ADMINISTRASJONENS ÅRSMELDING

Transkript

1 ADMINISTRASJONENS ÅRSMELDING 2008 Mehamn, Svein Tønnessen rådmann

2 Innhold i årsmeldingen Gamvik kommune og økonomien side 3 Gamvik kommune og omgivelsene utfordringer side 6 Sentraladministrasjonen side 9 Renhold og vaktmestertjeneste side 11 Oppvekstsektoren side 13 Sosial/barnevernstjenesten side 20 Helsesektoren side 24 Kultur og fritid side 30 Kommunalteknisk drift side 34 Teknisk administrasjon/brannvern side 36 Tiltak/næring omstillingsarbeid side 37 2

3 Rådmannens overordnede vurderinger Gamvik kommune og økonomien Innledning: Gamvik kommunes årsregnskap for 2008 viser et regnskapsmessig underskudd på ,- I forhold til regnskap for 2007er dette ,74 dårligere. Det er et paradoks at dette resultatet oppnås samme regnskapsår som kommunen etter 4 år i ROBEK ble strøket av fylkesmannens liste og økonomien ble erklært friskmeldt. Resultatet betyr at Gamvik kommune i løpet av 2009 og 2010 må budsjettere med inndekning av ca 2,9 millioner kroner for å unngå at kommunen på nytt havner i ROBEK fra Det mest bekymringsfulle i situasjonen er at summen av driftsutgiftene og summen av driftsinntektene utvikler seg i motsatt retning fra 2007 til Nedenstående oversikt viser forholdet: Driftsinntekter: , ,30 Driftsutgifter: , ,71 Driftsutgiftenes økning er fordelt på flere kontoarter, men det er verd å merke seg at lønn og lønnsrelaterte kostnader utgjorde nesten 6 millioner av denne økningen. Nedenfor følger en enkel samlet oversikt over komponentene som har bidratt til regnskapsresultatet oppstilt for hvert kapittel i budsjettet. Netto merinntekt 1.1 fellesutgifter Netto merinntekt 1.2 sentralledelsen Netto merutgift 1.30 Renhold og vaktmestertj Netto merutgift 1.31 Undervisning Netto merutgift 1.32 Barnehager Netto merinntekt 1.33 Sosial og barnevern Netto merutgift 1.34 Helse Netto mindreutgift 1.35 Kultur Netto merutgift 1.36 teknisk drift Netto merutgift 1.4 Teknisk adm Netto mindreinntekt 1.5 Næring og tilskuddsformidl Netto mindreutgift 1.6 Prosjekt Netto merinntekt 1.7 Skatt og rammetilskudd

4 Mindre renteinntekter enn budsjettert Mindre renteutgifter enn budsjettert Mindre avdragsutgifter enn budsjettert Mindre avdragsinntekter enn budsjettert Mer utlån enn budsjettert Driftsresultat Mindre overført investeringsregnskap Avsatt mer til fond enn budsjettert Brukt mer av fond enn budsjettert Brukt mer av tidligere overskudd enn budsjettert Resultat uten budsjettert underskudd Budsjettert underskudd Regnskapsmessig underskudd Summen av de to uthevede radene utgjør det regnskapsmessige underskuddet for Når det gjelder økonomiske komponenter innen de enkelte hovedkapitler vil det bli redegjort for nærmere under. Når det gjelder øvrige nøkkeltall og forklaringer på disse vises det til kommentarer og noter vedlagt regnskapet. Når det gjelder utviklingen i antall årsverk vises til note 21 til regnskapet. Gamvik kommune hadde ved utgangen av ,9 årsverk. Sammenheng mellom økonomi og befolkningsutvikling: Gamvik kommunes økonomi er svært avhengig av utviklingen av innbyggertallet og alderssammensetningen i befolkningen. Som det framgår av regnskapet har kommunen de siste 5 år mistet 165 innbyggere. Med utgangspunkt i beregnet rammetilskudd for budsjettåret 2008 delt på antall innbyggere som lå til grunn for beregningen (1045 innb.) gir det et rammetilskudd pr innbygger på ca ,-. Tar vi utgangspunkt i innbyggertallsnedgangen på 165 har altså Gamvik kommune mistet et inntektsgrunnlag på nesten ,- i løpet av de siste 5 år. Dette er snittbetraktning som må brukes med forsiktighet, men det gir likevel en indikasjon på de utfordringer kommunen har med å tilpasse driftsnivået til en stadig synkende befolkning. 4

5 Behov for redusert gjeldsnivå Gamvik kommunes lånegjeld var ved utgangen av 2008 på ,-. Dette utgjør en marginal økning på vel ,- i forhold til regnskap for Dette er ingen dramatisk økning men utviklingen bryter med den positive trenden fra 2007 da gjeldsnivået gikk ned med ca 3 millioner. I henhold til tidligere vedtatte økonomiplan betyr dette en betydelig utfordring i forhold til å nå målet om minst 10 millioner kroner i redusert lånegjeld innen Det høye gjeldsnivået og manglende politisk vilje til å prioritere å gjøre noe med dette, betyr at Gamvik kommune i de kommende år vil være like sårbar for svingninger i rentenivået, noe som vil kunne bety betydelige driftsmessige belastninger for kommunen dersom rentenivået fortsetter å variere slik det har gjort de siste 2 år. Større egenfinansiering av investeringer krever budsjettert overskudd på drift Det vil være utopi at Gamvik kommune de neste årene skal klare seg uten noen investeringer overhodet. Det vil alltid være mer eller mindre viktige tiltak, også lovpålagt av Regjering og Storting, som vil måtte gjennomføres. Nøkkelen til å få til dette vil være å kunne stille med egenkapital slik at kommunen helt eller delvis unngår låneopptak i tilknytning til investeringene. Det vil sjelden aller aldri være slik at det er mulig å oppnå 100% ekstern finansiering i form av tilskudd. Derfor vil det måtte prioriteres å budsjettere med årlige driftsmessige overskudd som kan avsettes til fond ved regnskapsårets slutt og brukes til kommende års investeringer Målsettinger angående gjelds- og driftsresultatutvikling nødvendig Med bakgrunn i ovennevnte må Gamvik kommune i forbindelse med rullering av økonomiplanen i juni 2009 sette ned konkrete og klare målsettinger for å ta høyde for en uønsket utvikling når det gjelder innbyggertall, rentenivå, reallønnsvekst og andre forhold som mer eller mindre direkte påvirker de økonomiske rammebetingelsene. Regnskapet for 2008 viser at kommunen ikke har buffere for å takle uforutsette hendelser. Målsettingen om fortsatt reduksjon i gjeldsnivå i løpet av neste 4 års periode med minimum 10 millioner kroner må stadfestes under rulleringen av økonomiplanen. Rådmannen vil i den sammenhengen tilføye at man nominelt vil oppnå en gjeldsreduksjon gjennom overføring av til sammen 13,75 mill i gjeld til Gamvik Nordkyn havn KF fra Dette er imidlertid ikke en reell gjeldsreduksjon da kommunen i budsjettet for samme år må overføre ,- til havneforetaket slik at dette skal klare å dekke sine økonomiske forpliktelser, blant annet betjening av den nevnte låneportefølje. 5

6 Gamvik kommune og omgivelsene utfordringer Innledning: Gamvik kommune er ikke en øy i verden avsondret fra regional, nasjonal og internasjonal samfunnsutvikling. De siste års utvikling har bidratt til å avdekke utfordringer som kommunen må forholde seg til enten vi vil eller ikke. Mange av disse utfordringene er vesentlige å løse for at kommunen skal kunne framstå som en egen forvaltningsenhet med tilfredsstillende tjenesteproduksjon av god kvalitet overfor innbyggerne. Sårbarhet i forhold til kompetanse og kapasitet De senere år er det administrative apparatet i Gamvik kommune blitt nedbygd. De gamle etatsadministrasjonene med ledere, flere fagstillinger og kontorpersonale er for en stor del erstattet av enkeltpersoner som innehar en kombinert leder- og fagansvarligfunksjon for sin sektor. Denne utviklingen har gjort kommunen sårbar ved fravær, vakanser, ferieavvikling og lignende. I løpet av 2008 er presset på rådhusadministrasjonen blitt større gjennom at naturlig avgang ikke har blitt erstattet av nye ansatte samtidig som langvarige vakanser i sentrale stillinger ikke er besatt. Rådmannen er svært bekymret for utviklingen og vil ikke legge skjul på at en del av de politiske prosesser som har pågått gjennom året, spesielt i forbindelse med budsjettdebatten høsten 2008, i stor grad har bidratt til å slite på organisasjonen. Dette i form av uforutsigbarhet og usikkerhet hos ansatte, noe som igjen har påvirket både motivasjon og engasjement hos medarbeidere. Rådmannen vil advare sterkt mot følgende av dette og vil signalisere at det er behov for en gjennomgang av politiske og administrative roller for å hindre at situasjonen blir verre enn den er med påfølgende økt sårbarhet til følge. 6

7 Det er en generell utvikling at det fra statlige myndigheters side stilles sterkere krav til dokumentasjon, systemer og kontroll. Dette ser vi tydelig gjennom den økende aktiviteten når det gjelder fylkesmannens tilsyn og kontroll med ulike sektorer i kommunen. Med lav kapasitet i utgangspunktet kombinert med vakanser i flere stillinger kan det være vanskelig å oppfylle de statlige føringene samtidig som man skal yte en tilfredsstillende service overfor kommunens innbyggere. En liten administrasjon kan ikke ha kjernekompetanse på alle fagfelt og dette har for en stor del vært kompensert for gjennom at administrasjonen framstår mer som generalister enn spesialister samt at det har vært nødvendig å leie inn kjernekompetanse. Innleie av slik kompetanse er kostbart, men det har vært et nødvendig tiltak i en presset situasjon. Det ser dessverre ikke ut til at det vil bli mindre behov for ekstern innleie i løpet av Rekrutteringsproblematikk Arbeidsledigheten i Norge har de siste årene vært svært lav og det er stor mangel på enkelte yrkesgrupper. Dette har Gamvik kommune til fulle merket også i Flere nøkkelstillinger har gjennom store deler av året stått ubesatt. Dette har spesielt vært merkbart innenfor teknisk kompetanse og også etter hvert på skolesektoren og helsesektoren. Det er spesielt bekymringsfullt at det er problem med å rekruttere og beholde ledere på ulike nivåer. Med et stadig større underskudd på fagpersonale kombinert med privat sektors betydelig større evne (og vilje) til å markedstilpasse ansettelsesvilkår, vil kommunen måtte regne med å grave dypere i pengebingen i de kommende åra for å kunne tilby tilfredsstillende kommunale tjenester. Etter rådmannens mening vil kommunesektoren i langt større grad måtte bevege seg utenfor det ordinære lønnsregulativet for å få tak i de beste folkene til viktige funksjoner innenfor den kommunale tjenesteproduksjonen. Dette legger press på en allerede belastet økonomi, men det vil være å grave ned hodet i sanden ikke å forholde seg til dette faktum. Samarbeid med andre kommuner om felles løsninger Med de utfordringer som er omtalt over er det avgjørende at Gamvik kommune klarer å samarbeide med en eller flere nabokommuner om å utvikle og opprettholde felles tjenester. Kun på denne måten kan man skape robuste og kompetente miljøer som kanskje også vil virke mer attraktive i rekrutteringsmessig sammenheng. Gamvik kommune har i 2008 videreført deltakelse i flere interkommunale prosjekter. Dette vil være veien å gå på mange fagområder for å kompensere for sårbarhet når det gjelder kompetanse og kapasitet. Utfordringen vil bli å sørge for at slike samarbeidsløsninger blir gjensidige slik at ikke alle samarbeidsrelasjoner gjennomføres ved at små kommuner som Gamvik i enhver sammenheng tappes for kompetanse. Vi ser eksempel på vellykkede samarbeidsprosjekt innenfor barnevern 7

8 og dette blir ytterligere styrket gjennom at det blir etablert en felles barnevernstjeneste på Nordkyn i En utfordring i forhold til interkommunalt samarbeid er å bygge samarbeidet på gjensidig tillit mellom de impliserte parter. Rådmannen synes å se en del tendenser til at en del samarbeidsprosjekter ikke er godt nok politisk og administrativt forankret, noe som fører til at framdriften ikke blir det som var forutsatt. Dette sliter på de som er ansvarlige for prosjektene og reduserer appetitten på utvidet samarbeid. Klarere målsettinger, raskere beslutninger og større smidighet er nøkkelord for suksess i slike samarbeidsprosjekter På de følgende sidene ligger en kortfattet redegjørelse for de enkelte sektorer. 8

9 SENTRALADMINISTRASJONEN Denne utgjøres av ansvarsområdene og dekker rådmannskontoret, personalkontoret, økonomiavdelingen, servicekontoret og drift av rådhuset Budsjett Revidert budsjett Regnskap Differanse budsjett - revidert budsjett Differanse revidert budsjett regnskap Rådmannskontoret Personalkontoret Økonomiavdelingen Servicekontoret Rådhuset, drift Sum sentraladm Sentraladministrasjonen har samlet et netto avvik i forhold til revidert budsjett på ,-. I likhet med foregående år har det i 2008 også blitt brukt betydelig beløp til juridisk bistand. Det er regnskapsført kostnader på vel ,- på sluttoppgjøret etter rettssaken mot staten. I 2007 var det regnskapsført ca ,- på samme sak. Sammen med bokførte kostnader på samme sak i 2006 på vel ,- har Gamvik kommune i løpet av 3 regnskapsår brukt et bruttobeløp på ,- på saken mot staten. Det har vært en del bemanningsmessige endringer i sentraladministrasjonen i Gjennom naturlig avgang har det blitt borte en 50% fullmektigstilling på økonomiavdelingen med virkning fra Fra ble en 50% sekretærstilling flyttet fra servicekontoret til økonomiavdelingen. Fra ble det ytterligere en naturlig avgang i økonomiavdelingen i en 50% stilling som sekretær. Begge de to stillingene knyttet til naturlig avgang ble formelt nedlagt med virkning fra Stillingen som kontorsjef stod vakant fra årets begynnelse og fram til ny tiltrådte i mars. Servicekontoret fungerer som møtesekretariat og det har vært avviklet følgende møter/saker i 2008: 9

10 Utvalg 2008 Antall møter Antall saker Kommunestyret 5 66 Formannskapet 7 55 Miljø og teknisk utvalg 3 18 Skole og barnehageutvalget 2 12 Kultur og fritidsutvalget 3 15 Helse og sosialutvalget 3 13 ADU 5 17 AMU 4 21 Eldrerådet 3 10 Sentraladministrasjonen har fått nytt datasystem med ny serverpark og nye maskiner i løpet av I forbindelse med oppgraderingen ble brannstasjonen, biblioteket, skolen, NAV(barnevern/sosial) og helsesenteret knyttet til det kommunale datanettverket med serverne plassert på rådhuset. Nye fagprogrammer er tatt i bruk både innenfor pleie- og omsorg, lege, sosial og barnevern i løpet av året. De to sistnevnte driftes via en avtale med Tana kommune. Ved utgangen av året gjenstår en oppgradering og opplæring i forhold til innfasing av ny versjon av kontorsaksystemet samt ytterligere opplæring for ansatte i helsesektor i forbindelse av bruk av fagprogrammet Profil. 10

11 RENHOLD OG VAKTMESTERTJENESTE inkl byggvedlikehold Budsjett Revidert budsjett Regnskap Differanse budsjett - revidert budsjett Differanse rev.budsjett regnskap Renholdsteamet Vaktmestertjeneste Sum Renholdsteamet har hatt mindre justeringer i 2008 som følge av endring av vaskeareal grunnet endret kommunalt tjenestetilbud. I forbindelse med avviklingen av skoletilbudet ved Nervei ble det foretatt en reduksjon i renholdsstilling med 20% fra Gjennom naturlig avgang på høsten ble det også foretatt en reduksjon i renholdsstillinger i Mehamn grunnet alternativ organisering av arbeidet. Fra november 2008 ble det nye NAV-kontoret i sentrum innlemmet i det kommunale vaskearealet gjennom en avtale med NAV leder på Nordkyn. En 16% stilling utfører renhold på kontorene og 50% av kostnaden dekkes av NAV(staten). Fra årsskiftet 2008/2009 gjennomføres en ny omorganisering ved at hjemmehjelpstjenestens ansatte overføres til renholdsteamet. Dette er naturlig da tjenesten så og si utelukkende omfatter renhold i private hjem. Dette vil bety en kostnadsøkning for renholdskapittelet og en tilsvarende reduksjon for hjemmebasert omsorg. Vaktmestertjeneste og bygningsvedlikehold viser et regnskapsresultat som ligger ,- over regulert budsjett. Resultatet ligger imidlertid ca ,- lavere enn for regnskap Det kommunale vaktmesterteamet med byggforvalter i spissen har i løpet av 2008 gjennomført et omfattende vedlikehold på kommunale bygg og anlegg. I tillegg har deler av teamet vært benyttet i forbindelse med kommunale investeringsprosjekter (omsorgsboliger, garasje kommunelege, ombygging Mehamn skole) samt vedlikehold på bygningsmasse tilhørende menighetsrådet. Nedenfor følger en enkel oversikt over de viktigste tiltak gjennomført i Fullføring av ombygging omsorgsbolig. Bygd altan til helsesenter. 11

12 Ombygging tannlegekontor. Fullført bygging av naturfagsal og auditoriet Mehamn skole Oppussing av hall ved gamle sfo, nytt golvbelegg og lysarmatur. Oppussing av Knotten til bruk for sfo. Skiftet lysarmatur gang ved ungdomsskole Mehamn Fullført bygging av dobbelgarasje kommunelege. Montert ny oljetank samfunnshus Mehamn. Skifting av golvbelegg Hop kirke Maling av røstvegg Gamvik kirke, utbedring takstein. Skifting av 8 vinduer Mehamn kirke. Montert splitt varmepumpe prestebolig. Skifting av vindu Skjånes skole. Montert varmepumper Gamvik museum. Utbedring snøskjermer Mehamn Fullført ballbinge Gamvik. 12

13 ÅRSMELDING 2008 Årsmeldingen gjelder Avdeling for Oppvekst 2008 Endring av skolestruktur i løpet av 2008 Fra fire til tre skoler Skjånes Mehamn Gamvik Budsjett, revidert budsjett og regnskap Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Det totale avvik i forhold til det opprinnelige budsjettet ligger under følgende ansvarsområder Voksenopplæring Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto underskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Innbetaling fra fylket (per capita tilskudd) på ,- (tilsagnsbrev av ) er ikke godskrevet denne konto. PPD Netto overskudd i forhold til revidert budsjett på kr.6 000,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- 13

14 Skoleadministrasjon Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr.8 339,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Nesten mer i lønn enn opprinnelig budsjettert. Felles undervisning Netto overskudd i forhold til revidert budsjett på kr Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr Prosjektbevilgninger til 2 skoleprosjekt er feilført på denne kontoen. Dette utgjør ,-. I tillegg har vi fått mer i foreldrebetaling for SFO (oppr. budsj ,- - mot mottatt ,-) Vi har fått mer refundert fra fylket, enn opprinnelig antatt. Skolefrokost Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto underskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Kostutgiftene har vært høyere enn tidligere beregnet. Innenfor denne posten er også innkjøp av utstyr til kantina (6 000,-), Totalt ca ,- mer inntekter og ,- mer i utgifter i forhold til opprinnelig budsjett. Mehamn skole Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto underskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Skolen har hatt mer i inntekter enn anslått i opprinnelig budsjett. Nesten av disse skyldes refusjon i sykepenger. Høyere lønnsutgifter ( ,-) skyldes nasjonal og lokal forhandlinger, økning i spesialundervisningstimer, tilrettelegging for større lærertetthet høsten 2008, frikjøp til arbeid med prosjekt og stukturendringer i ledelse (trinnledere). Gamvik skole Netto overskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto underskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr Strømutgiftene har økt med 56,57%. Kommunale avgifter har økt med 123%. Høyere lønnsutgifter ( ) skyldes nasjonale og lokale forhandlinger og vikarlønn i forhold til lang sykemelding. Høyere lønn enn budsjettert i forhold til rektorlønn (opprinnelig var det lagt inn felles rektorfunksjon for Gam/Meh). 14

15 Skjånes skole Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Strømutgiftene har økt med 72,4%. Vi har fått mer i refusjon enn opprinnelig budsjett. Nervei skole Netto overskudd i forhold til revidert budsjett på kr Netto underskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Vi fikk en del kostnader i forbindelse med flytting av saker til Skjånes skole, som ikke var budsjettert. Kultur skole Netto overskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- I det opprinnelige budsjettet lå det en deltids kulturstilling som skulle betjenes av organist. Denne kom ikke på plass før februar Det har vært brukt ,- mindre i lønn. Her ligger det også en utfordring i forhold til oppfølging av innbetaling vedr. kulturskolebrukere. SFO Mehamn Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto underskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Behov for økt voksentetthet i forhold til barn med spesielle behov har gitt oss ca ,- i økte lønnsutgifter. SFO Gamvik Netto overskudd i forhold til revidert budsjett på kr. 0,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- SFO Skjånes Netto overskudd i forhold til revidert budsjett på kr. 0,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- 15

16 Losa Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Inntektsdelens tall stemmer ikke med refusjonskrav for veiledere på arbeidsplassen. Her er en feilmargin på ca ,-. Fellesutgifter - barnehage Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Det er brukt mindre penger til kompetanse enn det som er budsjettert. Mehamn barnehage Netto overskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Barnehagen har hatt ,- mer i inntekt enn opprinnelig budsjettert. Lønnskostnadene er ,- lavere enn budsjettert. Gamvik barnehage Netto overskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Netto underskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Barnehagen har hatt ,- mer i inntekter enn opprinnelig budsjettert. Lønnskostnadene er ,- høyere enn budsjettert. Skjånes barnehage Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr. 970,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Inntekstdelen har økt, selv om foreldrebetaling har gått ned. Økningen skyldes hovedsakelig refusjon av sykepenger. Dette har igjen ført til økning i vikarutgifter på 957%. 16

17 Bemanningsoversikt Enhet Antall brukere Antall hjemler i % Antall ansatte pr Gamvik barnehage/sfo 3 barn/6 barn Mehamn barnehage/sfo 23 barn/9 barn Mehamn SFO 9 barn 56 1 Skjånes barnehage 4 barn/3 barn Gamvik skole 21 barn Mehamn skole 102 barn Skjånes skole 15 barn Totalt pr Oppsummering Oppvekstsektoren har, under de rådende forhold, hatt en god budsjettstyring. Dette er de enkelte institusjoners fortjeneste. Vakante stillinger og sykemeldinger har vært en utfordring for skolesektoren. Her har alle stått på for å holde hjulene i gang. Vi har f.o.m. høsten 2008 satt i gang tiltak for å øke kvaliteten på den enkelte skolen. Vi har søkt om og fått prosjektpenger i matematikk og lesing. Dette har også påført kommunen merutgifter i form av frikjøp av timer. Lønnsoppgjøret har også satt sine spor ettersom det ble gitt til dels store generelle tillegg i lønnsoppgjøret fra mai Det er vanskelig å forutsi antall barnehage barn i Mehamn barnehage. I løpet av et år kan det, spesielt innenfor helsesektoren, komme tilflyttede familier, som har barn som ikke er født i vår kommune. Oppvekstetaten for øvrig er flink til å få refundert tilgodehavende fra fylke og stat. Beskrivelse av hva som er gjort i forhold til oppvekstleders mål for 2008: Få bedre struktur på rektor/styrermøter i 2008 Dette året ble nok en utfordring. Våren 2008 var vi uten rektor på Mehamn skole og Skjånes skole. Oppvekstleder delte seg mellom kontoret og disse to plassene. Høsten 2008 var vi uten lærer i Voksenopplæringen. Denne biten tok oppvekstleder til i slutten av oktober (18,9% stilling). Vi har hatt to rektormøter høsten 2008 og to styrermøter Først i desember 2008 ble det laget en etat-besøks kalender for Gamvik kommune. Legge ned godt arbeid i forhold til overgang til familiebarnehager i Gamvik og på Skjånes. Vi hadde flere samtaler med ansatte i disse to barnehagene og fikk i dialog satt opp en 17

18 tidsramme og en struktur som vi var fornøyde med. Strukturskrivet ble sendt til styrer Det ble foretatt kartleggingsrunde i Mehamn barnehage I desember ble det gått runder for å sjekke om barnehagene har helsemessige gode rutiner (spesielt i forhold til Skjånes og Gamvik barnehage). Rapportansvarlig var lege Anders Kind. Vi har ennå ikke mottatt tilbakemelding. Se på andre rammeløsninger for skolene i kommunen Erfaringer vi gjorde med felles rektor, gjorde at vi ikke ønsket å se nærmere på denne løsningen. Derimot så vi nærmere på behov for endring av struktur på Mehamn skole. Vi ønsket å tilrettelegge for stillingsreduksjon og økte økonomiske rammebetingelser i forhold til trinnledere. Dette ble tatt opp under lønnsforhandlingene. Gjennom samarbeid i RSK-midt skal jeg legge til rette for å bygge opp manglende kompetanse på den enkelte skole. Dette spesielt i forhold til Naturfag, Teknologi og Design, Matematikk og Engelsk I naturfag ga vi tilbud om etter-/videreutdanning våren 2008/høsten 2008: 5 lærere deltok I matematikk har 4 lærere ved skolen deltatt på kurs med Snorre Ostad, våren 2008 Teknologi og Design og Engelsk har vi ikke kjørt kurs. Fortsette samarbeidet med Lebesby bl.a. for å få bedre utnyttelse av lokal kompetanse (lesefres og mattefres) To av lærerne har vært på Tills-kurs i Kjøllefjord. Når det gjelder lesefres har 4 av lærerne våre som er tilknyttet Lese-prosjektet fått tilbud om flere lesefres-kurs. I forbindelse med matteprosjektet har de 4 lærere (to fra Kjøllefjord skole og to fra Mehamn skole), som er frikjøpt for å delta på dette, hatt flere felles møter i Få til bedre prosesser i forhold til virksomhetsplaner, til skolen som lærende organisasjon og få å finne andre metoder for å hjelpe elever med spesielle behov (lesefres/mattefres) Mehamn skole ble ikke ferdig med ny virksomhetsplan i Dette arbeidet avsluttes i Skolen laget høsten 2009 glansbildet og hadde en organisasjonsanalyse (lærende organisasjon) i oktober. Dette arbeidet vi ende ut med resultat etter ytterligere analyse med intervju i mai Mattefres mangler ennå litt kjøtt på bena, mens lesefresen på de fleste skolene gir et godt tilbud til elever som har leseproblem. Utfordringen vår for 2009, blir nok å sette av flere timer til dette på hver skole. Oppvekstleders mål for 2009 Fortsette samarbeidet i RSK-midt med hensyn til kompetanseheving Fortsette samarbeidet med Lebesby i forhold til felles rektor/styrermøter for å skape et større fora for pedagogisk utvikling Bli flinkere til å følge opp skolenes planer spesielt i forhold til tilsyn Få felles plattform i forhold til voksenopplæringa (samarbeid og bruk av nettbasert undervisning) 18

19 Følge opp etat-besøks kalenderen. Søke om midler til år 2 i matematikkprosjektet Arbeide med barnehagestrukturen i Gamvik kommune for å finne gode løsninger. 19

20 SOSIALSEKTOREN/BARNEVERN 1. Budsjett, revidert budsjett og regnskap Områdene dette gjelder er: sosialadministrasjonen sosialhjelp edruskap barnevern Budsjett Revidert budsjett Regnskap Diff revidert budsjett - regnsk Sosialkontoret Sosialhjelp Edruskap Fosterhjem Barnevern Sektoren har vært gjennom betydelig organisatorisk endring i 2008 gjennom tilpasning til NAV-reformen. Fra og med ble Gamvik kommunes sosialtjeneste samorganisert i NAV Gamvik. Det er ansatt en NAV leder på Nordkyn som leder kontorene både i Kjøllefjord og Mehamn. Hver av kommunene betaler 25% av kostnadene til NAV-leder og han har overtatt de fullmakter som var tillagt tidligere sosialleder. Barnevernet ble fra samme dato samlokalisert i samme lokaler i Mehamn sentrum men med egen fagleder direkte underlagt rådmannen. Nedenfor følger en kort oppsummering fra de to fagområdene: 20

21 NAV Gamvik -sosial Avvik: I forhold til opprinnelig budsjett viser regnskapet et underforbruk på under ansvarsområde 3300 sosialkontoret. Hovedårsaken til dette er refusjon på lønn fra NAV, kombinert med tilskudd til ordningen med kvalifiseringsstønad.. I forhold til opprinnelig budsjett viser regnskapet et overforbruk på årsaken til dette er en økning i antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp fra 61 i 07 til 74 i 08. Vi ser også en tendens til at personer flytter til kommunen når de opplever en vanskelig situasjon på opprinnelig bosted. Noe økning i antall arbeidsledige er også en påvirkende faktor. Under området edruskap er det lite avvik i forhold til budsjett. Beskrivelse av hovedarbeidsområder Sosialkontoret har hatt følgende bemanning: NAV Leder 25% (Refusjon fra kommune til stat) Sosialkonsulent: 100% Sosialkonsulent: 50% ( Refusjon fra NAV Finnmark til kommune) Det meste av året har alle stillingene vært besatt. NAV Gamvik Sosial skal behandle saker etter statlig lovverk: lov om sosiale tjenester Lovenes formålsparagrafer sier en god del om hva kontoret skal jobbe mot: å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til å øke likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tre viktige områder Sosialhjelp Innvilget sosialhjelp etter alder, kjønn, forsørgeransvar og langtidsmottakere: Kjønn Aldersgrupper Forsørger og langtidsmottakere MENN til 24 år - 20 Antall med barn under 18 år

22 KVINNER til 66 år - 53 Personer med sosialhjelp over 6 mnd - 24 TOTALT - 74 Det var til sammen 74 personer som mottok sosialhjelp i 2008 mot 61 i Tallene over viser at fordelingen på kjønn er 50/50. Gruppa mellom 18 og 24 utgjør 27 % av alle sosialhjelpsmottakere. 34 % av sosialhjelpsmottakerne er langtids sosialhjelps mottakere. 28 % har forsørgeransvar for barn. Statistikken over antallet sier ikke noe om hvor mye den enkelte har fått. Det kan være alt fra et lite enkeltbeløp til sosialhjelp hver måned. Rusomsorg Det er utviklet samarbeid med psykiatritjenesten i saker der det både er rusproblematikk og psykiatri.hovedutgiften er betaling for alkoholkontroll. Kommunal egenandel ved opphold på institusjon er falt bort. Av andre arbeidsoppgaver kan nevnes: administrere statlige ordninger som boligtilskudd og startlån (Forvaltes av Anders Solbu) UTFORDRINGER: Sosialtjenesten har i løp av siste halvdel 2008 blitt samlokalisert med trygd og aetat og det lokale NAV kontoret er opprettet og i full drift. Dette har vært et utfordrende arbeid, med fysisk flytting og kulturelle utfordringer. Arbeidet med omorganiseringen har vært svært vellykket og gir et godt utgangspunkt for en helhetlig måte å møte våre brukere på. Barnevernstjenesten Avvik Fosterhjem: Økningen på kr fra det opprinnelige budsjettet skyldes ny fosterhjemsplassering i løpet av året, og at betaling for et barn i fosterhjem er overført fra ansvarsområde barnevern til ansvarsområde fosterhjem. Beskrivelse av hovedarbeidsområder Barneverntjenesten har hatt følgende bemanning: Fagleder barnevern: 100% 22

23 Barnevernskonsulent: 50% Stillingen som barnevernskonsulent har vært besatt fra og stillingen er kombinert med 50% stilling som sosialkonsulent. Barneverntjenesten skal behandle saker etter statlig lovverk: lov om barneverntjenester Lovens formålsparagrafer sier en god del om hva kontoret skal jobbe mot: å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. I 2008 hadde barnevernet 16 undersøkelsessaker (19 saker i 2007, 16 i 2006). I løpet av året hadde 11 barn hjelpetiltak, og 1 barn omsorgstiltak. Ved årets utløp var det 4 barn plassert i fosterhjem. KOMMENTARER: * I september flyttet barneverntjenesten fra det tidligere sosialkontoret til NAVs lokaler. Barneverntjenesten er ikke en del av NAV. * Det er laget en naboavtale mellom barneverntjenestene i Gamvik og Lebesby. Kommunene jobber felles i konkrete saker. Det planlegges å slå sammen barneverntjenesten i de to kommunene til en felles tjeneste i Det foreligger politisk vedtak i begge kommunene på opprettelse av en felles barneverntjeneste. * Kommunen har vært med i et interkommunalt barnevernsamarbeid for 6 kommuner i Øst Finnmark (Tana, Nesseby, Berlevåg, Båtsfjord, Lebesby og Gamvik). Samarbeidsprosjektet i denne formen opphørte ved avslutningen av prosjektet ble det laget plan om videre samarbeid mellom de 6 småkommunene og at Sør Varanger, Vadsø og Vardø slutter seg til samarbeidet. * Barneverntjenesten tok i bruk fagprogrammet Familia. Avtaler og innkjøp av dataprogrammet er et resultat av arbeidet i det interkommunale samarbeidet for barnevernet i Øst Finnmark. MÅL FOR 2009 Opprettelse av en felles barneverntjeneste på Nordkyn. Tidsplan for sammenslåingen: 1. Juni

24 ÅRSMELDING Avdeling for Helse Budsjett, revidert budsjett og regnskap , , ,- Netto overskudd i forhold til opprinnelig budsjett på kr ,- Netto underskudd i forhold til revidert budsjett på kr ,- Det totale avvik i forhold til det opprinnelige budsjettet kan forklares slik: Den generelle nedgangen i befolkningen har ikke påvirket aktiviteten i Avdeling Helse i Når man trekker fra kjøp av institusjonsplass hadde Avdeling Helse et netto overskudd på ,- i forhold til opprinnelig budsjett. Den viktigste årsaken til avvikene i hver enkelt tjeneste skyldes det gode lønnsoppgjøret der ansatte fikk større lønnsøkning enn forventet. Det ga naturlig nok størst utslag på lønnsutgiftene på sykehjem/sykestue og hjemmebasert omsorg som har flest ansatte. Det har vært noe høyere belegg på sykehjem enn forventet. Beleggsprosenten var på 92 % mot 80% i Det førte til økte inntekter på sykehjem/sykestue. Fornyelse av data har vært satt opp på ønskelisten hvert år de 5 siste årene, men har ikke vært prioritert. Det var derfor ikke overraskende at hele datasystemet på helsesenteret sviktet midt i sommerferien Det gikk hardest ut over legekontoret som mistet tilgang til nødvendige pasientopplysninger. Ny server måtte på plass i løpet av en helg. De gamle maskinene var ubrukelige og måtte erstattes og ny programvare måtte på plass. Utgiftene er fordelt på de ulike tjenestene og på opplæringskostnader på helseadministrasjon. Sykefraværet totalt sett har ikke vist noen stor økning. Man ser i enkelte tjenester noe høyt langtidsfravær. Det viser seg at utgifter til vikarbruk og overtid er poster er vanskelig å beregne. Disse må i tillegg sees i sammenheng med sykepengerefusjon som totalt for hele Avdeling Helse var på 1,9 mill. Det har vært benyttet mindre ekstrahjelp til enkeltbrukere og ved terminalpleie enn budsjettert, noe som varierer fra år til år. Beskrivelse av hovedarbeidsområder i Avdeling Helse: Kvalitet på tjenestene har også i år vært fokusert på ved utarbeidelse av gode rutiner og prosedyrer samt internkontroll. Det er en kontinuerlig prosess som er et godt arbeidsverktøy i alle ledd. Det har vært satset på kompetanseheving og opplæring i tråd med statlig kompetansehevingsplan Kompetanseløftet 2015 og lokal opplæringsplan for Helse. Opplæring og kompetanseheving av egne ansatte er en kontinuerlig prosess og er med på å høyne kvaliteten på tjenesten. 24

25 I november ble 3 nye omsorgsboliger klare for innflytting. De skal primært benyttes innenfor psykiatrisk omsorg, men er også tilrettelagt for funksjonshemmede. Fornyelse av dataanlegg på hele helsesenteret Kjøkken Kjøkkenet har hatt normal drift. Man ser en svak økning i matutgiftene noe som kan skyldes prisstigningen generelt. Helseadministrasjon Vi fikk kr i kompetansehevingsmidler fra Fylkesmannen i Finnmark. Noe er brukt som direkte tilskudd til videreutdanning og resten er benyttet i henhold til den lokale kompetansehevingsplanen. Alle ansatte ble gitt opplæring i det nye elektroniske pleie- og omsorgssystemet som ble installert høsten Til denne opplæringen ble det benyttet ,- som var avsatt på fond i Leieinntekter har vært større enn budsjettert. Det må sees opp mot husleie for vikarer som også har økt. Data Det første datautstyret i avdeling helse ble tatt i bruk i Dette utstyret inkluderte en server med liten lagringskapasitet og gamle datamaskiner. Da serveren på helsesenteret sluttet å fungere midt i sommerferien 2008 var vi bare nødt til å forsere arbeidet med nytt dataanlegg. Serveren ble flyttet til Rådhuset og den gamle på legekontoret brukes nå som back up. Det ble installert nye maskiner, og programvare ble oppgradert til dagens standard. Den nye fiberkabelen mellom kommunale bygg ble tatt i bruk. Det har lettet arbeidet for alle både i avdeling Helse og på Rådhuset. Nytt elektronisk pleie- og omsorgsprogram ble installert og opplæring gjennomflørt for alle ansatte i avdeling helse. Det er et program som ivaretar datasikkerheten i forhold til innsyn i personopplysninger og til skriftlig dokumentasjon i henhold til journalforskriften. Det ivaretar korrekt saksbehandling i henhold til forvaltningsloven og KOSTRA og IPLOS rapporteringen som vi er pålagt å utføre for SSB. Sykehjem/sykestue Den største inntektsøkningen på sykehjem/sykestue skyldtes økning i egenbetaling for institusjonsopphold. Det har vært en økning i bruk av langtidsplasser fra 84 % i 2007 til 92 % i Vi har fortsatt bra kapasitet på institusjonsplasser i kommunen. Ved fleksibel bruk av omsorgsboliger og institusjonsplasser ser det ut til at kommunen har dekket fremtidig hjelpebehov innenfor pleie- og omsorg. Det har vært normal bruk av akuttplassen. Man ser en økning av utgifter både til strøm og olje. Det skyldtes at rørledningen for varme som går fra skolen til helsesenteret er defekt og at det fortsatt ikke har vært midler til reparasjon av den. Selv om det har vært god utnyttelse av personalressursene har vi hatt problemer med rekruttering av sykepleiere det siste halve året. 2,5 stillinger var vakant etter sommerferien og det var ingen respons på utlysninger. For å unngå for mye overtidsbruk og slitasje på de som var igjen måtte vi for første gang på 5 år benytte vikarbyrå. Dette er en dyr ordning og kun egnet som en nødløsning. 25

26 Langtids sykefravær har i tillegg ført til økt forbruk av vikarer og overtid. Det må imidlertid sees opp mot sykepengerefusjon som var på kr ,-. I tillegg kommer korttidsfravær som det ikke gis refusjon for. Ergoterapeut/aktivitør kom på plass i løpet av året og det ble igangsatt et aktivitetstilbud for beboerne både på sykehjemmet og Internatet. Hjemmetjenesten I 2008 var 34 personer registrert som mottakere av ulike tilbud innenfor hjemmetjenester. Det var en mindre enn året før. Pr hadde vi 12 personer som hadde matombringing, 5 brukere som hadde trygghetsalarm i Mehamn, 3 på Skjånes og 1 i Gamvik. 8 personer hadde støttekontakt. 1 var innvilget omsorgslønn fram til sommeren I tillegg besto hjelpetilbudet av hjemmehjelp, hjemmesykepleie, vaktmestertjeneste, brøytetjeneste og avlastning på institusjon. Egenbetalinger for hjemmetjenester var omtrent som for 2007 og står i forhold til i antall brukere. Langtids sykefravær og svangerskapspermisjon gjorde personalsituasjonen noe ustabil. Bruk av vikarer og overtid må imidlertid sees opp mot refusjon av sykepenger og svangerskapsrefusjon som var på ,- for hjemmebasert omsorg. Ledsagertjenesten har hatt en økning i antall reisedøgn også i året som gikk, noe man vanskelig kan forutse fra år til år. Vi har fått det meste av reisekostnadene refundert fra Helse Finnmark. Noe av dette er ført som inntekt på institusjon. Omlegging av turnus førte til lavere personalkostnader spesielt innenfor Bo- og servicesenteret. Det igjen medførte lavere tilskudd for ressurskrevende brukere. Psykiatritjenesten Det er foretatt en egen rapportering for bruk av øremerket tilskudd til psykiatrien. I tillegg benyttes det ressurser fra andre helsetjenester til kjøp av tjenestetilbud utenfor kommunen og til rusomsorgen innenfor sosialtjenesten. En del av hjemmetjenesten omfatter tilsyn innenfor psykiatrisk tjeneste. Helsesøstertjenesten er et bindeledd mellom Barne- og ungdomspsykiatrisk 2.linjetjeneste (BUP) og kommunens 1.linjejeneste. Det er en sårbar tjeneste med få ansatte. Tilbudet har blitt opprettholdt ved å øke stillingen til miljøarbeider. Det er nå stabilt samarbeid med 2.linjetjenesten ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Lakselv, noe vi er glad for. Legetjenesten Antall fastlegepasienter i kommunen har økt med ca 20 til 950 pr Legetjenesten har hatt en stabil lege i stillingen som kommuneoverlege. Det er en stilling vi deler med Lebesby kommune. Fra 1.juni fikk vi tilsatt kommunelege 2 i full stilling. Med turnusleger i tillegg er det god legedekning i kommunen og nesten ikke ventetid for ordinær timebestilling. Vi ser at investering av utstyr på legekontoret har gitt positive resultater ved at vi får høyere trygderefusjoner fra NAV. Det ble inngått en formell avtale med Lebesby kommune om betjening av legevakttelefonen som ga ekstra inntekter på legevakt. Legeprosjektet Felles kommunelegetjeneste på Nordkyn bevilget kr ,- av felles prosjektmidler til nye laserskrivere til legekontoret. På grunn av stabil kommuneoverlege som er godkjent veileder hadde vi både turnusleger og medisinerstudenter i Det ga fullt tilskudd for begge. Medisinsk nødtelefon er en utgift som fordeles ut fra folketallet og som kommunen ikke har kontroll på. Den har også økt i forhold til året før. 26

27 Kommunen har en rekke personer som har flyttet fra kommunen og som ikke har meldt flytting, eller som velger fastlege utenfor kommunens legetilbud. På grunn av dette må kommunen bære utgiftene for gjestepasienter til en eller flere kommuner. Det er ikke mulig å forutse befolkningens valg av fastlege. Disse utgiftene vil derfor variere fra år til år. Fysioterapitjenesten har vært stabil i Vi hadde ny fysioterapeut fra 1.juni som blir til juni Helsesøstertjenesten har små avvik i forhold til budsjett. Helsestasjon for unge har hatt regelmessige temakvelder. De er aktivt inne på skolene og har regelmessige møter på Mehamn skole. Helsesøster har et tett samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk senter (BUP) noe som har ført til tettere oppfølging av enkeltsaker. Jordmortjenesten. Nordkapp kommune sa opp jordmoravtalen i august og vi fikk ny avtale med Vadsø kommune på plass for kjøp av jordmortjeneste fra desember Bemanningsoversikt Enhet Antall brukere Antall hjemler i % Antall ansatte pr Kjøkken Instit./hjemmebas. omsorg Helseadministrasjon Hele kommunen Institusjonstjenesten Hele kommunen Hjemmetjenesten Hele kommunen Psykiatrisk tjeneste Hele kommunen Legekontor Hele kommunen Fysioterapitjeneste Hele kommunen Helsesøstertjeneste Hele kommunen Jordmortjeneste Hele kommunen 15 1 Totalt pr Bemanningssituasjonen: Ved sykehjem/sykestue og skjermet enhet var alle sykepleierstillingene besatt fram til sommeren. På høsten sluttet flere sykepleiere og vi hadde 2.5 stillinger ledige fram til over nyttår. I hjemmetjenesten var 1 stilling vakant. Til tross for gjentatte utlysninger var det ikke mulig å få besatt de vakante stillingene. I november måtte vi derfor benytte vikarbyrå for kunne drive forsvarlig. Avdelingssykepleier både for institusjon og hjemmebasert omsorg sa opp sine stillinger før jul. Det ble opprettet en kriseledelse som vil fungere inntil nye ledere er på plass i Ved avlastningsboligen var alle stillingene besatt fram til sommerferien. Det var kun små prosentvise hjelpepleierhjemler vakant ved årsskifte. Man ønsker fortrinnsvis fagpersoner i alle stillinger, noe som også er i tråd med Fylkesmannens kompetansehevingsplan. Det er imidlertid ikke mulig å få besatt alle små stillinger med fagpersoner. Vi er helt avhengig av ufaglærte som syke- og ferievikarer. 27

28 Bruk av overtid har vært mest benyttet der man har hatt behov for fagarbeidere og i de periodene man ikke har greid å finne vikarer. Ekstrahjelp har vært benyttet med forsiktighet også i Det er en god kvalitetssikring av tjenestene å kunne benytte ekstra personell ved terminalpleie og ved særlig ressurskrevende brukere som har behov for tett oppfølging. Smidige løsninger har gjort at man bare periodevis har hatt behov for ekstrahjelp. Det er fortsatt en trygghet for de ansatte at midlene finnes dersom man har behov for det. Planer for neste år Kvalitetsutvikling: Gjennomføring av regelmessig internkontroll og opplæring i kvalitetssystemet ved alle tjenestene. Kvalitetsforbedring og målbart system for kvalitet på tjenestetilbudet. Gjennomføring av eldreplantiltak: Samarbeid innenfor pleie og omsorg for å utnytte de ressursene man har, både innenfor institusjon, hjemmetjeneste, psykiatritjeneste og de kommunale omsorgsboligene for å få et godt og fleksibelt omsorgstilbud til hele kommunen. Interkommunalt samarbeid om utnyttelse av korttidsplassene ved institusjon og samarbeid i de mest sårbare tjenestene. Utvikling av tjenestene i tråd med nasjonale føringer Styrke demensomsorgen Psykiatrisk omsorg: Styrke samarbeidet mellom kommunen og 2.- og 3. linjetjenesten, det vil si Distrikts Psykiatrisk Senter i Lakselv og Universitetssykehuset i Tromsø. Forebyggende tiltak for barn og unge i nært samarbeid med skole og kultur, sosialkontor og ulike lag og foreninger. Arbeide videre med samarbeid mellom ulike etater, lag og frivillige organisasjoner. Arbeidsmiljøtiltak: Følge opp tiltakene i Inkluderende Arbeidslivs bedrift Tiltak for å redusere sykefraværet - bruk av gradert eller aktiv sykemelding. Arbeidsmiljøundersøkelse ved hele avdeling Helse Tilrettelegging av arbeidsplasser der det er mulig uten at det går ut over tjenestetilbudet Regelmessige sykefraværssamtaler og medarbeidersamtaler Regelmessige vernerunder i samarbeid med verneombud og bedriftshelsetjenesten Gjennomføring av regelmessig internkontroll og opplæring i elektronisk HMS-system ved alle tjenestene Kontorplass til alle lederne som tilfredsstiller kravene for HMS Kompetanseutvikling: Utarbeide kompetansehevingsplan Interkommunalt samarbeid om opplæring for bedre ressursutnyttelse Ta i bruk e-læring Benytte lyd/bildestudio for fjernlæring Delta på ulike former for kompetanseheving som tilbys fra Regionalt Helseforetak 28

29 Tilrettelegge for desentralisert sykepleierutdanning i samarbeid med Høyskolen i Finnmark Tilrettelegge for desentralisert hjelpepleierutdanning i samarbeid med læreinstitusjoner Data: Prosjekt som ble igangsatt i 2005 om å utvikle gode samarbeidsløsninger for pleie- og omsorgstjenester med Helse Finnmark videreføres Elektronisk pleie- og omsorgssystem som omfatter hele pleie- og omsorg samt psykiatriog ergoterapitjenestene Det elektroniske pleie- og omsorgssystemet skal være i bruk i alle tjenestene innen august Grunnopplæring i data samt nytt elektronisk pleie- og omsorgssystem for alle ansatte i avdeling Helse gjennomført innen august 2009 Bedre utnyttelse av kommunens hjemmeside som informasjonskanal til befolkningen Oppfølging av enkeltsaker: B- saker ved behov 29

30 KULTUR OG FRITID Budsjett Revidert budsjett Regnskap Differanse rev. budsjett regnskap Kulturadministrasjon Bibliotek Mehamn idrettshall Mehamn samf.hus Gamvik samf.hus Brodtkorbbruget Nervei flerbrukshus Bygdekinoen Sum Området samlet sett kommer ut omtrent som opprinnelig budsjettert, men det er en del positive avvik i forhold til revidert budsjett. Det har vært en del fokus på kultursektoren budsjettmessig i Kulturkonsulenten har hatt et godt tverretatlig samarbeid i forbindelse med forebyggende arbeid med barn- og unge og det er gjennomført en rekke kulturarrangementer og -tiltak i løpet av året. Nedenfor følger en oversikt over kulturkontorets drift i Kulturkontoret har som mål: Å yte tjenester og formidle kulturaktiviteter, stimulere grupper og enkeltpersoner til egenaktivitet og føre en løpende dialog med lag og foreninger. Å yte tjenester av høy kvalitet når det gjelder innhold, organisering og tilgjengelighet. Gi barn og ungdom best mulig oppvekstvilkår. Hva gjøres? Kulturkontoret har ansvar for tilrettelegging, koordinering og gjennomføring av kulturaktiviteter i kommunen. 30