INNKALLING TIL STUDENTPARLAMENTSMØTE 08/14

Transkript

1 Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Møtedato: Faste observatører Andre INNKALLING TIL STUDENTPARLAMENTSMØTE 08/14 Dato: Tid: Sted: Øya Helsehus, A2-3 SAKSLISTE Innkalling og saksliste Referat til godkjenning Referat fra Studentparlamentsmøte 07/14 Godkjenning SP-35/14 Oppfølging og veiledning Vedtak Saksbehandler: Andrea Ohna Harjo SP-36/14 Øke bistand via SAIH-tiere Vedtak Saksbehandler: Thomas Toft SP-37/14 Høring: Forskningspolitisk plattform Diskusjon Saksbehandler: Synne Grønvold SP-38/14 Produktivitetskommisjonen Diskusjon Saksbehandler: Ole Edward J. Nystad og Synne Grønvold Eventuelt Møtekritikk Sosialt etter møtet: For de som vil, går vi et eller annet egnet sted etter møtet. NB: Husk å melde fra (tlf el ) så tidlig som mulig om du ikke kan møte! Med vennlig hilsen Synne T. Grønvold leder Kine Sørli Organisasjonskonsulent

2 Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Medlem Øystein Haug (AFT) Medlem Tina Maria Skaar(AFT) Medlem Gjermund Hansen Eggen(AFT) FO Medlem Francesca Frugård (AFT) Medlem Thomas Toft (AITeL) Medlem Ole Edward Johns Nystad (AITeL) Medlem Knut- Anders Kjelsrud(AHS) Medlem Andrea Ohna Harjo (AHS) Medlem Ida Kristine Foldvik (AHS) Medlem Morten Djupdal (ALT) FO Medlem Benjamin Gjermstad (ALT) Medlem Sindre Augusto Garcia(ALT) FO Medlem Helga Steinsvåg (ASP) Medlem Håvard Hjeraas (ASP) Medlem Martha S. Ellingsen(HHiT) FD Medlem Ingvild Tajet (HhiT) Medlem Arve Lingsaas (HhiT) Vara Karen Marie Skaret(ALT) Vara Petter Aaker(AFT) FO: forfall orientert, FD: forfall delvis, FU: forfall uorientert. Observatører: Innkalling: Godkjent Ordstyrer: Gina Helstad Referent: Kine Sørli Tellekorps: Jone Trovåg, Morten Telle Referat fra Studentparlamentsmøte 07/14 Observatører: Rolf Erling Angelsen(OK), Jone Trovåg(Sti), Morten Telle(DMMH), Denis Muchiri(AHS), Katrine Bache Nilsberg(VT), Johanne Vaagland(SAIH) Referat fra Studentparlamentsmøte 06/14: Godkjent

3 Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: SP- 29/14 Suppleringsvalg OK Saksbehandler innleder. Følgende kandidater stiller: Hanna Agersborg Aanjesen Hanna Agersborg Aanjesen velges inn til OK ved akklamasjon. SP-33/14 Økonomisk sanksjon for redusering av forsinkelser på eksamenssensur Saksbehandler innleder. Det stilles spørsmål til saken. Elementer fra debatt: - Bør dette også omhandle krav om begrunnelse? Ofte kommer begrunnelse for karakteren for sent, noe som gir utslag for andre fag. - Å innføre gebyr for forsinket begrunnelse vil kanskje skape motstand blant de faglige ansatte. - Bør det heller være insentiver for at de klarer å holde sensurfristene? Eller bør det være en selvfølge at de holder frister, de får tross alt lønn? - Hva med avdelinger som er dårlig finansierte? Er det rettferdig å bruke midler til å betale gebyr i stedet for å bruke ressurser på studiekvalitet? - Bør man vente fem dager før det skal betales gebyr for forsinket sensur? Eller vil de fem dagene gi sensorene ekstra tid? - Hvor mye forsinkelser er det egentlig? Bør det innføres gebyr fra første dag? - Hvilke læringsmiljøtiltak bør pengene gå til? - Hva menes egentlig «særskilte grunner»? Og hvordan kan man være fleksibel på dette? - Er det andre måter man kan gjøre dette på? - Endringsforslag fra Francesca: Linje 75: Endre fem til tre Forslaget faller mot fire stemmer for. Endringsforslag fra Benjamin Linje 75 strykes Forslaget faller

4 Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Linje 77: Endre til «SP krever 20 kr pr studiepoeng pr dag, for hvert tilfelle av forsinket sensur». Forslaget endres til tilleggsforslag Forslaget faller. Endringsforslag fra Tina og Øystein Linje 80: «Ordningen omfatter både ordinær sensur, begrunnelse på eksamen og klagesensur» Forslaget vedtas med ni stemmer for. Endringsforslag fra Martha Linje 81: Legge til «utdelt gjennom studentene som sitter i læringsmiljøutvalget» Forslaget vedtas. Det stemmes over helheten. Helheten vedtas mot en stemme mot. mener at: - Det skal utarbeides klare retningslinjer for innhenting av data rundt eksamen. - Det skal innføres økonomiske sanksjoner ved sensur som er mer enn fem virkedager forsinket. - krever at det innføres 200 kroner gebyr per studiepoeng, for hvert tilfelle av forsinket sensur. - Gebyret blir rettet mot avdelingen forsinkelsen gjelder. - Ordningen omfatter både ordinær sensur, begrunnelse på eksamen og klagesensur - Midlene skal gå til læringsmiljøtiltak og blir utdelt gjennom læringsmiljøutvalget. Det skal også bli opprettet retningslinjer for utdelingen. SP-34/14 SHoT- Hva skal HiST gjøre? Saksbehandler innleder. Det deles inn i diskusjonsgrupper. Elementer fra debatt: - Det kan være aktuelt med lavterskel tilbud på de ulike avdelingene for å forebygge ensomhet. - Hva skal man gjøre med de som ikke er med på fadderarrangementene? - SiT sine tilbud bør belyses bedre og komme regelmessig med informasjon om tilbudene sine. Dette gjøres ofte ved studiestart og drukner ofte i all informasjon som kommer.

5 Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Hva kan man gjøre for å minke redselen for å ta ordet i ulike arenaene? Det bør profileres av de som kjenner tilbudet. - Hva skal man gjøre med de som tar prestasjonsfremmende midler? Hvorfor gjør de det? Hvilke årsaker ligger bak? - Bør flere studenter melde flytting til Trondheim? Dette kan utbedre kommunens tilbud. - SiT sine tilbud bør komme klarere fram og HiST bør benytte seg mer aktivt av disse. - Hva med studentombud? - Hva med eksamensmestring? Kanskje det bør settes opp egne mestringskurs? - Kan HiST gjøre en jobb med å avskrekke de store arbeidsperiodene? - Bør HiST ta et ansvar for oppfølging av det sosiale miljøet? - Det bør være flere felles HiST-arrangementer for alle studenter. - Hva med et tilbud for de som ikke er så glad i idrett? HiST-kor? Speed-dating? - Kan linjeforeningene få rom til mer? For eksempel avdelingsvise kvelder? - Å få tak i de emosjonelt ensomme krever flinke nøkkelpersoner som kan ta kontakt med de, vil være mer nyttig enn en «buss-kampanje». - Hvilke tiltak kan settes i gang for å forebygge press? - ForVei vil være et viktig tiltak. - HiST kan for eksempel tilrettelegge bedre for SiT Råd sine kurs. Ofte er det et stort steg å ta ved å dra på kurs på andre campus. - Kan HiST legge om eksamene sine? Hva med flere deleksamener? På denne måten får man mer kontinuitet i lesing og de store eksamensperiodene vil deles opp. - Det bør være holdningskampanjer mot prestasjonsfremmende midler - Det bør settes i gang fadderordninger som går over lengre tid, for eksempel opptil ett år. - Handelshøyskolen har en type mentorordning for nye studenter hvor alle studenter får tildelt et grupperom/plass hvor man kan møtes for å diskutere øvinger etc. - Flere studier har delt inn eksamener etter hvert fag, bolkvis. - Bør det være regler for hvor tett eksamener kan komme? - Det bør være en holdningsendring blant forelesere. Mange sprer frykt fremfor å være motiverende. - Hva skjer med ressursene som er satt av til studentassistenter? Mange følger ikke opp disse. Hvordan kan man få satt disse i et system? - Hva med et frivillig tredje semester? Folk er forskjellige og det bør være mulig å forlenge studieåret/spre eksamener. - Det bør være bolkvise fag der det er hensiktsmessig. Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. Eventuelt Synne: Orienterer om valg-workshop og oppfordrer alle til å delta. Magnus: Skal filme for rekruttering og ønsker informasjon om noen ikke ønsker å bli filmet.

6 Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Møtekritikk Møtet heves Synne T. Grønvold Leder Kine Sørli Referent

7 Saksbeh: AOH Dato: Vår ref: SP- 35/14 OPPFØLGING OG VEILEDNING Saksbehandler Andrea Ohna Harjo Definisjoner SP SHoT ForVei HiST HhiT NTNU UiO UiN SMS Hensikt Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse Forberedende Veiledning Handelshøyskolen i Trondheim Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Studier med støtte I lys av resultatene i årets SHoT undersøkelse er det nødvendig å igangsette tiltak for å gi studentene tettere oppfølging og veiledning på studiet. Bakgrunn SHoT viser at 47% av studentene på HiST opplever mye eller litt redsel for muntlige fremlegg. 37% opplever mye eller litt eksamensangst, og 6,6% av studentene på HiST tar prestasjonsfremmende medikamenter før eksamner og lignende. I tillegg oppfatter 1 av 5 studenter arbeidspress på studiet. I undersøkelsen kom spørsmålet om studenten hadde søkt om hjelp de siste 12mnd, hvor 14% hadde søkt om hjelp. Det var 15% som svarte at de ikke hadde søkt, men hadde vurdert å søke. 32% av studentene på HiST svarte at de hadde følelsesmessige problemer som i større og mindre grad påvirket studiene. Dette viser at studentene har problemer utenfor studiene som kan påvirke studiehverdagen og kan gi konsekvenser for hvordan studenten presterer. Forhold som kan påvirke studiehverdagen kan være forhold som påvirker studenten fordi en er i en overgangsfase i livet. Studentene kommer til en ny hverdag der en skal skape balanse i tilværelsen og få en følelse av sammenheng. Studentene flytter kanskje hjemmefra for første gang og skal etablere seg på et nytt sted. Samtidig så er høyere utdanning en ny læringsarena, med andre krav til læring. 23% synes det er vanskelig å snakke om seksuell legning i noen grad. Mens 30% føler seg økonomisk sårbar. 1 av 5 alvorlige psykiske symptomplager

8 Saksbeh: AOH Dato: Vår ref: % mener de ofte har konsentrasjonsproblemer i forbindelse med studiene eller undervisningen Det at studentene har valgt et studie de ønsker å studere og fordype seg i, må gi rom for refleksjoner og veiledning med fagpersoner. Veiledning og oppfølging kan også hjelpe studentene å styre i riktig retning slik at en vet at valget er rett. Dette kan også være et ledd i skikkethetsvurdering. Helse og sosialfaglige og lærer utdanninger skikkethetsvurderer studentene i praksis, men det finnes ingen samtaler med studentene i løpet av studietiden. Det er heller ingen god form for skikkethetsvurdering eller veiledning for studenter i tekniske fag. Studentene som kommer til høyere utdanning møter fagpersoner som har et større overblikk over utdanningsmulighetene og kan kanskje veilede studentene til å skifte retning fordi det en først begynte på ikke stemte. På andre utdanningsinstitusjoner tilbys det personlig veiledning gjennom ForVei. ForVei er et veiledningstilbud hvor ferske studenter kan få mulighet til å reflektere over den nye tilværelsen som student. Beskrivelse av tilbudet som gis på UiO og UiN: Til å bli bedre kjent med egne styrker og hindringer Til å dele og bearbeide oppturer og nedturer du opplever som student Til å reflektere over valg Til å kartlegge egne suksesskriterier for å lykkes med studiene og avdekke utfordringer. Beskrivelse av tilbudet som gis på NTNU: I én times veiledninger tar vi tak i det som er viktig for den enkelte studenten for å øke motivasjon, mestring, trivsel og gjennomføringsevne. Alle studenter i målgruppen har tilgang på én veiledningssamtale, og ved behov for oppfølging totalt tre samtaler. ForVei-veilederne viser ved behov videre til relevante samarbeidspartnere, eksempelvis fakultets- og instituttvise tilbud, øvrige tiltak ved Studentservice, eller eksterne helse- eller sosiale tjenester. ForVei er ikke et behandlingstiltak, og det tilbys heller ikke emnerettet veiledning. ForVei ble først opprettet på NTNU og er implementert på UiO og UiN. HiST har diverse tilbud til studenter sentralt og avdelingsvis. Sentralt tilbyr HiST tilrettelegging i studiehverdagen, som forlenget tid på eksamen, studier med støtte o.l. Hver avdeling har studieveiledere. Avdelingsvis har HhiT en mentorordning. Lærerutdanningen tilbyr veiledning for 1 års studenter for å minke/hindre frafall. Saksbehandlers vurdering

9 Saksbeh: AOH Dato: Vår ref: HiST har en stor fordel siden store deler av undervisningen foregår i klasserom. Dette gir nærhet til forelesere og kan danne relasjoner. Saksbehandler mener at studenter på HiST bør få veiledning og oppfølging gjennom studiene. Denne oppfølgningen burde være med en person studentene har tillit til og som har en forståelse om fagfeltet. Evalueringen ved ForVei prosjektet ved NTNU viser følgende: 92 % sier de er fornøyd eller svært fornøyd med veiledningen. 20 % sier at veiledningen har hatt innvirkning på valget om å fortsette på studiet. 46 % ble mer bevisst egne ressurser og 46 % ble tryggere på seg selv. 81 % kunne tenke seg å ha flere veiledninger. 96 % vil anbefale ForVei til andre Med bakgrunn i dette bør ForVei eller lignende veiledningstilbud også bli innført på HiST. I dag er veiledningstilbudet på HiST snevert, det er en person som jobber med tilrettelegging sentralt. I tillegg er det studieveiledere på hver avdeling, disse veilederne har fokus på fag og progresjon, fremfor generell veiledning. vil derfor oppfordre HiST til å utvikle et ressurs og mestringssenter for alle HiST-studenter. Dette jobbes det også med fra rådgiver for studenter med funksjonsnedsettelser og Studier med støtte. Det er derfor viktig at støtter opp under dette. Saksbehandlers innstilling HiST skal i fremtiden opprette et ForVei prosjekt for å sikre at studentene får den veiledningen de behøver. krever at HiST legger til rette for at faglige ansatte har minst én veiledningstime med studentene hvert semester, uavhengig av ForVei-prosjektet. Veiledningstimene skal ha fokus på øke motivasjon, mestring, trivsel og gjennomføringsevne på studiene. Arbeidsutvalgets innstilling: HiST skal opprette et oppfølgings- og veiledningstilbud for alle studenter, i likhet med ForVei. krever at HiST legger til rette for minst én veiledningstime med førsteårsstudentene i løpet av første semester Veiledningstimene skal ha fokus på øke motivasjon, mestring, trivsel og gjennomføringsevne på studiene. HiST skal opprette et ressurs- og mestringssenter som har kompetanse innen tilrettelegging, veiledning, oppfølging og kan kurse eller være en ressurs for avdelinger/fagprogram når det er behov for det. Protokoll-tilførsel fra Thomas Toft

10 Saksbeh: AOH Dato: Vår ref: Jeg mener kravet om en veiledningstime per student er helt urealistisk da visse avdelinger og klasser har en for stor studiemengde. Så store ressurskrevende krav tror jeg havner raskt i skuffen da det er uoppnåelig.

11 Saksbeh: TJT Dato: Vår ref: 012-2(011.2) SP-36/14 ØKE BISTAND VIA SAIH-TIERE Saksbehandler Thomas Toft Definisjoner Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid SAIH Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Hensikt Øke den potensielle økonomiske støtten som betales til SAIH via semesteravgiften; kalt SAIH-tiere. Bakgrunn SAIH ble opprettet i 1961 som en del av norske studenter og akademikere sitt antiapartheidengasjement. I dag har SAIH lokallag på universiteter og høgskoler over hele landet. SAIHs lokallag arrangerer debatter, seminarer og kampanjer. SAIH har ikke personlig medlemskap, men har lokallag, studentdemokratier, universitetsstyrer og student- og akademikerorganisasjoner som medlemsorganisasjoner. SAIH støtter 40 organisasjoner i 6 land i Latin-Amerika og Sørlige Afrika som driver prosjekter innen høyere utdanning og rettighetsbasert opplæring. SAIH sitt bistandsarbeid stammer fra 60-tallet og har siden vokst seg framtredende. I dag betaler mer enn studenter mellom 20 og 40 kroner i semesteret og av disse pengene går 91% til bistand. Å bidra med disse tierne er frivillig. De eneste du trenger å gjøre, er å trekke fra summen når du betaler semesteravgift. Siden 1998 har HiST-studentene betalt 20 kr og Norad femdobler dette beløpet inn til SAIH. Det betyr at tierne på HiST utgjør ca kroner. I tillegg kan du være sikker på at pengene går dit de skal fordi 91% av pengene går til formålet, og bare 9% går til administrasjon. Støtten fra norske studenter har bidratt til å utdanne 776 lærere i Nicaragua, gitt juridisk hjelp til 233 politisk arresterte studenter i Zimbabwe og ledertrening til tusenvis av unge urfolk i Bolivia og Nicaragua. Tierne bidrar til å skape små og store endringer. Saksbehandlers vurdering SAIH gjør en uvurderlig innsats med tanke på deres bistandsarbeid til utdanning og det er viktig at SP støtter opp under dette. I de siste årene har flere av SAIH sine medlemslag økt støtten og det er ingen grunn til at ikke SP skal gjøre det samme. Som nevnt har SAIH-tiern på HiST vært uforandret siden 1998 og det vil si at 20kr nå utgjør mye mindre enn i 98. Saksbehandler vil derfor foreslå å øke støtten til 40 kr. Dette er en veldig effektiv måte å fremme politisk engasjement på et internasjonalt nivå.

12 Saksbeh: TJT Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Saksbehandlers innstilling mener at SAIH-støtten økes til 40 kroner. Arbeidsutvalgets innstilling mener at SAIH-støtten økes til 40 kroner.

13 Saksbeh: STG Dato: 10/ Vår ref: 1 2 SP-37/14 HØRING: FORSKNINGSPOLITISKPLATTFORM Vedlegg Høringsdokument Ordforklaring FOU ved HiST Utkast til høringssvar Ressurslitteratur (Forskningspolitiskplattform ligger på høyre marg) Saksbehandler Synne Grønvold Definisjoner FFPK NSO SP LS Hensikt Fag og forskningspolitisk komite (NSO) Norsk Studentorganisasjon Landsstyret Innspill fra SP på høring om forskningspolitiskplattform fra FFPK Bakgrunn Som medlemslag av NSO har SP blitt tilsendt en høring fra Fag- og forskningspolitisk komité om Forskningspolitisk plattform. SP har fått denne høringen fordi komitéen ønsker at plattformen har bred forankring i organisasjonen, og at alle medlemslag og komiteer gir innspill til hva de mener er viktig i FPPKs videre arbeid. Høringsbrev Forskningspolitisk plattform Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) ønsker innspill til vårt arbeid med å revidere Forskningspolitisk plattform for Norsk studentorganisasjon. FFPK skal revidere plattformen før den skal opp til behandling på Landsstyremøte 3 den februar I forkant av behandlingen i LS skal plattformforslaget fra FFPK behandles av Arbeidsutvalget, som videre innstiller til LS. Utgangspunktet for høringen er gjeldende Forskningspolitisk plattform. Vi

14 Saksbeh: STG Dato: 10/ Vår ref: ber om at medlemslagene konsentrerer seg hovedsakelig om komiteens foreløpige utkast og spørsmålene i dette høringsbrevet. Vedlagt i høringen ligger følgende dokumenter: 1. Høringsbrev (dette dokumentet) 2. Komiteens foreløpige arbeid med plattformrevideringen Dette er ikke endelig og kan bære preg av tidvis mangel på sammenheng. Vi ønsker at dere leser igjennom forslaget og kommenterer meningsinnholdet. Legg spesielt merke til dissensene våre. Grå tekst inneholder ofte spørsmål eller veivalg, kommenter gjerne dette. Husk at utkastet vil endres, og at flere ting vil bli lagt til i den videre prosessen. Flere kapitler er ikke påbegynt, det betyr ikke at de ikke skal inkluderes senere. Meningsinnhold i det foreløpige arbeidet er ikke absolutt og kan endres basert på innspillene fra høringsinstansene og komiteens videre diskusjoner. Deres mening har betydning. 3. FFPKs ordforklaringsliste En forenklet og kort liste over begreper slik FFPK har forstått de i sitt foreløpige arbeid. Listen er ment som en ressurs for å forstå meningsinnholdet i det foreløpige utkastet, og forklaringene av begrepene er ikke nødvendigvis en absolutt sannhet eller en korrekt/komplett definisjon. 50 FFPK ønsker særlig tilbakemelding på følgende: Er det noen aspekter ved forskningspolitikk dere mener ikke fanges opp av plattformen, nåværende og foreløpig utkast til ny, som NSO burde ha utviklet politikk på? Er den en naturlig og god inndeling av de ulike temaene plattformen(e) omfatter? Er det punkt som med fordel kan kuttes fordi de beskrives i andre politiske plattformer? Hvilke samfunnsutfordringer er det viktig at norsk forskning bidrar til å løse? Standpunkt i dissensene og spørsmålene, samt begrunnelse. 59 Det ønskes innspill fra medlemslagene på følgende: Hvilken rolle mener dere at næringslivet har for forskning ved deres institusjon, og mener dere dette er problematisk fra et forskningsetisk synspunkt?

15 Saksbeh: STG Dato: 10/ Vår ref: Forskningsprofil: hva bør det forskes på ved deres institusjon? Opplever dere at institusjonen deres har en god rekrutteringsstrategi for å sikre en god overgang fra student- til forskertilværelsen? Hvorfor, hvorfor ikke? FFPK ønsker helst at følgende ikke er en del av høringssvaret: Tilbakemelding på språkbruk, rettskrivning, eller manglende tegnsetting. Innholdsfortegnelse og format: Dette vil tilpasses de andre plattformene Prioritering av enkelte politikkområder over andre Saksbehandlers vurdering Vedlagt ligger høringsdokumentet som ligger til grunn for diskusjonen. Les den foreløpige plattformen nøye. Les gjerne ressurslitteratur for mer påfyll. Under diskusjonen anbefaler saksbehandler at SP forholder seg til de spørsmålene FFPK ønsker å få innspill på. Saksbehandlers innstilling Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker

16 Forskningspolitisk plattform ( ) Innledning Forskningspolitisk styrin o Samfunnsutfordringer o Sektorprinsippet Rekruttering og forskerutdanning o Studentaktiv forskning o Studentinitiert forskning o Opptrappingsplan o Lønnsdifferansiering o Norsk- vs. utlands rekruttering Finansiering o NFR o EU-finansiert forskning og internasjonalisering Formidling og publisering Etikk Forskningsledelse og forskningsadministrasjon o Forskermobilitet Instituttsektoren Innovasjon Innledning FoU-arbeid, definere, operasjonalisere 2.0 Forskningspolitisk styring o o o Samfunnsutfordringer Sektorprinsippet Spesielle prioriteringer? 3.0 Rekruttering og forskerutdanning 3.1 Studentaktiv forskning Man er som student daglig i kontakt med forskings- og utviklingsarbeid og studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre god kvalitet i utdanningene og for rekrutteringen til fremtidige forskerstillinger. Dette da forståelse for og deltakelse i forskningsarbeid fremmer interesse og engasjement for forskning. Dette i tillegg til å være en effektiv form for læring og det gir studentene en nødvendig innsikt i metode, kunnskapservervelse og FoU-arbeid. NSO mener studenter på alle studieprogram må bli involvert i forskningen allerede på bachelornivå, og på masternivå skal studentene få mulighet til å være med i forskergrupper. Studentaktiv forskning og inkludering av studenter i forskningsprosjekt skal være en del av institusjonenes strategi for utvikling av FoU-arbeidet. Alle studenter skal også tidlig i studieløpet tilbys innføring i forskningsforståelse. 3.2 Studentinitiert forskning NSO mener videre det skal gis økonomisk støtte til studentinitiert forsknings- og utviklingsarbeid gjennom en søknadsbasert nasjonal finansieringsordning. Dette innebærer også ressurser satt av til veiledning og oppfølging fra ansatte med 1

17 innovasjonskompetanse. Støtte og bidrag til studentinitiert forskning er spesielt viktig da det kan bringe nye og innovative ideer inn i forskningen og det kan skape en interesse for forskning, som igjen bidrar stipendiatrekruttering. 3.3 Opptrappingsplan Det er nødvending med langsiktige planer for tildeling av midler til stipendiatstillinger. Dette for å kunne rekruttere de beste fra hvert kull. Opptrapping må skje planmessig. Rekruttering (PhD) gjennom grunnbevilgning? PhD-stillinger i prosjektbevilgninger? Dersom det går inn i grunnbevilgningen kan ikke NFR styre etter behovet for stipendiater. 3.4 Lønnsdifferensiering Det skal være mulighet for lønnsulikheter i stipendiatstillinger, slik at man større grad kan rekruttere kandidater fra utdannelser med høyt lønnsnivå. DISSENS 1: det bør ikke være lønnsdifferensiering i stipendiatstillinger i UH-sekoren. Det bør heller satses på rekruttering tidlig i utdanningsløpet. 3.5 Norsk vs. utlands rekruttering Hver tredje stipendiatkandidat er av utlends opprinnelse og kun halvparten bli værende i Norge etter endt PhD. Det sees på som svært positiv at individer fra andre land velger å ta sin utdannelse i norge, men er et problem at de ikke blir værende i landet. Medveileder fra næringslivet kan bidra til at utenlandske PhD-stipendiater velger å forbli i Norge etter endt utdanning. DISSENS 2: Utenlandske stipendiater kan kun utgjøre 20% av de samlede PhDstipendiatene ved institusjonene. 4.0 Finansiering [Innledning om finansiering her] 4.1 Norges forskningsråd (NFR) Presentasjon / utfordringer Norges forskningsråd (NFR) skal bidra til å realisere forskningspolitikken til politiske myndigheter og bidra til å minske koordineringsutfordringene som sektorprinsippet skaper. Hovedoppgavene til NFR inkluderer finansiering av forskning og å gi forskningspolitiske råd, samtidig som en NFR skal ta en tydelig plass i forskningssektoren også som selvstendig politisk aktør. NFR har et spesielt ansvar for å se forskningen i et langsiktig perspektiv. Bred deltagelse i utforming og gjennomføring av forskningspolitikk og strategi fordrer at NFR etablerer seg som et naturlig knutepunkt for UH-sektoren. Det er viktig at NFR ser finansiering av forskningsinfrastruktur i sammenheng organisering og dimensjonering av høyere utdanning for å sikre langsiktighet i bruk og nytte av forskningsinfrastrukturen. Analyser. FRIPRO-ordningen må omtales. Argumentasjon / løsninger Departementene må gi NFR mer autonomi i forskningsprioriteringen for å kunne finansiere (prioritere?) forskning på tvers av sektorgrenser. Dette vil gi NFR en rolle i helhetlig tenkning på tvers av sektorgrenser uten å være bundet av departementsfinansiering fra år til år. Det må tilrettelegges for både programforskning og fri forskning, og en styrking av fri forskning er nødvendig for å unngå at forskere i for stor grad må tilpasse forskningen slik at den passer inn i rigide kategorier. Ikke på 2

18 bekostning av programforskning. Konkrete tiltak: - Fondet for forskning og nyskaping må gjenopprettes (og administreres av NFR), og danne grunnlag for stabil løpende finansiering av risikoforskning DISSENS 3: ønskes lagt til: og næringsrettet innovasjonsforskning - FRIPRO-ordningen må styrkes uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt forskning - NFR må ha strategisk rom til å foreta finansieringsprioriteringer på egenhånd, og bør særlig prioritere langsiktighet i forskningsfinansieringen. - Det må i større grad være rom for systemkritisk forskning i Norge - Flere forskningsprosjekter må fullfinansieres av NFR for å gi rom til institusjonene så de kan prioritere mer uavhengig av NFR-tilskudd DISSENS 4: Mer av finansieringen til institusjonene skal gå gjennom NFR for å sikre kvalitet gjennom konkurranse Insentiver: Forskningsinsentivene (Resultatbasert omfordeling) Resultatbasert omfordeling (RBO) er en fast finansiering til forskning som omfordeles i sektoren etter hvor god forskning institusjonene har utført. (Målet med RBO er da motivasjon, og ikke styring) (I 2012 fikk man RBO fordelt etter følgende prosenter: 30 % for publiseringspoeng, 30% for doktorgradsstipendiater, 18 % for midler hentet fra EU og 22% for midler hentet fra NFR) Diskuter - bør institusjoner som ønsker å forske vises mer tillit, tid og få bedre rammevilkår. Skal man få mer i basisbevilgning eller skal man øke RBO? Gaveforsterkningsordningen er en ordning som sier at dersom et forskningsprosjekt får privat finansieringsgave på 3 mill eller mer, skal NFR gi samme prosjektet 25% av gavesummen. Dette gjelder kun universiteter, høgskoler med doktorgradsrett (ikke vitenskapelige), det norske vitenskapsakademi og forskningsrådet. Diskuter - er vi enige? Bør gavesummen være lavere? Hva bør den i så fall være? Bør høgskoler som ikke tildeler doktorgrader ha tilgang til ordningen? SkatteFUNN: ønsker vi å øke størrelsen på ordningen? 13,1 milliarder i prosjektkostnader i 2013, 2,2 milliarder kroner i skattefradrag. 4.3 EU / ERC Horizon2020, EUs prioriteringer, internasjonalisering 5.0 Formidling og publisering Faglig og vitenskapelig fremgang skal være målet for vitenskapelig publisering. I dagens system premieres forskning i en indikator ved at man får publiseringspoeng for publisering i ulike tidsskrifter. Publiseringsindikatoren skal stimulere til konkurranse, effektivitet og internasjonalt samarbeid. Indikatoren skal være nivådelt, der faglige og kvantitative vurderinger skal legges til grunn for nivåinndelingen. Disse vurderingene skal være transparente og åpne. Publiseringspoeng skal ikke være avgjørende i måling eller rangering av vitenskapelige ansattes prestasjoner, heller ikke i opprykk- eller ansettelsesprosesser. 3

19 DISSENS 5: Vi bør ikke gå inn for at kvantitative vurderinger skal være vesentlig i en nivådeling. DISSENS 6: Tillegg: lærebøker skal inngå i publiseringsindikatoren Siteringsindikator NSO mener at det skal finnes en siteringsindikator som avgjøres av enkeltforskeres siteringer i vitenskapelige publikasjoner og lærebøker. NSO mener siteringsindikatoren ikke skal inngå i finansieringssystemet, men skal brukes som en måling av et fagfelts sitering av en vitenskapelig ansatt. Siteringsindikatoren kan brukes i opprykks- og ansettelsesprosesser, men skal ikke alene være avgjørende. NB! Strider imot orgdimplattformen, krever eksplisitt vedtak fra LS. DISSENS 7: Siteringsindikatoren skal være en del av finansieringssystemet (forskningskomponenten). Strider ikke imot orgdimplattformen. Åpen forskning Open access tar utgangspunkt i at resultatene av offentlig finansiering forskningen er et felles gode, og at både forskersamfunnet og samfunnet ellers skal sikres fri tilgang til kunnskapen. NSO mener at all forskning som finansieres offentlig skal publiseres Open access (OA). Åpen forskning er mer synlig og tilgjengelig, og er viktig for effektiv global kunnskapsdeling. NSO mener at utviklingen innen forskningspublisering skal gå i retning mot stadig kortere embargoperioder og flytting av publiseringskostnader fra enden av publiseringskjeden til starten. Konkret innebærer dette en overgang fra abonnementskostnader til kostnader knyttet til artikkelprosessering hos tidsskriftene. At forskning finansiert av det offentlige skal publiseres åpent innebærer at resultatene publiseres i et OA-tidsskrift eller at embargoperioden skal være 6 måneder eller mindre. I tillegg skal forskningsresultater lagres i et nasjonalt arkiv. Norges forskningsråd har gjennom sin programfinansiering et spesielt ansvar for å vektlegge åpenhet og krav til tilgjengeliggjøring av resultatene av forskningen. All data fra offentlige finansierte forskning skal gjøres åpent og gratis tilgjengelig i et nasjonalt arkiv. Uthenting av offentlig statistikk og data i forskningsøyemed skal innebære lav kostnad* for relevante aktører **. *lav kostnad: brukt bevisst, ikke ingen kostnad : fleksibilitet **relevante aktører: UH-sektoren, institutter, næringsliv og helseforetakene, alternativt: forskningsaktører. Siste setning relaterer seg især mot aktører som SSB Utfordringer vi må forholde oss til: Kanskje den største barrieren som akademikere og forskere har mot bruk av open access som publisingspraksis er bekymring over hvordan publisering i OA-tidsskrifter vil bli verdsatt av beslutningstakere i ansienitets-, forfremmings- og finansieringsprosesser Open access reiser utfordringer knyttet til ansienitets-, opprykks- og ansettelsesprosesser. Vi vektlegger i stor grad publikasjoner i statustidsskrifter, og OA-tidsskrifter har ikke rukket å opparbeide seg samme status. Derfor er sjansen for at et OA-tidsskrift ikke når opp på nivå 2 i publiseringsindikatoren stor, som reiser utfordringer. Formidling Virkemidler: del av PhD-utdanningen? Oppfordringer og tilby kurs? Popularisere forskning. 4

20 Formidlingskomponent: Positive ting: Formidling blir vektlagt av institusjonene, som idag ofte er kraftig nedprioritert. Negative ting: How to? Byråkratisk, vanskelig å rangere kvalitet i formidling, diffuse grenser for hva som teller som formidling. 6.0 Forskningsledelse og forskningsadministrasjon Søknadsprosesser: Hva vil vi søkningsprosessen skal være, og hvordan vil vi evt endre den? Bør det være mer likhet i søknadsprosessene til de ulike pengebingene? Hvordan oppfordre norske forskere til å søke midler fra EU? - Flertallet av norske forskere Ønsker vi at søknader som nesten kvalifiseres til midler fra EU, automatisk skal bli dekket av NFR? Gradering? Bør det være en kvote som går til unge, fremadstormende forskere som søker NFR (fripro)? Hvordan ønsker vi å gi et "spark bak" til de fastgrodde NFR-middelmottakerne, spark mot verden? 6.1 Forskermobilitet Nasjonalt/internasjonalt 7.0 Etikk Forskere har et moralsk ansvar for å se sin virksomhet i sammenheng med samfunnet rundt seg. Dette innebærer at kunnskapsproduksjon må gjøres innenfor miljø preget av kritisk refleksjon om hvordan forskningsmetode og resultater påvirker samfunnet, samtiden og enkeltmennesker. En åpen, offentlig debatt om forskningens rolle for å løse samfunnsutfordringer, samt hvordan individer blir berørt av den, er nødvendig for å sikre at forskningen blir preget av integritet, respekt, rettferdighet og at den kommer samfunnet til gode. I Norge skal man ha nasjonale forskningsetiske retningslinjer som inkluderer disse verdier/hensynene*. Når alle forskningsdata og forskningsresultater skal ligge i åpne arkiver, stiller dette større krav til bedre personvern og etterprøvbarhet. Enhver institusjon som bedriver forskning, ethvert selskap som finansierer forskning, og enhver forsker skal alltid følge de nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Det skal i Norge forskes på de områdene der vi har høy arbeidsaktivitet, med mål om effektivisering og for å gjøre områdene forenlige med En god forskningsetisk forankring er avhengig av forskningsetisk refleksjon gjennom hele studieløpet. Senere: Å få skrevet noe om hvorfor/hvordan det er forskningsetisk akseptabelt/uakseptabelt å forske på de områdene vi har høy arbeidsaktivitet, deriblant våpen, petroleum osv. Forskningssatsing på et felt skal sees i 5

21 sammenheng med hvilke problematiske konsekvenser kunnskapsproduksjon innenfor dette feltet fører til i alternative/komplimentære/tilgrensende sektorer. Forskning skal løse samfunnsutfordringer og ikke skape dem eller forverre dem. Forskningssektoren i Norge og enkeltforskere har et ansvar for å ikke samarbeide med selskaper som bryter folkeretten, menneskerettigheter eller urfolksrettigheter i Norge eller andre land. Avsnitt om: forskeres ansvar mot samfunn Den enkelte forsker har et ansvar for å ikke opptre eller formidle på en måte som Den enkelte forsker har et ansvar for å ikke misbruke samfunnets tillit til forskere som kompetanseindivider formidle sin forskning på en måte som kan spre unødig frykt Akademisk frihet Den tradisjonelle oppfatningen av akademisk frihet i vitenskapelige forsking møter nye krav og utfordringer i nåtidens kontekst. Det er viktig at akademisk frihet innebærer forskeres og studenters rett til å stille spørsmål, til å bestemme hvilket materiale og hvilke metoder man vil bruke, og til å legge frem hypoteser, resultater og resonnement offentlig. Dette betyr en rett til å stille spørsmål ved det som blir sett på som etablert kunnskap, og ved områder som det knytter seg sterke interesser eller følelser til, uten å bli utsatt for urettmessige sanksjoner. Akademisk frihet innebærer likevel kan ikke at det ikke skal stilles krav til forskere i form av forskingspolitiske prioriteringer, og hvordan resultater av offentlig finansiert forsking blir publisert. 8.0 Instituttsektoren 9.0 Innovasjon 6

22 Ordforklaring - forskningspolitisk plattform Aktører: Departement o De ulike departementene. Foretar forskningsprioriteringer og bevilger penger til forskning innenfor sin sektor via programmene i Norges Forskningsråd. EU/ERC o Horizon EUs 8. rammeprogram for forskning med en økonomisk ramme på 77 milliarder euro fordelt over syv år. Pengene er fordelt på ulike programmer - EUs forskningsprioriteringer, og forskningsgrupper kan søke på disse. European Research Council (ERC) er europas svar på Norges Forskningsråd (NFR) og er en del av rammeprogrammet. Fokuserer på forskningsprosjekter av høy kvalitet, og er ikke bundet opp til temaer/eus forskningsprioriteringer. Vanskelig å få tilslag (stort sett kun de beste av de beste), men man får mye penger om man gjør det. Helseforetak o De regionale helseforetakene der forskning utføres og bestilles. Instituttsektoren o Institusjoner som utfører oppdragsforskning til nytte for samfunnet. Driver i all hovedsak med forskning. Norsk forskningsråd/forskningsrådet o Et regjeringsopprettet råd og strategisk organ som er ansvarlig for å fremme og markedsføre norsk forskning i inn- og utland, forvalte forskningsmidler, fordele stipender, gi styresmaktene råd i forskningspolitiske saker og skape en møteplass for forskere, brukere og de som finansierer forskning. Fordeler i underkant av 8 milliarder kroner til norsk forskning. Mesteparten av denne summen er bundet opp til programmer(temaer), men cirka 15 % er FRIPRO-midler, som ikke temabundet. Næringsliv o I all hovedsak privat sektor. Samarbeider med utdanningsinstitusjoner og bevilger penger til forskning. Offentlig sektor o De deler av offentlig sektor som bestiller forskning. Politikere o Folkevalgte mennesker som representerer andres (sine egne) interesser. Samfunn o Folk utenfor forskningssektoren og deres nytte av det som skjer innenfor sektoren. Tidsskrifter o Lukkede eller åpne publiseringskanaler/journaler som distribuerer forskning, ofte mot abonnementsvederlag. Ideal/policyretning: Dannelse o Dannelse er en bevisst holdning til samfunnsutfordringer, etikk og moral (ingen fullstendig definisjon tilbys her).

23 Formidling o Forskningskommunikasjon rettet mot samfunnet for å øke bevissthet og interesse for forskning og forskningsresultat. Forskermobilitet o Forskeres mulighet til å samarbeide, dele infrastruktur/ressurser og arbeid på tvers av institusjoner. FoU-basert utdanning o Utdanningen er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringsarbeid. Er basert på og aktivt bruker studentnære forskeres forskning i utdanning og undervisning. Fremragende forskning o Forskning som ligger i tet innenfor fagfeltet internasjonalt. Innovasjon o Nytenkning som fører til et produkt i vid forstand. Kritisk tenkning o Å stille spørsmål ved påstander og etablerte sannheter og å søke alternative syn og forklaringer. Være kritiske til ordvalg, setningskonstruksjoner, argumenter & tiltak. Open Access o Ubegrenset tilgang og gjenbruk av forskning. Det er to ulike måter å publisere i Open Access (OA): Gull & grønn. Gull OA er at forskerene publiserer i fagfellevurderte OA-tidsskrifter. Disse tidsskriftene er gratis for lesere og finansieres ved at forskeren/institusjonen betaler en publiseringsavgift til tidsskriftet. Grønn OA er fagfellevurderte artikler som legges i åpne arkiver, enten institusjonelle eller fagspesifikke. Publisering o Offentligjøring (evt delvis offentliggjøring) av forskningsresultater. Ofte gjennom tidsskrifter eller i åpne arkiver. Regionale behov o Regionene i Norge har forskjellige behov, som dekkes på forskjellige måter. o Forskningens kobling og relasjon til regionalt næringsliv og styringsstrukturer (les: stat) Rekruttering o En prosess som starter på bachelornivå og som innebærer å skape interesse og fange opp studenter til å ville ta PhD-løp og bli forskere. RRI o Responsible Research and Innovation, et verdibasert rammeverk i EU som skal hjelpe forskningen til å takle grand societal challenges (helse, klima, etc.). Sektorsamarbeid o Samarbeid på tvers av sektorene. Den kollektive evnen til å dra i samme retning (der det samarbeides) innenfor forskningssektoren. Evnen til å enes om prioriteringer. Studentaktiv forskning o Inkludering av studenter, på alle nivåer, i forskning.

24 Velferdssamfunnet o Den norske fellesskapsløsningen. Utfordringer: Bredde/spiss o Forskningsmangfold vs forskningselite. Et (politisk) spørsmål om man innenfor forskningen skal prioritere å ha litt forskning på alt eller konsentrere midlene på de områdene vi er gode på. Finansiering o Hvordan forskning finansieres. F.eks. basisbevilgningene til institusjonene & prosjektpenger fra NFR/EU. Formidling o Frivillig eller tvungen aktivitet preget av kommunikasjon til samfunnet. Forskningsformidling foregår i en altfor liten grad i dag. Forskermobilitet o For få norske forskere reiser på forskningsopphold i utlandet. Forskere skal kunne samarbeide/utveksle med andre forskere/forskermiljø på tvers av institusjons- og landegrenser. Forskningsadministrasjon o De personene som på hver institusjon legger til rette for forskere. Forskningsledelse o Styring og administrering av forskningsprosjekter eller forskningsgrupper. Forskningsprioriteringer o Spesielt viktige og utpekte områder som tillegges ekstra vekt ved finansiering. Horizon 2020 o EUs 8. rammeprogram for forskning med en økonomisk ramme på 77 milliarder euro fordelt over syv år. Ideologi o Politikerenes overbevisning om hvordan samfunnet bør styres, og som dermed kan påvirke de forskningspolitiske prioriteringene. F.eks. Privat/offentlig, bredde/spiss, felleskap/elite (disse trenger ikke være motsetninger). Infrastruktur o (Forsknings)infrastruktur som brukes til forskning og faglig utvikling. NFR har en strategi og en pengepott for finansiering av langsiktig forskningsinfrastruktur. Instituttsektoren o Institusjoner som utfører oppdragsforskning til nytte for samfunnet. Driver i all hovedsak på forskning. Kjønn o Kjønnsbalanse, utfordringer ved rekruttering, rollemodeller og realisering av humankapital som konsekvens av manglende kjønnsbalanse. Krav til forskere o Kravene som skal stilles til forskere. F.eks. Formidling, etikk, studentaktivisering, kvalitet, veiledning, forske, publisere, undervise

25 Lydighet o Mangel på systemkritisk forskning. Tilpassing på bekostning av egen driv (forskningsprosjekt). Midlertidig ansettelse o Kan gjøres under egen lovhjemmel. Ansettelse på midlertidig basis (under 4 år). Målstyring o Styring mot konkretiserte og definerte mål/rammer fremfor prinsipper. Nasjonale prioriteringer o Skal vi mene noe om (?) og lokale institusjonelle prioriteringer (bør finnes) Organisering og dimensjonering o Organisering og dimensjonering av UH-sektoren. Politisk prosess. Partipolitikk o Ulike folk mener ulike ting, samler de seg i grupper og mener ting offentlig. På bakgrunn av valg styrer partier i 4 år av gangen og påvirker forskningsprioriteringene. Professorforgubbing o Professorer pensjonerer seg og vi står igjen med for få vitenskapelige ansatte (professorer). Rekruttering o Av studenter til PhD-løp og forskerkarriere. Relevans o Forskningens relevans til prioriteringer, til samfunn og til studenter. Samfunnsutfordringer o De store problemene verden står ovenfor og som vi må finne løsninger på. F.eks. Klima/miljø, helse, demokrati, finans, ressursfordeling, privatliv. Sektorprinsippet o En begrep som beskriver utfordringen med å skape en nasjonal enhetlig forskningstrategi/prioriteringer grunnet fragmenterte departementale interesser. Sektorsamarbeid o Forskning sett i relasjon med de andre sektorene (tverrsektoriellt samarbeid). At de kan ha felles prosjekter. Stillingsvern o Offentlige ansattes beskyttelse mot oppsigelse. Tidsdisponering o Hvordan de bruker tiden. Prinsipp: Akademisk frihet o Mulighet til å forske/formidle det en ønsker uten hindring fra myndigheter/institusjon. Dannelse o Dannelse er en bevisst holdning til samfunnsutfordringer, etikk og moral. Etikk

26 o Læren om moral. Man er snill og grei, og ikke gjør ting som går ut over andre på en negativ måte. Kritisk tenkning o Refleksjon. Å stille spørsmål ved påstander og etablerte sannheter og å søke alternative syn og forklaringer. Kvalitet o Gir skaperglede! Samfunnsansvar o Befolkningens evne, vilje og ønske om å imøtekomme utfordringer, nåværende og fremtidige, og å se disse utfordringene i et historisk perspektiv. Verdiskaping o Forskning som skaper verdier, både økonomisk og på personlig nivå. (evne til kritisk tenkning, samfunnsdeltakelse, moralsk og etisk ansvar) Begrep: Anvendt forskning o Er som grunnforskning originalt arbeid utført for å oppnå ny kunnskap. Den har imidlertid først og fremst en praktisk målsetning. Bredde/spiss - hvor tykk skal bredden være? o Forskningsmangfold vs forskningselite. Et (politisk) spørsmål om man innenfor forskningen skal prioritere å ha litt forskning på alt eller konsentrere midlene på de områdene vi er gode på. Forskningskomponenten o En del av finansieringssystemet. Omfordeler midler til institusjoner med gode forskningsresultater. Indikatorene er: Antallet disputerte doktorgradskandidater, tildeling fra EUs rammeprogram, tildeling fra NFR og vitenskapelig publisering(publiseringsindikatoren). Lukket budsjettramme. Forskningsmetode o Metodisk og metodologisk(læren om metode) tilnærming som for forskeren/forskningsmiljøene krever ulike virkemidler fra stat og institusjon Grunnforskning o Eksperimentelt eller teoretisk arbeid som primært utføres for å erverve ny kunnskap om grunnlaget for fenomener og observerbare fakta uten å ha en spesiell anvendelse eller bruk i sikte. Grunnforskning kan bli til anvendt forskning/all anvendt forskning har vært grunnforskning (Moser, 2014) Impactfactor (IF) o Indikator som betegner gjennomsnittlig antall siteringer i et tidsskrift. Oppdragsforskning o Bestilling av forskning både fra næringslivet og politisk hold. Publisering o Offentligjøring/formidling (evt delvis offentliggjøring) av forskningsresultater. Ofte gjennom tidsskrifter eller i åpne arkiver. SFF/SFI

27 o Senter for fremragende forskning og Sentre for forskningsdrevet innovasjon. Er spesialordninger som sikrer langsiktig finansiering over en 5+5års periode. SFF finansierer fremragende forskning og sentrene har spesielt nasjonalt ansvar for denne forskningen. SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. SFI skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Vitenskap o Systematisk, kritisk og metodisk kunnskapservervelse. Oppgave: Doktorgradsutdanning o Forskerutdanning i et PhD-løp der individet ansettes ved institusjonen for å forske og levere avhandling. Forskningsledelse o Organisering og administrasjon av forskergruppers aktivitet og fremdrift Krav til forskere o Kravene som skal stilles til forskerene. F.eks. Formidling, etikk, studentaktivisering, kvalitet, veiledning, forske, publisere, undervise Verktøy: Dannelse o En bevisst holdning til samfunnsutfordringer, etikk og moral. Forskningsadministrasjon o De personene som på hver institusjon legger til rette for forskerene. Forskningskomponenten o En del av finansieringssystemet. Omfordeler midler til institusjoner med gode forskningsresultater. Indikatorene er: Antallet disputerte doktorgradskandidater, tildeling fra EUs rammeprogram, tildeling fra NFR og vitenskapelig publisering(publiseringsindikatoren). Lukket budsjettramme. Gaveforsterkningsordningen o Oppfordring til privat finansiering av forskningsprosjekter. For gaver på over 3 mill, gir NFR i tillegg 25% av gavesummen til prosjektet. Insentiv o Bruk av virkemiddel som fører til aktører tilpasser sin aktivitet i en ønsket retning. Fører av og til til uønskede virkninger. Målstyring

28 o Styring mot konkretiserte og definierte mål/rammer fremfor prinsipper. SkatteFUNN o Skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling.

29 FoU ved HiST Av FoU-koordinator Ester K. Hasle Dato: HiST er hovudsakleg ein profesjonshøgskole, og dei aller fleste av utdanningsløpa ved høgskolen er profesjonsretta. Difor er også det meste av forskinga, utviklinga og innovasjonsjobbinga som foregår ved HiST profesjonsretta. Det vil seie at FoU-resultata inngår i strukturar for å gje ny kunnskap som kan brukast anten for å oppnå betre utdanning av ingeniørar, lærarar, sjukepleiarar og andre helsefag/sosialarbeidarar, eller å skape nyvinningar som forbetrar (arbeids)prosessar etc. innom desse yrka og på arbeidsplassane til respektive profesjonsutøvarar. Unnataket er HHiT som har universitetslike fag på alle nivå, inkludert forskarutdanning innan økonomistyring. HHiT har mykje lengre tradisjon for forsking, samanlikna med profesjonsavdelingane ved høgskolen. Ny kunnskap frå våre dyktige forskingsgrupper blir ofte implementert i pensum i utdanningane våre. Samarbeidsseminar med praksisfeltet (dvs bedrifter/institusjonar som samarbeider med HiST) bidreg til å spreie nyvunnen kunnskap, og gjennom vitskapeleg publisering og formidling deler vi ny kunnskap med resten av verda. Studentaktiv forsking HiST har eit svært godt samarbeid med regionens offentlege og private arbeidsliv, og svært mange av våre studentar utfører master- eller bachelor-oppgåva i ein ekstern bedrift/institusjon. Trøndelag har eit næringsliv beståande av stort sett småbedrifter utan særleg store økonomiske musklar til å bruke på forsking og utvikling. Offentleg sektor er heller ingen «rik onkel» med ressursar til å satse på FoU. Difor er det hovudoppgåvesamarbeidet som HiST-fagmiljøa har etablert med regionens arbeidsliv gull verd for regionen. Det går ut på at nærings/arbeidslivet formulerer FoU-oppgåver som dei ynskjer svar på, og folk frå bedrifta deltek som medrettleiarar overfor studenten som vel oppgåva, saman med faglærar. Dei siste kalkylane stadfestar at meirverdien som regionens bedrifter/institusjonar får av utført FoU-arbeid og kompetanseoverføring (frå studentar og faglærarar som rettleier i dei eksterne hovudprosjekta) gjennom desse oppgåvene ligg på ca 50 mill. kroner pr år. Å bidra til at regionen får tilført kompetent arbeidskraft og ny kunnskap - og derigjennom sikrar arbeidsplassane regionalt og sikrar at det offentlege gjev eit best mogeleg tenestetilbod i alle delar av landet - bør vera hovudoppgåva til høgskolane rundt i landet. Enkelte forskingsgrupper internt i HiST tek også med studentar i FoU-arbeidet sitt. Det kan vera som betalte forskingsassistentar for å samle eller bearbeide data, i avgrensa prosjektoppgåver som inngår som svar på delspørsmål i FoU-prosjektet, eller som del av forskingsgruppa i eit avgrensa tidsrom. I blant er hovudoppgåveresultat publiseringsverdige, og studenten publiserer saman med rettleiaren sin. Generelt er det krav til alle våre fagmiljø som har masterutdanningar at faggruppa må drive aktiv forsking for å oppretthalde NOKUT-godkjenning. Mange av avdelingssatsingane ligg difor i fagfelt som støttar masterutdanning (og planlagde masterutdanningar) ved HiST.