ØKONOMIPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØKONOMIPLAN 2013-2016"

Transkript

1 ØKONOMIPLAN

2 2

3 Fylkesrådets budsjett- og økonomiplanvedtak Fylkesrådets forslag til økonomiplan Stramt budsjett i utfordrende tider Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden Rammer for økonomiplanen Fylkeskommunens økonomi Fylkesplanlegging Arbeidsmiljøaspektet i økonomiplanen Økonomiske forutsetninger i økonomiplanperioden Frie inntekter for Troms fylkeskommune i Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon og mva Finansanalyse Innsparinger Nye driftstiltak Investering Hovedoversikt netto driftsrammer Politiske styringsorganer Kontrollorganer Stabssjefens kontor Drifts- og utbyggingssenteret Personal- og organisasjonssenteret Økonomisenteret IT-senteret Utdanning Tannhelse Kultur Samferdsel Plan og næring

4 4

5 Fylkesrådets budsjett- og økonomiplanvedtak Fylkesrådet anbefaler fylkestinget å fatte følgende vedtak: Økonomiplan : 1. Fylkestinget vedtar følgende økonomiske rammer for økonomiplanen Første året i økonomiplanen er årsbudsjettet for 2013 og er bindende. 5

6 Tabell -. Hovedoversikt netto driftsrammer Fylkestingets vedtak. I 1000 kr Pos. tall = utg./kostnader. Neg. tall= inntekter. Faste 2011 kr Politiske styringsorganer Kontrollorganer Stabssjefens kontor Drifts- og utbyggingssenteret Personal- og organisasjonssenteret Økonomisenteret IT-senteret Utdanning Tannhelse Kultur Samferdsel Plan og næring Sektorovergripende poster. Spesifisert: Innsparing samarb.avtaler/tilsk. Fordeles i budoppf 30/ Innsparing sentraladm. Fordeles i løpet av året Avsetning til lønnsvekst Avsetning til lønnsvekst Pensjonsutgifter Mva kompensasjon (samlepost til fordeling) Ref. kapitalutgifter fra Tromsø kommune Rassikring Ref. kapitalutgifter Dale-Alvestad Harstad kommune Refusjon kapitalutgifter TANN-bygget fra staten Dekning kapitalutgifter fra etatene A Sum sektorer, netto utgifter Skatteinntekter Rammetilskudd inkl inntektsutjevning Mva kompensasjon knyttet til investeringer Rentekompensasjon veginvesteringer Rentekompensasjon skolebygg B Sum inntekter (ekskl. renter) C BRUTTO DRIFTSRESULTAT (=A+B) Renteugifter Aksjeutbytte Renteinntekter D Netto renteutgifter E Avdrag på lån F NETTO DRIFTSRESULTAT (=C+D+E) Brukt slik: Avsetning til/bruk av disposisjonsfond Overføringer til investeringsregnskapet Overføringer til investeringsregnskapet mva komp Dekning/bruk av tidligere års under-/overskudd 0 Avrunding G REGNSKAPSMESSIG RESULTAT

7 2. Fylkestinget vedtar følgende nye driftstiltak: Politiske styringsorganer Partistøtte Oppreisningsordning tidligere barnevernsbarn Sekretariat barnevernsbarn Stabssjefens kontor Manglende lønnsmidler Utdanning: Fagskolene - økt statstilsudd Lærlingtilskudd Kultur: Matching statsbudsjettet Samferdsel: Sikkerhetstiltak skoleskyss Sum nye tiltak Fylkestinget vedtar følgende nye innsparingstiltak: Politiske styringsorganer Landsdelsutvalget Utdanning: Trekk statlig/priv skoler (oppfølging statsbudsjettet) Plan og næring Innsparing omdisponering (oppf FTG 40/12) Sektorovergripende poster: Innsparing samarbeidsavtaler/tilskudd. Fordeles i budsjettoppf pr Bunnlinje

8 Budsjett 2013: 4. Det vedtas et netto driftsbudsjett på kr Skattøret settes til 2,65 prosent som er høyeste lovlige sats i henhold til tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Dersom skatteøret endres ved behandling av statsbudsjettet i Stortinget endres skattøren i tråd med denne endringen. 6. Fylkestinget vedtar et investeringsbudsjett på kr hvorav kr finansieres ved låneopptak. 7. Budsjett til kontrollorganer, inklusiv kjøp av revisjonstjenester fra KOMREV NORD og kontrollutvalg for 2013 vedtas med netto driftsutgifter på kroner inklusive prisvekst. 8. Fylkestinget bevilger kr som netto budsjettramme for 2013 til Troms Fylkestrafikk FKF. Beløpet inngår i samferdselsetatens budsjettramme. 9. Tannlegetakstene økes med 9 prosent. 10. Det avsettes årlige beløp til pensjonsfondet tilsvarende det årets premieavvik (når det er positivt). 11. Fylkestinget delegerer til fylkesrådet å: a. Fordele avsetninger til lønnsvekst i tråd med resultatene av lønnsforhandlingene i 2012 (helårsvirkning) og b. Justere innleggelse av nye tiltak foreslått i budsjett 2013 og som følge av endringer gjennom året for merverdiavgiftskompensasjon. c. Justere for økte pensjonsutgifter (løpende premie KLP og SPK samt reguleringspremien). d. Overføre midler knyttet til en stilling fra Stabssjefen til fylkesrådet. e. Overføre InterReg-Nordkalotten-Sapmi midler fra Plan og næring til Stabssjefen i tråd med flytting av en stilling. 8

9 1 Fylkesrådets forslag til økonomiplan Stramt budsjett i utfordrende tider Det er grunn til å omtale 2012 som et utfordrende år økonomisk for Troms fylkeskommune, med ringvirkninger som vil prege både årets budsjett og økonomiplanen. Totalt må vi styre ned driften med hele 72 millioner kroner. De problemer som har rammet Troms Kraft, har ført til redusert utbytte for oss som eiere. Dette er utfordrende da hele utbyttet har vært tatt inn direkte i driftsbudsjettet. Videre har Troms fylkeskommune store utfordringer innen samferdselssektoren, som ikke minst skyldes at staten ikke kompenserer for prisveksten i sektoren. Prisstigningen på nye funksjonskontrakter (vegdrift) har vært på hele 30 prosent. Når vi får kompensert dette fra statens side med 3,3 prosent, gir dette en dramatisk kostnadsøkning innen samferdselssektoren som medfører at vi må styrke driften med 55 millioner kroner. På kollektivområdet har anbudsutsetting effektivisert driften. Også her ser vi at kostnadsutviklingen overgår de statlige overføringer. Økningen i statens rammetilskudd er ment å skulle dekke kostnadsutviklingen fra det ene året til det andre, men det er langt fra virkeligheten. Staten har gitt prisjusteringer på rundt 3 prosent pr. år, mens utviklingen i drivstoffpriser og lønn har vært opp mot 5-10 prosent pr, år. Vi kan likevel glede seg over at Troms fylkeskommune har klart å styrke kollektivtilbudet i Tromsø til tross for at rammebetingelsene fra staten ikke har bedret seg. Dette skyldes blant annet at anbudsregimet har gitt lavere kostnader, noe som har gitt oss mulighet til å øke antallet avganger med både buss og båt, samtidig som vi kjører flere kilometer buss i året nå enn noen gang før. Samtidig ser vi at igangsatte samferdselsprosjekter blir mye dyrere enn planlagt. Det har vært betydelige kostnadsøkninger på Torskenpakken og Pollfjelltunnelen både på grunn av endring i prosjektet (Torskenpakken) og at entreprisene ble høyere enn kostnadsoverslag. Fylkesrådet vil også påpeke at det ligger store økonomiske føringer foran oss i tid. Dårlige grunnforhold på Breivikeidet kan utløse investeringer i ny vei som Statens Vegvesen kostnadsberegner til minst 310 millioner kroner. Et annet eksempel er Tromsøbrua, hvor foreløpige beregninger viser et vedlikeholdsbehov for minst 50 millioner kroner, og hvor det anses som meget sannsynlig at dette beløpet blir betydelig høyere. Statsbudsjettet for 2013 gir fylkeskommunen en realøkning på i overkant av 1 prosent, eller 24,7 millioner kroner fra 2012 til På den andre siden viser våre egne analyser av regnskapet for 2011 og budsjettoppfølgning av 2012 at det er merkostnader utover budsjett som videreføres på varig basis på tilsammen kr 48,5 millioner kroner. Dette er en utfordring vi må ta inn over oss. Fylkesrådet har over lang tid gått gjennom skolestrukturen i hele fylket. I skrivende stund er forslaget til ny skolestruktur i Tromsøområdet ute på høring. Dette har vært, og vil bli, en krevende prosess som skal gi oss grunnlag for ytterligere å øke kvaliteten i vår videregående utdanning. Vårt mål med strukturendringen er fortsatt å flytte penger over fra betong til 9

10 innhold og til elevers behov. Fylkesrådet har jobbet skrittvis med dette arbeidet, som vil bære frukter på sikt. Men enda gjenstår store løft i utdanningssektoren. Ett paradoks her er at fylkesrådets vellykkede arbeid for å redusere frafallet i videregående utdanning gir flere elever i skolene våre, og 9 millioner kroner i økte utgifter. Kommunal sektor i hele Norge har en samlet utfordring foran seg når det gjelder økningen i pensjonskostnader. For Troms fylkeskommunes del vil de akkumulerte pensjonskostnadene kunne øke betydelig. Ved utgangen av 2011 var de på 137,8 millioner kroner, noe som er en økning på hele 17,3 millioner fra året før. Fylkesrådet ønsker å påpeke at dette er en krevende oppgave. Under de rådende økonomiske forhold er det derfor gledelig for fylkesrådet å legge frem et budsjett hvor en ny skole på Bardufoss er lagt inn. Fylkesrådet har i sitt arbeid prioritert god økonomistyring for slik å sikre at det legges et grunnlag for nye prioriteringer på sikt. Ett eksempel å trekke frem her er den meget gode budsjettkontrollen fylkeskommunen har hatt over egne byggeregnskaper, som igjen har gitt rom for å investere i nye dreiebenker til videregående opplæring. Når fylkesrådet nå legger frem budsjett og økonomiplan, er det i erkjennelse av at vi står ovenfor felles utfordringer både innenfor samferdselssektoren og innen utdanningssektoren. Gjennom dette dokumentet prioriterer fylkesrådet blant annet til å tilrettelegge for økt kompetansebygging innenfor vår utdanningssektor. Vi lever nå i en landsdel preget av vekst og optimisme. Folketallet stiger mens arbeidsledigheten holdes lav. Næringslivet blomstrer og nye arbeidsplasser skapes i stort omfang. Vi bygger ny kompetanse i nord og legger til rette for at nordnorsk ungdom skal se lyst på en nordnorsk fremtid. Fylkeskommunen skal fortsette å være en tung aktør i denne utviklingen. Selv i utfordrende tider skal vi fortsette å legge til rette for vekst og ta vare på optimismen. 10

11 1.1 Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden 1. Faste 2013-priser i hele økonomiplanperioden. 2. Årslønnsveksten fra 2012 til 2013 er satt til 4,0 prosent i tråd med forutsetningene i statsbudsjettet. Det er avsatt 43,109 mill. kroner til dekning av årslønnsveksten i 2013 inkludert lønnsoverheng fra 2012 til Avsetningen fordeles til de enkelte sektorer i tråd med lønnsforhandlinger som gjennomføres i løpet av Rammene er prisjustert med 1,9 prosent. 4. Kommunal deflator, det vil si den generelle prisveksten på kommunale tjenester, er 3,3 prosent. 5. Refusjon sykelønn er økt med 1,9 prosent som er i tråd med den generelle prisjusteringen. 6. Pensjonspremie budsjetteres med hhv. 13,09 prosent pensjonspremie for lærere til Statens Pensjonskasse og 9,96 prosent ordinær pensjonspremie for øvrige ansatte til Kommunal Landspensjonskasse. Løpende pensjon til folkevalgte er 27,92 prosent (KLP). 7. I økonomiplanperioden er det budsjettert med differensierte løpende renter, henholdsvis 3,0 prosent i 2013, 3,5 prosent i 2014, 4,0 prosent i 2015 og 4,5 prosent i I 2013 vil andel av gjeld med fastrentebetingelser være 59 prosent og andel gjeld med flytende rentebetingelser blir vel 41 prosent. Samlet lånegjeld ved inngangen til 2013 vil være om lag 1,7 mrd. kroner. 8. Fylkeskommunalt skattøre er satt til 2,65 prosent i 2013, og er uendret fra Økningen i skatteinntekter er satt til 5,1 prosent fra 2012 til Aksjeutbytte er satt til 1,5 mill. kroner fra Ymber AS i Nivået på utbyttet er holdt uendret i hele økonomiplanperioden. Det er ikke budsjettert med utbytte fra Troms Kraft AS. 11. Regnskapet for 2012 er forventet avlagt med regnskapsmessig balanse. 12. Tannlegetakstene økes med om lag 9 prosent. 13. Kollektivtakstene for 2013 vedtas i fylkesrådet i løpet av

12 14. Hovedelementene i driftsbudsjettet er: Frie inntekter (skatt, rammetilskudd, utbytte, rentekompensasjon skolebygg og samferdsel, mva investering) Disponert slik: Netto driftsutgifter Netto renter og avdrag Bruk av / Til fondsavsetning Overføring til investeringsregnskapet Balanse

13 2 Rammer for økonomiplanen 2.1 Fylkeskommunens økonomi Forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning i frie inntekter for Troms fylkeskommune på 24,7 mill. kroner fra 2012 til Dette gir en realøkning på i overkant av 1 prosent. Noe av årsaken til økningen kan forklares med at befolkningen i Troms relativt sett er blitt noe dyrere å yte tjenester til, slik at vi har fått økning i rammetilskudd relatert til utgiftsutjevning. Det er ingen enkeltfaktor som slår ut, men noe økning på flere faktorer (antall åringer, søkere yrkesfag, antall eldre, spredt bosetting, samferdsel). Behov for omstilling og effektivisering Som følge store inntektsavvik i Troms kraft AS sitt datterselskap Kraft og Kultur AB, er det usikkerhet rundt utbetaling av utbytte fra Troms Kraft AS til eierne Troms kommune og Troms fylkeskommune for årene framover. Fylkesrådet har derfor i sitt forslag til økonomiplan ikke budsjettert med utbytte fra selskapet. Dette betyr at inntektssiden til Troms fylkeskommune isolert sett reduseres med 72 mill. kroner. For 2012 har fylkestinget vedtatt at bruk av driftsinntekter til investeringer skal erstattes med låneopptak tilsvarende siste års utbytte fra Troms Kraft, 72 mill. kroner. Et låneopptak i denne størrelsesorden medfører økte rente- og avdragsutgifter på om lag 5,5 mill. kroner per år. Dette er innarbeidet i fylkesrådets forslag til økonomiplan. I tillegg til å tilpasse driften til et lavere inntektsnivå, viser analyser av regnskapet for 2011 og budsjettoppfølginger i løpet av 2012 at det er merkostnader utover budsjett som videreføres på varig basis på tilsammen 48,5 mill. kroner. Merutgiftene fordeles på tannhelse 3,5 mill. kroner, samferdsel 23 mill. kroner og utdanning 22 mill. kroner. Sammen med reduserte inntekter er de økonomiske utfordringene 120,5 mill. kroner. Dette er oppsummert i tabellen nedenfor. Bortfall utbytte Troms kraft Varige økte driftsutgifter tannhelse Varige økte driftsutgifter samferdsel Varige økte driftsutgifter utdanning Sum varig økte driftsutgifter/red. inntekter Fylkesrådet har gjennomført prosesser for å styre ned driften. Det har vært drøftinger med medbestemmelsesapparatet underveis i prosessen. For å dekke inn reduserte inntekter i driftsbudsjettet foreslås det å redusere investeringene på samferdsel med 45 mill. kroner per år på varig basis. Dette tilsvarer økningen i frie inntekter som fylkeskommunen fikk i forbindelse med forvaltningsreformen. Resterende innsparing på 27 mill. kroner fordeles på alle sektorer unntatt kontrollutvalget, og foreslås som reduksjon i budsjettrammen til den enkelte sektor. 13

14 Fylkesrådet har i sitt forslag til økonomiplan innarbeidet at sektorer med merforbruk må finne inndekning for disse innenfor eget budsjett. Innsparinger som følge av kostnadsøkninger, vil kun redusere kostnadsnivået på den enkelte sektor, og vil ikke berøre nivået på budsjettrammene. Innsparing per sektor er vist i tabellen nedenfor, og er nærmere kommentert under sektorenes kapitler. Innsparing reduserte inntekter Kostnader utover budsjett Totalt Politiske styringsorganer Kontrollorganer 0 Stab og støttefunksjoner Utdanning Tannhelse Kultur Samferdsel Plan og næring SUM Investering samferdsel SUM Vedtak gjennom året Fylkestinget har i løpet av 2012 vedtatt tilleggsbevilgning til flere store investeringsprosjekter som generer økte kapitalutgifter i økonomiplanen. I tilknytning til skolestrukturen i Midt-Troms er det vedtatt å øke investeringsrammen fra 300 mill. kroner til 488 mill. kroner. Kostnadene fordeler seg på Senja vgs skolested Finnfjordbotn og den planlagte skolen på Rustadhøgda. Av bevilgningen var 115 mill. kroner gitt til bygging av nytt internat på Rustadhøgda. Fylkesrådet har i sitt forslag til økonomiplan ikke innarbeidet denne investeringen på grunn av stramme økonomiske rammer. Det har vært betydelige kostnadsøkninger på Torskenpakken og Pollfjelltunnelen både på grunn av endring i prosjektet (Torskenpakken) og at entreprisene ble høyere enn kostnadsoverslag. Til sammen ble det vedtatt å øke investeringsrammen med 138,6 mill. kroner i perioden hvorav det meste lånefinansieres. Torskenpakken var planlagt finansiert med statlige rassikringsmidler, men er nå inne med en fylkeskommunal finansiering på 171 mill. kroner og staten 187 mill. kroner. Fylkesrådet forutsetter at fylkeskommunens finansiering behandles som en forskuttering og at det meste av disse 171 mill. kronene vil bli tilbakebetalt i form av statlig tilskudd i den statlige handlingsplanen for perioden etter Av forsiktighetshensyn er det imidlertid ikke budsjettert med statstilskudd selv om lånebelastningen utover i økonomiplanen er svært høy og skaper utfordringer. 14

15 Troms fylkestrafikk FKF Troms fylkestrafikk FKF (kalt TFT heretter) har betydelige økonomiske utfordringer. Regnskapet i oppstartsåret 2011 ble avlagt med et underskudd på 18,646 mill. kroner som skal dekkes året etter underskuddet oppstår. For 2012 er prognosen er underskudd på vel 20 mill. kroner til tross for at det er gjennomført takstøkninger og rutereduksjon etter sommeren. I tillegg kommer underskuddet fra Fylkesrådet vil i forbindelse med budsjettarbeidet på detaljnivå gå i nærmere dialog med styret rundt foretakets økonomi. Fylkesrådet har i sitt forslag til økonomiplan ikke innarbeidet underskuddet til TFT da foretaket selv skal dekke dette. Fylkesrådet kommer tilbake til saken i budsjettoppfølgingen per Pensjon - premieavvik Siden 2002 har altså akkumulerte årlige premieavvik øket betydelig, både samlet for den kommunale sektoren og for Troms fylkeskommune. I fylkeskommunen var premieavviket ved utgangen av 2011 positivt med omlag 137,8 mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift), en netto økning på 17,3 mill. kr fra året før. Dette kan resultere i at fylkeskommunen på et tidspunkt kommer i en situasjon med en reelt sett negativ likviditet som følge av store positive premieavvik. Hovedrammene Fylkesrådet legger fram et forslag til økonomiplan i balanse, men det er betydelig utfordringer som skal løses. Siste året i perioden er saldert med bruk av fond avsatt tidligere år. Kostnadsøkningene på vegsiden både på investeringer og drift er betydelige, og en langsiktig god løsning er en utfordring da det krever store tilleggsbevilgninger til samferdsel. Dette er det ikke rom for per i dag. Også kostnadsøkningene på kollektivtrafikken er betydelig høyere enn den prisveksten vi får kompensert fra staten. Rammene til utdanning er under press da utgifter til spesialundervisning, flere elever og fagskole har økt de siste årene. Til tross for disse utfordringene har det vært lite rom for tilleggsbevilgninger til sektorene utover føringene i statsbudsjettet, tilleggsbevilgninger investeringer samferdsel og skole samt økte kostnader til pensjon. De fleste utfordringer må derfor løses innenfor den enkelte sektor. 15

16 2.2 Fylkesplanlegging Troms fylkeskommune har sammen med regionalt partnerskap utarbeidet Regional planstrategi for Troms Dette er et nytt planverktøy, og det eneste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Hvilke planer fylkeskommunen skal arbeide med avklares gjennom behandling og vedtak av den regionale planstrategien. Regional planstrategi for Troms består av to dokumenter; Kunnskapsgrunnlaget for Troms 2011 som danner grunnlaget for diskusjoner av hva som er de viktigste utfordringene Troms fylke står overfor, og er utgangspunkt for utarbeidelse av den regionale planstrategien. Dokument to er regional planstrategi som gir: Bakgrunnen for utarbeidelsen av strategien En kort oppsummering av Kunnskapsgrunnlaget for Troms En gjennomgang av de nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging En oversikt over regionale planer som skal utarbeides etter plan- og bygningslovens prosesskrav En oversikt over interkommunal planlegging som skal utføres En redegjørelse for strategier, meldinger og planer som skal utarbeides uten plan- og bygningslovens prosesskrav En totaloversikt over alle planer, strategier og meldinger som skal utarbeides i perioden, samt en oversikt over de planer/dokumenter som er gjeldende i dag. Den regionale planstrategien er grunnlaget for det videre plansamarbeidet i fylket med sikte på å nå omforente mål. Statlige og regionale organer samt kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen. Regional plan avløser fylkesplaner og fylkesdelplaner. Regional plan kan gjelde for hele fylket (jfr. tidligere fylkesplaner), for deler av fylket, eller den kan ta opp mer avgrensete tema for hele eller deler av fylket (jfr. tidligere fylkesdelplaner). Selv om regionale planer kan være ulike når det gjelder geografi og tema, vil de være like når det gjelder behandling og virkning. 16

17 2.3 Arbeidsmiljøaspektet i økonomiplanen Troms fylkeskommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift (IA-bedrift), og har som overordnet mål å redusere sykefraværet, øke fokuset på jobbnærværet og hindre "utstøting" fra arbeidslivet. Det satses på å redusere sykefraværet gjennom god oppfølging av sykemeldte, fysisk aktivitet og seniorpolitiske tiltak, i tillegg til å øke fokuset på helsefremmende faktorer og helsefremmende ledelse. Videre er det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i virksomhetene høyt prioritert. Det er et sterkt fokus på at dette er et viktig lederansvar, og det er etablert pliktig rapportering av aktiviteter på HMS-området. Ved rekruttering av ledere skal det vektlegges tidligere HMS-erfaring. Fylkesrådet er særlig opptatt av å utvikle et godt psykososialt arbeidsmiljø. Fra 2007 gjennomføres jevnlige kartlegginger av arbeidsmiljøet i alle enhetene i fylkeskommunen, og på den måten kvalitetssikrer vi arbeidsmiljøet. Ledere og medarbeidere arbeider sammen om å utvikle og følge opp tiltak som utvikler arbeidsmiljøet, på bakgrunn av funnene i kartleggingene samt dialog omkring hva som vil virke helsefremmende og motiverende. Fysisk arbeidsmiljø ivaretas gjennom gode rutiner for internkontroll, oppsøkende tiltak og forhold avdekket på vernerunder. Bedriftshelsetjenesten i Troms fylkeskommune tilbys som en intern tjeneste. På grunn av nye krav til godkjenning av bedriftshelsetjenesten er det ansatt egen bedriftslege, samt at intern yrkeshygienisk kompetanse utvikles. Fylkesrådet har som mål å ha en god arbeidsgiverpolitikk: Våre ledere skal være i stand til å utøve godt lederskap i forhold til sine medarbeidere. Lederne skal fremstå helhetlig og være synlig og tydelig, og stille krav til sine medarbeidere. Lederne skal veilede, støtte og motivere medarbeiderne til å oppnå gode resultater i møte med samarbeidspartnere og brukere. Lederne skal oppmuntre til initiativ, nytenkning og fleksibilitet. Lederne skal ha fullmakter til å ta ansvar. Det jobbes jevnlig med lederutvikling i organisasjonen. Det er viktig å ha motiverte medarbeidere som ønsker å gjøre en god jobb for Troms fylkeskommune, og som får den støtte og oppfølging de har behov for. Alle ansatte i Troms fylkeskommune skal gis tillit og myndighet og ta personlig ansvar. Ansatte skal kunne utnytte og utvikle sin kompetanse, og ha mulighet for å utvikle seg i den jobben de har, eventuelt til nye oppgaver i organisasjonen. Det settes årlig av midler til individuell kompetanseheving der det er mulig å søke støtte til videreutdanning. Det er i samarbeid med KS igangsatt et arbeid med å utvikle arbeidsgiverpolitikken. De første prioriteringene er lederperspektivet, etikk og strategisk kompetansestyring. 17

18 3 Økonomiske forutsetninger i økonomiplanperioden I forslag til statsbudsjett legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner i 2013, tilsvarende 1,8 prosent. Av de samlede inntektene er 5 mrd. kroner frie inntekter som tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten for fylkeskommunene er 800 mill. kroner der alt er gitt som frie inntekter. Av denne veksten foreslås det å holde igjen 100 mill. kroner til ekstraordinære hendelser som oppstår i budsjettåret. Det siste er en ny praksis. Veksten i 2013 er regnet fra anslått inntektsnivå for 2012 i revidert nasjonalbudsjett Dette er i samsvar med vanlig praksis. 3.1 Frie inntekter for Troms fylkeskommune i 2013 Forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning i frie inntekter for Troms fylkeskommune på 24,7 mill. kroner fra 2012 til 2013 når økningen regnes fra anslag frie inntekter i revidert nasjonalbudsjett Dette gir en realøkning på 1 prosent. Frie inntekter for Troms fylkeskommune er anslått til 2,525 mrd. kroner i Den nominelle veksten er korrigert for anslag på lønns- og prisvekst samt oppgaveendringer. Prisveksten i kommunesektoren er anslått til 3,3 prosent (kommunal deflator), herav er lønnsveksten anslått til 4,0 prosent og prisveksten 1,9 prosent. I tabellen nedenfor er elementene i endringen i frie inntekter vist. Tabell -. Realvekst i frie inntekter fra 2012 til I 1000 kr. Minus er inntekt Anslag frie inntekter anslag frie inntekter 2012 i RNB = Nominell vekst anslag pris- og lønnsvekst (hhv 37,1 og 43,1 mill kr) Oppgavekorrigering: - Satsing sikkerhet skoleskyss Økt trekk private/statlige skoler Økt tilskudd fagskoler Reell vekst i frie inntekter Anslag frie inntekter regnskap Rammetilskudd i statsbudsjettet er basert på befolkningstall pr som er endelige tall. Inntektsutjevningen for 2013 vil bli beregnet på basis av befolkningstall pr Disse tallene er ikke klar før februar 2013, og anslaget for inntektsutjevningen er derfor basert på befolkningstall pr Skatteanslaget og dermed inntektsutjevningen er usikker helt 18

19 til nyåret 2013 når endelige skattetall for 2012 er klar, og utgjør en betydelig usikkerhet i inntektsanslaget. Forventede frie inntekter i økonomiplanperioden er vist i tabellen nedenfor. Tabell -. Forventet utvikling i frie inntekter i økonomiplanperioden. I 1000 kr (år 2013-priser i perioden ) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR fra Saker med særskilt fordeling inkl forvaltn. reformen Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn Sum rammetilsk ekskl inntektsutj Netto inntektsutjevning (anslag) Sum rammetilskudd (avrundet) Skatteinntekter Sum skatt/rammetilsk (avrundet) Det er ikke lagt inn vekst i frie inntekter i økonomiplanperioden. Dette gjøres normalt ikke, da det ikke gis signaler fra regjering og storting om hvordan rammene til kommunesektoren vil endre seg utover neste budsjettår. Rammetilskudd Rammetilskuddet er anslått til kroner i 2013, og omfatter følgende hovedelementer: Innbyggertilskuddet er et likt kronebeløp pr innbygger for alle landets fylkeskommuner, og utgjør kroner pr innbygger i Totalt for Troms fylkeskommune blir dette 607 mill. kroner. Utgiftsutjevnende tilskudd gis fordi det er store forskjeller når det gjelder bosettingsstruktur, antall innbyggere, demografisk sammensetning, geografi mv. som medfører variasjon i innbyggernes behov for tjenester og fylkeskommunens kostnader ved å produsere disse. Befolkningen i Troms fylkeskommune er 24,32 prosent dyrere enn befolkningen i gjennomsnitt for fylkeskommunene. Dette er en reduksjon fra 2012 da Troms var 24,78 prosent dyrere enn landsgjennomsnittet. Det er ingen enkeltfaktor som slår ut på kostnadsnøkkelen, men noe økning på flere faktorer (antall åringer, antall eldre, spredt bosetning, samferdsel, søkere yrkesfag). Utgiftsutjevningen for Troms er anslått til 353 mill. kroner i

20 Inntektsgarantitilskudd (INGAR) Når det gjennomføres endringer i inntekts- og finansieringssystemet for fylkeskommunene skjer det ofte en omfordeling av inntekt mellom fylkeskommunene. Dette gjelder blant annet ved oppgaveendringer, endringer i kostnadsnøklene og når øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet. For å sikre at ingen fylkeskommuner får en brå nedgang i inntektene som følge av slike endringer, er det en egen overgangsordning i inntektssystemet som er utformet med sikte på å begrense variasjon i inntektene fra et år til et annet. Troms fylkeskommune blir trukket 2,2 mill. kroner for å finansiere ordningen i Nord-Norge tilskuddet er kroner per innbygger i 2013, til sammen 195 mill. kroner. Skjønnstilskuddet utgjør 22,6 mill. kroner for Troms i 2013, og er på samme nominelle nivå som i Inntektsutjevnende tilskudd skal utjevne forskjeller i skatteinntekter pr innbygger mellom kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 prosent av landsgjennomsnittet pr innbygger får kompensert for 90 prosent av differansen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Den endelige fordelingen for 2012 vil ikke være klar før februar 2013 når skattetallene for 2012 er klare. Troms fylkeskommune har skatteinntekter på om lag 86 prosent i forhold til landsgjennomsnittet, og forventer å motta 89,6 mill. kroner i inntektsutjevnende tilskudd i Tilskuddet medfører at Troms kommer opp på vel 97,7 prosent av landsgjennomsnittet når både skatt og inntektsutjevning tas med. Skatt I forslag til statsbudsjett foreslås de fylkeskommunale skattørene holdt uendret på 2,65 prosent. Skatteanslaget for Troms fylkeskommune settes til 730 mill. kroner når ikke inntektsutjevningen er tatt med. I statsbudsjettet er det forutsatt en økning i skatteanslaget på 5,1 prosent for alle fylkeskommunene. Demografisk utvikling Veksten i frie inntekter skal blant annet dekke kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har anslått disse merutgiftene til om lag 3,3 mrd. kroner i 2013 dersom dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteproduksjonen holdes uendret. Av de samlede merutgiftene anslås det at vel 0,6 mrd. kroner kan knyttes til fylkeskommunene. Dette er høyere enn hva de anslåtte merutgiftene har vært de siste årene. En vesentlig del av fylkeskommunenes utgifter er knyttet til videregående opplæring for aldersgruppa år, og økningen i denne aldersgruppen forventes å bli sterk fra 2012 til

21 Korreksjon i rammetilskuddet Sikring av skoleelever i buss Rammetilskuddet er øket med 19,3 mill. kroner som følge av ny forskrift om krav til sikring av skoleelever i buss. Troms får en inntektsøkning på 0,6 mill. kroner som følge av dette. Økt antall elever i statlige og private skoler Som følge av at tallet på elever i statlige og private skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert med 19,8 mill. kroner. Troms trekkes med 0,6 mill. kroner som følge av dette. Økte overføringer til fagskoler Rammeoverføringen til Troms fylkeskommune knyttet til fagskolene øker med 2,4 mill. kroner. 21

22 3.2 Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon og mva Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift Generell prisvekst på kommunale tjenester (kommunal deflator) er anslått til 3,3 prosent. Herav utgjør lønnsveksten 4,0 prosent og prisveksten 1,9 prosent. For Troms fylkeskommune er det beregnet og avsatt 43,1 mill. kroner til dekning av lønnsvekst i budsjettet for Beløpet er budsjettert under Sektorovergripende poster, og vil bli fordelt ut på den enkelte sektors ramme i løpet av 2013 på basis av lønnsforhandlingene. Beregningen er basert på forutsetning om 4,0 prosent lønnsvekst og nåværende lønnsmasse i Troms fylkeskommune. Det er lagt til grunn en prisvekst på 1,9 prosent ved prisjustering av rammene. Prisveksten er lagt til sektorenes rammer, og utgjør til sammen 37,1 mill. kroner. Pensjon Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter årlig forutsetninger for pensjonsselskapenes beregning av regnskapsmessige pensjonskostnader i kommuner og fylkeskommuner. Videre legger pensjonsselskapene statsbudsjettets forutsetninger om lønnsvekst og G-regulering til grunn for beregning av regnskapsmessige pensjonskostnader kommende år. Høsten 2012 foretok både KLP og SPK foreløpige beregninger av premieavviket for 2012 og Dette ligger til grunn for beregninger av kostnadene i økonomiplanperioden. Utgiftene til pensjon økes med 10 mill. kroner fra 2012 til 2013, og ligger fast i hele økonomiplanperioden. Årsaken til økningen er høy lønnsvekst, lavt rentenivå og finansiell uro som gir svakere resultater og dermed lavere avkastning i pensjonsordningen. I tillegg bidrar føring av premieavviket over 10 år (redusert fra 15 år) at de økte kostnadene til pensjon i 2012 må tas raskere inn i regnskapet. Premieavvik For å unngå betydelige variasjoner i kommunesektorens pensjonsutgifter fra år til år og skape en jevnere belastning i regnskapene endret Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fra og med 2002 regnskapsprinsipp knyttet til pensjon, slik at beregnede pensjonskostnader erstattet pensjonsutgifter som tellende for resultatet i kommuneregnskapet. Forskjellen mellom pensjonsutgiftene (fakturerte/betalte premier) og pensjonskostnadene (teoretisk beregnede kostnader), premieavviket, blir utgifts- eller inntektsført i forbindelse med regnskapsavslutningen, slik at regnskapet kun blir belastet med den beregnede pensjonskostnaden. Enkelte fylkeskommuner amortiserer dette premieavviket over 1 år, mens de fleste, som Troms fylkeskommune, har fulgt 15-års regelen (10-år fra 2012). Målsettingen er at budsjettmessig og regnskapsmessig stabilitet og forutsigbarhet oppnås, og at de akkumulerte årlige premieavvik over tid går mot null. Siden 2002 har som sagt akkumulerte årlige premieavvik øket betydelig, både samlet for sektoren og for Troms fylkeskommune. I fylkeskommunen var premieavviket ved utgangen av 2011 positivt med omlag 137,8 mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift), en netto økning på 17,3 mill. kroner fra året før. Troms fylkeskommune har valgt ikke å avsette positive premieavvik til fond, men har fullt ut disponert disse «inntektene». Imidlertid påvirkes både arbeidskapitalen og 22

23 likviditetsbeholdning negativt av at de årlige positive premieavvikene (fratrukket årlig amortisering av tidligere års premieavvik) inntektsføres og disponeres i regnskapet. Dersom fylkeskommunen på et tidspunkt kommer i en situasjon med en reelt sett negativ likviditet som følge av store positive premieavvik, kan en måtte gå til det skritt å ta opp likviditetslån for å kunne dekke de reelle forpliktelsene. Fylkesrådet foreslår i budsjettoppfølgingen per oktober 2012 som også behandles i fylkestinget i desember 2012, å starte oppbygging av et pensjonsfond/premieavviksfond i Troms fylkeskommune. Fylkesrådets foreslår at det avsettes årlige beløp til pensjonsfondet tilsvarende det årets premieavvik (når det er positivt). Merverdiavgiftskompensasjon investering Kommunal- og regionaldepartementet har endret budsjett- og regnskapsforskriften for merverdiavgiftskompensasjon fra investering fra føring som driftsinntekt til føring som inntekt i investeringsregnskapet. Endringen innebærer at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal føres i driftsregnskapet ut budsjett- og regnskapsåret 2013, men fra 2010 ble en stadig større andel pålagt overført til investeringsregnskapet. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skulle minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investering overføres til investeringsregnskapet. Deretter minimum 40 prosent i 2011, minimum 60 prosent i 2012 og minimum 80 prosent i Fra og med 2014 inntektsføres merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet direkte i investeringsregnskapet. I økonomiplan er mva-kompensasjon fra investering budsjettert i driftsbudsjettet kun i Det foreslås at hele kompensasjonen overføres til investeringsregnskapet som egenkapital i tråd med fylkestingets vedtak i 92/09. Mva-kompensasjon fra investeringer er beregnet til 31,895 mill. kroner i

24 3.3 Finansanalyse Renteutviklingen i Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i denne vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet. Norges Bank besluttet den 29. august 2012 å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent og indikerte samtidig at den fremtidige rentebanen ikke endres ut året. Første heving forventes å komme mellom desember og sommeren Deretter forventes flere økninger frem til utgangen av 2015 hvor styringsrenten ventes å ligge på om lag 3,2 prosent. Ved fastsettelsen av styringsrenten ble det lagt vekt på at: Usikkerheten i finansmarkedene fortsatt er stor og rentene på antatt sikre statsobligasjoner er svært lave. Den europeiske sentralbanken (ESB) har uttalt at den under visse betingelser vil vurdere å kjøpe statsgjeld fra gjeldstyngede land i Europa. Pengemarkedsrenten har falt den siste tiden. Bankene ser ut til å ha god tilgang på finansiering, og kredittpremiene har gått litt ned. Utlånsrentene fra bankene har likevel holdt seg stabile. Det er nedgang i aktiviteten i euroområdet. I USA fortsetter den moderate veksten. I Asia er veksten avtakende. Oljeprisen og råvareprisene på mat har steget den siste tiden, mens andre råvarepriser har falt litt. Kronen har styrket seg mot euro den siste tiden, mens kursen er svekket mot svenske kroner. I økonomiplanperioden er det budsjettert med differensierte løpende renter, henholdsvis 3,0 prosent i 2013, 3,5 prosent i 2014, 4,0 prosent i 2015 og 4,5 prosent i Valgte nivåer er relativt høye sammenlignet med Norges Banks rentebane. Norges Bank sier imidlertid i sin analyse at finansmarkedene er preget av uro og stor usikkerhet. Som følge av faren for økende risikopåslag i pengemarkedene er det mulig at bankenes utlånsrente kan øke ytterligere. Fylkesrådet velger å budsjettere med relativt høye renter for å ta høyde for eventuelle økninger som kan komme i utlånsrenten fra bankene. Finansforvaltning i planperioden Finansforvaltning omfatter rutiner for håndtering av finansielle aktiva, metoder og rutiner ved opptak av lån samt løpende forvaltning av gjeldsporteføljen og beholdningen av likvide midler. Troms fylkeskommune har eget finansreglement, som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2010 i sak 38/10. Gjeldende finansreglement er kvalitetssikret av KomRev Nord IKS, som konkluderte med at reglementet tilfredsstiller kommuneloven og ny finansforskrift. Det nye fylkestinget vedtok i sak 2/12 en videreføring av gjeldende finansreglement uten endringer for fylkestingsperioden Vedtaket er i henhold til ny finansforskrift som krever at finansreglementet behandles på nytt hver fylkestingsperiode. 24

25 Likviditet Ut fra justert budsjett for 2012 og forventede betalingsstrømmer i 2012, anses likviditeten fortsatt som relativt god. Det legges derfor til grunn en forventet gjennomsnittlig rentebærende overskuddslikviditet for Troms fylkeskommune i 2013 på 250 mill. kroner. Renteinntekter Det legges til grunn en årlig rentebærende overskuddslikviditet på 250 mill. kroner som i sin helhet plasseres som bankinnskudd til flytende rentebetingelser, jfr. fylkeskommunens finansreglement pkt Renteinntektene vil da utgjøre 8,75 mill. kroner i 2013, 10,25 mill. kroner i 2014, 11,5 mill. kroner i 2015 og 12,75 mill. kroner i Renteinntekter knyttet til RDA II-midler 2 inntektsføres på rammen for de næringsrettede midlene til regional utvikling, kap. 551 post 61. Disse midlene er holdt utenfor i beregningen av fylkeskommunens renteinntekter som er oppgitt ovenfor. Gjeldsporteføljen Gjeldsporteføljen skal i henhold til fylkeskommunens finansreglement, pkt. 7.5, fordeles med ulik løpetid på rentebindingene. Dette reduserer refinansieringsrisikoen og fører til større stabilitet i lånekostnaden ettersom prosent av porteføljen kan ha flytende rente, der 40 og 60 prosent er nedre og øvre grense i tillatt intervall. Pr. utgangen av oktober 2012 har fylkeskommunens låneportefølje en samlet lånesaldo på 1,72 mrd. kroner, der 41 prosent av volumet er på flytende rentebetingelser og/eller har under 1 år frem til rentebindinger forfaller, mens 59 prosent er på fastrenter og/eller har mer enn 1 år frem til rentebindinger forfaller. Renteforfallet fordeler seg slik: Lån med renteforfall inntil 1 år frem utgjør 41 prosent 3 Lån med renteforfall 1-2 år frem utgjør 8 prosent Lån med renteforfall 2-3 år frem utgjør 6 prosent Lån med renteforfall 3-4 år frem utgjør 9 prosent Lån med renteforfall 4-5 år frem utgjør 19 prosent Lån med renteforfall 6-7 år frem utgjør 4 prosent Lån med renteforfall 7-8 år frem utgjør 3 prosent Lån med renteforfall 8-9 år frem utgjør 7 prosent Lån med renteforfall 9-10 år frem utgjør 2 prosent Lån med renteforfall 10 år frem utgjør 1 prosent 1 Disse tallene er basert på en forutsetning om at gjennomsnittlig overskuddslikviditet på 300 mill. kroner hele økonomiplanperioden er plassert til flytende rentebetingelser med samme flytrentenivåer som det er budsjettert med på lånene med flytende rentebetingelser på gjeldssiden. 2 Pr. oktober 2009 ble RDA I-midlene oppbrukt. Dermed er RDA I-midlene utfaset fra renteinntektsberegningene fra planperioden Renteinntektene fra RDA I-midlene tilfalt ikke rammen for de næringsrettede midlene til regional utvikling, men tilfalt Troms fylkeskommune til generell anvendelse. 3 Disse lånene består både av lån som har flytende rentebetingelser, eksempelvis 3 måneder NIBOR rentetilknytning, og også av fastrentelån som i utgangspunktet har hatt lengre rentebinding enn 12 måneder, men som på rapporteringsdato har mindre enn 12 måneder igjen før rentebindingen utløper. 25

26 I henhold til finansreglementet er tillatte intervall for flytende renter prosent, slik at flytrenteandelen pr. utgangen av oktober på 41 prosent ligger innenfor det foreskrevne intervallet. Fylkeskommunens porteføljesammensetning ga pr. utgangen av oktober en gjennomsnittlig løpende rente på 3,2 prosent. Nivået lå på dette tidspunkt 0,7 prosent over primærbenchmark 4 gitt ved 2,5 års norske swaprenter. På samme tid var porteføljens snittkredittid 5 18,4 år, mens snittdurasjonen 6 var 2,0 år. Rente- og avdragsutgifter (kapitalutgifter) I fylkesrådets forslag til budsjett- og økonomiplan er det i 2013 budsjettert med 3,0 prosent rente på lån med flytende rentebetingelser, mens det på lån med fastrentebetingelser er budsjettert med tilhørende fastrentesatser. For samlet låneportefølje budsjetteres det i 2013 med 148,6 mill. kroner i kapitalkostnader, som fordeler seg med en andel på 58,8 mill. kroner til renteutgifter og en andel på 89,8 mill. kroner til avdrag. Kapitalutgiftene øker markant fra 2013 til 2016, henholdsvis fra 148,6 til 200,5 mill. kroner, som følge av en gradvis opptrapping av låneopptak i årene fremover, særlig innenfor samferdsels- og utdanningssektoren. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser fylkeskommunens økonomiske evne til å foreta avsetninger til fond og egenkapital til investeringer etter at samtlige driftsutgifter og nettoutgifter til renter og avdrag på lån er dekket. Netto driftsresultat er en sentral størrelse for bedømmelse av fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Teknisk beregningsutvalg (TBU) for kommunal sektor og Kommunal og regionaldepartementet (KRD) regner netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og anbefaler at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene over tid bør være minst 3 prosent. Troms har hatt positivt netto driftsresultat i 2008 på 0,7 prosent av brutto driftsinntekter. I 2009, 2010 og 2011 var netto driftsresultat positivt med henholdsvis 3,5 prosent, 4,9 prosent og 2,7 prosent. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er for Troms sin del lavere enn for landsgjennomsnittet, som er vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 3 prosent. Det er kun for årene 2009 og 2010 at Troms ligger over anbefalte nivå på 3 prosent fra KRD/TBU. Ideelt sett hadde det vært ønskelig at Troms på lik linje med landsgjennomsnittet utenom Oslo over hele perioden hadde ligget over 3 prosent. I figuren er det benyttet korrigerte tall for Troms fylkeskommune. Korrigeringene forklares nærmere i tekstboksen nedenfor. 4 Fylkeskommunens gjeldende finansreglement pkt. 7.7, bokstav i), spesifiserer denne primærbenchmarken eller indikatoren for forvaltningens godhet. 5 Kredittid er gjenstående løpetid før et lån eller en låneportefølje er nedbetalt. 6 Dette er et nøkkeltall for gjeldsforvaltningens samlede renterisiko. 26

27 Figur Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter over perioden ,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Landsgjennomsnittet fylkeskommuner utenom Oslo Troms fylkeskommune (korrigerte tall) Kilde: Statistisk sentralbyrå I Fylkesrådets forslag til økonomiplan legges det til grunn brutto driftsinntekter, netto driftsresultat og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter som vist i tabellen nedenfor. Tallene er oppgitt i 1000 kroner Brutto driftsinntekter Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,6 % 0,8 % 0,5 % 0,0 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er 1,9 prosent i 2013, og synker i økonomiplanperioden. Dette er betydelig lavere enn de to siste årene etter forvaltningsreformen, og skyldes at overføring fra drift til investering på samferdsel er redusert. Måten mva-kompensasjon budsjetteres på øker nettodriftsresultat i Fra 2014 skal mva-kompensasjon fra investeringer i sin helhet budsjetteres/føres i investering, og denne positive effekten forsvinner. 27

28 Korrigerte tall for Troms 1. I figuren ovenfor er Troms fylkeskommunes netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter korrigert. I 2008 er det korrigert fra 4,1 til 0,7 prosent, i 2009 fra -7,5 til 3,5 prosent, i 2010 fra -6,7 til 4,9 prosent og i 2011 fra -5,1 til 2,7 prosent. Korrigeringene er gjort for at Troms skal få et netto driftsresultat som gir mer pålitelige indikasjoner på soliditeten i økonomien. De ukorrigerte tallene fanger ikke opp merkbare effekter av de såkalte RUP- og RDA-midlene, som følger av at fylkeskommunen har: a) Avsatt store øremerkede statstilskudd hvor overføringene inntektsføres et år, mens utbetalingene strekker seg over flere år (midler som tidligere ble avsatt til bundne fonds). b) Endret regnskapsprinsipp slik at midler bundet opp i inngåtte avtaler er ført som kortsiktig gjeld i stedet for å avsette de til bundne fonds. 2. Nytt føringsprinsipp gjorde at nettoresultatet helt tilbake til 2006 ble misvisende med motsatt fortegn på grunn av inntektsføring av tidligere fondsavsetninger. Denne effekten har blitt gradvis svekket for hvert av de etterfølgende år. Utbytte/eieruttak Det budsjetteres med årlig utbytte på 1,5 mill. kroner fra Ymber AS i økonomiplanperioden. Som følge store inntektsavvik i Troms kraft AS sitt datterselskap Kraft og Kultur AB, er det usikkerhet rundt utbetaling av utbytte fra Troms Kraft AS til eierne, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune, for årene framover. Fylkesrådet har derfor i sitt forslag til økonomiplan ikke budsjettert med utbytte fra selskapet. 28

29 4 Innsparinger Fylkesrådet vedtok i sak om økonomiske basisforutsetninger i økonomiplanen innsparinger som følge av redusert utbytte og kostnadsøkninger på tannhelse, utdanning og samferdsel. Disse er fulgt opp i økonomiplanperioden, og er kommentert under den enkelte sektor i budsjettkommentarene. Fylkesrådet foreslår i tillegg noen tiltak for å redusere driftsnivået. Disse er vist i tabellen nedenfor, og utgjør tilsammen nesten 5,8 mill. kroner i Tabell -. Fylkesrådets forslag til innsparingtiltak i økonomiplan I 1000 kr Politiske styringsorganer Landsdelsutvalget Utdanning: Trekk statlig/priv skoler (oppfølging statsbudsjettet) Plan og næring Innsparing omdisponering (oppf FTG 40/12) Sektorovergripende poster: Innsparing samarbeidsavtaler/tilskudd. Fordeles i budsjettoppf pr Sum I økonomiplan ble det vedtatt innsparinger i sentraladministrasjonen, 4 mill. hvert av de to første årene og 8 mill. kroner fra og med Av innsparingen er 6,4 mill. kroner effektuert eller effektueres fra Resterende 1,6 mill. kroner skal tas på stillinger og vakanser som trekkes inn i løpet av året. I tabellen nedenfor er innsparingen spesifisert. Tabell -. Innsparinger sentraladministrasjonen. I 1000 kr Vedtatt innsparing Reduksjon stillinger (rest forvaltningsreformen) Redusert reising Bedriftsintern attføring Innsparing 4 stillinger (Bygg, Arkiv, Øks, PO) Rest Vakante stillinger - ikke fordelt Rest, stillingsreduksjon - ikke fordelt

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

2.1 Fylkeskommunens økonomi... 13 2.2 Fylkesplanlegging... 14 2.3 Arbeidsmiljøaspektet i økonomiplanen... 15

2.1 Fylkeskommunens økonomi... 13 2.2 Fylkesplanlegging... 14 2.3 Arbeidsmiljøaspektet i økonomiplanen... 15 ØKONOMIPLAN 2012-2015 2 Fylkesrådets budsjett- og økonomiplanvedtak 2012-2015... 5 1 Fylkesrådets forslag til økonomiplan 2012-2015... 9 1.1 Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden... 11 2 Rammer

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Økonomisk resultat 2015 Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Regnskap 2015 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 Hedmark fylkeskommune Regnskapet 2015 Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19 Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte. mars 09 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 00 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 5. mars 208 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 209 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 01.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan Med budsjett 2017

Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan Med budsjett 2017 Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan 2017-2020 Med budsjett 2017 Prognose for 2016 Forventer om lag 65,4 mill kr i mindreforbruk Revidert budsjett 2016 Prognose 2016 Endring Skatteinntekter 1 701

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomireglement for Mandal kommune

Økonomireglement for Mandal kommune Vedtatt av Mandal bystyre : 13.12.2012, justert av Bystyret 22.05.2014 sak 83/14 Innhold 1. Generelt om økonomireglementet... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål... 2 1.3 Inndeling... 2 1.4 Oppdateringer...

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2015/1392-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 31.12.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 24.02.2015 Namsos kommunestyre

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 16/499 ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 2015 Rådmannens innstilling: Årsrapport for finansforvaltning for 2015 tas til orientering. Saksopplysninger:

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Folkevalgtopplæring. Økonomi

Folkevalgtopplæring. Økonomi Folkevalgtopplæring Økonomi 1 3 072 491 000 16.11.2015 2 Økonomi Økonomiavdeling og funksjoner i Karmøy kommune I sentraladministrasjonen: Økonomiavdelingen Regnskap Budsjett/finans Innkjøp Kemner I etatene:

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat 2017 Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Regnskap 2017 sammendrag Netto driftsresultat: Netto driftsresultat : 283,3 mill. kroner, noe som utgjør 9,0 % av driftsinntektene.

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Foto: Gryllefjordbrua - Knut Are Mortensen/Troms fylkeskommune

Foto: Gryllefjordbrua - Knut Are Mortensen/Troms fylkeskommune Foto: Gryllefjordbrua - Knut Are Mortensen/Troms fylkeskommune 2 Innhold Fylkesrådets innstilling til økonomiplanvedtak 2015-2018... 4 1 Et budsjett for samferdsel og skole... 8 2 Om økonomiplanen og øvrig

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/363 Budsjett 2015 med økonomiplan 2015-2018 Saksbehandler: Anne-Kari Grimsrud Arkiv: 150 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 41/14 Formannskapet 04.12.2014 PS 66/14

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR

ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/955-4 ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR 2010-2013 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Økonomiutvalget legger

Detaljer

Regnskap 2014. Kontrollutvalget 22.04.2015

Regnskap 2014. Kontrollutvalget 22.04.2015 Regnskap 2014 Kontrollutvalget 22.04.2015 Regnskapsresultatet Regnskap for 2014 saldert ved strykning av planlagt avsetning til fond for premieavvik pensjon. Strykning utgjør kr 6.911.400. Investeringsregnskapet

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Bilde forside: Friluftslivets år ved Storvannet Klara Johansen/Troms fylkeskommune

Bilde forside: Friluftslivets år ved Storvannet Klara Johansen/Troms fylkeskommune Bilde forside: Friluftslivets år ved Storvannet Klara Johansen/Troms fylkeskommune 2 Innhold Fylkesrådets innstilling til økonomiplanvedtak 2016-2019... 5 FYLKESRÅDETS INNLEDNING... 10 1 ØKONOMIPLAN OG

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Regnskap mars 2012

Regnskap mars 2012 Regnskap 2011 13. mars 2012 Hovedstørrelser i bykassens regnskap 2011 *inntekter med negativt fortegn Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Programområdene 1-14 2740,8 2793,7 52,9 Skatt og rammetilskudd -2571,2-2559,6

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Årsbudsjettet. Kommunelovens 45 sier følgende om årsbudsjettet:

Årsbudsjettet. Kommunelovens 45 sier følgende om årsbudsjettet: Dok.id.: 1.2.1.1.5.2 Årsbudsjettet Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 03.12.2014 Godkjent av: Berit Koht Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Årsbudsjettet er en bindende plan

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 5.12.2017 Budsjettforslag for 2018 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING RENDALEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 19/11 den 28.04.11 Innhold i reglement for finansforvaltning: 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1.

Detaljer