Foran statsbudsjettet - utvikling og utsikter for norsk økonomi
|
|
- Bjarne Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsdokumentasjon 2/15 Foran statsbudsjettet - utvikling og utsikter for norsk økonomi 1. Konjunkturutviklingen, utsikter for 2015 og Hvor mye øker arbeidsløsheten 3. Sysselsettingen blant ungdom - den største utfordringen 4. Hvor mye oljepenger? 5. Skattekutt koster 6. En berømt lære: Haavelmo-effekten 7. Strammere kommuneøkonomi gir lavere sysselsetting 8. Sterkt bedret konkurranseevne 9. Fremmes organisert arbeidsliv?
2 * * * Vi omtaler her viktige sider ved utviklingen i norsk økonomi som bakgrunn for vurderingen av den økonomiske politikken som regjeringen vil presentere i statsbudsjettet for Norge preges av det store fallet i oljeprisen og kuttene i oljesektoren rammer hardt i de mest oljeavhengige områdene langs vår kyst. Vi ser mer pessimistisk på oljeprisutviklingen enn for et halvår siden, og konsekvensene for etterspørselen etter de som produserer varer og tjenester for olje og gassutvinningen vil bli mer varige og større enn om oljeprisen hadde tatt seg raskere oppover enn det nå ser ut til. På den annen side preges de fleste fylker, utenom Vestlandet, av en bedre situasjon, lav arbeidsløshet og til dels sterk utvikling i sysselsettingen. Det betyr at en må ha verktøy i kassa til å håndtere et ganske blandet bilde. Vi beskriver dette nærmere i avsnitt 2 om utviklingen i arbeidsløsheten. Norge ser ut til å gå inn i en periode med svak vekst samlet sett. Olja trekker ned, men samtidig har øvrig næringsliv fått en stor stimulans gjennom lav rente og svekket kronekurs. Også eksportmarkedene er i vekst, selv om det også globalt er et blandet bilde. Vi legger derfor til grunn at eksporten kan ta seg opp. Det gjelder også investeringer i bedriftene i Fastlands-Norge. Et økende strukturelt problem er sysselsettingen blant unge. Vi ser en økende tendens til utenforskap. Denne inkluderingsutfordringen beskrives i avsnitt 3. I den senere tid har vi fått viktige utredninger som berører styringen av norsk økonomi, Holden III-utvalget og Thøgersen-utvalget om bruken av oljepenger. Thøgersen-utvalget kom med anbefalinger om bruk av oljepenger. Det omtales i avsnitt 4. Holdenutvalget omtaler nettopp omstillingen en svekket oljeøkonomi krever og lønnsdannelsens store betydning i den forbindelse. Vi trekker i avsnitt 9 fram betydningen av fagorganisering som er en avgjørende forutsetning for vår type lønnsdannelse. I en situasjon der det er svært viktig å bevare det som er vunnet over lang tid med fornuftig budsjettpolitikk, tilpasset lønnsdannelse, lav rente og stor drahjelp fra en varig svekket krone som følge av oljeprisfallet, er det om å gjøre å utnytte handlingsrommet til å skape mest mulig vekst i økonomien innenfor budsjettrammene. Vi har derfor viet en gammel helt særlig oppmerksomhet. Nobelprisvinner Trygve Haavelmo har mye å lære oss 70 år etter en berømt artikkel. Vi belyser Haavelmo effekten med egne modellberegninger. 2
3 1. KONJUNKTURUTVIKLINGEN, UTSIKTER FOR 2015 OG 2016 Internasjonalt Utviklingen internasjonalt preges av langsom gjenvinning etter en periode med lav vekst, særlig i vårt viktigste eksportmarked, Europa. USA er i oppgang og ledigheten er betydelig redusert, men oppgangen er ikke sterkere befestet enn at sentralbanken unnlot å gjennomføre en ventet renteoppgang. I Europa er veksten for svak til å redusere ledigheten i de fleste landene. Kina har fortsatt vekst men moderat til Kina å være i følge offisielle statistikk, og det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen framover. Det er tegn til avtakende etterspørsel etter råvarer fra Kina. I andre framvoksende økonomier er veksten lav eller negativ som i Brasil og Russland. I våre nordiske naboland er bildet blandet. Finland preges av depresjon med nullvekst og stigende ledighet for fjerde år på rad. Sverige er i god vekst, og Danmark viser tegn til oppgang. Alt i alt legger SSB og IMF til grunn at verdensøkonomien vil gå inn i en svak oppgang, stimulert av lave olje- og råvarepriser og lav rente. Vi legger dette til grunn for våre framskrivninger. 15,0 Eksportmarkedsindikator for Norge, historisk og framskrevet i NAM 10,0 5,0 0,0-5, ,0-15,0 Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse AS 3
4 Norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en oljedrevet konjunkturnedgang. Den svake utvikling i aktiviteten ventes å fortsette i 2016, men motvirkes noe av en sterk kronesvekkelse og av ekspansiv økonomisk politikk. På årsbasis ventes BNP for fastlands-norge å vokse med 1¼ pst. i 2015 og 1¾ i 2016, hvilket er lavere enn trendveksten på 2 ¼ pst. Nøkkeltall for norsk økonomi i 2015 og 2016, anslag, LO 1) Økonomisk vekst: - BNP Fastlands-Norge 1 ¼ 1 ¾ Konsum: - Privat konsum 2 ½ 1 ¾ - Offentlig konsum 2 ¼ 2 ½ Bruttoinvesteringer: - Bedrifter i Fastlands-Norge ½ 3 ½ - Oljeinvesteringer Eksport: - tradisjonelle varer 6 5 Import: - tradisjonelle varer 2 ½ 2 ½ Arbeidsmarkedet: - Sysselsetting ¼ ½ - Arbeidsløshet (AKU) % 4 ½ 4 ½ Priser og kronekurs: - konsumpris 2 ¼ 2 ½ - kronekurs (I-44) 2) ) Våre anslag er basert på en vurdering av prognosene fra andre institusjoner (SSB, Norges Bank og Finansdepartementet)samt kjøringen av NAM-modell fra Samfunnsøkonomiske Analyser. 2) Positivt tall innebærer svekket krone Den lave oljeprisen innebærer mindre investering i petroleumssektoren og lavere aktivitet i oljerelatert leverandørindustri. Det legges til grunn et fall i petroleumsinvesteringer på 12 pst. i år og ytterligere 10 pst. i Dette er et sterkere fall enn vi anslo i vår. Innretningen av finans- og pengepolitikken har virket ekspansivt: Målt ved økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, var finanspolitikken ekspansiv i 2014 og i år. Styringsrenta er rekordlav, og vi legger til grunn at pengemarkedsrenten ligger på 1 pst. i
5 Målt med den importveide kronekursen var kronen i slutten av august 20 pst. svakere enn gjennomsnittet i Som årsgjennomsnitt betyr det at kronen svekker seg med 10 prosent i Vi antar en fortsatt svak krone i En kraftig kronesvekkelse som dette bidrar til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, noe som bidrar til økt eksport og redusert import og dermed økt aktivitet i Norge, jfr. avsnitt 8. Videre anslår vi følgende: Økte investeringer i fastlandsnæringene En kraftig forbedring i kostnadsmessig konkurranseevne som følger av kronesvekkelse og lav reallønnsvekst vil stimulere til økte investeringer i fastlandsnæringene. Ifølge Norges Banks siste nettverksundersøkelse, planlegges noe vekst i investeringer i industrien og varehandelen i det neste året. Kraftig oppgang i eksport og moderat vekst i import Noe bedret eksportmarkedssituasjon for Norge samt den kraftige kronesvekkelsen vil føre til en kraftig oppgang i eksporten av tradisjonelle varer både i år og neste år. Samtidig anslås importveksten å bli moderat framover. Litt oljehistorie Oljeprisen var rekordhøy og om lag 110 dollar fatet i gjennomsnitt i årene Den er falt til under halvparten av dette nivået og er nå like under 50 dollar per fat, men er bare redusert med noe i underkant av 40 pst. i norske kroner. Oljeprisen svinger stadig og påvirkes av mange faktorer, både politiske, psykologiske og realøkonomiske forhold. Etter det kraftige fallet gjennom høsten og vinteren, steg oljeprisen noe på forsommeren, men den har deretter falt tilbake. Oljeprisen er syklisk. Fram til 2014 økte etterspørselen betydelig på grunn av Kinas og andre framvoksende økonomiers sterke vekst. Høye oljepriser drev fram ny utvinningsteknologi, først og fremst skiferolje i USA. USA er nå tilbake som en av verdens største oljeprodusenter, er netto eksportør av naturgass og kan bli det på olje for første gang siden 1960-tallet. Også andre produsenter økte sin produksjon stimulert av høye priser. Det endte som mange ganger tidligere i historien med kollaps i oljeprisen, utløst av at Saudi-Arabia erklærte at de ikke ville støtte høyere oljepris gjennom å redusere sin eksport. Sist gang landet erklærte det samme, i 1986, førte det til lavere oljepris i en lang periode, og det tok over 15 år før verden opplevde vesentlig høyere oljepris. Oljeprisen svingte fra år til år, men steg først varig etter
6 Tusendollarspørsmålet er: Kommer det en like lang periode med lav oljepris? Flere analytikere mente nei, fordi de antok at lav pris ville fjerne mye av den amerikanske skiferoljen, og redusere dyr olje andre steder, og mange antok at oljeprisen ville stige etter noen måneder eller kvartaler, og hvert falle ikke vare i flere år. Nå er stemningen mer pessimistisk. USAs energidepartement har senket sin prisprognose. De fleste legger nå til grunn av den lave oljeprisen vil vedvare, og bare stige svakt fram til Det pekes på faktorer som at skiferoljeproduksjonen i USA har vist seg å holde bedre stand enn ventet. Boikotten av Iran er hevet og kan føre til vesentlig økt produksjon fra en tidligere storprodusent. Kina skranter, og noen tror den eventyrlige veksten går mot slutten. På den annen side reduseres selskapenes leting og feltutvikling globalt. Det er drastiske kutt både på norsk og britisk side av Nordsjøen. Men disse kuttene får ikke virkning på oljeproduksjonen før etter flere år. Dermed er det fremdeles høye oljelagre. I Europa er drivstoffprisen bare redusert med 10 pst, men det lave avgiftsnivået i USA har gitt 30 pst fall i pumpeprisen. Reduksjonen dempes også av at raffineringsmarginen er økt og raffineriene tjener penger som aldri før. Også her er kapasiteten gitt på kort sikt. Dermed har den positive effekten av lavere oljepris på konsumet blitt utsatt. I Norge har oljeprisen falt mye mindre i kroner enn i dollar på grunn av valutasvekkingen. Det pekes også på at oljeetterspørselen kanskje ikke vil øke i takt med den økonomiske veksten globalt fordi fornybar energi overtar. Dette er nok en overdreven tro. Fornybar energi er i liten grad i stand til å overta for bensin og diesel, spesielt så lenge oljeprisen er lav. Norge er et særtilfelle, med mye billig og ren strøm og få andre land kan subsidiere elbiler med hundretusener av kroner. Solceller faller i pris og øker i land med mye sol, men dette får ingen effekt på oljeprisen. Også i våre prognoser legger vi til grunn at dagens lave nivå vil vare en stund. Lave priser vil stimulere den globale veksten og bremse ny produksjon, slik at prisen etter hvert tar seg opp. Slik det nå ser ut vil dette ta lengre tid enn tidligere antatt. 6
7 Historisk oljepris i USD, faste priser (logaritmisk skala). Kilde: Energy Information Administration, BLS For investeringene betyr det et betydelig fall i investeringsnivået, selv om utbyggingen av det store Sverdrupfeltet kommer i grevens tid. Det forventes imidlertid kraftige kostnadskutt på investeringen og at oljeselskapene utsetter marginalt lønnsomme prosjekter. Leteinvesteringene blir lave. SSB har gjort en virkningsberegning av hvordan økonomien ville blitt påvirket av at oljeinvesteringene hadde blitt holdt konstant på 2014-nivå. Dette ville økt BNP fastland med 0,8 % i 2015 og 1,3 % i 2016 sammenliknet med referansebanen (vår prognose). For verkstedindustrien ville aktiviteten vært 2,6 % høyere i 2015 og 3,3 % i Vi kan dermed si at vi ville vært i en nokså normal konjunkturfase om fallet i oljepris og investeringer ikke hadde funnet sted. 7
8 2. HVOR MYE ØKER ARBEIDSLØSHETEN? Med arbeid til alle som politikkens hovedmål har arbeidsløshetstallene fått mye oppmerksomhet i forbindelse med oljenedturen. Offisiell statistikk gir sprikende beskjed om hvor sterk endringen er. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU fra SSB) viser en stigning på en prosentenhet det siste året; NAV-tallene bare et par tideler. Det innebærer et intervall på i endring. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Endring i målt arbeidsløshet. Prosent av arbeidsstyrken NAV AKU Det reflekterer at det å måle arbeidsløshet ikke er trivielt. Og nå gir det en viss usikkerhet i forståelsen av norsk økonomi. Generelt antas at AKU fanger opp en større del av arbeidsløsheten, på den annen side er den mer usikker som tallfester av endring over tid. Det skyldes at det er en utvalgstelling som blåses opp, mens NAV teller alle direkte. Selv om NAV- tallet fanger opp en mindre del av arbeidsløshetsproblemet enn AKU, må den likevel antas å være mer pålitelig i å måle endring 1. Det skyldes for det første utvalgssikkerheten, men også at arbeidsløshetsbegrepet blir mindre presist overfor studenter. Rundt halvparten av endringsforskjellen ligger da også i aldersgruppen under 25 år. Her teller AKU bl.a. heltidsstuderende som ikke får jobb ved siden av, mens NAV i liten grad fanger opp disse. Også en titt på regionale forskjeller taler for at AKU for 2.kvartal hadde en viss overtelling av selve endringen i arbeidsløshet så langt. NAV-tallene innebærerer at hele økingen kan tilskrives noen få fylker som er særlig berørt av oljenedgangen. Ellers er det nedgang i arbeidsløsheten i de fleste fylker. Dette taler for at vi ennå ikke har fått noen sterk generell forverring av arbeidsmarkedet i Norge, men at de fylker som rammes har fått det desto verre. 1 Økonomiske analyser, 3/2015 fra SSB gir en nærmere omtale av forskjellene i artikkelen "Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?" 8
9 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall august) Utviklingen i prosenten for arbeidsløshet er resultat av to typer bevegelser. Det ene er tilgangen på arbeidskraft; dvs hvor mange som melder seg på arbeidsmarkedet. Det andre er virksomhetenes etterspørsel eller "behov" for arbeidskraft. Den sterke regionale forskjellen bekreftes når vi ser på selve sysselsettingsutviklingen, dvs hvor mange som er i jobb nå sammenliknet med fjoråret. Vi ser at det negative utslaget er markert vestpå, mens flertallet av fylkene har jobbvekst; noen en ganske sterk sådan 6,0 % Sysselsettingsendring (1. halvår 2015 fra året før, iflg AKU-SSB) 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % 9
10 3. SYSSELSETTINGEN BLANT UNGDOM DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Som det framgår av foregående avsnitt, fanger SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) opp en større del av arbeidsløsheten enn NAVs tall. Forskjellen mellom statistikkene slår særlig mye ut for ungdom. Den økende målte arbeidsløsheten viser imidlertid bare en del av inkluderingsutfordringen. Mye tyder på at denne har vært økende lenge, og først og fremst blant unge. Det har sammenheng med at: Konkurransen om jobbene har økt i lys av høy innvandring, og særlig i de delene av arbeidslivet der tradisjonelt utsatte grupper har tilknytning. Det er først og fremst unge, tidlig ankomne innvandrere og personer med lav kompetanse som har fått det vanskeligere på arbeidsmarkedet 2. Utsatte grupper får ikke samme drahjelp inn i jobb i høykonjunkturer som tidligere. Med utvidelsen av arbeidsmarkedet i 2004 (gjennom EØS), vil økt etterspørsel etter arbeidskraft lettere slå ut i økt innvandring. Arbeidsmarkedet blir ikke lenger ordentlig "stramt". Andelen jobber der det ikke stilles krav til utdanning er nedadgående. Frafallet i videregående opplæring har samtidig holdt seg høyt gjennom mange år. Unge uten fullført videregående opplæring er betydelig overrepresentert blant de som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet. Norge er blant landene i OECD med minst andel utlyste jobber uten krav til utdanning. Aktiv motkonjunkturpolitikk er blitt mindre effektivt pga "lekkasjene" i form av innvandring. Det økte ansvaret som dette legger på arbeidsmarkedspolitikken, er ikke tilstrekkelig fulgt opp. Den økte inkluderingsutfordringen er reflektert i at andelen av befolkningen i jobb har gått ned. Samlet mangler vi i jobb for at vi skulle hatt samme sysselsettingsrate som før finanskrisen. Nedgangen har vært størst blant unge. I aldersgruppen år og år er sysselsettingsraten hhv 7 og 4 prosentpoeng lavere enn i Bratsberg og Raaum (2013 og 2012). 10
11 De unge taper Det går dårligst med sysselsettingen av ungdom. Endring sysselsettingsrate , pst.poeng. De erfarne vinner år år år år år år år år Kilde: SSB, AKU Ungdom er en sårbar gruppe. Å sikre god overgang fra utdanning til arbeid er derfor svært viktig for den enkelte. Men også for samfunnet som risikerer å gå glipp av verdifull arbeidskraft i mange år framover dersom "starten" på yrkeslivet mislykkes. Mye av samfunnets trygdeutfordring ligger her. Svake vekstutsikter tilsier at inkluderingsutfordringen skjerpes i tiden som kommer. Men hvor stor er inkluderingsutfordringen blant unge per i dag? Det er flere måter å måle dette gjennom statistikk. Ett nærliggende tall-mål er å telle ungdommen som henvender seg til NAV med sikte på å komme inn i arbeidslivet. Det gjelder antallet helt arbeidsløse, og særlig av en viss varighet. Og det gjelder personer som pga sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å komme i jobb personer med nedsatt arbeidsevne. Antallet helt arbeidsløse i alderen år utgjorde ved utgangen av august i år Mange får jobb relativt raskt. Inkluderingsutfordringen gjelder først og fremst de som har vært arbeidsledige 8 uker eller mer. Antallet registrert med nedsatt arbeidsevne i NAV i samme aldersgruppe utgjorde ved utgangen av august. Det har vært en økning i denne gruppen de siste årene. Det er indikasjoner på at noen som tidligere ville ha blitt registrert som arbeidsløs nå får medisinsk diagnose og kommer inn i statistikken for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er m.a.o. en betydelig gråsone mellom å være arbeidsløs og komme inn i kategorien "nedsatt arbeidsevne" ut fra behovet for ekstra oppfølging fra NAV. Inkluderingsutfordringen omfatter flere enn de som melder seg til NAV. Det kan være ungdom som aktivt søker etter jobb og er tilgjengelig for arbeidsmarkedet, men som ikke har registrert seg hos NAV fordi de mangler opptjente 11
12 dagpengerettigheter. Det kan også være ungdom som verken er i arbeid, utdanning, opplæring eller annen framtidsrettet aktivitet, og ikke søker etter jobb. Gruppen som ikke har meldt seg til NAV kan grovt anslås til personer. Summert indikerer vårt tallmål at i alderen år er i målgruppen for økt inkluderingsinnsats. Det utgjør 8-9 pst av ungdomsgruppen Inkluderingsutfordring ungdom år*? Helt ledige over 8 uker Nedsatt arbeidsevne *Tall per utgangen av august 2015 Kilde: NAV 12
13 4. HVOR MYE OLJEPENGER? Et sentralt element i den økonomiske politikken er innretningen av statsbudsjettet, den såkalte finanspolitikken med tanke på etterspørsel og aktivitetsnivå i økonomien. I Norge har denne også vært basert på at statlige oljeinntekter er usikre og langsiktig avtagende. Handlingsregelen ble innført i og er etablert for å hindre overforbruk av oljeinntekter i den norske økonomien. Med regjering uten flertall i Stortinget, har oppfølgingen av denne regelen vært et særlig spenningsmoment ved dagens H/FRP-koalisjon. Det er lett "å skli" på bruken av oljepenger, som det gjerne heter. Et eget offentlig utvalg, Thøgersen-utvalget: fremla i NOU 2015:9 før sommerferien en anbefaling om framtidig bruk av oljeinntekter. Her er perspektivet 10-år framover i tid, men hvert enkelt statsbudsjett er den praktiske tillemping av de prinsipper en baserer seg på. Handlingsregelen for oljefondet innebærer at det defineres et beløp som enten går til redusert skatt eller til økte utgifter. Det betyr at skattekutt innebærer mindre penger til andre formål for et gitt omfang av oljepengebruken. Vurderingen av dette beløpet er en viktig del av regjeringens økonomiske opplegg. Sammenhengen mellom økt budsjettrom og skattekutt/utgiftsøkning kan skissemessig tegnes slik for et budsjett i en normalsituasjon: Økonomisk vekst 25 mrd Automatisk Disponibelt Mer utgiftsøkning oljepenger Budsjettrom Vi ser at økonomisk vekst (kanskje 2 pst) gir et handlingsrom på ca 25 mrd, hvorav ca halvparten går til å dekke automatisk økende utgifter i Folketrygden som følge av befolkningsvekst og nivåøking på pensjon og trygder. 3 Gjeldende fra 2002, St.m nr
14 Budsjettrammen uttrykt på denne måten utvides så tilsvarende økingen i bruk av oljepenger. Som følge av utsikt til nedgang i oljeinntektene foreslo NOU 2015:9 en kraftig nedtrapping av oljepengebruken sammenliknet med tidligere, indikert med følgende grove tall: Økt oljepengebruk per år Historisk gjennomsnitt Thøgersenutvalget 0 Kilde: LO, Samfunnspolitisk avdeling Det er urealistisk å trappe ned mot 7 mrd i 2016, som følge av de svake konjunkturutsiktene. Handlingsregelen sier at slike må hensyntas og rettferdiggjør avvik fra den langsiktig anbefalte banen. SSB antyder i sin konjunkturanalyse (Økonomiske Analyser ) indirekte så mye som 25 mrd kr. i økt bruk. Om regjeringen legger seg så høyt, blir det en betydelig avstand til det å følge opp Thøgersenutvalget. 14
15 5. SKATTEKUTT KOSTER Endrede skatteregler og skattenivå står gjerne sentralt i debatten om statsbudsjettet for det enkelte år. Det er også viktig å være klar over at omfanget av skattekutt får virkning over tid. Tidligere års skattekutt setter sitt preg også på det kommende statsbudsjettet. Da vi omtalte et skattekutt på 5,2 mrd gitt i 2015, gjaldt det årsvirkningen av endrede regler for dette året. Disse kom i tillegg til tilsvarende kutt i 2014 på 7,3 mrd. Akkumulert senkning av skattenivået for disse to årene ble da ca 12 mrd kroner. Eventuelle nye kutt for 2016 kommer på toppen av dette. Budsjettvirkningen blir på varig basis med mindre skattenivået igjen heves, jfr nedenstående figur Budsjettvirkning av skattekutt på de enkelte år? ,5 7, Det følger av omtalen av budsjettpolitikken i foregående avsnitt at senket skatt er en av måtene å øke bruken av oljepenger på. Budsjettet svekkes tilsvarende det beregnede skattekuttet. Ut fra denne logikken vil et skattekutt resultere i tilsvarende mindre budsjettmidler til bruk på utgiftssiden; enten vi snakker om offentlig tjenesteyting, infrastruktur eller overføringer til næringsdrivende eller trygder. Eksempler på utgiftsposter som kan "lide under" et skattekutt kan være: Enda bedre pensjon for samboende og gifte Tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger Saksbehandlerkapasiteten ved arbeidsformidlingen Asfaltering av veier som trenger det Bedre bemanning i barnevernet Bedre lærer dekning i grunnskolen Helsesøster på heltid til alle i skolen 15
16 I debatten hevdes det ofte at skattelette ikke koster like mye som det beregnede utslaget i budsjettet. Det kan en imidlertid like godt si om tiltak på utgiftssiden. Utgifter til politi eller skattemyndigheter kan f eks gi innsparing gjennom mindre skatteunndragelse eller annen kriminalitet som slår tilbake på statsbudsjettet. Likeså for arbeidsmarkedstiltak eller barnevern gjennom reduserte trygdeutgifter. Grunnen til at slike virkninger ikke hensyntas er at de er svært usikre og vanligvis kommer etter hvert og senere enn skattetapet. Det ville også bli en umulig oversiktlig budsjettbehandling om slike indirekte virkninger skulle beregnes og tas hensyn til. For forståelsen av et statsbudsjett er det viktig å gjøre tallene håndgripelige. Et beløp på 7 mrd i året tilsvarer omtrent halvdelen av statens samlede utgifter til barnetrygd. Og det er et inntektstap for staten som vil gjelde hvert år framover: 7 mrd i 2015, 7 mrd i 2016 osv. For å få begrep om hva en milliard betyr, laget vi i 2013 en femmermeny som så slik ut (i runde tall): 1 mrd = millioner = 1000 sykehjemsplasser 1 mrd = millioner = 1 måned bompengefri i hele landet 1 mrd = millioner = barnehageplasser* 1 mrd = millioner = tiltaksplasser for arbeidsledige 1 mrd = millioner = stillinger i politiet *Det offentlige bidrag Skattekuttene som ble vedtatt for 2014 og 2015 er oppsummert i den etterfølgende oppstilling Samlede skatte- og avgiftskutt 7,3 mrd 5,2 mrd? Herav Inntektsskatt for personer 3,6 mrd 2,5 mrd Skatt på formue og arv 3,6 mrd 2,7 mrd Næringsbeskatningen 1,2 mrd Bilavgifter 0,3 mrd 1,8 mrd Miljø- og energiavgifter (øking) -1,8 md -1,8mrd Kilde: Finansdepartementet 16
17 6. EN BERØMT LÆRE: HAAVELMO EFFEKTEN Nobelprisvinner Trygve Haavelmo er kjent for sin sats om at økte offentlige utgifter er det mest effektive middel mot arbeidsløshet. En såkalt balansert budsjettendring der en øker skattene og utgiftene samtidig like mye gir normalt mye større effekt for samlet vekst og sysselsetting enn en balansert budsjettreduksjon med tilsvarende skattesenkninger. En viktig forklaring er at skatteletter i betydelig grad vil bli spart, mens økte offentlige utgifter gir direkte sysselsetting og økt forbruk. Dette fører ikke bare til økt offentlig sysselsetting, men også til økt sysselsetting i privat sektor. For den lokale butikken er det viktigst at den har nok kunder. SSB har tidligere foretatt beregninger (jfr. Samfunnsnotat ) som indikerte at 1 prosent av BNP brukt på offentlig sysselsetting, øker samlet sysselsetting med rundt 1 ½ prosent. Tilsvarende beløp brukt på henholdsvis produktinnsats (varekjøp) til offentlig sektor eller offentlige investeringer gir en økning i samlet sysselsetting på 0,4 prosent og 0,3 prosent. Den store forskjellen skyldes at pengene ikke går direkte til sysselsetting, men indirekte gjennom mer generell etterspørsel. Virkningen av 1 prosent av BNP brukt til skattekutt var enda lavere, 0,1-0,2 % på sysselsettingen i følge SSBs beregning. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Offentlig sysselsetting Produktinnsats (varekjøp) Offentlige investeringer Redusert skatt Samfunnsøkonomisk Analyse har gjort en kjøring på modellen NAM der vi har sammenliknet en balansert budsjettøkning med en balansert budsjettreduksjon. Vi har gjort dette for å teste hvor sterk Haavelmo-effekten vil være i dagens økonomiske situasjon. Effekten vil være sterkere jo mer ledig kapasitet en har i økonomien. 17
18 Modellen gir følgende resultater Først ser vi på en personskattelette på 10 mrd. Fra 2016 som ikke finansieres med redusert offentlige utgifter, altså økt oljepengebruk med skattelette. Det gir økt inntekt i husholdningene og økt privat konsum men liten effekt på aktiviteten. BNP fastland øker med om lag 0,1 pst i året fram til 2018, og er da blitt kun 0,3 pst. Høyere. Den svake effekten skyldes økt sparing og importlekkasje. En økt personskatt med 10 mrd. med redusert oljepengebruk gir en kontraktiv effekt i samme størrelsesorden. En balansert budsjettendring der den reduserte skatten på 10 mrd. kroner finansieres med reduserte offentlig utgifter i samme størrelsesorden slår mye kraftigere ut i negativ retning. Mens disponibel inntekt i husholdningene blir stimulert med 0,3 pst, blir offentlig forbruk redusert med hele 1,5 pst. BNP Fastland faller da med 0,5 pst i 2016 og blir liggende på dette nivået. I det siste tilfellet gjør vi en virkningsberegning av en balansert budsjettendring med økning på 10 mrd. Offentlig forbruk økes da med 1,5%. Disponibel inntekt reduseres tilsvarende økningen i kjøringen over (med skattelette). Denne pakka har samme samlete ekspansive effekt på økonomien som den kontraktive effekten av balansert budsjettreduksjon. BNP øker med 0,5 pst. Effekter på BNP fastland ved balansert budsjettendring på 10 mrd kroner i ,6 0,4 0,2 0-0,2 Skatteøkning og økt offentlig konsum Skattelette og redusert offentlig konsum -0,4-0, Sysselsettingen er ikke modellert i NAM. Den vil påvirkes forskjellig avhengig av sammensetningen av budsjettopplegget, som beskrevet ovenfor. Effekten på sysselsettingen går i samme retning som BNP og aktivitetsnivået. Arbeidsledigheten påvirkes på samme måte med mindre utslag. Forskjellen mellom de to pakkene illustreres nedenfor. I dagens situasjon er altså Haavelmo effekten betydelig og vil slå ut med opp til 1 pst på BNP fastland. 18
19 Det er selvsagt ikke mulig å bruke hele det ledige budsjettrommet på økt offentlige sysselsetting, selv om behovene i for eksempel helse og omsorg kan tilsi økninger. Det vil være behov for både offentlige investeringer og økte kjøp av varer og tjenester. Disse har forskjellig virkning på sysselsettingen. Det samme gjelder skatteendringer. Analyseselskapet Menon har foretatt en analyse på oppdrag for Finansdepartementet, der en har sammenliknet senket selskapsskatt med utbytteskatt og formuesskatt. Menon fant at senket selskapsskatt er 8 ganger mer effektivt virkemiddel for investeringer i bedriftene enn de to andre alternativene. Om det er økonomisk vekst som er formålet er det altså langt fra likegyldig hvilken skatt som senkes. 0,48 Investeringseffekt av endret skatt, % 0,06 0,06 Selskapsskatt Utbytteskatt Formuesskatt Kilde: Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv. Menon. August 2015 Oppsummert kan vi si at dersom formålet er å holde budsjettbalansen innenfor en ramme tilpasset den økonomiske situasjonen og handlingsregelen, er det mest effektivt å unngå skattesenking. Innenfor økt budsjettramme vil det være mest effektivt å øke offentlig sysselsetting direkte. Om en skal gå motsatte veien, med en balansert budsjettsenking, og vil redusere skattene, er det mer effektivt å redusere selskapsskatten enn å prioritere som regjeringen hittil har gjort, med hovedvekt på senket formuesskatt. Regjeringen kunne fått 8 ganger så mye investeringer i næringslivet hvis den hadde valgt senket selskapsskatt framfor senket formuesskatt. Hvis en velger å øke oljepengebruken for å kompensere for manglede sysselsettingseffekt av budsjettopplegget, kan det utløse renteøkninger og styrket valutakurs. Vi har illustrert dette med en egen simulering i NAM. Vi ser her på den samme beregningen som i første tilfelle, men antar at økt oljepengebruk hindrer videre rentenedgang eller gir økt rente fordi regjeringen sender et signal om at den sklir på oljepengebruken. Pengemarkedsrenta blir da 19
20 liggende om lag ½ pst høyere enn den ellers ville gjort og kronekursen styrker seg gradvis til et nivå 2,4 pst sterkere enn ellers i Modellen viser ikke virkningene dette har på lønnsomhet og investeringer i næringslivet. Basert på egne kalkulasjoner som nevnt foran gir det 1,5 ganger så stor effekt på bunnlinja som et tilsvarende skattekutt. Økt oljepengebruk gjennom skatteletter kan være en større fare for næringslivet enn en videreført beskatning gjennom et balansert budsjett. 20
21 7. STRAMMERE KOMMUNEØKONOMI GIR LAVERE SYSSELSETTING Haavelmo-effekten omtalt foran, viser at skattelette er en lite effektiv måte å påvirke sysselsettingen på i en lavkonjunktur. Dette hensynet kommer i tillegg til at både befolkningsvekst og økende inntekt tilsier økende behov for offentlige tjenester. Kommunesektoren er sysselsettingsintensiv. Kommunesektorens tjenesteyting står for 17 prosent av befolkningens forbruk og 16 prosent av sysselsettingen målt i timeverk. Kommunesektoren spiller en særlig stor rolle i de mange tynt befolkede områdene i distriktene. Kommunene har mange kvinnelige ansatte og er særlig viktig som grunnlag for kvinners sysselsetting i distrikts-norge. Penger brukt i sektoren gir direkte sysselsettingseffekt og bidrar også til aktivitet i næringslivet. Sammenliknet med de åtte årene før regjeringsskiftet har det vært en klart svakere utvikling i kommuneøkonomien de siste par. Dette må ses i sammenheng med skattekuttene omtalt i avsnitt 5. Dette har virket negativt på samlet sysselsetting; noe som illustreres i etterfølgende figur. 20 Årlig endring i kommunal sysselsetting 1000 personer Iflg kvartalsvis nasjonalregnskap Stoltenberg før finanskrisen Finanskrisen 5 0 Bondevik II Ny regjering kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2014 Figuren viser at under Bondevik-II regjeringen var det nullvekst eller svak nedgang i sysselsettingen i kommunene. De siste 3 årene før finanskrisen økte sysselsettingen med rundt personer per år. Under finanskrisen økte den med i løpet av ett år. 21
22 De siste 4 årene før regjeringsskiftet kom veksttakten ned i per år. Etter regjeringsskiftet 2013 minner situasjonen på nytt om Bondevik II med en mye svakere utvikling. Den reduserte kommunale sysselsettingen synes heller ikke å ha blitt oppveid via konkurranseutsatt og privatisert tjenesteyting. Volum på kommunalt konsum som reflekterer tjenesteyting også via private leveranser viser en klart svakere utvikling fra Figuren viser at under Bondevik-II regjeringen var det nullvekst eller svak nedgang i sysselsettingen i kommunene. De siste 3 årene før finanskrisen økte sysselsettingen med rundt personer per år. Under finanskrisen økte sysselsettingen i kommunene med i løpet av ett år. De siste 4 årene før regjeringsskiftet kom veksttakten ned i per år. Etter regjeringsskiftet minner situasjonen på nytt om Bondevik II med tilnærmet nullvekst i sysselsettingen i kommunene. Sysselsettingen i offentlig sektor og i kommunene har vært relativt stabil over tid som andel av samlet sysselsetting. I kommunesektoren var andelen av samlete timeverk i økonomien 15,6 prosent ved inngangen til 2002, 15,2 prosent i slutten av 2005 og 14,8 prosent ved utgangen av Økt sysselsettingsvekst i kommunene under finanskrisen kombinert med fall i næringslivet økte andelen til 15,8 prosent ved utgangen av Andelen var i 4. kvartal 2014 var 15,6 prosent. 22
23 8. STERKT BEDRET KONKURRANSEEVNE Den lavere kronekursen slår direkte ut i norske bedrifters konkurranseevne internasjonalt. Det gjelder eksportbedriftene som kan øke volumet ved å senke prisene like mye som krona synker; f eks over 10 prosent det siste året. Eller man kan innkassere 10 pst økt salgsinntekt på samme volum ved å holde prisen konstant i utenlandsk valuta. Denne konkurranseevneeffekten gjelder ikke bare eksportbedriftene, men også de bedrifter som konkurrerer med import. Endringen får ringvirkninger for andre bedrifter som er underleverandører til de to nevnte grupper av konkurranseutsatte bedrifter. Denne valutaeffekten vil vi normalt ikke legge så stor vekt på fordi den er usikker og lett blir kortvarig. Slik er det ikke nå: Den har allerede vart i tre år og den er fremfor alt mer varig og strukturell. Den henger nær sammen med fallet i oljepris; et fall som få venter helt reverseres. Det har to viktige implikasjoner: Industrien og andre konkurranseutsatte virksomheter styrkes kraftig Den sikrer langt på vei det omstillingsbehov det snakkes mye om Bidrag til bedret konkurranseevne fra kronekursen Utviklingen i konkurranseevnen antas ofte å henge mest sammen med forholdet mellom lønn og produktivitet. Dette fordi lønn er den viktigste kostnadskomponenten når vi ser økonomien i sammenheng. Dette kommer til uttrykk med den indikator som brukes til å beskrive frontfagsmodellens virkemåte. Det er fordelingen av verdiskapingens resultat på henholdsvis arbeid og kapital. Man anser lønnsdannelsen som et viktig bidrag til god makroøkonomi fordi 23
24 lønnsandelen i verdiskapingen har holdt seg stabil på rundt 80 pst for industrien og rundt 70 prosent når vi betrakter alle næringer (utenom olje) under ett. Om vi tar utgangspunkt i 70 prosent lønnsandel får vi fram at valutakursen betyr mer enn lønnsutviklingen for driftsresultatet; ca 1 ½ ganger så mye. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 23% Lønn Virkning av 10 pst endring 1) 1) Endring i kapitalinntekt av 10 prosent endring ved 70 pst lønnsandel Beregningen er nærmere fremstilt i vedleggstabell. Her har vi for ytterligere å illustrere dimensjonene sammenliknet betydningen av valutakursen med selskapsskatten. Den viser at en endring i valutakursen er vel dobbelt så virksom som en senkning av selskapsskatten. Noen mente Scheelutvalget gikk svært langt da det foreslo å senke selskapsskatten fra 27 til 27 prosent på overskudd. Nå kan vi konstatere at nylige endringer overstiger dette. Og hvis vi skulle se det opp mot antydninger om hva som kommer i statsbudsjettet for 2016, blir forskjellen formidabel. 33% Valuta Endring i valutakurs teoretisk omregnet i skatteprosent* 49 pst 39 pst pst 7 pst Fra 2012 Fra 2013 Fra 2014 Scheelutvalget (NOU 2014:13) Valutakursendring * For eksport- eller importkonkurrerende virksomhet 70/30 pst foredling 2 pst Regjeringens forslag Nå vil det normalt kunne innvendes at denne "sidestillingen" mellom bedret konkurranseevne gjennom henholdsvis en skatteendring og en valutaendring ikke er relevant i lengden. Valutakursen kan skifte både ofte og mye. Og vi vet 24
25 av gammel erfaring at depresiering (lavere kronekurs) normalt ikke er noen enkel løsning fordi den motvirkes av andre mekanismer. Disse innvendingene er nå mye svakere. Endringen fremstår som i betydelig grad strukturell og mer varig. Den er utløst av redusert oljepris; noe som antas varig dels fordi nivået nylig var ekstremt høyt og fordi mer langsiktige mekanismer vil virke dempende framover. Også tilbakevirkningen som normalt kunne komme via økt rente virker mye mindre aktuell på kort sikt. Det virker også som gjennomslaget i importpris og derav følgende økt kostnadsnivå er lavt sammenliknet med tidligere. Det kan også gjelde framover om enigheten som Holden III-utvalget etablerte om behovet for tilpasning i lønnsdannelsen. Det kan reises innvendinger mot den enkle beregningsmåten som er brukt. Til dette må en si at den snarere undervurderer enn overvurderer skatteutslaget for bedriftene av to viktige grunner: Det er snarere skatteeffekten som overvurderes fordi mange ikke får utnyttet denne fordi de ikke er i skatteposisjon Bedrifter som bruker norsk vareinnsats i sin eksport vil få enda større inntektsforbedring På den annen side er det klart at valutaeffekten ikke vil komme fullt ut på kort sikt. 25
26 9. FREMMES ORGANISERT ARBEIDSLIV? Det er tilsynelatende økende forståelse for fordelene ved et velorganisert arbeidsliv. Dette er et gjennomgangstema i det brede forskningsprosjektet på de fem nordiske land, NordMod. En bærebjelke i nordiske lands mer bærekraftige og likhetspregede samfunn er organisasjonens mye større rolle i økonomi og arbeidsliv enn i andre land 4. Også nye partier i regjeringsposisjon bl.a. i Norge har i økende grad gitt verbal støtte til dette særtrekket ved de nordiske land. Spørsmålet er imidlertid hvordan dette følges opp i praksis. I Norge har stortingsflertallet nylig vedtatt endringer som kan svekke organisasjonens stilling: Det er vedtatt regler som fremmer midlertidige ansettelser, som trekker organiseringsgraden nedover Det er vedtatt arbeidstidsreguleringer som øker spillerommet for ikke avtaledekket arbeidsliv i forhold det organiserte Det er vedtatt kontingentfradrag som kan fremme et mer fragmentert organisasjonsbilde Dette skjer i en tid der økt bevegelse av arbeidskraft over landegrensen også vanskeliggjør høy organisasjonsgrad og konkurranseutsettingen på tjenesteområdet lett fremmer useriøs virksomhet. Norge har i internasjonal sammenheng en høy organisasjonsprosent og høy grad av avtaledekning i arbeidslivet. Det er en nødvendig forutsetning for et bredt samarbeid mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i samfunnet. I NOU 2013:13 formulerte Holden III-utvalget det slik om lønnsdannelsens betydning for norsk økonomi og sysselsetting: «.høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst» Både nåværende og tidligere regjeringer har sluttet seg til liknende synspunkter om organisasjonens rolle. Det mest direkte virkemiddel for å fremme høy oppslutning om organisasjonene, fradraget for fagforeningskontingent er imidlertid ikke sikret mot svekkelse over tid. Det er ikke sikret mot inflasjon slik tilfellet har vært for arbeidsgivernes bidrag. Det er bredt dokumentert at fagorganisering bidrar til bedre lønns- og arbeidsforhold. Det reduserer utbredelsen av jobber på lav lønn og under 4 Jfr egen nettside under fafo.no 26
27 uverdige forhold; et problem som er mye mer utbredt i land der arbeidsmarkedet er mindre regulert og mer som andre markeder for varer og tjenester. Fagorganisering bidrar også til kunnskap og kompetanse. Velfungerende trepartssamarbeid har vært viktig for å utvikle gode fagopplæringstilbud og for å gjennomføre reformer på utdanningsområdet. Det bidrar til flatere strukturer i lønn og stillingssystem i virksomhetene. Det fremmer deling av kunnskap og at arbeidsgivere investerer både i de med lang og kortere utdanning.. Solberg-regjeringen har heller ikke benyttet det mest direkte virkende tiltaket for å fremme de brede organisasjoner rolle. Den gikk mot avgående regjerings forslag om heving for 2013 og har ikke gjort noen endring på fradragsrammen i budsjettene for 2014 og 2015 Samtidig har arbeidsgiversiden hatt et bedre system for verdisikring av sitt fradrag for organisering. Ved at beløpet ikke er knyttet til en fast nominell verdi for fradragsrammen har arbeidsgiversiden fått en automatisk verdisikring for sin skattefordel. Ser man over en periode på 20 år, ser man hvordan arbeidsgiversiden har hatt et mer stabilt system. I kontrast ser en også den sterke utviklingen for fradrag for bidrag til frivillige organisasjoner Nominelt maks. fradrag for kontingent og gaver til frivillige organisasjoner, indeks, 1995=100 Gaver til frivillige org. Fagforening Arbeidsgiver Maksgrense for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er blitt nominelt 10 ganger større enn den var for 20 år siden. Skattefradrag for kontingentutgifter på arbeidsgiversiden følger den generelle lønnsutviklingen og har vokst jevnt over hele perioden en økning på om lag 150 pst. Maks. skattefradrag for fagforeningskontingent har først gått ned og så opp og er langsiktig kraftig redusert i realverdi. 27
28 h.år h.år 2015 VEDLEGG Sysselsettingsutvikling (pst endring iflg Nasjonalregnskapet, SSB) Timer -0,6-1,4-0, ,6 3,2 4,8 3,5-2 0,1 1,8 1,9 0,4 1,6 0,7 Personer 0,6 0,4 0,4-1,2 0,6 1,3 3,4 4,1 3,2-0,5-0,5 1,5 2,1 1,1 1,1 0,8 Arbeidsløse i 1000 personer AKU NAV I prosent av arbeidsstyrken AKU 3,4 3,5 3,9 4,5 4,5 4,6 3,4 2,5 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 3,5 3,5 4,2 NAV 2,7 2,7 3,2 3,9 3,9 3,5 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 2,6 2,8 2,9 Arbeidsløshet i prosent av arbeidsstyrken (helt ledige iflg NAV er august) Østfold 2,0 1,9 3,2 3,5 3,4 3,4 3,5 3,7 3,6 Akershus 1,4 1,2 2,2 2,5 2,3 2,2 2,3 2,5 2,7 Oslo 2,5 2,2 3,4 3,8 3,3 3,2 3,4 3,6 3,6 Hedmark 2,0 1,8 2,7 2,8 2,8 2,6 2,8 2,9 2,6 Oppland 1,4 1,4 2,4 2,3 2,3 2,2 2,3 2,2 2,1 Buskerud 1,8 1,5 2,5 2,8 2,6 2,4 2,6 2,9 3,0 Vestfold 2,0 1,8 3,1 3,2 3,2 3,0 3,0 3,2 3,0 Telemark 2,1 2,0 3,1 3,3 3,3 3,4 3,2 3,4 3,5 Aust-Agder 1,9 1,8 3,0 3,4 3,2 3,0 3,3 3,4 4,2 Vest-Agder 1,8 1,6 2,8 3,0 2,7 2,8 2,8 3,0 3,7 Rogaland 1,2 1,1 2,0 2,4 2,0 1,8 1,9 2,2 3,6 Hordaland 1,8 1,6 2,4 2,6 2,4 2,1 2,1 2,3 2,9 Sogn og Fjordane 1,3 1,1 1,9 2,2 1,9 1,8 1,9 1,9 2,0 Møre og Romsdal 1,4 1,3 2,2 2,4 2,2 1,9 2,1 2,2 2,9 Sør-Trøndelag 2,2 2,1 3,0 3,0 2,6 2,3 2,3 2,5 2,8 Nord-Trøndelag 2,1 2,1 2,9 2,8 2,5 2,4 2,4 2,7 3,1 Nordland 2,4 2,1 2,8 2,8 2,9 2,7 2,9 2,8 2,8 Troms 2,1 1,9 2,6 2,5 2,2 2,2 2,3 2,3 2,4 Finnmark 3,3 3,1 3,5 3,4 3,1 3,1 3,5 3,5 3,7 Norge 1,9 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 2,6 2,8 3,1 28
29 De stores andel av jobbene i 2014 (4. kvartal registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB, arbeidssted eksklusive ikke bosatte næringsdrivende) Norge Oslo Bergen Trondheim Stavanger Bærum Tromsø Innvandrerandel (arbeidssted) 2014 Oslo 31,2 Bærum 30,1 Stavanger 20,1 Asker 18,3 Bergen 13,3 Tromsø 10,5 Trondheim 9,7 Indikator virkning på konkurranseevne Eksportbedrift (100%) Gitte utenlandspriser 70/30 fordeling arbeid/kapital Virkningen på disponibel kapitalinntekt etter skatt av endring valutakurs/overskuddsskatt/lønn Etter 10% Etter 10% Før endring valutakursendring skatteendring Verdiskapning Etter 10% lønnsnedgang Lønn Kapitalinntekt Etter skatt 21,9 29,2 24,9 27,0 Bedre kapitalinntekt 10 7 Endring i prosent 33 pst 23 Etter skatt 7,3 3,0 5,1 Endring i prosent 33 pst 15 pst 23 Arbeidsmarkedssituasjonen. Personer år år Helt arbeidsløs over 8 uker Nedsatt arbeidsevne Uføretrygdet NEET 3 (Verken i arbeid, utdanning eller opplæring) Utenfor arbeidsstyrken og i utdanning Sysselsatt Befolkning NAV, august NAV, 2.kvartal AKU, AKU 1. kv.15 29
Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå
1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.
DetaljerKonkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs
Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerLitt om kommunenes betydning for sysselsettingen
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerDen økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12
Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien
DetaljerBest for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen
Detaljer"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerNytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen
RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten
DetaljerNorsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerNorsk økonomi fram til 2019
CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling
DetaljerSentralbanksjef Svein Gjedrem
Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197
DetaljerMakroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet
Norsk mal: Startside Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen Tips for engelsk mal utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL
DetaljerPengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen
Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerKonjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet
Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerKommunene og norsk økonomi Mer utfordrende tider i sikte. 4. oktober 2018
Kommunene og norsk økonomi 2 2018 Mer utfordrende tider i sikte 4. oktober 2018 Spørsmål underveis kan sendes til: kommuneokonomi@ks.no KNØ 10. oktober 2017 2 Bedring i norsk økonomi 2 år med oppgang men
DetaljerHva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerJobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.
DetaljerDe økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt
De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største
DetaljerFORAN REVIDERT -litt om bakgrunn og perspektiver fra LO-økonomene
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 6/15 FORAN REVIDERT -litt om bakgrunn og perspektiver fra LO-økonomene 1. Blandet i industrilandene 2. Makrobildet i norge 3. Unge
DetaljerVed sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
DetaljerNORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI
NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal
DetaljerNorsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig
Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerPensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting
Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerNorsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)
Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå
Detaljerdrøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye
drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye 77.000 planlegger kjøp av fritidsbolig i norge verden i tall.. gamle helter er borte finanskrisen siden våren 2007??? høna og
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerUtfordringer for norsk økonomi
Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerMeld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010
Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,
DetaljerØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 4. april 217 Agenda Oljeprisfallet har bremset veksten Konjunkturene snur hjemme og ute? Hvor langt er omstillingen kommet?
DetaljerOljen gir nytt lavpunkt i Vest
RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.
DetaljerMakroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
DetaljerKommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys
Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi
DetaljerKonjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet
Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 7. januar 2016 Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går bedre i Europa dette motvirker
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerIlle var det verre før var det nå
www.prognosesenteret.no Ille var det verre før var det nå Om mulige og umulige sammenhenger i bygg- og anleggsmarkedene Vestlandske Bygg- og Anleggsdager Bergen, 29. oktober 2015 v / Bjørn-Erik Øye Mediebildet
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerOppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet
Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært
DetaljerKommunene og norsk økonomi 1/2018. Norsk økonomi i bedring gir ingen fest i kommuneøkonomien fremover. 6. mars 2018
Kommunene og norsk økonomi 1/2018 Norsk økonomi i bedring gir ingen fest i kommuneøkonomien fremover 6. mars 2018 Spørsmål underveis kan sendes til: kommuneokonomi@ks.no 2 Norsk økonomi fortsatt småsyk,
DetaljerUtviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011
Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 9. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerEn lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger
En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerSer vi lyset i tunnelen?
RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerAkershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som
DetaljerTall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør
Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen
DetaljerKommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015
Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga
DetaljerLO-økonomenes vurdering av norsk økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/14 LO-økonomenes vurdering av norsk økonomi 1. Blandet i industrilandene 2. Makrobildet i Norge 3. Hvordan går det på arbeidsmarkedet?
DetaljerKommunene og norsk økonomi Økonomisk medvind kan snu til motvind for kommunene. 10. oktober 2017
Kommunene og norsk økonomi 2 2017 Økonomisk medvind kan snu til motvind for kommunene 10. oktober 2017 Norsk økonomi er småsyk, men på bedringens vei Konjunkturomslaget har funnet sted, men kapasitetsutnyttelsen
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerBedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet
Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet Oppdatering April 216 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Hovedpunkter Nokså stabil utvikling samlet sett Våren har vært noe mindre krevende enn høsten - bedring
DetaljerPengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi
Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kv.. kv.
DetaljerNorsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5
Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5 Lånt fra foredrag av Torbjørn Eika januar 2014 Framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk
Detaljer«Økonomisk værvarsel» for Nord-Norge Rådgivernes dag 24. januar 2019
«Økonomisk værvarsel» for Nord-Norge Rådgivernes dag 24. januar 2019 Kristian Haubakk Avdelingsleder City Nord og Meløy Landsdelens egen bank I landsdelen siden 1836 Bodø Sparebank 1857 Ledes fra Nord-Norge
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
DetaljerOptimismen er tilbake
RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.
DetaljerIsland en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006
Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2006
Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerByggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.
Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN TRONDHEIM, 29. SEPTEMBER 2015
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN TRONDHEIM, 9. SEPTEMBER Anslag på styringsrenten i referansebanen Prosent 7 7 6 6 PPR / PPR / «Slik hovedstyret nå vurderer utsiktene, kan styringsrenten
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2007
Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,
DetaljerSituasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken
Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
Detaljer