LÆRERVEILEDNING LEK OG LÆR MED LODIN LYNX. Naturopplevelser for livet

Transkript

1 LÆRERVEILEDNING LEK OG LÆR MED LODIN LYNX Naturopplevelser for livet

2 2 Lek og lær med Lodin Lynx

3 LEK OG LÆR MED LODIN LYNX Lek og lær med Lodin Lynx er et morsomt og lærerikt uteskole- og undervisningsopplegg om norske dyr, spor og sportegn. Opplegget er tverrfaglig, inneholder mange spennende lek- og lær-aktiviteter og oppgaver, og knytter sammen undervisning inne og ute. Naturfag er styringsfag, og norsk, kroppsøving og musikk er støttefag. Opplegget har tre hovedfaser: 1) Forarbeidsfase 2) Lodin Lynx-dag med teater, natursti og lek 3) Etterarbeidsfase For- og etterarbeidsfasene foregår på skolene og i skolenes nærområde i regi av skolene. Et hovedpoeng i disse fasene er at temaene som blir tatt opp på Lodin Lynx-dagen, blir introdusert på forhånd og arbeidet med i ettertid. Lodin Lynxdagen er et heldags uteskoleopplegg i regi av DNT Oslo og Omegn og teatergruppa Villniss. I denne lærerveiledningen er de ulike fasene beskrevet. I ressursdelen finner dere lek- og læraktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til naturfag og norsk. Dere finner også litt bakgrunnsstoff om de ulike dyrene Lodin møter, liste over sanger, eventyr og aktuell litteratur. Vi har tatt med noen praktiske tips om planlegging og organisering av uteskoledager. I ressursdelen er det langt mer materiale enn det er plass til på to uteskoledager. Læreren setter selv sammen et opplegg som passer for sine elever. Opplegget er forankret i K06 og Den naturlige skolesekken, bruker utforskende arbeidsmåter (forskerspiren) og tar i bruk nærmiljøet som læringsarena. Målgruppe: klasse Opplegget er utviklet av teatergruppa Villniss og DNT Oslo og Omegn. Tekst: Anne-Britt Nilsen, Toril Hægeland og Grethe Johnsen. Tegninger: Ragnhild Gjerstad. Naturtro dyretegninger s : Viggo Ree. Foto: Marianne Ruud, Utdanning og Jan Kenneth Gussiås, DNT. DNT Oslo og Omegn 3

4 MÅL 1. Opplegget skal gjøre elevene kjent med de vanligste norske dyrene som lever i skogen. Å bli kjent med betyr her å lære konkret om spor og sportegn, om typiske kjennetegn, levevilkår og om sammenhenger i naturen. 2. Elevene skal få en flott, kunstnerisk opplevelse med naturen som ramme. Forestillingen skal gi et personlig og følelsesmessig møte med et truet rovdyr. Den skal bidra til miljøvennlig tenkning og handling, og motivasjon for videre læring om dyr og natur. 3. Opplegget skal bidra til å inspirere elever og lærere til å ta i bruk naturen i nærmiljøet som læringsarena. 4 Lek og lær med Lodin Lynx

5 FOR OG ETTERARBEIDSFASENE For- og etterarbeidsfasene foregår på skolen og i skolens nærområde. Læreren legger opp et opplegg for disse dagene ut i fra tipsene i ressursdelen. Et hovedpoeng med for- og etterarbeidsfasen er at temaene som blir tatt opp på Lodin Lynxdagen blir introdusert på forhånd og arbeidet med i ettertid. Det hele settes således inn i en større sammenheng. Forarbeidsfasen skal forberede barna slik at de får best mulig utbytte av teaterforestillingen de får se på Lodin Lynx-dagen. I forestillingen, som foregår ute i naturen, møter vi gaupe, elg, rev, rådyr og bever. Og spor som de lager. Forarbeidsfasen har fokus på å lære om disse dyrene (fotavtrykk og typiske kjennetegn) og finne ut hvilke dyr som finnes i skolens nærområde eller det nærmeste skogsområdet. I etterarbeidsfasen skal inntrykk bearbeides. Teaterforestillingen og opplevelsene på Lodin Lynx-dagen skal motivere elevene til å lære mer om dyr, spor og sportegn og livet i naturen. Det er viktig å bearbeide inntrykkene elevene har fått. Da får de størst utbytte. Etterarbeidet tar også opp temaer fra forestillingen, med hovedfokus på spor og sportegn etter dyrene som er med, og på løvtrær. En av karakterene, Bever skolemester, viser tegning av ask, eik, osp, rogn, bjørk og or. Han trekker også fram haler fra mårdyr (snømus, røyskatt, mår, oter, jerv, grevling). For- og etterarbeidsfasen har i utgangspunktet hvert sitt tematiske hovedfokus, men lærerne står selvsagt helt fritt til å sjonglere med de ulike oppgavene og aktivitetene. Det er for eksempel helt greit å arbeide med temaet løvtrær allerede i forarbeidsfasen hvis det passer bedre. Det er viktig å ha med ulike leker i både for- og etterarbeidsfasen. Elevene lærer også mye gjennom lek ikke minst sosialkompetanse. 5

6 LODIN LYNX-DAGEN Lodin Lynx-dagen er et heldags uteskoleopplegg i regi av DNT Oslo og Omegn og teatergruppa Villniss. Forestillingen Lodin Lynx på ville veier blir vist på en scene ute i naturen som en del av en uteskoledag. Natursti, lek og aktiviteter i naturen er ramme om teaterforestillingen. Dette gir elevene mulighet til å erfare, oppleve og delta på mange ulike måter. Vi ønsker å vekke nysgjerrighet og stimulere alle sanser gjennom et opplegg som veksler mellom aktivitet og opplevelse, aksjon og refleksjon, fakta og fiksjon. Natursti, lek- og lær-aktiviteter og samling rundt bålet gir elevene erfaring med norsk friluftslivtradisjon, som er en sentral del av vår kulturarv. Om forestillingen Lodin Lynx på ville veier er en forestilling om de norske skogsdyra og hvordan de lever. Vi følger gaupeungen Lodin Lynx gjennom spennende møter med de andre dyra i skogen. Lodin har mistet mamma n sin og leter etter noen som likner på ham selv. Ved hjelp av sportegn og råd fra de andre dyrene finner han veien videre, lærer om livet i skogen og hvordan han må jakte for å overleve. Forestillingens læringsinnhold formidles lekent gjennom fantasiens verden, der harde fakta kombineres med et scenisk, figurativt uttrykk. Kunnskapselementene er flettet inn i en fortelling som fenger aldersgruppen. I forestillingen møter elevene eksistensielle spørsmål som de er opptatt av: spørsmål om liv og død, frykten for å bli forlatt, og betydningen av vennskap og tilhørighet. Lodin Lynx er med hele tiden som teaterdukke (hånddukke), og maskespilleren gir skikkelse til de andre dyrene Lodin møter. Musikk (fløyter og gitar) ledsager hele forestillingen, og barna får høre nykomponerte sanger og regler om dyrene. Forestillingen varer ca. 40 minutter. Forestillingen er laget av teatergruppa Villniss: Kristine Haugland (maskespiller), Toril Hægeland (dukkefører) og Marius Løkse (musiker). 6 Lek og lær med Lodin Lynx

7 7

8 RESSURSDEL I ressursdelen finner dere lek- og lær-aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til naturfag og norsk. Dere finner også litt bakgrunnsstoff om de ulike dyrene Lodin møter, liste over sanger, eventyr og aktuell litteratur. Vi har tatt med noen praktiske tips om planlegging og organisering av uteskoledager. INNHOLD Planlegging...9 Arbeidsmåter Lek ute...11 Litt om dyrene Lodin Lynx møter Om oppgaver og aktiviteter...20 Forarbeidsfasen med fokus på norske dyr...20 Etterarbeidsfasen med fokus på løvtrær, spor og sportegn Om elevheftet Les om dyr! Dyr i bøker for barn...26 Fortell om dyr! Øve på å fortelle selv Skriv om dyr! Fra muntlig til skriftlig...28 Leker Sanger fra forestillingen Andre sanger og regler (liste) Eventyr og fortellinger (liste) Litteraturtips Lek og lær med Lodin Lynx

9 PLANLEGGING En vellykket uteskoledag med et faglig innhold forutsetter god planlegging og organisering i forhold til et sett med rammefaktorer. Elevenes alder og ferdigheter, mål for dagen og hvor lang tid som er til disposisjon, danner grunnlaget for planlegging av opplegget. Husk at en god plan kan endres. Det er viktig at dagen ute foregår på elevenes premisser, men husk at nye utfordringer i kombinasjon med kjent stoff gir det beste opplegget. Elevene bør stå i sentrum; deres opplevelser, skapertrang og aktivitet. Rammefaktorer På uteskoledager er det spesielt viktig å planlegge innhold i forhold til rammefaktorer. Hvor skal vi gå? Hvordan er terrenget der? Gresslette? Kupert? Skog? Hvilke muligheter og begrensninger gir terrenget? Hvor mange elever skal være med? Hvor gamle er de? Hvilke forutsetninger og ferdigheter har de? Er de kjent i området? Vet de hvor langt de kan gå fritt? Er det barn med spesielle behov? Greier de å bevege seg i ulendt terreng? Hva er planlagt av aktiviteter, oppgaver og lek? (hva, hvordan, hvorfor) Hvordan involvere elevene i planleggingen? Hva trenger vi av utstyr og hjelpemidler? (klær, mat, annet utstyr) Hvem tar med dette? Kan elevene ta med noe? Økonomi? Behov for transport? Må/bør elevenes foresatte ha beskjed i forkant? Hvor mange lærere/voksne kan være med? Rolle- og ansvarsfordeling mellom lærerne/de voksne Organisering Under planleggingen er det viktig å tenke gjennom organiseringen av dagen; undervisningen og aktiviteten. Organiseringen bør gjøres så enkel som mulig. Mange elever fungerer bedre hvis det er faste rutiner. Fast uteskoledag, fast oppmøtested i skolegården på uteskoledagene, fast lyd som betyr kom hit med én gang osv. Informer elevene om hva som skal skje ute i dag. Alle, også elever, liker å være orientert om hva som skal skje. Hvis barna skal forflytte seg et stykke, er det viktig å ta mange pauser underveis. Pausen kan brukes til faglige aktiviteter og observasjoner som å titte på noe i naturen og undre seg over små naturmysterier. Går elevene to og to sammen, kan de godt få i oppgave å diskutere en naturfaglig problemstilling mens de går. Eksempler kan være; Hvorfor blomstrer hvitveisen på våren? Hvorfor trives grevlingen der det bor mennesker? Noen pauser bør også brukes til fri lek. Variasjon og avveksling er stikkord her. De fleste elever har rikelig med krefter. Svært få elever blir for slitne av skolens uteskoleopplegg og turer. God motivasjon er et nøkkelord. 9

10 Det er viktig å legge opp aktiviteter og undervisning slik at det ikke blir mye venting. Tenk gjennom hvordan aktiviteten bør organiseres for å gjøre den mest mulig hensiktsmessig. Bør gruppen deles noen ganger? Oppstilling i rekke eller linje bør bare brukes dersom det er nødvendig. Det kan være lurt å bruke noen enkle triks. Et triks for å avgrense et aktivitetsområde er: La alle elevene stå i ring. De tar av sekken sin, holder den foran seg mot brystet, mens de går et visst antall skritt bakover. Der setter alle ned sekken sin for deretter å samles i midten til lek. Nå er det lett å se hvor gjerdet er. Barn husker vanligvis ikke lange beskjeder. Tenk gjennom hva det er viktigst at de husker. Legg vekt på å bruke få ord og helst én beskjed om gangen. Dersom vi skal organisere en aktivitet eller lek, vil det gå greiere om vi viser den i stedet for bare å snakke og bruke mange ord. Når vi skal snakke eller vise noe til en gruppe barn og det er sol ute, bør barna plasseres slik at de har solen i ryggen. Å sette av tid til en hyggelig matpause i fellesskap er viktig. Finn en god rasteplass som er tørr og gir ly (store trær, kupert terreng). Dersom det er mye nedbør, kan en gapahuk, laget av presenning og et langt tau (festet mellom to trær), gi ly. Ved aktiviteter i naturen må vi også ta hensyn til barnas sikkerhet. Barn må få utforske og oppleve naturen på sin måte, men læreren har ansvaret. Stikkord for sikkerhet er å forebygge ved valg av terreng og aktivitet. Foreta alltid en rask risikovurdering. Hva kan skje her, og hvilke konsekvenser kan det få? Når vi forlater plassen skal ingen kunne se at vi har vært der. Prinsippet om sporløs ferdsel gjelder i naturen. ARBEIDSMÅTER De fleste elever lærer best når de er aktive og eksperimenterer selv. Arbeidsmåtene vi bruker ute, skal stimulere fantasien og gi elevene mulighet til å bruke sansene sine og utvikle fysiske ferdigheter. For klasse er lek en viktig aktivitet ute, men naturen er også en glimrende undervisningsarena. En stor del av dagen er elevene selvsagt fysisk aktive, men det er også viktig med tid til samling; sitte sammen i ring og dele en opplevelse eller en stille aktivitet, som fortelling, sang, samtale, måltider og gjennomgang av observasjoner eller oppgaver. Det er viktig med ros og oppmuntring. Unngå å påpeke feil eller mangler. I løpet av uteopplegget bør vi forsøke å nå alle med noen positive ord. I tillegg er det viktig med øyekontakt med alle elevene. Elevene bør få oppleve trygghet, trivsel og tilhørighet ute i naturen. Gi dem positive naturopplevelser. Elevene skal behandles likeverdig, også ute. Et godt miljø skapes når de føler at deres spørsmål og iakttakelser er like viktig som den voksnes. Vi voksne bør gå inn i de problemstillingene elevene finner spennende og interessante, og gi det oppmerksomhet. 10 Lek og lær med Lodin Lynx

11 Det er viktig med noen spilleregler når vi er ute. Trivselsfaktoren er avhengig av at vi voksne viser barna hva som er akseptabel framtreden. Vær helst i forkant og klargjør hvor grensene går. LEK UTE Lek er, som tidligere nevnt, en viktig aktivitet for klassinger. K06 fastslår at elevene må få rikelig med tid til lek og annen fysisk aktivitet hele skoledagen, ikke bare i kroppsøvingstimene og i friminuttene. Lek er viktig for utviklingen både fysisk, motorisk, sosialt og psykisk. Det bør settes av god tid til lek i alle fasene av opplegget. I tillegg til frilek ute i naturen, er det bra å leke organiserte fellesleker sammen med de andre i klassen. Gjennom de organiserte lekene blir elevene kjent på tvers av vanlige vennegrupper. De opplever da fellesskap og lærer seg å bli vant til å forholde seg til regler. Organisert lek er en god metode for innlæring av sosialkompetanse. I dette heftet har vi beskrevet mange leker som passer til temaopplegget. Naturen er barnas beste lekeplass. Der er det mulig å gå på oppdagelsesferd, å bruke sansene sine og å utfolde seg i allsidig bevegelseslek. Naturen gir også muligheter for utfordring og spenning, og den stimulerer barnas fantasi. Rollelek er viktig for barn. Gjennom rollelek kan de tilegne seg kunnskaper om dyr og dyrenes verden på en lekbetont måte. Etter å ha sett Lodin Lynx-forestillingen, er det fint å la elevene selv leke at de er ulike dyr som bor i skogen. Kanskje læreren kan være skogens konge som går rundt på besøk til de ulike dyrene. La dyrene (elevene) bygge boliger, finne mat osv. 11

12 LITT OM DYRENE LODIN LYNX MØTER Lodin Lynx møter mange dyr han ikke kjenner til på sin ferd gjennom skogen. Han vet ikke hva de heter, hva de spiser eller om de er farlige. Alle dyrene Lodin Lynx møter, er pattedyr. Felles kjennetegn for alle pattedyrene er at ungene vokser inne i magen til moren inntil de er passe utviklet. Etter fødsel får ungene melk fra moren inntil en viss alder. Mange elever er nok like nysgjerrige og vet like lite som Lodin. Mange vil nok identifisere seg med han. Noen elever trenger litt starthjelp for å bli nysgjerrige. Det er jo ofte slik at barn er mest nysgjerrige i forhold til ting de vet litt om. Er ting helt ukjent, er det vanskeligere å undre seg. Oversikten under viser de viktigste kjennetegnene ved dyrene Lodin møter. Mer stoff om dyrene finnes i ulike fagbøker, se litteraturlista. ROVDYR Alle rovdyr lever av å drepe og spise andre dyr. De tar også døde dyr, åtsler. Rovdyrene lever på toppen av næringskjeden. Alle rovdyrene har spisse tenner som er godt egnet til å rive opp pels, hud og kjøtt. Rovdyrene har en mage, slik som oss mennesker. Det finnes store og små rovdyr. 12 Lek og lær med Lodin Lynx

13 Bjørn Latinsk navn: Ursus arctos Vekt: Inntil 350 kg Kjennetegn: Stor og brun med korte ører og hale. Et av våre største rovdyr. Beveger seg på en litt klumsete måte. Føde: Selv om bjørnen er et av våre største rovdyr, er det ikke så ofte den går på rov. Dette skyldes at det ikke er så mange byttedyr der den lever. Bjørnen spiser derfor mest planter og bær. Bra å vite: Bjørnen er fredet. Det er derfor flere bjørner i Norge nå enn på lenge. Bjørnen synes humler er skikkelig søtt og godt, og graver gjerne opp et bol for å få litt snacks. Den blir ikke stukket på grunn av den tykke pelsen. På høsten går bjørnen i hi. Vintersøvnen er ikke særlig dyp. Kroppstemperaturen går ned mot 5 grader når den sover sin vintersøvn. Bjørnen lever som regel langt til skogs. Ulv Latinsk navn: Canis lupus Vekt: kg Kjennetegn: Den grå ulven kan ligne på en stor schæfer- eller huskeyhund, men halen til ulven er lang og hengende. Ulven beveger seg raskt og er et flokkdyr. Flokken ledes alltid av to lederulver, en av hvert kjønn. Enkelte dyr bryter ut av flokken og kan streife rundt på egenhånd. Disse kan vandre over 60 km på en dag. Føde: Ulven spiser kjøtt. Den trenger i gjennomsnitt 5 kg kjøtt pr dag. Ulven jakter i flokk og kan derfor ta store bytter, for eksempel en velvoksen elgokse. Bra å vite: Det er forbundet mye mystikk og spenning med ulven. Hvem har ikke lest om den slemme ulven som spiser bestemoren til Rødhette? Ulven er veldig sky og vanskelig å få øye på. Vi vet ikke om noen mennesker som er drept av ulv i Norge de siste 150 årene. Gaupe Latinsk navn: Lynx lynx Vekt: kg Kjennetegn: Ligner på en stor, langbeint katt med gulbrun pels med mørke flekker. Kort hale med svart spiss. Nesten hvit under buken. Spisse ører. På ørespissene har den karakteristiske hårdusker. Brede poter. Beveger seg smidig og er god til å klatre. Føde: Gaupa jakter mest om natta. Den er en typisk smygjeger. Om sommeren spiser den skogsfugl, smågnagere, hare, rev og reinkalver. Den kan også ta sauer. Om vinteren jakter den mest på rådyr, rev og hare. Bra å vite: Gaupa bor i skogen. Den kan vandre 20 km på en dag, helst alene langs sin faste rute. Gaupa har et lite hjerte. Den kan altså ikke løpe lenge etter et bytte, den må smyge seg innpå og kaste seg over byttet med et lynraskt, langt sprang. Gaupa blir kalt Nordens tiger. 13

14 Jerv Latinsk navn: Gulo gulo Vekt: Opptil 25 kg Kjennetegn: Lang, mørkhåret hale, korte bein, lite hode og små ører. Kan bli over en meter lang. I tillegg kommer halen på ca 25 cm. Den lubne pelsen gjør at den ser større ut enn den er. Føde: Spiser bare kjøtt. Spiser ofte døde dyr, åtsler av hjortedyr, mest rein. Tar også hare, rev og rype. Liker også sau. Bra å vite: Jerven er en ensom jeger og vandrer. Kan gå 80 km i løpet av en jaktnatt. Lever på fjellet. Jerven er kjempesterk. Dette gjør at den kan frakte med seg store, døde dyr. Hvis den ikke orker å spise opp alt med en gang, graver den byttet ned i snøfonner og steinurer og merker det med urin. Da smaker det vondt for alle andre. Jerv er også et mårdyr. Rødrev Latinsk navn: Vulpes vulpes Vekt: 5-8 kg Kjennetegn: Rødbrun pels med hvite tegninger på bryst, hals og kinn. Lang, buskete hale med hvit haletipp. Kan bli 85 cm lang. I tillegg kommer halen på ca 50 cm. Føde: Smågnagere, hare, fugler, egg, lam, rådyrkalver, frosk, padder, insekter, frukt og bær. Rever som bor i tettbygde strøk spiser gjerne forskjellig matavfall. Bra å vite: Det latinske navnet, vulpes, betyr rev. Du har vel hørt uttrykket en lur rev? Norges vanligste rovdyr. Finnes i hele landet. Reven lager ofte hi i en sandbakke, i en ur eller under en stor stein. Her fødes ungene. Den første tiden passer moren godt på dem hele tiden mens hannen henter mat. Revehiet har ofte mange innganger slik at reven kan gå ut og inn uten å bli sett. Fjellrev Latinsk navn: Lagopus lagopus Vekt: Inntil 8 kg Kjennetegn: Mindre enn rødreven. Korte bein. Kort hode og runde ører. To varianter; hvitrev og blårev. Lever i fjellet. Antagelig finnes det færre enn 200 fjellrev i Norge. Føde: Smågnagere, hare, fugler, egg, fisk, insekter, åtsler, bær og avfall. Bra å vite: Fjellreven er mindre sky enn rødreven. Samene kaller den for svala, som betyr dumdristig. Turbo, maskotten til Barnas Turlag, er en fjellrev. 14 Lek og lær med Lodin Lynx

15 Grevling Latinsk navn: Meles meles Vekt: Inntil 22 kg Kjennetegn: Spisst, hvitt ansikt med to brede, svarte striper fra snuten og langt bak i nakken. Ellers er pelsen stort sett grå. Korte bein og kort hale. Kan bli nesten 90 cm lang. Føde: Ikke kresen. Spiser alt. Glad i meitemark og snegler. Ikke typisk rovdyr. Den sover om dagen og finner mat om natten. Bra å vite: Grevlingen ser veldig dårlig. Den må derfor bruke hørselen og lukten når den skal finne mat. Grevlingen trives i tørr løvskog, gjerne med kort avstand til dyrket mark og bebyggelse. Ser du en veltet søplekasse om morgenen kan det godt være en grevling som har vært der. Grevlingen sover en lett vintersøvn i hiet, men den tar seg gjerne en tur ut på milde dager. Grevlingen er et mårdyr. MÅRDYR Alle mårdyrene har en kjertel under halsen som kan sprøyte ut illeluktende væske. Mårdyrene er fryktløse, slanke, smidige, raske og muskuløse rovdyr med perfekt hørsel, luktesans og syn. Når de i tillegg har spisse tenner, er det ikke vanskelig å tenke seg at de er gode jegere! Mårdyr: Jerv, grevling, oter, mår, mink, røyskatt og snømus. Bever skolemester lærer Lodin om mårdyrene. 15

16 HJORTEDYR Alle hjortedyrene elg, hjort, rådyr og rein har praktfulle gevir på hodet. Geviret felles hvert år. Det er bare hannen som har gevir. Det finnes ett unntak; reinsdyret. Der har både bukken og simla gevir. Hjortedyrene er også klovdyr. Klovdyr, eller klauvdyr, er en gruppe pattedyr som kjennetegnes ved at de har et partall tær, eller klauver. Klovene er den nederste delen av foten. Klovdyrene har fire mager og kan derfor spise planter. Elg Latinsk navn: Alces alces Vekt: Han okse kg Hun ku kg Kjennetegn: Stort dyr med lange bein. Gråbrun til mørkebrun. Stort hode med langt neseparti. Store nesebor. Hannen har gevir. Selv om elgen er stor, beveger den seg lett i allslags terreng. Den er også flink til å svømme. Føde: Planteeter. Om sommeren spiser den lyng, løv, urter og røtter. Om vinteren bark og kvister. Bra å vite: Elgen er vårt største landdyr og også vårt største klovdyr. Det er mye elg i skogene rundt Oslo. Sjefselgene har de største gevirene. Elgen har ikke fortenner i overkjeven. 16 Lek og lær med Lodin Lynx

17 Hjort Latinsk navn: Cervus elaphus Vekt: Han okse kg Hun hind eller kolle kg Kjennetegn: Rødbrun om sommeren. Gråbrun om vinteren. Hjorten har en tydelig mørk stripe over ryggen fra nakken til halen. Hvit på rumpa. Hjorten er det raskeste av våre store pattedyr. Føde: Planteeter. Gress og urter om sommeren. Spiser gjerne på bondens jorde. Om vinteren vil den helst ha blåbærlyng Bra å vite: Veldig sky. Er derfor vanskelig å få øye på. Liker seg ikke i snørike områder om vinteren. Gaupa er hjortens eneste farlige fiende. Hvert år spiser gaupa mange hjortekalver. Rein Latinsk navn: Rangifer rangifer Vekt: Han bukk kg Hun simle kg Kjennetegn: Gråbrun, strihåret pels om sommeren. Tykkere, lysebrun pels med store hvite felt om vinteren. Både bukk og simle har gevir. Ingen andre klovdyr har det. Føde: Planteeter. Gress og urter om sommeren. Om vinteren mest reinlav eller reinmose, som mange kaller det. Den spiser tørt gress og kvister også. Det er viktig for reinen å spise mye om sommeren da det er vanskelig å finne lav om vinteren. Bra å vite: Lever i flokk. Lange vandringer. For mange tusen år siden, etter istiden, var det villrein over hele Nord-Europa. I dag er det villrein bare i Sør-Norge. Villreinen lever nesten hele livet på snaufjellet. Rådyr Latinsk navn: Capreolus capreolus Vekt: kg Kjennetegn: Et lite, spinkelt hjortedyr med rødbrun sommerpels og gråbrun vinterpels. Hvit pels på rumpa; akterspeilet. Rødbrun om sommeren. Gråbrun om vinteren. Tynne bein med små og spisse klover. Føde: Planteeter. Gress, urter, sopp, blader og skudd på trær og busker om sommeren. Om vinteren vil den 17

18 Bra å vite: helst ha blåbærlyng og røsslyng, men ofte må den nøye seg med kvister og knopper på busker og trær. Rådyret var nesten utryddet i Norge for 200 år siden på grunn av omfattende jakt. Mange milde og snøfattige vintre i Sør-Norge de senere årene har ført til at det har blitt mange rådyr i skogen. Dette har igjen gjort det enklere å finne mat for gaupa, som helst spiser rådyr. Således har også gaupebestanden økt. Rådyret kan bjeffe når det blir skremt. GNAGERE Gnagerne er den mest tallrike pattedyrgruppen i Norge. Alle gnagere har to skarpe, flate tenner i overkjeven og underkjeven. Disse tennene vokser hele livet, noe som er helt nødvendig da gnagerne, som navnet tilsier, stadig gnager. Hvis tennene ikke hadde vokst, hadde de blitt nedslitt av all gnagingen. Gnagerne gnager på trær, bark, kvister og treverk. Alle gnagere er planteetere, men mus og rotter er ikke alltid like kresne. De spiser det de kommer over. Beveren er den største av gnagerne. Med sine tenner som eneste verktøy feller den store trær. Den gnager like godt på land som under vann. Beveren liker seg best i vannet, og kan være under vann i fem minutter av gangen. Ekorn og hare er andre store gnagere. Lemen, rotte og mus er små gnagere. Piggsvin og spissmus er litt spesielle. De spiser insekter og er derfor ikke gnagere. 18 Lek og lær med Lodin Lynx

19 SPOR OG SPORTEGN Det er ikke alltid like lett å få se ville dyr i naturen. Noen ganger kan vi se fotspor etter dyr. Sportegn er andre ting som kan foretelle oss noe om hvilke dyr som har vært på et sted. Sportegn kan for eksempel være ekskrementer, gravespor og spisespor på trær, busker og kongler. Elg Rådyr Gaupe Rev Bever 19

20 OPPGAVER OG AKTIVITETER Oppgavene og aktivitetene er ordnet etter hovedtemaene i for- og etterarbeidsfasene. Noen av oppgavene og aktivitetene er det kanskje best å gjøre som forberedende oppgaver inne før selve uteskoledagen. Men det går an å gjøre mye ute også. Oppgavene knyttet til norskfaget passer inn i alle faser av opplegget. Les om dyr! Fortell om dyr! Skriv om dyr! gir elevene muligheter til å utfolde kreativitet og skaperglede. Her får de lære om mytologiske og eventyrlige aspekter ved dyrene, og de kan la fantasien leke med fag og fakta. FORARBEIDSFASEN med fokus på norske dyr 1. Hvilke dyr finner vi i Norge? Elevene får et ark hver, og får 5-10 minutter til å skrive ned navn på så mange norske, ville dyr de kan komme på. Insekter, fugler og fisker skal ikke være med på lista. Læreren tar tida med stoppeklokke. Elevene setter seg sammen i grupper, og teller hvor mange forskjellige dyr de har fått til sammen. Gruppene sier etter tur antall dyr de har funnet, og hvilke dyr. Lærer kan skrive navnet på alle dyrene på tavla hvis dere er inne, eller notere i ei bok hvis dere er ute. 2. Hva vet dere om dyrene? Lærer lager lapper (A5) med ett dyrenavn på hver lapp. Ta utgangspunkt i de dyrene elevene har funnet i fellesskap under oppgave 1, og suppler eventuelt fra lista under oppgave 3. Elevene er sammen to og to eller i større grupper. Hver gruppe får en eller to lapper, avhengig av antall elever. I fellesskap skal gruppa arbeide med spørsmålene under, først uten å bruke hjelpemidler. a Hvordan ser dyret ut? Har dere sett dyret noen gang? b Er dyret planteeter eller rovdyr? c Vet dere noe annet om dette dyret? Gruppene kan så få arbeide mer med spørsmålene hjemme, eller bruke tilgjengelige ressurser i klasserommet eller på biblioteket. Gruppa kan få presentere sitt dyr for klassen, eventuelt som del av oppgave Hvilke dyr hører sammen og hvorfor gjør de det? Lærer legger ut fire sirkler av tau eller hyssing på gulvet, én for hver av dyrefamiliene: ROVDYR, HJORTEDYR, GNAGERE, MÅRDYR. Gruppene kommer fram etter tur og presenterer sitt dyr for klassen. Før det hele begynner, kan de få en tenkepause på ett minutt for å bli enige om hvilken familie de vil plassere sitt dyr i. Når gruppa har presentert sitt dyr, skal de legge sin lapp med dyrenavn i en av ringene og begrunne hvorfor de vet/tror dyret hører hjemme der. Jerven, som står under rovdyr i oversikten under, er også et rovdyr, og alle mårdyrene er også rovdyr, fordi de spiser andre dyr. 20 Lek og lær med Lodin Lynx

21 Rovdyr: bjørn, ulv, gaupe, jerv, rev (rødrev, fjellrev) Hjortedyr/klovdyr: elg, hjort, rein, rådyr Gnagere: bever, ekorn, hare, pinnsvin, lemen, rotte, mus Mårdyr: jerv, grevling, oter, mår, mink, røyskatt, snømus 4. Hva er kjennetegn på hver dyrefamilie? 5. Hvordan forbereder dyrene seg på vinteren? Velg et dyr. 6. Hva gjør dyrene om vinteren? Hvilke dyr går i hi og sover seg gjennom vinteren? 7. Hvilke dyr må drive jakt nesten hele døgnet om vinteren for å skaffe seg nok mat? 8. Hva spiser de ulike dyrene? 9. Næringskjeden Alle i naturen er avhengig av hverandre på en eller annen måte. En del dyr jager og spiser andre dyr. Hvilke dyr spiser andre dyr? Andre dyr oppsøker bestemte planter og spiser dem. Hvilke dyr gjør det? 10. Hvilke dyr har gevir? 11. Hvilke dyr bor i dette nærområdet? Hvordan vet du det? 12. Er det noen dyr som ikke lever i ditt nærområde? Hvorfor? 13. Finner du noe i naturen som dyrene spiser? Er noe av det dyrene spiser mat for mennesker? 14. Se på dyr Smyg deg fram, ikke tråkk på kvister eller noe annet som kan høres. Det er best å liste seg innpå dyr når det har regnet, da høres ikke skrittene dine så godt. Du har størst sjanse dersom det er små hauger, busker og trær du kan skjule deg bak. Beveg deg slik at lukten din ikke føres med vinden fra deg og mot dyrene. Forstyrr aldri dyr nær hjemmet deres. 15. Herme etter dyrene Lytt på dyrene i skogen og prøv å herme etter dem. Lukk øynene når du lytter, da hører du bedre. 16. Gipsavtrykk av dyrespor Du trenger gips og vann, en kartongremse og en binders. Lag en gipsavstøpning av dyresporet ved å forme kartongremsen som en ramme rundt fotavtrykket. Fest remsen sammen med bindersen. Fyll formen med gips. Når gipsen er tørket, har du et fint avtrykk. 21

22 ETTERARBEIDSFASEN med fokus på løvtrær, spor og sportegn 1. Skogen vår Velg ut et lite område av skogen som dere skal følge med på, kanskje gjennom et helt år. Dere kan leke at dere eier området og at dere skal passe på alt som vokser og lever der. Da er det viktig å vite hva som finnes der. Hva finner dere av løvtrær, bartrær, blomster, lav, mose, bær og sopp? Er det noe av det som vokser her, som er spiselig for mennesker? Hva slags dyr lever her? Finner dere spor eller sportegn av pattedyr? Hva slags fugler og insekter lever her? Utstilling i klasserommet Lag en utstilling i klasserommet av alt dere har funnet. Hvordan ser området deres ut? Tegn, mal eller ta bilder av deres område. Hva har dere funnet? Vis i bokser eller lag rammer. Lag fantasivesener av naturmaterialer dere har funnet der. 2. Treet vårt Velg ut et løvtre som dere skal passe spesielt på et helt år. Rogn, selje, bjørk og lønn er fine trær å følge, fordi de forandrer seg mye gjennom hele året. Hvordan forandrer treet seg? Tegn eller mal treet om våren, om høsten og om vinteren. Hvordan ser knoppene på treet ut? Når spretter bladene på treet? Hvordan ser bladene ut? Har treet blomster? Når blomstrer treet? Hvordan ser blomstene ut? Har treet frukter eller bær? Kan du finne ut hvor gammelt treet er? Hva kan du måle på treet? Hva lukter treet? Er det spor etter dyr, fugler eller insekter på treet eller rundt treet? Er det noen dyr eller fugler som bor i eller like ved treet? 3. Trær For at kretsløpet i naturen skal fungere, trenger vi bl.a. skogene våre. Nettopp i den skogen du går, dannes det oksygen som du puster inn. Trær er som store sugerør som kan suge opptil flere hundre liter vann i døgnet. Sevjen i treet har samme oppgave som blodet ditt. Sevjen (plantesaften) transporterer alle næringsstoffene rundt slik at de kommer ut til alle delene av treet. 4. Hvor gammelt er treet? Tell de mørke årringene på en stubbe. De lyse ringene viser hvor mye treet har vokst i løpet av en sommer, mens de mørke ringene er veksten om høsten. Mål omkretsen på stammen omtrent en og en halv meter over bakken. I gamle dager mente de at en desimeter (10 cm) tilsvarer omtrent fire år. Hvis omkretsen er tre desimeter, har treet levd i omtrent 12 år. 22 Lek og lær med Lodin Lynx