Fredrikke. N.K.S.-ambassadør. Hanne Krogh: Fastelavn: En helt ny vår i Hvorfor søker ikke voldtatte hjelp? Bli med til Hjørgunn gård!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. N.K.S.-ambassadør. Hanne Krogh: Fastelavn: En helt ny vår i 2013. Hvorfor søker ikke voldtatte hjelp? Bli med til Hjørgunn gård!"

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 4 I september 2012 I 97. årgang Bli med til Hjørgunn gård! Fastelavn: En helt ny vår i 2013 Hvorfor søker ikke voldtatte hjelp? Hanne Krogh: N.K.S.-ambassadør

2 Hvordan kvinner kan forandre verden 012 I sommer har jeg lest og blitt inspirert av boken «Halve himmelen», en bok om hvordan kvinner kan forandre verden. Ikke bare det, den viser at kvinners deltakelse i endringsprosesser er en forutsetning for å lykkes på kort og ikke minst på lang sikt. Tittelen på boken er fra et kinesisk ordtak som lyder «kvinner holder oppe halve himmelen». Jeg er inspirert fordi boken viser at det nytter å gi kvinner muligheter. Jeg er stolt fordi jeg gjennom å lese igjen ser hvor fremsynt Fredrikke Marie Qvam og sanitetskvinnene var for over 115 år siden. Jeg er ydmyk over å være med på det laget N.K.S. er i dag som skal videreføre arven etter Fredrikke. Det å samle kvinnekraft som er sterk nok til å skape endringer i samfunnet lokalt, nasjonalt og globalt. Som grunnleggeren av Leger uten grenser, Bernard Kouchner, har sagt: «Fremskritt oppnås gjennom kvinner». Ulike mekanismer kan bidra til å holde kvinner utenfor en mulighet til selv å få et bedre liv og til å delta i samfunnet. FN erkjenner at vold mot kvinner er en slik mekanisme og benevner det som en global pandemi. Sanitetskvinnene tar dette på alvor, og vi må se nærmere på hva vi kan gjøre i Norge og i Etiopia. I Norge er en av hovedutfordringene at vold mot kvinner er noe vi ikke snakker om. Derfor må vi bryte stillheten. Sanitetens uke er en god anledning, og mange sanitetsforeninger har satt vold på dagsorden i oktober arrangeres en nasjonal konferanse der tema er vold mot kvinner. I Etiopia arbeider vi med blant annet å bekjempe kjønnslemlestelse og barnebruderov. På denne måten kan vi lokalt og nasjonalt videreføre arven etter Fredrikke. Vi kan videreføre hennes samfunnsengasjement og evne til å se hvem som trenger oss mest i «den tiden vi til enhver tid lever i». «Det er umulig å realisere våre mål når vi opptrer diskriminerende overfor halve menneskeheten. Som den ene studien etter den andre har vist, fins det ikke noe mer effektiv utviklingsredskap enn å gi kvinner mer makt.» (Kofi Annan, daværende generalsekretær i FN, 2006) Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 18. september Redaktør Marianne J. Seip Telefon: e-post: Materiellfrist nr september Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Per-Åge Eriksen 6 Vår største og viktigste merkevare Mange vet ikke hva som skjuler seg bak de fargerike fastelavnsrisene. Sammen skal vi gjøre det viden kjent og løfte fastelavn til nye høyder. Etiopisk søsterforening 12 Sanitetskvinnenes historie og organisasjonserfaring kommer til anvendelse på ny i det afrikanske landet preget av humanitære kriser og lav levestandard. 32 En plass for smil og livskvalitet Bli med til Hjørgunn gård i Østfold som er eid og drevet av samtlige 13 sanitetsforeninger i fylket. Her får barn som voksne oppleve at de mestrer ridning, dyrestell og gårdsdrift. INNHOLD Generalsekretærens hjørne 014 Organisasjonsleder 015 Smånytt 016 Sammen skal vi løfte fastelavn til nye høyder! 012 Sanitetskvinner i et av verdens fattigste land 014 Destinasjon Bahir Dar 016 Intervjuet: Hanne Krogh 022 Sammen mot vold! 025 Plikten til å avverge straffbare handlinger 026 Unge jenter vet ikke hva som er voldtekt 030 Kløverdamen: Marte Skjesol 032 Fylkesfokus Østfold 036 Organisasjonsnytt 044 Sanitetsnorge rundt Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. Startet karrieren med N.K.S. Hanne Krogh har hatt et forhold til sanitetskvinnene hele livet. Nå jobber hun med albumet «Ikke gi deg, jente» i samarbeid med N.K.S Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 3

3 organisasjonsleder SMÅNYTT «Førr ei dame...» Dårlig familieøkonomi rammer jenter hardest Dårlig familieøkonomi kan gi ungdommer dårligere helse, og jenter kommer dårligere ut enn gutter. Mange barn i Norge vokser opp i familier som kan betegnes som relativt inntektsfattige. I levde om lag barn i familier med vedvarende lav inntekt. Hvis det er slik at familiens økonomi spiller en selvstendig rolle for ungdoms helseplager, vil det ha betydelig sosialpolitisk interesse, skriver NOVA-forsker Jon Ivar Elstad og Axel West Pedersen fra Institutt for samfunnsforskning i Tidsskrift for velferdsforskning. Forskerne har brukt data fra NOVA-prosjektet «Barns levekår betydningen av familiens økonomi for barns hverdag», som er finansiert med midler fra N.K.S. sine forsknings- og utviklingsfond. «Førr ei dame, som du. Vil æ leve, vil æ leve. Førr ei dame, som du. Vil æ leve nu.» Ordene i sangen til Halvdan Sivertsen har surret i hodet og ørene mine i sommer. Sterke, flotte ord som passer til alle kvinner. N.K.S.-stifteren Fredrikke Marie Qvam «Førr ei dame»! Portrettintervjuet med Hanne Krogh «Førr ei dame»! Les om henne i dette bladet ei fantastisk dame og et flott medmenneske. Men: «Førr noen damer» vi alle sanitetsmedlemmer er! Vi står sammen om vold mot kvinner og setter ord på og retter dagslys mot dette temaet. 1913: Damer, hva gjorde ikke vår stifter Fredrikke Marie Qvam for oss som vi skal medlemsbladet for 50 år siden feire 100-årsjubileum for til neste år? Har dere tenkt på hvor vi hadde vært i dag uten disse kvinnenes kamp for retten til å stemme? 2012: Hele organisasjonen jobber for å bekjempe vold mot kvinner. Jeg vil takke alle dere rundt om i hele Norge som har fokus på dette temaet. Vold er alvorlig og har store konsekvenser for de som rammes. Sanitetskvinnene baner vei for kvinner som lever i dag og legger ny vei for våre etterkommere. Dette er et stort og viktig mål for vår organisasjon, for vi er til for andre! Den nasjonale voldskonferansen som vi fra sentralt hold arrangerer i Oslo den 18. oktober setter også sitt preg på arbeidet vårt. Sammen er vi sterke, og sammen TØR VI KAN VI VIL VI og vi alle kan LÆRE oss noe nytt innen dette alvorlige og vonde temaet. Ikke minst: VI STÅR SAMMEN med de som rammest av det. Fyll opp i livets krukke høsten er tid for nytt påfyll... Vi må lage møteplasser. Å åpne opp for alle som vil gi noe der de bor er viktig. Vi kan lage nye foreninger foreninger som samarbeider om prosjekter. Og vi må våge å sette nye tanker ut i live. Ja, det er lov å tenke nytt. Tenk på alt VI kan gjøre sammen ikke minst hva vi alle kan gjøre med fastelavn neste år med alle nye produkter og aktiviteter. På Jæren sier vi «Dette va en grævla gilde kveld». Lag mange «grævla» gilde kvelder i høst! Skap samlingsplasser og fellesskap for alle kvinner. Ha det kjekt, le og kos dere! Jeg ønsker alle en fin høst! Ellen-Sofie Egeland 1. nestleder Den internasjonale sommerskole i Oslo på besøk på Revmatismesykehuset i Haugesund. For 2. gang har Haugesund sanitetsforening hatt besøk av Den internasjonale sommerskole, som hvert år holdes i Oslo. 18 unge kvinner og menn som studerer offentlig helsestell, og i den forbindelse besøkte vest- og sør-norge, ble vist om på revmatismesykehuset. Lilly Meling og overlege Sydnes var begge i ilden, og som ciseroner fungerte også avdelingsleder Odd Meland og oversøster Lorentse Rossebø. Dr. Sydnes sitt foredrag om de forskjellige revmatiske sykdommer som blir behandlet her et av de mest moderne sykehus i Skandinavia vakte stor oppmerksomhet. De unge mennesker som hørte hjemme i U.S.A., Canada, Irak, Jugoslavia, Mexico og Japan var begeistret. God munnhygiene minsker kreftfare KILDE: Forskning.no En ny studie fra Karolinska Institutet og universitet i Helsingfors viser en mulig sammenheng mellom dårlig munnhygiene og økt risiko for kreft og en for tidlig død. Forskerne undersøkte forekomsten av dental plakk og dødsårsaken i en gruppe på 1390 mennesker mellom 30 og 40 år. I 1985 fikk alle i gruppen en undersøkelse av tennene. Blant annet registrerte man tobakksvaner og mengden plakk på tennene. Forsøksgruppen ble fulgt frem til Resultatet viste at 4,2 prosent av personene hadde dødd med en gjennomsnittsalder på 60 år for mennene, og 61 år for kvinnene. Den hyppigste dødsårsaken blant kvinnene var brystkreft, men hos mennene var det forskjellige kreftformer. Plakk er et tynt og fargeløst bakteriebelegg på tennene. Mikroorganismene i plakket forekommer også naturlig i munnhulen og er vanligvis ufarlige, men om belegget ikke tas bort kan det føre til utvikling av syrer som forårsaker karies. «Katteparasitt» kobles til selvmord Risikoen for å begå selvmord er høyere for damer som har «katteparasitten» toksoplasmose, er konklusjonen i en undersøkelse av danske damer. Funnet bekrefter tidligere mistanker om at parasitten kan knyttes til tragiske hendelser. Selvmord er en av de viktige årsakene til tidlig død på verdensbasis. Hvert år lykkes rundt en million mennesker i å ta sitt eget liv, og 10 millioner forsøker. Danske, svenske, tyske og amerikanske forskere har samarbeidet om en studie av over danske mødre, som er fulgt i opptil 14 år. Resultatene viser at risikoen for selvmordsforsøk er én og en halv gang høyere hos kvinner med toksoplasmose, sammenlignet med damer uten en slik infeksjon. KILDE: Forskning.no Forskere hindret diabetes på mus Et svensk forskerteam utledet fra Karolinska Institutet har lyktes i å forhindre diabetes type 1 hos mus. Dette gjelder mus som var avlet med disposisjoner for å få sykdommen. Gjennom å injisere spesielle bearbeidede celler i musene klarte forskere å avbryte pågående og langtkommende angrep på de insulinproduserende betacellene. Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom, det vil si en sykdom der kroppens immunforsvar plutselig angriper sine egne celler i dette tilfellet betacellene som produserer insulin. Derfor må disse diabetespasientene ta insulin. Hvorfor immunforsvaret angriper kroppens betaceller er ikke kjent. Immunforsvarets celler benytter seg av signaler som kalles cytokiner for å kommunisere. Cytokinerne «forteller» immuncellene hvordan de skal reagere. Nå ønsker forskerne ved Karolinska å finne ut hvilke cytokiner som trengs for å få en annen celle (makrofagene) til å bli en beskyttende celle, i stedet for det motsatte. KILDE: FORSKNING.NO Spis som Skipper n Gjør som Skipper`n for å få økt muskelstyrke. Det er konklusjonen i en studie foretatt av forskere ved Karolinska Institutet. Nitrat, som forekommer naturlig i spinat, har en kraftig positiv effekt på muskelstyrke. I studien fikk mus nitrat i drikkevannet, noe som resulterte i en kraftig økning i muskelstyrke, og dosene tilsvarte en mengde som det går an å få i seg via helt vanlig kost. Musene ble delt inn i to grupper, der den ene gruppen fikk tilsatt nitrat i drikkevannet sitt i syv dager. Etter en uke undersøkte forskerne ulike muskler i musenes ben og føtter. Det var ikke tvil, de hadde mye mer muskler enn musene som bare fikk vann. Nitrat finnes naturlig i spinat, rødbeter og mange andre grønne bladgrønnsaker. 4 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 5

4 Tema Fastelavn Sammen skal vi løfte fastelavn til nye høyder! Fastelavn er Sanitetskvinnenes største og viktigste merkevare. Nå har organisasjonens landsstyre bestemt at vi skal gi dette «fyrtårnet» et skikkelig løft og en gang for alle markere at det er vi som «eier» fastelavn. I tillegg til de flotte risene som sanitetskvinner over hele landet lager og selger, er det nå utviklet en ny kolleksjon med fastelavnsprodukter som lanseres i Vi vil også gjennomføre spreke aktiviteter og markedsføringsstunt. Tekst: Marianne J. Seip Foto: Morten Krogvold, Harlem og Moi Generalsekretær Anne Karin Nygård er oppglødd. Hun håper entusiasmen skal smitte over på alle sanitetskvinner og at vi skal få til en landsomfattende mobilisering for å løfte fastelavn til nye høyder. Jeg tror disse produktene har muligheter til å slå an langt utover sanitetskvinnenes rekker. Her bør også det lokale næringslivet i by og bygder kjenne sin besøkelsestid. Alle burde ha en skikkelig fastelavnsbolle i lokalene. For ikke å snakke om koppene, sier hun. Inntektene fra de nye fastelavnproduktene vil i sann sanitetsånd gå til både lokale og nasjonale prosjekter. Likevel er det ingen grunn til å legge skjul på at vi ønsker flere og yngre medlemmer. Derfor vil aktivitetene rundt fastelavn også bli å betegne som en rekrutteringskampanje. Vi håper flere skal få øynene opp for at N.K.S. er en organisasjon som egner seg svært godt for den som er samfunnsengasjert, opptatt av kvinners livsvilkår og som ønsker å engasjere seg tverrpolitisk, sier Nygård. «Mange vet ikke hva som skjuler seg bak de fargerike faste lavnsrisene.» Anne-Karin Nygård Sanitetskvinnene må bli synligere og tydeligere Hånd i hånd med salget av de nye fastelavnsproduktene, vil det bli kjørt kampanjer blant annet på internett og i trykte medier. Aktivitetene skal naturligvis stimulere salget av fastelavnsris og fastelavnsprodukter. Mange vet ikke hva som skjuler seg bak de fargerike fastelavnsrisene. Gjennom ulike kampanjer og aktiviteter vil det nå bli fokusert på hvilke resultater N.K.S. oppnår med inntektene fra fastelavnsris. Vi skal benytte anledningen til å fortelle det norske folk hva sanitetskvinnene står for, og hvilke viktige saker vi brenner for. Vi har en fantastisk historie å fortelle. En historie å være stolt av. Det er på tide at vi forteller den til enda flere, sier Nygård. Sanitetskvinnene er fortsatt Norges største kvinneorganisasjon. Støtter Sanitetskvinnenes arbeid for kvinners helse og livsvilkår Støtter Sanitetskvinn for kvinners helse o 6 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 7

5 Tema Fastelavn bestemt seg for at 2013 skal være året da vi revitaliserer fastelavnstradisjonen. Vi vil at også fremtidige generasjoner skal ha et sterkt forhold til denne tradisjonen og til N.K.S., sier organisasjonsleder i N.K.S. Sølvi Lundgaard. Det er viktig for sanitetskvinnene at folk også i framtida knytter fastelavn til organisasjonens arbeid, og at vi sikrer videre inntekter til vårt arbeid. Sanitetskvinnene har en tradisjon for å se det ingen andre ser og å sette inn støtet på områder der det offentlige tilbudet ikke strekker til. rope så høyt om resultatene av sin innsats. Det er vel litt «jentete» å være snill og grei uten å rope høyt om det. Nå synes vi det er på tide at vi tør å skryte av hva vi har fått til og hva vi gjør i dag, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård. Alle kan bidra! For å gi fastelavnsaktivitetene et løft er det avgjørende at hele organisasjonen er med på laget. I tillegg til å fortsette med den fantastiske jobben som gjøres med å sørge for at Norge får klassiske fastelavnsris, kan foreningene bidra gjennom å kjøpe og selge de nye produktene. Selv om vi også jobber for å få på plass avtaler om salg gjennom andre kanaler, vil medlemmenes innsats fortsatt være viktig. Vi håper mange tenner på de nye produktene og aktivitetene. Stå på, oppfordrer Anne-Karin Nygård som er overbevist om at sanitetskvinnene vil oppleve «en helt ny vår» i Fastelavn et lys i mørket! Fastelavnsriset sprer farge og glede i norske hjem i vintermørket. Det har det gjort siden Norske Kvinners Sanitetsforening bragte skikken til landet i For mange nordmenn er fastelavnsriset selve symbolet på sanitetskvinnene. De vet at salget av bjerkeris med fargerike fjær går til å finansiere organisasjonens arbeid lokalt og nasjonalt. Og de vet at kløvermerket som henger på riset er en garanti for at inntektene brukes til å gjøre en forskjell for andre. Fastelavninntektene har vært og er helt sentrale for at sanitetskvinnene skal finansiere sin innsats for andre og støtte viktige formål. I 2011 ble det solgt fastelavnsris for om lag åtte millioner kroner. Vi mener det er et potensial for å mangedoble inntektene. Det viktigste i den sammenhengen er at flere får vite hva de støtter gjennom sanitetskvinnenes fastelavnsaktiviteter. For å gi arbeidet for kvinners livsvilkår et løft har sanitetskvinnene Kvinner i fokus Kvinners livsvilkår er organisasjonens viktigste fokus, og sanitetskvinnene har i lang tid vært bekymret for at det ikke foregår nok kjønnsspesifikk forskning som sikrer kvinner like god diagnostikk og behandling som menn når de rammes av samme sykdom. Det innebærer at vi er svært bevisste på å prioritere prosjekter som tetter kunnskapshull knyttet til kvinners helse når vi hvert år deler ut inntil 10 millioner kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter. Disse midlene stammer fra salg av fastelavnsris. For at vi skal kunne opprettholde eller helst øke innsatsen på dette området er vi helt avhengige av inntekter fra fastelavn, sier Lundgaard. De klassiske fastelavnsrisene, laget av lokale sanitetskvinner, vil fortsatt være selve hjertet i denne tradisjonen. Lundgaard håper og tror at risene fortsatt skal lyse opp norske hjem på mørke februardager akkompagnert av den herlige duften fra nybakte fastelavnsboller. Produktutvikling og markedsføring I tillegg til risene lanseres et bredt spekter av nye fastelavnprodukter som skal selges til inntekt for sanitetskvinnenes arbeid for kvinners livsvilkår i inn- og utland. Koppene og bollen som presenteres i dette bladet er kun en del av den totale satsingen på produktsiden. Det vil bli lansert flere nye, spennende produkter og aktiviteter knyttet til fastelavn I tillegg satses det betydelig på markedsføring for å fortelle det norske folk hva de bidrar til ved å kjøpe sanitetskvinnenes fastelavnsprodukter. Sanitetskvinnene har tradisjon for å jobbe i det stille og ikke 8 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 9

6 Tema Fastelavn Slik skal vi få det til! 1Nye produkter og aktiviteter! Det blir lansert en rekke nye fastelavnsprodukter og -aktiviteter. Disse blir presentert i Fredrikke i dette og neste nummer. I tillegg blir produktene vist frem på N.K.S.-dagene og fylkenes informasjonsmøter i høst. Alle foreninger får tilsendt en spesialutgave av Nytt og Nyttig med presentasjon av hele fastelavnsprosjektet inkludert produkter, priser, tidsfrister osv. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet i 1896, og er en frivillig medlemsorganisasjon. Med medlemmer fordelt på 1300 lokalforeninger er vi Norges største kvinneorganisasjon. Vi har en solid lokal forankring. N.K.S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn, og våre medlemmer yter en betydelig frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet. Gjennom vårt arbeid har vi spesielt fokus på å bidra til bedre livsvilkår for kvinner. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral. Gjør en forskjell Gi deg selv en meningsfylt fritid 2Alle skal bidra! De nye fastelavnsproduktene kommer i tillegg til de klassiske fastelavnsrisene. Foreninger kan kjøpe produktene og selge dem videre med fortjeneste. Slik sikrer vi inntekter både til lokale og nasjonale prosjekter. Enkeltmedlemmer som vil ha et eller flere av de flotte produktene hjemme kan kjøpe dem fra sin lokalforening. Får du ikke tak i produktene lokalt, kan de kjøpes på nett via Kløverbutikken på 5 Fastelavnstelefon Telefonen er bemannet tirsdag, onsdag og torsdag kl alle uker frem til fastelavn (unntatt i julen, uke 52) 3Vi skal være stolte! I oppkjøringen til fastelavn 2013 vil det bli gjennomført en storstilt kampanje for å sette fastelavnsriset på dagsorden. Kampanjen skal sette fokus på resultatene av sanitetskvinnenes arbeid gjennom tidene, og synliggjøre hva inntektene fra salg av fastelavnsriset går til i dag. Vi tar i bruk tradisjonell reklame, sosiale medier og tradisjonelle medier i tillegg til andre sprell. Det blir også utviklet materiell som kan brukes lokalt. 4Vi skal hjelpe dere! Sekretariatet oppretter et eget fastelavnsteam som skal bistå alle dere der ute slik at vi blir så gode som mulig og når nye fastelavnshøyder! I løpet av høsten kommer teamet til alle informasjonsmøtene som avholdes i fylkene. I tillegg oppretter vi en egen fastelavnstelefon og fastelavns-mail der dere kan stille spørsmål og få råd, tips og inspirasjon! 6 Fastelavns-mail Send e-post til Vi svarer alle hverdager. Vil du bli med på laget? Å gjøre en forskjell er lettere enn du tror! I løpet av fem minutter kan du ha utrettet arbeid som får varige konsekvenser for deg selv og mange andre. Vi trenger deg som medlem eller støttespiller! For uforpliktende informasjon send sms med kodeord «medlem» til og vi kontakter deg. I neste utgave av Fredrikke: Bli med i studioet til fastelavnskunstneren 2013! Hvem lager Norges flotteste fastelavnstre? 10 Fredrikke nr. 4 / 12

7 Tema Etiopia Fakta om Etiopia Sanitetskvinner i et av verdens fattigste land Mens Norge troner på toppen når FN måler levekår, ligger Etiopia helt i bunnsjiktet. Felles mål om å bedre kvinners livsvilkår forener sanitetskvinner i de to landene. Hovedstad er Addis Abeba Ca. 86 millioner innbyggere 80 ulike etniske grupper Forventet levealder 58 år (menn), 62 år (kvinner) 39 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen 38 % av barn under fem år er undervektige 10 % lever med hiv/aids 2/3 av befolkningen er analfabeter En av de raskest voksende ikkeoljebaserte økonomiene i Afrika Viktigste språk er amharisk, tigrinya, oromigna, guaragigna, somali, arabisk og engelsk Eneste afrikanske land som aldri har vært kolonisert, og kontinentets eldste selvstendige stat BNP per capita USD 390 (2010) Kilder: FN, Verdensbanken, Utenriksdepartementet, Landinfo Tekst: Marianne J. Seip Da N.K.S. i samarbeid med etiopiske kvinner i 2010 etablerte søsterorganisasjonen Etiopiske Kvinners Sanitetsforening i det fattige, afrikanske jordbrukslandet, var det med en erkjennelse av at den norske kvinneorganisasjonens historie kunne komme til anvendelse på ny. Etiopia er et land preget av humanitære kriser, og står overfor store utfordringer for å bedre levestandarden i fremtiden. Etiopiske kvinner har mange av de samme utfordringene i dag som norske kvinner hadde for 100 år siden: Fattigdom. Et mannsdominert samfunn. Dårlige sanitærforhold som gir grobunn for farlige sykdommer. Utfordringer I dag tar vi i Norge for gitt at vi har et helsevesen som er tilgjengelig og gir oss den beste hjelp i enhver situasjon. Sånn var det ikke i Norge for 100 år siden, og sånn er det ikke i Etiopia i dag. Mens den norske stat årlig bruker godt over kroner per innbygger på helsearbeid, er det samme tallet for Etiopia godt under 100 kroner. Så selv om landet har satset tungt på helse og utdanning siden årene, er det fortsatt en lang vei igjen. Landet plages av hungersnød og dødeligheten av smittsomme sykdommer er høy. Situasjonen er spesielt vanskelig for kvinner og barn. Barnedødeligheten er av verdens høyeste. Også mødredødeligheten er svært høy. Kvinner er i stor grad utsatt for giftemål i lav alder (barne bruder) og seksuelle overgrep og kjønnslemlestelse berører majoriteten av landets kvinner. Det er dessuten et stort problem at etiopiske kvinner og barn trafikkeres til Midtøsten som hushjelper og til sexindustri og prostitusjon. Etiopiske kvinner er også utsatt for stor arbeidsbelastning. De har oppgaver som er svært fysisk krevende blant annet å sørge for vann til familien. Selvstendighet Etiopiske Kvinners Sanitetsforening er en selvstendig, myndighetsgodkjent organisasjon ikke et «underbruk» av N.K.S. Organisasjonen bygges opp på samme måte som Norske Kvinners Sanitetsforening i sin tid ble bygget opp i Norge. Bidraget fra N.K.S. er dels kunnskapsoverføring, dels finansiering. En viktig del av dette arbeidet er opplæring i organisasjonsarbeid, undervisning i helsespørsmål og å bidra til inntektsskapende arbeid for medlemmene. Søsterorganisasjonene arbeider også sammen for å bekjempe vold og overgrep mot kvinner i Etiopia. Det overordnede målet er å bidra til å øke etiopiske kvinners selvbevissthet og handlingsrom. Flere norske sanitetsforeninger har etablert fadderskap for lokale etiopiske søsterforeninger. Prosjektet får støtte fra NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid) gjennom FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål). N.K.S. har også et eget utenlandsfond. Etiopiske Kvinners Sanitetsforening Organisasjonen heter Women s Health Association of Ethiopia Hovedkontoret er i Addis Abeba Etablert i fem regioner: Addis Abeba, Oromya, Tigrey, Bahir Dahr og Sør-regionen I 2012 skal det etableres foreninger i to nye regioner Norske sanitetsforeninger er faddere for etiopiske søsterforeninger Fokus for organisasjonens arbeid er kvinners helse og livsvilkår 12 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 13

8 Tema Etiopia Destinasjon Bahir Dar I november reiser to tøffe sanitetsdamer fra Østfold til Bahir Dar for å besøke sin fadderforening. Tekst og foto: Ingvild Koløen Jeg tror det kommer til å bli et minne for livet med mange nye inntrykk. Både gode inntrykk og inntrykk som kan vippe oss av pinnen, sier Lise Thoresen. Da er det godt vi har hverandre, så vi kan bearbeide inntrykkene sammen, istemmer Anne-Lise Strande. Griper muligheten Utenfor vinduet skinner sensommersola blekt og hestene bak de hvitmalte stakittgjerdene tygger sakte på formiddagens forsyning av høy. Det er langt mellom vaflene med jordbærsyltetøy på kafeen til Hjørgunn Gård i Østfold og Bahir Dar i Etiopia. Tanken på å reise er ennå fjern for Lise og Anne-Lise. Jeg har tenkt at reisen er så langt fram i tid, helt til flybilletten dumpet ned i postkassa rundt sankthansaften. Da ble det plutselig alvor at jeg skal reise, forteller Lise. Hun er leder i Søndre Skjeberg Sanitetsforening, mens reisefølget Anne-Lise er leder i Spydberg Sanitetsforening og nestleder i Østfold fylkesstyre. Det var på et temamøte om Etiopia i fylket at turen først ble presentert for dem. Jeg tenkte med en gang at denne muligheten må jeg ta, sier Anne-Lise. Da hun i tillegg fikk igjen penger på skatten var hun ikke i tvil; pengene skulle gå til å reise til Etiopia. Denne reisen blir noe helt annet enn hva jeg har opplevd tidligere. Det nærmeste jeg har vært er på Djerba, en øy utenfor Tunisia, og der var alt tilrettelagt for turister. Det føltes litt som å være i en ghetto. Jeg gleder meg til å oppleve et afrikansk land og bli kjent med de som bor der, sier hun videre. Lise ville ikke reise alene. Da hun hørte at Anne-Lise skulle reise ble hun sikker på at hun også ville være med. Hva er det du har funnet på nå da? Lise ler når hun forteller om responsen hun fikk fra mannen sin. Det er flere som ikke skjønner at jeg tør, men det er klart det går bra. Det er «Jeg er ingen kløpper i engelsk. Men når vi kan noen gloser, og har armer og ben å vise med, kommer vi langt.» Lise Thoresen mange som har reist dit før meg og kommet hjem i god behold. Dette er en sjanse jeg får en gang i livet og den må jeg ta. Følget fra Østfold skal først reise til hovedstaden Addis Abeba hvor N.K.S. sin søsterorganisasjon «Women s Health Assosiation of Ethiopia» har sitt hovedkontor. Etter noen dager der reiser de videre med fly for å besøke fadderforeningen i Bahir Dar som ligger lenger nord i landet. Vi er heldige som både får oppleve hovedstaden Addis Abeba og utkanten i nord, mener Anne-Lise. Handlekraftige damer i Bahir Dar Norske Kvinners Sanitetsforening har vært til stede i Etiopia siden WHAE ble etablert i Flere norske sanitetsforeninger har etter hvert inngått fadderskapsavtale for lokale etiopiske foreninger. I Østfold ble ideen om fadderskap først luftet på et fylkesmøte i Hvaler i 2010 da et medlem kom med et forslag som hun kalte «Østfold-Jordmora». Vi hadde hørt om N.K.S. sine tiltak i Etiopia og sett bilder av unge jenter helt ned i 12-årsalderen som blir mødre. Disse jentene har behov for noen som hjelper dem med hygienetiltak og en jordmor. For oss var det ikke vanskelig å bli med på et slikt prosjekt, minnes Lise. Sanitetskvinnene i Østfold har donert og samlet inn penger til fadderforeningen i Bahir Dar i snart tre år. Pengene går blant annet til et program som gir kvinnene opplæring i god hygiene. I tillegg har de strikket luer og sokker til nyfødte babyer som har blitt sendt til kvinnene i Etiopia. Østfold skal fortsette som fadderforening i minst ett år til, men etter hvert er det meningen at de etiopiske foreningene skal klare seg selv. Anne-Lise har stor tro på sine medsøstres evne til å drive foreningen videre. Det er handlekraftige damer. Vi har sett bilder av dem i hvite N.K.S.-trøyer og sopelimer som de bruker til å feie gater og rennesteiner. Disse sopelimene leier de ut slik at de får penger til å kjøpe nye. På den måten kan de sørge for seg selv, sier hun. Lise er enig, hun mener at det er viktig at de etiopiske kvinnene ikke overøses med hjelp. Det er stolte kvinner, det er deres forening og de skal drive arbeidet selv, sier hun. Følelsesladd møte De to sanitetskvinnene fra Østfold tror møtet med de etiopiske kvinnene som de har samlet inn penger og strikket babyklær til vil bli følelsesladd. De er spent på om bildet de har dannet seg av Etiopia stemmer overens med virkeligheten, og har bygd seg opp mange forventninger. Begge er spent på hvordan det vil gå med språket. Jeg er ingen kløpper i engelsk. Men når vi kan noen gloser, og har armer og ben å vise med, kommer vi langt, mener Lise. De håper å få oppleve et lokalt sanitetsforeningsmøte i Bahir Dar, utveksle erfaringer og fortelle om hvordan de har det i Østfold. Vi må kanskje ha med noe fra Østfold å vise frem. Bilder fra fellesarrangementer og Hjørgunn gård som vi eier i fellesskap. Og vi må selvfølgelig ha et bilde av et fastelavnsris, sier Anne-Lise. De har fortsatt flere vaksiner å ta, klær å kjøpe og kart å studere. Det er mange spørsmål som står ubesvarte og spenningen kribler mer og mer ettersom avreisedatoen nærmer seg. En ting vet de begge med sikkerhet, når de kommer hjem må de gi full rapport fra turen i foreningen. Der er mange forventninger til alt vi har å fortelle når vi kommer hjem, avslutter Lise. Parntnerbesøk i november Med organisasjonsledelsen i spissen drar en delegasjon fra sanitetskvinnene i november til Etiopia for en ukes besøk hos N.K.S. sin «søsterorganisasjon» Women s Health Association of Ethiopia (WHAE). Tekst: Jan Monsbakken Besøket til Etiopia har flere formål: Organisasjonsledelsen i N.K.S. skal besøke prosjektet og få oppdatert informasjon fra våre etiopiske kolleger om hvordan arbeidet går. N.K.S. sine representanter skal delta på den nasjonale kvinnehelsekonferansen som WHAE arrangerer i Addis Abeba. Delegasjonen skal også besøke lokale foreninger i Etiopia og videreutvikle fadderordningen som er etablert. Det skal avvikles møter med WHAE, myndigheter og andre relevante samarbeidspartnere. Det vil, i tillegg til ledelsen i N.K.S, delta representanter fra Oppland Sanitetsforening (fadder for Chancho), Kristiansand Sanitetsforening (fadder for Shone), Østfold Sanitetsforening (fadder for Bahir Dar), Hamar, Blindern og Vinderen Sanitetsforening (potensielle faddere for Dire Dawa og Harar). Organisasjonens nestledere vil besøke Mekele. De norske foreningene vil da ved selvsyn kunne se hvordan deres bidrag kommer til nytte i de lokale foreningene i Etiopia. N.K.S. har nettopp oversendt sin søknad til FOKUS (Forum for kvinner og utvikling) om midler til prosjektet for Vi legger også neste år opp til å bidra til at WHAE kan etablere seg i to nye regioner. Målet er at WHAE innen 2015 skal være representert over hele landet. Etter hvert som organisasjonen i Etiopia vokser, vil det bli mulighet for at flere norske lokalforeninger og fylkeslag kan engasjere seg som lokale fadderforeninger i Etiopia. På reisen til Etiopia vil det også delta tre personer fra høgskolen Diakonova som skal vurdere å starte praksisopplæring av norske sykepleie- og helsesøsterstudenter i Etiopia, knyttet til vårt prosjekt. Høgskolen i Molde og Bergen er allerede i gang med slik virksomhet i samarbeid med N.K.S. og WHAE. 14 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 15

9 intervjuet Hanne Krogh HANNE KROGH født: 24. JANUAR 1956 sivilstatus: GIFT, TO BARN BAKGRUNN: SANGER OG TEKSTFORFATTER AKTUELL: SAMARBEIDER MED N.K.S. TIL STEMMERETTS JUBILEET I 2013 Kvinnekraft Neste år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Det skal Hanne Krogh feire, i samarbeid med N.K.S skal bli en skikkelig jentefest, lover artisten. Tekst: irina lee Foto: per-åge eriksen VESTAVIND: Hanne Krogh har vokst opp i Haugesund, og har alltid hatt en sterk dragning mot havet. Forestillingen «Ta meg til havet» gikk for fulle hus i Larvik i sommer. Jeg har lyst til å reise på turné med forestillingen neste høst, sier Krogh. Vi møter Hanne Krogh en hustrig høstdag på kaféen Odonata på Fornebu. Hun kommer inn i lokalet som en forsinket sommerbris. Håret virvler og smilet skinner. Hun er full av energi, og rekker nesten ikke å sette seg før hun begynner å fortelle. Vi får høre om planer og prosjekter, beretninger om oppveksten på Lambertseter og i Haugesund, og glimt fra karriere- og familieliv. - Jeg er nok ikke så endimensjonal, som man kan få inntrykk av etter å ha lest om «Hanne Krogh» gjennom alle disse årene. Men «Hanne Krogh» er en annen. Hun er ikke nødvendigvis meg, sier artisten og smiler. For en kvinne er ikke bare den fasaden man kan få øye på ved første øyekast. Det er hun selv et eksempel på, og det har livet lært henne, på mange måter. Dagens unge kvinner møtes av krav om å være synlige hele tiden. De forholder seg til en Facebook-verden, der alle tilsynelatende er vellykkede. Når man til enhver tid måler seg mot en retusjert virkelighet, er det lett å tro at alle andre er lykkelige hele tiden. Slik er det ikke. «Vaffel og falafel» Å gi kvinner kraft og styrke til å tro på seg selv, er viktig for Hanne Krogh. Nå håper hun å nå ut med sitt budskap til enda flere kvinner, i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S). - Vi lever i en verden der det stilles store krav til endring. Hvis vi skal klare å innfri disse kravene, er det viktig å føle at vi har en forankring, sier Hanne Krogh. Hun har et ønske om å skape møteplasser for kvinner, hvor samtalen står sentralt, på tvers av bakgrunn, alder og etnisitet. Hennes visjon er i ferd med å materialisere seg gjennom et samarbeid med N.K.S. I disse dager jobber Krogh med å skrive låter til en ny CD med kvinnesanger, som etter planen skal utgis 8. mars neste år. Albumet har fått arbeidstittelen «Ikke gi deg, jente», oppkalt etter en sang Krogh skrev om sin egen farmor. Plateutgivelsen vil bli etterfulgt av en konsertturné, arrangert i samarbeid med lokale sanitetsforeninger. Disse konsertene håper hun kan danne utgangspunkt for møteplasser for kvinner. - I mitt hode har jeg døpt prosjektet «Vin og vafler», som favner både det urbane og snakkesalige, og det ujålete og jordnære. Noen har påpekt at «vin» kanskje ikke appellerer til kvinner med annen etnisk bakgrunn, så et alternativ kan være å kalle det «Vaffel og falafel», sier Hanne Krogh og ler godt. Kunnskapsutveksling Hun ser for seg møteplasser uten krav til trend og design, men med rom for den gode samtalen. - Samfunnet skriker etter substans og fotfeste. Det er på tide at vi lytter til våre 16 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 17

10 intervjuet Hanne Krogh JENTEFEST: Hanne Krogh går i bresjen for å feire at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Stemmerettsjubileet markeres med egen CDutgivelse og konsertturné, i samarbeid med N.K.S. TRYGGHET: Hanne Krogh hadde en uvanlig oppvekst i Haugesund, omgitt av bare kvinner. Selv har jeg lagt vekt på å gi barna mine tre ting: humor, selvtillit og gode manerer! Det gir dem trygghet, og kunnskap om viktige koder man trenger hele livet, sier tobarnsmoren. egne behov. Som kvinner går vi gjennom mange av de samme utfordringene gjennom livet, og vi trenger arenaer for overføring av kunnskap. Det er ingen grunn til at hver generasjon på egenhånd må finne opp hjulet på nytt, sier Krogh. Selv husker hun godt hvordan det var å stå på terskelen av voksenlivet som ung og usikker 20-åring. Hun regner med at det er enda vanskeligere å være ung i dag. Jeg blir provosert når jeg hører en voksen si til en ungdom: «Nå må du ta vare på tiden din, for bedre enn dette blir det ikke.» Det er jo ikke sant! Jeg synes det er så deilig å bli voksen. Samtidig må vi tørre å bli voksne! Champagnefester er artig, men vi kan ikke feste hele tiden. Selvsagt skal voksne kvinner ha lov til å pynte seg og ha det gøy, men vi må vise at det går an å tenke på andre ting også. N.K.S.-ambassadør Selv har hun hatt et forhold til sanitetskvinnene så å si hele livet. Det var nemlig N.K.S. som hyret Hanne Krogh til hennes første offisielle opptreden da hun var 9 år gammel! - Jeg deltok på en konsert der inntektene gikk til revmatismesykehuset i Haugesund, som var eid av N.K.S. Som honorar fikk jeg en trekantformet glasskål, som ligner på sanitetskvinnenes trekløver. Den har jeg tatt godt vare på gjennom mange flyttelass. Akkurat som onkel Skrues lykketiøring ble starten på hans rikdom, representerer denne glasskålen starten på min karriere, sier Hanne Krogh. Senere har hun stilt opp for sanitetskvinnene i utallige sammenhenger, både som konferansier og artist, på landsmøter, seminarer og i forbindelse med utdeling av Fredrikkeprisen. Sentralt i organisasjonen omtales Hanne Krogh som «en viktig ambassadør». - Jeg har dyp respekt for det N.K.S. representerer, og liker måten de gjennomfører praktiske og håndfaste hjelpetiltak på. Organisasjonen er flink til å ta et skritt tilbake, for å vurdere hvordan de best kan bidra til enhver tid. Sanitetskvinnenes utgangspunkt er å spørre: «Hvor trengs vi nå?» Det skiller seg ganske klart fra de fleste andre organisasjoner, og det har jeg veldig sansen for. Hun trekker linjene tilbake til N.K.S.- grunnlegger Fredrikke Marie Qvam: - Hun turte å tenke annerledes, og var en sterk og omsorgsfull kvinne. Hennes liv og alt det hun fikk til viser at omsorg ikke utelukker styrke, sier Krogh. Kvinnekollektiv Gjennom oppveksten var Hanne Krogh omgitt av mange sterke kvinner. Hun er født i Oslo, og bodde sine første år på Lambertseter. Etter at foreldrene ble skilt, flyttet Hanne, søsteren og moren til Haugesund. Der bodde de sammen med mormor, tante og kusine. Som yngst av seks kvinner, tok Hanne på seg rollen som underholder og gledesspreder. - Dette var midt på 1960-tallet, i en tid hvor tradisjonelle kjønnsrollemønstre sto sterkt. Å vokse opp i et rent kvinnefellesskap var uvanlig, men jeg hadde en veldig god oppvekst. Jeg hadde alle disse flotte damene rundt meg, som ga meg selvtillit og motivasjon til å gjøre det jeg ville. Det ga meg drivkraft og nysgjerrighet på livet, sier Hanne Krogh. 18 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 19

11 intervjuet Hanne Krogh BET VEC den naturlige betennelses-tabletten BET VEC inneholder en unik sammensetning av de dokumenterte urtene boswellia og gurkemeie, som gir en meget god effekt på betennelsestilstander i kroppen. Store deler av befolkningen plages daglig av slike tilstander som reduserer deres daglige livskvalitet. BET VEC: - 100% naturlig - Dokumenterte ingredienser - Hurtigvirkende FARGERIK: Det fargerike sjalet har Hanne Krogh fått i gave av N.K.S. Det er laget av etiopiske kvinner i N.K.S. søsterorganisasjonen, Etiopiske Kvinners Sanitetsforening. Sitt nasjonale gjennombrudd som artist fikk Hanne Krogh som 15-åring, da hun vant den norske Melodi Grand Prix-finalen med melodien «Lykken er». Siden har hun hatt en lang og allsidig karriere i norsk kulturliv, som inkluderer filmroller, ikke minst hovedrollen i «Reisen til julestjernen». Hun har også deltatt i flere TV 2-serier, blant annet «Skal vi danse» i Året etter vant hun «Det store korslaget». Heiser flagget Hanne Krogh har gitt ut eller bidratt til nærmere 30 plateutgivelser, og har turnert i Norge og i utlandet de siste årene sammen med tre av Norges fremste klassiske tenorer. I sommer fylte de Kulturhuset Bølgen i Larvik, med forestillingen «Ta meg til havet». Det utradisjonelle sommershowet fikk svært gode anmeldelser, og trakk publikummere fra hele Østlandet. Opprinnelig var det satt opp fire forestillinger. De ble ganske raskt utvidet til ti. Snart legger Krogh ut på juleturné igjen, slik hun har gjort hvert år siden slutten av 1980-tallet. Deretter går startskuddet for stemmerettsjubileet. - I 2013 skal vi endelig få heise flagg og faner for kvinnene som gikk i bresjen for våre rettigheter. De risikerte utestengelse og ensomhet for å sikre kvinner like rettigheter som menn, sier Krogh. Samtidig vil hun bruke året til å synliggjøre N.K.S., som landet største og viktigste kvinneorganisasjon kan bli et eneste langt jentevorspiel, før vi i 2014 skal feire at det er 200 år siden gutta på Eidsvoll underskrev Norges grunnlov. Vi feirer disse Eidsvollmennene hver eneste 17. mai. Nå er det på tide at vi hyller kvinnene også! Hvem kan bruke BET VEC? RING I DAG! Eller send din bestilling på telefax: E-Post: Ja takk, send meg GRATIS* 1mnd. forbruk av BET VEC Jeg betaler kun porto og eksp. gebyr på kr 69,- etter mottagelsen. Jeg er ikke bundet til noen fremtidige kjøp, men må melde fra innen 14 dager etter mottatt gratispakke dersom jeg ikke ønsker flere forsendelser. Som abonnent vil jeg få faste forsendelser hver 2. måned for kun 298,- fritt levert, uten porto og gebyrer. Tilbudet gjelder kun en gang pr. husstand! Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Underskrift:... Vital Naturprodukter AS Svarsending Oslo 20 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / De som har: Betennelse i muskler, sener og ledd, med de typiske problemene som smerter, stivhet og bevegelsesinnskrenkning Betennelse i bindevev og nerver, med de typiske problemene som hevelse, kribling og smerter Betennelse i nakke/skulder og arm, med de typiske problemene som stiv nakke/skulder, hodepine, stivhet og ømhet i skulder og armpartiet Betennelse i mage/tarm systemet, som kramper, urolig mage og varierende avføring Betennelse i luftveiene, som slimdannelse i øre-nese-hals og bihuler, hoste og kremting BET VEC s unike resept er mer målrettet mot betennelser enn andre urter og antioksidanter! PRODUKSJON: ZIGN.NO

12 Sammen mot vold Sammen mot vold! Nasjonal konferanse om vold mot kvinner Vi kaster lys over avvergingsplikten, setter fokus på vold mot minoritetskvinner og får servert fersk kunnskap om vold mot eldre. Stjernefotografen Walter Astrada, statssekretær Kjell Erik Øie og Mia Gundersen Leliënhof kommer. Gjør du? Tekst: ingvild koløen foto: shutterstock Årets nasjonale konferanse mot vold i Gamle Logen i Oslo er den tredje av sitt slag, datoen er 18. oktober og programmet er spekket med aktuelle og spennende foredragsholdere. Vi har uverdige tilstander i Norge når det gjelder vold mot kvinner. Derfor har vi valgt vold mot kvinner som vårt hovedsatsingsområde, sier generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening Anne Karin Anne Karin Nygård Nygård. Under konferansen forteller hun om hva N.K.S. gjør i kampen mot vold mot kvinner. Vi får også høre om hva regjeringen gjør i forhold til vold mot kvinner av statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet Kjell Erik Øie. Konferansier for dagen er Mia Gundersen Leliënhof. Et globalt problem I Guatemala ble over 600 kvinner drept i Hundretusen kvinner har blitt brutalt voldtatt i krigsherjede Kongo. Det begås barnedrap på indiske jentebarn og indiske kvinner undertrykkes. Med kamera som våpen går den internasjonalt anerkjente og prisvinnende Kjell Erik Øie fotografen Walter Astrada til kamp mot vold mot kvinner. Med sin Magnum Opus «49,67%, Violence against women» belyser han vold mot kvinner som et globalt problem. Astrada har reist til fire land på fire kontinenter for å dokumentere at vold mot kvinner krysser alle økonomiske, kulturelle og geografiske barrierer. Han valgte å avslutte prosjektet i det som av FN er kåret til verdens beste land å bo i Norge. Astrada ønsker å vise at vold mot kvinner også er en utfordring i landet som fra utsiden kan synes å være et paradis. Årets Fredrikkeprisvinner Anne Mia Gundersen Leliënhof Grethe Solberg og Louiza Louhibi som ble intervjuet i Fredrikke nr , er blant de norske kvinnene Astrada har fotografert. Vi gleder oss til å høre den engasjerte fotografen presentere prosjektet sitt. Walter Astrada 22 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 23

13 Sammen mot vold Kristian Bredby Morten Holmboe Plikten til å avverge straffbare handlinger Barna først! Kristian Bredby, institusjonssjef ved Oslo Sanitetsforening Brusetkollen, kommer for å snakke om behovet for nye metoder i arbeidet med vold i nære relasjoner der barna ikke blir sittende som tapere. Institusjonssjefen er utdannet barnevernspedagog og familieterapeut og opplever at barn som melder fra om vold og overgrep selv straffes når det er de som fjernes fra hjemmet. I forbindelse med gjennomgangen av Lov om barnevernstjenester sendte han et brev til BLD der han ba om at barna denne gangen settes i fokus. Vi kaster også lys over avvergingsplikten og får besøk av Morten Holmboe, seniorrådgiver ved Politihøgskolen. Voldens ulike fasetter Lene Østby, cand. Polit og høgskolelektor ved Diakohjemmet høgskole, skal snakke om hvorfor kvinner som er utsatt for seksuelle overgrep ikke søker hjelp. Hun har med støtte fra Ekstrastiftelsen gjennomført et prosjekt om webbasert bistand for voldtatte. Vi får videre servert fersk kunnskap om vold mot eldre av Astrid Sandmo, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark. Hun er en av to forskere bak den nylig publiserte rapporten «Overgrep mot eldre i Norge erfaringer og løsningsstrategier». Arild Aambø og Tahirah Iqbal setter fokus på vold og Lene Østby overgrep blant minoritetskvinner. Aambø er lege og seniorrådgiver ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Han opprettet i 1994 PMV-Senter for helse dialog og utvikling i Bydel Gamle Oslo og ledet dette senteret frem til Iqbal er ansatt ved Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS) og vil blant annet dele erfaringer fra krisetelefonen for tvangsekteskap og omskjæring. Fra arbeid i Kirkens Bymisjon har hun lang erfaring med prosjekter som omhandler tvangsekteskap, vold relatert til problematikk med nær familie og konfliktløsning. Tahirah Iqbal Astrid Sandmo sammen mot vold! Nasjonal konferanse om vold mot kvinner Torsdag 18. oktober 2012 kl : gamle logen, oslo Konferansier: Mia Gundersen Leliënhof Program Kaffe og registrering Åpning av konferansen Velkommen, v/ organisasjonsledelsen i N.K.S Overrekkelse av midlene for 2012 tildelt fra Foreningen Interflora Norges Humanitære Fond, v/ styreformann Rolf Torhaug Åpningsinnlegg. Hva gjør regjeringen i forhold til vold mot kvinner i Norge? v/ Kjell Erik Øie, statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Norske Kvinners Sanitetsforening sin satsning på å bekjempe vold mot kvinner, v/ Anne-Karin Nygård, generalsekretær Norske Kvinners Sanitetsforening Kaffepause. Arild Aambø Vold og overgrep blant minoritetskvinner et helseperspektiv, v/ Arild Ambø og Tahirah Iqbal. Ambø er lege og seniorrådgiver ved NAKMI, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse. Iqbal arbeider ved ORKIS, Oslo Røde Kors Internasjonale Senter Når eldre kvinner utsettes for vold og overgrep, v/ Astrid Sandmo, førsteamanuensis v/ Høgskolen i Telemark og tidligere prosjektmedarbeider ved NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Vi takker for støtten fra Foreningen Interflora Norges Humanitære Fond - Alle har en plikt til å søke å avverge alvorlige straffbare handlinger, sier Morten Holmboe, Cand.jur. og seniorrådgiver ved forskningsavdelingen på politihøgskolen. Tekst: ingvild koløen Foto: Shutterstock 18. oktober kommer Holmboe til Norske Kvinners Sanitetsforenings nasjonale konferanse om vold mot kvinner for å snakke om avvergingsplikten. - Det er et viktig og interessant tema å sette på programmet under en nasjonal konferanse om vold mot kvinner. Det gir et bilde av samfunnets forsøk på et samlet vern mot vold. Samtidig er det et verdistandpunkt fra statens side, idet plikten tillegger alle et ansvar for å ta vare på hverandre, mener Holmboe. Plikt til å si ifra Avvergingsplikten er nedfelt i straffelovens paragraf 139. Der står det blant annet: «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått.» Sagt på en enklere måte krever avvergingsplikten at den enkelte av oss søker å hindre alvorlige straffbare handlinger som vi holder det som mest sannsynlig at vil bli begått. Et eksempel kan være at man er blitt klar over at et barn blir utsatt for overgrep fra nære familiemedlemmer. - Loven tillegger alle og enhver en plikt til å si fra. Den gjelder både presten, klokkeren og folk flest. Den kan gjelde fagfolk som gjennom yrket får kjennskap til straffbare handlinger, og den kan gjelde for deg og meg, sier Holmboe videre. Avverging går foran taushet For yrkesgrupper som lærere, sykepleiere, leger, psykologer og prester kommer avvergingsplikten foran taushetsplikten de er underlagt. I paragraf 139 står det at avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt, likevel opplever ofte fagfolk balansegangen mellom de to som hårfin. - I norsk rett finnes det ingen absolutt taushetsplikt. Det er derfor viktig at man ikke lover en konfident at man ikke under noen omstendighet skal gå videre med det man får vite. Forholdet mellom avvergingsplikten og taushetsplikten er ett av temaene Holmboe vil snakke om i Gamle Logen i Oslo. Han lover også en rettslig gjennomgang av avvergingsplikten generelt, og hva den betyr i saker knyttet til seksuelle overgrep og vold spesielt. Han vil også snakke om hva plikten innebærer for folk flest og for forskjellige fagfolk. - Det er sentralt å få belyst avvergingsplikten. Den gir et viktig bakteppe for å vurdere den rettslige situasjonen når det gjelder vold og overgrep i Norge, sier Holmboe. 24 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 25

14 Sammen mot vold «Når man tar for seg tallene for hvor mange mennesker som utsettes for overgrep, er det veldig få av disse som oppsøker overgrepsmottakene som finnes i Norge.» Lene Østby Unge jenter vet ikke hva som er voldtekt Unge jenter og kvinner blir voldtatt uten at de selv definerer det som voldtekt, siden det ikke er snakk om en fremmed mann som har hoppet frem fra en busk. De fleste vet heller ikke at det står et hjelpeapparat som er klare til å ta i mot dem hvis de trenger hjelp. Tekst: Beate Framdal Foto: Beate Framdal og Shutterstock Det er konklusjonen i en rapport som er finansiert via Norske Kvinners Sanitetsforening. Bak rapporten står lektor og forsker ved Diakonalhjemmet Høgskole, Lene Østby. Hun ville undersøke hva som hindrer utsatte for seksuelle overgrep i å søke hjelp og hvordan nettet kan brukes. I dag finnes det ingen felles nettportal for personer som er voldtatt. Dette ønsket Østby å gjøre noe med og mottok kroner i støtte fra ExtraStiftelsen, på søknad fremmet av Norske Kvinners Sanitetsforening. I prosjektet ville forskeren ha følgende spørsmål utredet: 1. Vil et supplerende webbasert tilbud kunne nå målgruppen bedre enn de eksisterende tilbud? 2. Hvilken informasjon trenger kvinner og menn som utsettes for voldtekt og hvordan formidle informasjonen på nettet? 3. Hvordan utforme et webbasert veiledningstilbud basert på interaktivitet og dialog til personer som er utsatt for seksuelle overgrep? Få søkte hjelp Bakgrunnen for prosjektet er at jeg har jobbet på overgrepsmottaket ved Oslo kommunale legevakt i to perioder. Jobben besto av å ta i mot og følge opp overgrepsutsatte. I begge periodene opplevde jeg at det var en del som ikke nyttiggjorde seg av dette tilbudet. Jeg ble nysgjerrig på hvorfor ikke det var flere som kom dit og brukte et slikt tilbud, når forskning viser at mange flere utsettes for seksuelle overgrep, sier Østby. Hun understreker at overgrepsmottaket er tverrfaglig bemannet av profesjonelle og kompetente fagfolk, og representerer et viktig og godt tilbud til de som bruker det. Når man tar for seg tallene for hvor mange mennesker som utsettes for overgrep, er det veldig få av disse som oppsøker overgrepsmottakene som finnes i Norge, sier Østby. Hun stilte spørsmålet: Hvorfor er det sånn? Nå har hun har fått svar. Ni meldte seg Ni personer, blant dem en mann, meldte seg da Østby gikk ut på nettet og etterlyste deltakere til prosjektet. Jeg søkte etter folk via forskjellige blogger og Diakonhjemmet sine kanaler. Det gikk ganske raskt å få tak i ni personer som ville delta i prosjektet og dele sin historie, sier Østby. 26 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 27

15 Sammen mot vold «Mange blir voldtatt av kjæreste, ektemann, husvenn, slektning, kameraten til kjæresten eller andre som de kjenner og har tillit til. Dette gjør det også vanskelig å melde fra om hva som har skjedd.» Lene Østby Ingen av de ni hadde vært utsatt for den klassiske overfallsvoldtekten der en fremmed mann hopper ut av en busk og tiltvinger seg sex. Derfor tolket mange av jentene ikke handlingen de hadde vært utsatt for som en voldtekt. Egentlig visste de ikke hva de hadde vært med på. Mange fikk psykiske og sosiale problemer etter overgrepet, men det tok tid før de knyttet dette til overgrepserfaringen. Mellom kjente Studier viser at den «klassiske» overfallsvoldtekten er den formen for voldtekt det er færrest av. De fleste voldtekter skjer mellom kjente. Mange blir voldtatt av kjæreste, ektemann, husvenn, slektning, kameraten til kjæresten eller andre som de kjenner og har tillit til. Dette gjør det også vanskelig å melde fra om hva som har skjedd. I og med at gjerningsmannen ikke nødvendigvis har brukt vold, er det mange som ikke identifiserer handlingen som en voldtekt. Jentene vet ikke hva de har vært med på, og har heller ikke ord eller begreper å betegne det med. Mange føler skyld og skam for det som har skjedd. Jentene tar i tillegg på seg skylden for situasjonen de kom opp i og som førte til voldtekten, men de tar ikke nødvendigvis på seg skylden for selve handlingen. Noen var for eksempel fulle og ble med en gutt eller mann hjem. De føler seg lettlurte, naive og tenker at de har vært dumme, sier Østby. Andre årsaker til at jentene Østby har snakket med ikke oppsøkte overgrepsmottaket, var at de ikke visste om at det fantes et slikt tilbud. Et stort og ubesvart spørsmål er: Hvem kan jeg snakke med om dette? Østby har gjennom sitt arbeid erfart at hvis en jente tidligere har vært i det offentlige hjelpeapparat vil hennes opplevelser med fagpersonell være avgjørende for om hun igjen tar kontakt. Det var jenter som hadde negative erfaringer med hjelpeapparatet. Disse erfaringene bidro til at de unnlot å søke hjelp etter overgrepet, sier hun. Andre forhold som spiller en rolle knyttet til spørsmålet om å søke hjelp er hvilke holdninger jentene møter i nettverket sitt. Hva venner, familie og slekt mener om dette har stor betydning. Noen opplevde å få støtte når de fortalte om hva de hadde vært utsatt for. En forelder hadde ikke vært i tvil om at dette måtte anmeldes og mente familien måtte få hjelp. En annen jente hadde på den andre siden fått rask tilbakemelding fra mor om at dette snakker vi ikke om til noen. Dette handler om skam, og et ønske om å fremstå som vellykket. En voldtekt passer ikke inn i det bildet. Det å gå ut og fortelle at man har vært utsatt for et seksuelt overgrep krever mye mot, fastslår Østby. Hun legger til at noen av jentene rett og slett hadde latt være å melde fra til noen fordi de var redde for gjerningsmannen. Forskjellige behov Ofre, foreldre, venner og slekt har alle en ting felles når det gjelder å få hjelp, og det er at behovet er forskjellig. De som har vært utsatt har sitt behov for oppfølging og hjelp. Foreldre og venner har et annet behov, sier Østby. Derfor burde det finnes en felles nettside hvor alle som trenger det kan få informasjon tilpasset dem Det finnes en del informasjon om overgrep og voldtekt på nettet, men det er ikke samlet på ett sted, forklarer Østby. Fagfolk er ikke på nett De fleste som utsettes for voldtekt er i den alderen der man er aktiv bruker av inter nett, men der treffer de ikke profesjonelle fagfolk. På en felles nettportal burde det ligge «alt» du trenger å vite. Her kan du være anonym hvis du ønsker det. Det bør også prøves ut interaktive funksjoner med mulighet for bistand fra fagpersoner på nett. Mange av de som skammer seg etter et overgrep og har behov for profesjonell hjelp, vil kunne bruke en anonym tjeneste, sier Østby. Hun ser for seg at på et nett får du alt på ett brett. Riktig informasjon gir bedre liv Her bør det også være noen som kan svare på mange av spørsmålene som overgrepsutsatte har. Det kan handle om mangel på søvn, konsentrasjonsproblemer, frykt for å gå ut eller spørsmål om smitte av sykdommer. Det er behov for at noen kan informere om normalreaksjoner og fortelle dem at de ikke er i ferd med å bli gale, men at det de opplever er normale reaksjoner på unormale hendelser. Ved å gjøre slik informasjon mer tilgjengelig på nettet vil flere kunne få denne kunnskapen. Informasjon om krisereaksjoner og krisereaksjoners forløp som en del av bearbeiding av traumet, kan bidra til at reaksjonene blir mindre skremmende og truende. Som mange av de utsatte var opptatt av, vil det gå bedre med tiden. Sårene leges, og det er mulig å leve et godt liv med arrene. Informasjon om reaksjoner må være balansert og ikke pessimistisk svartmaling. Det kan bli selvoppfyllende profetier som vil hindre den utsatte i å ta i bruk sin egen styrke i helingsarbeidet, forklarer Østby. Både i USA og England har man hatt denne typen tjenester og tilbud på nett. Å bruke nettet også til terapi og rådgivning er ikke noe nytt globalt, men i Norge er det lite utprøvd N.K.S. ligger i forkant når det gjelder å utnytte nettet med det planlagte web-prosjektet for forebygging av fødselsdepresjon, påpeker Lene Østby. 28 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 29

16 frivillighet kløverdamen Kløverdamen Navn: Marte Skjesol Alder: 32 år Forening: Levangers unge sanitetsforening (LUS), Medlem siden foreningen ble etablert 31. oktober 2011, snart 1 år. «N.K.S. har utrettet mye bra og jeg liker foreningens tradisjon for å se det ingen andre ser.» Marte Skjesol Fra tilskuer til engasjert pådriver Marte Skjesol var med å starte opp Levanger unge sanitetsforening i fjor. Hun er blant annet opptatt av inkludering og integrering, og mener sanitetskvinnene kan gjøre sitt for å bidra til effektiv integrering i lokalsamfunnet. Tekst: Carina Bidne Grenhov Foto: Anja Hartløff Helland Hva fikk deg til å bli medlem? Jeg syntes det var på tide å bidra med veldedighet. N.K.S. har utrettet mye bra og jeg liker foreningens tradisjon for å se det ingen andre ser. Det har også betydning for meg at foreningen er livssynsnøytral og ikke-politisk. En annen grunn til at jeg ville bli med i saniteten var at jeg savnet en sosial arena for kvinner på min alder i Levanger. Gjennom oppveksten har jeg vært tilskuer på flere sanitetsmøter med både farmor og mormor, og har sett at sanitetskvinnene har det både artig og trivelig! Da min kollega, Anja H. Helland, og jeg begynte å prate om alt N.K.S. har gjort, og gjør, og hvor synd det er at lokalforeningene består av veldig få yngre kvinner, ble vi fort enige om at det burde opprettes en ny lokalforening som er mer attraktiv for vår generasjon. Hvilke lokale saker er du mest engasjert i? Jeg har nok vært mest involvert i 8. mars-arrangementet. Det er lenge siden kvinnedagen har blitt noe særlig markert i Levanger, men 8. mars i år ble en suksessfylt feiring av dagen da vi inviterte til filmvisning, foredrag, suppe, vin og underholdning. Det store besøkstallet viser at det fortsatt er viktig å markere dagen og vi skal snart begynne planleggingen av neste års kvinnedag. Ellers er jeg opptatt av inkludering og integrering. I Levanger har vi et asylmottak som tar imot enslige mindreårige. Jeg er sikker på at sanitetskvinner kan gjøre sitt for å bidra til effektiv integrering i lokalsamfunnet, men det krever at vi har god dialog med både flyktninger og de som jobber med flyktninger. Hvilke av N.K.S. sine nasjonale arbeids områder synes du er viktigst i dagens samfunn? Kampen mot vold mot kvinner. Det er et fryktelig vanskelig område, men derfor enda mer viktig. Har du hatt/har du verv i organisasjonen? Ja, jeg sitter i styret og har tittelen «informasjons- og møteansvarlig». Hvilke er etter ditt syn de største utfordringene N.K.S. har som nasjonal organisasjon? Å verve yngre kvinner. N.K.S. har et godt renommé, men samtidig tror jeg det er en organisasjon mange yngre kvinner forbinder med noe gammeldags og traust. Det er viktig at organisasjonen gjenspeiler flere generasjoner for vi kan lære mye av hverandre. Hva er dine forslag til å løse disse utfordringene? Kanskje flere lokalforeninger er løsningen, slik at flere kan finne en forening de føler møter deres interesser. Foreninga vår består av mange småbarnsmødre og dermed har medlemmene en felles interesse for å lage familiearrangementer, og for å jobbe for barn og gode oppvekstvilkår. Veldedighet skal være både givende og artig. Hvilken posisjon har N.K.S. i ditt lokalmiljø? Levanger har hele ti foreninger og LUS er den nyeste. Jeg tror nok mange mente vi heller burde melde oss inn i etablerte foreninger framfor å danne en ny, men nå er vi allerede over 80 medlemmer. Det viser kanskje at yngre kvinner i Levanger ikke bare ønsker å være sanitetskvinner, men at de også vil ha en møteplass for å treffe likesinnede. Det er mye vi ønsker å jobbe med, spesielt for mødre, barn og innvandrere. Ettersom vi er såpass nyetablerte, er økonomi vår største utfordring. Selv om det er mye veldedighet vi ønsker å bruke penger på, trenger vi først og fremst inntekt. Derfor er vi foreløpig den sanitetsforeningen i Levanger som først og fremst inviterer til ulike arrangementer. Hvilke egenskaper bør en sanitetskvinne ha? Hun bør være god på å framsnakke og må kunne prioritere noe tid til dugnad. Hva er ditt beste vervetips? Facebook. Hvis det fantes et hedersfastelavnsris hvem ville du gitt det til? Anne P. Husby i Levanger sanitetsforening. Hun har vært til stor hjelp i oppstartsfasen av Levangers unge sanitetsforening. En ekte sanitetskvinne som er både raus og morsom. 30 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 31

17 Fylkesfokus østfold Sanitetskvinner driver Norges «største» gård Sanitetskvinnene i Østfold driver landets største gård, for her er det plass til alle. På gården dyrkes håp, respekt og livsglede. FYLKESFOKUS Østfold Tekst og foto: Beate Framdal Her er det helt umulig å ha en dårlig dag. Uansett hvilket humør du står opp med, kommer smilet når du kommer hit, sier Rigmor Østigård fylkesleder i N.K.S. Østfold. Hun er ikke alene om å være «bonde». Det er også samtlige 13 sanitetsforeninger i fylket. Uten dette unike samarbeidet hadde det ikke vært mulig å drive Hjørgunn gård. Samarbeidet gjør at det i dag kommer barn, unge og voksne fra hele fylket for terapiridning. I løpet av en uke gis det terapiridning til 170 personer fra småbarnsalder og oppover. Også folk fra Kriminalomsorg i frihet som soner en dom, har en viktig jobb å gjøre med å stelle dyra på gården. Med på laget har de fysisk og - Mine sterkeste opplevelser som sanitetskvinne har jeg hatt her på gården, sier Østigård Petter Evensen har et trygt grep rundt tømmene når Erik rir. psykisk funksjons hemmede kolleger som har arbeids plassen sin på gården. De som ikke bidrar til fjøsstellet, har andre oppgaver. Noen ordner med ved, andre hjelper til i kafeen. En oase Gaven som er gitt av Hjørdis og Gunnar Nilsen, også kalt Stabburs-Nilsen, ligger som en oase midt inne i et område med næringsbygg i Fredrikstad. Her sørger barn, ungdom og dyr for å lage farger og liv i nærmiljøet. Vi overtok gården i Mange var skeptiske til å ta i mot den store gaven fra Nilsen, og mente at det ville bli veldig ressurskrevende. Det ble til at vi takket ja, og første vinteren gikk låvetaket. Da var det nok noen som tenkte: «Hva var det jeg sa.» Men så ringte Gunnar Nilsen og sa at han tok reparasjonen, minnes fylkes lederen. Noen som fortjener det Når sanitetskvinner får en gave og spørsmål om hva den skal brukes til, er det helt naturlig for dem å tenke at dette er noe som skal komme andre til gode. Og andre for sanitets kvinnene, er tradisjonelt de gruppene i samfunnet som står uten tilbud. Men det er ikke gratis å ville gjøre en forskjell for andre. Gården drives uten tilskudd fra det offentlige. Vi har et driftsbudsjett på to millioner kroner. Akkurat nå går vi gjennom hele driften og snur steiner, spesielt med tanke på å finne større inntekter. Per i dag er vi Bestyrer Willy Wilhelmsen. avhengige av gaver, men for å sikre forutsigbar og langsiktig drift trenger vi mer faste inntekter, forklarer Østigård. Til grunn for dagens gårdsdrift ligger bidrag fra alle de 13 sanitetsforeningene i Østfold. Hver forening bidrar med kroner hver i året. I tillegg er sanitetskvinnene rause til å gi gården gaver. Eksempelvis ga Hvaler Sanitetsforening og Spydberg Sanitetsforening kroner hver i forbindelse med sine 100-årsjubileum, sier Østigård. Før vi tok over gården visste ikke jeg hvor dyrt høy og strø egentlig er, ler hun. 32 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 33

18 Fylkesfokus østfold Store løft I dag består den 15 mål store gården av en bestyrerbolig, smådyrsfjøs, ridehall med tilliggende kafeteria, toaletter, garderobeanlegg og administrasjonsdel. Ute er det flotte anlegg for hestene, og mange fine utegårder til smådyrene. På gården er det også bygget tre boliger med to leiligheter i hver for funksjonshemmede. Det ble i sin tid dannet en stiftelse, Stiftelsen Hjørgunn, som står for driften av disse boligene. Bestyrerboligen var her da vi tok over gården, men den er de senere årene blitt restaurert. Alle byggene er satt opp etter at sanitetskvinnene tok over gården. I fjor ble stallen totalrenovert og restaurert med en prislapp på kroner. Nå venter «restaurering» av paddockene. Etter den våte sommeren må disse nå dreneres. Det koster, men her har vi noen snille kontakter i bransjen, sier Rigmor. Kaniner og esel Gården huser til sammen 66 dyr på både to og fire, og med og uten fjør. Tolv hester tilhører gården, og så er det fem private hesteeiere som leier plass hos oss. Videre er det 25 høner og to haner, fem foreldreløse grisunger, ti kaniner, en søye med tre lam, to geiter, to bøllete oksekalver som snart skal bli mat, to geiter og ett esel, opplyser Willy Wilhelmsen som er gårdsbestyrer. Han ble med over til sanitetskvinnene da de fikk gården i Det har jeg ikke angret en dag på, smiler han. Kongelig besøk Prinsesse Märtha Louise, som er utdannet fysioterapeut og en meget erfaren rytter, har vært gjest på gården for å se på det spesielle behandlingstilbudet. Miljøpris Hjørgunn gård ble i 2000 tildelt Østfold fylkeskommunes miljøvernpris. Sterke historier og store dager For alle de menneskene som er tilknyttet Hjørgunn gård er ikke dagen den samme uten. Her har jeg vært vitne til sterke historier, og mennesker som mot alle odds har reist seg igjen. I mine 46 år som sanitetskvinne er det nok episoder på gården her som har gitt meg de sterkeste inntrykkene og de største smilene. Vi har hatt personer som har sonet ferdig her ved å arbeide på gården. Det at de får respekt, og må ta ansvar gjør noe positivt med folk, sier Rigmor Østigård. Grete Holmestrand på kontoret og fylkeslederen er enige om en ting: Her er det ingen som klarer å være i dårlig humør. Og du blir også bevisst at det å være frisk er noe du bør være veldig takknemlig for, sier Østigård. Tre ganger i året Litt fakta om Hjørgunn gård Spesialleiligheter I 1983 sto seks leiligheter for unge voksne cerebral parese-rammede fra Furutun ferdig på Hjørgunn. Disse leilighetene er en stiftelse, men det er sanitetskvinnene som sitter i styret, og har ansvaret. Barnehage Det er også bygget en barnehage på gården. Den ble åpnet i august Fjordingen Dolvin er Vivis yndlingshest, og derfor har Vivi sørget for at han kan pynte seg med egen hatt. Å ri er gjør meg glad, og så er det bra for balanse min, sier Vivi. Petter Evensen er en av mange frivillige som gjør terapiridetimene mulig. inviteres det til fest, der gården fylles med små og store i alle aldre. Bidrag fra omsorgsberedskapsgruppa i Sarpsborg gjør at vi kan ha fest for brukerne, og da har vi profesjonelle musikere som spiller opp gratis, sier Rigmor. Et rikt liv Jeg ble tidlig uføretrygdet, og skulle jeg satt meg ned i en stol ville det blitt et meningsløst liv. I ti år har jeg jobbet som frivillig her på gården, og mitt bidrag er å bistå under ridetimene for de som er funksjonshemmede. Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten å hjelpe andre, nå som jeg vet hvor mye det gir meg, og jeg oppfordrer andre til også å gjøre det samme, sier Petter Evensen. Hjørgunn Barnehage er privatdrevet, og de leier grunnen av N.K.S. Østfold med avtale om at barna skal ha tilgang til gården. Det er plass til ca.100 barn fordelt på fem avdelinger i barnehagen. Høyt til hest har fylkesleder Rigmor Østigård god kontroll på Hjørgunn gård som drives av alle de 13 sanitetsforeningene i Østfold. Sammen med flere fra Bruløkka Dagsenter er Martin i full sving med gårdsarbeidet. Den spesialtilpassede trillebåren gjør at han fint kan ta fjøsstellet. Sarpsborg eldst i fylket FYLKESFOKUS Østfold I Østfold er det Sarpsborg sanitetsforening som er eldst. Den ble startet 5.april På dagsorden sto selvfølgelig beredskap. Allerede første året kunne foreningen sende 24 skjorter og 12 bluser til hjelp ved katastrofebrannen i Namsos. Men om damene var klare til å gå til krig mot svenskene, så var det kampen mot tuberkulosen som herjet landet, og som også i stor grad ble merkesaken i Østfold. Fem år etter at det ble opprettet forening i Sarpsborg, så Moss og Jeløy sanitetsforening dagens lys. I 1905 kom Halden sanitetsforening og Fredrikstad sanitetsforening. Så fulgte nyetableringer av foreninger slag i slag. Blant annet hadde alle øyene på Hvaler hver sin forening. I dag har Østfold 13 foreninger og rundt 1000 medlemmer. I Sarpsborg ble det opprettet en diagnosestasjon i 1910, det ble gitt mat til trengende, og klær og utstyr til sanatoriepasientene. På den tiden var de fleste fattige, og Norge var ett av de fattigste landene i Europa. Sanitetsforeningen kostet på en av byens unge kvinner, søster Anna, sykepleierutdannelse. I 1926 kunne tuberkulosetruede barn, og barn fra fattige og barnerike familier, komme til ferie- og avlastningshjemmet Sponviken. Sanitetslivet i Østfold har som i resten av landet vært et speilbilde av behovene samfunnet har hatt til enhver tid, og som ikke har vært dekket av andre. På 30-tallet ble mor- og barnkontrollen opprettet. Etter frigjøringen i 1945 ble det en gradvis velstandsøkning, og det ble nye arbeidsoppgaver. På 90-tallet var ungdomskriminalitet og vold et alvorlig samfunnsproblem som sanitetskvinnene grep fatt i. 34 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 35

19 organisasjonsnytt Sanitetskvinnene tok prisen Det var to stolte damer som sto på podiet da Pillarguriprisen ble delt ut under Pillarguridågå på Otta 24. juni. Prinsesse Astrid, fru Ferner, tok i mot prisen på vegne av N.K.S. Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard takket for den. I talen takket Lundgaard blant annet Kongehuset for deres støtte til organisasjonen. Det er en ære for sanitetskvinnene å bli tildelt denne prisen, sa organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Under overrekkelsen hadde hun prinsesse Astrid, fru Ferner, som er Norske Kvinners Sanitetsforenings høye beskytter, ved sin side. Køen av gratulanter var et sikkert tegn på at sanitetskvinnene var en verdig og riktig vinner av prisen. Mange som gratulerte oss sa at de var overrasket over at dette er første gang N.K.S. er tildelt en pris. Vi er jo mest kjent for å dele ut priser til andre, sier organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Forbilder Prisen deles ut «til en kvinne som i kraft av sitt mot og virke er forbilde for oss andre». I anledning 400-årsjubileet for slaget ved Kringen gir komiteen for første gang prisen til en organisasjon for å hedre norske kvinner. Hele 20 forslag på verdige kandidater lå på bordet til Pillargurikomiteen. I dette jubileumsåret for Pillarguriprisen valgte de å bryte tradisjonen ved ikke å gi den til en enkeltperson, men heller symbolsk hedre alle kvinner for den betydningen de har hatt for utviklingen av velferdssamfunnet. Avgjørelsen var enstemmig, da ingen får prisen hvis ikke alle medlemmene av komiteen er enige. Flott pris til alle flotte damer. F.v.: Jorunn Granli, Anne Marie Viken, Rutt Spjeldnes, Sølvi Lundgård og Prinsesse Astrid. Sterke damer Pillarguriprisen ble delt ut for 17. gang i år, og sanitetskvinnene deler den med mange sterke og flotte damer. To av kvinnene som tidligere har mottatt prisen, Shabana Rehman Gaarder og Marit Breivik, er også tildelt Fredrikkeprisen. Det er Pillargurikomiteen som utpeker prisvinneren. Prisen deles ut under Pillarguridågå som i år markerer at det er 400 år siden slaget ved Kringen der Pillarguri skal ha spilt en sentral rolle. Prisen består av en bronseskulptur av Pillarguri laget av kunstneren Arne Meland. Pillargurifestivalen arrangeres årlig på Otta til minne om en dramatisk hendelse 26. august En lokal bondehær fra Nord-Gudbrandsdalen nedkjempet en skotsk avdeling av leietropper under «Slaget ved Kringen» et av de mest minneverdige slagene i Norgeshistorien. Skottene i det såkalte «Skottetoget» var på vei for å kjempe på svensk side mot Danmark-Norge under Kalmarkrigen. Under slaget ved Kringen skulle Pillarguri ifølge overleveringer spille en vesentlig rolle. Hun sto på det som i dag kalles Pillarguritoppen på vestsiden av Lågen, og blåste i lur for å varsle bondehæren om når angrepet på skottene skulle begynne. Det finnes lite historiske fakta om hvem Pillarguri var, men i sagn, dikt og fortellinger blir hun på forskjellige måter beskrevet som en sterk, uredd kvinne. Dette er utgangspunktet for dagens festival og utdelingen av Pillarguriprisen. Fakta om Pillarguri Pillarguri, eller Prillar-Guri, er en av de mest berømte personene fra Slaget ved Kringen i Gudbrandsdalen i Ifølge historien var hennes oppgave å gi signal når den norske bondehæren kunne starte angrepet på skottene som vandret gjennom dalen på vei til Sverige. Dette skal hun ha gjort ved å stå på en høyde og blåse i en lur. Høyden, som fram til på 1800-tallet ble kalt Selsjordkampen, ligger rett ovenfor gården Selsjord, på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, vis-à-vis Kringen. I dag kalles høyden Pillarguritoppen (852 moh.). Pillarguri er en sagnfigur som første gang dukker opp i en skriftlig framstilling på 1830-tallet i en samling av sagn utgitt av vågåpresten Hans Peter Schnitler Krag. En serie feleslåtter i Ottadalen er knyttet til namnet Guro, Goroleikjin skal være inspirerte av den samme sagnkretsen. Kilde: Wikipedia Prisen skal stå i sekretariatet i Oslo, sier organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Nye ansikter i sekretariatet Ingvild Koløen Ingvild Koløen (25) har vært vikar på deltid i informasjons avdelingen i noen måneder, og er nå engasjert i 100 % vikariatstilling mens Carina Bidne Grenhov har barselpermisjon. Ingvild har mastergrad i medievitenskap, og vil ha digital kommunikasjon som sitt hovedarbeidsområde. Lisa Arntzen Lisa Arntzen (22) er engasjert i 50 % prosjektstilling med hovedansvar for sanitetskvinnenes markering av stemmerettsjubileet i Lisa er sosionom student. Hun arbeider i informasjonsavdelingen, og har også oppgaver knyttet til kvinnehelsespørsmål. 36 Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 37

20 organisasjonsnytt organisasjonsnytt «Alle» ville gjette, - vinnerne er kåret Over 1000 mennesker deltok i konkurransene som sanitetskvinnene hadde på 30 stands fra Alta i nord til Flekkefjord i sør under årets Spar Jentebølgenløp. Vinnerne er nå trukket ut. Et eget strategiutvalg nedsatt av landsstyret er nå i gang med å utvikle forslag til ny strategi for N.K.S. for perioden Endelig plan skal vedtas på landsmøtet på Lillehammer i Nye tider, nye strategier Tekst: Marianne J. Seip Tekst og foto: Beate Framdal Fem personer klarte å gjette at det var 400 maiblomstnåler som strålte i alle farger i glasskrukken. Hele 1013 svar kom inn til sekretariatet da årets mosjonsløp var ferdig. Av de fem som hadde svart riktig ble Karen Olsen i Bjødnavegen, med postadresse Heggenes, den heldige vinneren av en ipod. Mot vold En arena der man til sammen treffer over kvinner gir en fin mulighet til å sette fokus på den viktigste satsningen til N.K.S., nemlig bekjempelse av vold mot kvinner. Årets tema var «Sammen mot vold», og kvissen gjenspeilet temaet med spørsmål som gikk på omfanget av vold mot kvinner, konsekvensene av denne, og hva N.K.S. gjør. 583 damer tok seg tid til å svare på kvissen. 74 av disse hadde Over 1000 av de som var innom NKS-standen tok seg tid til å delta i konkurransen. krysset av riktig svar. Noe som indikerer at selv i 2012 er det fortsatt mye uvitenhet rundt det alvorlige samfunnsproblemet. Dette viser hvor viktig jobben sanitetskvinnene har foran seg er. Mer vold enn du tror Spørsmålene som kostet mange «seieren» var hva som er hovedårsaken til medisinsk uførhet blant kvinner i alderen fra 16 år til 44 år europeiske tall. Her var det mange som gjettet hjerte- og karsykdommer. Svaret er vold. Mange vet at det bor mange kvinner og barn på et krisesenter i løpet av et år, men de færreste visste at det dreier seg om over Kun de færreste krysset også av for at et tosifret antall kvinner hvert år mister livet på grunn av partnerdrap. En av de 74 som hadde alt riktig, og som ble trukket ut som vinner, er Kristin Reitstøen i Trondheim. ipad er sendt i posten. Hvem trenger oss mest i årene som kommer, og hvordan skal vi jobbe lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å bety en forskjell for andre? Det er et overordnet spørsmål som ligger til grunn når Norske Kvinners Sanitetsforening skal tenke framover. Et utvalg nedsatt av organisasjonens landsstyre er nå i gang med et omfattende arbeid der de ser på hvordan N.K.S. skal sette seg nye mål i en ny strategiperiode. Det er landsmøtet i 2013 som endelig skal vedta strategisk plan for perioden Mange mål er nådd Når det er ett år igjen av gjeldende strategisk plan ( ), viser en statusrapport at de fleste av målene på fagsiden altså innen helse- og sosialområdet vil nås i planperioden. Det er derfor igangsatt et arbeid med å videreutvikle dette og sette nye mål for organisasjonens arbeidsområder. I den sammenheng ble det før sommeren gjennomført en idédugnad der både sanitetskvinner og representanter fra et bredt felt innen samfunn, helse og politikk deltok. Tema for denne idédugnaden var kvinners livsvilkår. Et område hvor det er langt igjen til måloppnåelse, er utvikling i antall medlemmer. Dette er derfor et viktig fokus område for det pågående strategiarbeidet. Medlemskontingenten er de inntektene som skal sikre drift av organisasjonens sentrale ledd, samt fylkes- og lokal foreninger. I tillegg er medlemstallet av stor betydning for at vi får gjennomslag for våre hjertesaker. Revisjonsprosessen Utvalget har utmeislet noen sentrale problemstillinger som man ønsker å legge fram for diskusjon i organisasjonen. Dette vil bli presentert på alle høstens informasjonsmøter i fylkene. Deretter vil utvalget ta med tilbakemeldingene i sitt videre arbeid og legge fram et forslag for landsstyret til deres møte i april. Det landsstyret da vedtar vil ble lagt fram for landsmøtet, men innen den tid vil det endelige forslaget til ny strategisk plan bli presentert på alle fylkesårsmøtene våren Gjeldende strategisk plan kan lastes ned på medlemsnettet på våre nettsider. Du finner dokumentet i medlemmenes verktøykasse under «For medlemmer». Alt klart for årets viktigste uke Om knapt en uke gjør sanitets kvinner det de alltid har gjort best, nemlig å gå ut og sette et viktig samfunnsproblem på dagsorden. I år står rundt sanitetskvinner sammen mot vold når Sanitetens uke starter mandag 24. september. Hele uke 39 står i kløverens tegn. Sanitetskvinnene har erklært kamp mot vold mot kvinner, og vil gå i bresjen for å bryte tabuer. Vold skal ikke ties i hjel, tvert om. Stillhet tjener kun gjerningmannen og overgriperen. I noen fylker har det allerede blitt avholdt åpne møter med vold som tema. En del foreninger har også passet på å ha stand i forbindelse med større lokale arrangementer. Flesteparten av N.K.S. sine 750 lokalforeninger ligger i startgropen i påvente av at det snart er siste mandagen i september. N.K.S. har lange og stolte tradisjoner for å ta opp aktuelle samfunnsproblemer for å løfte de til topps på dagsorden, slik at det offentlige faktisk må gjøre noe med det. Slik fikk man stemmeretten i 1913, og på samme måte skal ingen få lov til å lukke øynene for at Norge i dag ikke er verdens beste land å leve i for alle. Kvinners livsvilkår og helse er hovedsatsning for Norske Kvinners Sanitetsforening. Det er derfor et naturlig mål for N.K.S. å arbeide for å bekjempe vold mot kvinner - fordi vold i stor grad påvirker både kvinners livsvilkår og helse. Kvinner som lever i voldelige forhold har dårligere livskvalitet enn soldater i krig, er en av konklusjonene i doktorgradsavdhandlingen til Kjersti Alsaker, Fredrikke nr. 4 / 12 Fredrikke nr. 4 / 12 39

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Det er rart å tenke på at årets første sommermåned allerede

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Å kommunisere med trbmmer

Å kommunisere med trbmmer Å kommunisere med trbmmer Trommer gjør noe med mennesker, sier Bakary Conde, som brukte rytmeinstrumenter i kommunikasjonen med barna da han jobbet i barnehage. Nå trommer han på fulltid. 34 V e r k t

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Prinsesser på søppeldynga

Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Denne boka er laget for at barn i skoleklasser og barnehagegrupper skal få en felles opplevelse av tekst og bilder, og for at de skal få et innblikk

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vennebrev - august og september 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia

Vennebrev - august og september 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia Kjære dere! Nå har hele familien vært samlet i Jinka en stund og det er deilig. Juliana har startet i tredje klasse og er godt fornøyd med det. Dette semesteret er det Toril Bø som er reiselærer til Jinka,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit.

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit. Beracah Barnehjem Vi ønsker å gi barna på barnehjemmet en utdanning og en god start på livet. India er et mannsdominert samfunn og vi ønsker derfor å ha et spesielt fokus på jenter. Bidrag fra faddere

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus.

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Råd og tips basert på egen erfaring Paramedic Øyvard Sørensen 1 Dette er et stort fagfelt Paramedic Øyvard Sørensen 2 Viktig å skille mellom den politiske/

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer