Høring Foreningen Trygt Barneverns forslag til forandringer ang. NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling

Transkript

1 Foreningen Trygt Barnevern Stubben Larvik Dato Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 DEP 0030 Oslo Høring Foreningen Trygt Barneverns forslag til forandringer ang. NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling Tilstede på møtet den 1-2. sep 2012: NinaBorge (styreleder/kasserer), Edel Marie Haugen Brevik (Sekretær), Stig Roar Mortensen (Kasserer og Webansvarlig), Marita Kilde Borge (Barnehage koordinator), Jeanette Nygård (Medieansvarlig og politisk møte koordinator), Ellinor Samuelsen (Styremedlem), Anne-Merethe Hagen (Styremedlem) Karin Elisabeth Ingvardsen (Grunnlegger/Rådgiver av FTBV) Ikke tilstede: Bjørn Kåre Martinsen Lande (Nestleder) Håkon Rian (Styremedlem) INNLEDNING Foreningen Trygt Barnevern (FTBV) er en nasjonal frivillig organisasjon som arbeider på individ-, gruppe og samfunnsnivå. Vi ønsker en gjennomgang av et system som ikke alltid fungerer slik det skal. FTBV ønsker ikke å fjerne barnevernet, men ønsker å få det til å fungere slik det er tenkt. Foreningen vil at barn og voksne skal oppleve at deres rettssikkerhet blir ivaretatt, og at barn som har blitt tatt over omsorgen for på feil grunnlag skal bli tilbakeført til sin familie. Foreningen er for barnevernsbarn, biologisk familie, fosterforeldre, advokater, barnevern ansatte og psykologer m.fl.

2 Vi er en nøytral organisasjon som vil oppnå at barnevernet blir en positiv opplevelse så langt det lar seg gjøre. Dette til barnets beste. Dette er en gruppe for de som vil gi hjelp og støtte, og for de som trenger det. KORT OM FORSLAGENE Det er mange og viktige områder å ta fatt i her, men Foreningen Trygt Barnevern har valgt å se nærmere på disse områdene: Omsorgsovertakelsen, Tilbakeføringen, Adopsjon som barneverns tiltak og Vern om det ufødte barn. Til slutt vil vi ha med et underbudskap Kapittel 6 Omsorgsovertakelse FTBV ønsker mere samarbeid mellom 1. linjetjenesten, PPT, BUPA osv.. Biologiske foreldre bør og skal kurses i for eksempel TFF (trening i foreldreferdigheter), Veien tilbake (et framtidsrettet forebyggende opplæring for familier med barn som har særskilte behov), PMTO, TIBIR etc. Det skal opprettes en støtteperson som barnet er trygg på, og det skal også oppnevens en slik person for foreldrene. Denne personen må kurses i sine framtidige oppgaver, for eksempel via BUF Etat.. Familierådet skal være obligatorisk. Hjelpetiltak skal være prøvd ut, gjennomført og evaluert. Viktigheten av god kommunikasjon spiller en vesentlig rolle her, slik at det ikke oppstår misforståelser. Disse misforståelsene kan i verste fall få fatale følger for utfallet av en evt. sak. Kompetanseoverføring og fagkompetanse er også viktige tema som må tas på alvor. ALL korrespondanse mellom gjeldende parter skal foregå via brev eller mail. Ved omsorgsovertakelse er det i de fleste tilfellene en forhåndsdømming som skjer. Dvs at det kun fokuseres på det negative, og ikke det positive. Når det gjelder forhåndsdømming, så skal ikke saken\problemstillingen framlegges i sin helhet for den/de som starter undersøkelsen. Her er det nok med nødvendig info som alder, hvor mange og adresse. Det bør ikke forekomme at barn hentes ut fra barnehage, dagmamma eller skole UTEN at en trygghetsperson er tilstede. Da heller ikke uten et vedtak. Dette vil medføre store psykiske påkjenninger for barnet.

3 Avtale dato, klokkeslett og hvem som henter\ bringer den dagen barnet skal plasseres i fosterhjem. Trygghetsperson skal være med hjem til fosterhjemmet. Noen biologiske foreldre klarer dette, og noen bare orker ikke. Samarbeid mellom fosterforeldre og biologiske foreldre er et absolutt krav FØR flytting, og ETTER flytting. PRIDE kurs skal tilbys biologiske foreldre. Kapittel 9 Tilbakeføring Vedrørende tilknytning så kan det også være snakk om barnets evne til å tilpasse seg. Psykologisk sett så kan det dreie seg om at overlevelses instinktet trer i kraft. Når det gjelder Veien tilbake, så er dette tidligere sendt til Dep., BUF etat, Barneombudet, Storting og Regjering. All oppfølging for alle parter skal være obligatorisk. Tidsbegrepet er individuelt og saksavhengig, og bør derfor komme opp til diskusjon etter at saken har vært oppe i de ulike instanser. Hva må forandres for at barna skal komme hjem, jfr. det som blir bestemt i Fylksnemd/Tingretten? Det foreslås en frist på to år for at foreldre kan få prøvd sin forbedrete omsorgsevne. Etter to år skal omsorgsevnen ikke lenger spille noen rolle (forbedret eller ikke), men tilbakeføring skal avgjøres ene og alene på grunn av endringer i barnets situasjon. Meningen med endringen er sterkere vektlegging av barnets tilknytning til fosterforeldrene, altså stabilitetshensyn. Frivillige plasseringer som varer over to år skal omgjøres til omsorgsovertakelser. Og slik tilbakeføring kan skje på de samme snevre prinsippene. Dette går i motsatt retning av EMDs retningslinjer, nemlig at omsorgsovertakelser skal være midlertidige. Derfor mener FTBV at tiltaket/tiltakene som settes inn skal ha en tidsperiode avhengig av tiltakets problemstilling og problemets art, og at to år i enkelte tilfeller er for liten tid til å få vist at omsorgsevnen er forbedret. Det vil også være viktig å få opprettholde den trygghetspersonen som i utgangspunktet ble bestemt da saken startet. Her må også det offentlige komme på banen, slik at det kan bli en stabil hjemmesituasjon med tanke på at barnet/barna skal tilbakeføres. Dette vil bl.a måtte være både ifht. det økonomiske-, bolig- og andre forhold som er viktige for å få en optimal tilbakeførings situasjon. Dette med tanke på barnets beste. Det kan også være snakk om tiltak i hjemmet under en overgangsperiode. Dette bør skje fra andre offentlige etater enn barnevernet.

4 Kapittel 10 Adopsjon som barneverns tiltak Det negative: Oppstår surrogat mødre for staten. Biologiske foreldre mister foreldre ansvar, og barna mister sine biologiske foreldre. Helse årsaker (allergier, arvelig sykdommer)???? Barna kjenner ikke sin historie og opprinnelige opphav, og faren for at to søsken kan bli kjærester og få barn er tilstede. Forskning lagt frem på Revmatiker Kongressen i London 2011 viser at det er økt fare for bla. Fibromyalgi når barna fjernes fra mor iløpet av 1. leveår. Det positive: Dersom barn ikke har biologisk familie trenger det stabilitet og trygghet, og en adopsjon kan da være positivt for disse barna. Åpen adopsjon bør skje ved stor omsorgssvikt, rus og overgrep. Barn skal høres, og dersom barn spesifikt ønsker det selv vil et slikt tiltak kunne forsvares. Kapittel 11 Vern av det ufødte barn Hvor tidlig er tidlig nok? Kriterier: -Bekymring fra jordmor - Rus/Vold - IKKE sosial arv - IKKE økonomiske problemer - IKKE forhåndsdømming - IKKE prematur - IKKE diskriminering av fysisk handikap - Bort fra A4 tenkningen

5 Underbudskap De barna ingen vil ha, til Barnas Beste..?? I denne utredningen fokuseres det mye på barna fra 0-18 måneder, og fra 18 mnd til 4 år. Hva med de fra 4 år og opp til 18 år?? FTBV mener det er viktig at barna blir håndtert på deres nivå, og at en har evne til å sette seg ned på barnets nivå. Det er viktig at en ser barnet og ikke problemene. Disse barna skal ikke være gjenstander for bruk og kast i samfunnet. Skal denne problemantikken tas på alvor, er det viktig å være inkluderende, vise respekt, ha grensesetting, trygghet og stabilitet, og ta barna på alvor. Barna skal føle at de har et menneskeverd og at de er elsket. Barna skal også ha rett til samvær med øvrig biologisk familie og søskensamvær. Overholdelse av taushetsplikt. Navnet Barnevern endres til Bufhjelpa, dvs barne-, unge- og familiehjelp. (innspill på dette er sendt BLD, m.fl.) Med nytt navn settes det retningslinjer for å vise den statlige tilknytningen, og en positiv endring for et tvingende nødvendig støtteorgan for de mest utsatte barna i vårt samfunn. Navnet vil også gi en pekepinn på forebyggende tiltak og hjelp til allerede traumatiserte barn og unge, og deres familie. Tverrfaglighet er et nøkkelord her. Det er barnet som står i sentrum, og samarbeid mellom biologiske foreldre, offentlig sektor, institusjon etc. er meget viktig. Her forutsetter vi at det er på plass en trygghetsperson og at denne innkaller til møte.. Fosterforeldre og skole skal også involveres. Dersom rapporten får gjennomslag, kan dette være noen av resultatene: Det negative: Allerede nå er det enkelte som snakker om det å være Surrogatmor for Staten, og derfor vil kvie seg for å få barn. Økende abort, både frivillig og ufrivillig. Økende sterilisering. Økt fare for emigrering til utlandet. Forhåndsdømming. Ingen forskning av biologisk familie etter at omsorgsovertakelse har funnet sted. Barnas rettsikkerhet og rettigheter står i fare, og helsefaktorene tas ikke med i helhetsvurderingen av barna.

6 Hva med økonomisk arv etter biologiske foreldre? Økende erstatningskrav i framtiden. Bvl. som rettighetslov. Raundal rapporten vil ha fram spørsmål til adopsjon ved spørsmål om fosterbarn. Dette kan da føre til adopsjon uten biologiske foreldres samtykke. At adoptivforeldre får samme lønn som fosterforeldre. Dette faller på sin egen urimelighet, og da bør det likestilles lønnsmessig mellom biologiske-, foster- og adoptivforeldre. Det positive: Det opprettes et Familieråd, som skal være barnas forliksråd. Dette bør være økonomisk besparende, samfunnsnyttig og redusere konflikter. Ved åpen adopsjon vil en ta hensyn til helsefaktorer og familie, og bedre kunne følge dette opp. Adopsjon generelt bør likestilles med åpen adopsjon i saker som gjelder barnevern. I fht. kontakt, sterke bånd og egenverdi, så er det viktig at barn vokser opp hos biologiske foreldre. De som overhodet ikke har familie, trenger også stabilitet og trygghet og her vil nok en adopsjon være på sin plass nettopp med bakgrunn i dette. Spørsmål om adopsjon vil derfor være positivt når fosterforeldre får tilbud om å ta til seg fosterbarn med slik bakgrunn. Raundal rapporten implementerer også støtteperson, og har også påpekt viktighet av oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse. Videre så påpeker han liten tillitt til barnevern etter omsorgsovertakelse 4.12 (nettsamfunn). FTBV ser også positivt på at han vil implementere EMK. Slik det har vært til i dag, så ser foreningen vår at her syndes det mye. EMK står over nasjonale lover, men blir ikke fulgt når barnevernet har bestemt seg for å opprette en sak. Til slutt et aldri så lite hjertesukk fra oss i foreningen: Allerede i 2005 kom det fram fra forskning.no at barn har det bedre hos egen slekt, og at barn får en mer stabil livssituasjon når de bor der. Forsker ved Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Svanhild Vik sier til Stavanger Aftenblad at Nå har barnevernet begynt å tenke annerledes. Vi tror nå at familien og nettverket er bedre i stand til å ivareta barnets interesser, og det viser seg at de i mange tilfeller er kreative i forhold til å finne gode løsninger for barnet. Dessuten er slektsplasseringer mer varige og stabile enn når barnet plasseres utenfor slekten, sier hun.

7 Det finns også andre forskningsresultater, både nordiske og internasjonale (uten å komme nærmere inn på disse) som sier at barn blir mer syke osv., av å bli tatt fra sine biologiske foreldre, og da spesielt mor. Er ikke det viktige signaler å ta til seg, og så jobbe ut fra?? Vi gjør oss da også noen tanker om hvorfor dette ikke følges opp i større grad, og at nå er vi kommet dit hen at biologisk tilknytning ikke vektlegges mer. Tvert i mot skal en ikke ta hensyn til dette lenger. Uten at vi skal utdype dette mer, så er også forskning.no kommet fram til at Institusjoner er med på å gjøre barn kriminelle. Hva skal vi med forskning, dersom vi ikke er villig til å ta dette innover oss? Det er ikke uten grunn vi får slike overskrifter i avisen: ADVARER FORELDRE MOT BARNEVERNET Til Barnets Beste gjemmer barnevernet seg bak, og glemmer barnet. Men å være et barn på oppsigelse er ingen god måte å vokse opp på. FTBV håper at de som nå skal forandre loven til Barnet Beste, vil ha disse ord i tankene når loven nå skal forandres. Med hilsen Nina Kilde Borge Styreleder FTBV Ellinor Samuelsen Styremedlem FTBV