Dyreforsøkslovgivningen for hvilke dyr gjelder den?
|
|
- Sverre Madsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dyreforsøkslovgivningen for hvilke dyr gjelder den? Prosjektoppgave NTNU (2004) ZO8091 Forsøksdyrlære Sveinung Eie Torkell Nesser Johan Vikan Brage B. Hansen
2 2 Bakgrunn historie og lovgivning Menneskets nysgjerrighet og trang til å utforske var nok det som lå bak de første forsøk på dyr. Grekeren Galen fra Pergamum ( e.kr.) foretok noen av de første dokumenterte dyreforsøk, og uttalte i forbindelse med sine undersøkelser av hjernen at han foretrakk griser som forsøksdyr fordi " man slipper da å se det ubehagelige uttrykket til apen ". Dette dannet grunnlaget for den senere utviklingen av moderne dyreforsøkslære. Forskeren Claude Bernard ( ) var den første som svarte på den økte kritikken mot viviseksjon:" vi kan redde levende vesener fra døden bare ved å ofre andre. Eksperimenter må foretaes enten på mennesket eller på dyr". Antallet forsøk med dyr økte raskt i denne perioden og fremveksten av nye og bedre metoder innen forskningen ledet bl.a. i 1882 fram til oppdagelsen av bakterien som forårsaker tuberkolose (Monamy 2000). Helt fram til vår tid har dyreforsøk vært en nødvendig del av vitenskapen og danner en vesentlig del av grunnlaget for vår tids forståelse av biologiske mekanismer og årsakssammenhenger. Letingen etter alternativer til dyreforsøk startet for alvor etter utgivelsen av "The Principles of Humane Experimental Technique" i 1959 skrevet av forskerne Russell og Burch. Disse to forskerne mente at ethvert dyreforsøk burde følge tre prinsipper - de tre R'ene: Reduction - Redusere antall dyr som må brukes, Refinement - raffinere metoden, modellen, miljøet og Replacement - erstatte in vivo forsøk med in vitro forsøk der dette er mulig. Lovverk Et helt grunnleggende prinsipp er at ingen kan pålegges en plikt uten at dette har hjemmel i lov. Lover vedtas av folket ved nasjonalforsamlingen (Stortinget) og beslutningsprosessen er beskrevet i Grunnloven. I tillegg til det en kan kalle formelle lover, som altså vedtas av Stortinget, er det adgang til å tildele Regjeringen (forvaltningen) kompetanse til å fastsette nærmere regler, såkalte forskrifter. Kompetansen til å gi forskrifter må følge av lov, og forskriftskompetansen kan ikke gå videre enn loven selv. Dette vil for eksempel si at forskrift om forsøk med dyr, som er vedtatt av Landbruksdepartementet, ikke kan gå videre enn Dyrevernloven, som er hjemmelgrunnlaget for denne forskriften. Håndhevingen av bestemmelsene i Norge er vist i figur 1.
3 3 Figur 1. Håndheving av dyrevernloven. I forskriften om dyreforsøk menes med forsøksdyr: levende pattedyr, inkludert embryonale former og fosterstadier, fugl, fisk, krypdyr, amfibier, med deres frittlevende forstadier, samt tifotkreps. Befruktede egg er unntatt fra forskriften. Et forsøk defineres som bruk av dyr for a vinne kunnskap av biologisk, psykologisk, etologisk, fysikalsk eller kjemisk art, også når dette er et nødvendig ledd i den utdannelsen en institusjon gir. Bruk av dyr i produksjon av reagenser som antigen og antistoff o.l., rutinediagnostikk, kontrollvirksomhet og etablering av transgene stammer, regnes som forsøk 2. Forøvrig er nå en ny dyrevernlov under utarbeiding. Bakgrunnen er at det har skjedd en utvikling når det gjelder kunnskap om og holdninger til dyr siden dagens lov ble vedtatt i En prosjektgruppe nedsatt av Landbruks- og Fiskeridepartementet har startet arbeidet med å revidere dyrevernloven, og skal i løpet av våren 2005 legge frem forslag til ny lov for departementene.
4 4 Internasjonal praksis Norge Som nevnt over reguleres norske dyreforsøk av Dyrevernloven gitt av Landbruksdepartementet I tillegg kommer bestemmelser i egen Forskrift om forsøk med dyr. Dyrevernloven gjelder levende pattedyr, fugler, padder, frosk, salamander, krypdyr, fisk og krepsdyr. I Forskrift om forsøk med dyr fastsatt av landbruksdepartementet defineres forsøksdyr som levende pattedyr, inkludert embryonale former og fosterstadier, fugl, fisk, krypdyr, amfibier, med deres frittlevende forstadier, samt tifotkreps 4. Dyrevernloven dekker alle krepsdyr, men i forskriften om forsøk med dyr er bare ordenen tifotkreps tatt med. Dermed kan det utføres forsøk i Norge på alle invertebrater unntatt tifotkreps, uten noen spesiell godkjenning. Australia I Australia er det utarbeidet en nasjonal forskrift for dyreforsøk (The Australian Code of Practice for the Care and Use of Animals for Scientific Purposes). Denne forskriften er ikke lovgjemmet, men kun ment som en veiledning. Den omfatter alle vertebrater og i 2004 ble høyere innvertebrater inkludert. Høyere innvertebrater defineres som arter innenfor klassen cephalopoder 5. New Zealand Dagens lovgivning i New Zealand (Animal welfare act 1999) krever tillatelse av myndighetene for å bedrive forsøksvirksomhet med ethvert levende medlem av dyreriket. Nærmere definert: ethvert levende medlem av dyreriket; Pattedyr, fugl, reptiler, amfibia, bein og bruskfisk eller blekksprut, krabbe, hummer eller ethvert medlem av dyrerike som til en hver tid er erklært av the Governor-General til å være et dyr som omfattes av denne lov 6. Canada I Canada kreves det ved bruk av vertebrater og blekksprut i forskningssammenheng, tillatelse fra Canadian Council on Animal Care (CCAC) 7.
5 5 EU I mars 1986 ble det fra Europarådet lagt ut til undertegning og ratifisering en europeisk konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes til eksperimenter eller andre vitenskapelige formål (Forsøksdyrkonvensjonen). I denne konvensjonen defineres dyr som ethvert levende virveldyr, inkludert frittlevende og/eller reproduserende larveformer. Konvensjonen er ledd i å oppnå en større likhet medlemslandene imellom 8. Nåværende EU-direktiv omfatter bare ikke-humane vertebrater, noen grupper av invertebrater er i midlertidig inkludert i den nasjonale lovgivningen innen EU (se eksempel under). Storbritannia Storbritannia inkluderer i dag alle levende vertebrater og en invertebrat (Octopus vulgaris) i den nasjonale lovgivningen (Animal Scientific Procedures Act) 9, men overveier å innlemme ytterligere cephalopoder. Dette begrunnes av the Animal procedures committee i Nord Irland med følgende punkter: - Det er ingen velbegrunnet fysiologisk forskjell mellom Octopus vulgaris og de fleste andre arter innenfor gruppen cephalopoder. Dermed fortjener de lik beskyttelse og det er det grunnløst at også de ikke blir innlemmet i loven. - Mange forskere som bruker cephalopoder i dag bruker spesielle retningslinjer for å lette behandlingen og unngå lidelse for disse dyrene. Dette indikerer at de som er mest kjent med disse dyrene mener av de er i stand til å føle smerte. - Det er grunn til bekymring at bruk av invertebrater kan øke når forskere gjennomfører bruk av de tre Rer og erstatter vertebrater med invertebrater i vitenskapelige metoder. Uregulerte metoder kan dermed finne sted på chepalopoder og øke i omfang. Rådet framhever at dette er et område som krever mer forskning, slik at mer data kan bli tilgjengelig i framtiden 10. Sverige Dyr som det kreves godkjenning for å bruke i dyreforsøk er alle vertebrater dvs pattedyr, fugler, amfibier, reptiler, fisker og rundmunner. Invertebrater f. eks insekter og krepsdyr omfattes ikke av loven 11. Det ble i 2004 innført et forbud mot å anvende visse arter av primater som forsøksdyr. Dette gjelder familiene menneskeaper og gibbonaper. Dyrene kan likevel anvendes i adferdstudier der de ikke avlives eller utsettes for tvangsanordninger,
6 6 operative inngrep, injeksjon, blodtapping, andre former for penetrering av huden eller slimhinner eller annet som kan medføre lidelse for dyret 12. Generell utvikling internasjonalt Invertebrater blir ansett sett på som alternative forsøkdyr, siden disse dyrene har et enkelt nervesystem, krever ikke godkjenning og ikke er antatt å føle smerte. Et eksempel er bruk av blod fra dolkehaler. Tidligere ble pyrogener (feberframkallende) substanser testet i levende kaniner. I dag blir blod fra dolkehaler brukt for å utføre slike tester. Blodet blir tappet fra ville, innfangede individer som slippes fri etter at litt blod er tappet ut. Dolkehaler, er som de fleste andre invertebrater, dårlig beskyttet i lovgivning 13. Det ser ut til at stadig flere land innlemmer invertebrater i sin lovgivning. Storbritannia startet med å innlemme Octopus vulgaris og mange land har i dag blekkspruter med i sitt lovverk. Også i Norge er en slik endring til utredning. Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet har påbegynt utredning Dyrevernsmessig risikovurdering av om laverestående dyr kan føle noen former for ubehag, smerte eller stress. Denne blir laget i forbindelse med et pågående lovarbeid med en ny dyrevernlov. Utredningen er klar (pers.com Wenche Farstad, leder faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern)). Det kan også se ut som det går mot en innstramming av allerede eksisterende lovgivning i enkelte land. Sveriges strenge beskyttelse av aper er et godt eksempel på dette. Interesseorganisasjoners syn De fleste store dyrevernorganisasjoner i Norge er prinsipielt imot alle former for dyreforsøk, det vil si forsøk på dyr generelt. Selv om for eksempel NOAH ikke nevner dette spesifikt i sine vedtekter 14, kommer det tydelig fram i en høringsuttalelse 15 i forbindelse med Stortingsmelding nr , også kalt dyrevernmeldinga. Her anbefales det fra NOAHs side at dyrevernloven også bør gjelde dyr som ikke tidligere er omfattet, det vil si alle virvelløse dyr i tillegg til tifotkreps. Av konkrete eksempler i
7 7 forhold til lovgivningsendringer nevnes å fjerne bruken av blekksprut som forsøksdyr (jfr. lovgivningen i Storbritannia 17 ). I motsetning til NOAH inkluderer Dyrebeskyttelsen Norge dyreforsøk spesifikt i sine vedtekter og formål: ( ) arbeide for økt forståelse for at dyr har rettigheter som levende vesener, hvilket bl.a. innebærer at de ikke må benyttes i dyreforsøk 18. Derimot nevnes ikke hvilke dyregrupper dette omfatter, noe som må tolkes dithen at organisasjonen er imot all bruk av forsøk på så å si alle former for dyr. Dette kommer også fram i organisasjonens høringsuttalelse til Stortingsmelding nr : Begrepet "dyr" i dyrevernloven bør omfatte alle organismer med et godt utviklet nervesystem, altså alle pattedyr, fugler, krypdyr og fisk, samt en rekke krepsdyr, bløtdyr, leddormer, insekter og edderkoppdyr. Det er et reeelt behov for å inkludere flere arter enn i dag i dyrevernloven. Dyrevernalliansen virker å ha et noe mer nyansert forhold til dyreforsøk. De ( ) arbeider mot smertefulle og unødvendige dyreforsøk, og for bruk av alternativer til forsøksdyr 20. Stiftelsen har i sine prinsipper og målsetninger begrenset begrepet dyr til alle organismer med et godt utviklet nervesystem 21. Dette utdypes imidlertid ikke noe nærmere på Dyrevernalliansens Internett-sider. Definisjonen av dyr kan derfor tolkes i retning av organismer som tradisjonelt har blitt ansett å kunne føle og oppleve smerte, noe som normalt innebærer de organismene som dyrevernloven og forskrift om forsøk med dyr omfatter (det vil si i hovedsak vertebrater). Dyrevernorganisasjonenes generelle mangel på nyansering når det gjelder dyregrupper og arter er verdt å merke seg. Det vil si at evertebrater, som for eksempel insekter, behandles på samme måte og har samme status som vertebrater, som for eksempel pattedyr, i kampen mot bruk av forsøksdyr innen forskning. I tillegg kan man undre seg over at unntaket for befruktede egg i forskriften (se nedenfor) ikke er et tema i dyrevernernes kamp for dyrenes rettigheter.
8 8 Avgrensning av forskriften mht. embryonale stadier Norge Definisjonen på forsøksdyr i forskriften ekskluderer embryonale former og andre ikkefrittlevende forstadier. For å konkretisere betyr dette f.eks. at alle egg av eggleggende virveldyr er utelatt fra forskriften inntil de klekkes. I dyreforsøksøyemed har et torskeegg samme status som et stokkandegg, og ei stokkand er unntatt regulering dagen før den klekker men ikke dagen etter, for å sette det på spissen. En slik avgrensning av forskriftens domene må rimeligvis være forankret i forskriftens 1 samt i dyrevernlovens hovedbestemmelse 2, selve generalpåbudet, som sier at dyr ikke skal utsettes for unødig smerte og lidelse (Frøslie 2000). Arter og livsstadier som omfattes av lovgivningen har underforstått et særskilt behov for beskyttes gjennom eget lovverk fordi det er grunn til å tro at de kan føle smerte. Følgelig er de livsstadier som ikke omfattes av loven å betrakte som etisk mindre problematisk å arbeide med i forskningsøyemed. Hvorvidt bestemte dyregrupper har smertebevissthet er et omdiskutert tema (se f.eks Gjelsvik 2000), og vi vil ikke begi oss inn på noen inngående drøfting av problematikken her. En gjennomlesning av forskriftene til andre land som har sammenlignbare formålsparagrafer og premisser for dyreforsøkslovgivning, avdekker imidlertid at grenseoppgangen i den norske forskriften ikke er uomtvistelig. Storbritannia I Storbritannia er bruken av forsøksdyr regulert gjennom Animals (Scientific Procedures) Act 17 (AA) av Analogt med den norske forskriften gjelder den any experimental or other scientific procedure applied to a protected animal which may have the effect of causing that animal pain, suffering, distress or lasting harm. Beskyttede dyr er i AA definert som virveldyr samt en blekksprutart Octupus vulgaris, men i tillegg presiseres det at any such vertebrate in its foetal, larval or embryonic form is a protected animal only from the stage of its development when in the case of a mammal, bird or reptile, half the gestation or incubation period for the relevant species has elapsed; and in any other case it becomes independent of individual feeding. Eggleggende virveldyr kommer altså inn under forskriften på et tidligere livsstadium enn i Norge.
9 9 Australia En lignende presisering gis av den australske forsøksdyrlovgivningen, hvor den nasjonale forskriften for dyreforsøk 22 (The Australian Code of Practice for the Care and Use of Animals for Scientific Purposes) fastlegger at As a guide, when embryos, foetuses and larval forms have progressed beyond half the gestation or incubation period of the relevant species, or they become capable of independent feeding, the potential for the experience of pain or distress should be taken into account. Det er verdt å merke seg at anbefalingen er forankret i et forbehold om mulig smertefølelse: Animals in their early stage of development ( ) can experience pain and distress but this occurs at different stages of development in different species and thus decisions as to their welfare should, where possible, be based on evidence of their neurobiological development. Etter vår oppfatning speiler de ovennevnte forskriftene en vurdering av statusen til embryonale og føtale stadier som ikke overensstemmer med den som (underforstått) ligger til grunn for definisjonen i det norske lovverket, selv om dette ikke nødvendigvis resulterer i en strengere praksis for forsøk med vedkommende embryo/føtus. Australian Code of Practice er i så måte bare førende for de institusjonaliserte forsøksdyrkomiteéne (Animal Ethics Committees) som i siste instans behandler søknader om tillatelse til å utføre dyreforsøk. EU (fellesskapsnivå) Definisjonen av virveldyr i direktivet om dyreforsøk (86/609/EEF) 23 utelater føtale og embryonale stadier. Imidlertid har enkelte medlemsland i sin egen nasjonale lovgivning inkludert slike former fra de har nådd et gitt tidspunkt i graviditeten/ruginga (for eksempel Storbritannia, se ovenfor). Hvor bør grensen settes? I både Storbritania og Australia blir det som sagt foreslått å bruke en 50%graviditet-regel for alle artene. Den tilsvarende grensen i Norge er kategorisk satt til 100%graviditet/ruging (unntatt for pattedyr). Begge grensene synes relativt vilkårlige i forhold til å skulle ta hensyn til embryoets/fosterets evne til smertefølelse, siden graden av utvikling hos embryoet/fosteret sannsynligvis vil variere mellom grupper av arter; bare innen Aves finnes det enorm variasjon i grad av utvikling hos nyklekte unger (Bennet & Owens 2002).
10 10 Et passende kriterium, som bl.a. den australske anbefalingen nevner (se ovenfor), kunne være det stadiet i ruginga/graviditeten da hjernebarken er tilstrekkelig utviklet til at embryoet kan registrere sanseerfaringer. Et problem er imidlertid stor mangel på artsspesifikk kunnskap. Et arbeidsutvalg nedsatt av EU kommisjonen for å drøfte en revidering direktivet for dyreforsøk (86/609/EEF) har dessuten poengtert at selv for mennesket, hvor mye data er tilgjengelig, verserer det uenighet om når i svangerskapet fosteret er i stand til å føle smerte 24. Det er derfor vanskelig å se for seg at det kan etableres en konsensus om en passende grense for andre arter. Det kunne i så fall være opp til en vitenskapelig komité oppnevnt av forsøksdyrutvalget å bedømme, basert på eksisterende vitenskapelig materiale, hvorvidt vedkommende forsøksobjekt faller inn under forskriften. Faren ved en slik forordning er en forøket byråkratisering. Det er heller ikke gitt at en slik prosedyre i praksis vil virke mindre vilkårlig enn en kategorisk %-standard, all den tid det er vitenskapelig uenighet om smertekriteriene. En annen versjon, som ble foreslått av ovennevnte arbeidsutvalg, er å ha klekketidspunkt (evt 50 % ruging/graviditet) som standard, men i tillegg et vedlegg der arter det finnes strekkelig kunnskap om listeføres fortløpende. Hvorvidt grensen skal settes ved klekking eller en annen %ruging/graviditet er et vanskelig spørsmål i seg selv. Det finnes praktiske fordeler ved å gjøre det på norsk vis, ettersom klekketidspunktet markerer en fysisk gjenkjennelig grense som burde være lett å etterfølge i forhold til et regulerende lovverk. Et lovverk tuftet på bekvemmelighetshensyn vil imidlertid vanskelig kunne ha noen legitimitet. En 50% standard (jf Britisk lovverk) har en sikkerhetsmargin med hensyn til embryoer som kan føle smerte på et tidlig stadium. Om man skal benytte et slikt føre var prinsipp (f.eks. 50%) eller ikke (klekking) er et etisk spørsmål, som logisk sett bør ha konsekvenser for statusen til arter som per dato er utenfor definisjonen (f.eks Blekksprut, se britisk lovgivning 17 ) men som ikke kan utelukkes har smertefølelse. En tilnærming i sjiktet mellom unyansert grensesetting og grenseløs nyansering kan være å undersøke om det finnes forskjeller mellom høyere taxa som rettferdiggjør en revidering av definisjonen m.h.t. til disse; finnes det gjennomgående forskjeller mellom fugleegg og fiskeegg som er store nok til at det kan trekkes en skillelinje mellom disse i lovverket? Spørsmålet er retorisk, hvilket betyr at en gjennomgang av eksisterende kunnskap for å revidere definisjonen av forsøksdyr synes påkrevd.
11 11 Konklusjon: lite nyansert lovgivning? I denne oppgaven har vi beskrevet norsk forsøksdyrlovgivning og hvilke dyr denne omfatter, samt satt dette i sammenheng med internasjonal praksis og hvordan lovgivningen er ansett blant for eksempel dyrevernere. I tillegg har vi diskutert lovens omfang når det gjelder blant annet befruktede egg og embryonale stadier. Mangelen på nyansering og presisjon i dyrevernloven og forskrift om forsøk med dyr når det gjelder hvilke dyregrupper som lovteksten omfatter, er påfallende. Folk flest vil nok spørre seg hvorfor for eksempel rumpetroll er gitt samme rettigheter og forsikring om at de får forsvarlig behandling og ikke utsettes for unødig smerte og lidelse 2 som hunder, katter og aper. Videre skiller norsk lovgivning seg fra andre land ved å inkludere tifotkreps, noe som innebærer at kravene til søknader, dyrestaller, anestesi etc. ved bruken av for eksempel reker og eremittkreps, sidestilles med høyerestående dyregrupper. I tillegg er definisjoner og praksis rundt befruktede egg et potensielt diskusjonstema. Vi konkluderer med at dagens generalisering og definisjon av forsøksdyr kan virke foreldet og sannsynligvis strider med både forskeres og menigmanns oppfatning, og en nyansering av lovteksten bør vurderes. Referanser Bennet, P. M. & Owens, I. P. F Evolutionary Ecology of Birds. Oxford, Oxford University Press. Frøslie, A At dyr ikke skal lide i utrengsmål. I Dyreetikk (A. Føllesdal, red.), Fagbokforlaget. p Gjelsvik, O Fisk, smerte og etikk. I Dyreetikk (A. Føllesdal, red.), Fagbokforlaget. p Monamy, V Animal experimentation: A guide to the issues. Cambridge University Press. 110 pp.
12 12 Internett-referanser 1. ( ). Forsøksdyrutvalget, Årsrapport for ( ). Landbruks- og matdepartementet Forskrift om forsøk med dyr ( ). Landbruks- og matdepartementet 1974, Lov om dyrevern ( ). Landbruks- og matdepartementet 1996, Forskrift om forsøk med dyr ( ). Australian Government, Australian code of practice for the care and use of animals for scientific purposes 7th edition ( ). The Parliament of New Zealand, Animal welfare act ( ). Wong, James Laboratory Animal Care Policies and Regulations ( ). The Council of Europe, European Convention for the protection of vertebrate animals used for experimental and other scientific purposes ( ). ELIZABETH II, Animals (Scientific Procedures) Act ( ). The Animal Procedures Committee, Report for 2003.
13 Jeneskog, Torgny Om djurskyddslagen m m vid användning av försöksdjur _4_L55.pdf. ( ). Djurskyddsmyndighetens Författningssamling, Djurskyddsmyndighetens föreskrifter och allmänna råd om djurförsök m.m ( ). Alternatives to animal experiments ( ). NOAHs vedtekter ( ). NOAHs høringsuttalelse (mai 2001) i forbindelse med Stortingsmelding nr Stortingsmelding nr ( ) ( ) ( ). Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter ( ). Dyrebeskyttelsen Norges høringsuttalelse ( ) i forbindelse med Stortingsmelding nr ( ). Dyrevernalliansens rapporter om dyreforsøk.
14 ( ). Dyrevernalliansens formål og prinsipper ( ) ( ) df. ( ).
Norecopa har ikke blitt invitert til å besvare høringen om utkast til ny dyrevelferdslov, men vi vil likevel tillate oss å sende innspill.
Norecopa Veterinærinstituttet Postboks 8156 Dep. 0033 Oslo www.norecopa.no 16. februar 2008 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING OM NY DYREVELFERDSLOV Norecopa er
DetaljerFisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter
Fisk og dyrevelferd Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, men har et dyrehold i den blå åkeren som aldri ville blitt akseptert i andre
DetaljerOrientering om plattform for alternativer til dyreforsøk
Notat Til: Kontaktmøte MT/Dept Fra: Mattilsynet Dato: 04.11.04 Telefon: Vår ref: Espen Engh Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk Bakgrunn Norge var det første landet til å ratifisere
DetaljerNorecopas pris til fremme av de 3 R-ene
Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2015 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Christian Wallace,
DetaljerDyrevernalliansens kommentarer
Bilde med mørk bakgrunn kan erstatte hele det grå området eller plasseres til høyre for teksten. NENTs lansering av Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Dyrevernalliansens kommentarer Anton
DetaljerUTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.
UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerCOMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2017/2100 of 4 September 2017 setting out scientific criteria for the determination of endocrine disrupting
COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2017/2100 of 4 September 2017 setting out scientific criteria for the determination of endocrine disrupting properties pursuant to Regulation (EU) No 528/2012 of the
DetaljerVår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse
1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport
Detaljer2 Folketrygdloven 11-6
Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerSTILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD
FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte
DetaljerHøringsuttalelse - ny lov om dyrevelferd fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Høringsuttalelse - ny lov om dyrevelferd fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) ser meget positivt på at det kommer en ny lov om dyrevelferd. Det har siden någjeldende
DetaljerVisjoner for en norsk plattform og et pengefond for alternativer til dyreforsøk
Visjoner for en norsk plattform og et pengefond for alternativer til dyreforsøk Dyrevernalliansen Live Kleveland & Anton Krag Oktober 2006 Hvorfor er det viktig å satse på alternativer til dyreforsøk?
DetaljerVedlegg 6. Revisjon av Appendiks A, Forsøksdyrkonvensjonen ETS 123
Forsøksdyravdelingen Norges veterinærhøgskole desember 2006 Revisjon av Appendiks A, Forsøksdyrkonvensjonen ETS 123 (Europeen Convention for the Protection of Vertebrate Animals used for Experimental and
DetaljerInnspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark
Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet
DetaljerNOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16
NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 COMMISSION REGULATION (EC) No 353/2008 of 18 April 2008 establishing implementing rules for applications for authorisation of health claims as provided for in Article
DetaljerHøringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet angående lovutkast: lov om dyrevelferd
Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet angående lovutkast: lov om dyrevelferd Økende nasjonalt og internasjonalt fokus på dyrevelferd gjør at det er på tide med en revisjon av lovgivingen innen
DetaljerNorecopas pris til fremme av de 3 R-ene
Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2019 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Bjørn Groven, forvaltningen - Christian Wallace,
DetaljerRIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften
RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring
DetaljerArbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart
Fra: solveig ryeng [mailto:solveigryeng@hotmail.com] Sendt: 3. desember 2012 11:26 Til: Postmottak AD Emne: Ad Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Arbeidsdepartementet Sendt pr.
DetaljerMann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega
Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes
DetaljerDyrevelferd ved fang og slipp av marin fisk
Dyrevelferd ved fang og slipp av marin fisk Regelverk og forvaltning. Steinar Johnsen, Mattilsynet. Gardermoen, 5. september 2018 Målet med min presentasjon er å vise: hva regelverk, forarbeider mv sier
DetaljerBrexit i et EØS-perspektiv
Brexit i et EØS-perspektiv Brussel, 9. februar 2018 Dag Wernø Holter Visegeneralsekretær EFTA-sekretariatet, Brussel dwh@efta.int www.efta.int EFTA og EØS EFTA-konvensjonen ramme for frihandel mellom medlemslandene
Detaljer5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding
5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to
DetaljerHVILKE NASJONALE FORSKJELLER FINNES I LOVGIVNINGEN OM DYREFORSØKSVIRKSOMHET?
HVILKE NASJONALE FORSKJELLER FINNES I LOVGIVNINGEN OM DYREFORSØKSVIRKSOMHET? Prosjektoppgave i MNKZO491 Kurs i forsøksdyrlære Høsten 2001 Børge Moe, Kari Mette Murvoll, Henrik Pärn Lovgivning og regler
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
Detaljer8.5.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003. av 26. mai 2003
Nr. 27/45 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003 2008/EØS/27/11 av 26. mai 2003 om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av
DetaljerHerredsrettsdommer Tore Hagen, Ski Professor dr juris Marit Halvorsen, Oslo
ÅRSRAPPORT 2000 1 FORSØKSDYRUTVALGET Årsrapport for 2000 Forsøksdyrutvalget har i 2000 hatt følgende sammensetning: Leder: Varamedlem: Medlem: Varamedlem: Medlem: Varamedlem: Herredsrettsdommer Tore Hagen,
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
DetaljerEF. Assosiering som mulig tilknytningsform
14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk
DetaljerLangfredag 2016: Mark 14,26-15,37
Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning - Kommentarer
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning - Kommentarer NENTs Lansering av retningslinjene, Havforskningsinstituttet i Bergen, 26. september 2018 Gunvor Knudsen Seniorrådgiver, Mattilsynet Mattilsynet,
DetaljerDEL I - Innledning... 4 1. BAKGRUNN... 4 1.1 Bakgrunn for lovforslaget... 4 1.1.1 Nye retninger innen dyreetikk... 5 1.1.2 Dyrs evne til å sanse og
DEL I - Innledning... 4 1. BAKGRUNN... 4 1.1 Bakgrunn for lovforslaget... 4 1.1.1 Nye retninger innen dyreetikk... 5 1.1.2 Dyrs evne til å sanse og føle... 5 1.1.3 Forbrukerholdninger... 6 1.2 Gjeldende
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerWorkshop 22. september 2015
Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata
DetaljerAntall forsøksdyr fordelt på opprinnelse
Antall benyttede forsøksdyr, 2012, innrapportert til FDU Fremstillingen er utelukkende basert på de innrapporterte tall og disse er ikke kvalitetssikret av FDU 2012 1. Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse
DetaljerCOMMISSION REGULATION (EU) No 1003/2014 of 18 September 2014 amending Annex V to Regulation (EC) No 1223/2009 of the European Parliament and of the
COMMISSION REGULATION (EU) No 1003/2014 of 18 September 2014 amending Annex V to Regulation (EC) No 1223/2009 of the European Parliament and of the Council on cosmetic products 1 2 KOMMISJONSFORORDNING
DetaljerOt.prp. nr. 52 (2001-2002)
Ot.prp. nr. 52 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Tilråding fra Helsedepartementet av 22. mars 2002, godkjent i statsråd
DetaljerNOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4
NOR/305R1091.00T OJ L 182/05, p. 3-4 Commission Regulation (EC) No 1091/2005 of 12 July 2005 implementing Regulation (EC) No 2160/2003 of the European Parliament and of the Council as regards requirements
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerEØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF)
Utkast til forskrift om endring forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr,
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. september 2017 kl. 15.15 PDF-versjon 4. oktober 2017 25.09.2017 nr. 1524 Forskrift
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
DetaljerVedrørende mat fra klonede dyr eller deres avkom
Helse- og omsorgsdepartemtnet Pb 8011 Dep Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 Dep Vår ref: 35-09/005-001 Deres ref: Dato: 23.02.2009 Vedrørende mat fra klonede dyr
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
DetaljerKap. 4 Å være og gjøre rettferdig
Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)
DetaljerNOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006
NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerRolls-Royce Deck Machinery
Rolls-Royce Deck Machinery - 40 years as Market Leader in Anchor Handling Gisle Anderssen 2005 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700654 : E: D35 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 KLAGE PÅ BYSTYRETS VEDTAK AV 16. JUNI 2009
DetaljerHøring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern
Vår dato: 17.12.09 Saksnr.: 09/8940 Vår ref: 09/8940 Statens seniorråd Deres dato: 26.06.09 Arkiv: 012.0 Deres ref: 200902447-/ELR Barne- og likestillingsdepartementet Pb. 8036 Dep. 0030 Oslo Høring -
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerNOR/307L0020.00T OJ L 94/07, p. 23-25
NOR/307L0020.00T OJ L 94/07, p. 23-25 COMMISSION DIRECTIVE 2007/20/EC of 3 April 2007 amending Directive 98/8/EC of the European Parliament and of the Council to include dichlofluanid as an active substance
DetaljerStordata og offentlige tjenester personvernutfordringer?
Stordata og offentlige tjenester personvernutfordringer? KMDs stordatakonferanse 3. mai 2017 Advokat Eva Jarbekk Å dele personopplysninger eller ikke dele personopplysninger, ja det er spørsmålet.. Alt
DetaljerNORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers
ark.nblf\brannlovrev_høring_02 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations Til Kommunalkomitéen Oslo 12.
DetaljerNOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7
NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 848/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on
DetaljerUtkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften)
Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19.
DetaljerANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car
DetaljerRevisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?
Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse
DetaljerATT: Lone Nielsen viser til telefonsamtale, her er høringssvar fra Norges Blindeforbund. mvh Beate Alsos. Det kongelige Samferdselsdepartement
Fra: Beate Alsos [mailto:beate.alsos@blindeforbundet.no] Sendt: 31. august 2009 16:19 Til: postmottak SD Emne: NBF-#65764-v1-2009_transport høring_-_forslag_til_forordning_om_passasjerrettigheter_i_vegtransport
DetaljerTILLEGG TIL SAKSLISTE
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: formannskapssalen Møtedato: 10.06.2014 Tid: 10.00 TILLEGG TIL SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/14 14/25 GBNR 112/007
DetaljerDyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 10.februar 2005, kl. 10.00-15.00
Protokoll fra møte i Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr NIFES, torsdag 10.februar 2005, kl. 10.00-15.00 Deltakere: Fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr Gro-Ingunn
DetaljerUtformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker
NEDRE EIKER KOMMUNE Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker I utgangspunktet skal alle sykkelanlegg i Nedre Eiker følge normen i Statens vegvesens Håndbok 233 'Sykkelhåndboka utforming av sykkelanlegg'.
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/313R0568.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 568/2013 of 18 June 2013 approving the active substance thymol, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament and
DetaljerVARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift
VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLING - En veileder fra KS Bedrift Varslingsveileder for bedriftene Innledning Varsling er ikke noe nytt, men temaet har fått fornyet
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerB. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016
Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:
DetaljerBarne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerHvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.
1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerNorsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24
Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47
DetaljerEksamen 2013 JUS242 Rettergang
Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerPETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016
1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER
DetaljerOm det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida
Om det som knapt lar seg fortelje Palliative pasientar om døden og framtida Forskningsdagene ved Betanien, 26.09.2013 FoU-leder Oddgeir Synnes Høgskolen Betanien Bakgrunn Arbeid med eldrepedagogikk i Hordaland:
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerKjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn
OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:
DetaljerSVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Postboks 8090 Dep Telefon: 47669548 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 15/16727 Deres referanse: 15/5674 Vår
DetaljerUttalelse om bruk av forsøksdyr i Norge fra Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT)
Uttalelse om bruk av forsøksdyr i Norge fra Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) Sammendrag NENT kommenterer i denne uttalelsen forhold ved dagens regelverk og bruk
DetaljerVitenskapelig og uvitenskapelig merking av fisk
Vitenskapelig og uvitenskapelig merking av fisk FHF-workshop om merking og sporing 19-20/11 2013 Paul J. Midtlyng Episenteret, Norges veterinærhøgkole Population effects (herd effects) Fisk eksponeres
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerEndring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte
Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979
Detaljer(2) Fra konkurransegrunnlaget hitsettes følgende om tilbudsfrist og innleveringssted:
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en åpen anbudskonkurranse for kjøp av kartlegging og/eller analyser av grunnforhold i barnehager i Bergen kommune. Tildeling til leverandør
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets
DetaljerCOMMISSION REGULATION (EU) 2017/706 of 19 April 2017 amending Annex VII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council
COMMISSION REGULATION (EU) 2017/706 of 19 April 2017 amending Annex VII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration, Evaluation, Authorisation and
DetaljerOM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?
OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerEkspertgruppen noen refleksjoner
Ekspertgruppen noen j refleksjoner Ellen-Marie Forsberg Forskergruppen for ansvarlig innovasjon, HiOA Innspill til debattmøte - Teknologirådet, NENT og NESH Litteraturhuset, 26. september 2012 Min rolle
DetaljerMedlemskap eller handelsavtale?
Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan
DetaljerMiljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk
Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker
Detaljer