. For de som vil prøve fiskelykken, ligger forholdene godt til rette. Kårvtn hr vtle med Surndl Jeger- og Fiskeforening (SJF) om å orgnisere og forvlte småvilt- og fiskeressursene innenfor den store fjelleiendommen som hører gården til. De fleste vtn som tilhører gården er gode fiskevtn, i følge Erik Kårvtn. Det er flere buer inne på fjellet som det er mulig å leie. Fisken i Neådlsvtn stmmer fr settefisk som ble plssert der for rundt hundre år siden. I en periode på tllet ble det fisket jevnt gjennom hele sommersesongen for å kunne servere fiskemiddger til sultne fotturister. Det vr Gudmund (den 3.) Erikson Kårvtn som strtet settefiskforsøket. Nå er det SJF som skl sørge for å kultivere fiskevtn. Frmtidig tilbud Den rene nturen bør kunne trekke ulike grupper v besøkende til gården med tilbud om overntting og opplevelser. -Vi kn ikke Trolsk stemning under Nuståfossen en vinterkveld. Foto: Gudmund Kårvtn. Brnebrnet Od og elghunden Bmse smmen med Berit og Erik Kårvtn. Foto: Gudmund Kårvtn Berit og Erik tok over drift v gården Kårvtn, etter Eriks foreldre Olin og Gudmund, i Siden den gng hr det vært lgt ned mnge rbeidstimer i jorddyrking, bygging v fjøs, resturering v seter og hytter i fjellet, og utvidelse for turister. Etter t de åpnet Målstuå som selvbetjeningskvrter i 1984, ble det en endring i drift fr betjent til selvhushold. Etter mnge års drift, er dette en løsning de er svært godt fornøyd med. -Vi trives så godt med fjellturistene, de er stort sett lltid blide og trivelige, unsett vær og føre. Etter lle disse årene er det blitt en positiv livsstil, som vi setter stor pris på. Vi ønsker å være tilgjengelige for de som besøker oss, sier Berit og Erik. Målstuå blir drevet på en litt nnen måte enn de trdisjonelle selvbetjeningshyttene. Berit sørger for t de som kommer over fjellet får kjøpt et større utvlg mtvrer, og et godt utvlg i drikke. Det å kunne tilbrede en middg bsert på kjøtt fr gården, og etterpå nyte denne smmen med den spesielle Angus-vinen, setter jo en spiss den gode turopplevelsen. Berit og Erik er nå fjerde genersjon som tr imot fjellturister på Kårvtn. 5

4 Foto: Jonny Remmereit Utsikt innover mot Kårvtn og Neådlssnot. Foto: Erik Kårvtn tilby bedriftsgrupper noen trdisjonell form for luksusoverntting, men vi kn sette smmen turopplegg med ntur og mt som viktige ingredienser i rbeidet med å gi de besøkende gode opplevelser, sier Gudmund som legger til, t spesielt mten kn vi bli gode på. Vi ønsker t opplevelser som stillhet og ro skl være viktige. Mnge kommenterer t de føler roen under oppholdet her, og dette er jo noe vi ønsker å t vre på, sier en fornøyd STABBURET PÅ KÅRVATN 6. juli 2002, på selveste Fjellfestdgen, ble Stbburet åpnet for besøkende. Utvendig er det Fr utstillingen på Stbburet. Gudmund. Denne delen v turismen er de godt i gng med å bygge opp. Renheten i nturen burde det ikke være noen tvil om. Gphukene lngs elv er på plss og den store lvvoen oppe ved Nuståfossen likeså, for både små og store grupper. Stbburet ble ferdig innredet i 2002 med utstilling og møte/selskpsrom. Mulighetene for turer rundt Kårvtn er like flotte som kulissene rundt Innerdlen er brtte. Vil deltkerne h loklkjent turleder med på så å si uforndret siden det ble bygd for flere hundre år siden, men innvendig er det skpt en ny verden. Ideen vr å skpe et loklt informsjonssenter under temene ntur og kultur. Førsteetsjen rommer en forseggjort utstilling med lokle dyrerter og gmle bruksgjenstnder. Her fortelles historien om bruk v nturen fr eldre steinlder, og frm til i dg. I ndre etsje vises en film som tr oss med på kortere og lengre turer rundt Kårvtn. I tillegg blir også dette rommet brukt til selskper. Responsen fr de besøkende hr vært over ll forventning. En ideell kveldsopplevelse etter en dgs vndring, eller rett og slett en ppetittvekker for fremtidige turer. en fottur forbi ntur- og kulturhistoriske steder eller bre en topptur, så tr Kårvtnfmilien seg v det også. Men Gudmund innrømmer t økt kommersilisering kn føre til en vnskelig blnsegng mellom å skpe et levebrød på den ene siden og bevring v det urørte på den nnen side. Kårvtnet De som hr vært på besøk i Todlen lurer knskje på hvor innsjøen Kårvtn ligger. Kårvtnet finnes selvfølgelig ikke. Men nvnet kn gi næring til slike tnker. Det følgende er ingen forklring på nvnet, bre en ssosisjon knyttet til terrengformene rundt gården. Gården ligger på en større elveslette som dekker det meste v den flte dlbunnen. For lenge siden så det nok helt nnerledes ut her. På slutten v istiden, skl vi si rundt år siden d Todlen snnsynligvis vr blitt isfri, lå det en innsjø kkurt der gården ligger i dg på grunn v en fordypning v dlbunnen. Innsjøen vr demmet opp v en fjellterskel vest for gården. Smeltevnnselvene som kom ned til Kårvtnet fr innlndsisen lenger øst, førte med seg mye grus og stein slik t det ved munningene v elvene ble bygd ut et delt i vtnet. Deltet ble etter hvert gnske stort og fylte opp hele vtnet etter knskje bre noen få hundre år. Gården ligger ltså oppå et delt v snd og grus som inneholder et større grunn-vnnsmgsin med utmerket drikkevnn. Her er det i prksis en underjordisk innsjø. Er det noe Kårvtn hr mye v så er det vnn, både over og under bkken. Nvneforskere mener t Kårvtn (tidligere Korr-) betyr kruset eller småbølget vnn i elv. Inger Astrid og Gudmund nyter påskestemningen. Foto: Gudmund Kårvtn Det gode turliv Det finnes særlig to steder som hr en usedvnlig flott utsikt og som er smmenliknbre med utsikten fr toppene i området, sier både Erik og Gudmund i full enighet. Det ene er ved Nustådlssetr (seter under Kårvtn) ved munningen v Nustådlen og det ndre er øverst i Bjøråskrdet når en går fr Kårvtn mot Innerdlen. Forholdene er best om formiddgen før de fine kulissene hvner i skyggen for sol. Men de klrer ikke å skjule t Neådlen er et svært br lterntiv. Å besøke Neådlen får en til å tenke på fortellingen om Alice i eventyrlnd hvor det er mulig å flytte seg fr en verden til en nnen ved å gå gjennom et nåløye. I vårt tilfelle er nåløyet den brtte og trnge Neådlsstigen som fører opp til munningen v Neådlen. Det går tydelig sti i sørskråningen høyt over den ville elv. Den er grei å følge, men du bør være høydesterk for å gå her. Vel oppe på hvlrossvbergene, får du utsikten innover dlen. Neådlssnot innerst inne med sin mboltliknende topp troner over både nbofjell og fiskevtn. Dlen hr ingen gjennomgående sti, men er et ttrktivt lterntiv som rutevlg hvis du går fr enten Vssendsetr, Trollheimshytt eller Bårdsgrden til Kårvtn. Med brn til fjells Todlen og Kårvtn bør være velegnet for brnefmilier på tur. Adkomsten med bil er lettvint med vei helt frm. Om sommeren er fjøset gnske tomt mens oksene går inne på fjellet. 3 meter bortenfor Målstuå renner ei ørretelv som ungene kn prøve fiskelykken i. 6 7

5 å fiske lks den gngen det vr stor forskjell mellom fttig og rik. Lort-Phillip l beslg på Todlen og fikk bygd en luksushytte litt opp fr elv ved gården Bruset. Hytt eies i dg v Kristinsund og Nordmøre Turistforening. Etter endt besøk i Todlen bør du om sommeren legge turen innom rboretet i Svinvik ved nordenden v tunnelen noen få kilometer utover Stngvikfjorden. Det er blnt nnet kjent for sin store smling v rododendron som strter blomstringen i midten v mi. Tydlsnebb Rolegbotnen Tverråbotnfjellet 7 9 Strnkåbotnfjellet Strnkåbotnen Slen Nustådlssetr d Tløysetr le n G røkj Tov 5 t Skjerdingfjellet 6 nedre Neådlsvtnet Snotvtnet Gmmelsetr Gmmelseterfjellet Fll Øvre Grinrvtnet 3 Renndølssetr Innerdlshytt In ne Innerdlsvtn rd l en 10 c 1 kken llbe F re t s e V en r KARTGRUNNLAG: STATENS KARTVERK et sskr n Grinrvtnet 8 len Neådlen Toå Snøfjellet Neå le rd Litlgrinren Litlbotnvtnet Krt: Crtogrphic Storfjellet 4 åd Neådlssnot Knubbn ete els mm Hnshugsetr 2 c Kvennjulfjellet Nuståfossen Tløystorhugen 6 Kårvtn st Nu N u st å To Kvernå in 8 len Gr Erik K. Moen tr seg en kvil. Foto: Gudmund Kårvtn Fjellgården Kårvtn ligger midt inne i rike og vrierte nturområder. Vi er i de sørvestre, brtte delene v Trollheimen. Her er minner etter mnge hundre års bruk v nturen fr bosettinger, gårds- og seterdrift og ferdselen både fr denne virksomheten og mellom innlnd og kyst. Det er både den vrierte nturen og kulturminnene som gjør området så vriert som turområde, både for korte turer i nærområdet og lengre topp- og ryggturer. Her presenteres noen v områdets mngfoldige turmuligheter. Folket på Kårvtn bistår gjerne med gode råd. My Ved leggetid om kvelden kn du lese for brn fr/om tegneserien Vngsgutne skrevet v todlingen Leif Hlse (i bokform 1973). Hndlingen er lgt til Todlen. Eller du kn fortelle om lkselordene (som vr rike engelskmenn) og deres fmilier som kom til Norge på ferie på 18. og 19. hundretllet for DAGSTURER FRA KÅRVATN Romåd Den som kn gå litt lenger, skl prøve seg på oppdgerferd innover Gmmelseterdlen. Det er sjelden mn finner så mnge bdekulper med små fosser og stryk omkrnset v rre berghmrer konsentrert innenfor et lite område. Turiststien følger dlen et lite stykke opp fr elv slik t det er ingen problem med å komme seg inn til kulpene i området. På vei hit psseres Trollskogen som er en bregnerik del v li der plntene blir omkring 1,5 meter høye. Her er det ikke vnskelig å leke gjemsel. En tur til Gmmelseterdlen bør være førstevlget når sol skinner. Bjørå skre Du trenger ikke å gå lngt for å finne et utfordrende turmål. Nuståfossen ligger bre en knpp hlvtimes gnge øst for gården. Kulpen ved foten v fossen kn brukes til bding og sol står rett inn på fossen midt på dgen. Men det beste ved stedet er t det er reltivt lett å gå inn bk fossen hvor det finnes et større rom under berghmmeren, kkurt slik som i fortellingene om Fntomet. Det ligger en fin hylle inntil fossen c 50 meter over kulpen ved foten v den øverste fossen som er egnet som rsteplss smtidig som det er høyt nok til å få utsyn over dlen. Slngli fjellet O Tovtn Ln gv tnet 9

6 Bding ved Snekkerfossen i Gmmelseterdlen. Foto: Rune Gjeldnes SOMMER TO BARNETURER v Vigdis Heimly Nærområdene ved Kårvtn byr på mnge fine opplevelser for brn. Om høsten er det mye bær og sopp. Om sommeren er det gode muligheter for å bde og fiske. Rundtur til Nustådlssetr Følg den merkede rut mot Trollheimshytt bort til fossen. Ved den nederste fossen er det trivelig med en puse for store og små. Her er det både muligheter for en frisk dusj og å studere restene v et gmmelt krftverk. Det er også en spennende kulp under det øverste fossefllet og en imponerende steinbru over fossen. Det kn være gltt og litt brtt lngs fossen, så de minste må psses v voksne. Fr fossen er det jevn stigning lngs merket sti opp til setr som ligger i fjellterreng med fin utsikt. Følg stien tilbke mot Kårvtn c 1 km til stien møter bekken. Gå over bekken og følg deretter sti og senere skogsbilvei ned til Kårvtn. Tur opp Gmmelseterdlen Følg stien mot Bårdsgrden. Like etter bru over Toå ligger det en åpen plss med gphuk hvor det er fint å leke for de minste. Det er også en fin bdeplss på vestsiden v elv. Stien går deretter i en spennende skog og over noen våte myrer. Videre er terrenget kupert til dere kommer til Snekkerfossen som ligger c 3 km fr Kårvtn. Her er det fint med en puse nede ved elv før dere følger stien tilbke til hytt. På denne turen nbefles støvler for de minste. TI KULTUR- OG TOPPTURER v Erik Stbell 1. Lngs gmmelvegen i Gmmelseterdlen og over Storfjellet tilbke T merking mot Bårdsgrden inn Gmmelseterdlen. Merking følger den gmle og godt opprbeidete setervegen innover dlen. Ruiner etter Gmmelsetr ligger i li på oppsid v stien etter c 2,5 km. Etter t den merk stien psserer et pr bekker fr Gmmelseterfjellet, tr den mrkert opp til venstre. Men gmmelvegen tr rett frm og du kommer frm til det gmle brustedet for vegen over Toå. Her er det bre et kort stykke over elvekløft, men det er bre rester etter brukrene. Hvis du vil se etter kultursporene til gmmelvegen videre, t tilbke etter stien c 200 meter hvor det er greitt å t over til vestsid v elv. Opp lngs li mot Fll finner du stdig rester etter den gmle vegen. Turen kn vsluttes ved å krysse over elv igjen og t tilbke lngs merkrut. Men vi nbefler å t den fine utsiktsturen opp mot vestnordvest etter Fll, over Vestre Fllbekken i c 950 m høgde, over Tovsskret (vel 1000 m) og ned den brtte stien på østsid v Myrokj ned til vegen mot Kårvtn. 2.Tur til restene etter Hnshugsetr og Tlgøsetr T vestover bilvegen fr Kårvtn vel en km, følg stien lngs Myrokj vel 200 m, t over bekken og følg sørsid v sidebekken oppover. Her er det rester etter gmmel setersti. Bekken deler seg i c 400 meters høgde og murene etter Hnshugsetr ligger oppe i området mellom bekkene. Fortsett videre oppover og forbi Litlbotnvtnet. T ned etter bekk og vssrenne herfr frm mot Tlgøstorhugen. Etter hvert nås merking fr Innerdlen som følger vssrenn mot Tlgøsetr. Avslutt turen ned lngs merkrut om Tlgøsetr, ned li og etter vegen frm til Kårvtn. På Tlgøsetr står fortstt både murer og tømmerrester. 3. Grinren og Slngelifjellet Dette er en litt lng, litt brtt og meget opplevelsesrik sommertur. T bilvegen vestover fr Kårvtn vel en km og følg stien opp lngs Myrokj til Grinrvtnet. T på vestsid v vtnet og jevnt oppover til den nordligste v toppene på Grinren. Utsikten er flott mot Todlsfjorden og etter hvert utover mot Innerdlen og Innerdlsfjellene. T ryggen v Grinren frm til Slngelifjellet. Herfr er utsikten vid frmover Storlidlen og til de sørøstlige deler v Trollheimen. T tilbke ut ryggen v Slngelifjellet til Øvre Grinrvtn og ned om Grinrvtnet. 4.Neådlen, Nustådlssetr og Nuståfossene Etter vel en kilometer lngs merkrut inn dlen mot Bårdsgrden krysses Neå og tydelig sti mot Neådlen tr opp til venstre. Det går brtt oppover. Etter hvert går stien ut i brtt skråli høgt over elv. Stien går gjennom frodig undervegetsjon. Denne stien psser ikke for dem som ikke tåler høgder. Vel oppe v skråli og frodigheten flter stien ut, en når opp på de krkteristiske hvlross-svbergene og utsikten åpner seg innover Neådlen med Nedre Neådlsvtnet (506 m). Her frmme ved den vesle fiskebu er det fint å rste. Fortsett lngs bredden på sørsid v vtnet og vss over elv litt innfor. T innunder Kvennjulfjellet på innsid v Knubbn (780 m) og t brtt ned i Nustådlen. Vss over Nustå og følg merkrut fr Trollheimshytt frm til Nustådlssetr (Kårvtnsetr). Herfr, frmme i munning v Nustådlen, er det flott utsikt utover Todlen og til fjellområdene mot Innerdlen. T merkrut om Nuståfossene tilbke til Kårvtn. Eller t brtt sti ned li til Todlen på sørsid v Nustå. 5. Til Bjøråskrdet Følg merkrut mot Innerdlen, først lngs vegen, opp stien om Tlgøsetr og opp dlen mellom Skjerdingfjellet og Snøfjellet til Bjøråskrdet (1178 m) og den flotte og velkjente utsikten til Innerdlen og Innerdlsfjellene. T smme veg tilbke. 6. To kliveturer Neådlssnot sett fr Neådlen. Foto: Gudmund Kårvtn 10 11

7 FAKTABOLK Til Kårvtn er det helårsvei, og området er også verdt et besøk på vintertid. Vertskpet bor på Kårvtn hele året. I tillegg til selvbetjeningshytt er det også mulighet til å leie leilighet og hytter for kortere eller lengre perioder. På gården er det en overnttingskpsitet på vel 30 sengeplsser, i tillegg kommer hytter for leie. Fr Trondheim er vstnden c 15 mil, fr Molde vel 10 mil og fr Kristinsund knpt 10. Fr rutebussen mellom Trondheim og Molde / Kristinsund / Sunndlsør kn det ordnes trnsport de 2,5 mil opp til Kårvtn. Telefon til Kårvtn: / E- post: krvtn@netcom.no Internett: opp på ryggen fr nord. Følg den skrpe og luftige ryggen innover til høgeste toppen. Ryggen er nesten to kilometer lng og den lever opp til nvnet sitt med tgger og pinkler i en lng rekke. Ryggen byr på mye lett kliving, mer eller mindre luftig, og en litt vnskelig psssje. Noen steder er det så luftig eller krevende t mnge vil like å h tu og sikring. Vel frmme på den høgeste toppen (c 1510 m) er utsikten fntstisk til Innerdlsfjellene og ned i Innerdlen. Disse to turene psser bre for dem som liker å klive i brtt fjell. Vnte kn gå turene uten tu og nnen sikring, men det nbefles å h med utstyr. Begge turene strter fr merkrut mot Bjøråskrdet og Innerdlen. Turen over Snøfjellet kn også legges om den nordligste toppen og etter hele eggen. Det er en mer krevende tur hvor du bør bruke kltreutstyr. T ut ryggen mot sørøst. Det er en brtt hmmer å klive opp til Grinren. T mot nord til høgeste toppen på Grinren, 1486 m. Utsikten er flott ut Todlsfjorden. T om Grinrvtnet og stien lngs Myrokj tilbke til Kårvtn. Snøfjellet Følg merkrut opp til c 900 m. T opp på den nordligste v snøflekkene innunder Snøfjellet. T brtt snøpsssje over til det store snøområdet innunder nordveggen på fjellet og t opp til hkket der ryggen mot toppen strter. T opp ryggen. Det er noen luftige opptk i strten, men det er ikke mer utstt enn t de fleste vil komme seg opp uten hjelp eller sikring. Det er flott utsikt fr toppen, 1579 m, både til Innerdlen, fjellene rundt og utover mot kysten og hvet. T fr toppen ut ryggen mot sør-sørøst. Enkle vrder fører frm til brtt, men grei psssje ned. Psssjen fører ned til foten v stupet innunder sørøstryggen. Følg foten v stupet og t ryggen frmover og ned til Bjøråskrdet. Følg merkrut tilbke til Kårvtn. Turen er også fin å gå som lterntiv rute mellom Kårvtn og Innerdlen. Skjerdingfjellet og Grinren T v fr merkrut ved c 900 m og gå brtt Turfølge på vei ned fr Nustådlsvtnet i retning Nustådlen og Kårvtn Foto: Erik Stbell VINTER 7. Tverråbotnfjellet T etter trktorvegen opp li til Kvernå og t slkt inn mot øst til munning v Nustådlen. Fortsett opp i Roligbotnen og opp til knten mot Romådlen. Følg ryggen til Tverråbotnfjellet. Det er vid utsikt både innover i Trollheimen og frmover mot fjell og dler på utsid. T ned smme veg eller t ut ryggen først mot sørvest så mot sørøst og ned i Nustådlen innunder Strnkåbotnen. Nedrennene gir ofte store opplevelser. 8. Til Slngelifjellet den fineste vårturopplevelsen Dette er en v de vkreste og mest vrierte vårskiturene du kn oppleve. Gå furuli opp fr bilvegen om Tlgøsetr, t opp mot sørøst på innsid v Litlbotnvtnet og inn søkket på innsid v Litlgrinren. Skrå mot sør brtt opp snøbkken. Tidlig på vinteren kn det være rsfrlig å gå denne snøbkken. T d øst om Tovsskret. T opp til Øvre Grinrvtn. Skrå opp på ryggen mot Slngelifjellet, t inn på rmp i vestsid v denne og opp på toppryggen, 1488 m. Her er du på Trollheimens tk. Du ser innover i Trollheimen, brtt ned i Gmmelseterdlen og På tur opp li til Nustådlen, med Skjerdingfjellet og Snøfjellet i bkgrunnen. Foto: Gudmund Kårvtn over til Innerdlsfjellene. Det er en flott og vriert nedkjøring tilbke smme veg. 9. Strnkåbotnfjellet og Slen T inn Nustådlen, opp i Strnkåbotnen, opp over Strnkåbotnfjellet og ryggen frm til Slen. Utsikten er eventyrlig fr denne toppryggen. Renn tilbke smme veg. Nedrennene kn gi flotte opplevelser. Turen er c 3 mil frm og tilbke. 10. Helt inn til Neådlssnot T opp Nustådlen til vnnskillet. Skrå opp li innunder Neådlssnot og t brtt opp til Snotvtnet. T opp til sørøstryggen om rmp som tr opp sør for vtnet. T opp ryggen til toppen eller t inn i botnen og opp til toppen den vegen. T tilbke smme veg. Dette er en lng tur, nær 4 mil, men heim-vegen går rskt i fine nedrenn ut Nustådlen

8 KULTURSPOR Setertrdisjon I omgivelsene til Kårvtn er det spor og minner etter ferdsel og mnge slgs bruk v nturen. Som de ller fleste gårder i Norge vr også Kårvtn vhengig v å bruke utmrk for å overleve. To setre hr tilhørt gården. Gmmelsetr som lå inne i Gmmelseterdlen, hr en uklr opprinnelse. At den hr gitt nvn til dlen kn bety t den hr en betydelig lder. Det vr drift her frm til rundt 1911, men i dg er bre grunnmurene tilbke. På 1930-tllet ble setervollen plntet til med grn. På grunn v både frodige vekstforhold, gunstige solforhold og fønvind hevder Erik Kårvtn t den ller første gården her inne knskje ble ryddet på dette stedet. Den ndre setr ligger i tregrens oppe i munningen v Nustådlen. Eldre kilder sier t denne setr hr røtter tilbke til før 1700-tllet, men dgens utgve v Nustådlssetr ble ryddet og bygget rundt Setring sluttet etter sesongen Om steinmurene i østenden v Nedre Neådlsvtnet er restene etter en tredje seter, er det delte meninger om. For øvrig hr både dette og seterdrift omkring Kårvtn fått bred omtle i bok Seterbok for Todlen (Bernt Bøe 1999). Rst ved Nustådlssetr. Foto: Gudmund Kårvtn 14 Fngstnlegget på Grinren Tr mn turen oppover til fjellene Grinren og Slngelifjellet vil mn finne restene etter de eldste kulturspor som finnes i området rundt Kårvtn. I skret mellom de to toppene ligger godt bevrte fngstnlegg på rekke og rd. Dette er i ll hovedsk buestillinger som er lgt opp v stein. Disse ligger lngs de nturlige trekkveiene for reinen. Når mn tr plss i en v stillingene er det ikke vnskelig å fntsere seg frm til hvordn denne jkt foregikk. Det nts t det vr jegere fr Fosnkulturen i den eldre steinlder som etblerte disse buestillingene, og vi snkker d om en lder på år. Veihistorien i Gmmelseterdlen Fr gmmelt v hr Oppdlsbygd htt kommuniksjon med kysten gjennom Todlen. Det vr behov for vrebytte mellom kyst og innlnd og Kårvtn ble brukt som overnttingssted. På slutten v 1840-tllet ble det ttt inititiv til å bygge en vei mellom Storlidlen og Todlen slik t en kunne kjøre over fjellet med vogn. Vegnlegget ble strtet opp omkring 1848, men ble ldri helt fullført. Knskje vr det plner om å bygge vei opp Gråur i Sunndlen som førte til t rbeidet stoppet opp etter et pr år. Det finnes tydelige spor flere plsser innover dlen med blnt nnet et brusted (Hestbkkbru) der lndkrene i tømmer fortstt er synlige. De fineste prtiene med oppbygd vei ligger ved Fll øverst i Gmmelseterdlen. I følge Erik Kårvtn er det ktuelt å rekonstruere Hestbkkbru slik t rut mot Bårdsgrden kn legges om og følge gmmelvegen. Krftutbygging Deler v Todlsvssdrget er i dg regulert i forbindelse med vnnkrftutbygging. Tidligere drenerte Tovtn ned Gmmelseterdlen. I dg overføres vnnet i tunnel til Gjevilvtnet Fngsnlegg ved Grinren. Foto:Erik Kårvtn og deretter i ny tunnel til krftverket som ligger nede ved Lillefle i Sunndlen. Større synlige spor er vei inn fr Storlidlen til øvre deler v Todlen og dm ved nederste utløpet v Tovtn. Anlegget ble stt i drift i I løpet v 1900-tllet hr det flere gnger vært fløtet tømmer i Gmmelseterdlen. Siste gng skjedde trolig i 1967, d det ble drevet frm 120m 3 med bjørk med håndmkt og drgrstøtting, og fløtet ned til Sommrfjøsbru. Etter reguleringen hr dette vært umulig. Okser i Neådlen En gjennomgng v TTs årbøker viser t det MILJØOVERVÅKING Siden 1978 hr det vært gjort målinger og undersøkelser ved Kårvtn som ledd i å krtlegge forndringer i nturen som følge v klimendringer og forurensning. Forholdene ved Kårvtn er interessnte fordi områdene her er spesielt lite utstt for forurensninger. Her kn en studere nturlige svingninger reltivt uvhengig v forurensningspåvirkning og bruke dette som smmenlikningsgrunnlg i forhold til utvikling ndre steder. Det ts prøver som grunnlg for en rekke overvåkingsprosjekter. Måledtene fr Kårvtn ses i smmenheng med dt i fr ndre målestsjoner i Norge, Europ og verden for øvrig. Kårvtn-dtene brukes både i internsjonle og nsjonle progrmmer, bl.. som ledd i å overvåke lngtrnsportert forurenset luft og nedbør og studere skogskder som følge v klimutvikling og forurensning. er skrevet litt om gården og områdene rundt i løpet v de 110 årene med fotturisme. Spesielt vr nordmøringen Leif Hlse en gjengnger midt i forrige århundre. Den første rtikkelen om fotruter til Neådlssnot sto på trykk llerede i 1905 (Gustv Heber). - Å bestige topper vr høyst uvnlig på denne tiden. For bønder skjedde det kun i nødsfll, for eksempel i forbindelse med suesnking, forteller Erik. I flere senere rtikler omtles Neådlen som et turlterntiv utenom det vnlige, og forftterne går så lngt som til å foreslå t rut gjennom Nustådlen burde flyttes. Men på grunn v det årlige sommerbeitet for storfe, vr det ldri ktuelt for TT å merke rut fr Kårvtn mot Trollheimshytt eller Storlidlen gjennom Neådlen selv om den opplevelsesmessig er rikere enn f.eks. Nustådlen. Trdisjonen med å h okser på beite i Neådlen nevnes llerede i 1874 v Erik den ndre og fortstte frm til c Strttidspunktet er derimot uklrt. Etter 1950 hr dlen fått ligge i fred med unntk for en og nnen fotturist om sommeren. Det vr for øvrig Gudmund den tredje, i følge Leif Hlse, som ønsket å stse på turisme i 1890-årene og som gjorde mye v rbeidet med å vrde opp stiene over til både Trollheimshytt, Storlidlen og Innerdlen. Overvåking er vhengig v lnge ubrutte måleserier der en både kn studere svingninger fr år til år og lngtidsendringer. Prøver ts på målestsjonen som ligger på nordsid v elv rett overfor Kårvtn, i Nustå lenger inne i dlen og oppe i de to Neådlsvtn. Det er Erik Kårvtn som hr stått for innhenting v prøver gjennom lle disse årene. De forsknings- og forvltningsinstitusjonene som deltr i progrmmene fr norsk side er: Norsk institutt for vnnforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for skogforskning (NISK), Norsk institutt for jord- og skogkrtlegging (NIJOS) og Sttens forurensningstilsyn (SFT). Sttoil hr også et engsjement for å følge forurensningseffekten v deres nlegg på Tjelbergodden.

9 SURNADAL KOMMUNE Velkommen til Surndl - regionsenter på indre Nordmøre - FERSKVANNETS ÅR 2003 Vi hr lt du trenger til fjellturen Surndl hr utvikl seg til sentrum på indre Nordmøre. Surndl sentrum (Skei) er dministrsjons- hndels- og servicesenter. Det er om lg to timrs reisetid med bil til både Trondheim, Kristinsund og Molde. Surndl kommune 6650 SURNADAL Tlf.: Fx.: E-post: post@surndl.kommune.no Prinsensgt. 30, 7011 Trondheim Tlf