Vedlegg til Planbeskrivelse. KONSEKVENSVURDERING nye og endrede tiltak KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOSNES KOMMUNE

Transkript

1 Vedlegg til Planbeskrivelse KONSEKVENSVURDERING nye og endrede tiltak KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOSNES KOMMUNE Konsekvenser av forslag om endret arealbruk tar utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale mål for miljø- og samfunnsutvikling. Konsekvensutredningen skal avdekke forhold som gir vesentlige negative effekter i forhold til disse verdier, og de negative konsekvensene beskrives ut fra et nullalternativ, altså ingen inngrep. Som grunnlag for vurdering foreligger dokumentasjon / registreringer omkring de tema som berøres (se temakart). Det er også gjennomført møter og befaringer med regionale fagmyndigheter for å avdekke tiltak som kan medføre vesentlige konflikter. Det vil for flere tiltak være nødvendig med mer detaljerte registreringer. Dette må ivaretas gjennom reguleringsplanarbeid og / eller byggesaksbehandling. For hvert område er det foretatt en verdivurdering av de tema som er relevant for det aktuelle tiltaket i forhold til følgende opplisting: Tema Elementer / forklaring Ansvar for forberedelse / vurdering Landskap - Kulturlandskap, natur, landskapsanalyse Virkningen for landskapet, under dette eksponering, terrenginngrep og ivaretaking av viktige landskapselementer. Det legges vekt på om området har viktige opplevelseskvaliteter eller på andre måter er sårbare for inngrep. Kulturminner og - Automatisk freda kulturminner og andre kulturminner Virkningen for registrerte kulturminner og viktige (jf Askeladden) - Tilgjengelighet, friluftsområder Virkninger for områder som er i bruk eller som ønskes brukt til friluftsliv (jfr regional kartlegging av friluftsområder) - Viktige naturområder, viktige viltområder Virkninger for viktige naturtyper, arter og inngrepsfri natur. Det er tatt utgangspunkt i Artsdatabanken sitt artskart, naturbase og oppdatert viltkart (har vi det?) Strandsone og - Tiltak i 100-meterssonen. Det gjøres vurdering med hensyn til fortetting og nærhet til infrastruktur, områdets kvaliteter / sårbarhet, områdets egnethet for tiltaket, om 1

2 Landbruk og reindrift det er foretatt alternative vurderinger. Byggegrense - Sikring av jord- og skogressurser, miljøog driftsforhold, reindriftsinteresser Virkninger for landbruket, under dette sikring av jord- og beiteressurser. Det tas utgangspunkt i digitalt markslagskart (AR5). Virkinger for reindriftsnæringen. Hensynta innspill fra reindriftsforvaltningen og kart over reindriftsinteresser. Miljø og klima - Forurensing; støy, stråling og utslipp til luft, jord og vann. Virkninger for transportbehov / energiforbruk og forurensing av jord / vann og Barn og unge Helse Virkninger for oppvekstvilkår for barn og unge, inkl tilgang til uteområde og trygg skoleveg. Virkninger for befolkninga si helse. Under dette støy, lukt, forurensing og universell utforming og uteområde. Tilrettelegging for fysisk aktivitet. Infrastruktur - Transportbehov, vegforhold / avkjøring, gang- og sykkelvegnett, trafikksikkerhet, vann og avløp, strømforsyning / energibehov / krav Risiko og sårbarhet VURDERING KONKLUSJON Synliggjøring av risiko og sårbarhet som har betydning for om arealet er egna til utbyggingsformål og eventuelle endringer av slike forhold som følge av planlagt utbygging. Under dette trafikksikkerhet, havnivåstigning, ras, flom m.m jfr sjekkliste Det gis en vurdering av virkningen av planlagt utbyggingsformål (de mest utslagsgivende virkningene) som begrunnelse for hvorvidt tiltaket tas med i planforslaget Her går det fram om forslaget er tatt med i planframlegget eller ikke. Planløsning foreslås, evt også avgrensing av område, krav til bestemmelser, utredningskrav - ROS-analyse i arealplanleggingen skal gi oss svar på - Hva kan gå galt i et gitt område? - Hva er sannsynligheten for at det går galt? - Og hvis det går galt, hvor store er konsekvensene? Plan- og bygningsloven nevner ingen bestemte farer, men Miljøverndepartementets lovkommentarer til pbl nevner flom, ras, skred, radonstråling, akutt forurensing mv. 2

3 Kart- og planforskriftens vedlegg II definerer følgende fare hensynssoner: skredfare, flomfare, radonfare, brann- og eksplosjonsfare, skytebane, høyspenningsanlegg, område for militær virksomhet, annen fare. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nevner også skog- og gressbrann, sterk vind, ekstrem nedbør, forurenset grunn, transportulykker mv. Vi har i vår konsekvensvurdering tatt utgangspunkt i spørsmål: Hva kan skje på det aktuelle planområdet? Er det utsatt for naturfarer? (ekstremvær, naturulykker, sykdom og helse) Er det noe ved bruken av naboarealene som kan påvirke planområdet? Hvordan vil foreslått arealbruk påvirke området og naboområdene? og vurdert uakseptabel risiko med følgende sjekkliste: Naturfarer o Skred / ras aktsomhetsområder, hendelser o Flomsoner o Fare for utglidning pga ustabile grunnforhold (kvikkleire) o Sårbarhet for ekstremnedbør / stormflo / ekstremvær o Sårbarhet for havnivåstigning o Aktsomhetskart radon Omgivelser o Området påvirket av forurenset grunn o Støyforurensning i området o Stråling fra f.eks høyspentlinjer og mobilmaster Brann- og ulykkesberedskap o God tilgjengelighet for utrykkingskjøretøy o Tilstrekkelig slokkevannsforsyning Virksomhetsrisiko o Brann / eksplosjonsfare o Fare for utslipp av kjemikalier o Transporteres det farlig gods gjennom området Sårbar infrastruktur o El-forsyning, høyspentledninger, kraftverk, trafoer m.m. o Omsorgs- og oppvekstinstitusjoner i området o Vannverk, drikkevannskilder, inntak, nedbørsfelt, grunnvann m.m. o Avløpsnett, pumpestasjoner eller renseanlegg innenfor området 3

4 Planløsning detaljeringsgrad Plan- og bygningslovens 3-1 tredje ledd klargjør at planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Kommuneplanen bør legges opp slik at innholdet og planprosessen får et håndterlig omfang ut fra de behovene som foreligger og kommunens ressurser til å drive planlegging og gjennomføring. Unødige detaljer på dette plannivået vil lett øke antall unødvendige konflikter, og svekke muligheten for å få fram hovedprioriteringer, langsiktige strategier og evt utvalg av nødvendige og mer kortsiktige endrings- og gjennomføringsbehov. Dette forutsetter at arealdelen skal ha en overordnet og grovmasket karakter. Kommunen kan bruke kommunal planstrategi som et grunnlag for å vurdere behovet for detaljering i sin kommuneplan. Den detaljeringsgraden og de bestemmelsene som fastsettes har betydning for hva kommunen kan styre i senere enkeltsaker og eventuelt ha betydning for hvor lang tid avklaring av byggesaker vil ta. Det er blant annet derfor grunn til å vurdere nøye hva som kan eller må tas i senere faser ved at det settes krav om reguleringsplan. Vurdering tiltak: 1. A Vestgården Nordsjøen Salsnes Eiendom: 70/4 Størrelse: ca 65 da Nåværende arealbruk: LNF(R) og LNF(R) med spredt boligbygging Foreslått arealbruk: Kombinert felt - byggeområde hytter / spredt boligbygging Områdebeskrivelse: Det er gitt innspill på tre områder på eiendom 70/4 som utredes hver for seg. 1A Nordsjøen, 1B Sørbekken og 1C Nordbekken. 1A Nordsjøen: Innspillet omfatter to områder og ligger mot Leirvika, på vestsiden av Nordsjøvegen. Mot nabogrensa i øst ligger et område for fritidsbebyggelse på ca 55 da. Vest for dette området er det skissert et område for boligbebyggelse på ca 47 da. Veg med parkeringsplass som starter fra Nordsjøvegen og som går over i skogsveg og sti ut til Ryneset, ligger i omsøkt område og er atkomsten til friluftsområdet Ryneset. Dette er et naturområde rikt på fornminner og uten registrerte inngrep bortsett fra en eldre fritidsbolig. Det er bevilget offentlige midler til veg og etablering av parkeringsplass. Videre ble det inngått avtale med grunneier om tilretteleggingen for atkomst til Ryneset. Området for fritidsbebyggelse er i hovedsak skogbevokst på grunn med lav bonitet. Terrenget heller relativt jevnt ca 1:7 mot sjøen i nordvestlig retning. Øvre del av området har skog av middels bonitet. I eksisterende arealplan har områdene formål LNF(R) de nærmeste ca 120 m fra sjøen, mens ovenfor dette området er det tillatt med spredt boligbygging. Området fra Nordsjøvegen og utover på Ryneset er definert som friluftsområde med regional verdi. Sjøen utenfor området har formål FNFFA og er dermed åpnet for akvakultur etableringer og det er allerede gitt konsesjon for oppdrettsaktivitet i dette nærområdet. Oversikt over hele eiendommen Vestgården: 4

5 1C 1B 1A 1 A Nordsjøen Etter befaring endret innspill område avsatt til kombinert bolig- og fritidsbebyggelse. De øvrige områdene trekkes som innspill. 1:3000 Detaljert vurdering: Tema: Landskap Merknad: Området er nordvendt og heller ganske jevnt ca 1:7 mot sjøen. Høyeste landskapsnivå ligger på ca kote Terrenget er skogbevokst og vei med parkering for turer ut til Ryneset ligger innenfor 100 m beltet mot sjøen, i nordlige del av området. Grense for eksisterende formål spredt boligbygging. 5

6 Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Arkeologiske kulturminner i området. Hensyn må ivaretas ved fradeling og byggesøknad. Det er registrert 4 fornminner i nordlige del av Ryneset. Ryneset kan defineres som en stor odde som har spesielle kvaliteter som friluftsområde. Tilrettelagt atkomst og parkering for bruk av Ryneset til friluftsfomål. Avtale med grunneier om veg og parkeringsplass? Det går traktorveg fra parkeringsplassen og videre vestover mot Ryneset. Denne vegen benyttes av grunneierne til ved- og skogsdrift. Friluftsområdet fra Nordsjøvegen og over Ryneset er definert til å ha regional verdi. Et lengre belte med strandeng, Ryneset, Karvstranda-Leirvika, karakterisert som viktig, berøres. Sjøområdene utenfor er registrert som naturtype bløtbunn, karakterisert som lokalt viktig. Omsøkt område omfatter ca 250 m strandlinje og 100 m beltet dekker ca 25 da av det totale arealet på ca 65 da. Det er ingen i området. Foreslåtte areal omfatter noe dyrkbar jord og noe innmarksbeite. Dette bør unngås, særlig når det gjelder Fritidsbebyggelse. Skog på lav og middels bonitet. Størstedelen av området er skogsdekket og har derfor en skogbruksverdi for grunneierne. Salsnesområdet inngår som område med beiterettigheter for reindrift. Reindriftsforvaltningen er høringsinnstans i behandlingen av kommuneplanens arealdel. I eksisterende arealplan aksepterte reindriftsforvaltningen nåværende 50 m grense for spredt boligbygging i dette området. Tilknytning til kommunal vannforsyning vil være enkelt. For avløp må det etableres pumpestasjon, ny bebyggelse vil ligge lavere enn den kommunale hovedledningen. Ettersom området ligger med helning mot nord, vil det være værutsatt for nord- og nordvestlige vinder. Etablering av oppdrettsanlegg i sjøområdet like utenfor vil medføre negative konsekvenser for utsikten, støy fra foring og drifting samt forstyrrende lysspredning fra kraftige lyskastere på anlegget. Aktivitetsøkning i bygda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Det er kommunal veg fram til Nordsjøgrinda ved eksisterende boligbebyggelse. Privat veg ned bakken til Nordsjøen og stikkveg med parkering for atkomst til Ryneset. Kommunale vann- og avløpsledninger beliggende helt i øvre kant av det ønskede byggeområdet. Avløp fra ny bebyggelse i hele området må skje via ny pumpestasjon. Utbygging av det ønskede området med fritids- og boligbebyggelse vil sannsynligvis medføre søknad om kommunal veg og vedlikehold av anslagsvis 400 m. Det er relativt nært til nødvendig strømforsyning, men større utbygging vil sannsynligvis medføre behov for ny eller økt kapasitet i nærmeste trafostasjon. Risiko og sårbarhet Sannsynligvis er det tilfredsstillende grunnforhold for bygging i området ettersom størstedelen av Salsnes ligger på morenegrunn. Med grunnlag i at det aktuelle området heller relativt mye (ca 1:7) mot sjøen i nord, bør det likevel undersøkes om det kan være leire under aktuelle faste masser. Eventuell bebyggelse bør legges på min kote 5 slik at man unngår framtidige problemer med havstigning og sjøsprøyt over bebyggelsen. Etter kommunikasjon med grunneier, foreslår arbeidsgruppa at hele aktuelle området i Nordsjøen avsettes til kombinert boligbygging / fritidsbebyggelse. Avgrensing av areal foretatt på befaring ut fra landbruksmessige hensyn. Området nedenfor vei avsettes til friområdet. Feltet vil ha en attraktiv 6

7 KONKLUSJON: beliggenhet. Gruppa vurderer dette området som et godt alternativ til å innfri føring fra styringsgruppa om å finne noen få utvalgte områder som kan settes av til boligområde, med attraktive tomter i sjønære områder. Dersom det tas landbruksmessige hensyn, og hensyn til friområdet nærmest strandlinja (nedenfor veg), kan virkningen av tiltaket i forhold til nasjonale hensyn vurderes som akseptabelt i dette tilfellet. Tiltaket tas med i arealplanen, og legges med formål kombinert fritidsbebyggelse / boligbebyggelse. Det stilles krav til reguleringsplan, med krav om plassering av boligbebyggelse nærmest sjøen, og avsatte tomter til boligbebyggelse og fritidsbebyggelse. Forbud mot tiltak innenfor 100-metersbeltet langs sjø gjelder ikke for området. Tiltak 1B og 1C trekkes som innspill (vurderingen på områdene står likevel som en del av vurderingen) 1. B Vestgården Sørbekken Salsnes Eiendom: 70/4 Størrelse: ca 334 da Nåværende arealbruk: LNF(R) Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Området ligger på begge sider av Rv 769, ca midt mellom Salsnes og Kvernvika, like nordøst for Sallbukta og Ångholmen og med åpent hav mot folla i nord og vest. Eiendommen følger sørøstsiden av Fv 769 i ca 1100 m lengde og i ca 420 m langs sjøen der utløpet av Sørbekken går ut i sjøen. Området mellom fylkesvegen og sjøen er på det smaleste ca 50 m bredt og på det bredeste ca 150 m bredt (vestlige delen). Området stiger med fra ca 5m til ca 18 m fra sjøen og opp til vegen Tema: Landskap Kulturminner og Merknad: Ingen registrerte kulturminner i området. Området er ikke klassifisert som friluftsområde med spesielle verdier. Strandsonen mellom Ryneset og Kvernvika benyttes likevel som et fint og spesielt turområde for de som vil ha nærhet til storhavet når de ferdes langs sjøen. Blir det etablert hytter i området mellom vegen og sjøen vil mye av attraktiviteten for området forsvinne. For området på andre siden av 7

8 Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur riksvegen vil ikke fritidsbebyggelse medføre noen vesentlige ulemper for friluftslivet i området da det ikke er kjent at dette området har eller blir benyttet til slikt formål. Ingen registreringer i naturbase, miljøregistreringer i skog eller i artsdatabanken Deler av området I følge gårdskart på Skog og landskap er stort sett hele det foreslåtte arealet skog med middels bonitet, samt at det er dyrkbart. Jordvernhensyn tilsier at området ikke bør tas med i arealplanen. Skog: For det meste skog på middels bonitet med noe grøfting i østre del. Aktivitetsøkning i bygda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplanen. Det er ingen eksisterende infrastruktur utenom veg og høgspent kraftlinje i det aktuelle området. For bolig- og fritidsboliger er det krav om tilgang til tilfredsstillende drikkevann. Dette gjelder både mengde og kvalitet før det kan fradeles grunn til bolig formål. Jfr. plan- og bygningslovens bestemmelser Kloakkutslipp kan skje til sjøen da det sannsynligvis er gode strøm og vindforhold når man kommer ut på tilstrekkelig vanndyp i havet mot nord. Risiko og sårbarhet Området mellom vegen og sjøen er sterkt værutsatt for vinder fra vest og nord- nordvest. I kommunen er retningen på ekstremvinder- og vær også fra disse retningene. Dette sammen med forventet havstigning og mulighet for framtidige kjempebølger gir grunn til å unnvike bygging i slike områder. Randbebyggelse langs eksisterende hovedveier som RV 769 er lite ønskelig da dette medfører økt ulykkesrisiko og etter hvert krav om reduserte hastigheter og tiltak som gir mindre trafikkflyt i slike områder. Tiltaket vil være i konflikt med viktige nasjonale hensyn. Jordvernhensyn tilsier at tiltaket ikke bør tas inn i arealplanen. KONKLUSJON: Etter befaring - Tiltaket trekkes fra grunneier, et innspill på gnr 70 bnr 4, deler av område 1A Leirvika avsette til kombinert område til bolig- og fritidsbebyggelse. 1. C Vestgården Nordbekken Salsnes Eiendom: 70/4 Størrelse: ca 286 da Nåværende arealbruk: LNF(R) og LNF(R) med spredt boligbygging Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Området ligger mellom Salsnes og Kvernvika og omfatter arealer på begge sider av Rv 769. Området ligger nærmest Kvernvika og hoveddelen av arealet ligger på sørøstsiden av riksvegen. Området mellom sjøen og riksvegen inngår som LNF(R) område med spredt boligbygging. Det samme gjør en del av området som ligger på andre siden av riksvegen. Resten av arealet utmark med skog/vedskog. 8

9 Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Merknad: Som for området ved Sørbekken har området nord for riksvegen en bredde som varierer fra ca 50 m til 125 m. Ingen registrerte kulturminner i området Området er ikke klassifisert som friluftsområde med spesielle verdier. Strandsonen mellom Ryneset og Kvernvika benyttes likevel som et fint og spesielt turområde for de som vil ha nærhet til storhavet når de ferdes langs sjøen. Blir det etablert hytter i området mellom vegen og sjøen vil mye av attraktiviteten for området forsvinne. I forbindelse med forrige revidering av kommuneplanens arealdel ble det fremmet innspill om boligtomt beliggende like ved utløpet av Nordbekken. Etter behandling i departemenet ble fylkesmannens innsigelse om slik arealbruk tatt til følge om arealplanen ble stadfestet med at dette er LNF(R) formål og at området for spredt boligbygging mot vest avsluttes like nordøst for Nordbekken. For området på andre siden av riksvegen vil ikke fritidsbebyggelse medføre noen vesentlige ulemper for friluftslivet i området da det ikke er kjent at dette området har eller blir benyttet til slikt formål. Det ble i forrige revidering lagt inn et lite område (FB25) for fritidsbebyggelse like nordøst for dagens ønske og langt sør for riksvegen. Området er bebygd med en fritidsbolig. Ingen registreringer i naturbase, miljøregistreringer i skog eller artsdatabanken Deler av området er innenfor 100-meterssonen mot strandlinja. Arealet består i følge gårdskart hos Skog og landskap av middels bonitets skog. Arealet er ikke dyrkbart. Arealet er forholdsvis lite, og det er avgrenset med vei og eiendomsgrenser. Ut fra landbruksmessige forhold vil det være forsvarlig å legge ut området til Fritidsbebyggelse. Skog: noe skog på middels bonitet, hovedsakelig nord for fylkesvegen. Ellers for det meste uproduktive områder. Aktivitetsøkning i bygda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplanen. Det er ingen eksisterende infrastruktur utenom veg og høgspent kraftlinje i det aktuelle området. For bolig- og fritidsboliger er det krav om tilgang til tilfredsstillende drikkevann, dette gjelder både mengde og kvalitet før det kan fradeles grunn til bolig formål. Jfr. plan- og bygningslovens bestemmelser 9

10 Kloakkutslipp kan skje til sjøen da det sannsynligvis er gode strøm og vindforhold når man kommer ut på tilstrekkelig vanndyp i havet mot nord. Risiko og sårbarhet Området mellom vegen og sjøen er sterkt værutsatt for vinder fra vest og nord- nordvest. I kommunen er retningen på ekstremvinder- og vær også fra disse retningene. Dette sammen med forventet havstigning og mulighet for framtidige kjempebølger gir grunn til å unnvike bygging i slike områder. Randbebyggelse langs eksisterende hovedveier som RV 769 er lite ønskelig da dette medfører økt ulykkesrisiko og etter hvert krav om reduserte hastigheter og tiltak som gir mindre trafikkflyt i slike områder. Deler av tiltaket er i konflikt med byggeforbudet i 100-meterssonen. Det er behov for områder for fritidsboliger på Salsnes. Befaring vil avklare om en gjennom landskapshensyn i plassering kan vurdere virkningen av tiltaket akseptabel. KONKLUSJON: Etter befaring - Tiltaket trekkes fra grunneier, et innspill på gnr 70 bnr 4, deler av område 1A Leirvika avsette til kombinert område til bolig- og fritidsbebyggelse. 2. Halsen v/ Storvatne - Salsnes Eiendom: Gnr 60 bnr 1 Størrelse: ca 2 da Nåværende arealbruk: LNF(R) Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse / Næringsvirksomhet (utleie) Områdebeskrivelse: Området ligger på kommunens eiendom Kjelbotnet, på Halsen mellom Urdsvatnet og Storvatnet som ligger øst for Rv 769 over fjellet mot Salsnes. Urdsvatnet og Storvatnet er forbundet med en bekk som går over Halsen-området. Østlige del av området ligger lavt og har bløte grunnforhold. Det er aktuelt å plassere en utleiehytte i sørvestlige del av området. Hele Halsen består av skog/skogsmark av lav bonitet. I nordvestlig retning er det et område på ca 20 da med skog/skogsmark med middels bonitet, men dette blir ikke berørt om plasseres utleiehytte som planlagt i sørvestlig del av Halsen. Det går ikke veg til Halsen og atkomst må enten skje med båt eller at man går fra Rv 769 og ned til området. Gangvegen utgjør en strekning på ca 700 m. 10

11 F Detaljert vurdering: Det planlagte tiltaket vil kunne bidra til at det fine utfartsområdet Urdsvatnet, Storvatnet og vassleia kan bli mer benyttet både av lokalbefolkningen og andre om brukere kan kortidsleie hytte på Halsen. Sannsynligvis vil det også være behov for et mindre uthus slik at ved og redskaper kan oppbevares på en hensiktsmessig måte. Ettersom det ikke er strømforsyning i området, bør belysningsbehovet dekkes med solcelleanlegg slik at man reduserer økt brannrisiko med stearinlys gass oa. Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Merknad: Området ligger på et relativt flatt område mellom Urdsvatnet og Storvatnet. Kommunegrensa mot øst går i bekk som forbinder disse venene. Mot nord og sør går grensa i vannkanten til Urdsvatnet og Storvatnet. Arealet er i hovedsak skogbevokst, mens det laveste området er bløtt med lite skogvekst. Det aktuelle utleiebygget plasseres på en forhøyet voll i sørvestlige del av Halsen. Bygget vil bli lite synlig da det plasseres litt inne i skogkanten mot Storvatnet S Ingen registrerte kulturminner i området. Urdsvatnet og Storvatnet inngår i vassleia. Leia starter i nordlige del av Urdsvatnet og ender i Røyklibotnet / Blikengfjorden i Namsos kommune. Leia benyttes en del av folk som liker padleturer og det var tidligere mulighet for å leie kanoer av Strandstua på Salsnes. I kartgrunnlaget for friluftsliv er hele strekningen fra Urdsvatnet og sørover mot kommunegrensa mot Namsos formål båtutfartsområde med regional verdi. Foreslåtte areal berører ikke dyrka eller dyrkbar jord. Skog på lav bonitet Halsen er et skogområde og ble tidligere benyttet som flyttvei av reineiere i området. Reindriftsnæringa gir innspill på at dette er et område som er vinter- og vårbeite, og at det kan komme innspill på plassering. I forrige revidering av arealplanen ble det fremmet innsigelse fra reindriftsforvaltningen på forslaget fra Salsnes Jæger og Fisk om å sette opp utleiebygg på Halsen. I ettertid er det ovenfor søkerne muntlig bekreftet at det ikke lengre er aktuelt å bruke Halsen som flyttveg mellom vinter og sommerbeite for rein. Ingen registrerte naturverdier Aktivitetsøkning, og økte muligheter for tilrettelagt friluftsliv. Universell utforming må innarbeides og vurderes. Ingen vegforbindelse. Ingen strømforsyning. Atkomst via Urdsvatnet med båt, eller med å gå fra kystriksvegen 769. Det bør være mulig å grave brønn for tilfredsstillende drikke- og matlagingsvann for brukerne. En god måte å oppnå 11

12 tilfredsstillende hygieniske forhold for privettbehovet, er å benytte en biologisk toalettløsning. Risiko og sårbarhet Bygningen må legges så høyt i terrenget at den ikke blir skadet ved høy vannstand i Urdsvatnet / Storvatnet. Det er fastmark i sørvestlige del der det planlegges å føre opp utleiehytta. Ingen forventa konflikt med tiltaket og berørte nasjonale og regionale verdier og interesser. KONKLUSJON: Tiltak legges inn i arealplanen, og unntas krav om reguleringsplan. 3. Liss-Hestvika - Salsnes Eiendom: 62/3 Størrelse: ca 20 da Nåværende arealbruk: LNF(R) og LNF(R) med spredt boligbygging Foreslått arealbruk: Næringsvirksomhet - caravanplass / fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Området ligger sør for kommunal veg som går gjennom området Lisshestvika på Salsnes. Stedet er kartavmerket med sirkulær form og avgrenses av bratt og høyt fjell mot øst og noe mindre bratte fjellskrenter mot vest. Utsikten fra området er mot nord-, nordvest der man ser utover sjøen mot del av Folla. Det skisserte området er relativt flatt nærmest kommunevegen og stiger mot sør med helning på ca 1:10. Området er bevokst med skog/vedskog med høy bonitet og det går traktorveg et godt stykke inn i området. Som jeg forstår innspillet, er inntegnet område for caravanformål, mens en mulig hytteetablering er tenkt lengre sør og høyere opp i området. Det ligger en bolig på motsatt side av kommunevegen. Denne benyttes for tiden som fritidsbolig. Det ligger ikke kommunale vann- eller avløpsledninger i området. 12

13 Detaljert vurdering: Det omsøkte området ligger adskilt til, bortsett fra boligtomta like nedenfor kommunevegen. Denne tomta vil bli utsatt for økt trafikk, lyder og mulige andre forstyrrelser om og når det etableres caravananlegg og hyttebebyggelse på stedet. Det finnes ikke tilbud om camping og caravanplassering i Salsnes-området, og tiltaket vil utvide aktivitetstilbudet på stedet. Bortsett fra den ene boligtomta ligger det aktuelle området avskjermet og fint til med gode utsiktsforhold, selv med relativ tett plassering av enheter. Den naturlige hellingen av terrenget vil bidra til dette om området planlegges slik at utsiktsforholdene ivaretas. Behovet for sjøatkomst bør kanaliseres til Salsnes gjestehavn og / eller til eierens eget kaianlegg i Lisshestvika. Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Merknad: Området ligger som nederste del av et relativt smalt dalsøkk mellom fjell mot øst og en lav fjellformasjon mot vest. Området er bevokst med skog/vedskog og har atkomst via traktorveg fra kommunevegen. Området vurderes ikke å være spesielt sårbart for caravanetablering. Området vil nok i hovedsak bli ryddet for skog men kantvegetasjon kan stå igjen. Caravanformålet vil ikke medføre særlige behov for inngrep i området. Den naturlige terrenghellingen er fordelaktig mht usikt fra området og fra vognene Ingen registrerte kulturminner i området. Det er ikke kjent at det aktuelle området i Lisshestvika benyttes som utfartssted eller til friluftsaktiviteter. Stranda og fjæra, som danner en fin og langgrunn bukt nord for kommunevegen, er en del benyttet som badestrand for beboerne på Salsnes. Den planlagte aktiviteten med caravanplass og eventuelle hytter i området, vil sannsynligvis medføre at badestranda blir mindre benyttet av innbyggere på Salsnes og mer av de som holder til på en eventuell caravanplass og av hyttebeboere i det samme området. Ingen registrerte naturverdier. Deler av området er innenfor 100-meterssonen mot strandlinja. Foreslått område for caravanplass berører noe dyrkbar jord. Her bør hensynet til formålet (næringsvirksomhet) tillegges større vekt enn hensynet til vern dyrkbar jord. Skog på høy og middels bonitet, samt en del uproduktivt, ca 1/3 av hvert. Reineiere har beiterettigheter i utmarka på Salsnes og de tilskrives som høringsinstans når forslag til revidert plan sendes ut på høring. 13

14 Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Risiko og sårbarhet KONKLUSJON: Tiltaket vil medføre trafikkøkning fra Rv 769 og ca 500 m inn til det aktuelle området. Det er i dag to boligtomter og en fritidstomt langs kommunevegen som blir negativt berørt med økt trafikk med støy og støv. Det er plan for kommunal vannforsyning til sørsiden av Sagelva. Det blir da også mulig å forsyne det aktuelle området. Enten via eksisterende fellesprivate ledning i området, eller at det legges ny hovedledning dit. Når det gjelder avløp så kan også dette løses med å legge nye ledninger nordover som koples til kommunens utslippsløsning ved Strandstua. Alternativt kan det vurderes å etablere eget avløpsanlegg med utslipp på tilstrekkelig dyp utenfor Lisshestvika. Etablering av caravanplassen vil gi økt grunnlag for driften av Strandstua med kafedrift og kiosksalg. Aktivitetsøkning i grenda. Kan sikre grunnlag for utbygging av infrastruktur (vannforsyning) Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Kommunevegen starter ved Rv 769 og går helt ut til gammel kaianlegg i Hestvika. Vedlikeholdet fra Liss-Hestvika og fram til kaia i Hestvika ble nedlagt inntil videre i begynnelsen av 90 årene. Resten av vegen fram til Rv 769 ble forsterket og gruset i Det er i dag ikke kommunalt vann eller avløpsanlegg i det aktuelle området. Det foreligger plan for etablering av kommunal vannforsyning til denne sida av Sagelva. Nærmeste trafo for strømtilførsel ligger ca 250 m unna i nordøstlig retning. Den ønskede etableringen av caravanplass ligger i tilknytning til en bratt fjellvegg på ca 60 m høyde. Det må sjekkes at det ikke er løse steiner eller fjellblokker som kan rase ut under is sprengning eller andre ugunstige nedbørsforhold. Det må lages konkrete bestemmelser om forankring av vogner og eventuelle spikertelt slik at det ikke oppstår personfarer i sterk vind eller storm. Atkomsten må skiltes og det må vedtas og skiltes redusert kjørehastighet på kommunevegen til området. Aktiviteten vil styrke grunnlaget for Strandstua og gi aktivitetsøkning i grenda. Feltet for fritidsbebyggelse vil ha en attraktiv beliggenhet. Allmennheten tilgang til strandlinja må sikres. Nasjonale og regionale hensyn vurderes som akseptable. Tiltaket tas med i arealplan, og legges inn som to områder, med formål fritidsbebyggelse og næringsformål 4. Sandvika, Grøtingan - Jøa Eiendom: 40/3 Størrelse: ca 45 da Nåværende arealbruk: LNF, tillatt for spredt boligbygging Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Område ligger ca 500 m i østlig retning fra Sandvika gård, i blandet berglandskap, og ca 600 m fra sjøen i vest. Det eksisterer driftsvei til området med avkjørsel fra Fv 483. Det vil derfor kun være behov for stikkveier til aktuelle hyttetomter. Området heller mot vest og det er god utsikt mot vest/sørvest der sjøen og havet ligger. Området har enkelte poller med skog, det meste er likevel uproduktivt areal, mens øverste del består av skogsmark med høg bonitet og jorddekt fastmark. 14

15 Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Merknad: Landskapet er varierende mht vegetasjon og skog. Det er enkelte områder med fjell i dagen og områder med skog og vedskog, særlig i østlige deler. Landskapet har helling mot vest og dette gir fin utsikt over sjøen/havet i vestlig retning. Det bør ikke planlegges for plassering av mange hytter i området ettersom det er svært åpent landskap, særlig i nedre deler av området. Ingen registrerte kulturminner i området. Området benyttes ikke som målområde for friluftsaktiviteter. Derimot benyttes jordbruksvegen gjennom området en del som atkomstveg for å komme til Høybrekkfjellet, Sandvikhatten, Liafjellet med Dronningholet. Videre som atkomst for å gå langs Faksdalfjellet og eller for å gå til Krokvikmo/Bårdevikområdet fra Sandvikområdet. Området ligger utenfor 100-meterssonen. Foreslått areal berører litt dyrkbar jord. Den dyrkbare jorda er delt i flere små teiger, er dårlig arrondert og har liten jordbruksmessig betydning. Hovedsakelig fjell og uproduktiv skogsmark, litt skog på lav og middels bonitet. Det er ingen beiterettigheter for rein på Jøa. Ingen registrerte naturverdier Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Atkomst til området vil være langs eksisterende jordbruksveg som også betjener nabobrukets dyrka mark i Øvermarka. Det går fellesprivat vannledning langs Fv 483 i området som eventuelt hytteområde sannsynligvis kan forsynes fra. Avløpsløsninger vil kunne være infiltrasjonsanlegg som den beste løsningen om grunnforholdene er egnet, eller alternativt legging av ledninger med utslipp på tilstrekkelig dyp i sjøen. Strømforsyning kan skje fra eksisterende trafo i Sandvika som ligger ca 600 m unna. Utbygger bes vurdere mulighet for båtplass å eventuelt planlegge for slik tilgang. En mulig utfordring er at omsøkte grunneiendom ikke har grunn 15

16 mot sjøen og at eksisterende sjøveg går rett gjennom tunet på nabobruket. Tiltakshaver må vurdere løsninger på dette forholdet samt vann- og avløpsløsninger før planlegging av hytteområdet settes i gang. Adkomst til området må avklares da det er flere brukere av landbruksvei. Risiko og sårbarhet Området ligger på høydekote ca 25 til 50m og nedre deler vil være vindutsatt ved vestlige vinder. Det er fastmark med delvis fjell i dagen som sannsynligvis gir tilfredsstillende byggegrunn. Hytteområde i nærhet av dyrka mark vil vanligvis medføre misnøye/konflikter ved spredning av naturgjødsel. Dette bør hensyn tas så langt det går ved plassering av hyttene. Feltet vil ha en attraktiv beliggenhet, aktiviteten kan styrke grunnlaget for næringsutvikling i grenda. Tiltaket er ikke kjent å være i konflikt med viktige nasjonale / regionale hensyn. KONKLUSJON: Tiltaket tas med i arealplanen, og legges inn med formål fritidsbebyggelse. 5. Nordsida av Fosneshalvøya Furuskogen Jøa Eiendom: 43/2 Størrelse: ca 21 da byggeområde fordelt på tre områder i Kalvhagen Nåværende arealbruk: LNF Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Området ligger på nordsida av Fosneshalvøya og omfatter forslag om ca 25 hyttetomter. Området er uberørt, og det meste av arealet ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Området ligger på nordsida av Fosneshalvøya og omfatter forslag til 25 hyttetomter i 3 adskilte byggeområder. Områdene er plassert i tilknyting til bakenforliggende høydedrag/hauger. Området er uberørt, og det meste av arealet ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Utbyggingsområdene ligger i hovedsak rundt kote 10 i terrenget. Høyeste fjellformasjoner i planområdet ligger rundt kote 35. Nordøstlige del av planområdet ligger innenfor avmerket område for friluftsliv og er registrert som turområde med lokal verdi. Det går jordbruksveg inn til planområdet. Denne starter fra kommunevegen med avkjørsel like vest for gårdsbebyggelsen. 16

17 1 2 3 Nordsiden av Fosneshalvøya er et relativt stort og urørt naturområde der eneste inngrep er et sandtak som ikke har vært i bruk de senere årene. Området er vendt mot nord, nordvest og er spesielt med de mange fjellhaugene som alle har største høyder fra rundt 25 til maks 41 m over havet. Det er langgrunt utenfor store deler av strandlinjen og dette gir gode forhold for et rikt biologisk mangfold av dyreliv og strandfauna. Ved å åpne dette landskapet som byggeområdet for fritidsbebyggelse forsvinner et av Jøas større spesielle sjønære naturområder for nåværende og framtidige generasjoners bruk. Alternativ plassering: Kun område 1 og 2 åpnes for fritidsbebyggelse. Området vendt mot nord opprettholdes som LNF, og sikrer tilgang til strandlinje i området. Detaljert vurdering: Tema: Merknad: Landskap Landskapet er noe kupert med fjellformasjoner på inntil kotehøyde 35. Byggeområdene ligger i hovedsak rundt kote 10 og i hovedsak vest og nord for høydedragene. Bortsett fra ett tidligere brukt sand/grustak i området, er området helt uberørt av inngrep som bygninger og anlegg. Det går en jordbruksveg inn i området som starter ved tunet til gårdsbebyggelsen. Det er ikke kjent at området er mye brukt som utfartssted, verken fra land eller fra sjøen. Mulig grunn til dette er at atkomsten ikke er merket og at den starter på/ved tunet til grunneieren. 17

18 Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Registrerte kulturminner i området. Hensyn må ivaretas ved fradeling og byggesøknad. Nordøstlige del av byggeområdet ligger innenfor skravert turområde med lokal verdi. Sjøen utenfor hele nordlige og østlige del av Fosneshalvøya er registret som friområde i sjø. Planområdet strekker seg over et strandområde som er ca 800 m langt, og medfører at hele det fineste naturområdet blir tatt i bruk som hytteområder. I praksis vil da hele området bli så godt som verdiløst for allmennhetens bruk til utfarts- og friluftsformål Store deler av området ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Foreslåtte areal berører så vidt noe innmarksbeite, fulldyrka jord og dyrkbar jord. Imidlertid er arealene små, har dårlig arrondering og har dermed beskjeden jordbruksmessig betydning. Ved utarbeidelse av eventuell reguleringsplan bør det vurderes å ta hensyn til beiteområder, slik at de fortsatt kan nyttes. Produktiv skog berøres i liten grad. Det er ikke beiterettigheter for rein på Jøa. Strandeng karakterisert som viktig bestående av flere strandengtyper i felles friområder i strandsonen. Dette er et urørt område. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Det går eksisterende jordbruksveg inn til planområdet. Denne starter fra kommunevegen med avkjørsel like vest for tunet på eiendommen. I tilsendt planskisse er i tillegg lagt inn at vegen forlenges i planområdet med ca 500 m lengde. Gårdsbebyggelsen er tilknyttet fellesprivat vannforsyning og mulig vannforsyning til planområdet vil måtte skje fra det samme anlegget. Det finnes ikke noe felles avløpsanlegg i området og det må da bygges eget eller flere avløpsanlegg for hytteområdet. Det er svært langgrunt ( m) i sjøen utenfor så utslipp i sjøen blir sannsynligvis en relativt kostbar løsning. Alternativt kan det benyttes biologiske eller elektriske privetter slik at gråvann kan infiltreres i lokalt der dette er mulig mht grunnens beskaffenhet Risiko og sårbarhet Tiltaket vil medføre økt trafikk og kjøring forbi gårdstunet på eiendommen som i sin tur medfører ulemper for nærliggende beboere og en økt risiko for trafikkulykker. De aktuelle områdene er delvis sterkt utsatt for vest og nordvestlige vinder. Planlagt bebyggelse i nordvestlige hellinger vil forsterke dette forholdet. KONKLUSJON: Feltet vil ha en attraktiv beliggenhet. Tiltaket legger beslag på store deler urørt areal. Store deler av tiltaket ligger innenfor 100-metersbeltet. Etter befaring vektlegges hensynet til nasjonale og regionale verdier, og bruk av store uberørte områder. Behovet for områder til fritidsbebyggelse vurderes ivaretatt uten å ta i bruk området. Tas ikke med i arealplanen. Dette er et stort uberørt område, med store deler av området innenfor 100-metersbeltet, tiltaket vil være i konflikt med viktige nasjonale hensyn. 6. Letvika 2 Jøa Eiendom: 48/1 Størrelse: ca 60 da 18

19 Nåværende arealbruk: LNF Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Området ligger i Letvika på Jøa, i tilknytning til eksisterende regulert hyttefelt mot sørvest. Eksisterende hyttefeltet er godkjent for totalt 12 enheter. Utbygging av eksisterende felt har ikke startet ennå. Det nye hyttefeltet grenser i østlig retning mot nabogrense til gnr 49 bnr 1. Området har i dag formål LNF med mulighet for spredt boligbygging. Det er ikke opplyst noe om antall hyttetomter i nytt utbyggingsområde. Det er svært bratt ned til sjøen i sørøstlig retning og aktuell bebyggelse vil ligge på høyde fra kote ca Det er heller ikke opplyst noe om aktuell sjøatkomst eller om hvordan infrastrukturtiltak som vegatkomst og vann/avløpsforhold skal løses. Område på eiendommen avsatt til fritidsbebyggelse i gjeldende plan Detaljert vurdering: Tema: Merknad: Landskap Området vender mot sørøst og har ikke strand, men terrenget stuper m bratt mot sjøen. Bebyggelsen blir liggende relativt høyt i terrenget og det kan bli utfordrende å unngå silhuettvirkning for bebyggelsen. Landskapet er eksponert og åpent og vil derfor i hovedsak være sårbart for ny 19

20 Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur bebyggelse. Ingen registrerte kulturminner i området. Landområdet er ikke klassifisert eller registrert som verdigfullt i friluftssammenheng. Sjøen utenfor har formål FNFF. Deler av tiltaket ligger innenfor 100-meterssonen. Foreslåtte areal berører del av større område med dyrkbar jord. Areal til hyttebebyggelse bør utformes slik at det ikke berører dyrkbar jord. Adkomst bør også legges i utkant av dyrkbar jord. Produktiv skog berøres ikke. Det er ikke beiterettigheter for rein på Jøa Ingen registrerte naturverdier. Det planlagte byggeområdet vil ved realisering medføre økt trafikk på kommunevegen til Aune. Videre vil mulig etablering av avløpsanlegg for bebyggelsen kunne medføre utslipp i sjø. Sjøen utenfor må vurderes som en god resipient som godt vil tåle et mindre utslipp i området. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Det finns ingen eksisterende infrastruktur i området. Nærmeste fellesprivate vannledning ligger ca 400 m unna området. Atkomst fra kommunal veg vil bli ca m. Nærmeste kraftledning ligger ca 400 m unna området. Løsning for vann- og kloakk kan bli utfordrende både mht til å få knytte seg til eksisterende vassanlegg (små dimensjoner?) og med eventuelt å få ordnet utslipp i sjø om en slik løsning velges. Risiko og sårbarhet Området består av mest av åpen skrinn fastmark samt noe sannsynligvis grunnlent myr midt i området og i nordøstlige del av området. Den høye og forholdsvis bratte kanten ned til sjøen kan være litt skummel mht barn i området. Sør og sørvestlige vinder vil ta godt i området og det må tas hensyn til dette for bebyggelsen. Bebyggelsen bør legges der det er fastmark og utformes slik at de i minst mulig grad skiller seg ut som fremmedelementer i landskapet. KONKLUSJON: Under forutsetning av hensyn til dyrkbar mark, og utbygging av store deler av det ene av feltene av området før det blir startet utbygging av det andre feltet (rekkefølgebestemmelse), tas området med i arealplanen. Tiltaket vil styrke grunnlaget for utbygging av området, som er avsatt til formål fritidsbebyggelse. Virkningen av tiltaket i forhold til nasjonale og regionale hensyn vurderes som akseptable. Gruppa innstiller på å sette krav til rekkefølgebestemmelse. Tiltaket tas med i arealplanen under forutsetning av hensyn til dyrkbar mark. Det settes krav til rekkefølgebestemmelse, med krav om at store deler av eksisterende felt bygges ut før det startes utbygging av dette området. 7. Sandvika Jøa Eiendom: Gnr 40 bnr 2 Størrelse: Byggeområder i Heimervika ca 50 da og ca 200 da i Storsteinsvika Nåværende arealbruk: LNF Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Tiltaket omfatter forslag om hyttetomter i Storsteinsvika der skravert 20

21 område utgjør ca 200 da. Et annet området ligger rundt Heimervika og omfatter ca 50 da. Et tredje området ligger lengst nordøst på eiendommen. Området rundt Storsteinvika er en av de tre vestligste halvøyene og oddene på Jøa. Det sjønære landområdet fra Storsteinvika og inn mot gården har formål LNF. Sjøområdet rundt Storsteinvika har formål naturområde N6. Det østlige og nordlige området rundt Heimervika har formål LNF med mulighet for spredt boligbygging. I praksis vil det ikke gjelde nordsiden, da byggegrensa mot sjøen er 50 m. Det sørlige området av Storsteinvika ligger bare ca 250 m unna Jernaldergården på nabobruket gnr 39 bnr 10 og det er merket av atkomstveg i den retningen fra det omsøkte området. Landskapet i Storsteinvika består mest av fjell og hauger med et mindre område midt i som er bevokst med noe lauvtre. Atkomsten til Storsteinvika er markert til å gå over naboeiendommen i sør, gnr 39 bnr 10 og vil da starte fra parkeringsplass til Jernaldergården. Det er ikke lagt med noen bekreftelse fra denne grunneieren om at slik atkomst er akseptert. Området rundt Heimervika består også mest av fjell og hauger med bart fjell. Bebyggelse i dette området vil bli svært eksponert som markert bebyggelse i landskapet mot sjøen. Atkomst til dette området vil være langs eksisterende sjø- og jordbruksveg som starter fra Fv 483 ved gårdsbebyggelsen. Denne vegen går over gårdstunet og vil derfor ikke være egnet til utvidet bruk for eventuell hyttebebyggelse. De skisserte byggeområdene består i hovedsak av odder og viker med snaufjell. I Heimervikas nedre del er det likevel noe jorddekt fastmark og fulldyrka dyrka på ca 6 da. I Storsteinvika er det ca 10 da jorddekt fastmark ca 12 da myr. Det er en generell holdning og planleggingsregel at fritidsbebyggelse ikke må plasseres ute på odder og rundt naturlige viker i naturlandskapet. Etableringen av Jernaldergården på nabobruket, vil sannsynligvis medføre at områdene rundt i større grad blir brukt, ettersom flere og flere ønsker å se og bevege seg i jomfrulige landskap uten synlige inngrep som fritidsbebyggelse og annet. Ønsket byggeområde i Storsteinvika vil gi negative konsekvenser for opplevelsen av det vakre naturlandskapet rundt Jernaldergården. Åpner kommunen for fritidsbebyggelse på denne odden vil det også medføre en form for presedens som gjør det vanskelig å avvise ønsker for andre tilsvarende odder som ligger innenfor forbudssonen i eksisterende arealplan. Tema: Merknad: Landskap Naturlandskap med i hovedsak mindre hauger med høyder fra 15 til 25 m. Området domineres i sør av Sandvikfjellet som er ca 100 m høyt. I sørvest dominerers området av Klokkarhaugen med en høyde på ca 40 m. Hele området består i hovedsak av bart fjell og med to markerte viker 21

22 Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Heimervika og Storsteinvika mot sjøen. Indre deler av Storsteinvika består av myr og i ytterste del av Heimervika er det dyrka mark. Sjøen utenfor hele området har formål naturområde som følge av spesielle kvaliteter. Begge de ønskede byggeområdene vurderes som sårbare for utbygging. Ingen registrerte kulturminner i omsøkt område De aktuelle landområdene er ikke klassifisert som friluftsområder. I Storvika på den sørlige delen av halvøya er det åpnet for etablering av Jernaldergården. Naturlandskapet i nærområdene til dette kulturbygget bør bevares, slik at besøkende og andre kan bruke dette uten å måtte ta hensyn til moderne bebyggelse i disse områdene. Det bør vurderes å legge inn disse områdene som friluftsområder ettersom sjøen utenfor allerede har formål naturområde. Store deler av tiltaket ligger innenfor 100-meterssonen. Foreslåtte areal omfatter muligens små arealer med fulldyrka jord. Pga små teiger og dårlig arrondering har disse liten betydning for jordbruksdrifta. Adkomst til foreslåtte areal går i dag gjennom tunet. Dette er ikke ønskelig. Det bør ses på muligheter for adkomst som er akseptable ut fra landbruksmessige forhold. Skog berøres ikke. Det er ikke opprettholdt beiterettigheter for rein på Jøa. Alternative områder, to mindre områder: F35: Nausthaugen og Heimervika Innspillet omfatter ca 24 daa fulldyrka jord. Da dyrka jorda er dårlig arrondert (fordelt på 3 teiger med delvis smale områder) har den mindre landbruksmessig verdi. Samtidig står jordvernet stekt. I forslag til planbestemmelsene står det at bygging av fritidsboliger ikke skal skje på dyrka mark. Det bør derfor forutsettes at dyrka jord arealet reguleres til landbruk ved framtidig utbygging. Videre bør adkomst til fritidsbebyggelsen skje utenom tunet. F36: Stavika Innspillet omfatter ca 10 daa fulldyrka jord. Ut fra innspillet ser det ut til at bygging av fritidsbolig er tenkt utenom dyrka jorda. I forslag til planbestemmelsene står det at bygging av fritidsboliger ikke skal skje på dyrka mark. Det bør derfor forutsettes at dyrka jord arealet reguleres til landbruk ved framtidig utbygging. Adkomst vil sannsynligvis måtte skje over dyrka mark. Dette er ikke ideelt med tanke på jordvern og det at et større stykke dyrka mark deles i to. Dersom adkomst skal skje over dyrka mark, bør det forutsettes at veien legges der det er kortest avstand, samt at den legges slik at det er mulig å kjøre over med landbruksmaskiner. Miljø og klima I området rundt Storsteinvika er det registrert naturtypene strandeng, kystlynghei og kystmyr, alle av lokal verdi. Eventuell bygging kan og bør unngås her. Tiltaket er innenfor område som gjeldende arealplan har bestemt ikke skal påvirkes av ny fritidsbebyggelse. Tiltaket innebærer at forholdsvis store nye uberørte områder påvirkes. Etablering av byggeområde i disse områdene vil medføre at naturmiljøet blir negativt påvirket både som følge av bygninger og med hensyn til 22

23 Barn og unge Helse Infrastruktur opparbeidelse av infrastrukturtiltak som atkomstveger, strømforsyning, og vann/avløp løsninger. Etablering av nye byggeområder medfører økt belastning på klimaet ved at tiltaket gir større energiforbruk og økt utslipp av klimagasser som følge av bil og båtbruk til fritidsformål. Vedtatt samfunnsdel sier at kommunen skal være restriktiv i forhold til fritidsbebyggelse i område. I tekstdelen til eksisterende arealplan er det nedfelt en politisk målsetting om at det ikke skal tillates fritidsbebyggelse vest for oppdrettsbase i Brakstadsundet eller vest for offentlig vei fra Brakstad til Tranås, da dette vil komme i konflikt med viktige miljøverdier. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Eksisterende infrastruktur til områdene består av sjø- og jordbruksvegen som går i retning Heimervika. Denne vegen er lagt om, og går bak driftsbygning, og ikke gjennom gårdstunet og vil dermed være bedre egnet for trafikk til og fra eventuelle hytteområder. Mulig vannforsyning vil være fra kommunens hovedledning som går langs Fv 483 rundt Mulfjellet. Det er ikke opplyst noe om plan eller løsning for avløp fra bebyggelsen. Risiko og sårbarhet Området synes å ligge værutsatt til for vestlige og nordvestlige vinder som vanligvis gir de verste stormforholdene for vestsiden av Jøa. Sannsynlig havstigning vil medføre at det ikke bør bygges på de lavest liggende områdene mot sjøen. Hensynet til viktige miljøverdier, og derfor ei restriktiv holdning i forhold til fritidsbebyggelse i området vektlegges, og område som helhet anses å gjøre store inngrep i uberørte områder. Gruppa går inn for åpning for deler av tiltakene. Storsteinvika er ikke aktuell, av miljøhensyn. Etter befaring vurderes deler av området som aktuelt for fritidsbebyggelse. I dialog med grunneier, reduseres området til to mindre områder, 1.Område Nausthaugen Heimervika, 2 Område Stavika med bebyggelse sør-øst i området og friområde ved strandsonen. Områdene vil være attraktivt, og styrke grunnlaget for næringsutvikling i bygda. Landskapet er egnet da det vil skjule bebyggelsen i noe grad. Det er viktig at det tas landskapshensyn i utforming og plassering av bygningene. 23

24 Begge områdene har i dag formål LNF-b for spredt boligbygging. Vurdering i forhold til landbrukshensyn se punkt under landbruk. KONKLUSJON: Tiltaket, med område Sandvika 1 Nausthagen-Heimervika, og Sandvika 2 Stavika tas med i arealplanen med formål fritidsbebyggelse. 8. Brakstad, Breivika Havmannvikskaret Jøa Eiendom: 42/2 Størrelse: Breivika Havmannvikskaret ca 100 da Nåværende arealbruk: LNF Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Omfatter to adskilte områder. Ett område mot Havmannvika Breivika for fritidsbebyggelse på ca 100 da og et område med formål både fritidsbebyggelse og reiseliv/tilleggsnæring på ca 38 da. Området for ren fritidsbebyggelse er markert og plassert rundt 50 m fra sjøkanten i nordlig og nordvestlig retning. Dette omfatter ca 550 m langs strandlinjen. Området er i hovedsak skogsmark bevokst med lauvtre. Området omfatter eksisterende traktorveg for ved og skogsdrift går gjennom hele det skisserte området. Videre er det i eksisterende arealplan vedtatt at det kan etableres sykkelsti mellom Leirvika og Brakstad og denne vil også gå gjennom utbyggingsområdene. Den sørlige delen av planområdet går gjennom et smalt (Ca m) lite dalføre fra sjøvegen og nordover. Eksisterende landbruksveg som også dekker naboeiendommens rettigheter til atkomst, går midt gjennom dette området. Det er etablert og drives pub virksomhet ved Nordsjøen i Brakstad Havn. Videre er det etablert gjestekaianlegg i havna og det foreligger plan om å bygge ut havneanlegget slik at bla båt for charterturer får en lett tilgjengelig, trygg og sikker havn. Det foregår også større arrangementer i området som del av Olav Duun stemne, og stemner i regi av forbundet Kysten. Detaljert vurdering: Tema: Merknad: 24

25 Landskap Kulturminner og Landskapet ligger på nordsiden av Brakstad, i området hvor det i tråd med dagens arealplan ikke skal tillates fritidsbebyggelse (vest for oppdrettsbase i Brakstadsundet eller vest for offentlig vei fra Brakstad til Tranås), da dette vil komme i konflikt med viktige miljøverdier. Vedtatt samfunnsdel av 2013 sier at kommunen skal være restriktiv i forhold til fritidsbebyggelse i det nevnte område. Registrerte arkeologiske kulturminner i området. Hensyn må ivaretas ved eventuell fradeling og byggesøknad. De skisserte områdene omfattes og er kartfestet som friluftsområder med regional verdi. Sykkelveg/sti mellom Leirvika og Brakstad er vedtatt i eksisterende arealplan og går gjennom de skisserte utbyggingsområdene. Området inngår også som friluftsområde med regional verdi for de skisserte utbyggingsområdene Ingen registrerte naturtyper Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Tiltakene vil ligge innenfor 100-metersbeltet mot sjø. Berører ikke jordbruksareal. Berører ubetydelige arealer skog på lav og middels bonitet. Det er ikke opprettholdt beiterettigheter for rein på Jøa. Påvirker tidligere uberørte områder. De skisserte utbyggingsområdene vil medføre at et attraktivt friluftsområde nord for Brakstad Havn som har økende bruk, forsvinner. Videre vil det medføre økt trafikk og ulykkesrisiko langs gårds- og sjøvegen i området. Nye inngrep i urørt natur vil gi negative konsekvenser for innbyggere, dyrebestanden og for fauna og flora i området. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Det er fellesprivat vannforsyning til Brakstad. Behov for økt vannmengde vil gi behov for legging av ny ledning med større dimensjon fra høydebasseng på Gjertandshaugen. Avløp fra de skisserte områdene må deles opp i ulike deler pga terrengformasjonene. Kraftforsyning kan skje fra eksisterende trafo på Brakstad om denne har kapasitet for økt strømuttak. Risiko og sårbarhet Hoveddelen av det nordlige området ligger relativt skjermet til for sterke vinder fra vest og nordvest. Den nordligste delen vil likevel ligge utsatt til for disse vindretningene. Område for skissert fritidsbebyggelse/reiseliv vil ligge mer utsatt til for vestlig vind. Vestlige deler av dette området ligger så lavt at forventet framtidig havstigning vil medføre stor risiko for skader og problemer. KONKLUSJON: Området vil være attraktivt for fritidsbebyggelse. En helhetsvurdering, med nasjonale strandsonehensyn, og hensyn til konflikt med viktige miljøverdier og derfor ei restriktiv holdning i forhold til fritidsbebyggelse i området vektlegges. Tiltaket tas ikke med i arealplanen. 9. Brakstad Jøa Eiendom: 42/2 Størrelse: Brakstad (næringsaktivitet reiseliv) ca 38 da, Nåværende arealbruk: LNF og LNF for spredt boligbygging Foreslått arealbruk: Næringsaktivitet reiseliv, tilleggsnæring for landbruket og fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Innspillene omfatter to områder (tiltak 8 og 9) Ett område mot Havmannvika 25

26 Breivika for fritidsbebyggelse på ca 100 da og et område med formål både fritidsbebyggelse og reiseliv/tilleggsnæring på ca 38 da. Området mellom bebyggelsen på Brakstad gård og mot Brakstad hamn. Mot nordvest følger området sjøvegen mot Brakstad havn. Mens den nordøstlige delen av området ligger mellom jordbruksvegen mot Gårdsmyra og mot Gårdshaugen i nord. I vest grenser området mot et lavtliggende og forholdsvis flatt område mot Osen. Vestlige deler av området ligger i et bløtt, sumpig lauvskogbevokst landskap. Det skisserte området omfatter også ca 5 da dyrka jord. Reiselivs- / næringssatsing er ikke beskrevet konkret - Grunneier bekrefter at det ikke foreligger konkrete planer for virksomhet. Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Merknad: Området har en utstrekning på ca 450 m i øst vest retning. Hoveddelen av arealet ligger fra Osen i vest og østover til det møter og krysser sjøvegen i skillet mellom innmark og utmark, i grindholet. Området ligger bare ca 150 m øst for Pøbben og utbygging i dette området vil medføre at man kan komme i konflikt med og forringe naturforholdene for bruk og utvikling av eksisterende næringstiltak med pøbb, kaianlegg og øvrig infrastruktur i Brakstad havn. Registrerte arkeologiske kulturminner i området. Hensyn må ivaretas ved fradeling og byggesøknad. Hoveddelen av området ligger innenfor formål friluftsliv i temakartet, og inngår som turområde med regional verdi i temakart for friluftsliv. Deler av område ligger innenfor 100-metersbelte mot strandsonen. Foreslått areal til reiselivsanlegg ligger nærme tun, og kan komme i konflikt med dyrka jord. Vanskelig å ta stilling til før 26

27 Miljø og klima Barn og unge konkrete planer foreligger. Det er ikke beiterettigheter for rein på Jøa. Arealet ligger i området som er skjermet for fritidsbebyggelse av miljøhensyn. Helse Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Infrastruktur Det er fellesprivat vannforsyning til Brakstad. Behov for økt vannmengde vil gi behov for legging av ny ledning med større dimensjon fra høydebasseng på Gjertlandshaugen. Avløp fra de skisserte områdene må deles opp i ulike deler pga terrengformasjonene. Kraftforsyning kan skje fra eksisterende trafo på Brakstad om denne har kapasitet for økt strømuttak. Risiko og sårbarhet Hoveddelen av det nordlige området ligger relativt skjermet til for sterke vinder fra vest og nordvest. Den nordligste delen vil likevel ligge utsatt til for disse vindretningene. Område for skissert fritidsbebyggelse/reiseliv vil ligge mer utsatt til for vestlig vind. Videre ligger vestlige deler av dette området så lavt at forventet framtidig havstigning vil medføre risiko for skader og utfordringer. Hensynet til viktige miljøverdier og nasjonale hensyn til strandsonen vektlegges. Hensyn til områdets spesielle verdier og eksisterende virksomhet vektlegges i forhold til hvilken type næringsvirksomhet som etableres i området. KONKLUSJON: Tiltaket tas ikke med i arealdelen. 10. Seierstad, Seierstadnesset Jøa Eiendom: 53/1 Størrelse: ca 35 da Nåværende arealbruk: LNF Foreslått arealbruk: Næringsformål reiseliv Områdebeskrivelse: Opprinnelig innspill Seierstad-nesset med caravan / campingplass på dyrka mark. Alternativ plassering lenger øst, med sentrert rundt Ekserplassen Grunneier har etter oppfordring / anbefaling kommet med ei alternativ plassering, som skissert. 27

28 Primært ønsket område for tiltak innspill fra grunneier Alternativ plassering 28

29 Området avsatt til fritids- og turismeformål alternativ 2 Tidligere forslag om å etablere caravan/campingplass på dyrka mark Seierstadnesset ble ikke bifalt av lokale og regionale fagmyndigheter. Det er ingen endret oppfattelse av dette alternativet. Grunneieren har på nytt fremmet forslaget, og har fremmet alternativt forslag med plassering i et mindre konfliktfylt område av eiendommen. Hoveddelen av området ligger sørøst for Fv 482, mens en mindre del (Eksersplassen) ligger øst for Fv 481 som går mot Holvika. Hovedområdet omfatter ca 20 da skogbevokst areal med høy bonitet og ca 18 da dyrka og dyrkbart areal. Området øst for Fv 481 består av ca 5 da dyrka mark og ca 4 da innmarksbeite. Samlet utgjør dette ca 47 da planleggingsareal. I tillegg ønsker grunneier å anlegge sti rundt Seierstadnesset samt å plassere ut gapahuker og benker med grillplasser lengst ut på nesset. Ut fra tidligere uttalelser etter befaring og vurderinger fra berørte offentlige instanser, så er dette reviderte forslaget vesentlig mindre konfliktfylt. Dette med hensyn til bruk av dyrka mark og mht landskapsbildet både fra sør- og landsiden for Seierstadnesset. vil Fosnes kommune fraråde og ikke ta inn det opprinnelige forslaget i framlegget om revidert arealplan. Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og Merknad: Den skogbevokste øverste delen av området ligger fra ca kote 35 og med jevn helning mot øst til ca kote 5 ved fylkesveg 481. Hellingen blir da ca 1:10 og kan sannsynligvis planeres noe i det øverste nivået. Den nederste delen av hovedområdet kan kanskje beplantes noe slik at det blir mindre åpent for innsyn fra flere sider. Området Eksersplassen er nesten helt flat og ligger på kote ca 1 til ca 4. Ingen kjente kulturminner i området De aktuelle områdene er ikke kjent brukt til friluftsformål og aktiviteter. Den ønskede arealdisponeringen vil medføre en del ferdsel langs Seierstadnesset, til og fra gapahuker / grillsteder og som sti for atkomst til den lokale butikken på Seierstad. Så lenge dette skjer langs tilrettelagt sti vil ikke dette medføre ulemper for dagens bruk av området til landbruksformål Primært ønsket området ligger innenfor 100-metersbeltet mot sjø. Alternativ plassering ligger utenfor 100-metersbeltet. Stort sett hele arealet består av dyrka jord, og bør ikke brukes til 29

30 reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur campingplass. Alternativ plassering som aksepteres ut fra landbruksmessige hensyn er diskutert med søker. Det er ikke beiterettigheter for rein på Jøa. Seierstadnesets vestre strand er naturtype strandeng og strandsump, karakterisert som viktig. Ellers ingen registrerte naturverdier. Aktuelle inngrep vil være oppføring av nødvendig sanitæranlegg, opparbeidelse av sti og kanskje noe planering for deler av det øvre området. Disse tiltakene vil være relativt enkle å reversere ved framtidig opphør av aktiviteten. Noe av området ligger på dyrka og dyrkbar mark, men ved etablering av slik tilleggsnæring kan man kanskje akseptere at noe dyrka mark blir omdisponert. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Det går kommunal vannledning både ved Fv 482 og ved Fv 481. Videre ligger det kommunal avløpsledning ved Seierstadkorsen der det også ligger pumpestasjon for pumping av avløpet til utslipp sjøen ved Seierstad havn. Nærmeste kraftforsyning er fra trafo ved eksisterende boligbebyggelse ca 200 m fra hovedområdet. Det må sannsynligvis opparbeides ny avkjørsler fra Fv 481 og Fv 482. Risiko og sårbarhet Området Ekserplassen ligger lavt og ytterste del kan bli oversvømt ved springflo og vestlige vinder. I hovedområdet er det sannsynlig leire under det øverste jordlaget. Dette kan skape problemer ved aktuelle planeringsarbeider. KONKLUSJON: Området i nytt alternativ vurderes ikke å ha vesentlig ulemper for de vurderte verdiene. Det tas med forbehold om tilgang for allmennheten på Seierstadnesset. Området i alternativ 2 avsettes til fritids- og turistformål i arealplanen. Det legges inn krav om at eksisterende dyrket mark skal ikke ha faste installasjoner og denne skal tilbakeføres til landbruksformål om campingplassen opphører. 11. Brakstadsundet - Jøa Eiendom: 43/15 Størrelse: ca 220 da Nåværende arealbruk: Regulert næringsområde ca 16 da. Lnf ca 205 da. Foreslått arealbruk: Kombinert - Fritids- og turismeformål og fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Området ligger på nordsiden av Jøa mot Brakstadsundet i nord, og mot naboeiendommen gnr 42 bnr 1 i vest og mot gnr 43 bnr 14 i øst. Hoveddelen av området er bratt mot sjøen, bortsett fra den 30

31 vestligste delen mot Vallskiftet. Vest for eksisterende regulerte industriområde med kaianlegg og bygning, er området fram til Vallskiftet uten inngrep. Området vest for regulert område består i hovedsak av skrinn fastmark med en god del fjell i dagen. Den vestligste delen mot Vallskifet består av skogsmark med i hovedsak høy bonitet og noe med middels bonitet. Området øst for reguleringsplanen består i hovedsak av skrinn fastmark med fjell i dagen. Det er i tillegg noe uproduktiv skogarealer i området. Fylkesmannen og fylkeskommunen har tidligere gitt forhåndsuttalelse til reguleringsplan for tiltaket. De anbefaler å trekke anlegget lenger østover, for å unngå inngrep i store uberørte områder. Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Merknad: Landskapet består i hovedsak av skrinn fastmark med mye fjell i dagen. Sørlige deler av området er en dal med uproduktiv skogsmark og 2 3 små myrområder. Landskapet har 4 markerte terrengtopper, hvorav den vestligste med en høyde på 45 m er den mest markerte i form. Byggeområder /tomter i nordhellingene mot sjøen vil være utfordrende ettersom bygningene vil bli liggende svært åpent til. Dette gjelder særlig vest for oppdrettsbasen. Skal man i tillegg overholde byggeforbudet i 100 m beltet mot sjøen vil bebyggelsen havne rundt kote 30 i terrenget. Det vil da lett bli silhuettvirkninger av bebyggelsen fra flere retninger. Landskapet ligger på nordsiden av Brakstad, i området hvor det i tråd med dagens arealplan ikke skal tillates fritidsbebyggelse (vest for oppdrettsbase i Brakstadsundet eller vest for offentlig vei fra Brakstad til Tranås), da dette vil komme i konflikt med viktige miljøverdier. Vedtatt samfunnsdel av 2013 sier at kommunen skal være restriktiv i forhold til fritidsbebyggelse i det nevnte område, og avgrenser området fra valdskifte i Brakstadsundet, altså vest for planområdet. Ingen kjente kulturminner i planlagt område. Grunnet terrengets art varsler fylkeskommunen at det er behov for å gjennomføre registreringer og befaring for å påvise evt automatisk freda kulturminner, og at tiltakshaver må dekke utgiftene til registreringene. Vestlige deler av området inngår som regionalt viktig friluftsområde. Planområdet har ut fra miljøvernperspektiv kvaliteter i forhold til landskap, friluftsliv og biologisk mangfold. Det er planlagt for gang/sykkelsti fra kommunevegen mot Brakstadsundet industriområde og fram til Brakstad i vest. Stien går gjennom den sørlige delen av ønsket planområde i en strekning av ca 700 m. Om og når den planlagte forbindelsen til Brakstad blir etablert, så vil denne gi enklere tilgang til et svært vakkert og attraktivt naturområde som er uten inngrep fra oppdrettsbasen i øst til Brakstad i vest. Gang/sykkelsti vil bli ca 2,5 km lang før du kommer til eksisterende sjøveg på Brakstad. Deler av tiltaket ligger innenfor 100-meterssonen. Foreslåtte areal berører dyrkbar mark ved sti i sørkant av arealet. Dette har liten landbruksmessig betydning pga arrondering. Det er ikke opprettholdt beiterettigheter for rein på Jøa. Et lite område med naturtypen naturbeitemark karakterisert som viktig, det går an å styre unna. Legger beslag på store uberørte areal. Bør se på muligheten for å forskyve vestre grense til forlengelsen av grense for regulering ved kaiområde. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes 31

32 Infrastruktur Risiko og sårbarhet gjennom reguleringsplan. Det går kommunal veg fra Fv 482 og fram til den gamle oppdrettsbasen i Brakstadsundet. Utbygging av de skisserte byggeområdene vil kreve at det bygges anslagsvis ca 700 m ny veg. Det er kommunal vannforsyning i området som i dag forsyner abonnenter. Vannforsyningen er ikke omfattet av krav til godkjenning, men vil med ytterligere 10 nye abonnenter bli omfattet av godkjenningskravet. Pga. at de kjemiske parametrene i vannet ligger over tillatte grenseverdier kan godkjenningstiltaket bli utfordrene mht løsninger og kostnader. Strømforsyning kan skje fra eksisterende trafo i Brakstadsundet industriområde. Utslippsløsninger kan bli utfordrene pga. mye fjell i dagen. Fra eksisterende bygg (gammelt laksslakteri) går det utslippsledning i Brakstadsundet, over Skogøyvalen og med utslipp på nordsiden av valen, ut i Folla. Om dette utslippet er intakt og eventuelt kan benyttes må vurderes om og når detaljplanlegging blir aktuelt. Det er positivt at det satses på turisme i Fosnes, det er behov for satsing på reiseliv i kommunen. Områdene er attraktive, og tiltaket vil styrke grunnlaget for næringsutvikling i bygda. Det meste av landarealet er innenfor 100-metersbelte langs sjøen, og i konflikt med nasjonale planretningslinjene for strandsona. Det er gjennomført befaring i området for avklaring av mulig alternativ plassering. Tiltakshaver ønsker å gjennomføre tiltaket i det området han har planlagt. Arbeidsgruppen vurderer området øst for industriområdet egnet for fritidsbebyggelse, og ikke i konflikt med nasjonale hensyn, da det kan ses som en utvidelse av eksisterende område med dette formålet. De vil stille krav om at fritidsbebyggelse skal plasseres øst for regulert område i Brakstadsundet. Det kreves reguleringsplan for området, med krav til plassering av bygninger med hensyn til landskapet, hvor bygningene fort blir dominerende element i terrenget. Det bør vurderes å settes en rekkefølgebestemmelse på tiltaket, med krav om at utleiehytter skal ikke bygges før restaurant- /reiselivsbygg er ferdigstilt. Gruppa er enig i at området øst for industriområdet bør avsettes til fritidsbebyggelse. Arbeidsgruppa er delt, og deler av gruppa mener at tiltaket ikke tas inn i arealdelen, og at hensyn til landskapets karakter, inngrep i forholdsvis store uberørte områder, og nasjonale hensyn i forhold til strandsonen skal veie tyngst. Flertallet i gruppa er enig om at behov for turisme og næringsaktivitet, og økt aktivitet i bygda bør vektlegges, og at det tas hensyn til at det i Fosnes kommune er totalt lite press på strandlinja veier tyngst i denne saken. Det er viktig at det tas landskapshensyn i utforming og plassering av bygningene. KONKLUSJON: Tiltaket tas inn i arealplanen, med kombinert formål fritidsbebyggelse, fritidsog turismeformål. Fritidsbebyggelse kreves bygd øst for industriområdet. Det 32

33 settes krav til reguleringsplaner med bestemmelser som ivaretar natur-, miljøog friluftshensyn, samt tilpassing i landskapet. Det settes krav til rekkefølgebestemmelse, med krav om at restaurant / servicebygg bygges ut før det startes utbygging av utleiehytter i området. 12. Breksillvågen Breksillan Eiendom: 59/1/5 Størrelse:ca 22 da Nåværende arealbruk: LNF(R) på land og FNFF i sjøen utenfor Foreslått arealbruk: Næringsformål reiseliv Områdebeskrivelse: Området ligger sør for gårdsbebyggelsen, helt nede ved sjøen i Briksillivågen. Området ønskes brukt til etablering av campingplass med sesongplasser for vognplasser, servicebygg og evt. utleieenheter. På sikt vurderes også at campingplass kan benyttes av drop-inn turister. Området består av 16 da skogsmark med høy bonitet og ca 6 da jorddekt fastmark. Hele området ligger innenfor 100 m beltet langs sjøen. Atkomst fra Rv 769 og privat veg som også benyttes av brukere av småbåthavn like sørøst for området. Videre brukes vegen av eksisterende 3 hytteiendommer mot Briksillistranda og av bolig på Tunova. Vegen går også til Bruraskaret med hyttebebyggelse lenger sør-øst i området. Det går høyspent ledning over store deler av det aktuelle byggeområdet. Dette kan skape problemer mht. plassering av bygg og anlegg i forhold til ledningen. Det bør være en målsetting at bygg og andre anlegg dras unna selve sjøkanten slik at dette kan være felles friområder for brukerne i campingområdet. Like sørøst for det ønskede området ligger småbåtanlegg med to kaianlegg. I innspillet er det også under pkt 2 opplyst at de ønsker å bygge ut med Briksillstranda med mer hyttebebyggelse enn de tre enhetene som allerede ligger i dette området. Det er ikke opplyst om arealbehov eller antall nye enheter. Detaljert vurdering: Tema: Merknad: 33

34 Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Landskapet heller mot sjøen og den nord-vestlige delen har bare en bredde på fra ca 30 til 50 m mellom sjøen og vegen i området. Samtidig går det høyspentlinje over dette området. Den sørøstlige delen av området går på begge sider av vegen og gir 2 relativt smale byggeområder. Aktuell bebyggelse og aktiviteter vil bli liggende innenfor 100 m beltet langs sjøen og vil bli svært eksponert for innsyn fra sjøsiden og fra hovedveien Rv 769. Gårdskartet viser at grunnen i hovedsak består av skogsmark med høy bonitet og ca 5 6 da jorddekt fastmark. Ingen kjente kulturminner i planlagt område Det aktuelle området er ikke klassifisert som friluftsområde og det er ikke kjent at området benyttes av allmennheten til slike formål. Området ligger innenfor 100 m beltet mot sjøen. Foreslått areal til campingplass berører noe dyrkbar mark. Området er imidlertid lite og lite egnet til oppdyrking pga arronderingsmessige forhold. Berører delvis uproduktiv og skog på høy bonitet. Reineiere har beiterettigheter i området og anlegget må klareres opp mot dette. Ingen registrerte naturverdier. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Området har veg atkomst via privat veg med avkjørsel fra Rv 769. Vegen benyttes også av andre enn grunneier, men vil ikke medføre ulemper for disse da de er beliggende lengre bort fra avkjørselen. Det går høyspentledning over området som avsluttes med trafo like ved eksisterende turbinbygg for strømproduksjon. Sannsynligvis kan nødvendig lavspent tas ut fra denne trafoen. Etablering av slike anlegg krever at det er tilgang på godkjent vannforsyning. Det er ikke opplyst noe om hvordan dette er planlagt løst for anlegget. Avløp og utslipp fra planlagt sanitærbygg vil kunne skje til sjøen etter de regler og forskrifter som gjelder for slike anlegg. Risiko og sårbarhet Det aktuelle området for campingplass ligger relativt lunt til for framherskende vindforhold. Grunnforholdene ser ut til å kunne være brukbare for bygging av nødvendige fasiliteter og for biler og vogner. Området er smalt og det kan bli problemer med plassen om det er avstandskrav til plassering ved høyspent luftliner. Det er også en ulempe og økt ulykkesrisiko at atkomstvegen går parallelt og delvis igjennom planområdet. Bygget med vannturbin og strømproduksjon kan medføre støy og høyfrekvente lyder som kan medføre ulemper for brukere av nærliggende arealer. KONKLUSJON: Tiltaket vurderes å ha akseptabel innvirkning på nasjonale og regionale verdier. Tiltaket tas inn i arealdelen. 13. Brekksilstranda Breksillan Eiendom: 59/6 Størrelse: ca 20 da 34

35 Nåværende arealbruk: LNF(R) på land og FNFF i sjøen utenfor Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Området ønsket til fritidsboliger, bruksnr 6 Områdebeskrivelse: Området ønsket til fritidsboliger, omfatter del av bruksnr 6. Området ligger vest-vendt mot sjøen med gode solforhold. Det ligger 3 eksisternde fritidsboliger i det aktuelle området og 2 av eiendommene grenser helt til sjøkanten. Området består i hovedsak av skogsmark med høy bonitet som er beplantet for anslagsvis år siden. Nederst mot sjøen er det et smalt område (10 15m) med jorddekt fastmark. I området finns det 3 hyttetomter som alle er etablert før kommunen fikk utarbeidet arealplan for området. For å beholde en urørt sone for felles bruk langs sjøen, bør byggeområdet trekkes min 30 m fra middelflomålet. Området har forholdsvis jevn helling til sjøen med ca 1:6-7 der høyeste nivå ligger på kote ca 20, like nedenfor privatvegen i øvre kant av området. Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Merknad: Området har naturlige kvaliteter som mulig byggeområde for fritidsbebyggelse. Dette mht gode solforhold, god utsikt med hellende terreng mot sjøen og lite konfliktfylt mht annen bruk og formål. Det kan likevel bli konflikt med landbruks- og skogbruksinteresser i området. Ingen kjente kulturminner i planlagt område. Det er ikke kjent at området benyttes til friluftsformål eller som turmål for allmennheten eller hytteeiere. Deler av tiltaket ligger innenfor 100-meterssonen. Foreslått areal til hyttefelt berører ikke dyrka eller dyrkbar jord. Berører skog på lav og høy bonitet. Ingen registrerte naturverdier. Etablering av byggeområde for fritidsbebyggelse vil medføre økt biltrafikk langs fylkesvegen og på den private vegen i området. Dette vil også være negativt for eventuell caravan/campingplass som planlegges lagt lenger vest ved privatvegen. Byggeområdet vil også medføre økt bil- og båtkjøring som igjen gir økte 35

36 Barn og unge Helse Infrastruktur klimagssutslipp og der den nasjonale og lokale målsettingen er disse utslippene skal reduseres. Etableringen vil også medføre økt energibruk gjennom produksjonsprosessene for materialer og opparbeidelse av tomter, veger, avløp og vannforsyningstiltak. Tiltaket vil også redusere skogverdien på eiendommen da det vil være lite hensiktsmessig å hugge tømmer i et byggefelt som er etablert. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Den private vegen til området er svært smal og er ikke beregnet for noe særlig økt trafikk uten utbedringer. Økt trafikk langs og gjennom planlagt område for caravan og campingplass vil være svært uheldig for brukerne. Det bør vurderes å flytte caravan-/campingplass om den trafikken til nytt byggeområde skal gå følge eksisterende veg. Det må sannsynliggjøres at det kan etableres tilfredsstillende vannforsyning til det planlagte byggeområdet. Det må også planlegges kloakkløsninger som kan oppfylle gjeldende regler og forskrifter for dette fagområdet. Aktuelt behov for sjøatkomst må etableres som fellesanlegg der også behovet til eksisterende hytter må søkes lokalisert. Risiko og sårbarhet Ved å plassere bebyggelsen min 30 m fra flomålet vil man være på ca kote 5 og ikke i overskuelig framtid være utsatt for skader fra høye vannstander i sjøen. Sannsynligvis er det leire under jorddekket i området og de må sannsynliggjøres at grunnen i området vil tåle de planlagte tiltakene uten at oppstår fare for skade for personer og eller materielle verdier. KONKLUSJON: Tiltaket vil gi aktivitetsøkning i bygda, og vurderes å ha akseptabel innvirkning på nasjonale og regionale verdier. Tiltaket tas inn i arealdelen, og legges inn med formål fritidsbebyggelse. 14. Brakstad havn - Jøa Eiendom: Gnr 42 / (fellesarealer) Størrelse: ca 150 da i fjæra / sjøen og ca 5 da landarealer Nåværende arealbruk: FNFF Foreslått arealbruk: Kombinert bygge- og anleggsformål Område- og tiltaksbeskrivelse: Området omfatter hele Brakstad havneområde der sjøarealet utgjør ca 150 da. Området begrenses i nordlig retning av Lissryggen, (ca 2m oh) i vestlig retning av Storryggen, (14m oh) i sørvestlig retning av Aunahaugan (35m oh) og Hamnvikhaugen (40m oh) og i sørlig retning av Nausthaugan.( 42m oh) Mot øst danner området en langstrakt os, som feller tørr ved fjære sjø. Det planlegges for mudring i ytre del av osen slik at man får opparbeidet en båthavn der det kan ligge båter hele året. Videre planlegges etablering av molo mot vest-sørvest slik at det oppnås tilstrekkelig vern mot framherskende stormretninger fra sørvest, vest og nordvest. Eksisterende langfjære i østre del av osen vil ikke bli berørt og vil bli liggende som tidligere. Utover tiltakene i fjæra og i sjøen, planlegges det for noe ny bebyggelse helt inntil Nausthaugen i sør. Bebyggelsen vil være næringsbygg for eksisterende næringsaktivitet i området, samt kulturbygg med tilknyting til kystkulturen. Eksisterende anlegg i Brakstad består av 3 sjøhus like ved sjøen og to naust sørøst for det planlagte mudringsområdet. I tillegg er det lagt ut flytebrygger utenfor det sørligste sjøhuset der det er gjesteplasser og noen faste plasser. Flyteanlegget er ikke beregnet for vinterfortøyninger. I sørvest mot Aunahaugen er det etablert et mindre kaianlegg som både fungerer som nødhavn ved 36

37 dårlige værforhold, og som atkomst for å komme ut til området Aunet. Dette området har blant annet Olav Duun brukt som landskapsområde i deler av sin diktning. Eksisterende sjøarealer i området som kalles Brakstad Hamn benyttes i dag hovedsakelig til båtaktiviteter. Videre brukes den nordvestligste delen som område for fiske etter sild med garn. Brakstad Hamn er et terskelområde der ytre del mot nord som går over i Brakstadsundet, er vesentlig grunnere enn den opptil 8-10 m dype indre delen av hamnen. Dette forholdet medfører at mulige nye forurensningskilder, ikke må ende i havnebassenget. Tema: Landskap Kulturminner og Merknad: Det ønskede tiltaket vil påvirke landskapsbildet i området. Dette vil omfatte at fjæra blir ca m kortere mot vest og at molo mot vest vil bryte sjøbildet i den retningen. Plassering av flytekaier med landganger og fortøyde båter vil også bidra til at sjøutsikten både fra landsiden og fra sjøen blir vesentlig endret. Den skisserte bebyggelsen mot haugen i sør vil ikke medføre vesentlig endring av landskapsbildet da dette blir liggende helt inntil den bratte haugen bak. Det er påviste kulturminner i området. Det må tas hensyn til disse i videre regulering og planlegging. Brakstad havn inngår som turområde med regional verdi i temakart for friluftsliv. Brakstad Havn har blitt et populært møtested for både lokalbefolkningen og for tilreisende fra sjø og landsiden. Tilbudene med Pøbb, gjestekaianlegg, kajakkutleie, seglkursing, volleyballbane, grillplasser og større arrangementer bidrar til at folk kan møtes her til ulike aktiviteter og interesser. Tilbudene og aktivitetene har bidratt til at Brakstad havn er åpnet og gjort kjent for allmenn bruk og besøk. Ingen registrerte naturverdier i naturbasen eller artskart, men det er store arealer og forholdsvis vage planer. Ønskelig med mer konkrete planer slik at 37

38 Strandsone og Landbruk og reindrift man kan vurdere en rasjonell arealbruk. Området omfatter sjøareal og areal på land i tilknytning til sjø, og ligger i all hovedsak innenfor 100-metersgrensa. Det er beiteland inne i bukta. Ut fra eksisterende skisser ser planene ikke ut til å berøre dette. Alt annet landareal som berøres er uproduktivt. Tiltaket omfattes ikke av reinbeite rettigheter. Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur De skisserte tiltakene vil medføre nye inngrep og vesentlige landskapsmessige endringer. Etablering av nye gjesteplasser og faste båtplasser vil bla. medføre økt transport og motor-drevet kjøring både på land og sjø. Dette medfører økte klimagassutslipp som er svært negativt for det globale klimaet gjennom temperaturøkninger og følgene av dette. Arealet ligger i området som er skjermet for fritidsbebyggelse av miljøhensyn. Brakstad havn er godt tilrettelagt for barn og unge, med opparbeidet volleyballbane og muligheter til aktivitet knyttet til kystkultur og båtliv. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Det er eksisterende privat vegatkomst til Brakstad Havn. Vegen planlegges lagt om noe slik at man unngår at den går over gårdstun. Det er også strømforsyning til eksisterende kaianlegg og Pøbb. Det er ikke kjent om denne er dimensjonert for økt forbruk. Vannforsyning skjer fra fellesprivat vannverk og årlige vannanalyser viser at vannet har tilfredsstillende hygienisk kvalitet og kjemisk sammensetning. Det er godkjent utslippsløsning fra eksisterende sanitæranlegg i Brakstad havn. Risiko og sårbarhet Bygg og anlegg i sjønære og vindutsatte områder krever at disse konstrueres og forankres spesielt godt. Med tanke på sannsynlig havstigning og eventuelle kjempebølger, bør særlig lokaler for beboelse og arbeidsplasser plasseres slik at de ikke medfører stor risiko for personulykker om ekstreme forhold blir virkelighet. Videre må fyllinger og utgravinger i fjæra bare skje når det kan dokumenteres at det er tilstrekkelig stabilitet og sikkerhet mot utglidning og ras for planlagte arbeider. Dette gjelder både under opparbeidelse og senere der det kan oppstå langtidsfølger. Ettersom Brakstad Hamn er en terskelfjord, må det unnvikes at nye forurensinger havner i havnebassenget. KONKLUSJON: Området ligger innenfor 100-meterssonen. Tiltaket er derfor i konflikt med nasjonale hensyn. Området er forholdvis stort areal, og det er foretatt befaring for å avklare planer, alternativt areal og andre hensyn. Bebyggelsen vil være næringsbygg for eksisterende kultur- og næringsaktivitet på Brakstad. Videre planarbeid må ta natur-, miljø- og friluftshensyn, hensyn til tilpassing i landskapet. Tiltaket krever reguleringsplaner med bestemmelser som ivaretar disse hensyn Tiltaket tas inn i arealplanen, med krav til reguleringsplaner med bestemmelser som ivaretar natur-, miljø- og friluftshensyn, samt tilpassing i landskapet. 15. Ånholmen Salsnes Eiendom: Størrelse: Nåværende arealbruk: ca m2 38

39 Foreslått arealbruk: FNFFA Områdebeskrivelse: Oppdrettslokalitet brukes av Emilsen Fisk AS i Vikna. Lokalitetens utbredelse i overflate er i søknaden angitt til ca m 2. Utbredelse på bunnen, hvis en tar området innenfor en avgrensing satt av fortøyningene, blir ca 15 ganger større. Deler av fortøyningene vil ligge nært inntil / ligge i et område merket som prioritert naturområde; moreneavsetninger med regionalt viktig verdi. Dybden der fortøyningene evt berører disse avsetninger vil ligge på meter. Fortøyninger antas derfor å være uproblematisk. Avstanden til settefiskanlegg som ikke har sjøvannsinntak er i henhold til norm. Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Risiko og sårbarhet Merknad: Det er ikke bebyggelse i området som blir unødig berørt av trafikk eller støy. Oppdrettsanleggets påvirkning på landskap og fauna ansees ikke å avvike fra det som oppfattes som akseptabelt for slik virksomhet. Ingen kjente kulturminner i området. Prioritert naturområder, moreneavsetninger nordvest for lokaliteten. Forankringene kan bereøre disse, men antas ikke å påvirke negativt. Anleggets plassering blokkerer for sjøvannsinntak hos settefiskanlegg hos Kvernviklaks. Avstanden mellom anleggene blir for kort. I dag har settefiskanlegget ferskvannsutløp, og det er da tilfredsstillende avstand 39

40 KONKLUSJON: mellom anleggene. FNFFA7 er ikke i bruk og tas ut, og nytt område for denne lokaliteten etableres. Tas inn i arealplan med formål FNFFA 16. Gyltodden i Gyltfjorden Eiendom: Størrelse: Nåværende arealbruk: Foreslått arealbruk: Områdebeskrivelse: Ny lokalitet omsøkes av Marine Harvest. Beslaglagt areal, nøyaktig beliggenhet og eventuelle konflikter vil avklares når søknaden behandles. Området har ikke tidligere vært avsatt til akvakultur. Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Infrastruktur Risiko og sårbarhet KONKLUSJON: Merknad: Det er ikke bebyggelse i området som vurderes å bli urimelig berørt av trafikk eller støy. Oppdrettsanleggets påvirkning på landskap og fauna ansees ikke å avvike fra det som oppfattes som akseptabelt for slik virksomhet. Ingen kjente kulturminner i området. Krav til miljøovervåkning Behov for hensiktsmessige områder for oppmulig konflikt med laksenot i området. Lokalitetens avgrensing må tilpasses laksenot i området. Justering av område FNFFA 3 utvides nordover og rundt Gyltodden for å gi rom for lokalitet der. 17. Svartskjæret i Raudsunda Eiendom: Størrelse: Nåværende arealbruk: Foreslått arealbruk: Områdebeskrivelse: Dispensasjonssøknad på ny lokalitet utenfor område tidligere avsatt til akvakultur, omsøkt av 40

41 SalMar. Lokalitetens overflateareal angis til ca m 2 (640m x 240 m). Beslaglagt sjøbunn antas å være ganger større. Akvakulturanlegg for torskeoppdrett er godkjent i Namsos kommune, sør for denne lokaliteten (ved Finnangerøya). Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Miljø og klima Infrastruktur Risiko og sårbarhet KONKLUSJON: Merknad: Oppdrettsanleggets påvirkning på landskap og fauna ansees ikke å avvike fra det som oppfattes som akseptabelt for slik virksomhet. Ingen kjente kulturminner i området. Jernaldergården er opparbeidet som kultur og reiselivssatsing i nærområdet, tiltaket kan ha negativ påvirkning på dette området. Området er brukt til friluftsområdet, både på sjø- og landområdet. Støy i forhold til eksisterende bebyggelse kan bli noe sjenerende, noe avhengig av vindretninger. Utbygging medfører konflikter med eksisterende bebyggelse, friluftslivsinteresser og miljø. Behovet for areal til oppdrett anses å dekkes uten at dette området settes av til formålet. Hensyn til eksisterende bebyggelse, friluftslivsinteresser og miljø vektlegges. Tas ikke inn i revidert arealdelen. 18. Storenget Jøa Eiendom: 48/4 Størrelse: Nåværende arealbruk: Foreslått arealbruk: Næringsformål - utleiehytter / minismåbruk Områdebeskrivelse: Tiltaket omfatter 2-4 hytter til utleieformål, kombinert med gårdsopplevelse / minismåbruk med dyr. Utleiehyttene ønskes plassert på eksisterende gårdstun der bolighuset er revet. Område for utbygging 41

42 Storenget gård Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Merknad: Området er bebygd med et gammelt fjøs, et mindre redskapshus og en liten salgsbod for gårdsprodukter. Området var tidligere et eget gårdstun på et småbruk. Oppføring av 2 4 utleiehytter på ca m² på gårdstunet vurderes ikke å medføre noen vesentlige negative følger for landskapsbildet Ingen kjente kulturminner i området Området har ingen verdi som friluftsområde da det er dyrka mark på alle sider av bebyggelsen. Foreslåtte areal er godt egnet til planlagte tilleggsnæring. Arealet bør ikke berøre dyrka mark. Det bør videre sikres at utleiehytter ikke blir fradelt eiendommen. Det er ikke beiterettigheter for rein på Jøa. 42

43 Miljø og klima Ingen registrerte miljøverdier. Tiltaket vil medføre begrenset påvirkning på miljø og klima. Barn og unge Helse Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Infrastruktur Eksisterende gårdsveg har avkjørsel fra Fv 482. Vannforsyning til bebyggelsen skjer fra fellesprivat vannanlegg. Vannverket er godkjenningspliktig og styret i vasslaget arbeider nå for å få anlegget godkjent av mattilsynet som ansvarlig myndighet for vannforsyning. Det må planlegges, søkes og godkjennes løsning for nødvendig avløp og utslipp fra ny bebyggelse. Risiko og sårbarhet Området er tidligere bebygd og 4 nye små utleieenheter vil ikke medføre noen økt risiko mht. grunnforhold og rasfarer. Arealet forutsettes ikke å berøre dyrka mark. Det skal sikres i videre planbestemmelser at utleiehytter ikke blir fradelt eiendommen KONKLUSJON: Tas med i arealdelen til fritids- og turistformål, under forutsetning om at arealet ikke berører dyrka mark. Det skal sikres i videre planbestemmelser at utleiehytter ikke blir fradelt eiendommen 19. Varpodden Faksdal Eiendom: 47/5 Størrelse: ca 8 DA (gjelder varpodden) Nåværende arealbruk: Fritidsbebyggelse Foreslått arealbruk: Fritidsbebyggelse Søker ønsker at områder som pr i dag er avsatt til fritidsbebyggelse fortsatt avsettes til dette formålet. Det gjelder flere områder på eiendommen som i dag er avsatt til fritidsbebyggelse. Området Varpodden omfatter Faksdalsbryggene og området sørvestover til enden av Varpodden. Området består av uproduktiv skogsmark ca 5 da og ca 3 da med skrinn fastmark med fjell i dagen. Varpodden er en svært synlig odde med innsyn fra alle hold, bortsett fra nordlig retning. Dette sammen med at høyden er fra 5 til m og at odden har begrenset bredde (fra ca 70 m ytterst til ca 150 m nærmest bryggene) medfører at bebyggelse vil bli innenfor liggende 100 m beltet langs sjøen og bli svært synlig fra alle sjøretninger og delvis fra landsidene. Ytre del av odden har lite vegetasjon og vil bli helt privatisert om det føres opp fritidsboliger, enten det er for utleie eller for privat eie. Nåværende byggeområde for fritidsbebyggelse har hatt samme formål siden forrige arealplan ble vedtatt i mars Det er siden da ikke blitt fremmet planforslag om å utnytte byggeområdet. 43

44 Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Merknad: Varpodden er et markert element i landskapsbildet rundt Faksdal. Utbygging vil medføre at et svært synlig og markert fremmedelement i dette bildet. Lite vegetasjon på de ytre delene av odden forsterker dette negative forholdet. Det er lite naturområder mot sjøen i Faksdalsregionen og Varpodden er den eneste odden som i dag kan benyttes av allmennheten Ingen registrerte kulturminner i området. Varpodden er ikke registrert og kartfestet som friluftsområde i temakart. Odden benyttes likevel en del av lokalbefolkningen som utfartssted, hovedsakelig fra landsiden. Området Varpodden ligger i sin helhet innenfor 100 metersbelte fra sjøen Området er avsatt i gjeldende arealplan. Ingen innvendinger til at arealet fortsatt settes av fritidsbebyggelse. Det er ingen beiterettigheter for rein på Jøa Ingen registrerte naturverdier. Utbygging av Varpodden. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Etablering av fritidsbebyggelse på odden vil medføre store utfordringer mht vegatkomst, VVS løsninger og strømframføring. Kommunens anlegg for vannog kloakk går til Faksdalsbryggene, men derfra og ut på odden er det mye fjellgrunn med delvis fjell i dagen. Risiko og sårbarhet Høyeste punkt på odden ligger på 16 m og ønsket bebyggelse må legges på min kote 5 for å unngå framtidige skader ved ekstremvær og havstigning. Ytterste del av odden vil være utsatt mht ekstremvær med sterke vinder fra vest og sørvestlig retning. KONKLUSJON: Hele avsatt område FB2 er innenfor 100 metersbelte til sjøen, og består av en odde. Området er svært begrenset i størrelse, og er brukt til friluftsområde. Området Varpodden, FB2 tas ut som areal til fritidsbebyggelse og avsettes til friområde. Øvrige områder avsatt til fritidsbebyggelse på gnr 47 bnr 5 opprettholdes som i eksisterende plan. 20. Lendavika - Jøa Eiendom: 39/5 Størrelse: ca 25 da i Lendavika og ca 40 da lengre nordøst i området mot Fv 483 Nåværende arealbruk: LNF og byggeområde for fritidsbebyggelse nærmest Fv 483 Sjøen har i hovedsak formål FNFF Foreslått arealbruk: Næringsvirksomhet - reiselivsanlegg Områdebeskrivelse: Lendavika området er et av de mest markerte strandområdene i kommunen. Området utgjør ei relativ smal strand som strekker seg sørover mot Lendavikodden. Området er vest-vendt, relativt flatt og flott naturområde med eksisterende privat atkomstveg ned til sjøen i sør, sørvest. Grunnen består i hovedsak av jorddekt fastmark med bart fjell i sør og i øst. Området er lett tilgjengelig og benyttes bla. til et årlig større arrangement, som går over ei helg. I tillegg benyttes Lendavika en del 44

45 av allmennheten som tur- og rekreasjonsområde. Nordlige del av Lendavika som grenser mot Fv 483 har formål byggeområde for fritidsbebyggelse i gjeldende arealplan. Den sørlige delen av området ble planert rundt 1980 da det var planer om å benytte området til avlastningsbane for idretts- og fotballaktiviteter. Disse aktivitetene ble aldri realisert og det planerte området ble tillatt grøftet og drenert for 2 3 år siden. I og rundt Lendavika er det registrert viktige elementer av biologisk mangfold, bla viktige områder med strandeng og strandsump. I perioden 1988 til 2007 er det foretatt feltundersøkelser med verdivurdering av vegetasjonsområdene i Lendavika. Hovedkonklusjonen fra disse undersøkelser er at flere lokaliteter i Lendavika har spesiell fauna som klassifiseres å ha lokale verdier. Innspillet om reiselivsanlegg ble behandlet av planutvalget (FSK) i møte den Der ble det vedtak om at kommunen som planmyndighet frarådet at den reviderte planskissen fremmes som planforslag. Dette ble begrunnet med 5 punkter som ville være i strid med bla. gjeldende arealplan. Kommunen oppfordret søkeren til å komme med innspill i prosessen rundt planlagt revidering av kommuneplanens arealdel. Det er foretatt befaring i området og regionale myndigheter som fylkesmannen og fylkeskommunen har uttalt seg til planskissen. Fylkesmannen er ut fra regionale og nasjonale miljøverninteresser skeptisk til foreliggende planskisse og varsler mulig innsigelse om denne blir akseptert av kommunen. Fylkeskommunen anbefaler også at utbygging skjer tilbaketrukket fra strandsonen pga landskapsmessige forhold og mht de verdier som ligger i strandsonen for tilgjengelighet for både allmennheten og ønsket etablering. Nytt justert område, etter dialog med grunneier. Restaurant / servicebygg flyttes nord nordvest i området, og utleieenhetene plasseres på nordlig side av vei, opp mot berg. FB12 justeres i tråd med forslaget 45

46 Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Merknad: Lendavika er et markert strandområde i kommunen. Nord- og vestsiden utgjør ei lang strand som i sør ender med Lendavikodden. Strandområdet er relativt smalt og avgrenses i østlig retning av fjellrabber med høydertopper inntil ca 20 m. Langs stranda er det mest vegetasjon med strandgress, men i nordlige del vokser en del tre og buskvegetasjon. Selve Lendavikodden er et markert svabergområde. Det er langgrunt i hele sjøbukta mot vest. Ingen registrerte kulturminner i området. I temakart friluftsliv er Lendavika lagt inn som område med lokal verdi. Lendavika er en del besøkt som tur- og målområde av allmennheten. Planlagt utbygging vil medføre det legges fritidshytter langs atkomstvegen og dette vil medføre at områdene mot stranda i vest blir oppfattet som privatisert. I hele Lendavika og helt ut mot odden er det registrert strandeng verdsatt som viktig i strandsonen. Innenfor strandenga er det kystlynghei, verdsatt som lokalt viktig, på store deler av planområdet. Naturverdiene blir ikke direkte berørt hvis anleggene begrenses til indre deler av vika. Det er ingen beiterettigheter for rein på Jøa. Foreslått område for permanent camping omfatter noe dyrkbar mark. Pga at dette er små teiger og er ugunstig arronderingsmessig, har de liten landbruksmessig betydning. Det samme gjelder foreslått område for barnegård. Planlagt utbygging vil medføre miljøkonsekvenser i form av økt støy, trafikk, økt båtkjøring og økte utslipp av avløpsvann til sjøen. Økte utslipp av klimagasser gir globale negative følger for jordens klima ved at middeltemperaturen stiger. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Langs Fv 483 går kommunal hovedledning for vannforsyning. Det er ikke avløpsanlegg i området og nærmeste strømforsyning ligger helt i vestre kant av eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse. 46

47 Eksisterende vegatkomst med avkjørsel fra Fv 483 kan benyttes som atkomst. Planlagt kaianlegg ut til holmer i sjøen vil bli ca 120 m lang. Risiko og sårbarhet Hytteenhetene er plassert rundt kote 4 til 5 og vil i overskuelig framtid neppe bli utsatt for skader ved ekstremvær og springflo. Nederste del av planlagt campingplass ligge rundt kote 2 og vil ikke kunne være utsatt ved uvær og ekstremflo. Det er positivt at det satses på turisme i Fosnes, det er et definert behov i kommunen. Området er i dag brukt til friluftsliv. Lendavikodden vurderes å ha vesentlig biologisk, landskapsmessig og friluftsmessige kvaliteter. Dette området og kvalitetene her ønskes ikke bebygd, men være tilgjengelig for allmennheten. Nytt forslag til område er skissert i dialog med grunneier. Område F12 i dagens plan utvides noe sørover og gis nytt formål som fritidsog turistformål. Hytteenhetene flyttes nord-vest over inn i nytt område, og restauranten flyttes nord i området.. Med alternativ plassering vurderes hensyn til nasjonale og regionale verdier som akseptable i dette tilfellet, og hensyn til behov for attraktive områder for reiseliv og turisme vektlegges.. KONKLUSJON: Justert område tas med i arealplanen Områdets kvaliteter krever landskapsmessige innpasning både med hensyn til lokalisering og utforming av anlegg og bygninger, dette i varetas med krav om reguleringsplan for området. 21. Moldvika Jøa Eiendom: 44/2 Størrelse: ca 25 da Nåværende arealbruk: LNF på land og FNFF i sjøen utenfor Foreslått arealbruk: Byggeområde for fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Området ligger nedenfor og mellom eksisterende bolighus og sjøen mot nord. Innenfor området består arealet av ca 12 da skog med høy bonitet og ca 12 da uproduktiv skogsmark. Størstedelen av området er skogbevokst. Området omfatter en eksisterende fritidsbolig og to naust som hører til eiendommen. Grensa for ønsket byggeområde går helt ned til sjøkanten. De er sannsynligvis plass for ca 5-6 hytteeiendommer i området uten at dette framgår av kartskissen. Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Merknad: Området heller mot nordvest med utsikt utover sjøen i samme retning. Ettersom størstedelen av området er skogbevokst og med bakenforliggende høye fjell, vil det ikke oppstå silhuettvirkning fra aktuelle bygninger. I øst og i vest grenser området mot naboeiendommen gnr 44 bnr 1 Området er ikke definert som friluftsområde og det er heller ikke kjent at det benyttes til slike aktiviteter. Ved å opprettholde en nødvendig bred og ubebygd passasje mot sjøen, er behovet for benytte stranda utover mot Gyltodden av andre brukere ivaretatt. Ligger ikke innenfor 100-metersbeltet mot sjøen. Avventer nærmere avgrensning. Det er ingen beiterettigheter for rein på Jøa Avventer nærmere avgrensning. Planlagt utbygging vil medføre relativt små 47

48 Barn og unge Helse Infrastruktur miljøkonsekvenser i form av økt støy, trafikk, økt båtkjøring og økte utslipp av avløpsvann til sjøen. Økte utslipp av klimagasser gir globale negative følger for jordens klima ved at middeltemperaturen stiger. Aktivitetsøkning i grenda. Universell utforming må innarbeides og vurderes gjennom reguleringsplan. Eksisterende atkomst på gårdsveg og sjøveg vil bli benyttet for del av området. I tillegg må det kanskje bygges en mindre stikkveg i tillegg. Det er krav om tilgang til drikkevann med tilfredsstillende kvalitet og mengde før det deles fra tomter til bolig- og fritidsformål. Eventuell utslipp av kloakk vil kreve fellesløsning for bebyggelsen i planområdet. Risiko og sårbarhet Ny bebyggelse vil mest sannsynlig bli liggende fra kote 10 og høyere. Aktuell havstigning og springflo vil derfor ikke påvirke fritidsboligene. Ved tiltak i strandsonen må aktuell skaderisiko vurderes spesielt. KONKLUSJON: Forlengelse av eksisterende område avsatt til fritidsbebyggelse. Tiltaket vurderes å være akseptabelt i forhold til nasjonale og regionale verdier. Tiltaket fremmet og vedtatt som disp-sak fra eksisterende arealplan. Vedtatt reguleringsplan Dun / Stein Jøa Eiendom: Størrelse: ca 3,5 da Nåværende arealbruk: LNF Foreslått arealbruk: Svømme- / flerbrukshall Områdebeskrivelse: Området ligger like sør for idrettsplassen på Jøa og like øst for bebyggelsen til Fosnes Bygdemuseum gnr 46 bnr 14. Området er relativt smalt og begrenses i sørøst av bratt fjell og i nordvest av eksisterende veg til Bygdamuseet og parkering. Området har lengderetning mot sørvest og heller i samme retning ca 1:14 med maks høydeforskjell på ca 5-6 m. Arealet bortsett fra parkering er klassifisert som fulldyrka jord i gårdskartet for eiendommen. 48

49 Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Merknad: Ingen kjente kulturminner i området. Området er ikke kjent benyttet om friluftsområdet. Ikke i konflikt med 100-meterssonen. Omfatter noe fulldyrka jord. Ut fra ønsket beliggenhet, samt at tiltaket vurderes som samfunnsinteresse av stor vekt, vil plasseringen være forsvarlig ut fra jordbruksmessige hensyn. Bruk av dyrka jord sør for planlagt bygg bør begrenses dersom det er mulig. Ingen registrerte miljøverdier. Eksisterende atkomstveg til området har avkjørsel fra Fv 482 og denne må flyttes m mot sør, slik at krav til frisikt i begge retninger langs fylkesveien blir oppfylt. Tomteområdet ligger relativt lunt til for vind og vær fra sørøst og vest/nordvest. Sørvestlige vinder vil ta godt gjennom dalsøkket. Nordvinden vil også ta godt, men er sjelden av vesentlig styrke. Området er også utsatt for fallvinder fra østlige retninger. Vil gi nye muligheter for aktiviteter for barn og unge, med planlagt idrettshall og svømmehall. Positivt med innendørs trenings- og aktivitetsmuligheter. Nærheten til skole og barnehage er positivt, enklere å bruke i skole- og barnehagetid, med nye / utvidede tilbud. Positivt i folkehelseperspektiv, for kulturlivet i kommunen, med idrett-, trimog bibliotektilbud. Tiltaket vil gi kommunen en ny storstue som vil gi mulighet for økt aktivitet. Det går kommunale ledninger for vann og kloakk like sørvest for planlagt tomtegrense mot jordbruksveg i sørvest. Eksisterende veg-atkomst kan benytte etter flytting av eksisterende avkjørsel og noe forsterkning/utbedring av selve vegen. Risiko og sårbarhet Det er foretatt grunnundersøkelser i området og disse viser at det er grunt ( fra 1 til 2,5 m til fjell der bygning er planlagt plassert. Lengre ned i terrenget er det noe dypere til fast fjell. KONKLUSJON: Tiltaket vil være i konflikt med jordvern, da det er noe fulldyrka jord i området. Hensynet til kommunens behov for flerbrukshall i tilknytning til skole og idrettsanlegg anses i dette tilfellet å vektlegges mer. Tiltaket tas med i arealplanen, området gis formål bebyggelse og anlegg, underformål idrettsanlegg (1400) svømmehall og evt flerbrukshall, og offentlig og privat tjenesteyting (museum). Reguleringsplan må ta inn parkeringsplass og løsning for trafikksikker ferdsel. 23. Nufsfjord Elvalandet Eiendom: gnr 56 bnr 6 Størrelse: ca 4 da Nåværende arealbruk: LNF(R) med mulighet for spredt boligbygging Foreslått arealbruk: Spredt boligbygging Områdebeskrivelse: Området ligger i Nufsfjorden, langs sjøen, nordvest for den gamle skolen i området. Grunneier er 49

50 ikke forespurt om de har interesse av å etablere boligtomter i det aktuelle området. Området er begrenset med bratt fjell mot øst og bredden på området er fra ca 40 til 50 m. Lengden er ca 100 m. Området er skogvokst og vestvendt. Området heller ca 1:3,5 slik at det vil passe for bolig med sokkel. Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Merknad: Området ligger i nordøstlige del av Nufsfjorden der det fra før ligger to naust med kaianlegg i sjøen. Området er skogvokst og har høy bonitet. Ingen kjente kulturminner i området. Området er ikke registrert med friluftsinteresser i temakart friluftsliv Ingen registreringer i naturbasen, miljøregistreringer i skog eller artskart Ligger innenfor gjeldende 50-meters grense for boligeiendom mot sjøen Arealet berører ikke dyrka eller dyrkbar mark. Skog på høy bonitet Det er ingen infrastrukturtiltak i det aktuelle området. Det må bygges forlenget atkomst fra eksisterende kommuneveg som slutter ved den gamle skolen. Videre må det bygges avløsanlegg og vannforsyningen må kobles til eksisternde private fellesvassanlegg i Nufsfjorden. Risiko og sårbarhet Området ligger relativt skjermet inne i Nufsfjorden, men vind fra vest/sørvest vil sannsynligvis ta noe. Det er ikke kjent hvordan grunnforholdene er på stedet. Området har plass til to tomter og bebyggelsen vil sannsynligvis bli plassert ca m fra sjøkanten. Sørlige delen av området ligger ca 20 m rett ned for svingen på Rv 769. Utforkjøring her vil medføre fare for bebyggelsen nedenfor. KONKLUSJON: Befaring. Gruppa vurderer dette området som et alternativ til å innfri føring fra styringsgruppa om å finne noen få utvalgte områder som settes av til boligområde, med attraktive tomter i sjønære områder. Tiltaket tas ikke inn i arealplanen grunneier ønsker ikke området avsatt til formålet. 24. Holvika - Jøa Eiendom: Gnr 50 bnr 1 Størrelse: ca 6 da når man drar fra for 50 m grensa mot sjøen Nåværende arealbruk: LNF med spredt boligbygging Foreslått arealbruk: Kombinert felt med spredt boligbygging og fritidsbebyggelse Områdebeskrivelse: Området ligger på nordvestsiden av Valhaugen mot grensa til gnr 50 bnr 1. Området er bevokst med mest furuskog og er definert som uproduktiv skogsmark. Det aktuelle arealet ligger mellom kote 10 og 20 og man får bra utsikt over Holvikbukta samtidig som det blir greie solforhold på tomtene. Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse på andre siden av nabogrensen i sørøst. 50

51 Planforslaget ble utarbeidet i 2009 og omfatter 11 tomter. Siden har det ikke skjedd noe fra forslagsstilleren. Nærmeste fritidstomt i forslaget ligger ca 12 m fra tomtegrensa. Detaljert vurdering: Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Merknad: Området ligger langs nordvestlige side av Valhaugen, m over middelflo. Mot nord grenser området mot dyrka jord. Ettersom haugen er bevokst med furutrær, bør mulig bebyggelse i kantsonen av haugen ikke medføre at landskapsbildet blir ødelagt. Ingen kjente kulturminner i området. Området er ikke klassifisert som friluftsområde i temakart. Det er heller ikke kjent at området benyttes til slike formål. Ingen registrerte naturtyper, miljøregistreringer i skog eller rødlistearter Ligger innenfor gjeldende 50-meters grense for boligeiendom mot sjøen Arealet er allerede avsatt til fritidsbebyggelse. Det medfører ingen konsekvenser for landbruket om arealet blir kombinert formål bolig/fritdsbebyggelse. Uproduktiv mark. Etablering av 2-3 boligtomter i det foreslåtte området vil kreve at det opparbeides nødvendig infrastruktur tiltak som vegadkomst fra eksisterende sjøveg ca m. avløpsanlegg og vannforsyning fra kommunens anlegg med ledninger til bebyggelsen i Holvika. Området har forholdsvis lang avstand til skole. Risiko og sårbarhet Området har sannsynligvis berggrunn under jorddekket. Vestlig vær og vindforhold vil ta ganske godt i området, mens høyden over sjøen vil hindre at ekstremflo kan gjør skader på mulig bebyggelse. Arbeidsgruppa innstiller på at hele aktuelle området FB23 avsettes til kombinert boligbygging / fritidsbebyggelse. Gruppa vurderer dette området som et godt alternativ til å innfri føring fra styringsgruppa om å finne noen få utvalgte områder som kan settes av til 51

52 KONKLUSJON: boligområde, med attraktive tomter i sjønære områder. Tiltaket endres ikke i arealplanen Grunneier usikker på om han ønsker endret formål. 25. Kråkvikmoen Jøa Eiendom: Gnr 39 bnr 6 (eller 47/6?) Nåværende arealbruk: LNF med spredt boligbygging med 50 m byggegrense mot sjøen. Foreslått arealbruk: Boligområde med krav om reguleringsplan Områdebeskrivelse: Området ligger på del av et nes beliggende mellom Kråkvikmoen og Elvebakken i sørvestre del av bukta Småvikan. Området grenser i nordvest mot Fv 483, mot sørvest mot gnr 39 bnr 8 og i øvrige retninger mot sjøen. Området nærmest fylkesvegen i ca 20 m bredde, består av fulldyrka jord. Øvrig areal består av ca 2,4 da plantet skog med høy bonitet og noe jorddekt fastmark mot sjøen samt en liten fjellhaug i enden av neset. Området vil ligge nærmere enn 50 meter fra strandsonen. 52

53 Tema: Landskap Kulturminner og Strandsone og Landbruk og reindrift Miljø og klima Barn og unge Helse Infrastruktur Merknad: Området ligger på et nes med dyrka mark mot fylkesvegen og ca 2,4 da med planteskog nærmest dyrkajorda. Skogområdet har en varierende og nærmeste avstand til sjøen på fra ca 7 m til maks 20 m målt på kartet. Det er ingen kjente kulturminner i området. Området er ikke registrert som friluftsområde i temakart friluftsliv. I følge Artsdatabankens artskart er det ingen kjente funn i området. I følge DNs Naturbase er det naturtype strandeng og strandsump inne i vika. Ut fra skisse over tomtegrenser vil denne ikke berøres. Tiltaket ligger innenfor 100 metersbeltet fra strandsone, og også innenfor vedtatt byggegrense på 50 m mot sjøen for boligbebyggelse. Det vil gå med dyrka jord til adkomst til tomtene. Imidlertid vil det utgjøre et lite areal, ca 200 m2. Boligtomtene vil grense til dyrka ord der det drives med grovforproduksjon. Dette vil i utgangspunktet kunne gi drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, men vurderes i denne saken ikke til å være avgjørende. Etablering av boligtomter på det aktuelle neset vil medføre at det meste av plantaskogen må hugges. Dette vil gi et åpnere landskap som vil medføre at aktuell bolighus vil bli et dominerende innslag og element i landskapsbildet for neset. Det går kommunal vannledning langs sørøst siden av Fv 483 gjennom området. Det er ikke noe avløpsanlegg i det aktuelle området. Nærmeste trafo for strømforsyning ligger ca 200 m mot sørvest, på Elvabakken. 53