BARNAS JURIST UTVIKLING AV EN MODELL FOR GRATIS RETTSHJELP TIL BARN OG UNGE MED ALVORLIGE PROBLEMER SÆRLIG KNYTTET TIL OMSORG, HELSE-OG SOSIALRETT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARNAS JURIST UTVIKLING AV EN MODELL FOR GRATIS RETTSHJELP TIL BARN OG UNGE MED ALVORLIGE PROBLEMER SÆRLIG KNYTTET TIL OMSORG, HELSE-OG SOSIALRETT"

Transkript

1 BARNAS JURIST UTVIKLING AV EN MODELL FOR GRATIS RETTSHJELP TIL BARN OG UNGE MED ALVORLIGE PROBLEMER SÆRLIG KNYTTET TIL OMSORG, HELSE-OG SOSIALRETT Et prosjekt under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo i regi av Gatejuristen Hvem skal sikre barn og unges rettigheter når de voksne svikter? Mange rapporter viser svikt, senest Helsetilsynets rapport 2/2012 der det bl.a. heter: Statens helsetilsyn mener det er uakseptabelt at det er funnet så omfattende svikt i kommunenes styring og ledelse av barneverntjenestens arbeid med utsatte barn og deres familier.

2 Hva saken gjelder Alt for mange barn og unge opplever at de voksne svikter, både som enkeltindivider og gjennom de systemene som er skapt for å ivareta barn og unges grunnleggende behov, jfr. vedlegg 1. Gang på gang avdekkes svikt i systemene, gang på gang debatteres det offentlig, og gang på gang konkluderes det med at samfunnet og den enkelte må gjøre mer for å ivareta barn og unges rettigheter. De viktigste vaktbikkjene som skal overvåke og føre tilsyn, som for eksempel Barneombudet og Helsetilsynet er sjelden til stede der tingene skjer, når de skjer. Disse har ikke mulighet til å yte individuell rettshjelp, slik Gatejuristen ønsker gjennom prosjektet Barnas Jurist. Eksisterende ordninger kommer gjerne inn i etterkant, peker på feil og foreslår endringer i systemene. Vi trenger noen som er til stede der tingene skjer og som kan hjelpe den enkelte før det går helt galt. Gatejuristen ønsker å vinne erfaring gjennom individuell rettshjelp for å kunne bidra til påvirkning på systemnivå. Mange andre, som jobber mye med rettighetene til barn og unge, ser behovet for et slikt tiltak og støtter søknaden om Barnas Jurist, se vedlegg 2. Av dette vedlegget går det også fram hvem som ønsker å samarbeide med oss og hvem vi har hatt møter med i kartleggingsfasen før prosjektet. Gatejuristens visjon et ressurssenter for rettshjelp til barn og unge Vårt langsiktige mål er å utvikle Gatejuristen til å bli et ledende ressurssenter for rettshjelp også til barn og unge med mer alvorlige problemer, og der jussen kan bidra til å løse eller minske problemene. Med alvorlige problemer menes ikke bare rusproblemer, men også andre problemer av stor betydning (se mer senere om avgrensing av målgruppen). Senteret skal serve nettverket av gatejurister i Norge, samt advokater og andre rettshjelpere som arbeider med saker for målgruppen. Ved oppbyggingen av senteret skal det legges vekt på å etablere et bredt fagmiljø, kvalitet i de juridiske tilbudene, og at barn og unge trenger helhetlige tilbud, noe som bare kan gis når alle gode krefter samarbeider. Hva vi søker ExtraStiftelsen om Barnas Jurist Etableringen av et ressurssenter består av mange elementer, bl.a. å utvikle og vedlikeholde kvalitetssystemer, kunnskapssystemer, samarbeidsordninger og starthjelp for dem som ønsker å starte eller forbedre sin virksomhet. For å få til dette må vi skaffe erfaring om hvordan rettshjelp til barn og unge kan gis på en best mulig måte. Vi søker derfor ExtraStiftelsen om kr ,- fordelt over to år til et prosjekt vi har kalt Barnas Jurist og der hovedinnholdet er å starte et prøveprosjekt for rettshjelp til målgruppen nevnt over. På grunnlag av dette, ønsker vi å vinne erfaring gjennom rettshjelp til barn og unge som kan munne ut i en startpakke som andre kan bruke. Pakken vil bl.a. inneholde følgende: En skriftlig veileder om hvordan en kan komme i gang (startveileder). Et kvalitetsstyringssystem. Nødvendig dataverktøy, herunder tilgang til en elektronisk kunnskapsbank. Diverse andre tiltak, bl.a. system for hospitering og oppfølging for dem som vil starte opp. Et informasjonsopplegg beregnet på barn, unge m.fl. og som gjelder barn og unges rettigheter.

3 Gatejuristkontorer som allerede er i gang, vil kunne bruke elementer fra startpakken. Billedlig sett er startpakken en verktøykasse for juridiske virksomheter, der en finner det verktøyet en trenger for å drive virksomheten effektivt og med god kvalitet. Tidligere søknad Gatejuristen søkte i 2010 ExtraStiftelsen om kr ,- til Barnas Jurist. Søknaden her bygger på den tidligere søknaden, men vi har omarbeidet prosjektet og tatt ut elementer som ligger i periferien av hva ExtraStiftelsen gir støtte til, noe som har medført reduserte lønnskostnader og redusert varighet av prosjektet. Dette gjør også at det totale beløpet vi søker om er blitt vesentlig mindre. Gatejuristen Gatejuristen er etablert med selvstendige kontorer fem steder i Norge, og det er planlagt oppstart i tre nye byer. Gatejuristen er blitt landsdekkende tiltak, mye takket være at vi har fått betydelige midler fra ExtraStiftelsen til starthjelp. Gatejuristene gir gratis rettshjelp til rusavhengige. Virksomheten kjennetegnes ved at vi er oppsøkende og har et stort innslag av frivillige advokater og andre jurister, langt over 100 personer på landsbasis. Vi får mye rettshjelp ut av hver krone. Vi når dem som ellers ikke ville fått nødvendig juridisk bistand. Med god støtte fra det juridisk faglige miljøet og private bidragsytere holder vi på å videreutvikle gode systemer for kvalitetssikring, en juridisk kunnskapsbank og andre datasystemer. Dette gjør at Gatejuristen i Oslo er kommet langt med å bygge seg opp til å bli et viktig ressurssenter for rettshjelp til rusavhengige. Denne rollen er vektlagt i de årlige bevilgningene fra Justisdepartementet. Med støtte fra ExtraStiftelsen har vi fått anledning til å teste ut en ny modell av Gatejuristen basert på ren frivillighet(satellitten). Virksomheten lokalt skal drives kun av frivillige i Tønsberg, men være en del av Gatejuristen i Oslo. Dette prosjektet skal bl.a. munne ut i en startveileder for andre gatejuristkontorer som ønsker å bruke denne modellen. Helse, rehabilitering og forebygging hvilken rolle kan jussen ha? Det er over en million barn og unge under 18 år i Norge (tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå). Mange vokser opp under forhold som vil merke dem fysisk og psykisk for resten av livet. Hvor mange som har det slik vet en ikke, men det synes å være bred enighet om at det er alt for mange, og at samfunnet må gjøre mer for å hjelpe dem. Hva kan så juristene bidra med på dette området? Svaret på dette spørsmålet må ta utgangspunkt i hva en har av rettsregler som skal sikre barn og unges interesser, og hvilke mekanismer som skal til for at disse reglene skal fungere. Gjennom FNs barnekonvensjon og andre rettsregler, ikke minst innen helse- og sosialretten, er barn og unge gitt omfattende rettigheter som skal sikre gode, trygge oppvekst- og levekår. Det er med andre ord ikke mangel på regler som gjør at barn og unge stadig opplever svikt, det er først og fremst i måten reglene blir praktisert på at svikten skjer. Går en gjennom f.eks. Helsetilsynets rapporter, er det nærmest forbausende hvordan svikt skjer på områder som er av helt avgjørende betydning, noen ganger med svært alvorlige konsekvenser for den enkelte, jfr. sitatet på forsiden av søknaden.

4 Erfaring fra Gatejuristen viser at uten vår bistand ville mange av klientene våre ikke fått den rettshjelpen de har krav på. Vi vil anta at dette også vil gjelde overfor en annen målgruppe. Betydningen av Gatejuristens måte å arbeide på er bl.a. fremhevet i en rapport fra 2011, skrevet av professor Knut Papendorf på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, se omtale på Kjernen her er at de svakeste i samfunnet ikke får hevdet sin rett hvis en ikke har spesielle ordninger skreddersydd for dem. Gatejuristens oppsøkende virksomhet er trukket frem i rapporten som en viktig forutsetning for at også svakere grupper skal kunne vinne frem i retten. Bl.a. på grunnlag av vår erfaring med helt unge klienter, har vi rimelig god grunn til å tro at forholdene som gjelder rusavhengige også er mye av de samme når det gjelder barn og unges rettigheter, og at vi som jurister vil kunne gjøre en forskjell for å ivareta rettighetene. Målsettinger og virkemidler Det overordnede målet vårt er å bidra til å sikre gode levekår for barn og unge. I begrepet gode levekår ligger bl.a. helse, trygghet, muligheter til å utvikle evnene sine og delta sosialt. Vi skal nå det overordnede målet gjennom å utvikle Gatejuristen i Oslo til å bli et ressurssenter for rettshjelp, slik som nevnt tidligere. Oppsøkende, gratis rettshjelp vil være det viktigste virkemiddelet for å nå målsettingen om gode levekår. I tillegg vil en drive informasjonsarbeid og være en lyttepost og samfunnspåvirker i forhold til de rettslige problemer som barn og unge erfarer. Mer om dette senere. Et viktig virkemiddel vil også være å utvikle et godt samarbeide med andre, se senere. Nytte/effekter Den viktigste effekten av tiltaket vil være at barn og unge får hjelp som mange av dem ellers ikke ville fått, og som kan ha avgjørende betydning for å bidra til å løse problemene deres. Tiltaket antas å kunne ha en forebyggende effekt fordi en fanger opp folk i tidlig alder. Vi antar fra en del av våre klienter at dersom de hadde fått hjelp tidligere kunne mye vært bedre i livene deres. Gjennom innsamling og systematisering av data (lyttepostfunksjon) fra sakene vil en kunne påvirke praktiseringen og innholdet av reglene, særlig hvis en samarbeider med andre landsdekkende aktører. Lyttepostfunksjonen vil også kunne gi grunnlag for kunnskap som vil kunne danne grunnlag for juridiske og rettssosiologiske forskningsprosjekter. Personer fra universitets- og høyskolemiljøene er allerede tilknyttet prosjektet, se nedenfor. I prosjektperioden er formålet å legge grunnlaget for et permanent tilbud i Oslo og stimulere til oppstart andre steder. På sikt vil rettshjelpen til barn og unge kunne bli omfattende fordi den kan spres til alle gatejuristene i Norge. I tillegg forventer vi at en del advokater og andre rettshjelpere vil knytte seg til ressurssenteret som en del av sin egen virksomhet. Et stort antall frivillige vil trolig engasjere seg og vil få erfaring fra rettshjelpsarbeidet som de vil ta med seg i sine daglige jobber, jfr. de positive erfaringene vi har hittil der godt over 100

5 jurister/advokater jobber gratis på landsbasis. De frivilliges engasjement vil bidra til å sette fokus på barn og unges rettigheter. En effekt av tiltaket vil kunne være at hjelpeapparatet gjør færre feil fordi de vet at kompetente jurister følger med i det de gjør. Samtidig vil dialog og informasjonstiltak kunne føre til økt kunnskapsnivå om rettigheter, noe som vil kunne bidra til bedre ivaretakelse av rettighetene. I vår nåværende virksomhet har vi godt samarbeid med deler av hjelpeapparatet, noe som er i tråd med vår målsetting om at samarbeid er løsningsorientert til beste for klientene og virker konfliktdempende. Vi ønsker også å se på mulighetene for at det offentlige, f.eks. NAV, skal kunne knytte seg opp mot kunnskapsbanken vår. Dette vil kunne gi bedre kvalitet på saksbehandling og vedtak. Vi har ennå ikke vært i dialog med noen om dette, men ønsker å ta det opp når en testversjon av kunnskapsbanken er klar, se vedlegg 3. Muligheter for å lykkes. Gatejuristen har tidligere fått viktige midler fra ExtraStiftelsen til starthjelp og har lykkes med sine tidligere starthjelpprosjekter. Erfaringene fra disse vil bidra til at vi vil kunne lykkes også når vi endrer målgruppen fra rusavhengige til barn og unge. En viktig forutsetning for å lykkes vil dessuten være at en har godt samarbeid med andre viktige aktører, jfr. vedlegg 2. En viktig del av prosjektet vil være å utvikle og styrke dette samarbeidet. Gatejuristen er dessuten del av en stor organisasjon, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, som også har viktige erfaringer og kompetanse på området barn og unge. I tillegg utgjør våre frivillige en stor ressurs, og gjennom dem har vi et stort kontaktnett innen sentrale arbeidsområder. Vi har knyttet til oss flere sentrale ressurspersoner med høy kompetanse innen barns rettigheter og disse har forpliktet seg til å bistå i prosjektperioden. Ressurspersonene er: Kristian Andenæs, professor i rettssosiologi og leder for Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. En av grunnleggerne av Juss-Buss. Frivillig i Gatejuristen. Ida Hjort Kraby, advokat hos Regjeringsadvokaten Elisabeth Gording Stang, dr. jur. Forsker ved NOVA- Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Karl Harald Søvig, dr.juris. Universitet i Bergen, Det juridiske Fakultet. Spesialfelt; barnerett, helse og sosialrett, forvaltningsrett. For å lykkes må en ha muligheter for å skaffe permanent finansiering. Helt sentralt for å få til dette er at en har tillit hos givere og andre støttespillere. Gatejuristen har et godt omdømme både innenfor det juridisk faglige miljøet, men innenfor andre fagmiljøer. Gatejuristen ble i 2008 tildelt Rettssikkerhetsprisen. Daglig leder ble i 2007 tildelt Scheiblers hederspris, og en av de frivillige, Reidar Salvesen ble nominert til Frivillighetsprisen 2008 av Akershus Fylkeskommune. Prof. Kristian Andenæs mottok Bymisjonens brosteinspris i 2009 blant annet for sitt gatejuristarbeid. En annen av våre frivillige, Cecilia Dinardi ble kåret til Årets forbilde i 2011, og fikk Jusstudentenes Menneskerettighetspris i 2012, begge for sitt engasjement for barns rettigheter. En del av prispengene fra 2011 bruker hun til opplysningsarbeid om barn og unges rettigheter. Hun mottok nylig Ole Vig prisen for sitt folkeopplysningsarbeid.

6 Gatejuristen i Oslo har gjennom flere år utviklet systemer for effektiv drift og kvalitet, noe som også er viktig for å lykkes. Vi får mye god støtte fra det juridisk faglige miljøet og private bidragsytere, noe som gjør at systemene våre har meget høy standard, vesentlig høyere enn hva vi kunne greid å oppnå uten denne gode støtten. Vi har jevnlige besøk av politikere, også på statsrådsnivå, og har inntrykk av at de verdsetter det arbeidet vi gjør, og at de har tillit til at vi driver seriøst. Dette vises i form av stabil støtte fra Justisdepartementet og gjennom vilje til å støtte oppstart av nye gatejuristkontorer. Vi har på grunnlag av dette et godt håp om at et rettshjelpsprosjekt for barn og unge på sikt vil kunne få offentlig støtte, men det fordrer at vi kan vise at vi er i stand til å drive et slikt prosjekt, og det er bakgrunn for søknaden til ExtraStiftelsen. Hovedelementene i søknaden For å kunne yte rettshjelp av god kvalitet til barn og unge er viktige elementer i et juridisk ressurssenter følgende: 1. Starthjelp, dvs. et opplegg for å hjelpe i gang andre basert på erfaring med å yte rettshjelp til barn og unge. Dette vil bestå i en skriftlig veileder, muligheter for opplæring/hospitering og tilgang på systemene nevnt nedenfor. 2. System for kvalitetsstyring. Gatejuristen i Oslo holder på å tilpasse sitt kvalitetsstyringssystem slik at det fyller kravene etter ISO standarden, noe som vil kunne gi grunnlag for sertifisering av virksomheten. En del ledende advokatfirmaer har slik sertifisering. 3. Bred, faglig kompetanse og stort fagmiljø der det er lett å søke bistand og råd. 4. Elektronisk kunnskapsbank. Denne vil inneholde bl.a. relevante juridiske utredninger, ekstrakt av viktige saker som kan danne mønster for andre saker, maler, veiledninger, foredrag og annet informasjonsmateriale. Kunnskapsbanken vil være elektronisk og kan brukes av alle som har en avtale med ressurssenteret. Kunnskapsbanken vil være et viktig ledd i kvalitetsstyringssystemet, se mer om banken og styringssystemet i vedlegg Annet elektronisk verktøy, bl.a. klientbehandlingssystem. Søknaden til ExtraStiftelsen gjelder følgende deler av ovennevnte: 1. Rettshjelp. Utprøving av rettshjelp til barn og unge med alvorlige problemer og der problemene også har en rettslig side. Rettshjelpen skal baseres på Gatejuristens modell. 2. Bestemme kriterier for målgruppen. En skal i prosjektperioden finne fram til en mer konkret beskrivelse av målgruppen, basert på å kunne nå dem som trenger mest hjelp. 3. Hvordan nå fram? Det må utvikles metoder for hvordan en skal nå fram til målgruppen. Metodene vil bl.a. være oppsøkende virksomhet, bruk av innkastere, dvs. andre som er i kontakt med målgruppen og ser at de trenger hjelp, bruk av sosiale medier. 4. Frivillige. Det skal utvikles et system for utvelgelse, opplæring og bruk av frivillige som gjør dem spesielt skikket til å jobbe med målgruppen. Målet er å lære opp minst 5 frivillige i prosjektperioden. 5. Startveileder. Det skal utarbeides en startveileder. Denne skal bygge på erfaringene med rettshjelpen og skal inneholde alt som trengs for å drive denne typen rettshjelp.

7 Mønster for veilederen vil være Gatejuristens gjeldende veileder for oppstart av rettshjelp for rusavhengige. 6. Hospiteringsordning. Det skal utvikles et opplegg for hospitering for dem som ønsker å starte opp ny virksomhet. 7. Utvikle gode systemer. Vi må bearbeide Gatejuristens etablerte systemer for kvalitet, klientbehandling, kunnskapsbank mm., for at de skal kunne brukes som grunnlag for rettshjelp til barn og unge. 8. Informasjon. De skal utarbeides et informasjonsopplegg både for målgruppen, deres foresatte og folk som jobber med barn og unge. 9. Datafangst og påvirkning. Det skal utvikles metoder for datafangst og påvirkning av hvordan rettsregler utformes og praktiseres. 10. Samarbeid. Det skal etableres samarbeid med andre viktige aktører og etableres et kontaktnett. Flere har signalisert at de gjerne vil samarbeide, se vedlegg Opprette råd. Det skal opprettes et råd for prosjektet, der også barn og unge er med. 12. Permanent tiltak i Oslo. Målet er at en i prosjektperioden legger grunnlaget for et permanent tiltak i Oslo. Det vil være en del av prosjektet å forberede dette og å skaffe midler. 13. Stimulere andre til å starte opp. Det skal iverksettes tiltak for å stimulere andre til oppstart. Disse tiltakene skal vurderes og iverksettes fortløpende i prosjektet og skal munne ut i et seminar for dem som har signalisert at de er interessert i å starte opp. 14. Diverse. Dette handler om hvordan skal bygge opp et godt omdømme, hvordan en skal innrette rettshjelpen der pårørende er involvert, spørsmålet om Gatejuristen bør være et sted en kan få veiledning dersom en ønsker å melde fra om overgrep, at etiske problemer skal utredes, at forholdet til tilsynsordninger og andre rettshjelpsordninger skal utredes, og at forholdet til barnevernet skal utredes. 15. Effekt. Effekten av rettshjelpen skal kartlegges. Kriterier for dette må utvikles. En del av disse punktene er utdypet noe nedenfor. Tidsplan for punktene 1 til 15 er gitt i vedlegg 4. Barn og unge som målgruppe Det finnes få erfaringer om rettshjelp til målgruppen, og en kan ikke uten videre overføre erfaringer fra andre rettshjelpstiltak. Det er viktig å innrette rettshjelpen spesielt ut fra barn og unges behov, og det blir en viktig del av prosjektet å finne ut hvordan dette best kan gjøres. Barn og unge er en svært sårbar gruppe fordi de er i et avhengighetsforhold til de samme personer som kan være ansvarlig for svikt overfor barna. Rettshjelpen må innrettes under hensyn til dette og erfaringer med det må systematiseres og bringes videre. Det vil kunne svekke barn og unges tillit til rettshjelpen dersom den også skal yte rådgivning til voksne, særlig foresatte. Dette må problematiseres nærmere i prosjektet, og en må se særlig på de situasjonene der voksne kommer sammen med barna sine for å få råd. Problemene barn og unge erfarer og hvordan en skal nå fram til dem I rettshjelpsdelen av prosjektet er det viktig å danne seg et tydelig bilde av hvem en ønsker å nå. Målet er at rettshjelpen skal nå dem som har, eller kan stå i fare for å få juridiske problemer som er av avgjørende velferdsmessig betydning. En må prøve å skaffe en oversikt over og systematisere hvilke problemer dette kan være, og i hvilken utstrekning juridiske virkemidler kan bidra til å løse dem. I denne forbindelse må en se nærmere på den såkalte kasteballproblematikken. Tilbakemeldinger vi har fått på møtene omtalt tidligere tyder på at

8 en del barn og unge sendes fra det ene tiltaket til det andre uten at det foreligger en samordning som sikrer interessene deres. I prosjektet må en ha fokus på dette. Et annet fremtredende problem som en må ha fokus på, synes å være at barn og unge i en del tilfeller ikke blir hørt før det tas viktige avgjørelser som gjelder dem. Det skal gjøres en vurdering av minstealder på klientene og hva en eventuelt skal gjøre dersom barn under den fastsatte minstealderen trenger hjelp. Det skal også gjøres en vurdering av alder oppover, dvs. hvor går aldersgrensen oppover for når en kan få hjelp? Mange voksne som har sterk mistanke om at barn mishandles, blir utsatt for andre overgrep eller omsorgssvikt, vegrer seg for å melde fra om dette, bl.a. fordi de ikke har tillit til barnevernet, eller ikke ønsker å tråkke inn på noe som oppfattes som svært privat. Mange har en tendens til å tenke at det sikkert ikke er så ille som de tror og prøver på den måten å bagatellisere problemet. Her må det en bevisstgjøring til. Det skal, som en del av prosjektet, ses nærmere på om Gatejuristen kan bli et sted der voksne, som har alvorlige mistanker, kan gå for å få råd om hvordan de bør gå fram når de har mistanker som nevnt. Det kan være vanskelig å nå dem som trenger hjelp. Det må foretas en kartlegging av ulike måter å nå dem på, og det må utvikles metoder, bl.a. for oppsøkende virksomhet, som sikrer at en når fram. I denne forbindelse må en også se på utvikling av formalisert samarbeid med ulike aktører som f.eks. skolen og ulike organisasjoner m.fl. Her oppstår spørsmålet om i hvilken utstrekning en skal ha formelt samarbeid med aktører en senere kan møte som motpart. Dette kan bidra til å svekke tilliten til rettshjelpstiltaket og stiller helt klart store krav til eventuelle avtaler om samarbeid som inngås. Dette må utredes nøye. Det skal utredes hvordan en kan ta i bruk ulike informasjonskanaler som f. eks sosiale medier for å nå fram til målgruppen. Grunnleggende krav til virksomheten Virksomheten skal best mulig tilpasses til barn og unges behov for rettshjelp. Det kreves f.eks. spesiell kompetanse for å møte barn i sårbare situasjoner. Det er ikke nok å være jurist, en må ha kunnskaper og erfaring om hvordan en skal opptre. Virksomheten skal baseres bl.a. på tillit og uavhengighet, at en når fram til dem som trenger det mest og har lav terskel, at en holder god faglig kvalitet og driver kontinuerlig forbedring, at det er tverrfaglighet og samarbeid med andre aktører, kontinuitet, fleksibilitet (skal raskt kunne tilpasse seg behovene) og lavt konfliktnivå. Hjelpen skal fullføres så langt det er faglig forsvarlig, og den skal være oppsøkende og gratis. Det skal tilrettelegges for et betydelig innslag av frivillig arbeid. Etiske sider Virksomheten vil by på spesielle etiske utfordringer. Disse skal problematiseres og tas inn som en del av kvalitetsstyringssystemet, synliggjøres og kommenteres. En skal utvikle metoder som sikrer at forhold av etisk karakter blir håndtert på en god måte. Dette skal bygges inn i kvalitetssikringssystemet. Barnevernet Barnevernet skal ivareta barnas interesser og må i utgangspunktet betraktes som en positiv ressurs. Samtidig oppstår en rekke spørsmål i forhold til barnevernet, f.eks. fordi en del barn og unge ikke vil ha noe med barnevernet å gjøre, eller fordi barnevernet begår feil. Forholdet

9 til barnevernet skal utredes spesielt, både i lys av spørsmålene reist i foregående avsnitt og i lys av andre, spesielle spørsmål som oppstår i forhold til barnevernet. Juridiske spørsmål Det oppstår mange, spesielle rettslige spørsmål knyttet til å gi rettshjelp til barn og unge, f.eks. hvor langt ned i alder en kan gi rettshjelp, forholdet til foresatte/verge, barn og unges spesielle rettigheter osv. Disse forholdene må kartlegges i prosjektperioden. Noen forhold må klargjøres i forbindelse med oppstart av rettshjelpsvirksomhet, andre kan planlegges utredet på sikt. Tilsyn, ombud og rettshjelp. En må også utrede tiltakets rolle i forhold til de ulike tilsyns-, og ombuds- og rettshjelpsordningene som finnes. Lyttepost og samfunnspåvirker Gjennom rettshjelpssakene vil en etter hvert kunne danne seg et bilde av hvilke problemer barn og unge erfarer og årsakene til dette. Kunnskapene vil kunne gi faglig grunnlag for å påvirke systemet slik at det kan bli bedre. Startprosjektet skal utvikle metoder for å drive fangst og systematisering av data slik at de kan brukes til å vise hvordan forholdene rent faktisk er. En skal i denne forbindelse søke samarbeid med dem som er interessert i å bruke dataene. I startprosjektet skal en også lage en skisse som viser hvordan en selv kan drive påvirkningsarbeid. Samarbeid med andre opprettelse av råd - nettverk Det er viktig å etablere samarbeid med sentrale aktører, bl.a. Redd Barna, Røde Kors, Kreftforeningen, Barnsbeste, Barneombudet og Landsforeningen for Barnevernsbarn samt andre som har uttrykt at de ønsker samarbeid, se vedlegg 2. Det skal også foretas en kartlegging av andre mulige samarbeidspartnere og gjennomføres møter med dem med sikte på å undersøke mulighetene for samarbeid. I denne forbindelse skal det også undersøkes hvem som ønsker å knytte seg til kunnskapsbanken. Dette kan f.eks. være andre rettshjelpere, advokater eller NAV. Før eventuelt samarbeid etableres skal det gjøres en analyse av hva en kan oppnå med samarbeidet og hvilke ressurser det krever for å drive et godt samarbeid. I forhold til de viktigste samarbeidspartene bør samarbeidet formaliseres gjennom en avtale. En ledesnor for samarbeid skal være at ulike tiltak skal koordineres i best mulig utstrekning. Det skal legges stor vekt på å bygge et godt nettverk til viktige miljøer. Diverse praktiske forhold Før en åpner for konkret rettshjelp må en rekke praktiske forhold være på plass, bl.a. må en ha hensiktsmessige lokaler, tillatelser mm. Tidlig i startprosjektfasen må disse forholdene kartlegges og det må utarbeides en handlingsplan over når praktiske ting må være ordnet. Utfordringer Den største utfordringen blir å skaffe tilstrekkelige midler til permanent drift etter at prosjektet er ferdig. Erfaringene fra Gatejuristen viser at det er mulig å få det til, men at det

10 krever svært mye arbeid. Samtidig har vi erfart at dersom en kan vise til et velfungerende prosjekt så er det offentlige villig til å gå inn med midler, og barn og unge er et satsingsområde for det offentlige. I startprosjektet skal det utarbeides detaljert budsjett for permanent drift, og en skal starte arbeidet med å skaffe midler. Det er i denne forbindelse viktig å knytte kontakter i det politiske miljøet og det må jobbes aktivt med dette. Organisering og styring av prosjektet Prosjektet vil ha en prosjektleder i full stilling i hele prosjektperioden, og en medarbeider i halv stilling deler av perioden. Prosjektet vil i tillegg få tilført ressurser fra andre, kompetente medarbeidere i Gatejuristen. Prosjektet vil bli styrt av daglig leder i Gatejuristen som vil rapportere til sin nærmeste overordnede (avdelingsdirektør) i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Daglig leder vil knytte til seg flere erfarne jurister som rådgivere for prosjektet. Omtrent halvveis i prosjektet vil det bli opprettet et råd av kompetente personer og representanter for brukergruppen. Rådet skal komme med innspill om hvordan prosjektet bør drives. Kvalitetssikring av sluttprodukter For å sikre at prosjektet som sådan holder god kvalitet er det i tillegg til god styring, viktig at prosjektlederen har god kompetanse og får nødvendig støtte fra andre i Gatejuristen. Alle skriftlige sluttprodukter i prosjektet, særlig startveilederen, vil bli gjennomgått av erfarne jurister for å sikre at de holder god faglig kvalitet. Evaluering av prosjektet Det er ikke, ut over det som er bakt inn foran (f.eks. om kartlegging av effekter), lagt inn midler til evaluering av prosjektet. En god måte å måle om en har lykkes, vil være om en har nådd målgruppen og har greid å skaffe midler til et permanent tiltak. Tidsplan og budsjett Tidsplanen for prosjektet er vist i vedlegg 4. Denne må ses i sammenheng med budsjettet.

11

BARNAS JURIST UTVIKLING AV EN MODELL FOR GRATIS, OPPSØKENDE RETTSHJELP TIL BARN OG UNGE - SÆRLIG PÅ HELSE-OG SOSIALRETTENS OMRÅDE

BARNAS JURIST UTVIKLING AV EN MODELL FOR GRATIS, OPPSØKENDE RETTSHJELP TIL BARN OG UNGE - SÆRLIG PÅ HELSE-OG SOSIALRETTENS OMRÅDE BARNAS JURIST UTVIKLING AV EN MODELL FOR GRATIS, OPPSØKENDE RETTSHJELP TIL BARN OG UNGE - SÆRLIG PÅ HELSE-OG SOSIALRETTENS OMRÅDE Et prosjekt under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo i regi av Gatejuristen

Detaljer

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 2 - Foto Bjørnar K. Bekkevard Foto: Simon Nitsche Foto: Simon Nitsche Foto Foto: Malin Amble Årsrapporten er utarbeidet og utgitt av Gatejuristen,

Detaljer

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM JURISTER MED BAKKEKONTAKT - Det hjelper lite å ha en rett, dersom du ikke makter å hevde den eller ikke engang er klar over at den eksisterer. Leder

Detaljer

STATUSRAPPORT SATELLITTEN JANUAR 2015

STATUSRAPPORT SATELLITTEN JANUAR 2015 STATUSRAPPORT SATELLITTEN JANUAR 2015 Skrevet av Ann Kathrin Nordbø 19.01.15 Målsetninger i prosjektet Cathrine Moksness startet opp Gatejuristen i Oslo i august 2004. Utgangspunktet var oppdagelsen av

Detaljer

Kunnskap, mot og trygghet distribusjon

Kunnskap, mot og trygghet distribusjon Sluttrapport til Helse og Rehabilitering Prosjektnavn: Kunnskap, mot og trygghet distribusjon Prosjektnummer: 2008/1/0558 Søkerorganisasjon: Redd Barna Virksomhetsområde: Forebygging Helseområde: Tiltak

Detaljer

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester

Detaljer

Juss je pa I N 0 R D NORGE

Juss je pa I N 0 R D NORGE Juss je pa I N 0 R D NORGE I Nill HN IIH IIII Nill INN 11111 NI Dokid 13042501 (13Il877-3 Alta kommune Postboks 1403 Arfr V: de P S ALTA KOMMUNE 18 NOV. 2013 9506 Alta ei4je. f) Ses 3 Ksss Saksh Deres

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester!

Forsvarlige barnevernstjenester! 1 Milepælsplan justert 19.06.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester! 2 Hovedaktiviteter for Land barneverntjeneste - Lovlige og forsvarlige tjenester Mål for hovedprosjektet

Detaljer

Årsrapport 2013. Gatejuristen Bergen

Årsrapport 2013. Gatejuristen Bergen Årsrapport 2013 Gatejuristen Bergen FORORD Gatejuristen Bergen har avsluttet nok et år med stor aktivitet hvor vi i likhet med tidligere år har mottatt mange henvendelser. I 2013 har vi bistått 173 klienter

Detaljer

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 C Levanger kommune Levanger rådhushåkon Den Godes gt 30 7600 Levanger Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 Jushjelpa i Midt-Norge søker med dette om kroner 20.000

Detaljer

Barnevernstjenesten, Karmøy kommune Statusrapport

Barnevernstjenesten, Karmøy kommune Statusrapport 1. Utarbeide et system for internkontroll i samsvar med barnevernloven 2-1 og forskrift om internkontroll etter lov om barneverntjenester. 1.a. Se pkt. 1. Utarbeide en oversikt over/ beskrivelse av virksomhetens

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen

Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen FORORD Gatejuristen Bergen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Bergen, og vi arbeider for større respekt, rettferdighet og omsorg i tråd med Kirkens Bymisjon sine

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester

Forsvarlige barnevernstjenester 2.3.2017 UTKAST 1 333 Milepælsplan utkast 2.3.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester 2.3.2017 UTKAST 2 Milepælsplan for Land barneverntjeneste 1. Fylkesmannens rapport -

Detaljer

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt

Detaljer

Årsrapport 2012 Gatejuristen Bergen

Årsrapport 2012 Gatejuristen Bergen Årsrapport 2012 Gatejuristen Bergen FORORD Gatejuristen Bergen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Bergen. Vi arbeider for større respekt, rettferdighet og omsorg i tråd med bymisjonens visjoner og

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse

SLUTTRAPPORT. Politiets og rettsvesenets kompetanse SLUTTRAPPORT Politiets og rettsvesenets kompetanse Forebygging Prosjektnummer: 2008/1/0558 Prosjektnavn: POLITIETS OG RETTSVESENETS KOMPETANSE Søkerorganisasjon: Redd Barna Prosjektledet: Brynjar Nilsen

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Strategisk handlingsplan

Strategisk handlingsplan Strategisk handlingsplan 2009 2011 Perioden 2009 2011 Strategisk handlingsplan LEVE er en livssynsnøytral, frivillig organisasjon, og har siden stiftelsen i 1999 arbeidet for å sikre etterlatte ved selvmord

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

BARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet?

BARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? BARNEPERSPEKTIVET Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? 1 Foreldres økonomi påvirker barns livskvalitet Klarer seg dårligere på skolen

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge 27. august 2012 Jo Kittelsen fagsjef i Statens helsetilsyn Tilsyn Kontroll med at myndighetskrav

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

Barn som pårørende. helsepersonell?

Barn som pårørende. helsepersonell? Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Helseledersamling Trøndelag 21. november Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene»

Helseledersamling Trøndelag 21. november Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene» Helseledersamling Trøndelag 21. november 2017 Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene» Åse L. Snåre, KS Avdelingsdirektør Helse og Velferd «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Strategiprogram Mental Helse Ungdom Landsmøteperioden

Strategiprogram Mental Helse Ungdom Landsmøteperioden Strategiprogram Mental Helse Ungdom Landsmøteperioden 2017-2018 Innhold Forord 3 Organisasjonsutvikling 4 Økonomi 6 Brukermedvirkning 7 Organisasjonsutvikling 8 Forord Mental Helse Ungdom er en medlemsbasert

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2010/2734-4 Saksbehandler: Anne Margrethe Gansmo Saksframlegg Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna Sluttrapport Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna Forord Denne sluttrapporten gir en gjennomgang og oppsummering av prosjektet

Detaljer

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid

1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid Vedlegg 1 Hovedinnsatsområder tiltaksplan med ansvarsfordeling 1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid 2. Utvikle tjenestene slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

Kommunal ombudsordning vedtatt av bystyret i 1998, trådte i kraft i 2000 og utvidet til å omfatte oppvekst og utdanning i 2013

Kommunal ombudsordning vedtatt av bystyret i 1998, trådte i kraft i 2000 og utvidet til å omfatte oppvekst og utdanning i 2013 Kommunal ombudsordning vedtatt av bystyret i 1998, trådte i kraft i 2000 og utvidet til å omfatte oppvekst og utdanning i 2013 en kraftig nedgang i antall saker fra 2011 samhandlingsreformen lavterskel

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet «Lokale nettverksmøter om sorgstøtte» var et 2-årig

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID 1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN 31.1.17 Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Om struktur, ansvarsfordeling og juridisk grunnlag i den kommunale

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen Ung i Agder 03.11.16 Elisabeth Urstad Bakgrunn Kilde: SSB Det er sosial ulikhet i hvem som fullfører videregående opplæring Prosentandel som gjennomfører videregående

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet 1 Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 22.08.2017 Takk for at vi ble invitert til å gi innspill til Palliasjonsutvalget i møte 19. juni. Med dette sender

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014: Psykisk helsevern for barn og unge

Landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014: Psykisk helsevern for barn og unge Landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014: Psykisk helsevern for barn og unge Landskonferansen for barn og unges psykiske helse 4. juni 2014 Ved seniorrådgiver Aud Frøysa Åsprang, Statens helsetilsyn 1 Tilsynets

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent «Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for

Detaljer

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport Er din organisasjon på nett? Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Sosiale medier er en stor del av organisasjonshverdagen. Unge funksjonshemmede søkte om midler til å gjennomføre et kurs om

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III 1. Visjoner FNs barnekonvensjon er det bærende regelverket for lokale myndigheters planlegging, analyser av og igangsetting av nødvendige tiltak for barn og ungdom.

Detaljer

Prosjektet har derfor hatt et fokus på å synliggjøre revmatikere i kommunevalget 2015.

Prosjektet har derfor hatt et fokus på å synliggjøre revmatikere i kommunevalget 2015. Prosjektnavn: Ledd, levekår og lokalpolitikk Prosjektleder: Hanne Skiaker Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund Virksomhetsområde: forebygging Søknadsid: 13086 Forord Har faktisk lært veldig mye i

Detaljer

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 < kreftforeningen.no Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 Kari Felicia Nestande, seksjonssjef frivillighet, Kreftforeningen Om Kreftforeningen en landsdekkende

Detaljer

VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. INNLEDNING

VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. INNLEDNING Strategisk plan For Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad 2017-2019 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. INNLEDNING Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad er et av

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt

Detaljer

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune. Handlingsplan 2012 1 Om frivilligsentraler Frivilligsentraler er en møteplass og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet, og finnes over hele landet. Frivilligsentralene er ikke en frivillig

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste. «En nødvendighet eller en mulighet?

Bedriftshelsetjeneste. «En nødvendighet eller en mulighet? «En nødvendighet eller en mulighet? Hva bruker dere den til i dag? Aktiv Helse fakta Etablert i 2002 En del av FALCK konsernet pr. juli 2014 Kontor på Vennesla, Oslo, Arendal & Kristiansand 20 ansatte

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Årsmeldinger for 2013

Årsmeldinger for 2013 Årsmeldinger for 2013 1 FORORD Gatejuristen gir oppsøkende og gratis rettshjelp til folk med rusproblemer. Første saksmottak ble gjennomført i Oslo 17. januar 2005. Det er i dag kontorer i Tromsø, Bergen,

Detaljer

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år Et styrket fellesskap Kommune Frivillighet «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år Frivillighetssatsning innen helse- sosial og omsorg Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem & hjemmetjenester i Vestfold

Detaljer