Eurojuris. Nr. 1/ årgang. Tema: Sentrale regler i offentlig forvaltning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eurojuris. Nr. 1/2009 15. årgang. Tema: Sentrale regler i offentlig forvaltning"

Transkript

1 Eurojuris informerer Nr. 1/ årgang Tema: Sentrale regler i offentlig forvaltning

2 Eurojuris Informerer Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av i alt 9 advokatkontorer fra Kristiansand i sør til Harstad i nord. Vårt hovedfokus er kvalitet, faglig dyktighet og lokalkunnskap om våre klienter og deres nærmiljøer. Vårt internasjonale nettverk gir oss tilsvarende kontaktnett i hele Europa og i utvalgte byer og regioner i resten av verden. Mange av våre advokater innehar kommuneadvokatrollen i fl ere av kommunene i sitt nærområde. Dette gir god innsikt i de problemstillinger og utfordringer kommunene og det offentlige står overfor. I dette heftet av Eurojuris informerer har vi valgt å ha fokus på noen av de temaene vi mener er av særlig interesse innen offentlig sektor ny offentlighetslov, endringer i barnevernloven, regler om offentlig anskaffelser, regler om habilitet, overformynderiet og eiendomsskatt. Artiklene er skrevet av våre fremste eksperter innenfor de fagområdene som er behandlet i artiklene. Jeg håper derfor at heftet gir nyttig informasjon - ikke bare her og nå, men at det kan ligge i skrivebordsskuffene rundt omkring og tjene som en veiledning i den offentligrettslige hverdagen. Og dersom du ikke fi nner alle svarene i heftet, er det aldri langt til ditt nærmeste Eurojuris kontor. God lesing! Advokat Hege Mortensen Daglig leder for Eurojuris Norge AS Redaktør: Daglig leder Hege Mortensen Eurojuris Norge AS, Nedre Storgate 15/17, 3015 Drammen Postadresse: Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen E-post: Telefon: Faks: Besøk vår hjemmeside Utgivelsesdato: Juni 2009

3 Innhold Ny offentlighetslov 4 10 Av advokat Anders Hauger Forslag om lov om endringer i barnevernslovven Av advokat Sverre Larhammer Kommunene og overformynderiet Av advokat Stein Nilsen Offentlige anskaffelser - kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Av advokat Anders Hauger Habilitetskrav til ansatte eller folkevalgte ved kommunale avgjørelser Av advokat Roe Lauvås Eiendomskatt - den rettferdige skatt? Av advokat Johan Henrik Frøstrup Advokatfirmaet Eurojuris Hagesund DA 42

4 SIDE 4 Fremgangsmåte ved oppfør av arbeidsforholdet Ny offentlighetslov Av advokat Anders Hauger Anders Hauger har ti års erfaring med rettslige problemstillinger fra kommunal sektor, gjennom arbeid i Kommunal- og regionaldepartementet og KS Advokatene. Han har i like mange år holdt kurs i forvaltningsrett, herunder offentlighetsloven. I perioden desember 1999 til desember 2003 satt han i offentlighetslovutvalget, som leverte sin innstilling til ny offentlighetslov i NOU 2003: 30. Han skriver for tiden på en kommentarutgave til den nye offentlighetsloven. INNLEDNING Fra 1. januar 2009 trådte det i kraft en ny offentlighetslov som erstatter offentlighetsloven fra Den nye loven er på nynorsk og har fått det offisielle kortnavnet offentleglova. De fleste bruker navnet offentlighetsloven også på den nye loven, og kaller den gamle offentlighetsloven 1970-loven. Vi gjør også dette i denne artikkelen. Den nye loven har på noen få men viktige områder vesentlige endringer fra 1970-loven, mens de aller fleste regler kun har mindre endringer. I det videre vil det særlig fokuseres på de om-råder der det har skjedd endringer. Offentlighetslovens formål og bruk Både den nye og den gamle loven har sin bakgrunn i offentlighetsprinsippet, som bygger på en grunntanke om at vår felles offentlige forvaltning skal være så åpen som mulig. På den måten kan innbyggere både føle seg trygge på at deres egne saker blir forvaltet på en god måte, og være sikker på at de som sitter ved makten forvalter makten på en slik måte at velgerne støtter opp om den. I den nye offentlighetsloven er det i 1 tatt inn en formålsbestemmelse som skal uttrykke dette, i tillegg til at det uttales at loven skal sikre en åpen og fri debatt og styrke ytringsfriheten. Offentlighetsprinsippet ble grunnlovfestet i Grunnloven 100 femte ledd for noen få år siden. Offentlighetsloven er i hovedsak brukt av journalister, som har loven som et verktøy, for å følge med på hva som skjer innenfor offentlige organer. Nå som lovens virkeområde utvides betydelig, se nedenfor, antas det at journalistenes fokus også settes på offentlig eide virksomheter. Loven er imidlertid også et nyttig verktøy for andre yrkesgrupper, herunder advokater. Dette gjelder både når man har offentlige organer som motparter og når informasjon fra offentlige organer er viktige som bakgrunnsinformasjon eller beviser. Også for allmennheten er loven nyttig. Skal man for eksempel søke om å bygge en

5 Ny offentlighetslov Artikkel i Eurojuris Informerer S I D E 5 garasje kan det være greit å finne ut av hva bygningsmyndighetene tidligere har godkjent, eller kanskje enda viktigere hva de ikke har godkjent. Har man fått avslag på en søknad kan det tilsvarende være greit å få vurdert om man har blitt behandlet likt med andre i tilsvarende saker. Loven er av den grunn en av de lover som absolutt alle bør kjenne til. Den bør derfor være både være lettfattelig og pedagogisk. Det kan diskuteres om alle lovens regler oppfyller et slikt krav. Offentlighetslovens virkeområde En av de mest dramatiske endringene i den nye loven er at virkeområdet utvides ganske betraktelig. I 1970-loven var det i hovedsak forvaltningsorganer som måtte sikre innbyggerne innsyn, mens den nye offentlighetsloven som hovedregel må følges av selskaper, stiftelser og andre typer rettssubjekter der det offentlige til sammen oppnevner mer enn halvparten av medlemmene i det øverste organ. Dette gjelder også når det offentliges eierskap er indirekte. Vanligvis vil offentlighetsloven altså gjelde i selskaper der det offentlige direkte eller indirekte eier over 50 % av selskapet. Med indirekte eierskap menes eierskap gjennom et annet rettssubjekt, eventuelt i flere ledd. Dersom det offentlige eier mer enn 50 % i selskap A, som igjen eier mer enn 50 % i selskap B vil selskap B måtte følge offentlighetsloven. Dette gjelder selv om selskap A ikke selv følger offentlighetsloven fordi det er omfattet av en unntaksbestemmelse, se nedenfor. Hvis derimot det offentlige eier mindre enn 50 % i selskap A vil denne eierandelen ikke ha noen betydning for vurderingen av selskap B. Dette gjelder også selv om selskap B også er eid av andre offentlige organer, direkte eller indirekte. Ikke alle selskaper og lignende som er eid av det offentlige med mer enn 50 % må følge offentlighetsloven. Det finnes unntak både i lov og forskrift. Her nøyer vi oss med å redegjøre for det mest generelle unntaket, i 2, første ledd, annen setning, som lyder: Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private. Bakgrunnen for unntaket er relativt åpenbar. Det å være i en konkurranse med andre selskaper og samtidig ha en betydelig åpenhet vil være en ulempe så stor at den sannsynligvis ville kunne ødelegge for virksomheten. Det er verdt å merke seg at det kun er konkurr-anse med private som medfører unntak. Med private menes andre selskaper som ikke følger offentlighetsloven. Der utelukkende offentlige virksomheter er i markedet må alle disse følge loven. Det er bare når selskapets virksomhet i hovedsak driver konkurranseutsatt næring at unntaket kommer til anvendelse. Det er rettssubjektet som sådan som må vurderes. Med hovedsak menes godt over halvdelen av virksomheten, antakeligvis mellom 60 og 90 %. Hva man skal vurdere virksomheten i forhold til er ikke avklart, men det antas at antall ansatte, omsetning, driftsmidler osv. er relevante vurderingstemaer. Det er ikke mulig å si at deler av virksomheten er konkurranseutsatt og kan unntas, mens loven følges for selskapets øvrige deler. Det er altså fullt mulig å tenke seg at konkurranseutsatt virksomhet må drives samtidig som offentlighetsloven følges. Sannsynligvis kommer dette til å medføre at offentlig eide selskaper som driver både med virksomhet uten konkurranse og virksomhet med konkurranse vil skille de to delene i to selskaper. Uansett om det dreier seg om forvaltningsorgan, selskap, stiftelse eller annet benytter loven begrepet organ, jf. 4, tredje ledd. Lovens hovedregel Hovedregelen i offentlighetsloven 3 er at dokumenter er offentlige for allmennheten. Det kreves lov- eller forskriftsbestemmelse for at organet kan gjøre unntak. Organet skal også føre journal etter reglene i arkivlov/-forskrift, slik at allmennheten kan finne frem til de ulike sakene eventuelt løpende følge med på

6 SIDE 6 Ny offentlighetslov Artikkel i Eurojuris Informerer hvilke dokumenter som journalføres, jf. lovens 10. Noen få statlige organer er pålagt å legge journalen ut på internett, mens alle organer har mulighet til å gjøre dette frivillig. Også databasene til organer som omfattes av loven er i prinsippet åpne for innsyn, jf. 9. Imidlertid er innsynet av praktiske grunner begrenset til tilfeller der søk kan gjerast med enkle framgangsmåtar. Man har altså ikke innsyn i hele databasen. På den annen side er det ikke innsyn bare i søk som organet selv har gjort, men også søk spesifisert av den som ber om innsyn. Det må også være anledning til å be om flere søk samtidig. Sannsynligvis går det dog en grense for hvor lenge man kan oppholde en ansatt i organet. Dersom organet føler at det tar mye tid å følge opp slike søk kan det være et alternativ å legge databasen ut på nettet for selvbetjening. Det er imidlertid ingen plikt til å gjøre dette. Loven gjelder innsyn i saksdokumenter. Om møter i organet skal være lukkede eller åpne reguleres eventuelt andre steder. Loven gir heller ikke allmennheten rett på å få ut opplysninger over telefon, eller forvaltningen plikt til å lage nye dokumenter. Loven gjelder for allmennheten, mens parter og andre med særlig tilknytning til saken kan ha bedre rettigheter andre steder. Hva som er et dokument er definert i lovens 4, første ledd. Definisjonen er ment å være teknologinøytral, slik at all informasjon som lagres slik at det kan gjenfinnes er omfattet, uansett om det er naturlig å omtale det som et dokument eller ei. Eksempler på dokumenter er brev, faks, e-post, bilder, film, lydopptak osv. Også SMS og lignende vil være dokumenter, selv om det ikke nødvendigvis er så praktisk å se for seg at dette journalføres osv. Viktige unntak fra innsynsretten Innledning Som redegjort for ovenfor er hovedregelen at det skal gis innsyn, og at det er nødvendig med lov- eller forskriftsbestemmelse for at innsyn ikke skal gis. En rekke av bestemmelsene som gir slike unntak er gitt i offentlighetsloven selv, men også i andre lover eller forskrifter finnes det unntaksbestemmelser. Unntaksbestemmelsene angir selv konkret hva som kan unntas. I noen tilfeller er det hele dokumenter, mens andre ganger er det kun deler av dokumenter, eller bare bestemte opplysninger. I de sistnevnte tilfellene er resten av dokumentet som hovedregel offentlig. I lovens 12 er det imidlertid regler som kan innebære at hele dokumentet likevel kan unntas. De aller fleste unntaksbestemmelser gir organet en mulighet til unntak, men ingen plikt. Dette betyr at organet kan velge om det vil gi ut informasjonen. Det er imidlertid en plikt for organet til å vurdere nøye om et unntak skal påberopes hvis det egentlig ikke er behov for det, jf. 11 om merinnsyn. Hvis det foreligger en plikt til å unnta informasjon skal selvsagt ikke merinnsyn vurderes. Taushetsbelagte opplysninger Etter lovens 13 skal taushetsbelagt opplysninger unntas. Resten av dokumentet kan som hovedregel ikke unntas. Regelen er i hovedsak uforandret fra 1970-loven. Det er ikke angitt i bestemmelsen hva som er taushetsbelagte opplysninger, dette reguleres i norsk rett i mange ulike lover. Den mest vanlige og generelle bestemmelsen er forvaltningsloven 13, som angir at personlige forhold og forhold av konkurransemessig betydning er taushetsbelagt. Begrepene er utpreget skjønnsmessige og praksis viser at det ikke er helt enkelt for verken allmennheten eller ansatte i forvaltningen å forstå helt hvor grensene for bestemmelsen går. Dette er i seg selv uheldig, ikke minst fordi brudd på taushetsplikten er straffbart. Vi går ikke videre inn på bestemmelsen i forvaltningsloven her.

7 Ny offentlighetslov Artikkel i Eurojuris Informerer S I D E 7 Interne dokumenter En utpreget praktisk regel er 14, som bestemmer at interne dokumenter kan unntas. Det er verken satt spesielle vilkår eller angitt noe om innholdet i dokumentet for at unntaket kan anvendes. For at et dokument skal anses som internt er det som hovedregel nok å konstatere at organet selv har produsert dokumentet, og at det ikke er sendt ut av organet. Avgrensningen av organet tilsvarer grensen for rettssubjektet. Det er imidlertid en særregel som fraviker dette når det gjelder kommuner og fylkeskommuner. I praksis betyr dette at de ansatte og andre som arbeider i et organ kan kommunisere med hverandre gjennom notater, e-post og lignende, uten at noen kan kreve å få innsyn i dette. Det rekke detaljunntak og ett viktigere hovedgrep. Her redegjøres kun for det siste. Den praktisk viktigste forskjellen mellom regelen for kommunene og andre organer er at man deler opp kommunen i flere enheter, og gir bare anledning til å bruke unntaket for interne dokumenter innenfor denne enheten. Hvert politisk organ utgjør en enhet, og kommunale foretak (KF) er egne enheter. Det samme gjelder klagenemnder og revisjonsorgan. Når det gjelder den ordinære administrasjon så vurderes hver virksomhet eller sektor som en enhet innenfor fagområder der en fysisk/ administrativ virksomhet er gitt myndighet til å fatte avgjørelser. De ulike kommunene vil altså kunne være svært forskjellig inndelt avhengig av hvor mye myndighet som er delegert nedover i organisasjonen. «I praksis betyr dette at de ansatte og andre som arbeider i et organ kan kommunisere med hverandre gjennom notater, e-post og lignende, uten at noen kan kreve å få innsyn i dette.» betyr også at det ikke er så viktig å finne ut når et dokument er ferdig, fordi det uansett ikke er rett til innsyn i det. I henhold til arkivforskriften skal som hovedregel heller ikke interne dokumenter journalføres, slik at det internt ikke er behov for dokumentrutiner i større grad enn det virksomheten selv har et behov for. Interne dokumenter i kommunene og fylkeskommunene I kommunal sektor er det gitt en særregel om interne dokumenter i 16. Bestemmelsen er svært innfløkt og vanskelig formulert, med en For at saksbehandling oppover og nedover i administrasjonen skal kunne fungere er det gitt regler som gir anledning til å avklare saken oppover i administrasjonen, og til å gi ordrer nedover i administrasjonen, uten at disse dokumentene blir offentlige. Dokumenter i ansettelsessaker I 25 gis unntak for dokumenter i saker om ansettelse og forfremmelse. Det er ingen øvrige vilkår i bestemmelsen, og den gjelder dermed alle dokumenter i slike saker og hele dokumentet. Bestemmelsen er en kan

8 SIDE 8 Ny offentlighetslov Artikkel i Eurojuris Informerer bestemmelse, og merinnsyn må derfor vurderes. Bestemmelsen gir organet plikt til å sette opp en søkerliste, der de mest sentrale opplysningene om søkerne skal oppgis. Plikten til å sette opp slik søkerliste og retten til innsyn i den har bestått siden 1970-loven ble vedtatt. Innsynsretten var omstridt allerede ved vedtakelsen, og vært omstridt siden. Noen år før vedtakelsen av den nye offentlighetsloven ble derfor 1970-loven endret, slik at en søker kunne anmode om å bli unntatt fra søkerlisten. Etter flere uttalelser fra Sivilombudsmannen, som bare i begrenset grad godtok at en slik anmodning ble tatt til følge når stillingen hadde offentlig interesse, ble det i offentlighetsloven tilføyd: Ved vurderinga av om ei slik oppmoding skal takast til følgje, skal det leggjast vekt på om det knyter seg særleg offentleg interesse til stillinga. I utlysinga skal det gjerast oppmerksam på at opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista. Dersom oppmodinga ikkje blir teke til følgje, skal søkjaren varslast om dette. Den praksis som foreligger viser at anmodninger som har sin bakgrunn i at nåværende arbeidsgiver risikerer økonomisk tap blir godtatt. Likeledes vil anmodninger som begrunnes i at søkeren risikerer å miste sin nåværende jobb dersom det blir kjent at søkeren søker seg bort fra arbeidet, bli godtatt. Ansatte i offentlig sektor vil normalt ikke bli utsatt for noen av disse forholdene, og kan ikke påregne å få godtatt sin anmodning der stillingen har særlig offentlig interesse. Særlig offentlig interesse er det for ledende stillinger innen forvaltningsorganer og selskaper av en viss betydning. Det er ikke bare den øverste lederstillingen som omfattes, men med særlig menes spesielle stillinger, det går dermed en grense for hvor mange som kan omfattes. Vurderingen er imidlertid konkret. Dokumenter i anskaffelsessaker Den nye loven innebærer en forholdsvis stor endring når det gjelder tilbud og anskaffelsesprotokoll i saker der lov om offentlige anskaffelser med forskrifter gjelder. Etter forskrift om offentlige anskaffelser gjelder regelverket for alle tilbud når noe anskaffes, og protokoll skal føres for anskaffelser over kr ,- eks.mva. Tidligere kunne tilbud og anskaffelsesprotokoll unntas både under konkurransen og i ettertid. Den nye loven gir unntak for disse dokumentene bare frem til leverandør er valgt. Etter dette må dokumentene vurderes i forhold til andre unntak, særlig reglene om taushetsplikt for konkurransesensitive opplysninger, jf. offentlighetsloven 13 og forvaltningsloven 13 nr. 2). Leverandør er valgt når det gis meddelelse om hvem som er valgt. Dette gjøres før kontrakt «Tidligere kunne tilbud og anskaffelsesprotokoll unntas både under konkurransen og i ettertid. Den nye loven gir unntak for disse dokumentene bare frem til leverandør er valgt.»

9 Ny offentlighetslov Artikkel i Eurojuris Informerer S I D E 9 inngås, da de leverandører som ikke er tildelt kontrakten skal få mulighet til å klage innenfor en rimelig frist (normalt ca 10 arbeidsdager). Andre dokumenter i anskaffelsessaker, som interne notater ved evaluering osv. kan i mange tilfeller unntas etter de øvrige unntak. Tips og dokumenter om lovbrudd Meldinger og tips om lovbrudd som kommer fra private kan etter 24 andre ledd unntas, også etter at saken er ferdigbehandlet. Dette må også gjelde tips fra ansatte i det offentlige, når tipset ikke er gitt på vegne av det offentlige. Dette er bl.a. viktig i forhold til reglene om forbud mot gjengjeldelse etter varsling i arbeidsmiljøloven 2-4. Melding og tips om lovbrudd fra offentlige organer kan imidlertid bare unntas frem til saken er avgjort. Det samme gjelder alle andre typer dokumenter om lovbrudd. Vanligvis betyr det at at saken er henlagt fordi det ikke finnes noe lovbrudd, eventuelt at lovbrudd er stadfestet og avgjørelse om konsekvenser av dette er fattet. Med lovbrudd menes ikke bare straffbare handlinger, men alle brudd på lover/forskrifter. Lovbruddet må ikke være stadfestet, tvert imot er meningen med regelen delvis å gi muligheter for å finne ut om det faktisk er et lovbrudd før saken blir offentlig. Opplysninger som kan lette gjennomføringen av lovbrudd I 24 tredje ledd er det gitt muligheter for unntak for opplysninger som kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger eller utsette enkeltpersoner for fare. Eksempler på saker som har vist behov for slike regler er innsynskrav i tegninger over bankhvelv, tegninger av offentlige personers hus o.l. Også i forhold til de senere års fokus på terror er det åpenbart behov for beskyttelse av enkelte typer opplysninger, for eksempel vil det offentliges detaljopplysninger om infrastruktur for strøm/gass/drikkevann kunne anvendes for å raskt sette samfunnet ut av spill. I noen grad er slike opplysninger unntatt i medhold av sikkerhetsloven, og dermed taushetsbelagte. Saksbehandlingsregler Innledning 1970-loven hadde svært begrenset med saksbehandlingsregler. Det var i hovedsak fastsatt at det var klageadgang, og at reglene i forvaltningsloven gjaldt så langt de passet. Det siste er beholdt i den nye loven, men det er i tillegg kommet en rekke saksbehandlingsregler. Disse er i første rekke angitt som forpliktelser for organet, men gir også både direkte og indirekte en del rettigheter for den som ber om innsyn. Innsynskrav Et krav om innsyn kan fremsettes skriftlig eller muntlig, jf. lovens 28 første ledd. Dette betyr at det i praksis er opp til den som ber om innsyn å velge hvordan man vil fremsette kravet. Selv om telefon er en rask og enkel måte å få innsyn på er det viktig å huske på at dette gir liten grad av dokumentasjon dersom det skulle bli tvist om det ble fremsatt et innsynskrav og hva det ble bedt om innsyn i. Det kan derfor være lurt at det sendes en e-post eventuelt som en oppfølging. Dette gjelder særlig der telefonsamtalen kanskje i utgangspunktet dreide seg om noe annet, og innsynskravet kom underveis i en annen type samtale. Innsynskravet må avgrenses. Det skal etter 28 andre ledd gjelde én sak, eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Man kan selvsagt også bare be om ett eller flere konkrete dokumenter i en eller flere saker. Det er ingen begrensning i antallet konkrete saker det kan bes om innsyn i. Dersom det bes om innsyn i saker av en bestemt art vil en god begrunnelse for kravet kunne innebære at det antallet saker vedkommende i rimelig utstrekning har krav på utvides. Det er ikke krav om en begrunnelse

10 SIDE 10 Ny offentlighetslov Artikkel i Eurojuris Informerer for å be om innsyn, men er man for eksempel part i en sak kan man altså få rett til innsyn i andre lignende saker gjennom å oppgi dette. For øvrig vil i rimelig utstrekning sannsynligvis bli fortolket som 2-5 saker, litt avhengig av sakenes størrelse. Innsyn Dersom det gis innsyn i de dokumenter eller saker det anmodes om, blir spørsmålet hva som ligger i retten til innsyn. Utgangspunktet er at innsyn betyr en rett til å få se dokumentene i saken, men loven går også svært langt i å gi rett til kopi. Den som ber om innsyn kan som hovedregel velge mellom elektronisk kopi og papirkopi. Rettigheter etter loven skal som hovedregel være gratis, jf 8, og det samme gjelder som hovedregel retten til kopi. Dette gjelder både kopieringsutgifter, arbeidstid og porto. Dersom det bes om innsyn i en sak med mer enn 100 A4 ark er det i forskrift åpnet for å ta betaling på kr 1,- pr. ark for de overskytende. I tillegg kan det tas betalt for ekstrautgifter til fargekopier, kopier av stort format osv. Tilsvarende gjelder for utgifter til CD/minnepenn eller lignende ved elektroniske kopier som ikke sendes via e-post. Avslag på innsyn og begrunnelse Et avslag på innsyn må etter 31 gis skriftlig. Avslaget trenger ikke å grunngis, men organet må vise til hvilken lov- eller forskriftshjemmel som gir grunnlag for avslaget. Det holder ikke å vise til selve paragrafen, men også ledd/ avsnitt og eventuelle bokstaver eller nummer i bestemmelsen. Dette er en innskjerping i forhold til 1970-loven. Avslaget skal også opplyse om klageadgangen og om klagefristen, som er på tre uker. «Utgangspunktet er at innsyn betyr en rett til å få se dokumentene i saken, men loven går også svært langt i å gi rett til kopi.» Det er i den nye loven gitt en ny regel om at det innen klagefristen kan kreves en begrunnelse, der organet må redegjøre for hovedhensynene bak avslaget. Den mest oppsiktsvekkende nyheten i loven er imidlertid at manglende svar på innsynsbegjæring skal regnes som et avslag, som kan påklages. Dette gjelder dersom det ikke gis svar på innsynskravet innen 5 arbeidsdager, jf 32 andre ledd. Klageadgang Saksbehandlingsreglene for klage, herunder hvem som er klageinstans er i hovedsak uforandret i forhold til 1970-loven. Når det gjelder klageinstans for selskaper er det i forskrift gitt detaljerte og kompliserte regler for hvem som er klageinstans. Klageadgangen er imidlertid utvidet betydelig, Ovenfor er det allerede nevnt at manglende svar innen 5 arbeidsdager gir klagerett. I tillegg er det nå klagerett på alle avgjerder som er tatt i medhold av loven. Dette vil for eksempel si at avvisning av innsynskrav fordi et selskap ikke anser seg omfattet av loven kan påklages. Likeledes kan avgjørelser om betaling eller andre mer praktiske avgjørelser i forbindelse med gjennomføringen av innsynet påklages.

11 økonomisk oppgjør etter endt samboerforhold S I D E 1 1 Forslag om lov om endringer i barnevernloven Av advokat Sverre Larhammer Sverre Larhammer er partner og advokat i firmaet Larhammer & Aarseth ANS i Molde. Han har bakgrunn fra bank, som dommerfullmektig og som advokat i Oslo før han etablerte seg i Molde i Han driver generell advokatvirksomhet innenfor sivilretten, med særlig fokus på familierett, barnevern og kjøp og salg av fast eiendom. Sverre Larhammer sitter i Advokatforeningens lovutvalg for familie, arv og skifte. 1. Innledning Barnevern er sterkt i fokus for tiden. Således har barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt markert seg med ulike utspill i media knyttet til blant annet at barnevernet griper inn for sent med omsorgsovertakelse, at man anvender hjelpetiltak for lenge og at vilkårene for tilbakeføring til foreldrene etter forutgående omsorgsovertakelse bør være strengere. Det er et overordnet prinsipp i barnevernloven at det skal legges avgjørende vekt på hva som er barnets beste. Barnets grunnleggende behov skal således gå foran foreldrenes rettigheter. Hva som er barnets beste er derimot ofte et komplisert spørsmål. Betydningen av barnets beste som det overordnede prinsipp ble ytterligere styrket da Norge i 2003 inkorporerte FN s barnekonvensjon i norsk lovgivning. Et annet viktig prinsipp innenfor barnevernsretten er det minste inngreps prinsipp, hvilket innebærer at barnevernet så langt som mulig skal være en forebyggende hjelpetjeneste, og at omsorgsovertakelse først skal finne sted når hjelpetiltak ikke fungerer. Barnevernet skal således ikke treffe mer inngripende tiltak enn det som er nødvendig. Likeledes opererer man med det biologiske prinsipp, som innebærer at man opererer med en hypotese om at det er best for barna å vokse opp med sine biologiske foreldre. Denne hviler imidlertid på en forutsetning om at foreldrene kan gi god materiell og emosjonell omsorg til barnet. Hvor dette ikke er tilfelle, kan barnet få et inntrykk av at det ikke betyr noe, og hvis dette vedvarer kan det igjen innebære at barnet ikke lærer hvordan det skal ta og beholde en emosjonelt forpliktende kontakt med andre. I slike tilfelle vil det kunne være nødvendig å flytte barnet til en familieramme der sosiale foreldre er innstilt på å gjennomføre det ofte møysommelige tilknytningsarbeidet slike forsømte barn trenger. Da vil det kunne skje at det biologiske prinsipp må vike for prinsippet om barnets beste. Barnets behov må settes foran foreldrenes, og det er viktig at barnevernet griper inn tidlig før barnet har fått skader.

12 SIDE 12 Forslag om lov om endringer i barnevernloven Disse ulike prinsipp er noe av bakgrunnen for at Barne- og likestillingsdepartementet den har lagt fram en tilrådning for Regjeringen som er godkjent i Statsråd samme dag, og som er gitt nr 69 (Ot.prp. nr. 69 for 2008/2009). Proposisjonen er basert på høringsnotat av og de høringsuttalelser som kom inn. Proposisjonen foreslår ulike tiltak; herunder: - lovfestet plikt til regelmessig å evaluere igangsatte hjelpetiltak - strengere kriterier for tilbakeføring etter en omsorgsovertakelse. - økt bruk av adopsjon gjennom justering av praksis Jeg vil nedenfor se nærmere på disse tre strekpunktene. I tillegg foreslås følgende, som jeg av kapasitetsmessige grunner ikke vil gå nærmere inn på i denne artikkelen: - utvidet krav om begrunnelse i saker om ettervern - lovfesting av plikt for barneverntjenesten til å utarbeide en individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak - lovfesting av plikt for barneverntjenesten til å gi tilbakemelding til melder - en utvidelse av barnevernets adgang til å gi opplysninger til yrkesutøvere etter lov om helsepersonell - en lovregulering av Senteret for foreldre og barn i barnevernloven - en overføring av det overordnede faglige tilsynet på barnevernområdet til Statens helsetilsyn 2. Plikt for barnevertjenesten til å evaluere tiltaksplaner om hjelpetiltak 2.1 Gjeldende rett Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at eventuelle hjelpetiltak skal gis i hjemmet. Hjelpetiltakene er frivillige, og er således avhengig av samtykke fra foreldrene. På nærmere vilkår kan likevel fylkesnemnda beslutte at visse hjelpetiltak skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. 2.2 Bakgrunn for endringsforslaget. Ved utgangen av 2007 var i følge Statistisk Sentralbyrå barn i Norge registrert som mottakere av hjelpetiltak, hvor besøkshjem, økonomisk støtte, støttekontakt, barnehage, skolefritidsordning frivillig fosterhjemsplassering, fritidsaktiviteter, tilsyn og hjemmekonsulent var de mest brukte. «Det foreligger klare indikasjoner på at barn blir sterkt skadelidende hvis man lever lenge under utilfredsstillende forhold i hjemmet, og at skaden blir større hvis hjelpetiltak har vært forsøkt for lenge.»

13 Forslag om lov om endringer i barnevernloven SIDE 13 Pr samme tidspunkt var barn under barnevernets tvungne omsorg. Det foreligger klare indikasjoner på at barn blir sterkt skadelidende hvis man lever lenge under utilfredsstillende forhold i hjemmet, og at skaden blir større hvis hjelpetiltak har vært forsøkt for lenge. Det er også ofte usikkert hvor godt hjelpetiltakene virker. Dette er bakgrunn for forslaget om systematiske evalueringer av hjelpetiltakene. 4-5 som innebærer at barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene, og at dette skal gjøres med basis i en vurdering av om det er nødvendig med nye tiltak eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Det er også presisert at tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. «Grunnvilkåret for oppheving er at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, dog slik at vedtaket likevel ikke skal oppheves dersom barnet har fått en viss tilknytning til fosterhjemmet.» 2.3 Høringsinstansenes syn Forslaget om å presisere og forsterke barneverntjenestens plikt til å følge opp familien, og om å lovfeste barneverntjenestens plikt til å evaluere tiltaksplanen, fikk overveldende oppslutning i høringsrunden, idet 106 av 108 høringsinstanser var positiv til forslaget. 2.4 Departementets vurdering Departementet understreker at den primære hjelp fortsatt skal gis som frivillig hjelpetiltak i hjemmet, samtidig som det understrekes at tiden kan gå fort for et barn mens man prøver ut hjelpetiltak. Det må derfor fortløpende vurderes om hjelpetiltakene har den ønskede effekt. Basert på ovennevnte avveininger foreslås det en presisering av barnevernlovens 3. Kriteriene for tilbakeføring etter omsorgsovertakelse 3.1 Gjeldende rett Barnevernlovens 4-16 fastslår at barneverntjenesten etter en omsorgsovertakelse skal følge barnets og foreldrenes utvikling nøye. Samme lovs 4-21 regulerer når vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves. Grunnvilkåret for oppheving er at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, dog slik at vedtaket likevel ikke skal oppheves dersom barnet har fått en viss tilknytning til fosterhjemmet. Det følger ikke verken av lovbestemmelsene eller forarbeidene hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg.

14 SIDE 14 Forslag om lov om endringer i barnevernloven 3.2 Bakgrunn for forslaget Dels på bakgrunn av at det som nevnt ikke eksisterer noe beviskrav, dels på bakgrunn av undersøkelser som viser at fylkesnemndene la mest vekt på foreldrenes omsorgsevne, og mindre vekt på barnets omsorgsbehov, har Departementet vært bekymret for at det tillates for stor usikkerhet med hensyn til tilbakeføring. Dette er bakgrunn for Departementets forslag som i realiteten innebærer en skjerping av vilkårene for tilbakeføring av barn til opprinnelig omsorgsbase. 3.3 Høringsinstansenes syn Av de 108 høringsinstanser som har uttalt seg til forslaget er 73 positive. Forslaget slik det fremkom i høringsnotat av gikk på at det skulle kreves at det ikke var reell tvil om at foreldrene kunne gi barnet forsvarlig omsorg før man vedtok å oppheve vedtak om omsorgsovertakelse og føre barnet tilbake tilpasse seg en ny familie og en ny livssituasjon. En stadig mulighet for gjenopptakelse av omsorgssituasjonen vil derfor medføre en stor belastning og usikkerhet for alle parter. Basert på dette kom Departementet til at det bør kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for at foreldrene kan gi forsvarlig omsorg før tilbakeføring skal skje. Basert på innspillene fra høringsinstansene fant Departementet imidlertid at man ville anvende begrepet overveiende sannsynlig for å angi kravet til kvalifisert sannsynlighetsovervekt før tilbakeføring skal skje. Således foreslås en endring som i praksis vil innebære at det blir vanskeligere for foreldre å oppnå tilbakeføring av omsorg etter omsorgsplassering, ved at det må være overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg før fylkesnemnda opphever et vedtak om omsorgsovertakelse. «Barnevernlovens 4-20 gir hjemmel for fylkesnemnda til å frata foreldrene foreldreansvar og for å gi samtykke til adopsjon mot foreldrenes vilje.» til foreldrene. En del av høringsinstansene var skeptisk til dette vurderingstemaet, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus foreslo istedenfor overveiende sannsynlig for å angi graden av sannsynlighetsovervekt. 3.4 Departementets vurdering Departementet viser til enkelte høringsinstanser, blant annet Norsk Psykologforening som viser til at barn som vurderes tilbakeført, som regel har erfart sviktende omsorg over lang tid før de kom i fosterhjem, og har måttet 4. Økt bruk av adopsjon som barnevernstiltak 4.1 Gjeldende rett Barnevernlovens 4-20 gir hjemmel for fylkesnemnda til å frata foreldrene foreldreansvar og for å gi samtykke til adopsjon mot foreldrenes vilje. Dette i tilfelle der foreldreansvaret er fratatt foreldrene i forbindelse med en omsorgsovertakelse. Ut over det kreves for adopsjon at: - det er sannsynlig at foreldrene varig ikke

15 Forslag om lov om endringer i barnevernloven S I D E 1 5 «Lovforslaget innebærer at det stilles skjerpede krav til foreldre ved evaluering av hjelpetiltak, raskere omsorgsovertakelse, skjerpede krav ved tilbakeføring og hyppigere anvendelse av adopsjon.» vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller det foreligger en svært sterk tilknytning mellom barnet og fosterforeldrene, og - adopsjon er til barnets beste, og - fosterforeldrene har vist seg skikket til å oppdra barnet som sitt eget, og - vilkårene for å innvilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede Departementet viser til rettspraksis og statistikk fra Statistisk Sentralbyrå som viser at det kan være grunnlag for å tro at adopsjon av fosterbarn skjer i mindre grad i dag enn på slutten av 80-tallet. 4.2 Bakgrunn for forslaget Ulike fagmiljø i Norge er bekymret over at adopsjon er et lite benyttet tiltak. Videre er det forskning som tilsier at adopsjon kan gi et tryggere og mer forutsigbart oppvekstmiljø for barnet, dette på bakgrunn av den muligheten foreldrene har til å kreve tilbakeføring etter barnevernlovens 4-21 uten slik adopsjon. Departementet kom således til at det bør skje en dreining av praksis slik at adopsjon som barnevernstiltak blir benyttet i større grad enn hva som er tilfelle i dag. 4.3 Høringsinstansenes syn Av 107 høringsinstanser som uttalte seg var 104 positive til Departementets forslag om å legge til rette for økt bruk av adopsjon som barnevernstiltak. 4.4 Departementets vurdering Gjeldende lovgivning og internasjonale konvensjoner innebærer at det i visse tilfelle er nødvendig ut fra hensynet til barnets beste å benytte et så vidt inngripende tiltak som adopsjon. Departementet mente videre at det ikke var nødvendig å foreta en endring i loven for å endre praksis, men at man kan presisere dette gjennom retningslinjer eller en veileder for kommunen etter bruk ved vurderingen av hva som vil være barnets beste i disse sakene. 5. Oppsummering Ved ovennevnte Odelstingsproposisjon er det undertegnedes oppfatning at Departementet på flere ulike vis har vist at man nå ønsker å skjerpe kravene til foreldre, dels ved sterkere evaluering av hjelpetiltak, dels ved hurtigere inngripen i form av omsorgsovertakelse, dels ved å skjerpe kravene for tilbakeføring til foreldrene etter at omsorgsovertakelse er skjedd og dels ved større anvendelse av adopsjon som hjelpetiltak. Det skal bli spennende å se proposisjonens videre skjebne, og hvorledes disse eventuelle lovendringene vil slå ut i praksis.

16 SIDE 16 SAMLIVSBRUDD OG BARN Kommunene og overformynderiet Av advokat Stein Nilsen Stein Nilsen er ansatt advokat i Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS. Nilsen jobber hovedsakelig med saker innen fast eiendom, avtalerett, arv-, familie- og skifterett, samt oppdrag som bostyrer i såvel konkurs- som dødsbo. Han har erfaring fra offentlig virksomhet med oppdrag fra ulik kommunal virksomhet. I. Innledning Reglene om kommunenes oppgaver vedrørende overformynderi er å finne i Vergemålsloven av 22. april 1927 nr. 3. Loven særpreges av at den inneholder regler av svært ulik karakter. De fleste av lovens bestemmelser er av offentligrettslig karakter, og omfatter overformynderiets ulike oppgaver samt funksjonsfordelingen mellom ulike verger og overformynderiet. En del av bestemmelsene er av privatrettslig karakter. Dette gjelder blant andre reglene om den umyndiges handleevne og ansvar overfor sin medkontrahent, og kommunens erstatningsansvar for overformynderiets virksomhet. I denne artikkel vil jeg se på kommunens ansvar for organisering av et overformynderi, kommunens oppgaver i forhold til overformynderiet samt kommunens ansvar for feil som begås av overformynderiet. II. Hjemmelen for de kommunale overformynderier Ordningen med overformynderiet reguleres som nevnt av lov om vergemål for umyndige av Det pågår for tiden et arbeid med å revidere denne lov. I den forbindelse ble det i 2004 fremlagt en NOU som kom med en rekke forslag til endringer i den nåværende ordning. Ett av disse forslag var å erstatte de kommunale overformynderier med statlige overformynderier inndelt i regioner. Videre er foreslått å etablere et vergetilsyn. Inntil videre må en derfor forholde seg til dagens ordning som bygger på vergemålsloven av III. Kommunens etablering og oppgaver i forhold til overformynderiet Vergemålslovens 19 slår fast at i hver by og hvert herred skal det være et overformynderi. Lovens system er at det skal være ett overformynderi i hver kommune. Etter vergemålsloven åpnes det ikke for at flere kommuner kan ha et felles overformynderi. Det er imidlertid lagt til grunn at det er anledning til å ansette èn felles fast formann for flere kommuner. Dette er etablert

17 Kommunene og overformynderiet S I D E 1 7 flere plasser i landet. Det er også mulig for overformynderiene i flere kommuner å inngå samarbeid om felles sekretariat. Kommunen har to hovedoppgaver i tilknytning til overformynderiet. Disse er: 1. Kommunen skal sørge for at det etableres et overformynderi og at dette organ er intakt og i drift til enhver tid. 2. Kommunen skal dekke kostnadene med overformynderiet. I tilknytning til hvert av disse spørsmålene vil jeg bemerke følgende. 1. Etter vergemålslovens 20 skal det være to overformyndere i kommunen med to varamenn. Overformynderne skal være fylt 30 år og vederheftige og duelige menn eller kvinner, som loven formulerer det. Kommunen er pliktig til å holde suppleringsvalg dersom en av overformynderne eller varamennene faller fra i perioden. Etter vergemålslovens 28 kan Kongen (fylkesmannen) etter søknad fra kommunestyret bestemme at overformynderiet skal ha en fast formann. Denne skal ha de samme kvalifikasjoner som en dommer og ansettes av kommunen. Den faste formann må stille sikkerhet for et beløp som Fylkesmannen bestemmer. Denne ordning praktiseres i alle de store kommuner og i noen av de små kommuner - som oftest ved advokat i en eller annen form for tilknytning. Hvis overformynderiet har fast formann, oppnevner overformynderiet selv hjelpeverger. Dette i motsetning til at det i overformynderier uten slik fast formann, tilligger tingretten å oppnevne slike. 2. Overformynderne skal ha dekket sine kostnader til kontorutstyr, og kommunen kan også bevilge nødvendig kontorhjelp. Videre har overformynderne krav på å få dekket nødvendige utlegg. Det er i lovens 23 også bestemt at når forholdene tilsier det, kan kommunestyret vedta at overformynderiet også skal ha dekning for tapt arbeidsfortjeneste og vederlag for sitt arbeid. Dersom det engasjeres fast formann, skal honoraret til denne dekkes av kommunen. Jeg gjør også oppmerksom på at kommunen i noen tilfeller kan bli nødt til å dekke utgiftene til verger. Etter vergemålslovens 17 har vergen krav på å få dekket nødvendige utlegg. I den utstrekning det er rimelig, kan vergen også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller vederlag for sitt arbeid som verge. Kravet avgjøres av overformynderne. Hovedregelen er at klienten selv må dekke disse kostnader, men i de tilfeller overformynderiet finner at utlegget, vederlaget eller dekningen for tapt arbeidsfortjeneste er rimelig og at den umyndiges midler er for ubetydelige til å kunne dekke kravene, er det kommunen som skal dekke utgiftene. Det er antatt at kommunen ikke kan nekte å dekke nødvendige utgifter under henvisning til at det ikke er dekning på de kommunale budsjetter. Som en konsekvens av at det i noen tilfeller er formålstjenlig å engasjere advokat eller annen fagperson som hjelpeverge, må kommunen dekke kostnadene også med dette ut fra de samme vurderinger. Kommunen har en mulighet til å kreve tilskudd til dekning av sine utgifter til fast formann av de midler som forvaltes av overformynderiet, jf. lovens 30. Forvaltningsgebyret er pr. i dag 6 % av avkastningen av de midler som forvaltes. IV. Overformynderiets hovedoppgaver Overformynderiets hovedoppgaver er: Forvaltning av umyndiges midler. Forvaltning av myndiges midler når vedkommende har hjelpeverge. Samtykkeorgan ved salg, kjøp eller belåning av fast eiendom som tilhører en mindreårig eller en person som har opp nevnt hjelpeverge. Føre tilsyn med verger som forvalter midler for mindreårige eller personer som

18 SIDE 18 Kommunene og overformynderiet har hjelpeverge. Kontrollere hjelpevergeregnskaper. I tillegg har overformynderiet oppgaver og kompetanse etter bestemmelser i en rekke andre lover. I den forbindelse vil jeg spesielt nevne reglene innenfor arv, skifte og odelsløsning, men også finansavtaleloven har bestemmelser om overformynderiet. Overformynderiet har også oppgaver i tilknytning til lov om folkeregistrering. Overformynderiet er et forvaltningsorgan. Det overordnede organ for overformynderiet er fylkesmannen, som fører tilsyn med overformynderiene. Vedtak i overformynderiet kan påklages til fylkesmannen som klageinstans. Overformynderiets regnskaper revideres av kommunerevisjonen, og årsregnskapet avlegges for fylkesmannen. mynderiets fellesmasse. På fellesmassens vegne kan fylkesmannen med departementets samtykke reise sak mot kommunen for statskassens regning. Kommunen hefter ikke for tap av midler som efter bestemmelse av arvelater eller giver forvaltes på en fra lovens ordning avvikende måte. Efter nærmere regler som Kongen gir kan kommunens utgifter til forsikring mot ansvar efter første ledd kreves dekket av de umyndiges midler. Muligheten for slikt erstatningsansvar er altså knyttet til de oppgaver overformynderiet har. Disse oppgaver etter vergemålsloven kan deles inn i tre hovedområder: Overformynderiet skal oppnevne verger, hjelpeverger og setteverger. Overformynderiet skal forvalte umyndiges midler. «Kommunen kan bli erstatningsansvarlig for eventuelle feil som begås av overformynderiet eller personer som handler på vegne av overformynderiet.» V. Erstatningsansvar Kommunen kan bli erstatningsansvarlig for eventuelle feil som begås av overformynderiet eller personer som handler på vegne av overformynderiet. Kommunens ansvar følger i første omgang av vergemålslovens 92. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Kommunen er ansvarlig for tap som en overformynder ved pliktstridig eller forsømmelig forhold har påført en umyndig eller overfor- Overformynderiet har en generell veilednings- og tilsynsplikt i forhold til vergene. Av ovennevnte følger videre at kommunen kan komme i erstatningsansvar i henhold til bestemmelsen i erstatningslovens 2-1 om arbeidsgiveransvar. Høyesterett har i dom inntatt i Rt side 1903 slått fast at et erstatningsansvar i medhold av skadeserstatningslovens 2-1 om arbeidsgiveransvar for kommunen kan

19 Kommunene og overformynderiet S I D E 1 9 foreligge selv om overformynderiet ikke er den umiddelbare skadevolder. I denne sak ble kommunen erstatningsansvarlig for en hjelpeverges underslag av den vergetrengendes midler. En niese ble oppnevnt som hjelpeverge for sin tante, og underslo midler fra tanten i forbindelse med salg av fast eiendom. Niesen ble i straffesaken dømt til fengsel i ett år og seks måneder. vergeordninger og oppfølging, men også gjennom kvalitetssikring av saksbehandlingen og informasjon til pårørende. For små kommuner kan dette medføre store kostnader og stort behov for kompetanse. En løsning kan være å bruke en advokat med slik kompetanse som fast formann i overformynderiet. «Det sier seg selv at med et så omfattende ansvarsområde er det store muligheter for å trå feil med den konsekvens at kommunen påføres ansvar.» Kommunen ble ilagt ansvar etter skadeserstatningslovens 2-1 med grunnlag i manglende tilsyn fra overformynderiets side. Høyesterett uttaler i denne forbindelse at ut fra arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av (...) vervet for overformynderne var det ikke urimelig å regne med at en skadesituasjon som den aktuelle kunne oppstå. Den kriminelle karakter av hjelpevergens adferd kan da heller ikke være tilstrekkelig til å bringe overformynderiets forhold utenfor rammen av arbeidsgiveransvaret. Det sier seg selv at med et så omfattende ansvarsområde er det store muligheter for å trå feil med den konsekvens at kommunen påføres ansvar. Ut fra tilbakemeldinger fra ulike oppdragsgivere, erfarer Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS at en slik ordning for kommunene har vist seg å være gunstig sett hen til den faglige kompetansen det forutsettes at overformynderiet skal inneha. Samtidig er kommunene blitt seg bevisst det ansvaret som påhviler dem i forhold til etablering og organisering av overformynderiet. På denne måte har en sikret kvaliteten på utførelsen av overformynderiets oppgaver, slik at risikoen for kommunene til å komme i ansvar har blitt betydelig mindre. VI. Oppsummering Overformynderiets oppgaver vil kunne være svært omfattende og by på store utfordringer. Dette både i forhold til ivaretakelse av de vergetrengedes interesser gjennom de ulike

20 SIDE 20 økonomisk SAMLIVSBRUDD oppgjør OG BARN etter endt samboerforhold Offentlige anskaffelser kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Av advokat Anders Hauger Anders Hauger har arbeidet med reglene for offentlige anskaffelser siden arbeidet med revisjonen av anskaffelsesforskriften i år 2000/2001. Han satt både da og ved revisjonen 2006/2007 i arbeidsgrupper for departementet som arbeidet med regelverket og veilederen til dette. Han har også deltatt i lovarbeidet ved etableringen av KOFA og ved innføringen av overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser i lov om offentlige anskaffelser 7b. I Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS har han de siste to årene representert både offentlige organer og private tilbydere. Han er også fast foredragsholder for NIMA innen jus for innkjøpere. Innledning Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (heretter LOA og FOA) gir detaljerte prosedyreregler for hvordan det offentlige og en rekke selskaper eid av det offentlige skal opptre ved anskaffelser. I tillegg til plikten til utlysning er plikten til å oppgi henholdsvis kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier i konkurransegrunnlaget et vesentlig bidrag til å sikre en god konkurranse, forutsigbarhet og objektivitet. I det videre redegjøres for pliktens omfang, praksis og det viktige skillet mellom kvalifikasjonsomgang og tildelingsomgang. Dette er nødvendig på grunn av en dom i EF-domstolen fra 2008 (Lianakis sak C-532/06) med senere praksis fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). I det videre anvendes FOA del III i henvisninger og omtale. Dette er reglene for anskaffelser som omfattes av EU sitt anskaffelsesdirektiv. Regler med tilsvarende hovedinnhold finnes også i del II, som er de nasjonale reglene Norge har innført for anskaffelser som overstiger kr ,- men ikke omfattes av anskaffelsesdirektivet. Kvalifikasjonskrav Innledning Ved de aller fleste anskaffelser er det praktisk å sette noen krav til leverandørene. Dels pga faren for at kontrakten ikke blir oppfylt dersom man inngår kontrakt med useriøse tilbydere og dels på grunn av at det offentlige ikke bør inngå kontrakt med tilbydere som for eksempel ikke betaler merverdiavgift. Ved en rekke anskaffelser er det praktisk å gå noe lenger, bl.a. fordi man ønsker at tilbyder skal ha tilfredsstillende kompetanse, erfaring og størrelse. Dette for å sikre gode leveranser, som leveres til rett tid.

ARKIVDAGEN Maihaugen

ARKIVDAGEN Maihaugen ARKIVDAGEN - 9.11.2014- Maihaugen «RETTEN TIL Å VITE OM INNSYN I ARKIVENE» GRUNNLOVENS 100, 5.LEDD: «Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter

Detaljer

Advokat Bjørnnes mna. Advokat Kurt O. Bjørnnes Postboks 20 Sentrum N Stavanger Telefon (+ 47)

Advokat Bjørnnes mna. Advokat Kurt O. Bjørnnes Postboks 20 Sentrum N Stavanger Telefon (+ 47) Advokat Kurt O. Bjørnnes Postboks 20 Sentrum N- 4001 Stavanger Telefon (+ 47) 916 45 130 kurt@bjornnes.com www.bjornnes.com Innledning Dagen skal handle om retten til dokumentinnsyn Andre typer åpenhet

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

Rett til innsyn og unntak fra offentlighet

Rett til innsyn og unntak fra offentlighet 1 Rett til innsyn og unntak fra offentlighet Arkivforum 13. februar 2013 Anne Marie Snekvik juridisk seniorrådgiver Studieavdelingen NTNU 2 Ny offentlighetslov trådte i kraft 1. januar 2009 Erstattet loven

Detaljer

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub Allmennoffentlighet Av Marius Stub 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. En part kan i tillegg kreve innsyn etter forvaltningslovens regler

Detaljer

Offentlige anskaffelser 9 Forvaltningsloven og offentleglova mm betydningen for anskaffelsesprosesser

Offentlige anskaffelser 9 Forvaltningsloven og offentleglova mm betydningen for anskaffelsesprosesser Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 9 Forvaltningsloven og offentleglova mm betydningen for anskaffelsesprosesser Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Forvaltningslovens anvendelse

Detaljer

Offentlighetsloven hovedregler og unntak

Offentlighetsloven hovedregler og unntak Offentlighetsloven hovedregler og unntak Helserett og saksbehandling Gardemoen 4. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Lovens formål 1 loven skal legge til rette for: At offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/16373-3 Dato: 25.11.2008 HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub Allmennoffentlighet Av Marius Stub 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. En part kan i tillegg kreve innsyn etter forvaltningslovens regler

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

Ny offentlighetslov fra 01.01.2009

Ny offentlighetslov fra 01.01.2009 fra 01.01.2009 Unntatt taushetsplikt, usynlig for alle som ikke må behandle saken. Meroffentlighet skal vurderes kan-regler. Full offentlighet, alle har rett til innsyn uten å oppgi grunn eller ident.

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. ANVENDELSE AV OFFENTLIGHETSLOVEN INNENFOR KONTROLLKOMITEENS OMRÅDE Arkivsaksnr.: 06/10015

Saksframlegg. Trondheim kommune. ANVENDELSE AV OFFENTLIGHETSLOVEN INNENFOR KONTROLLKOMITEENS OMRÅDE Arkivsaksnr.: 06/10015 Saksframlegg ANVENDELSE AV OFFENTLIGHETSLOVEN INNENFOR KONTROLLKOMITEENS OMRÅDE Arkivsaksnr.: 06/10015 Forslag til vedtak: Kontrollkomiteen tar saken til etterretning. Saksfremlegg - arkivsak 06/10015

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjelder delvis avslag på forespørsel om innsyn Kommunal Rapport mot Sogn og Fjordane fylkeskommune

Vedtak i klagesak som gjelder delvis avslag på forespørsel om innsyn Kommunal Rapport mot Sogn og Fjordane fylkeskommune Saksbehandler: Ove Midtbø Vår dato Vår referanse Telefon: 57643176 04.03.2016 2016/643-326.1 E-post: fmsfomi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Vegard Venli vegard@kommunal-rapport.no Vedtak i

Detaljer

Kurs i offentleglova kl. 12:00 15:00

Kurs i offentleglova kl. 12:00 15:00 Kurs i offentleglova kl. 12:00 15:00 v/merethe M. Johansen, rådgiver IKAVA Arkivfaglig opplæring Mottak av klientmapper Rådgivning arkivdanning Ordning av eldre arkiver Utarbeidelse av lokalt regelverk

Detaljer

Offentleglova. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Ikrafttredelse

Offentleglova. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd. Ikrafttredelse Offentleglova Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Ikrafttredelse 01.01.2009 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 1 Formål Formålet med lova er å leggje til rette for

Detaljer

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub

Allmennoffentlighet. Av Marius Stub Allmennoffentlighet Av Marius Stub 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. En part kan i tillegg kreve innsyn etter forvaltningslovens regler

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG Kjøp av lastebil Til Meråker kommune Åpen anbudskonkurranse

KONKURRANSEGRUNNLAG Kjøp av lastebil Til Meråker kommune Åpen anbudskonkurranse KONKURRANSEGRUNNLAG Kjøp av lastebil Til Meråker kommune Åpen anbudskonkurranse INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING 2.0 GENERELT OM TILBUDET 2.1 Kunngjøring 2.2 Kontaktpersoner i anskaffelsesprosessen 2.3

Detaljer

Offentleglova. FS brukerforum 25. oktober 2011 Erling H. Dietrichson

Offentleglova. FS brukerforum 25. oktober 2011 Erling H. Dietrichson Offentleglova FS brukerforum 25. oktober 2011 Erling H. Dietrichson Offentlighet 1. januar 2009: fra offentlighetsloven til offentleglova. Offl. 1: Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg

Detaljer

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Kommunens ansvar for barn som oppholder seg i utlandet men har vanlig bosted i Norge samt kommunens betalingsansvar

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Offentleglova. ephorte brukerforum 2. november 2011 Erling H. Dietrichson, Kunnskapsdepartementet

Offentleglova. ephorte brukerforum 2. november 2011 Erling H. Dietrichson, Kunnskapsdepartementet Offentleglova ephorte brukerforum 2. november 2011 Erling H. Dietrichson, Kunnskapsdepartementet Offentlighet, jf. offl. Taushetsplikt, jf. fvl. Saksbehandling, jf. offl. og fvl. 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Loven gjelder for. All virksomhet i forvaltningen staten kommunene fylkeskommunene ++

Loven gjelder for. All virksomhet i forvaltningen staten kommunene fylkeskommunene ++ Offentleglova Formål En åpen og gjennomsiktig offentlig forvaltning Informasjons- og ytringsfriheten Demokratisk deltakelse Rettssikkerhet Allmennhetens kontroll Tilliten til det offentlige Loven gjelder

Detaljer

Fylkesmannen stadfestet kommunens avslag i vedtak av

Fylkesmannen stadfestet kommunens avslag i vedtak av Juridisk avdeling Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG Kjøp av toalettanlegg for Tønsberg kommune Åpen anbudskonkurranse

KONKURRANSEGRUNNLAG Kjøp av toalettanlegg for Tønsberg kommune Åpen anbudskonkurranse KONKURRANSEGRUNNLAG Kjøp av toalettanlegg for Tønsberg kommune Åpen anbudskonkurranse INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING 2.0 GENERELT OM TILBUDET 2.1 Kunngjøring 2.2 Kontaktpersoner i anskaffelsesprosessen

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser TNS Gallup AS Postboks 240 Sentrum 0103 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2011/0185-7 15.02.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Arkivmedarbeiderkurs 26.-27. januar 2010 June Wahl, IKA Kongsberg Lovverk Offentleglova Forvaltningsloven Personopplysningsloven Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vakt- og servicetjenester til Oslo Bussterminal. Klagenemnda fant at tildelingskriteriet "Referanser"

Detaljer

Lov om offentlige anskaffelser (LOA)

Lov om offentlige anskaffelser (LOA) Lov om offentlige anskaffelser (LOA) 02.03.2011 1 Regelverket Oppbygging Hvem og hva gjelder reglene for Prosedyrer Brudd på regelverket 02.03.2011 2 Regelverkets oppbygging Lov om offentlige anskaffelser

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Reinertsen AS v/ advokat Frode Henning Antonsen Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Postboks 1234 Pirsenteret 7492 Trondheim Deres referanse Vår referanse Dato

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING I kommunelovens 40 nr. 5 heter det: Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2008/105 Innklaget virksomhet: Klager: Saksnummer: 2008/105 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Barnehageforum mai 2014

Barnehageforum mai 2014 Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Gro Amdal, Tone Kleven, Jakob Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Gro Amdal, Tone Kleven, Jakob Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for kjøp av konsulenttjenester. Klagenemnda fant at innklagede ikke hadde brutt regelverket ved å avvise tilbudet

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/76 den 14. juni.2004

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/76 den 14. juni.2004 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling om kjøp av barneverntjenester. Som ett av tildelingskriteriene ble det opplyst at det ville bli innhentet

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

FYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN

FYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN FYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 10.01.2014 Høring - Gjennomføring av

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vintervedlikehold av veier. Klagenemnda kom til at tildelingskriteriet "Vurdering av tilbyders

Detaljer

LOV OM RETT TIL INNSYN I DOKUMENT I OFFENTLEG VERKSEMD. En kort innføring i offentleglova av 19. mai 2006

LOV OM RETT TIL INNSYN I DOKUMENT I OFFENTLEG VERKSEMD. En kort innføring i offentleglova av 19. mai 2006 LOV OM RETT TIL INNSYN I DOKUMENT I OFFENTLEG VERKSEMD En kort innføring i offentleglova av 19. mai 2006 OFFENTLEGLOVA Formål og virkeområde Hovedregler om innsyn Unntak fra innsynsretten Saksbehandling

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: 29.04.2015 2014/5335 Deres dato: Deres referanse: Danielsen ungdomsskole Haugesund AS ved styrets leder Lydia Amundsens Gate 6 5533 Haugesund TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser VITO teknisk entreprenør AS Att. Vidar Lien Nedre Eikervei 65 3048 Drammen Deres referanse Vår referanse Dato AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet

Møteinnkalling. Formannskapet Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: 04.01.2017 kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32 06 83 00 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Klage på delvis avslag på begjæring om innsyn - Konkurransetilsynets sak 2003/255

Klage på delvis avslag på begjæring om innsyn - Konkurransetilsynets sak 2003/255 Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/advokatfullmektig Thea S. Skaug PB 2734 Solli 0204 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 200503082 20. mars 2006 Klage på delvis avslag på begjæring om innsyn - Konkurransetilsynets

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Lov om offentlige anskaffelser (heretter kalt LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (heretter kalt FOA) kommer til anvendelse i denne saken.

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/25 Innklaget virksomhet: Klager: Kongsberg kommune, Bravida Sør AS Saksnummer: 2003/25 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert

Detaljer

NKF konferanse 2.11.09 Forum for bygg og

NKF konferanse 2.11.09 Forum for bygg og NKF konferanse 2.11.09 Forum for bygg og eiendom offentlighetsloven May Britt Dahl Spesialrådgiver Bergen kommune/ Leder NKF Hordaland Bakgrunn for lovendringen Skape tillitt til offentlig forvaltning.

Detaljer

INNSYNSKRAV INNSYNSKRAV INNSYNSKRAV. love it.

INNSYNSKRAV INNSYNSKRAV INNSYNSKRAV. love it. INNSYNSKRAV INNSYNSKRAV INNSYNSKRAV I love it VURDERING AV OFFENTLIGHET VURDERES VED: Mottak av innsynskrav Mottak og produksjon av saksdokumenter som journalføres INNSYNSRETTEN: Ikke krav til at dokumentet

Detaljer

Reglement for folke- valgtes innsynsrett

Reglement for folke- valgtes innsynsrett Reglement for folke- valgtes innsynsrett Vedtatt kommunestyret 24. juni 1999 med endringer kommunestyret 14. september 2010 1. KOMMUNESTYRETS OG ANDRE FOLKEVALGTE ORGANERS RETT TIL INNSYN I SAKSDOKUMENTER

Detaljer

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 26. januar 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Strgjfl. 7 b. Varsel

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehagemyndighetens håndtering av forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Ibestad kommune 5. desember 2016 Side 2 av

Detaljer

Høring - Kommunelovutvalgets utredning 2016: 4 - Ny kommunelov. Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev 6. april 2016 med vedlegg.

Høring - Kommunelovutvalgets utredning 2016: 4 - Ny kommunelov. Vi viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets brev 6. april 2016 med vedlegg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 161559-2 16/2458 - TJU 3.10.2016 Høring - Kommunelovutvalgets utredning 2016: 4 - Ny kommunelov Vi viser til

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer

Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer Fagmøte for ledere/nesteledere i barneverntjenesten 6.12.12 Informasjon om vedtatte, ikrafttrådte og foreslåtte lovendringer Nye bestemmelser i barnevernloven om midlertidig plassering i institusjon av

Detaljer

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Detaljer

NAV Tiltak Akershus. Anskaffelse av arbeidsrettet tiltak: Opplæring (AMO) Anskaffelse etter forskriftens del I

NAV Tiltak Akershus. Anskaffelse av arbeidsrettet tiltak: Opplæring (AMO) Anskaffelse etter forskriftens del I // KONKURRANSEGRUNNLAG NAV Tiltak Akershus Anskaffelse av arbeidsrettet tiltak: Opplæring (AMO) Park og anlegg med steinlegging i Ullersmo fengsel, Kroksrud avdeling Anskaffelse etter forskriftens del

Detaljer

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. RETTIGHETER FOR VARSLERE Jeg viser til interpellasjon til kommunestyrets møte 24. januar 2007 fra Venstre, vedrørende rettigheter for varslere. Venstres

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Semco AS Att. Gunnar Pedersen Postboks 29 1324 LYSAKER Deres referanse Vår referanse Dato 2009/91 13.11.2009 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling i ett trinn for inngåelse av kontrakt om snøbrøyting. Klagenemnda fant at innklagede har brutt forskriften

Detaljer

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester. Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud, melding om avvisning

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud, melding om avvisning Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud, melding om avvisning Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av bygge- og anleggsarbeider på Rogne

Detaljer

Tilbudsevaluering. for. konkurranse med forhandling ett-trinn

Tilbudsevaluering. for. konkurranse med forhandling ett-trinn Saksbeh Dato Anskaffelse Saks.nr Tilbudsevaluering for konkurranse med forhandling ett-trinn Side 2 av 9 A. ORIENTERING OM KONKURRANSEGRUNNLAGET A.1 Navn på leverandørene som har ønsket å delta i konkurransen/levert

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av arkitekttjenester og prosjektledelse i forbindelse med bygging av 12-15 boliger og et avlastningshjem.

Detaljer

Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier

Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 4 Frister. Krav til ytelsen. Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Frister Hjemmel

Detaljer

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit

Detaljer

Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling - Tjenestekjøp

Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling - Tjenestekjøp Promitek AS Bragerhaugen 16 3012 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200204991-3 17.03.2003 Praktisering av forskrift om offentlige anskaffelser - Spørsmål vedr SFTs gjennomføring av konkurranse med forhandling

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Høringssvar forslag til ny lov om statens ansatte

Høringssvar forslag til ny lov om statens ansatte Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO www.regjeringen.no/id2479748 Vår referanse Deres referanse Vår saksbehandler Dato 2016/913 16/564-8 Karen Haug Aronsen 29.06.2016 Høringssvar

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Høringsuttalelse - ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene

Høringsuttalelse - ny forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene Det kongelige Nærings og Fiskeridepartement Postmottak 8004 Dep 0030 OSLO postmottak@nfd.dep.no Vår ref. Vår dato: 15/05085-2 17.06.2015 Deres ref. Deres dato: Vår saksbehandler: Jan-Ove Strømmen Høringsuttalelse

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser CustomPublish AS Møllergata 24 0179 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2012/0204-6 01.07.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til

Detaljer

Avvisning, korrupsjon og self-cleaning

Avvisning, korrupsjon og self-cleaning Avvisning, korrupsjon og self-cleaning Espen I. Bakken Advokat Ronny Rosenvold Advokat Arntzen de Besche Generelt om avvisning Oppdragsgiver skal snarest mulig ta stilling til spørsmålet om avvisning,

Detaljer

Avvisningsbestemmelsene i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Bjørg Ven Advokatfirmaet Haavind Vislie AS

Avvisningsbestemmelsene i regelverket for offentlige anskaffelser. Advokat Bjørg Ven Advokatfirmaet Haavind Vislie AS Avvisningsbestemmelsene i regelverket for offentlige anskaffelser Advokat Bjørg Ven Advokatfirmaet Haavind Vislie AS 1 Avvisningsreglene i FOA 2006 Revidert i forhold til FOA 2001 Nødvendige endringer

Detaljer

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning Advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/harald K. Selte PB 1524 Vika 0117 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001416-/TMO 27.10.2010 Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter

Detaljer

Meråker kommune - Toppen av frihet - folkevalgtes innsynsrett

Meråker kommune - Toppen av frihet - folkevalgtes innsynsrett Meråker kommune - Toppen av frihet - Reglement for folkevalgtes innsynsrett Vedtatt av Meråker kommunestyret den 30.01.17, K.sak 2/17. Meråker, 5. januar 2017 Innholdsfortegnelse: 1. Kommunestyrets og

Detaljer

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring AnskaffelseXperten har utvidet Den 20. august 2015 utvidet Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS med å ansette en advokatfullmektig. I dag arbeider både advokat Marianne H. Dragsten og advokatfullmektig

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Hagen & Tobiasson Advokatfirma DA Postboks 395 Sentrum 0103 OSLO Deres ref.: Børre Hagen Vår ref.: 2015/0151-7 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 17.02.2016

Detaljer

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere

Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 13/2782 4. oktober 2013 Høring - Unntak fra forskrift om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere 1. Innledning

Detaljer

eventuelle forbehold" (70 %), "Dokumentert teknisk løsning og kvalitet" (20 %) og "Referanser og relevant erfaring fra tilsvarende anlegg" (10 %).

eventuelle forbehold (70 %), Dokumentert teknisk løsning og kvalitet (20 %) og Referanser og relevant erfaring fra tilsvarende anlegg (10 %). Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om prosjektering og bygging av doseringsanlegg for kalkslurry til Bjerkreimvassdraget i Bjordal. Klagenemnda kom

Detaljer

Presentasjon. Forvaltningsloven og barnekonvensjonen. Av Mirella R. Hoel

Presentasjon. Forvaltningsloven og barnekonvensjonen. Av Mirella R. Hoel Presentasjon Forvaltningsloven og barnekonvensjonen Av Mirella R. Hoel JUSS ER GØY!!!! Barnekonvensjonen Barnas Grunnlov Et dokument som beskriver barns grunnleggende rettigheter Gjelder alle under 18

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte 11.02.2016, sak 90/16 1. Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter 1.1 Kommunestyret har,

Detaljer

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Byrådssak 76/14 Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson RIBE ESARK-03-201400157-8 Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt en

Detaljer

«Den nye» Offentlighetsloven. Torbjørn Saggau Holm Advokat (H)

«Den nye» Offentlighetsloven. Torbjørn Saggau Holm Advokat (H) «Den nye» Offentlighetsloven Torbjørn Saggau Holm Advokat (H) Presentasjon Foreleser Kursets innhold Tidsplan ALTA KOMMUNE 03.10.2017 2 ALTA KOMMUNE 03.10.2017 3 1. Innledning bakgrunn og formål Bakgrunn

Detaljer

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE

BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling i ett trinn for inngåelse av rammeavtale om arbeidsrettet rehabilitering. Klagenemnda fant til innklagede

Detaljer

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Deloitte Advokatfirma AS Att: Håvard Tangen Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen (også sendt per e-post til htangen@deloitte.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0642-103 Dato: 03.10.2012 Vedtak V2012-19

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Oslo Epoxybelegg AS Berghagan 5 1405 LANGHUS Norge. Deres ref.: Vår ref.: 2014/0112-6 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 18.02.2015 Avvisning av klage på offentlig

Detaljer

4E: EUROJURIS. Mottatt FM-NO 0 1 NOV, 2010 Partnere: Undertegnede representerer Øksnes boligstiftelse.

4E: EUROJURIS. Mottatt FM-NO 0 1 NOV, 2010 Partnere: Undertegnede representerer Øksnes boligstiftelse. 4E-",»EUROJURIS HARSTAD Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Mottatt FM-NO 0 1 NOV, 2010 Partnere: Advokat Ottar Nilsen (H) ottar.nilsen@eurojuris.no Advokat Steinar Fagerholt steinariagerholt@eurojuris.no

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Kongsberg kommune v/ Kongsberg kommunale eiendom KF

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Kongsberg kommune v/ Kongsberg kommunale eiendom KF Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemndas avgjørelse 19. juni 2003 i sak 2003/25 Klager: Innklaget: Bravida Sør AS Kongsberg kommune v/ Kongsberg kommunale eiendom KF Klagenemndas medlemmer:

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2003/264

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2003/264 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjaldt åpen anbudskonkurranse for prosjektering av et sykehjem. Sakens dokumenter ga ikke et entydig svar på om tilbudt kompetanse var vurdert på grunnlag

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemndas avgjørelse 10. mars 2003 i sak 2003/7 Klager ble avvist fra en konkurranse om anskaffelse av byggeledertjenester. Klager er organisert som et aksjeselskap

Detaljer