Sulten? Hode Nakke Rygg Lår Bryst Hale Forskningstorget i Oslo 2015 Universitetsplassen, Karl Johan

Transkript

1 Sulten? Hode Nakke Rygg Lår Bryst Hale Forskningstorget i Oslo 2015 Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 18. september kl Lørdag 19. september kl

2 Sulten på ny forskning? Besøk Forskningstorget i Oslo. Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Gjør som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre besøk Forskningstorget i Oslo. Her møter du flere titalls ulike forskningsmiljøer som presenterer forskningen sin på en lettfattelig og underholdende måte. Rektor Curt Rice, HiOA. Foto: Benjamin A. Ward Rektor Mari Sundli Tveit, NMBU. Foto: Gisle Bjørneby Forskningstorget i Oslo er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. Årets hovedtema er mat. Og mange av forskningsmiljøene dekker derfor opp sine forskningsbord med et smakfullt og variert spekter av aktiviteter på torget. Et besøk på Forskningstorget betyr morsomme og lærerike opplevelser for både små og store. På torget kan du ta del i ulike forskningsaktiviteter og spennende eksperimenter. Hva er egentlig sunn mat? Blir det mark til middag i framtiden? Spiser vi trær? Hva skjer med klimaet og hvordan påvirkes matproduksjonen? Kan du virkelig spise deg sunn? På torget lar vi deg få innblikk i noe av det Norges fremste forskere arbeider med i dag, for at det skal bli bedre for oss alle i morgen. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg! Universitetsalliansen OSLO Rektor Ole Petter Ottersen, UiO. Foto: Arthur Sand 2 1

3 Innhold 2 Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktør: Prosjetgr. FT/FGP Opplag: Forsidefoto: Forskningsdagene Design og grafisk produksjon: 07 Media AS KJEMI, MATEMATIKK, MILJØ OG NATUR NILU Norsk institutt for luftforskning Mat, metan og mikroplast 6 CICERO Senter for Klimaforskning Kortreist mat er bra for helsa og for klimaet 7 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet I fremtiden spiser vi trær 8 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Tenk om kua bare spiser kortreist mat 9 Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for informasjonsteknologi Hva om Apple lagde eplepai? 10 UiO, Farmasøytisk Institutt Mat som medisin 11 UiO, Naturhistorisk museum Vi graver i vikingenes mat 12 Transportøkonomisk institutt Hvor langt kommer du på en karamell? 13 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet «Tenk om utseendet ikke betyr alt» 14 NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Planter og skog er fremtidens olje 15 Norsk institutt for by- og regionforskning Mat, flom og planlegging 16 UiO, Institutt for klinisk medisin Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Hvordan går det med meg om jeg trenger ny nyre? Kan jeg få to? 17 Institutt for plantevitenskap, Norges miljøog biovitenskapelige universitet, NMBU Klimasmart produksjon av matplanter 18 Nofima AS Celler som forteller 19 UiO, Institutt for biovitenskap Frankenstein-planter? 20 3

4 Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) Kråkeboller beiter ned tareskogen. Forskernes råd: Spis den! 21 UiO, Institutt for geofag Klima i endring 22 Institutt for plantevitenskap, Norges miljø og biovitenskapelige universitet, NMBU Hvordan kan du påvirke matsystemet? 23 NINA Norsk institutt for naturforskning Spiser vi opp naturen? 24 HISTORIE, KULTUR, KUNST OG SAMFUNN UiO, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Barn og unge i demokratiet 25 UiO, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det produseres for mye mat i verden! 26 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for barnehagelærerutdanning Hva lærte du til frokost i dag? 27 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Rettferdig mat? 28 Handelshøyskolen BI Hva slags mat liker du? Hva forteller det om deg? 29 Forskningsrådet Sulten på svar? 30 UiO, Universitetsbiblioteket Informasjonsfiskerne 32 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for sosialfag Bare barnemat! 33 Det Norske Videnskaps-Akademi Kan vi friste deg med en larve? 34 HELSE OG ERNÆRING UiO, Institutt for helse og samfunn... uten mat og drikke UiO, Institutt for helse og samfunn Antibiotikasenteret for primærmedisin Bakterier venner eller fiender? 36 UiO, Institutt for oral biologi Hvordan fordøyer vi arvestoffet fra dyr og planter? 37 UiO, Det odontologiske fakultet Hvor sterke er tennene dine? 38 Diakonhjemmet Sykehus og Norsk Revmatikerforbund Hvordan ser det ut inni et ledd? 39 Kreftforeningen Opplev tarmen fra innsiden! 40 Hvordan lager hjernen opplevelsene dine? UiO, Institutt for medisinske basalfag Kan bevisstheten måles? 41 Folkehelseinstituttet Mat og folkehelse 42 UiO, Institutt for medisinske basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Riktig mat til riktig tid 43 UiO, Psykologisk institutt Mat på hjernen 44 Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) Når er maten sunn og trygg? 45 HiOA, Fakultet for helsefag Frisk som en fisk! 46 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultetet for helsefag Sunt kosthold for alle 47 MINIFORSKER N 48 Explore the adventurous

5 Mat, metan og mikroplast Visste du at det kan være skadelige stoffer i matpapiret ditt? At kuer slipper ut klimagassen metan når de promper? At miljøgifter kan «hoppe» fra sør til nord? Eller at det ligger en øy av plastsøppel i Stillehavet et sted? Mat, mennesker og miljø henger nøye sammen. Hva du spiser, hvordan det er produsert, hva det er pakket inn i, hvordan det fraktes og hvordan du tilbereder det, påvirker både deg og naturen. Vi viser deg hvordan matproduksjon påvirker klima og miljø og til syvende og sist deg. Kortreist mat er bra for helsa og for klimaet Regnskog blir hugget for dyrking av dyrefôr som Norge importerer. Lokalprodusert mat og større bredde i hva vi spiser vil gjøre oss mer klimarobuste. Mat er viktig i hverdagen, men hva skjer med matproduksjonen hvis det blir varmere og våtere i Norge? Hvordan påvirker klimaendringer i andre land landbruket i Norge og det du får på tallerken? Hva kan vi gjøre for å sikre at alle har mat i fremtiden? Hva slags mat er bra for klimaet, og hvorfor? På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvor norsk mat egentlig kommer fra, hvorfor kortreist mat er bra for klimaet og helsen, og hvorfor rare og nesten glemte grønnsaker, bær og andre matplanter er bra for oss. Foto: Ingunn Trones, NILU Bodnr. 34 Foto: Skorsonerrot. Theresa/flickr Bodnr. 34 NILU Norsk institutt for luftforskning Kontaktperson: Christine F. Solbakken Tlf.: / E-post: cfs@nilu.no CICERO Senter for Klimaforskning Kontaktperson: Erik Tollefsen Tlf.: E-post: erik.tollefsen@cicero.oslo.no 6 7

6 I fremtiden spiser vi trær Lurer du på hvordan fremtidens frokostbord vil se ut? Hva sier du til en energirik frokost bestående av treflis, insekter, fiskeinnvoller, tang og tare? Det er faktisk slik at disse skattene fra naturen består av energirike molekyler som kan brukes til en rekke forskjellige formål, blant annet mat for både dyr og mennesker. Men for å få til dette, må disse råstoffene først brytes ned ved hjelp av naturens egne superproteiner, nemlig enzymer. Men hvor finner vi disse enzymene? Besøk vår stand og finn ut hva som skjer når du blander et enzym med eplesyltetøy. Bodnr. 24 Tenk om kua bare spiser kortreist mat I fremtiden kan importert soya i kraftfôret erstattes av høyverdig proteiner laget av flis fra norske grantrær Behovet for å produsere norsk dyrefôr av råstoff som ikke konkurrerer med maten vi spiser gjør at forskere leter både til lands og til vanns for å finne nye fôrressurser til husdyrene våre. Kanskje Dagros og Nasse Nøff i fremtiden spiser fôr laget av trær, tang og tare. Også andre mer vanlige norske vekster som rapsfrø er under utprøving. Målet er å øke andelen av norskprodusert fôr til husdyrene våre. Kom og smak på fremtiden! Foto: Schutterstock Foto: Steffen Adler Bodnr. 32 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU Lasse Fredriksen Tlf.: / E-post: lasse.fredriksen@nmbu.no Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU Kontaktperson: Margareth Øverland Tlf.: E-post: margareth.overland@nmbu.no 8 9

7 Mat som medisin Maten vi får fra naturen inneholder tusenvis av forskjellige kjemiske stoffer. Noen av disse stoffene kan være viktige for kroppen din, men hvorfor? Foto: Jørgen Lie Furuholt, HiOA Hva om Apple lagde eplepai? I bær finner du massevis av antioksidanter. Noen antioksidanter gir bærene farge, mens andre kan beskytte plantene mot sykdommer eller stråling fra sola. Antioksidanter er en variert gruppe kjemiske stoffer som du finner i forskjellige bær. Bær er sunne, og når vi spiser dem kan kroppen vår bli beskyttet mot sykdommer. Snakk med oss om antioksidantene du finner i bær, test kunnskapene dine og vinn fine premier! Lei av det samme pålegget i nistepakka dag ut og dag inn? Datamaskiner som «smaker», kan gjøre deg mer kreativ på kjøkkenet. Hvem har egentlig laget maten kokk eller computer? Besøk oss for smaksprøver og blindtest! Smarte kjøleskap gir beskjed når det er tomt for geitost, eller når melken har blitt sur. Gammelt nytt! Hvordan vil et kjøkken se ut om 20 år? Lag en prototype av fremtidskjøkkenet ditt hos oss! Kokt kanin + gulrot + bakt potet + sopp + bolle = kaningryte. Bruk Minecraft og lær om sunn mat hos oss, selvfølgelig! Foto: Colourbox Bodnr. 6 Bodnr. 7 Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for informasjonsteknologi Tulpesh Patel Tlf.: E-post: tulpesh.patel@hioa.no UiO, Farmasøytisk Institutt Helle Wangensteen Tlf.: E-post: helle.wangensteen@farmasi.uio.no

8 Vi graver i vikingenes mat I vikingtiden ble det vanlig for folk fra Norden å reise langt, komme i kontakt med andre kulturer og smake på fremmed mat. Hva vet vi om hva vikinger spiste og hvordan vet vi det? Vikingene brukte mange planter og dyr til mat. Visse av dem dyrket de selv, mens de samlet andre i naturen. Det finnes mange eksempler på planter og dyr som ble importert fra fremmede land. Ved å bruke moderne DNA-teknikker på funn fra vikingtiden, kan vi finne ut mer om dyr og planter selv om det er tusen år siden de levde og vokste. Bli med og grav opp vikingenes matrester og hjelp oss å finne ut hva det er.? UiO, Naturhistorisk museum Kontaktperson: Marit Grønbech Tlf.: E-post: m.e.gronbech@nhm.uio.no Fotocollage av Anneleen Kool, Axel Dalberg Poulsen og ukjent fotograf, copyright Kulturhistorisk museum UiO Bodnr. 9 Foto: Shutterstock Hvor langt kommer du på en karamell? Det er ikke bare mennesker som trenger drivstoff. Alle transportformer krever påfyll av energi. Hvor langt kommer du på en karamell? Eller en gulrot? Hvor langt kommer en stor og gammel bil vs. en ny og liten bil på èn liter bensin? Eller diesel? Eller strøm? Og hvor forurensende er det? Er det sånn at diesel er «junk food» og strøm er «kortreist og ren mat»? Vi inviterer folk til TØIs stand i CIENS-teltet der du finner svar på dette og mye annet. Bodnr. 34 Transportøkonomisk institutt Kontaktperson: Vivill Vinsrygg Tlf.: E-post: vvi@toi.no

9 «Tenk om utseendet ikke betyr alt» 46,3 kg mat per person blir kastet hvert år i Norge. Hva kan vi gjøre for å kaste mindre mat? Frukt og grønnsaker med rar fasong, brød med ødelagt skorpe, mat med bulket emballasje og matvarer på best-før dato har alle noe til felles: De ender som regel opp som søppel fordi de ser ut som de gjør. Men et ikke-perfekt utseende trenger ikke bety at maten smaker annerledes eller er uspiselig. Besøk vår stand og bidra i vår forskning: Fortell oss hva matens utseende har å bety for deg og din familie! Hvorfor kaster vi ikke-perfekt mat? Hva skal til for at du velger å kjøpe mat som har et annerledes utseende? Planter og skog er fremtidens olje Oljealderen er snart over. Nå skal vi igjen satse på de fornybare ressursene. NIBIO forsker på hvordan vi kan utnytte de grønne ressursene bedre i framtida. Hvordan kan moderne teknologi gjøre bonden mer effektiv og matproduksjonen mer miljøvennlig? Kan vi dyrke mat på nye steder? Kanskje på taket, eller i havet? Kan vi produsere medisiner, vaksiner og energi samtidig som vi dyrker mat? Ta en tur innom og få en smak av framtiden. Foto: Shutterstock Foto: Morten Günther Bodnr. 32 Bodnr. 16 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Kontaktperson: Marije Oostindjer Tlf.: E-post: marije.oostindjer@nmbu.no NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Kontaktperson: Morten Günther Tlf.: E-post: morten.gunther@nibio.no

10 Mat, flom og planlegging Mange steder i verden må land og mennesker tilpasse seg en verden i endring. Mer nedbør, flommer, jordskred, jordskjelv, humanitære kriser og andre hendelser krever planer, tiltak og beredskap. Hva har dette å si for landbruk og tilgangen på mat og for resten av samfunnet vårt? NIBR forsker på klimatilpasning i mange land, for å se på hva som gjøres for å tilpasse seg et klima i endring. Hvor skal vi bygge og bo i fremtiden og hvordan kan man planlegge bedre? Hvordan går det med meg om jeg trenger ny nyre? Kan jeg få to? Organtransplantasjon forskning gjør livet bedre! Siden slutten av 60-tallet kan norske pasienter med nyresvikt få transplantert en ny nyre. Fra begynnelsen av 80-tallet har vi også hatt muligheten til å transplantere andre organer. Forskning på immunforsvaret, kirurgi og annen behandling har bidratt til fantastiske fremsteg. Nå lever de fleste transplanterte både godt og lenge. På standen vår kan du se: Hvordan virker medisin som hindrer immunforsvaret fra å angripe transplanterte organer? Hvordan ser celler som produserer insulin ut i mikroskop? Hvordan kan fisk hjelpe transplanterte pasienter? Hvor flink vil du være til å ta medisiner test deg selv. Stiftelsen Organdonasjon informerer om sitt arbeid for å skaffe flere nyrer og andre organ til trengende pasienter. Foto: Pixabay.com Foto: Rune Horneland Bodnr. 34 Norsk institutt for by- og regionforskning Kontaktperson: Jan-Tore Berghei Tlf.: E-post: jan-tore.berghei@nibr.no Bodnr. 26 UiO, Institutt for klinisk medisin Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Kontaktperson: Anders Åsberg Tlf.: E-post: anders.asberg@ous-hf.no

11 Klimasmart produksjon av matplanter Kostholdsanbefalingene gir råd om å spise mer av grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter. Ved NMBU forsker vi på disse matplantene, og på hvordan sorter, dyrking- og lagringsforhold påvirker kvaliteten av produktene. Både for frukt, bær, grønnsaker og hvete har den norske produksjonen vært økende i senere tiår, og resultatene viser at det norske klimaet i mange tilfeller gir svært god kvalitet på produktene. På denne standen vises eksempler på dette, og dere får høre mer om hvordan plantene er tilpasset det norske klimaet og hva vi kan gjøre for å møte utfordringer som klimaendringene gir. Celler som forteller Dyr kan ikke snakke. For å forstå hvordan dyrene egentlig har det, må vi forske på dem. Men det vil vi helst gjøre uten dyreforsøk. Derfor tar vi ut celler fra dyr og studerer disse i skåler på laboratoriet. Celler kan fortelle oss hva både dyr og mennesker trenger av næring for å være sunne og friske. Akkurat som oss, trenger celler sunn «mat» for å ha det bra. Vi vet for eksempel at hvis vi gir celler nok omega-3 kan det redusere betennelse og at grønnkål kan hemme veksten av kreftceller. På standen kan du bli med å lage cellemat og finne forskjeller på celler som har fått ulike næringsstoffer. Foto: Nofima/Sissel Beate Rønning Foto: Håkon Sparre Bodnr. 32 Bodnr. 17 Institutt for plantevitenskap, Norges miljøog biovitenskapelige universitet, NMBU Kontaktperson: Siv Fagertun Remberg Tlf.: E-post: siv.remberg@nmbu.no Nofima AS Kontaktperson: Reidun Lilleholt Tlf.: E-post: reidun.lilleholt.kraugerud@nofima.no

12 Frankenstein-planter? Større befolkning, mindre jordbruksareal og klimaendringer gjør det vanskelig å produsere nok og trygg mat til alle. Kan løsningen være genmodifisert mat? Genmodifiserte organismer, ofte bare kjent som GMO, er planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av genteknologi. Visste du at GM-ris kan forhindre at barn mister synet og at søtpotet er en naturlig GM-plante? På vår stand kan du se hvordan man går frem for å lage GM-planter og høre om hvordan forskere bruker GMO til å forstå hva forskjellige gener gjør. Du kan hente ut arvestoff fra jordbær, lage selvlysende planter, og se mutante blomster som likner på blomkål. Klarer du å finne planten som er modifisert? Kom innom vår stand og test! Foto: Janne Kim Gitmark, NIVA Kråkeboller beiter ned tareskogen. Forskernes råd: Spis den! I 45 år har store deler av tareskogene langs kysten av Midtog Nord-Norge blitt beitet ned av 80 milliarder kråkeboller. Spiser vi kråkebollene kan vi få tareskogen tilbake. Norskekysten har blitt forvandlet fra en frodig skog til en fattig ørken. Kråkeboller står tett i tett og lite annet liv er å se. Det er flere arter kråkeboller, men det er den grønne Drøbakbolla som beiter ned tareskogen. Denne arten er ettertraktet, og rogna vil sushirestauranter i Japan og Europa gjerne servere sine gjester. Tareskogen er ikke bare næring og leveområde for fisk og andre dyr, tare er en ressurs som høstes, og sukkertare kan kanskje bli dyrefor, bioenergi eller andre produkter innen farmasi og helse. Foto: Colourbox/Sergey Nivens Bodnr. 8 UiO, Institutt for biovitenskap Kontaktperson: Melinka Alonso Butenko Tlf.: E-post: m.a.butenko@ibv.uio.no Se, lær og ta på både kråkeboller og tareskog en ny delikatesse, en ny næring og et nytt håp om frodig tareskog. Bodnr. 34 Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) Kontaktperson: Harald B. Borchgrevink Tlf.: E-post: hbo@niva.no

13 Hvordan kan du påvirke matsystemet? Det blir produsert for mye mat i verden i dag og en god del blir til avfall før den når forbrukeren. Hvordan kan vi tilpasse matproduksjonen vår til lokale ressursforhold og få til en bedre kommunikasjon med forbrukerne? Foto: UiO, Institutt for geofag Klima i endring Klima styrer vegetasjonen, men planter og vegetasjon påvirker også klima. Agroøkologi er landbruk, mat og miljø sett i sammenheng. Delta i samtale om møtet mellom natur og samfunn, om økologi og hvordan våre handlinger påvirker matsystemet. På vår stand får du innblikk i hva som gir motivasjon, forståelse, varig kunnskap og evne til ansvarlig handling blant våre studenter fra inn- og utland. Klima vil ikke bare bli varmere, villere og våtere. Mange steder vil det også kunne bli tørrere. Og når det regner, kan det bli for mye på en gang. 20-årsflommene vil kunne bli til årsflommer. Hvordan vil det påvirke vegetasjonen? Ikke bare må vi gjøre alt vi kan for å redusere CO 2 -utslippen. Vi må også forberede oss på en annen klimahverdag. Vi må finne matplanter som tåler det nye klimaet bedre, og være forberedt på større variasjoner i produksjon. Klima er en viktig og spennende del av geofaget. Opplev smakebiter fra vårt mangfoldige fag i CIENS-boden. Bodnr. 34 Bodnr. 32 Foto: Anne Marie Nicolaisen UiO, Institutt for geofag Kontaktperson: Thor A. Thorsen Tlf.: E-post: t.a.thorsen@geo.uio.no Institutt for plantevitenskap, Norges miljø og biovitenskapelige universitet, NMBU Kontaktperson: Anna Marie Nicolaysen Tlf.: E-post: anna.marie.nicolaysen@nmbu.no

14 Spiser vi opp naturen? Verdens befolkning er nå over 7 milliarder mennesker og alle må ha mat. Hvis alle spiser som oss, må vi ha 3 4 jordkloder til. Blir det plass igjen til andre planter og dyr da? Verdens befolkning øker, og stadig flere ønsker å spise mer kjøtt, fisk og spennende mat fra andre land. Menneskene legger allerede beslag på mer enn 20% av all planteproduksjon på landjorda. Vi reduserer dermed framtidas økologiske livsgrunnlag. Hva slags mat må vi spise for å bevare det biologisk mangfoldet og vårt eget livsgrunnlag? Kommer algesuppe og billeburger til å være framtidas mat? Barn og unge i demokratiet Er tenåringer interessert i politikk? Bør 16-åringer få stemmerett? Hvordan opplever ungdom demokratisk deltakelse på skolen? I Norge skal barn og unge ha mulighet til å delta i demokratiske prosesser og å påvirke skolehverdagen sin. Erfaring med medvirkning i skolen skal stimulere til samfunnsengasjement (Læringsplakaten). I boden vår kan du finne ut hvordan elever i skolen ser på sin rolle i demokratiet, hvor mange av dem som diskuterer politikk, og mye mer. Bli med i vår rappe-konkurranse og si hva DU mener! Ta sjansen med lykkehjulet og vinn flotte premier! Bodnr. 21 Foto: Camilla Næss, NINA. Bodnr. 34 NINA Norsk institutt for naturforskning Kontaktperson: Erik Framstad Tlf.: : E-post: erik.framstad@nina.no Foto: Illustrasjon, UiO UiO, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Kontaktperson: Toril Eggen Tlf.: E-post: toril.eggen@ils.uio.no

15 Det produseres for mye mat i verden! Overalt skrives det om at det er for mange mennesker og for lite mat i verden. Det er faktisk helt feil! Det produseres allerede mat for flere milliarder mennesker mer enn det finnes på jorden. Når det produseres for mye mat må produsentene finne en måte å holde prisene høye på. Lakseprodusentene vil gjerne at folk skal tro det er for lite mat i verden, slik at de kan selge laksen dyrere. Vi mener at lakseprodusentene heller burde solgt sunnere laks når prisen er så høy. Det er store problemer med sykdom i lakseanleggene, og i istedenfor for å snakke om at verden mangler mat noe som ikke er sant burde lakseprodusentene bruke ressurser på å finne teknologi som reduserer sykdommene. Hva lærte du til frokost i dag? Måltid er tenketid: Når skal vi spise? Kan mat kastes? Skal vi bruke bordvers? Med måltider følger spørsmål, svar, tanker og tro, erfaringer og valg. Slik formes vi som mennesker. Derfor kan vi kalle måltidet en dannelsesarena. I barnehagen er måltider en del av fellesskapet og dagsrytmen. Her brukes også tekster om temaet. Kjenner du «O du som metter liten fugl»? Har du lest Roald Dahls SVK? Kanskje du kan en vits om tomater? Kommer du innom boden vår, må du dele noen måltidsopplevelser. Til gjengjeld får du kanskje en godbit Foto. Sherimiya Bodnr. 10 UiO, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Kontaktperson: Siri Steen Selvig Tlf.: E-post: s.s.selvig@sosgeo.uio.no Bodnr. 4 Foto: Eivind Nielsen HiOA, Institutt for barnehagelærerutdanning Kontaktperson: Eivind Karlsson Tlf.: / E-post: Eivind.Karlsson@hioa.no

16 Rettferdig mat? Det er en menneskerett å kunne spise seg mett hver dag. Ikke alle kan det. Visste du at mer enn en tiendedel av verdens befolkning lider av sult eller underernæring? De fleste av disse bor i Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Vi i de rike delene av verden sløser derimot med maten, og mye går tapt på veien fra jord til bord. Hvorfor er det slik? Hva kan vi gjøre for å endre det? Har det vi spiser noe å si? Dette kan du diskutere med forskere og studenter fra utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, før du prøver deg på Global-quizen om rettferdig fordeling. Hva slags mat liker du? Hva forteller det om deg? Hva er yndlingsmaten din? Hva forteller den om deg? Ta BIs test «Si det med mat» og få svar. Hva er det som gjør at vi simpelthen elsker noen fremmede land og hva er det som gjør at vi misliker andre land? Tror du mat spiller noen rolle? BI inviterer deg å ta testen «Si det med mat». Velg din favorittrett fra ulike menyer. Hva forteller yndlingsmaten din om deg? Testen passer for alle fra år. «Si det med mat» lanseres på Forskningstorget i Oslo Professor Ragnhild Silkoset ved BI er faglig ansvarlig for testen. Foto: JD Hancock Bodnr. 5 HiOA, Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning Kontaktperson: Randi Jakobsen Tlf.: / E-post: randi.jakobsen@hioa.no Bodnr. 18 Foto: Audun Farbrot Handelshøyskolen BI Kontaktperson: Audun Farbrot Tlf.: E-post: audun.farbrot@bi.no

17 Sulten på svar? Hvordan kan forskning sikre nok, sunn, trygg og miljøvennlig mat til alle? I teltet vårt får du smakebiter fra forskning som handler om mat på ulike måter. Kanskje blir du inspirert til å forske selv? Forskningskampanjen 2015: Smak deg frem Hvorfor synes noen at en type mat smaker skikkelig godt, mens andre synes det samme er helt pyton? Den maten vi er vant til å spise har mye å si for hva vi synes smaker godt, men genene våre har også innvirkning på hva vi liker og ikke liker. Dette vil forskere vite mer om og i Forskningskampanjen 2015 kan elever på alle trinn være smaksagenter! Skole klasser fra hele landet skal gjøre smaks- og dufttester for å hjelpe forskere med å forstå våre matvalg. Forsk selv med Nysgjerrigper Visste du at det finnes oppskrifter på hvordan du kan forske? Med Nysgjerrigpermetoden viser vi deg hvordan du kan forske selv og finne svar på egne problemstillinger. Hent et Nysgjerrigper-kort hos oss og gå på undringsjakt på torget. Vi deler ut Nysgjerrigper Matspesial helt gratis. Bodnr. 30 Foto: Sidsel Flock Bachmann Norges forskningsråd Kontaktperson: Marit Møllhausen Tlf.: E-post: mmo@forskningsradet.no

18 Bare barnemat! «Det er bare barnemat!» sier vi når noe liksom skal være enkelt. Hva mener vi egentlig med det? Finnes det forresten noe som er «bare barnemat», altså mat som er bare for barn? Foto: UiO/Fredrik Hovind Juell Noen steder mener de at grovt brød med hele korn i, ikke er bra for barn. I Kina er stekte tomater og eggerøre noe av den første maten barn lærer å lage til seg selv. I Norge er det kanskje frossenpizza eller nudelsuppe? Hjelp våre bamseforskere med å finne ut mer om hva som er barnemat og hva som er voksenmat! Informasjonsfiskerne Tar du det du leser for god fisk? Er det sjøsprøyt? Bli med på kunnskapsfiske i informasjonshavet! Er fisk sunt? Er sjokolade usunt? Havet av informasjon vokser i takt med ny forskning, og alle har tilgang via et par tastetrykk. Men det er også mer og mer som ikke bygger på vitenskap! Skal man følge offisielle råd eller bloggere? Hvordan skiller man fakta fra sprøyt? Hvem kan man stole på? Informasjonsfiskerne fra Universitetsbiblioteket lar deg ikke seile din egen sjø. Kom til fiskedammen og prøv deg som fisker i informasjonshavet. Vurder om fangsten er god eller dårlig fisk! Foto: Randi Wærdahl Bodnr. 22 UiO, Universitetsbiblioteket Kontaktperson: Live Kvale Tlf.: E-post: l.h.kvale@ub.uio.no Bodnr. 3 HiOA, Institutt for sosialfag Kontaktperson: Randi Wærdahlo Tlf.: E-post: randi.wardahl@hioa.no

19 Kan vi friste deg med en larve? Du er hva spiser, sies det. Men hvem ville du vært om du levde i steinalderen, i middelalderen eller kanskje i framtiden? Bli med på en vitenskapelig tidsreise gjennom Homo sapiens matvaner. I vårt telt får du lære om hva folk spiste før, og hva vi må lære og like i framtiden. Forskere har stor tro på at insekter kan være en viktig matkilde i framtiden. Hva sier du til mark til middag?... uten mat og drikke... Uten mat og drikke duger vi ikke vi lager en app om kosthold for helse, trivsel og aktivitet hos eldre og andre. Vi prøver nå ut «APPETITT» (Applikasjon om ernæring tiltak for helse og trivsel) for å se om en app kan fremme matglede, bidra til å velge variert, sunn mat og forenkle hverdagen for eldre. Målet er å være frisk og uavhengig så lenge som mulig, og forebygge feil- og underernæring. Foto: Stock photo/getty Images wibs24 Bodnr. 20 Bodnr. 28 Det Norske Videnskaps-Akademi Kontaktperson: Herdis Hølleland Tlf.: E-post: herdis.holleland@dnva.no UiO, Institutt for helse og samfunn Caroline Farsjø, Anne Moen Tlf.: E-post: caroline.farsjo@medisin.uio.no

20 Bakterier venner eller fiender? Bakterier finner du overalt; i kroppen, på huden, i hunden og i katten, i vann og til lands ja til og med i yoghurt finner du bakterier. Bakteriene er med på å holde oss friske, men kan også gjøre oss syke. Snille bakterier kan brukes til å lage boller, mens slemme bakterier i en del mat kan gi deg mageknip eller gjøre deg syk hvis du ikke behandler maten riktig. Lær mer om hvorfor det er viktig å vaske seg på hendene før du lager mat og hvorfor det ikke er farlig å spise kylling. Mat og arvestoff Hvordan fordøyer vi arvestoffet fra dyr og planter? Hva skjer med arvestoffet fra dyr eller planter vi spiser. Får vi nye gener fra hamburger, fiskepinner eller salat? Hva er gener og hvordan blir genene fordøyd i kroppen etter at vi har fått i oss mat? Bli med for å se hvordan forskere utnytter kunnskap om dette til å forske på hvordan genene styrer tannutvikling hos mus. Bodnr. 33 Bodnr. 23 Illustrasjon: Public Health England Foto: Maria A. Landin UiO, Institutt for helse og samfunn Antibiotikasenteret for primærmedisin Kontaktperson: Siri Jensen Tlf.: E-post: siri.jensen@medisin.uio.no UiO, Institutt for oral biologi Kontaktperson: Maria A. Landin Tlf.: E-post: mariaal@odont.uio.no

21 Hvordan ser det ut inni et ledd? Foto: Jan Unneberg, OD/UiO Hvor sterke er tennene dine? Har du tenkt på hvor sterke tennene må være for å kunne tygge i stykker maten du spiser? Hva er et ledd? Hvordan fungerer det? Visste du at uten ledd ville kroppen din vært stiv som en stokk og uten mulighet til bevegelse? Bare fingrene dine har 30 ledd til sammen. På Diakonhjemmet Sykehus er vi eksperter på ledd. Vi behandler mennesker med leddsykdommer, og vi forsker på mye som har med ledd å gjøre. På vår stand kan du se på dine egne ledd fra innsiden, teste leddene dine og snakke med landets fremste leddeksperter. Hvem vet, kanskje får du ledd litt også? Tennene er det hardeste som fins i kroppen vår. Vi må ha sunne, sterke tenner og en kjeve som kan tygge for å klare å få i oss mat. Hvis en tann blir ødelagt, så kan den ikke reparere seg selv. Hva skal vi gjøre for å beholde tennene våre sunne og sterke? Og hvordan klarer tennene å tygge i stykker noe så hardt som for eksempel et drops? I teltet vårt kan du lære mer om tennene og kjeven; verktøyene vi har for å få i oss den hardeste maten. Bodnr. 15 Bodnr. 31 Foto: Norsk Revmatikerforbund UiO, Det odontologiske fakultet Kontaktperson: Hilde Zwaig Kolstad Tlf.: E-post: h.z.kolstad@odont.uio.no Diakonhjemmet Sykehus Kontaktperson: Mari Klokkerud Tlf.: E-post: mari.klokkerud@diakonsyk.no

22 Opplev tarmen fra innsiden! Visste du at et menneske i løpet av livet spiser 35 tonn mat? Alt dette skal gjennom tarmen! Kostholdet vårt påvirker risikoen for å utvikle tarmkreft. Det er derfor lurt å spise sunt og variert. Men hva er sunt, og hva anbefaler man til dem som allerede har fått tarmkreft? Her kan du oppleve hvordan en syk tarm ser ut fra innsiden. Bli med på aktiviteter som tarmkreftpasienter deltar på i forskningsprosjekter, og møt forskerne bak. Da kan du lære hva du kan gjøre for å redusere risikoen for tarmkreft. Hvordan lager hjernen opplevelsene dine? Kan bevisstheten måles? Hjernen lager alt du opplever: Alt du ser, hører, føler, tenker, drømmer og ønsker. Men vitenskapen kan ennå ikke forklare hvordan fysiske hjerneprosesser gir opplevelser. Vår forskergruppe måler elektriske hjernebølger etter magnetisk stimulering, som forandres fra bevisstløshet til bevisst tilstand. Dette kan teste teorier om hva bevissthet er, og hjelpe hjerneskadde pasienter som ikke viser tegn til bevissthet. Her kan du se og høre: Hjernebølger og magnetisk hjernestimulering Levende hjerneceller som «snakker» med hverandre Matematiske modeller av hjernecellene I Forum for bevissthetsforskning kan du også lære mer om dette: Foto: Illustrasjon Bodnr. 12 Bodnr. 27 Foto: Illustrasjon, UiO Kreftforeningen Kontaktperson: Ruth Ida Andreassen (Line Høst) Tlf.: ( ) E-post: ruth.ida.andreassen@kreftforeningen.no (line.host@kreftforeningen) UiO, Institutt for medisinske basalfag Kontaktperson: Johan F. Storm Tlf.: E-post: j.f.storm@medisin.uio.no

23 Mat og folkehelse Hvilken mat er den beste for helsen din? Hvordan kan vi få et kosthold som både er bærekraftig og helsefremmende? Er økologisk mat sunnere? Hvorfor er det viktig å unngå unødig bruk av antibiotika i maten til dyrene vi spiser? På Folkehelseinstituttet følger vi med på endringer i folkehelsen over tid: Lever vi annerledes? Spiser, sover, beveger vi oss på nye måter? Vi forsker på hva som kan føre til endringer i folks helse. Mat er viktig for den enkeltes helse og dermed for folkehelsen i stort. Svarene kan gi grunnlag for politiske beslutninger og sunne levevaner. På Forskningstorget kan du høre mer om hva vi vet om mat som du kan ha nytte av. Riktig mat til riktig tid Trenger alle de samme kostrådene gjennom hele livet? Hva er bra å spise for friske mennesker og hvordan blir kostholdet når man er syk? På vår stand kan du lære om mat som er bra for kroppen, om kostrådene, om 5 om dagen og brødskalaen og delta i en morsom quiz med premier. Når man er syk trenger man andre råd og kanskje annen mat enn når man er frisk. Hos oss kan du lære om hvordan en klinisk ernæringsfysiolog jobber med syke barn og voksne på sykehus. Bodnr. 11 Foto: Francis Hammond/6PA/MAXPPP Bodnr. 25 Folkehelseinstituttet Kontaktperson: Unni Harsten, Benedikte Alveberg Tlf.: Epost: UnniHagelund.harsten@fhi.no, Benedikte.louise.alveberg@fhi.no UiO, Institutt for medisinske basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Kontaktperson: Trine M Reine Tlf.: E-post: t.m.reine@medisin.uio.no

24 Foto: Colourbox.com Foto: Sverre Jarild Mat på hjernen Spising og smaking skjer ikke bare i munnen. Hjernen vår former smaken, hvordan vi nyter maten og om vi faktisk spiser den. Noen ganger er slike matassosiasjoner overraskende og morsomme, andre ganger kan de bli vanskelige. Kom til Psykologisk institutts telt «Mat på hjernen», for å lære mer om hva du og andre assosierer med mat! Finn ut hvordan smak og behag avhenger av farge og matens form. Oppdag hvordan kvalmereaksjoner på mat er knyttet til kulturen du er oppvokst i. Test reaksjonstiden i et dataspill. Kan du slå din egen ubevissthet når du må unngå usunn mat? Skaff deg innsikt i hvordan sult og nytelse i kombinasjon bestemmer hvor mye du spiser. Kan du bruke matassosiasjoner til å spise sunnere og nyte det? Kom og finn ut! Bodnr. 14 Når er maten sunn og trygg? Hvor mye fisk er det sunt og trygt å spise? Går du glipp av helsefordeler hvis du ikke spiser fisk? Og kan mat være trygg uten å være sunn? Kom til Vitenskapskomiteen for mattrygghet, så får du vite mer. I VKM er rundt 120 av landets fremste forskere samlet for å trygge maten og miljøet. Vi bruker forskning til å vurdere risiko og nytte i spørsmål som handler om maten og miljøet vårt. Våre rapporter er viktige når Mattilsynet og Miljødirektoratet lager regelverk og gir råd. På standen vår kan du delta i quiz, vinne premier og lære mer om kjøkkenhygiene med mattrygghetsspåen vår. VKM trygger maten og miljøet. Bodnr. 19 UiO, Psykologisk institutt Kontaktperson: Svein Harald Milde Tlf.: E-post: s.h.milde@psykologi.uio.no Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) Kontaktperson: Astrid Bjerkås Tlf.: / E-post: astrid.bjerkas@vkm.no

25 Frisk som en fisk! Lyst til å bli sterkere, friskere og gladere? Spis sunn og variert mat! Det vi spiser påvirker kroppen vår. Hva vi spiser som barn legger grunnlag for hva slags mat vi foretrekker senere i livet. Et variert utvalg av mat utvikler smaken, og lærer barn om hva som finnes av mat. Et variert kosthold gjør det også enklere å få nok av alle næringsstoffene, fordi ulike matvarer inneholder ulike næringsstoffer. Gjennom lek og aktiviteter har vi gitt barn økt kunnskap og interesse for sunn og variert mat. Kom og hør hva vi gjorde for å få barn til å spise fisk! Sunt kosthold for alle Kostholdet i Norge blir stadig mer flerkulturelt. Helsemyndighetenes kostråd er i stor grad basert på et tradisjonelt norsk kosthold. Forskningsmiljøet ved Samfunnsernæring jobber med å fremme sunt kosthold for alle. Vi er opptatt av å fremme norske kostråd og anbefalinger til folk fra ulike kulturer. Samtidig er vi opptatt av hva andre kulturer kan bringe med seg av sunne matvaner inn i det norske kostholdet. Kålrabi eller okra? Rug eller quinoa? Alt er bra når det er sunt! Kom og hør mer om forskningen vår. Smaksprøver og quiz! Foto: Stock photo wojciech_gajda Bodnr. 1 Foto: Stock photo mediaphotos Bodnr. 2 HiOA, Fakultet for helsefag Kontaktperson: Christine Tørris Kontaktadresse: HiOA Tlf.: E-post: christine.torris@hioa.no Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultetet for helsefag Kontaktperson: Laura Terragni Tlf.: E-post: laura.terragni@hioa.no

26 MINIFORSKER N I Miniforskerteltet er det fritt frem for fantasien! Ved skaperbordet tilbys kule byggematerialer, verktøy og tegnebord hvor barna kan designe og skape nye oppfinnelser. Disse kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Ballongbiler med futt I år har Forskerfabrikken ballongbilverksted på Forskningstorget. Her kan du lage din egen bil fra en melkekartong, og få den til å rase avgårde ved hjelp av en ballong. Hvor raskt og hvor langt kan bilen din kjøre? Arranger rally med vennene dine og se hvem som vinner. Du kan også delta i Forskerfabrikkens ballongbil-konkurranse. Kjemieksperimenter Lurer du på ting som: Hva er egentlig karbohydrater og hvorfor er det forskjell på glukose og fruktose når begge har kjemisk sammensetning C 6 H 12 O 6? Vil du vite mer om sammenhengen mellom kjemi og mat? Kom og snakk med kjemistudenter om kjemi, mat og eksperimenter du kan gjøre hjemme. Schratch Vil du lage ditt eget dataspill? Eller kanskje en robot? Hos Kodeklubben kan du prøve programmeringsspråket Schratch som er lett å lære og morsomt å bruke til mange ting. Vi kan også gi deg tips om andre måter du kan lære deg å være kreativ med datamaskinen. Schratch er et samarbeid mellom Kodeklubben og FFI (Forsvarets forskningsinstitutt). Bodnr. 29 Foto: Benjamin Ward, HiOA Kontaktperson: Turid Guddingsmo Tlf.: E-post: turid.guddingsmo@nmbu.no 48 49