LÆRERVEILEDNING LEK OG LÆR MED LODIN LYNX. Naturopplevelser for livet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRERVEILEDNING LEK OG LÆR MED LODIN LYNX. www.dntoslo.no. Naturopplevelser for livet"

Transkript

1 LÆRERVEILEDNING LEK OG LÆR MED LODIN LYNX Naturopplevelser for livet

2 2 Lek og lær med Lodin Lynx

3 LEK OG LÆR MED LODIN LYNX Lek og lær med Lodin Lynx er et morsomt og lærerikt uteskole- og undervisningsopplegg om norske dyr, spor og sportegn. Opplegget er tverrfaglig, inneholder mange spennende lek- og lær-aktiviteter og oppgaver, og knytter sammen undervisning inne og ute. Naturfag er styringsfag, og norsk, kroppsøving og musikk er støttefag. Opplegget har tre hovedfaser: 1) Forarbeidsfase 2) Lodin Lynx-dag med teater, natursti og lek 3) Etterarbeidsfase For- og etterarbeidsfasene foregår på skolene og i skolenes nærområde i regi av skolene. Et hovedpoeng i disse fasene er at temaene som blir tatt opp på Lodin Lynx-dagen, blir introdusert på forhånd og arbeidet med i ettertid. Lodin Lynxdagen er et heldags uteskoleopplegg i regi av DNT Oslo og Omegn og teatergruppa Villniss. I denne lærerveiledningen er de ulike fasene beskrevet. I ressursdelen finner dere lek- og læraktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til naturfag og norsk. Dere finner også litt bakgrunnsstoff om de ulike dyrene Lodin møter, liste over sanger, eventyr og aktuell litteratur. Vi har tatt med noen praktiske tips om planlegging og organisering av uteskoledager. I ressursdelen er det langt mer materiale enn det er plass til på to uteskoledager. Læreren setter selv sammen et opplegg som passer for sine elever. Opplegget er forankret i K06 og Den naturlige skolesekken, bruker utforskende arbeidsmåter (forskerspiren) og tar i bruk nærmiljøet som læringsarena. Målgruppe: klasse Opplegget er utviklet av teatergruppa Villniss og DNT Oslo og Omegn. Tekst: Anne-Britt Nilsen, Toril Hægeland og Grethe Johnsen. Tegninger: Ragnhild Gjerstad. Naturtro dyretegninger s : Viggo Ree. Foto: Marianne Ruud, Utdanning og Jan Kenneth Gussiås, DNT. DNT Oslo og Omegn 3

4 MÅL 1. Opplegget skal gjøre elevene kjent med de vanligste norske dyrene som lever i skogen. Å bli kjent med betyr her å lære konkret om spor og sportegn, om typiske kjennetegn, levevilkår og om sammenhenger i naturen. 2. Elevene skal få en flott, kunstnerisk opplevelse med naturen som ramme. Forestillingen skal gi et personlig og følelsesmessig møte med et truet rovdyr. Den skal bidra til miljøvennlig tenkning og handling, og motivasjon for videre læring om dyr og natur. 3. Opplegget skal bidra til å inspirere elever og lærere til å ta i bruk naturen i nærmiljøet som læringsarena. 4 Lek og lær med Lodin Lynx

5 FOR OG ETTERARBEIDSFASENE For- og etterarbeidsfasene foregår på skolen og i skolens nærområde. Læreren legger opp et opplegg for disse dagene ut i fra tipsene i ressursdelen. Et hovedpoeng med for- og etterarbeidsfasen er at temaene som blir tatt opp på Lodin Lynxdagen blir introdusert på forhånd og arbeidet med i ettertid. Det hele settes således inn i en større sammenheng. Forarbeidsfasen skal forberede barna slik at de får best mulig utbytte av teaterforestillingen de får se på Lodin Lynx-dagen. I forestillingen, som foregår ute i naturen, møter vi gaupe, elg, rev, rådyr og bever. Og spor som de lager. Forarbeidsfasen har fokus på å lære om disse dyrene (fotavtrykk og typiske kjennetegn) og finne ut hvilke dyr som finnes i skolens nærområde eller det nærmeste skogsområdet. I etterarbeidsfasen skal inntrykk bearbeides. Teaterforestillingen og opplevelsene på Lodin Lynx-dagen skal motivere elevene til å lære mer om dyr, spor og sportegn og livet i naturen. Det er viktig å bearbeide inntrykkene elevene har fått. Da får de størst utbytte. Etterarbeidet tar også opp temaer fra forestillingen, med hovedfokus på spor og sportegn etter dyrene som er med, og på løvtrær. En av karakterene, Bever skolemester, viser tegning av ask, eik, osp, rogn, bjørk og or. Han trekker også fram haler fra mårdyr (snømus, røyskatt, mår, oter, jerv, grevling). For- og etterarbeidsfasen har i utgangspunktet hvert sitt tematiske hovedfokus, men lærerne står selvsagt helt fritt til å sjonglere med de ulike oppgavene og aktivitetene. Det er for eksempel helt greit å arbeide med temaet løvtrær allerede i forarbeidsfasen hvis det passer bedre. Det er viktig å ha med ulike leker i både for- og etterarbeidsfasen. Elevene lærer også mye gjennom lek ikke minst sosialkompetanse. 5

6 LODIN LYNX-DAGEN Lodin Lynx-dagen er et heldags uteskoleopplegg i regi av DNT Oslo og Omegn og teatergruppa Villniss. Forestillingen Lodin Lynx på ville veier blir vist på en scene ute i naturen som en del av en uteskoledag. Natursti, lek og aktiviteter i naturen er ramme om teaterforestillingen. Dette gir elevene mulighet til å erfare, oppleve og delta på mange ulike måter. Vi ønsker å vekke nysgjerrighet og stimulere alle sanser gjennom et opplegg som veksler mellom aktivitet og opplevelse, aksjon og refleksjon, fakta og fiksjon. Natursti, lek- og lær-aktiviteter og samling rundt bålet gir elevene erfaring med norsk friluftslivtradisjon, som er en sentral del av vår kulturarv. Om forestillingen Lodin Lynx på ville veier er en forestilling om de norske skogsdyra og hvordan de lever. Vi følger gaupeungen Lodin Lynx gjennom spennende møter med de andre dyra i skogen. Lodin har mistet mamma n sin og leter etter noen som likner på ham selv. Ved hjelp av sportegn og råd fra de andre dyrene finner han veien videre, lærer om livet i skogen og hvordan han må jakte for å overleve. Forestillingens læringsinnhold formidles lekent gjennom fantasiens verden, der harde fakta kombineres med et scenisk, figurativt uttrykk. Kunnskapselementene er flettet inn i en fortelling som fenger aldersgruppen. I forestillingen møter elevene eksistensielle spørsmål som de er opptatt av: spørsmål om liv og død, frykten for å bli forlatt, og betydningen av vennskap og tilhørighet. Lodin Lynx er med hele tiden som teaterdukke (hånddukke), og maskespilleren gir skikkelse til de andre dyrene Lodin møter. Musikk (fløyter og gitar) ledsager hele forestillingen, og barna får høre nykomponerte sanger og regler om dyrene. Forestillingen varer ca. 40 minutter. Forestillingen er laget av teatergruppa Villniss: Kristine Haugland (maskespiller), Toril Hægeland (dukkefører) og Marius Løkse (musiker). 6 Lek og lær med Lodin Lynx

7 7

8 RESSURSDEL I ressursdelen finner dere lek- og lær-aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til naturfag og norsk. Dere finner også litt bakgrunnsstoff om de ulike dyrene Lodin møter, liste over sanger, eventyr og aktuell litteratur. Vi har tatt med noen praktiske tips om planlegging og organisering av uteskoledager. INNHOLD Planlegging...9 Arbeidsmåter Lek ute...11 Litt om dyrene Lodin Lynx møter Om oppgaver og aktiviteter...20 Forarbeidsfasen med fokus på norske dyr...20 Etterarbeidsfasen med fokus på løvtrær, spor og sportegn Om elevheftet Les om dyr! Dyr i bøker for barn...26 Fortell om dyr! Øve på å fortelle selv Skriv om dyr! Fra muntlig til skriftlig...28 Leker Sanger fra forestillingen Andre sanger og regler (liste) Eventyr og fortellinger (liste) Litteraturtips Lek og lær med Lodin Lynx

9 PLANLEGGING En vellykket uteskoledag med et faglig innhold forutsetter god planlegging og organisering i forhold til et sett med rammefaktorer. Elevenes alder og ferdigheter, mål for dagen og hvor lang tid som er til disposisjon, danner grunnlaget for planlegging av opplegget. Husk at en god plan kan endres. Det er viktig at dagen ute foregår på elevenes premisser, men husk at nye utfordringer i kombinasjon med kjent stoff gir det beste opplegget. Elevene bør stå i sentrum; deres opplevelser, skapertrang og aktivitet. Rammefaktorer På uteskoledager er det spesielt viktig å planlegge innhold i forhold til rammefaktorer. Hvor skal vi gå? Hvordan er terrenget der? Gresslette? Kupert? Skog? Hvilke muligheter og begrensninger gir terrenget? Hvor mange elever skal være med? Hvor gamle er de? Hvilke forutsetninger og ferdigheter har de? Er de kjent i området? Vet de hvor langt de kan gå fritt? Er det barn med spesielle behov? Greier de å bevege seg i ulendt terreng? Hva er planlagt av aktiviteter, oppgaver og lek? (hva, hvordan, hvorfor) Hvordan involvere elevene i planleggingen? Hva trenger vi av utstyr og hjelpemidler? (klær, mat, annet utstyr) Hvem tar med dette? Kan elevene ta med noe? Økonomi? Behov for transport? Må/bør elevenes foresatte ha beskjed i forkant? Hvor mange lærere/voksne kan være med? Rolle- og ansvarsfordeling mellom lærerne/de voksne Organisering Under planleggingen er det viktig å tenke gjennom organiseringen av dagen; undervisningen og aktiviteten. Organiseringen bør gjøres så enkel som mulig. Mange elever fungerer bedre hvis det er faste rutiner. Fast uteskoledag, fast oppmøtested i skolegården på uteskoledagene, fast lyd som betyr kom hit med én gang osv. Informer elevene om hva som skal skje ute i dag. Alle, også elever, liker å være orientert om hva som skal skje. Hvis barna skal forflytte seg et stykke, er det viktig å ta mange pauser underveis. Pausen kan brukes til faglige aktiviteter og observasjoner som å titte på noe i naturen og undre seg over små naturmysterier. Går elevene to og to sammen, kan de godt få i oppgave å diskutere en naturfaglig problemstilling mens de går. Eksempler kan være; Hvorfor blomstrer hvitveisen på våren? Hvorfor trives grevlingen der det bor mennesker? Noen pauser bør også brukes til fri lek. Variasjon og avveksling er stikkord her. De fleste elever har rikelig med krefter. Svært få elever blir for slitne av skolens uteskoleopplegg og turer. God motivasjon er et nøkkelord. 9

10 Det er viktig å legge opp aktiviteter og undervisning slik at det ikke blir mye venting. Tenk gjennom hvordan aktiviteten bør organiseres for å gjøre den mest mulig hensiktsmessig. Bør gruppen deles noen ganger? Oppstilling i rekke eller linje bør bare brukes dersom det er nødvendig. Det kan være lurt å bruke noen enkle triks. Et triks for å avgrense et aktivitetsområde er: La alle elevene stå i ring. De tar av sekken sin, holder den foran seg mot brystet, mens de går et visst antall skritt bakover. Der setter alle ned sekken sin for deretter å samles i midten til lek. Nå er det lett å se hvor gjerdet er. Barn husker vanligvis ikke lange beskjeder. Tenk gjennom hva det er viktigst at de husker. Legg vekt på å bruke få ord og helst én beskjed om gangen. Dersom vi skal organisere en aktivitet eller lek, vil det gå greiere om vi viser den i stedet for bare å snakke og bruke mange ord. Når vi skal snakke eller vise noe til en gruppe barn og det er sol ute, bør barna plasseres slik at de har solen i ryggen. Å sette av tid til en hyggelig matpause i fellesskap er viktig. Finn en god rasteplass som er tørr og gir ly (store trær, kupert terreng). Dersom det er mye nedbør, kan en gapahuk, laget av presenning og et langt tau (festet mellom to trær), gi ly. Ved aktiviteter i naturen må vi også ta hensyn til barnas sikkerhet. Barn må få utforske og oppleve naturen på sin måte, men læreren har ansvaret. Stikkord for sikkerhet er å forebygge ved valg av terreng og aktivitet. Foreta alltid en rask risikovurdering. Hva kan skje her, og hvilke konsekvenser kan det få? Når vi forlater plassen skal ingen kunne se at vi har vært der. Prinsippet om sporløs ferdsel gjelder i naturen. ARBEIDSMÅTER De fleste elever lærer best når de er aktive og eksperimenterer selv. Arbeidsmåtene vi bruker ute, skal stimulere fantasien og gi elevene mulighet til å bruke sansene sine og utvikle fysiske ferdigheter. For klasse er lek en viktig aktivitet ute, men naturen er også en glimrende undervisningsarena. En stor del av dagen er elevene selvsagt fysisk aktive, men det er også viktig med tid til samling; sitte sammen i ring og dele en opplevelse eller en stille aktivitet, som fortelling, sang, samtale, måltider og gjennomgang av observasjoner eller oppgaver. Det er viktig med ros og oppmuntring. Unngå å påpeke feil eller mangler. I løpet av uteopplegget bør vi forsøke å nå alle med noen positive ord. I tillegg er det viktig med øyekontakt med alle elevene. Elevene bør få oppleve trygghet, trivsel og tilhørighet ute i naturen. Gi dem positive naturopplevelser. Elevene skal behandles likeverdig, også ute. Et godt miljø skapes når de føler at deres spørsmål og iakttakelser er like viktig som den voksnes. Vi voksne bør gå inn i de problemstillingene elevene finner spennende og interessante, og gi det oppmerksomhet. 10 Lek og lær med Lodin Lynx

11 Det er viktig med noen spilleregler når vi er ute. Trivselsfaktoren er avhengig av at vi voksne viser barna hva som er akseptabel framtreden. Vær helst i forkant og klargjør hvor grensene går. LEK UTE Lek er, som tidligere nevnt, en viktig aktivitet for klassinger. K06 fastslår at elevene må få rikelig med tid til lek og annen fysisk aktivitet hele skoledagen, ikke bare i kroppsøvingstimene og i friminuttene. Lek er viktig for utviklingen både fysisk, motorisk, sosialt og psykisk. Det bør settes av god tid til lek i alle fasene av opplegget. I tillegg til frilek ute i naturen, er det bra å leke organiserte fellesleker sammen med de andre i klassen. Gjennom de organiserte lekene blir elevene kjent på tvers av vanlige vennegrupper. De opplever da fellesskap og lærer seg å bli vant til å forholde seg til regler. Organisert lek er en god metode for innlæring av sosialkompetanse. I dette heftet har vi beskrevet mange leker som passer til temaopplegget. Naturen er barnas beste lekeplass. Der er det mulig å gå på oppdagelsesferd, å bruke sansene sine og å utfolde seg i allsidig bevegelseslek. Naturen gir også muligheter for utfordring og spenning, og den stimulerer barnas fantasi. Rollelek er viktig for barn. Gjennom rollelek kan de tilegne seg kunnskaper om dyr og dyrenes verden på en lekbetont måte. Etter å ha sett Lodin Lynx-forestillingen, er det fint å la elevene selv leke at de er ulike dyr som bor i skogen. Kanskje læreren kan være skogens konge som går rundt på besøk til de ulike dyrene. La dyrene (elevene) bygge boliger, finne mat osv. 11

12 LITT OM DYRENE LODIN LYNX MØTER Lodin Lynx møter mange dyr han ikke kjenner til på sin ferd gjennom skogen. Han vet ikke hva de heter, hva de spiser eller om de er farlige. Alle dyrene Lodin Lynx møter, er pattedyr. Felles kjennetegn for alle pattedyrene er at ungene vokser inne i magen til moren inntil de er passe utviklet. Etter fødsel får ungene melk fra moren inntil en viss alder. Mange elever er nok like nysgjerrige og vet like lite som Lodin. Mange vil nok identifisere seg med han. Noen elever trenger litt starthjelp for å bli nysgjerrige. Det er jo ofte slik at barn er mest nysgjerrige i forhold til ting de vet litt om. Er ting helt ukjent, er det vanskeligere å undre seg. Oversikten under viser de viktigste kjennetegnene ved dyrene Lodin møter. Mer stoff om dyrene finnes i ulike fagbøker, se litteraturlista. ROVDYR Alle rovdyr lever av å drepe og spise andre dyr. De tar også døde dyr, åtsler. Rovdyrene lever på toppen av næringskjeden. Alle rovdyrene har spisse tenner som er godt egnet til å rive opp pels, hud og kjøtt. Rovdyrene har en mage, slik som oss mennesker. Det finnes store og små rovdyr. 12 Lek og lær med Lodin Lynx

13 Bjørn Latinsk navn: Ursus arctos Vekt: Inntil 350 kg Kjennetegn: Stor og brun med korte ører og hale. Et av våre største rovdyr. Beveger seg på en litt klumsete måte. Føde: Selv om bjørnen er et av våre største rovdyr, er det ikke så ofte den går på rov. Dette skyldes at det ikke er så mange byttedyr der den lever. Bjørnen spiser derfor mest planter og bær. Bra å vite: Bjørnen er fredet. Det er derfor flere bjørner i Norge nå enn på lenge. Bjørnen synes humler er skikkelig søtt og godt, og graver gjerne opp et bol for å få litt snacks. Den blir ikke stukket på grunn av den tykke pelsen. På høsten går bjørnen i hi. Vintersøvnen er ikke særlig dyp. Kroppstemperaturen går ned mot 5 grader når den sover sin vintersøvn. Bjørnen lever som regel langt til skogs. Ulv Latinsk navn: Canis lupus Vekt: kg Kjennetegn: Den grå ulven kan ligne på en stor schæfer- eller huskeyhund, men halen til ulven er lang og hengende. Ulven beveger seg raskt og er et flokkdyr. Flokken ledes alltid av to lederulver, en av hvert kjønn. Enkelte dyr bryter ut av flokken og kan streife rundt på egenhånd. Disse kan vandre over 60 km på en dag. Føde: Ulven spiser kjøtt. Den trenger i gjennomsnitt 5 kg kjøtt pr dag. Ulven jakter i flokk og kan derfor ta store bytter, for eksempel en velvoksen elgokse. Bra å vite: Det er forbundet mye mystikk og spenning med ulven. Hvem har ikke lest om den slemme ulven som spiser bestemoren til Rødhette? Ulven er veldig sky og vanskelig å få øye på. Vi vet ikke om noen mennesker som er drept av ulv i Norge de siste 150 årene. Gaupe Latinsk navn: Lynx lynx Vekt: kg Kjennetegn: Ligner på en stor, langbeint katt med gulbrun pels med mørke flekker. Kort hale med svart spiss. Nesten hvit under buken. Spisse ører. På ørespissene har den karakteristiske hårdusker. Brede poter. Beveger seg smidig og er god til å klatre. Føde: Gaupa jakter mest om natta. Den er en typisk smygjeger. Om sommeren spiser den skogsfugl, smågnagere, hare, rev og reinkalver. Den kan også ta sauer. Om vinteren jakter den mest på rådyr, rev og hare. Bra å vite: Gaupa bor i skogen. Den kan vandre 20 km på en dag, helst alene langs sin faste rute. Gaupa har et lite hjerte. Den kan altså ikke løpe lenge etter et bytte, den må smyge seg innpå og kaste seg over byttet med et lynraskt, langt sprang. Gaupa blir kalt Nordens tiger. 13

14 Jerv Latinsk navn: Gulo gulo Vekt: Opptil 25 kg Kjennetegn: Lang, mørkhåret hale, korte bein, lite hode og små ører. Kan bli over en meter lang. I tillegg kommer halen på ca 25 cm. Den lubne pelsen gjør at den ser større ut enn den er. Føde: Spiser bare kjøtt. Spiser ofte døde dyr, åtsler av hjortedyr, mest rein. Tar også hare, rev og rype. Liker også sau. Bra å vite: Jerven er en ensom jeger og vandrer. Kan gå 80 km i løpet av en jaktnatt. Lever på fjellet. Jerven er kjempesterk. Dette gjør at den kan frakte med seg store, døde dyr. Hvis den ikke orker å spise opp alt med en gang, graver den byttet ned i snøfonner og steinurer og merker det med urin. Da smaker det vondt for alle andre. Jerv er også et mårdyr. Rødrev Latinsk navn: Vulpes vulpes Vekt: 5-8 kg Kjennetegn: Rødbrun pels med hvite tegninger på bryst, hals og kinn. Lang, buskete hale med hvit haletipp. Kan bli 85 cm lang. I tillegg kommer halen på ca 50 cm. Føde: Smågnagere, hare, fugler, egg, lam, rådyrkalver, frosk, padder, insekter, frukt og bær. Rever som bor i tettbygde strøk spiser gjerne forskjellig matavfall. Bra å vite: Det latinske navnet, vulpes, betyr rev. Du har vel hørt uttrykket en lur rev? Norges vanligste rovdyr. Finnes i hele landet. Reven lager ofte hi i en sandbakke, i en ur eller under en stor stein. Her fødes ungene. Den første tiden passer moren godt på dem hele tiden mens hannen henter mat. Revehiet har ofte mange innganger slik at reven kan gå ut og inn uten å bli sett. Fjellrev Latinsk navn: Lagopus lagopus Vekt: Inntil 8 kg Kjennetegn: Mindre enn rødreven. Korte bein. Kort hode og runde ører. To varianter; hvitrev og blårev. Lever i fjellet. Antagelig finnes det færre enn 200 fjellrev i Norge. Føde: Smågnagere, hare, fugler, egg, fisk, insekter, åtsler, bær og avfall. Bra å vite: Fjellreven er mindre sky enn rødreven. Samene kaller den for svala, som betyr dumdristig. Turbo, maskotten til Barnas Turlag, er en fjellrev. 14 Lek og lær med Lodin Lynx

15 Grevling Latinsk navn: Meles meles Vekt: Inntil 22 kg Kjennetegn: Spisst, hvitt ansikt med to brede, svarte striper fra snuten og langt bak i nakken. Ellers er pelsen stort sett grå. Korte bein og kort hale. Kan bli nesten 90 cm lang. Føde: Ikke kresen. Spiser alt. Glad i meitemark og snegler. Ikke typisk rovdyr. Den sover om dagen og finner mat om natten. Bra å vite: Grevlingen ser veldig dårlig. Den må derfor bruke hørselen og lukten når den skal finne mat. Grevlingen trives i tørr løvskog, gjerne med kort avstand til dyrket mark og bebyggelse. Ser du en veltet søplekasse om morgenen kan det godt være en grevling som har vært der. Grevlingen sover en lett vintersøvn i hiet, men den tar seg gjerne en tur ut på milde dager. Grevlingen er et mårdyr. MÅRDYR Alle mårdyrene har en kjertel under halsen som kan sprøyte ut illeluktende væske. Mårdyrene er fryktløse, slanke, smidige, raske og muskuløse rovdyr med perfekt hørsel, luktesans og syn. Når de i tillegg har spisse tenner, er det ikke vanskelig å tenke seg at de er gode jegere! Mårdyr: Jerv, grevling, oter, mår, mink, røyskatt og snømus. Bever skolemester lærer Lodin om mårdyrene. 15

16 HJORTEDYR Alle hjortedyrene elg, hjort, rådyr og rein har praktfulle gevir på hodet. Geviret felles hvert år. Det er bare hannen som har gevir. Det finnes ett unntak; reinsdyret. Der har både bukken og simla gevir. Hjortedyrene er også klovdyr. Klovdyr, eller klauvdyr, er en gruppe pattedyr som kjennetegnes ved at de har et partall tær, eller klauver. Klovene er den nederste delen av foten. Klovdyrene har fire mager og kan derfor spise planter. Elg Latinsk navn: Alces alces Vekt: Han okse kg Hun ku kg Kjennetegn: Stort dyr med lange bein. Gråbrun til mørkebrun. Stort hode med langt neseparti. Store nesebor. Hannen har gevir. Selv om elgen er stor, beveger den seg lett i allslags terreng. Den er også flink til å svømme. Føde: Planteeter. Om sommeren spiser den lyng, løv, urter og røtter. Om vinteren bark og kvister. Bra å vite: Elgen er vårt største landdyr og også vårt største klovdyr. Det er mye elg i skogene rundt Oslo. Sjefselgene har de største gevirene. Elgen har ikke fortenner i overkjeven. 16 Lek og lær med Lodin Lynx

17 Hjort Latinsk navn: Cervus elaphus Vekt: Han okse kg Hun hind eller kolle kg Kjennetegn: Rødbrun om sommeren. Gråbrun om vinteren. Hjorten har en tydelig mørk stripe over ryggen fra nakken til halen. Hvit på rumpa. Hjorten er det raskeste av våre store pattedyr. Føde: Planteeter. Gress og urter om sommeren. Spiser gjerne på bondens jorde. Om vinteren vil den helst ha blåbærlyng Bra å vite: Veldig sky. Er derfor vanskelig å få øye på. Liker seg ikke i snørike områder om vinteren. Gaupa er hjortens eneste farlige fiende. Hvert år spiser gaupa mange hjortekalver. Rein Latinsk navn: Rangifer rangifer Vekt: Han bukk kg Hun simle kg Kjennetegn: Gråbrun, strihåret pels om sommeren. Tykkere, lysebrun pels med store hvite felt om vinteren. Både bukk og simle har gevir. Ingen andre klovdyr har det. Føde: Planteeter. Gress og urter om sommeren. Om vinteren mest reinlav eller reinmose, som mange kaller det. Den spiser tørt gress og kvister også. Det er viktig for reinen å spise mye om sommeren da det er vanskelig å finne lav om vinteren. Bra å vite: Lever i flokk. Lange vandringer. For mange tusen år siden, etter istiden, var det villrein over hele Nord-Europa. I dag er det villrein bare i Sør-Norge. Villreinen lever nesten hele livet på snaufjellet. Rådyr Latinsk navn: Capreolus capreolus Vekt: kg Kjennetegn: Et lite, spinkelt hjortedyr med rødbrun sommerpels og gråbrun vinterpels. Hvit pels på rumpa; akterspeilet. Rødbrun om sommeren. Gråbrun om vinteren. Tynne bein med små og spisse klover. Føde: Planteeter. Gress, urter, sopp, blader og skudd på trær og busker om sommeren. Om vinteren vil den 17

18 Bra å vite: helst ha blåbærlyng og røsslyng, men ofte må den nøye seg med kvister og knopper på busker og trær. Rådyret var nesten utryddet i Norge for 200 år siden på grunn av omfattende jakt. Mange milde og snøfattige vintre i Sør-Norge de senere årene har ført til at det har blitt mange rådyr i skogen. Dette har igjen gjort det enklere å finne mat for gaupa, som helst spiser rådyr. Således har også gaupebestanden økt. Rådyret kan bjeffe når det blir skremt. GNAGERE Gnagerne er den mest tallrike pattedyrgruppen i Norge. Alle gnagere har to skarpe, flate tenner i overkjeven og underkjeven. Disse tennene vokser hele livet, noe som er helt nødvendig da gnagerne, som navnet tilsier, stadig gnager. Hvis tennene ikke hadde vokst, hadde de blitt nedslitt av all gnagingen. Gnagerne gnager på trær, bark, kvister og treverk. Alle gnagere er planteetere, men mus og rotter er ikke alltid like kresne. De spiser det de kommer over. Beveren er den største av gnagerne. Med sine tenner som eneste verktøy feller den store trær. Den gnager like godt på land som under vann. Beveren liker seg best i vannet, og kan være under vann i fem minutter av gangen. Ekorn og hare er andre store gnagere. Lemen, rotte og mus er små gnagere. Piggsvin og spissmus er litt spesielle. De spiser insekter og er derfor ikke gnagere. 18 Lek og lær med Lodin Lynx

19 SPOR OG SPORTEGN Det er ikke alltid like lett å få se ville dyr i naturen. Noen ganger kan vi se fotspor etter dyr. Sportegn er andre ting som kan foretelle oss noe om hvilke dyr som har vært på et sted. Sportegn kan for eksempel være ekskrementer, gravespor og spisespor på trær, busker og kongler. Elg Rådyr Gaupe Rev Bever 19

20 OPPGAVER OG AKTIVITETER Oppgavene og aktivitetene er ordnet etter hovedtemaene i for- og etterarbeidsfasene. Noen av oppgavene og aktivitetene er det kanskje best å gjøre som forberedende oppgaver inne før selve uteskoledagen. Men det går an å gjøre mye ute også. Oppgavene knyttet til norskfaget passer inn i alle faser av opplegget. Les om dyr! Fortell om dyr! Skriv om dyr! gir elevene muligheter til å utfolde kreativitet og skaperglede. Her får de lære om mytologiske og eventyrlige aspekter ved dyrene, og de kan la fantasien leke med fag og fakta. FORARBEIDSFASEN med fokus på norske dyr 1. Hvilke dyr finner vi i Norge? Elevene får et ark hver, og får 5-10 minutter til å skrive ned navn på så mange norske, ville dyr de kan komme på. Insekter, fugler og fisker skal ikke være med på lista. Læreren tar tida med stoppeklokke. Elevene setter seg sammen i grupper, og teller hvor mange forskjellige dyr de har fått til sammen. Gruppene sier etter tur antall dyr de har funnet, og hvilke dyr. Lærer kan skrive navnet på alle dyrene på tavla hvis dere er inne, eller notere i ei bok hvis dere er ute. 2. Hva vet dere om dyrene? Lærer lager lapper (A5) med ett dyrenavn på hver lapp. Ta utgangspunkt i de dyrene elevene har funnet i fellesskap under oppgave 1, og suppler eventuelt fra lista under oppgave 3. Elevene er sammen to og to eller i større grupper. Hver gruppe får en eller to lapper, avhengig av antall elever. I fellesskap skal gruppa arbeide med spørsmålene under, først uten å bruke hjelpemidler. a Hvordan ser dyret ut? Har dere sett dyret noen gang? b Er dyret planteeter eller rovdyr? c Vet dere noe annet om dette dyret? Gruppene kan så få arbeide mer med spørsmålene hjemme, eller bruke tilgjengelige ressurser i klasserommet eller på biblioteket. Gruppa kan få presentere sitt dyr for klassen, eventuelt som del av oppgave Hvilke dyr hører sammen og hvorfor gjør de det? Lærer legger ut fire sirkler av tau eller hyssing på gulvet, én for hver av dyrefamiliene: ROVDYR, HJORTEDYR, GNAGERE, MÅRDYR. Gruppene kommer fram etter tur og presenterer sitt dyr for klassen. Før det hele begynner, kan de få en tenkepause på ett minutt for å bli enige om hvilken familie de vil plassere sitt dyr i. Når gruppa har presentert sitt dyr, skal de legge sin lapp med dyrenavn i en av ringene og begrunne hvorfor de vet/tror dyret hører hjemme der. Jerven, som står under rovdyr i oversikten under, er også et rovdyr, og alle mårdyrene er også rovdyr, fordi de spiser andre dyr. 20 Lek og lær med Lodin Lynx

21 Rovdyr: bjørn, ulv, gaupe, jerv, rev (rødrev, fjellrev) Hjortedyr/klovdyr: elg, hjort, rein, rådyr Gnagere: bever, ekorn, hare, pinnsvin, lemen, rotte, mus Mårdyr: jerv, grevling, oter, mår, mink, røyskatt, snømus 4. Hva er kjennetegn på hver dyrefamilie? 5. Hvordan forbereder dyrene seg på vinteren? Velg et dyr. 6. Hva gjør dyrene om vinteren? Hvilke dyr går i hi og sover seg gjennom vinteren? 7. Hvilke dyr må drive jakt nesten hele døgnet om vinteren for å skaffe seg nok mat? 8. Hva spiser de ulike dyrene? 9. Næringskjeden Alle i naturen er avhengig av hverandre på en eller annen måte. En del dyr jager og spiser andre dyr. Hvilke dyr spiser andre dyr? Andre dyr oppsøker bestemte planter og spiser dem. Hvilke dyr gjør det? 10. Hvilke dyr har gevir? 11. Hvilke dyr bor i dette nærområdet? Hvordan vet du det? 12. Er det noen dyr som ikke lever i ditt nærområde? Hvorfor? 13. Finner du noe i naturen som dyrene spiser? Er noe av det dyrene spiser mat for mennesker? 14. Se på dyr Smyg deg fram, ikke tråkk på kvister eller noe annet som kan høres. Det er best å liste seg innpå dyr når det har regnet, da høres ikke skrittene dine så godt. Du har størst sjanse dersom det er små hauger, busker og trær du kan skjule deg bak. Beveg deg slik at lukten din ikke føres med vinden fra deg og mot dyrene. Forstyrr aldri dyr nær hjemmet deres. 15. Herme etter dyrene Lytt på dyrene i skogen og prøv å herme etter dem. Lukk øynene når du lytter, da hører du bedre. 16. Gipsavtrykk av dyrespor Du trenger gips og vann, en kartongremse og en binders. Lag en gipsavstøpning av dyresporet ved å forme kartongremsen som en ramme rundt fotavtrykket. Fest remsen sammen med bindersen. Fyll formen med gips. Når gipsen er tørket, har du et fint avtrykk. 21

22 ETTERARBEIDSFASEN med fokus på løvtrær, spor og sportegn 1. Skogen vår Velg ut et lite område av skogen som dere skal følge med på, kanskje gjennom et helt år. Dere kan leke at dere eier området og at dere skal passe på alt som vokser og lever der. Da er det viktig å vite hva som finnes der. Hva finner dere av løvtrær, bartrær, blomster, lav, mose, bær og sopp? Er det noe av det som vokser her, som er spiselig for mennesker? Hva slags dyr lever her? Finner dere spor eller sportegn av pattedyr? Hva slags fugler og insekter lever her? Utstilling i klasserommet Lag en utstilling i klasserommet av alt dere har funnet. Hvordan ser området deres ut? Tegn, mal eller ta bilder av deres område. Hva har dere funnet? Vis i bokser eller lag rammer. Lag fantasivesener av naturmaterialer dere har funnet der. 2. Treet vårt Velg ut et løvtre som dere skal passe spesielt på et helt år. Rogn, selje, bjørk og lønn er fine trær å følge, fordi de forandrer seg mye gjennom hele året. Hvordan forandrer treet seg? Tegn eller mal treet om våren, om høsten og om vinteren. Hvordan ser knoppene på treet ut? Når spretter bladene på treet? Hvordan ser bladene ut? Har treet blomster? Når blomstrer treet? Hvordan ser blomstene ut? Har treet frukter eller bær? Kan du finne ut hvor gammelt treet er? Hva kan du måle på treet? Hva lukter treet? Er det spor etter dyr, fugler eller insekter på treet eller rundt treet? Er det noen dyr eller fugler som bor i eller like ved treet? 3. Trær For at kretsløpet i naturen skal fungere, trenger vi bl.a. skogene våre. Nettopp i den skogen du går, dannes det oksygen som du puster inn. Trær er som store sugerør som kan suge opptil flere hundre liter vann i døgnet. Sevjen i treet har samme oppgave som blodet ditt. Sevjen (plantesaften) transporterer alle næringsstoffene rundt slik at de kommer ut til alle delene av treet. 4. Hvor gammelt er treet? Tell de mørke årringene på en stubbe. De lyse ringene viser hvor mye treet har vokst i løpet av en sommer, mens de mørke ringene er veksten om høsten. Mål omkretsen på stammen omtrent en og en halv meter over bakken. I gamle dager mente de at en desimeter (10 cm) tilsvarer omtrent fire år. Hvis omkretsen er tre desimeter, har treet levd i omtrent 12 år. 22 Lek og lær med Lodin Lynx

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 2 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det Snill mot dyrene Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i samlingsstund, og som inspirasjon til mange aktiviteter. Du kan lese boka grundig først,

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2011 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Kaninen (Abdullahi) Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr: 1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser...

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan 2015-2016. Avdeling Regnbuebarna

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan 2015-2016. Avdeling Regnbuebarna Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan 2015-2016 Avdeling Regnbuebarna September og oktober Godhet. Bli glad i med nye sanger Du har to øyne glede ved å synge Vise og utvikle empati og omsorg for hverandre

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet November 2014

Månedsbrev fra Revehiet November 2014 Månedsbrev fra Revehiet November 2014 Viktige datoer i november: 4/11: Besøk av fjorårets Storefot! 12/11: Sirkus Mikkelikski på Røyse Skole! 13/11: Eire fyller fire år! 18/11: Aktivitetsdag for Røde Fjær

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Viktige datoer i desember: 4. desember: Julevandring i Hole Kirke. 9. desember: Koko tilbake fra pappaperm! 13. desember: Lysfrokost i barnehagen. Møt opp 07.15 for

Detaljer

Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015

Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015 Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015 EVALUERING AV SEPTEMBER: Kalde morgener og nesetipper, fine farger på trær og himmel, - det er høst og kalenderen viser plutselig oktober. Det har skjedd mye på

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR MAURTUA VÅR 2014.

HALVÅRSPLAN FOR MAURTUA VÅR 2014. HALVÅRSPLAN FOR MAURTUA VÅR 2014. ARBEIDSMÅTER: Sosial kompetanse: «Sosial kompetanse viser seg, uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. For å oppnå sosial kompetanse kreves

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs

Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs Fagdag for ansatte i skole og SFO - 12.3.14 Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs AKTIVE PAUSER OG AVSPENNING Atle Rolstadaas Hopp inn, hopp ut Utstyr: ingen Alle stiller seg i en sirkel

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

PERIODEPLAN FOR OKTOBER OG NOVEMBER PÅ LOFTET 2012

PERIODEPLAN FOR OKTOBER OG NOVEMBER PÅ LOFTET 2012 PERIODEPLAN FOR OKTOBER OG NOVEMBER PÅ LOFTET 2012 HVA HAR LOFTEBARNA GJORT I AUGUST OG SEPTEMBER Vi startet tidlig med turer og fast ukeplan. Det å være på tur gir oss et godt samhold og en fin gruppeopplevelse,

Detaljer

Refleksjonsnotat for Mai.

Refleksjonsnotat for Mai. Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog

Detaljer

Månedsbrev Harelabben Oktober 2014

Månedsbrev Harelabben Oktober 2014 Månedsbrev Harelabben Oktober 2014 Dato er å merke seg: Elgjakta er i gang i Hole 08.10 Linus 2 år 10.10 Psykisk helsedag 21.10 Cornelia 24 år 24.10 - FN dagen 31.10 - Planleggingsdag, barnehagen stengt

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

PERIODEPLAN FOR LOFTET

PERIODEPLAN FOR LOFTET PERIODEPLAN FOR LOFTET FEBRUAR/ MARS 2012 Desember Desember var en veldig koselig tid i barnehagen hvor vi gjorde mye forskjellig. Vi hadde adventssamling, hver dag trakk vi et barn som fikk trekke et

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Mars har vært en måned med mange aktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har markert Barnehagedagen, vært på Påskevandring og arrangert «Vårspretten»

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Oktober 2014 Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Svalene vinker med vingene sine og kvitrer: «Farvel da og takk for i år!» Mauren har kravla i tue og sover og drømmer en drøm om at snart er det vår.

Detaljer

Januar 2015. 6. Samling: Pilemus Silkehår Forming: Mus. Samling: Pilemus Silkehår Forming: Mus. Samling: Friskefrosk Forming: Frosk

Januar 2015. 6. Samling: Pilemus Silkehår Forming: Mus. Samling: Pilemus Silkehår Forming: Mus. Samling: Friskefrosk Forming: Frosk Januar 2015 Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. 3. 4. 5. 6. Pilemus Silkehår Mus Pilemus Silkehår Mus Pilemus Silkehår Mus Ake hvis det er snø Vi teller dyr rim 9. Friskefrosk Langelår Frosk 10. Friskefrosk Langelår

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

PERIODEPLAN FOR REVEBARNA

PERIODEPLAN FOR REVEBARNA PERIODEPLAN FOR REVEBARNA MARS OG APRIL 2014 Hva vi har gjort i januar og februar I januar var vi så heldige å få snø. Vi kunne endelig komme oss ut i akebakken og på ski. Barna har gått mye på ski og

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

Lars Maanum. Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo. 44 år i naturen med barn. Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka

Lars Maanum. Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo. 44 år i naturen med barn. Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka Skien 11.2 2015 Lars Maanum Daglig leder i Rudene barnehageområde i bydel Søndre Nordstrand, Oslo 3 barnehager, 288 barn 44 år i naturen med barn Over 55 år på kryss og tvers i Østmarka Forfatter av «Mangfoldig

Detaljer

Hei alle sammen! INNHOLD:

Hei alle sammen! INNHOLD: Hei alle sammen! INNHOLD: Endelig er det sommer igjen, og vi i MoroMagasinet har gledet oss veldig til ferien. S.3 Hilsen fra Morat S.4 Ferien min S.5 Jeg liker... I år er MoroMagasinet større S.6 Biler

Detaljer

Oppgaver til kapittel 1.

Oppgaver til kapittel 1. Oppgaver til kapittel 1. Blodmånenatta Det første som skjer i denne historien er at moren til Kaspara ber Kaspara være med ut på havet. Men forfatteren velger å fortelle om at båten velter først. Så forteller

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

aktivitetshefte! Gratis

aktivitetshefte! Gratis den LilLe StyRkeprØven for deg som Vil bli st E r k o G s m a Rt! Gratis aktivitetshefte! Dette heftet tilhører: 1 den lille styrkeprøven I dette heftet gir vi inspirasjon og tips til leker og aktiviteter

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer