Godkjenning av møteinnkalling. Behandling av utvalgssak. 102/12 12/ Budsjett 2013 for Drangedal Everk KF 66

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 12:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/ Forfall meldes snarest til SAKSKART Side Godkjenning av møteinnkalling 101/12 12/ Behandling av utvalgssak Godkjenning av protokoll fra møte /12 12/ Budsjett 2013 for Drangedal Everk KF /12 12/ DKE KF Budsjett /12 12/ DKE KF Energi og klimaplan /12 12/ Gautefall Biathlon KF Budsjett /12 12/ Kommunal planstrategi /12 12/ Høring av dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken /12 12/ Mål for lærertetthet, undervisningstimetall og regler for klassedeling /12 12/ Ubrukte lånemidler /12 12/ Folkevalgtes lønns- og arbeidsvilkår /12 12/ Kommunalt næringsfond /12 12/ Budsjett 2013 og økonomiplan /12 12/ Spillemidler

2 2 Drangedal, ordfører

3 3 Godkjenning av møteinnkalling 4/12 Møteinnkalling Kommunestyret Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Marianne Storbukås Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Protokoll fra møte enstemmig godkjent Vedlegg Protokoll fra møte

4 4 102/12 Budsjett 2013 for Drangedal Everk KF Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jan Gunnar Thors Saksgang Møtedato Saknr 1 Styret for Drangedal everk KF /12 2 Kommunestyret /12 Styret for Drangedal everk KF har behandlet saken i møte sak 49/12 Møtebehandling Votering Enstemmig som everksjefens innstilling. Vedtak Forslag til driftsbudsjett inkl. finanskostnader med resultat på kr ,- før skatt, og et investeringsbudsjett på netto kr ,- for Drangedal everk KF for år 2013 godkjennes. Følgende forutsetting legges til grunn: Forventet kraftpris på produksjon er satt til 25 øre pr. KWh. Utjevningstilskuddet på kr 5,0 mill. som er foreslått i statsbudsjettet for 2013 er inkludert i dette budsjettet. Nett-tariffene holdes uendret med unntak av næringstariffene som reduseres gjennomsnittlig med 6 %. Det gjøres et låneopptak på kr 15,0 mill., for gjennomføring av vedtatte innvesteringer i Everksjefens innstilling Forslag til driftsbudsjett inkl. finanskostnader med resultat på kr ,- før skatt, og et investeringsbudsjett på netto kr ,- for Drangedal everk KF for år 2013 godkjennes. Følgende forutsetting legges til grunn: Forventet kraftpris på produksjon er satt til 25 øre pr. KWh. Utjevningstilskuddet på kr 5,0 mill. som er foreslått i statsbudsjettet for 2013 er inkludert i dette budsjettet. Nett-tariffene holdes uendret med unntak av næringstariffene som reduseres gjennomsnittlig med 6 %.

5 5 Det gjøres et låneopptak på kr 15,0 mill., for gjennomføring av vedtatte innvesteringer i Vedlegg 1. Styrets forslag til driftsbudsjett for 2013 med hovedtall og virksomhetsområder. 2. Styrets forslag til investeringsbudsjett for Sammendrag Administrasjonen har arbeidet med grunnlaget for budsjettet for 2013 gjennom budsjettmøter med virksomhetsledere og en felles gjennomgang etter sammenstilling av alle aktivitetene. Som budsjettet viser er det forventet at everket også i 2013 skal bidra med et betydelig overskudd til eier, samtidig som det skal være mulig å bygge opp noe egenkapital. Etter å ha jobbet gjennom årets budsjettforslag, har vi kommet frem til følgende parameter som er helt avgjørende for det forventede økonomiske resultatet: 1. Kraftpriser for produksjonen på Suvdøla/Suvdal. 2. Optimal mengde med nedbør for produksjonen på Suvdøla/Suvdal. 3. Inntektsramme for nettleien. 4. Uforutsette hendelser/feil både for nettet og i produksjonsanleggene. 5. Finanskostnader 6. Økende aktivitet både med Altibox og andre aktiviteter utenfor nettet og kraftproduksjonen. 7. Kontroll på kostnadene. Det vil bli lagt opp til en grundig drøfting av disse punktene. Bakgrunn Driftsbudsjett for 2013 er basert på tidligere års regnskapstall justert for lønnsendring og andre kjente kostnadsendringer. På kostnadssiden er det mange kjente kostnader som budsjetteres med god presisjon. Det knytter seg betydelig mer usikkerhet til inntektsanslagene, og det legges derfor opp til en grundig drøfting av anslagene med styret. Videre er det lagt følgende føringer for arbeidet med budsjett for Utbytte til eier. Budsjettert driftsresultat for 2013 er på kr ,- og ordinært resultat før skattekostnader er kr ,- Følgende vedtak i Kommunestyret er grunnlaget for disponeringen av det budsjetterte overskuddet for 2013: Eieruttak fra Drangedal Everk KF fastsettes slik: a. Drangedal kommune skal ha et fast minimumsbeløp på kr ,-årlig. Ved ekstraordinære situasjoner som medfører svært dårlig resultat i et enkelt år, må styret for

6 Drangedal Everk KF orientere kommunestyret snarest mulig slik at situasjonen og mulighet for eieruttak kan vurderes konkret b. I tillegg skal Drangedal kommune ha 50 % av gjenværende resultat etter skatt redusert med kr ,- (i pkt.a). Resterende 50 % settes av til egenkapital i Drangedal Everk KF. c. Det foreslås at den nye modellen får virkning for etterskudds eieruttak på bakgrunn av regnskap i Drangedal Everk KF for Med bakgrunn i dette vedtaket er det budsjettert følgene disponering av overskuddet for 2013 Ordinært resultat før skattekostnad: Antatt skattekostnad på ordinært resultat ( ) Ordinært resultat Utbytte til Drangedal Kommune før fordeling Utbytte til Drangedal Kommune etter fordeling Overf. til egenkapital

7 7 Kort om hovedpostene driftsinntekter. Kraftproduksjon. Produksjonsmengde. For 2013 er det budsjettert med en årsproduksjon på 38 GWh der pris for produsert kwh er satt til 25 øre som gir en samlet inntekt på kr. 9,5 mill. Det blir nå solgt strøm for 2013 for ca. 28 øre KWh. Denne prisen representerer et kontinuerlig kraftuttak over hele året, noe ikke våre anlegg er i stand til å levere, men det gir en god indikasjon på prisnivået på for Vi kommer til å gå inn i 2013 med en høy fyllingsgrad i magasinene våre, der vi nå i begynnelsen av desember har en fyllingsgrad på ca. 95 %. Det som kan gi anslaget på 38GWh noe usikkerhet er oppetiden på produksjonsanlegget for Suvdøla og at det kommer tilstrekkelig med nedbør i løpet av Kraftpris/prissikring. Gjennomsnittlig kraftpris de siste årene for vårt prisområde: 2006 / 39,6 øre pr. kwh 2007 / 20,6 øre pr. kwh 2008 / 32,5 øre pr. kwh 2009 / 29,5 øre pr. kwh 2010 / 40,7 øre pr. kwh 2011/ 35,9 øre pr. kwh 2012/ 20,8 øre pr. kwh pr. okt. I budsjettet for 2012 ble det lagt inn 32 øre KWh, der gjennomsnittsprisen for 2012 fram til nå har vært ca. 20 øre. Nordpool sine priser for 2013 ligger nå i overkant av 28 øre i snitt, noe som bare gir en indikasjon på forventinger i markedet. Vi har ennå ikke sikret produksjonskapasitet i 2013 da vi fortsatt mener at prisene skal opp noe, men dette blir fortløpende vurdert. Ut i fra en total vurdering vil everksjefen anbefale en budsjettpris på 25 øre pr. kwh for Nettleie. Nettleien skal gi Drangedal everk inntekter til dekning av kostnadene ved transport av strøm. NVE fastsetter ikke det enkelte nettselskapet sin nettleie, men setter en øvre grense for hvor store inntekter selskapet kan hente inn fra kundene sine. Øvre grense for nettleie i 2013 for Drangedal everk KF er foreløpig beregnet av NVE til kr 25,8 mill., noe som er nærmere kr 5,0 mill. høyere enn foreløpige beregninger for 2012.

8 8 Hovedgrunnen til den store økningen er høye bransjekostnader i Kostnadsnivået i 2011 er grunnlaget for rammen i 2013 og med stort avvik mellom estimerte og virkelige kostnader i 2011 blir dette godtgjort på etterskudd. I tillegg kommer det en økning som følge av forventede endringer i inntektsreguleringsmodellen fra Disse endringene er ennå ikke vedtatt, men foreløpige beregninger viser at Drangedal everk KF er nå et av selskapene i landet som når høyest i NVE sin modell i å beregne effektivitet. Endelig ramme for 2012 blir normalt fastsatt i februar neste år, men mye tyder på at den blir tett på foreløpig beregninger. Med oppspart gjenstående inntekt på kr 4,3 mill. vil vi ha god margin til øvre grense også i Det er i budsjettet ikke tatt høyde for at vi benytter noe av denne gjenstående inntekten, da det er klare signaler på at inntektsrammene for 2014 og 2015 blir lavere enn for I statsbudsjettet for 2013 har Regjeringen foreslått 120 mill. kroner til tariffutjevning. Foreløpige beregninger viser at Drangedal everk vil kunne få tilført ca. 5,0 mill. av denne tariffutjevningen, noe som også er inkludert i budsjettet. Regionaltariffen som blir fakturert for uttaket på Brokkelinja i Drangedal og på Holtane i Kragerø er redusert med ca. 20 % fra Disse to uttakene er lagt inn med en kostand på 2,1 mill. Med foreløpig beregnet inntektsramme fra NVE på kr 25,8 mill., et betydelig utjevningstilskudd på kr 5,0 mill., regionaltariffer på kr 2,1 mill. og tidligere utestående nettoinntekter (mindre inntekt) på kr 4,3 mill. foreslår det følgende følgene enderinger på nett-tariffene: Alle tariffene for husholdning og hytter/fritidsboliger holdes uforandret. Næringstariffene reduseres gjennomsnittlig med ca. 6 %. Uten å kjenne til de andre nettselskapers tariffer for neste år, vil vi trolig i 2013 ha tariffer som ligger tett på andre sammenlignbare nettselskaper. Bredbånd Innenfor bredbånd vil vi også ha stor aktivitet neste år i forbindelse med videre føring av fiberutbygging i Drangedal Kommune. Fra å være en leverandør kun av Internetttilgang, har vi fra våren 2011 også levert telefoni og TV. Dette gir oss i 2013 utfordringer både med prosjektgjennomføring og drift av parallelle systemer. I budsjettet er det lagt inn 400 nye fiberkunder, og at vi i løpet av 2013 har oppkoblet totalt 1249 fiberkunder. 326 av disse kundene er eksisterende DSL(kobber) kunder som legges om til fiber. Driftsbudsjettet for 9500 Bredbånd viser et overskudd på kr ,- som er påvirket av at avskrivninger for innvesteringer fra de siste 3 år nå får full kostnadseffekt.

9 viser et mer riktig bilde av hvordan driftsresultatet har blitt påvirket av omlegging fra kobber til fiber. Budsjettmålet er satt til totalt 1323 fiber og DSL kunder pr Det er forutsatt ingen endring av kundeprisene innenfor bredbånd, da flere aktører tilbyr bredbånd gjennom Telenor sin infrastruktur og mobilt bredbånd. I tillegg er det selvfølgelig betydelig konkurranse om TV og Telefoni-kundene. Bredbåndsvirksomheten vil i 2013 omsette for kr 10 mill. eks.mva og har på noen få år blitt en betydelig og viktig del av everkets virksomhet. Om ikke satsingen på fiber gir de store økonomiske utbyttende for eier, gir dette tilbudet våre innbyggere et moderne og fremtidsrettet tilbud og er med å gjøre nettdriften mer effektiv. Driftskostnadene. Totalt budsjetterte driftskostnader for 2013 er økt med ca. kr. 2,0 mill. i forhold til 2012 budsjettet. Det er i hovedsak økte aktiviteter knyttet til bredbånd som gir denne økte kostanden. Reduserte lønnskostnader Reduserte tariffer fra regionalnettet og kjøp av tapskraft Økte andre driftskostnader Økte avskrivninger - 0,493 mill. - 0,043 mill. + 1,778 mill. + 0,791 mill. Investeringsbudsjettet for 2013 For 2013 foreslås det en netto investeringsramme på kr 15,110 mill. Av denne rammen på kr 15,110 mill. utgjør videreføring og ferdigstilling av fiberutbyggingen Drangedal Kommune kr 7,050 mill. Dette er et prosjekt som ble igangsatt høsten 2010, der strategien har vært å videreføre dette om vi lykkes underveis. Vi mener utviklingen har vært som forventet og ønsker videre føre utbyggingen til resten av Kommunen i løpet av Uten dette fiberprosjektet er investeringsrammen kr 8,060 mill., noe som er kr. 0,456 mill. over budsjetterte avskrivninger. Ved en drift/kontantstrøm i henhold til budsjettet vil det i 2013 være behov for et låneopptak på kr 15,0 mill., for gjennomføring av planlagte innvesteringer. Videre vil hver enkelt investering vurderes fortløpende mot vår likviditet som også for 2013 kan i noen perioder være begrenset. Forslag til investeringsbudsjett for 2013 viser samlede investeringer på kr. 18,300 mill. der kr 3,190 mill. er finansiert gjennom anleggsbidrag og andre tilskudd.

10 10 Kort om virksomhetsområdene: kraftproduksjon. Pågående mindre prosjekter med modernisering av Suvdøla Hovedfordelingsanlegg Det planlegges og detaljprosjekters en oppgradering av Holtane Trafostasjon som ble satt i drift En oppgradering må vurderes i sammenheng med kommende fellesfakturering av regional og sentralnett Høy/lavspent-nettet. Det er forventet noe utbyggingsaktivitet på Gautefall og andre hytteområder ellers i kommunen. Vi er usikre på fremdriften og omfanget av disse prosjektene, da flere av de planlagte utbyggingene er avhengig at det blir solgt hytter/tomter. I tillegg er det alltid byggeprosjekter som dukker opp som vi ikke kjenner til nå. Dette vil som oftest gå på bekostning av egne investeringsprosjekter. På eget nett er det avsatt midler til ombygging av 20 stk. mastetrafoer. Everket har igjen 68 stk. mastetrafoer som etter forskriftskrav må bygges om til bakkebetjening innen utgangen av år Dette utgjør hele kr 5,1 mill. av de totale innvesteringene i 2013 og vil være hovedaktiviteten for nettvirksomheten neste år. Denne ombyggingen omfatter også at man der det er hensiktsmessig erstatter høyspent luftlinjer med jordkabel. Det er tenkt etablert en fjernstyrt koblingsstasjon på Brødsjø som gir en sikrer og mer fleksibel forsyning i Kroken. Mobilt nødaggregat, 30-80KW reserverkraft i tilknytning til kontor/trafostasjon, samt klargjort for beredskap. Avvikle noen luftspenn i Toke som erstattes med kabel. For å utnytte dataprogrammer og det digitale kartverket må eksisterende linjenett måles inn og legges over i databasen. Vi har nå lagt inn over 95 % av nettet og det gjenstår nå kun noe mindre områder. Disse må også inn for å få full effekt av dataverktøyet Kunder/Abonnenter Nytt PC utstyr 6300 Måling Prosjektarbeid/innkjøpssamarbeid knyttet til krav om toveiskommunikasjon (2VK) til alle KWh målere i løpet av 2016, gjennom deltagelse i innkjøpssamarbeid sammen med de andre nettselskapene i Telemark Innkjøp av noe nye målere Tilsyn Innkjøp av termografi kamera.

11 Administrasjon Videre innkjøp av programvare/løsning som vil effektivisere flere av dagens manuelle rutiner som ikke er optimale avventes til 2014 da fiberutbyggingen i hovedsak vil være ferdigstilt. Flere av disse planlagte omleggingene vil binde resurser både ved selve innføringen samt senere ved opplæring av alle ansatte Transport Det er lagt inn kjøp av en brukt servicebil Samband Arbeidet med nytt fjernstyringsanlegg for høyspentbrytere videreføres med å etablere styring/kontroll på flere koblingspunkt Lager/bygginger Det påbegynte arbeid med å sette opp ett nytt kaldtlager forskyves til 2014 for å få plass til fiberprosjektet i Det er tatt med en noe til prosjektering og til klargjøring av bryggeområdet. Arbeidet med å tilpasse aminstasjonsbygget mer til den driften vi har i dag med blant annet bredbånd og Altibox tjenester, avventes til at fiberprosjektet i 2013 er ferdigstilt Arbeid for andre Det er behov for å erstatte noen av våre byggekasser som ikke lenger tilfredsstiller forskriftene Bredbånd Prosjektet med fiber i sentrum som ble startet høsten 2010 er tenkt videre ført til resten av kommunen i løpet av 2013 med like rammer om at utbyggingskostnaden skal holdes under kr ,- pr. kunde. Dette prosjektet alene utgjør kr 7,0 mill. av den totale investeringsrammen for Det som er rimelig sikkert er at everket nok ikke vill høste de store overskuddene de nærmeste årene av en slik investering, men det vil trolig heller ikke påvirke størrelsen på våre årlige overføringer til eier i noe større grad. Vi mener over tid at disse innvesteringene vil kunne stå på egne bein, samtidig som våre kunder vil få et fremtidsrettet og moderne tilbud. I tillegg øker vi aktiviteten i everket, noe som gir flere aktiviteter til å bære en rekke faste kostander og en større lokal verdiskapning. Everksjefen tilråder at prosjektet videreføres i 2013 med 350 nye fiber kunder med en øvre investeringsramme med kr ,- pr. kunde. Dette vil gi over 1250 fiber kunder i utgangen av Foreløpig status for fiberprosjektet fiber til folket som har løpt siden høsten 2010, er at vi i utgangen av 2012 vil ha tilkoblet ca. 900 kunder til en utbyggingskostnad som fortsatt ligger tett på kr ,- pr. kunde. I disse tallene betinger det at vi får overført midler fra Fylkeskommunen til utbygging i de områder som ikke vil bli lønnsomme. Disse midlene kommer normalt noe seint ute på året slik at man må ta den risiko det vil innebære om man ikke skulle få tilført disse midlene. Totalt er det søkt om kr 4,0 mill. der kr 0,7 mill.

12 12 er utbetalt, kr 1,1 mill. er bekreftet på telefon vil komme i år, mens resterende kr 2,2 mill. for 2013 blir ikke endelige bekreftet før godt ute i neste år. Måle/testutstyr for drift av fibernettet vil det være behov for og er tatt med i budsjettet. Konklusjon Forslag til drift og investeringsbudsjett for 2013 godkjennes i henhold til everksjefens innstilling. Drangedal, den

13 13 Investeringsbudsjett 2013 for Drangedal everk KF Virksomhetsområde Kostnad Anl.bidrag 1100 Reg.anlegg Suvdøla/Suvdal Videre utvikling Suvdølavassdraget Kraftstasjon Suvdøla Kraftstasjon Suvdal Hovedfordelingsanlegg Høyspent Nettsatsjoner Lavspent Kunder/Abonnement Måling Tilsyn Administrasjon Transport Samband Lager/Byggninger Arbeid for andre Bredbånd Sum investeringer Netto investeringsramme

14 14 DRIFTSBUDSJETT 2013 Drangedal everk KF Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Driftsinntekter Kraftproduksjon og overføringsinntekter Mindre/merinntekt Annen driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnad Kraftkjøp m.v Lønn og personal Avskrivning på varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Gevinst ved salg Annen finansinntekt Annen renteinntekt Annen rentekostnad Ordinært resultat før skattekostnad Antatt skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt Skattekostnad på ekstraordinært resultat Resultat Utbytte til eier før fordeling Utbytte til eier Overf. til egenkaptial

15 BUDSJETT 2013 PR. VIRKSOMHETSOMRÅDE Virksomhetsområde Budsjett Reggnskap Budsjett Regnskap Buds Kjøp av tapskraft Kjøp overføringstjenester /500 Salg engros ( ) ( ) ( ) ( ) ( Nettleie ( ) ( ) ( ) ( ) ( Reguleringsanlegg Suvdøla Suvdøla kraftstasjon Suvdal kraftstasjon Hovedfordelingsanlegg Høyspent Nettstasjoner Lavspent Kunder/Abonnement Måling Tilsyn Adminstrasjon Servicsenter Tekniske fellesutgifter (vaktordn.) Finans Samband/Fjernkontroll Lager/Bygninger Arbeid for andre ( ) ( ) ( ) ( ) ( Bredbånd ( ) (23 844) ( ) (346 SUM DRIFTSRESULTAT ( ) ( ) ( ) ( ) (

16 16 103/12 DKE KF Budsjett 2013 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marianne Storbukås Saksgang Møtedato Saknr 1 Drangedal kommunalteknisk drift og eiendomsforvaltning KF 2 Kommunestyret /12 Saksdokument ikke ferdigstilt. Ettersendes til møtet

17 17 104/12 DKE KF Energi og klimaplan Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marianne Storbukås Saksgang Møtedato Saknr 1 Drangedal kommunalteknisk drift og eiendomsforvaltning KF 2 Kommunestyret /12 Saksdokument ikke ferdigstilt. Ettersendes til møtet

18 18 105/12 Gautefall Biathlon KF Budsjett 2013 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marianne Storbukås Saksgang Møtedato Saknr 1 Gautefall Biathlon KF 2 Kommunestyret /12 Saksdokument ikke ferdigstilt. Ettersendes til møtet

19 19 106/12 Kommunal planstrategi Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Kommunal Planstrategi for Drangedal vedtas og legges til grunn for kommunens planarbeid i perioden Vedlegg Rapport Kommunal Planstrategi Uttalelse fra Telemark Fylkeskommune Uttalelse fra Fylkesmannen i Telemark Innspill fra Olav T Vrålstad Referanser i saken Plan og bygningsloven 10-1 Sak 79/12 Bakgrunn Hele sak 79/12 siteres i sin helhet: Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å legge Forslag til Kommunal Planstrategi for Drangedal Kommune ut til offentlig ettersyn, og sender det på høring til offentlige/statlige organ samt nabokommuner slik loven sier. Ettersynsperioden og frist for innspill settes. 15.nov Vedlegg Forslag til kommunal planstrategi Referanser i saken Plan- og bygningsloven 10-1kommunal planstrategi: Kommunestyre skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret skal herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller

20 20 oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11 Saksfremstilling Planstrategi Plan og bygningslovens bestemmelser, gjeldende fra stiller krav til vedtak om kommunal planstrategi. Planstrategi er et nytt verktøy i den kommunale planleggingen. Gjennom planstrategien skal kommunestyret avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunenes behov. Drangedal kommunes planstrategi skal jf. Plan- og bygningsloven 10-1, følge kommunestyrevalgperioden med overlapp på ett år. Den første strategien vil gjelde fra perioden kommunestyret som velges i 2015 skal vedta planstrategien for osv. planstrategien er ikke juridisk bindende, den kan ved behov endres innenfor kommunestyreperioden. Plan- og bygningslovens bestemmelser stiller krav om kommunal planstrategi stiller krav om at kommunen skal innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Det er opp til kommunen selv å bestemme hvordan synspunktene skal innhentes. Det er ikke sendt ut brev til nabokommuner og statlige/regionale organ for å be om synspunkter. Oppstart med planstrategi arbeidet har vært varslet på kommunens hjemmeside i perioden 25. april med frist for innspill/merknader satt til 10 juni Planstrategi rapporten har vært diskutert i ledergruppen og utredningskomiteen. Kommuneplanens Arealdel ( ) godkjent , bør revideres i løpet av kommunestyreperioden. Arealplanen er en del av kommuneplanen og skal sikre god og langsiktig forvaltning av arealer og andre naturressurser i Drangedal. Det er derfor viktig at arealdelen revideres. Det er stor pågang av søknader der det til stadig må gis dispensasjoner fordi det ikke er hjemmel i overordnet plan til ulike tiltak. Kommuneplanens samfunnsdel bør også revideres i kommunestyreperioden. Formålet med kommuneplanen er at aktørene i kommunen, private og offentlige, skal samordne ressursbruken i den retningen som er staket ut gjennom politiske prosesser og vedtak i kommunestyret. Planen skal sikre forutsigbarhet og klargjøre de politiske prioriteringene. Kommuneplanen er en plan for hele Drangedal. Kommunedelplan for Gautefall ble delvis vedtatt av kommunestyret i 2006, men Fylkesmannen kom med innsigelse på to av hytteområdene og planen ble slik aldri formelt godkjent. Formålet med dette planarbeidet er å tilrettelegge for økt næringsaktivitet og sikre grunnlag for det nye interkommunale VA-anlegget på Gautefall. Ved ny Plan- og bygningslov i 2008 ble det i 30-6, gitt hjemmel også for å kreve at eksisterende fritidsboliger skal kunne tilkobles til felles vann og avløpsnett. Vilkåret for denne hjemmelen/kravet er at det må være bestemt (pålagt) i overordnet plan. Det er derfor viktig at både bestemmelser og plankart blir revidert og oppdatert etter ny plan og bygningslov. Det er viktig å huske på at overordna planer er styringsverktøyet til kommunen. Videre saksgang: Utredningskomiteen og formannskapet skal vedta å legge forslag til kommunal planstrategi ut til offentlig ettersyn/høring (i minimum 30 dager), uendret eller med ønskede endringer. Vedtaket vil bli annonsert i Drangedalsposten og på kommunens hjemmeside. Det vil bli sendt ut skriftlig melding til nabokommuner samt statlige organ. Deretter vil forslaget med eventuelle endringer som følge av innkomne merknader i høringsperioden bli lagt fram for

21 21 kommunestyret til endelig godkjenning 13 desember. Rådmannens vurdering Forslaget til planstrategi viser at det er behov for revidering av flere planer i kommunen. Spesielt er det viktig å få satt i gang prosessen med overordnede planer som arealdelen og samfunnsdelen. Kommunedelplan for Gautefall er en annen viktig planprosess som må på plass i forhold til videre utbygging og VA-prosjekt. Det er derfor viktig å skaffe kommunen hjemmel til, etter plan og bygningsloven 30-6, å kunne kreve eksisterende hytter koblet til kommunalt vann- og/eller avløpsnett. Ellers i planstrategien legges det opp til å utarbeide flere nye tema/sektorplaner innen Helse og velferd, kultursektor og næringsselskapet. Konklusjon Formannskapet vedtar å legge Forslag til Kommunal Planstrategi for Drangedal Kommune ut til offentlig ettersyn, og sender det på høring til offentlige/statlige organ samt nabokommuner slik loven sier. Ettersynsperioden og frist for innspill settes. 15.nov Sitat slutt. Saksfremstilling Forslag til Planstrategi for Drangedal kommune har vært behandlet i Utredningskomiteen og Formannskapet. Det ble fattet enstemmig vedtak: Formannskapet vedtar å legge forslag til kommunal planstrategi for Drangedal kommune ut til offentlig ettersyn, og sender det på høring til offentlige/statlige organ samt nabokommuner slik loven sier. Ettersynsperioden og frist for innspill settes til 15. november. Forslag til Planstrategi har i tråd med formannskapet vedtak vært kunngjort på kommunens hjemmeside og oversendt aktuelle statlige og regionale etater og nabokommuner til informasjon og høring med frist for eventuelle innspill innen 15. november Ved høringsfristen er utløp det mottatt følgende innspill: Nr 1: Innspill fra Laukfjell eiendom as og Bjårvann Brygge as Nr 2: Telemark Fylkeskommune Nr 3: Fylkesmannen i Telemark Innspillet fra Laukfjell AS og Bjårvann Brygge AS V/ Olav T Vrålstad, går i sin helhet ut på behovet for en rullering av gjeldende kommune/delplaner. Disse planene bør rulleres slik at det vil være mulig å sette i gang med nye prosjekter. Det må legges til rette for byggeområder til både bolig og fritidsboliger, særlig i områdene på Gautefall og rundt Bjårvann og Bostrak. Ligger som vedlegg nr 1 i saken.

22 22 Telemark Fylkeskommune: Fylkeskommunen minner om at planstrategien er en god anledning for kommunen til å peke på temaer/samfunnsområder som bør/ kan løses interkommunalt og/eller regionalt. Samferdsel, utdanning, senterstrukturutvikling og samordna areal og transportplanlegging er eksempler på slike temaer, sammen med sektorovergripende temaer som miljø og folkehelse. Fylkeskommunen mener strategien fremstår som grundig og gjennomarbeidet, men de ønsker å knytte flere kommentarer til forslaget: Tema Utdanning: I strategien trekkes lav utdannelse frem som en faktor. Det er viktig at kommunen har et bevisst forhold til å ta inn lærlinger, både for egen rekrutterings skyld, f. eks. til helse og omsorgsyrkene og for å hindre frafall ved at unge ikke får lærlingplass. Hovedsatsningsområde i regional planstrategi er å utarbeide en regional plan for oppvekst og kompetanse, der legges det opp til medvirkning fra kommunene. Oppstart med dette arbeidet starter i Kommentar: i kapitel 3.2, 3.3 og 3.4 er disse problemstillingene tatt opp i planstrategien. Her er det sammenfall mellom kommunen og fylkeskommunes behov. Det er ønske fra kommunen om et samarbeid på dette området. Tema næringsutvikling: Fylkeskommunen mener det er bra at kommunen har fokus på temaet næringsutvikling. I strategien vises det til Strategisk næringsplan for Grenland. Kommunen bør vurdere å diskutere grenseoppgangen mellom lokal og regional arbeidsdeling på næringsområdet. I den forbindelse bør det settes fokus på Drangedal sine fortrinn og muligheter. Kommunen bør også vurdere om det skal legges opp til en konkret handlingsdel som underbygger den strategiske næringsplanen. Her kunne man f.eks. tydeliggjøre forholdet mellom næringstomter (arealutvikling) og næringsutvikling. Entreprenørskap i skolen kan også være et innsatsområde som kan koble utdannings og næringstemaet. Skogen som ressurs er også tema som kan vurderes som tema i planstrategien. Tema kulturminner: Drangedal er rikt på kulturminner fra både forhistorisk og historisk tid. Fylkeskommunen syns det er flott at Drangedal uttrykker ønske om å utarbeide en kulturplan som inkluderer kulturminner i planstrategien. Fylkeskommunen vil gjerne være med som støttespiller dersom kommunen ønsker å utarbeide en plan for lokale kulturminner. En kulturminneplan vil kunne være et viktig verktøy og hjelpemiddel i utarbeiding av andre planer, men også i kommunekommunedelplaner- og reguleringsplanarbeid. Tema vannmiljø: I 2015 skal regionale vannforvaltningsplaner vedtas. Drangedal er med i flere vannområder, størstedelen av kommunen ligger i Kragerøvassdraget. I 2012 skal det utarbeides tiltaksanalyser for vannforekomstene. Det er ønskelig at kommunen integrerer vannmiljø som en del av kommuneplanarbeidet. Ved en revisjon av kommuneplanens arealdel anbefales det å trekke inn både hvitstruktur (vinterfriluftsliv nær og overordna) og blåstruktur (vann) som tema. Gjennom kommuneplanrevisjonen bør en vurdere å kartlegge og verdisette friluftsområdene i kommunen. Tema viltforvaltning: Hjorteviltforskriften gir krav om at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Det bør lages en kommunedelplan for hjorteviltforvaltninga. Tema friluftsliv: Ved revisjon av kommuneplanens arealdel anbefales det at en kartlegger og forankrer i planen viktige regionale og lokale friluftsområder. Disse temaene kan vurderes innlemmet i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for ytterligere tilrettelegging og bruk.

23 23 Innspillet ligger som vedlegg nr 2 i saken. Fylkesmannen i Telemark: Fylkesmannen har gjennomgått planstrategien og kommer med forslag til strategi for Drangedal kommune. Kapitel 3 i strategien utviklingstrekk i Drangedal er i hovedsak en sammenstilling over statistikk for Drangedal. Fylkesmannen ser det som hensiktsmessig at det i tillegg til vurdering av planbehov blir utarbeidet en analyse med utgangspunkt i utviklingstrekk og prioriterte utfordringer, enten i selve dokumentet eller at det blir lagt ved som et eget vedlegg. Fylkesmannen ser en rekke utfordringer på ulike områder som bør tas inn både i det videre arbeidet med planstrategien, og som første innspill til en revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Langsiktig arealbruk: Drøftinger av langsiktig arealbruk bør inngå som et grunnlagsdokument i den konkrete vurderingen av arbeidet med kommuneplanen. Den langsiktige arealbruken skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og angi langsiktige utviklingsretninger i kommunen og områder for utvikling og bevaring. Fylkesmannen ser en rekke utfordringer på ulike områder som bør tas inn både i det videre arbeidet med strategien, og som første innspill til en revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Landbruk: Fylkesmannen savner en vurdering av landbruket i planstrategien. De ser at næringsplan/landbruksmelding er fra 2007, og at kommunen mener det ikke er behov for revisjon av denne i perioden. Det er videre vedtatt at strategisk Næringsplan for Grenland skal gjelde som næringsplan. Fylkesmannen er usikker på om utfordringene for landbruket blir ivaretatt godt nok i denne planen, og oppfordrer til at landbrukets utfordringer vurderes nærmere. Fylkesmannen oppfordrer til at kommunen gjennomfører skogbruksplanlegging i løpet av perioden. Det opplyses også om at i arbeidet med revideringen av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel, må jordvern ligge inne som en premiss for planlegginga. Landskap: Det er ønskelig at landskap får en plass i strategien. Norges natur- og kulturlandskap er en viktig ressurs for regional og lokal utvikling. Det er kommunen som hovedansvaret for å forvalte landskap, naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø. Vassdragsnaturen langs Tokevassdraget må bevares og utvikles i tråd med nasjonale mål. Drangedal har utfordringer knyttet til fjellområdene og hyttebygging på Gautefall. I fjell og utmarksområdene skal natur. Og kulturressurser, friluftsinteresser og næringsmessig bruk ivaretas å utfylle hverandre. Naturmangfold: Planstrategien bør synliggjøre utfordringer knyttet til ivaretakelse av naturmangfold ved arealplanlegging. Naturkvaliteter som kommunen har spesielt mye av eller et særskilt ansvar for sammenlignet med andre kommuner i regionen bør nevnes i planstrategien. Drangedal kommune er i nasjonalt perspektiv kjent for å ha verdifulle forekomster av gammel, grov eik. Langsiktig ivaretakelse av forekomster av gammel, grov eik er en utfordring ved arealplanlegging og arealforvaltning i kommunen som bør komme fram av planstrategien. Samfunnssikkerhet og beredskap: Fylkesmannen har merket seg at i oversikten over gjeldende planstatus og planbehov, er det satt opp at risiko- og sårbarhetsanalyse sist ble revidert i juni Det forutsettes at den er utarbeidet i f.t. krav som ligger i kommunal beredskapsplikt, jf. Sivilberedskapsloven. Klimatilpasning: det er viktig at klimatilpasning blir innarbeidet i de ulike risiko- og sårbarhetsanalysene kommunen utarbeider som et tilleggsmoment i analysene. Kommunen har tatt inn en strategi om klimatilpasning i sitt forslag til klima- og energiplan. Det må vurderes om klimatilpasning blir tilstrekkelig ivaretatt i denne sammenheng.

24 24 Folkehelse: Fylkesmannen ser at Folkehelse har en betydelig plass i planstrategien, der kommunen forslår bl.a. at det lages en folkehelseplan i nær framtid. Når det gjelder krav som stilles i lov om folkehelsearbeid, virksom fra , er det ikke en klar forventning om at kommunen lager en egen folkehelseplan. Kommunen står fritt til å velge på hvilken måte den vil forankre folkehelseperspektivet i planer etter plan og bygningsloven. Et alternativ til egen folkehelseplan kan være å omtale folkehelseutfordringer i overordnet planverk, f.eks. i kommuneplanens samfunnsdel og så følge opp overordnede målsettinger fra samfunnsdelen i sektorens handlingsplaner. Planbehov: Det er konkludert med at det er behov for revisjon av kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen, og i tillegg kommunedelplan for Gautefall. Fylkesmannen støtter dette, også ut fra at det har kommet nye statlige føringer. Fylkesmannen savner en vurdering om det er behov for en landbruksplan for kommunen, samt at de oppfordrer til at skogbruksplanen blir gjennomført i perioden. Folkehelsearbeidet må planforankres, noe kommunen legger opp til. Fylkesmannen kan ikke se at behovet for evt. interkommunalt plansamarbeid er vurdert i planstrategien, og en vurdering av om det er utfordringer som kommunen ser kan løses regionalt heller enn lokalt. Det bør i så fall tas opp i planstrategien. Innspillet ligger som vedlegg nr 2 i saken. Samlet kommentarer fra administrasjonen: Innspillene fra Telemark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark og Innspill fra Bjåvann Brygge AS og Laukfjell Eiendom AS, tas til etterretning og vil bli tatt med som innspill når arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel starter opp. Det er ønskelig at arbeidet med kommuneplanens arealdel og samfunnsdel starter opp i Rådmannens vurdering Kommunal planstrategi for Drangedal Kommune for kommunestyreperioden bør vedtas slik den foreligger. Innspill fra Fylkesmannen og Telemark Fylkeskommune etter det offentlige ettersynet av Planstrategien tas med i grunnlaget for revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel. Det bør derfor utarbeides et utkast til planprogram for kommuneplanprosessen. Vedtaket skal sikre en god prosess med sikte på revisjon og rullering av kommuneplan/kommunedelplan. Gjennom arbeidet med planstrategien har administrasjonen fått en oversikt over hvilke planer som bør videreføres, revideres eller utgå samt at det er behov for helt nye planer på andre områder, f.eks en helhetlig kulturplan. Ved en eventuell revisjon av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel samt kommunedelplan for Gautefall, vil det kreve betydelige administrative ressurser. Samtidig som rådmannen understreker betydningen av gode planprosesser for å utvikle og utarbeide planer som viktig styringsverktøy for kommunen, understrekes også behovet for tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre dette.

25 25 Økonomikonsekvenser Planarbeid kan ikke gjennomføres uten nødvendige administrative ressurser. I sektor for Plan, næring og kultur ligger det ikke inne penger i budsjettet til å gjennomføre arbeidet med kommuneplanarbeidet. Konklusjon Kommunal planstrategi for Drangedal kommune for kommunestyreperioden vedtas og kan brukes som grunnlag for revisjon av kommuneplanens areal- og samfunnsdel samt kommunedelplan for Gautefall. For å gjennomføre oppstart av planarbeid kreves det økte rammer i budsjettet for plan, næring og kultur. Vedlegg til sak

26 26 107/12 Høring av dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Erik Selander Jensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utredningskomite /12 2 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken til orientering og slutter seg til styringsgruppa i vannområde Kragerøvassdraget sitt vedtak i behandlingen av høringsdokumentet. Vedlegg 1. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken Referanser i saken Vannforskriften Bakgrunn Vannregionmyndigheten har sendt ut dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål på høring jf. vannforskriftens 28. Dokumentet er en midtveishøring i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplan for vannregionene med tilhørende tiltaksprogram. Dokumentet beskriver utfordringene for forvaltningen av vannressursene basert på kunnskap fremkommet så langt i planprosessen. Hensikten er å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring om utfordringene i god tid før utkastet til endelig forvaltningsplan skal sendes på høring i En felles forståelse for hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Forvaltningsplanarbeidet må ses i sammenheng med andre regionale utviklingsoppgaver som fylkeskommunene har ansvar for, slik som folkehelse, friluftsliv, næringsutvikling, reiseliv og kulturminnevern. Høringsdokumentet er to-delt slik: Del 1: "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål midtveishøring i arbeidet med forvaltningsplan for vann" Del 2: Vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål (19 separate dokumenter): 13.1 Tokke-Vinje vannområde 13.2 Øst-Telemark vannområde 13.3 Midtre Telemark vannområde 13.4 Skien-Grenlandsfjordene vannområde 13.5 Kragerøvassdraget vannområde

27 Siljan-Farrisvassdraget vannområde 13.7 Numedalslågen vannområde 13.8 Horten-Larvik vannområde 13.9 Aulivassdraget vannområde Breiangen vest vannområde Eikeren vannområde Drammenselva vannområde Lierelva vannområde Tyrifjorden vannområde Simoa vannområde Hallingdal vannområde Valdres vannområde Randsfjorden vannområde Ytre Oslofjord prosjektområde Med høringen ønsker regionmyndigheten å få innspill på: er de vesentligste utfordringene og påvirkningene i vannregionen tydelig beskrevet? er det utfordringer eller forhold som er utelatt, eller som er feil beskrevet? finnes det data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere eller styrke kunnskapsgrunnlaget? er alle målkonflikter godt nok beskrevet? er det tydelig hvordan dokumentet om vesentlige vannforvaltningsspørsmål brukes? er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet videre, og hvordan man kan få informasjon? Høringsdokumentene er lagt ut på Høringsperiode er Saksfremstilling Oppsummert viser tilgjengelige data at miljøtilstanden er god i fjellområdene i vannregion Vest Viken. Her utgjør påvirkninger fra vannkraftreguleringer, fremmede arter og sur nedbør hovedårsaken til dårligere økologisk tilstand. I lavlandet og i de kystnære områdene er vannforekomstene i hovedsak påvirket av næringsstoffer fra jordbruket og spredt avløp. Disse områdene er også tettest befolket og presset på arealene øker. På kysten er økologien som oftest god, men spesielt i havneområdene og i fjordene er det store utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd for fisk/ sjømat. Fjordene er også påvirket av avrenning av næringsstoffer fra jordbruket, byer og tettsteder og industri. Kystområdene er viktige rekreasjonsområder for en stor befolkningsmengde og presset på arealene øker betydelig. Tilstand i grunnvannsforekomstene vurderes for kvantitativ tilstand og kjemisk tilstand. I vannregionen er kun 2 av 155 grunnvannsforekomster karakterisert med kvantitativ god tilstand. Ingen av grunnvannsforekomstene er karakterisert for kjemisk tilstand. Vannregionens miljømessige utfordringer oppsummeres i følgende hovedpunkter:

28 28 Vassdragene: Forsuring Vannkraftregulering og andre fysiske tiltak i vassdragene Avløp fra spredt bebyggelse, tettsteder og hytter Avrenning fra jordbruket Tap av biologisk mangfold og spredning av fremmede arter Sikring av drikkevannskilder Klimapåvirkning og naturlig erosjon Kystvannet Forurensninger fra jordbruket, byer og tettsteder, småbåter, skipsvrak Forurensede sedimenter i havner og fjorder Langtransporterte forurensinger Tap av biologisk mangfold og spredning av fremmede arter Økt press på arealene med nedbygging av kystlinjen Klimaendringer og forsuring Grunnvann: Grunnvannsressurser som drikkevannskilde Når vi miljømålet om god økologisk tilstand i 2021? Det er gjort en vurdering av hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå eller opprettholde god eller svært god miljøtilstand i 2021, såkalt risikovurdering. Risikovurderingen er basert på en samlet vurdering av påvirkningsanalysen, dagens antatte miljøtilstand og forventet utvikling frem mot Risikovurderingen gjøres som en del av karakteriseringen i databasen Vann- Nett. Vannforekomstene som vurderes til risiko skal følges opp mer konkret gjennom planperioden: rangering av de største miljøutfordringene i vannregionen (vesentlige spørsmål) overvåkingsprogrammet arbeidet med tiltak tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen Vannregionens målsetning er å nå miljømålet for vannforekomstene i I de lokale tiltaksanalysene vil det bli vurdert og drøftet om miljømålene kan oppfylles. For vannregionen samlet for alle vannforekomstene er 48 % (1.488 av vannforekomster) i risiko eller mulig risiko for ikke å oppnå miljømålene i Del 2: Vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål Dokumentene ligger på under Plandokumenter/ Vesentlige vannforvaltningsspørsmål på følgende link: Høringen skal bidra til å sikre felles forståelse og forankring både lokalt og regionalt, på tvers av sektorene, kommunene og brukerinteressene. I etterkant av høringen vil vannregionmyndigheten utarbeide et høringsdokument som oppsummerer de innkomne høringsuttalelsene og dersom innspillene er av en slik karakter at de tilsier det, vil vannregionmyndigheten lage en revidert versjon av «vesentlige vannforvaltningsspørsmål».

29 29 Rådmannens vurdering De viktigste sider ved saken I saksvurderingen tar vi utgangspunkt i dokument 13.5 Kragerøvassdraget vannområde og Ytre Oslofjord prosjektområde Kragerøvassdraget Miljøtilstanden i vannområdet baserer seg på påvirkningsanalyser og ekspertvurderinger. Det vil si at det mangler mange steder biologiske data av vannforekomstene på hvordan tilstanden faktisk er. I grove trekk kan vi si at fjellområdene i Nissedal og Drangedal har mange innsjøer som er påvirket av sur nedbør som blir kalket. Mange vannforekomster er påvirket av kraftutbygging og regulering. Tilførsler fra landbruk, vann- og avløpstjenester og industri påvirker vassdragene, som fører partikler og forurensing med seg til kystvannet. Nødvendig kartlegging av miljøtilstanden må gjøres i de årene som kommer og krever nok økonomiske midler til gjennomføring. 24,8 % av alle vannforekomstene i vannområdet har risiko for ikke å nå miljømålet om minimum «god økologisk og kjemisk tilstand» innen Det en har kommet fram til som de viktigste utfordringene i vannområdet er: Regulering av vann Steinsprang / utglidning / erosjon Fremmede arter Gruvedrift Veisalting / tunnelvask Utbygging av ny E18 i Bamble Vandringshinder for gytefisk sjøørret / laks Utslipp fra havner / småbåthavner Når vi miljømålene i 2021? Vannforekomster i risiko A. Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf) Følgende vannforekomster er kandidater til SMVF og er satt i risiko/mulig risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand: Innsjøer: - Kleppsvatnet 12,5 m reguleringshøyde - Steinbutjern 2,5 m reg.høyde, gjennomstrømningsmagasin - Måvatnet 5,5 m reg.høyde - Breidlivatnet 3 m reg.høyde - Holmvatnet 3 m reg.høyde - Toke 4,6 m, manøvreringsreglement - Hullvann ukjent reguleringshøyde

30 30 Elver: - Kleppsvasselva ikke minstevannføring - Suvdøla øvre ikke pålegg minstevannføring - Suvdøla nedre varierende minstevannføring - Heibekken nedre ikke minstevannføring - Holmvasselva-Lindalselva ikke krav om minstevannføring - Buvasselva vannføring påvirkes - Vadfosselva minstevannføring - Kammerfosselva uten minstevannføring - Hullvann bekkefelt vann ført bort fra opprinnelig bekkeløp B. Sur nedbør Innsjøer i Nissedal og tilgrensende del i Drangedal er påvirket av sur nedbør. Følgende ble kalket med mer enn 10 t kalk i 2011: Hellersvatnet, Nissedal - Beritsvatnet Sandvatnet Kleppsvatnet Breidlivatnet Holmvatnet - Bjørnvann (ikke registrert i vann-nett) - Lianelva C. Overgjødsling og høye bakteriekonsentrasjoner Vannforekomster med høye verdier av næringssalter og bakterier som gir miljøtilstand dårligere enn god er satt i risiko. Følgende er satt i risiko: Storelva med bekkefelt Grobstokkbekken - Hullvann bekkefelt Bakkevann - Hellefjorden/Kalstadkilen bekkefelt - Kalstadtjenna (ikke registrert i vann-nett) D. Industriforurensing Kammerfosselva er påvirket av utslipp fra Vafos Brug AS. Forurensningsmyndighetene har gitt pålegg og det er laget en rapport som viser undersøkelser og prøveresultat (se kilder). Andre vannforekomster som er trolig påvirket av industriforurensning: Heglandselva med bekkefelt - Lyngdalsbekken E. Forurenset sjøbunn - Nærmere utredninger er gjort i prosjektet Ytre Oslofjord (se egen rapport) Ytre Oslofjord prosjektområde Også her baserer seg miljøtilstanden på påvirkningsanalyser og ekspertvurderinger. I grove trekk kan vi si at de ytre åpne eksponerte delene av fjorden har god tilstand og er først og fremst påvirket av langtransporterte tilførsler via kyststrømmen. Langtransporterte tilførsler påvirker kystvannet i stor grad og må reduseres ved hjelp av internasjonale avtaler. Langs kysten og i de lokale fjordene derimot vil tilstanden variere med den lokale påvirkningen fra land. Industriutslipp (tidligere og pågående) med forurensede bunnsedimenter og store tilførsler av næringssalter er blant problemene langs kysten. Her vil opprydding av forurensede sedimenter og reduserte næringssalttilførsler være tiltak. Tilførsler fra jordbruket, vann- og avløpstjenester, og industri direkte til kystvannet og via vassdragene må reduseres om miljømålene skal nås. Hele 68 % av vannforekomstene i Ytre Oslofjord er satt i risiko (eller mulig risiko) for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen Hovedårsaken til at disse er satt i risiko er eutrofiering, partikkelforurensning, forurensede sedimenter, fysiske inngrep og kunnskapsmangel.