Om forvrengning av bilder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om forvrengning av bilder"

Transkript

1 Barrel / pincussion distortion Om forvrengning av bilder Forvrengning av bilder er et velkjent fenomen for de fleste som har fotografert en stund, og forekommer når man tar bilder på visse avstander med zoom med så vel digitale som normale kamera. Når du tar bilder av bygninger på lang avstand, spesielt når du bruker zoom, vil du kunne oppleve at bildene eser noe ut, slik som på bilde 1 her under. Dette har med zoomlinsen å gjøre, og er nesten ikke til å unngå. Dess kraftigere zoom (telelinse) som brukes, dess kraftigere er normalt dette fenomenet. De aller fleste kamera har varierende grad av dette, - litt avhengig av linser, teknikker og kvalitet på kameraene. Det finnes muligheter til å rette opp (noe) av slike forvrengninger i programmer slik som Photoshop, men det er bedre å sikre seg et kamera hvor fenomenet er minst mulig forstyrrende. Spør din fotoforhandler om det! De finnes to typer forvrengning, barrel og pincussion distortion (som det så fint heter på engelsk). Hvis du ser på bildene til høyre vil du se tre sett med bilder og noen tegnede striper over dem. Det første settet er et vanlig bilde uten forvrengning. Det andre settet demonstrerer barrel distortion, og det siste pincussion distortion. Side 1 av 1

2 Blits i dagslys Bruk av blits i dagslys Du har sikkert opplevd det selv: du tar ett pent bilde av din kjære, bare for å oppdage at hun ble for mørk mot den lyse bakgrunnen. Dette er et velkjent problem og et som det heldigvis er enkelt å rette på. Du kan selvfølgelig gjøre dette i Photoshop (se egen veiledning), men i dette tilfellet er det faktisk enklere å gjøre det i det du tar selve bildet: bruk blitsen! De aller fleste digitale kamera velger automatisk om det er behov for blits eller ikke, men det hender at de blir lurt. Et eksempel er nettopp fotografering av personer ute mot lyse bakgrunner. Her er det så mye lys at kameraet ikke har behov for blits, og dermed ikke bruker den. Problemet er at alt lyset bakfra 'drukner' personen i forgrunnen slik at han/hun blir for mørk. Løsningen på dette er enkelt og greit å tvinge kameraet til å bruke blits, slik at personen i forgrunnen får lys forfra i det bildet blir tatt, og dermed blir lysere. De aller fleste digitale kamera har muligheten til å velge dette. Altså: pass på å bruke blits når du tar bilder av personer eller objekter som vises mot en klart lysere bakgrunn Side 1 av 1

3 Digital vs Optisk zoom Digital vs Optisk zoom De aller fleste digitale kamera gir deg mulighet til å bruke digital zoom for å komme nærmere inn på motivene, ofte i tillegg til vanlig optisk zoom. Vær imidlertid klar over at digital zoom ikke er ekte zoom, og at bildene lider under dette Hva er så digital zoom? I all enkelhet er digital zoom et forstørret utsnitt av et helt bilde. Se for deg en bildefil på 1000 x 1000 bildepunkter (bilde 1). Når du bruker digital zoom, zoomer du egentlig bare inn på selve bildefilen. Når du så knipser, tar kameraet tak i utsnittet, som kanskje er 600 x 400 piksler (bildepunkter) stort (bilde 2), og 'strekker' det ut over hele bildeflaten på 1000 x 1000 piksler (bilde 3). Problemet er at siden du bare hadde 600 x 400 piksler i utsnittet, må bildedatabrikken 'lage' de resterende pikslene i bildet. Dette gjøres ved hjelp av en teknikk som kalles interpolering, en teknikk hvor brikken ser på pikslene rundt de nye, tomme punktene, og fyller disse tomme med farge basert på pikslene ved siden av. Resultatet er kort fortalt at du aldri vil få helt skarpe bilder av dette, og i verste fall ser du tydelig pikslene i bildet. Vår anbefaling Glem digital zoom! Når du kjøper kamera er det den optiske zoomen du bør være på utkikk etter - og hvor god den skal være avgjør du selv. Mange kamera tilbyr i dag et sted mellom 2x og 4x zoom, noe som er helt greit for vanlig bruk. Er du en ekte hobbyfotograf bør du lete etter kamera med større optisk zoom. Et tips helt til slutt. Bruk Photoshop (eller Paintshop) til å zoome inn i bilder dersom du ikke har zoom nok. Disse programmene gjør en like god jobb som kameraene, og du har langt mer kontroll over prosessen! Side 1 av 1

4 Exposure bracketing Exposure Bracketing Velg det beste bildet! ;-) Noen digitale kamera har en egen 'Exposure Bracketing' funksjon. Enkelt sagt gir det deg muligheten til å ta et antall påfølgende bilder i forskjellige lystoner (eksponeringer), slik at du etterpå kan velge ut det bildet med best / riktig lysforhold. De fleste kamera med denne funksjonen tar 3 bilder fortløpende, hvor ett bilde er ett hakk mørkere og ett bilde er ett hakk lysere enn 'normalen'. Noen av disse kameraene gir deg også muligheten til selv å velge hvor kraftig denne lysforskjellen skal være. Alle tre bildene lagres for seg på minnekortet, og du kan deretter hente dem over på PC'en for bedre evaluering av dem. Til høyre er et eksempel på ett bilde tatt med 'Exposure Bracketing'. Det første bildet er tatt med -0.7ev, det midterste bildet er normalen (0 ev), og det siste er tatt med +0.7 ev. Side 1 av 1

5 Exposure Exposure (eksponering) - justering av under / overbelysning Når du tar bilder, prøver kameraet ditt å tolke lyset som kommer inn, slik at rett mengde lys festes til 'filmen' (eksponering), - og du dermed får fine, avbalanserte bilder. Dessverre er det slik at kameraet noen ganger kan bli lurt, slik at det slipper inn for mye eller for lite lyst. Det kan være værtypen, lys og skyggeforholdet i motivet eller andre momenter som avgjør dette. Dette kalles over- eller underbelysning, og kan rettes på i de fleste kamera. De fleste kamera har en egen E/V knapp eller muligheten til å stille inn E/V via menyer. E/V er en forkortelse for Exposure Value, og denne brukes til å slippe inn mer eller mindre lys en 'normalt', 0 E/V. Normalt har du muligheten til å stille inn + eller - verdier på E/V i 1/3 steg. + E/V betyr å slippe inn mer lys på bildet, og - E/V slipper da logisk nok mindre lys inn. Til høyre ser du tre bilder. Det midterste er tatt med 0 E/V - altså kameraets normalmodus. Det første bildet er tatt med -0.3 E/V, og det siste med +0.3 E/V. Husk at selv små E/V steg utgjør relativt kraftige forandringer i lys og skygge. Det er derfor lurt å ikke overdrive mengden justering. Side 1 av 1

6 Farger i bildene Del I Hold bildet enkelt og fargesterkt I motsetning til det menneskelige øyet har kamera et begrenset synsområde og fargespekter. Der vi ser millioner av farger og detaljer på store flater, kan ikke kameraet gjengi det på samme måte. Disse begrensningene er en av grunnene til at du kanskje opplever at bildet ikke gjengir det du husker (eller opplevde) du så. Denne begrensningen kan overkommes hvis du bare tenker litt på hva du ønsker å ta bilder av. Når vi er hjemme i stuen eller ute på ferie, er det alltid 'de små detaljene' som sitter igjen. Du husker solnedgangen over hvite strender, det å sette foten ned i varm hvit sand eller ett glass vin og en god bok hjemme i sofaen. Når vi tar bilder har vi ofte en tendens til å ønske å ta med 'alt vi ser' der og da. Prøv istedenfor å venne deg til å ta 'renere' bilder med færre (forstyrrende) elementer. Her er et eksempel: Du er på ferie i ørkenen. Istedenfor å ta masse 'oversiktsbilder' hvor hver detalj blir liten og utydelig, prøv heller å få med de elementene som illustrerer ørkenen: Ta noen nærbilder av en stor kaktus, gjerne med en sanddyne i bakgrunnen. Ta bilder av gribben som spiser på et dødt dyr. Ta bilder av buktende slangespor i sanden. Skjønner du ideen? Fordelen med å venne seg til å gjøre dette (når man har muligheten til det) er at man fokuserer på få, men tydelige elementer. Bildet får et klart fokus og blir renere. Samtidig løser det ofte en annen utfordring - fargene i bildet. Når vi tar bilder med mange elementer i, blir bildet ofte rotete både fordi det (duh..) har mange elementer, men også fordi hver element har sin egen farge og form. Mange farger kjemper om din oppmerksomhet når du ser på bildet, som dermed mister noe av sitt fokus. Når du tar bilder lønner det seg å prøve å finne elementer eller situasjoner som gir gode, klare og få farger. Et eksempel er sydenbilder. Istedenfor å ta bilder av hele stranden med alle turistene kan du løfte kameraet litt og ta bilde av en knall grønn parasoll mot en knall blå himmel. Eller hva med en gammel hvit-og-grønn robåt i strandkanten? Hva med en solnedgang, der du bare ser en mørk silhuett av parasollen mot en fargesterk bakgrunn? Ett tips er å alltid lete etter måter å ta bildet på slik at du rydder bort unødvendige elementer samtidig som du får maksimal fargeutnyttelse i bildet. Det kan også være en ide å prøve ut forskjellige perspektiver for å få maksimalt ut av bildet (se annen veiledning). Til slutt: se på bildene på denne siden. Ingen av dem er perfekte, men de har klart fokus og klare farger Side 1 av 2

7 Farger i bildene Del 2 Fargekomposisjon - med fokus på fargene i bildet Som nevnt i en tidligere artikkel er sammensetningen av farger i bildet svært viktig. Ved å holde et lite øye med fargene i det vi ønsker å ta bilder av kan vi oppnå svært gode resultater. Du trenger ikke å være ekspert for å ta gode bilder eller for å kunne se hva som kan bli bra eller ikke. Her er noen enkle råd om hvordan du kan bruke fargene til din fordel. For mange farger I dette bildet er det for mange farger, - noe som gjør bildet ufokusert og lite tiltalende å se på - selv om motivet er trivelig. Her kjemper grått, grønt, gult, svart, rosa og mange andre fargertoner om din oppmerksomhet. Når du tar bilder ute er det ekstra viktig å kontrollere bakgrunnen til motivet. Noen ganger er det nok å skifte vinkel eller flytte seg litt. Husk også å tenke på motivets farger mot denne bakgrunnen Bruk fargene til din fordel Det vil alltid være mange farger i motivet når du skal ta bildene dine, men istedenfor å miste motet over det kan du bruke fargene til din fordel. I all enkelhet kan du prøve å 'komponere' fargene i bildet på to måter, - enten ved at fargene i bildet komplementerer hverandre eller er i samme fargeskala / tone (som brun/beige tonene i bildet til venstre), eller ved å bruke få men kontrastfyllte farger for ekstra fokus. Kontrastfarger gir fokus I dette bildet er det tre hovedfarger - Rød, grønn og mørk grå. De mørke tonene (dekkene, vinduene og veien) oppfattes som en og samme mørke tone. Her gis bilen maksimal fokus, - både på grunn av dens egen rødfarge, men også fordi det grønne rundt er en god kontrastfarge. Et godt tips når du skal selge bilen din :-) Side 1 av 2

8 Farger i bildene Del 2 I dette bildet er det tre hovedfarger, Grønn, rød og blå (himmelen og fjellene er blåtoner). Legg igjen merke til at bruken av grønn og rød gjør at fokuset faller på bygningen - selv om den ikke er det mest fremtredende i bildet. 'Ensfargede' bilder Dette bildet er nesten ensfarget fordi det har alle toner i blått - fra nesten hvitt til helt mørk, nesten svart blåtone. Her skapes fokuset igjen med kontraster, - selv om mindre tydelig enn i eksemplene over. Holmen er nesten svart og står i kontrast til de lysere blåtonene rundt. Et lite tips: En enkel måte å trene seg i å tenke farger når man 'komponerer' bilder er rett og slett å ta med seg kameraet ut og leke seg. Ta bilder av alt fra løvverk i trær til hus og biler. Se på bakgrunnen og elementene rundt. Se på fargene i motivet ditt (det du vil ha fokus på) og se om det passer i omgivelsene - eller, hvis de ikke gjør det: er det gode kontrastfarger istedenfor? Med andre ord: ut og tren! :-) Lykke til! Side 2 av 2

9 Flash modes Blits moduser Blits / Flash modes De fleste digitale kamera gir deg muligheten til å bestemme hvordan blitsen skal virke. Her er en kort oversikt over de vanligste mulighetene. Husk å se i manualen til kameraet ditt for hvilke blitsalternativer ditt kamera har. Ingen blits (No Flash) Blits kan ta bort dybdefølesen og fargetonene fra et bilde, og derfor er det kjekt å ha muligheten til å nekte blitsen å fyre av (no flash). Merk imidlertid at dette ofte kan føre til uklare bilder fordi kameraet fortsatt leser / ser det lave lysnivået og stiller eksponeringstiden deretter (lang eksponering) Red-eye reduction Et annet typisk problem, - særlig på digitale kamera hvor blitsen sitter nær linsen, er fenomenet med røde øyne. Mange kamera gir deg muligheten til å sette på 'red-eye reduction', noe som fører til at blitsen lyser opp noen ganger før selve bildet tas. Disse lysglimtene gjør at pupillene trekker seg sammen og dermed gir mindre overflate å reflektere blitslyset fra. Slow synchro (bilde kommer) Normalt fyres blitsen av samtidig som bildet tas, og dermed lyses bildet opp. Slow synchro gjør at bildet blir eksponert et kort øyeblikk etter at selve blitsen har gått av, slik at også det 'vanlige' lyset blir med. Dette egner seg veldig godt på mørke bilder hvor subjektet må lyses opp, men hvor man ønsker å ha med bakgrunnen også. Flash +/- Noen kamera gir deg muligheten til å stille inn hvor kraftig blitsen skal være. Dette kan være svært nyttig fordi mange situasjoner krever mer eller mindre blitsstyrke. Her under er et eksempel fra et kamera med tre instillinger (high, normal, low). Når du har muligheten kan du ta mange bilder av samme subjekt men med forskjellige innstillinger. Deretter tar du vare på det som ble best :-) Side 1 av 2

10 Hvitbalanse Hvitbalanse Mennesket er fantastisk. Vårt øye 'oppdaterer' seg hele tiden, og bildet som leveres til hjernen oversettes og tolkes (riktig) slik at vi hele tiden ser farger og objekter i riktige farger og fokus. Et (digitalt) kamera klarer ikke dette på samme måte, og trenger litt hjelp. Et av de største 'problemene' et kamera har er til enhver tid å kunne vite hvordan fargene skal tolkes. Hva er grønt? Hva er rødt? Hva er hvitt? Enkelt forklart løses dette ved at kameraet tar utgangspunkt i (absolutt) hvitt, - og regner resten ut fra dette. Det 'balanserer' alle fargene med utgangspunkt i hvitt, såkallt 'Hvitbalanse'. Det betyr igjen at den må vite eller finne ut hva som faktisk er helt hvitt i de bildene du tar. De fleste kamera har automatiske rutiner for å finne ut av dette, og balanserer alle fargene i bildet etter dette. Problemet er at kameraet kan lures. Forskjellige situasjoner kan føre til at kameraet leser hvitt feil, og dermed justerer feil. Et vanlig eksempel på dette er lys fra lysrør. Noen av disse gir varmt lys (gulskjær) mens andre gir kaldt lys (blåskjær). Hvis du holder et hvitt ark under ett av disse lysene, vil arket få tilsvarende lysskjær. Hvordan skal kameraet vite at arket egentlig er hvitt? Resultatet kan bli at bildet får lyskjær i seg slik som eksemplene under viser. De fleste kamera løser dette helt greit med sine automatiske rutiner, men hvis ditt kamera gir deg muligheten til å stille / endre på hvitbalansen, kan det noen ganger være lurt å 'hjelpe' kameraet ved å fortelle den hvilken lystype det er der du tar bildet. Manuell hvitbalanse Hvis ditt kamera gir deg muligheten til å stille inn hvitbalansen selv er dette å foretrekke. Måten du gjør det på er å ha med deg et helt hvitt ark. Det tenger ikke å være stort, men sørg for at det er hvitest mulig. Dernest holder du opp dette arket foran kameraet og velger / setter hvitbalansen. Dermed vet den hva som skal være helt hvitt i gitte situasjon. Side 1 av 2

11 Hvitbalanse Et eksempel Dette er det originale bildet. Det er tatt inne på et kontor med varmt lys fra lysrør. Som du ser er det et kraftig gulskjær i bildet - selv om kameraet har prøvd å 'avsløre' lystypen med sin automatiske hvitbalanse. I det andre bildet har vi hjulpet kameraet ved å stille inn hvitbalansen på 'fluorescent' lys. Dermed vet kameraet at lyset her er gulaktig, og justerer fargene deretter. Som du ser hjelper det en del, og ofte er det godt nok. Her har vi selv satt hvitbalansen. Vi fokuserte på det hvite arket i bildet og trykket på 'Sett hvitbalanse'. Dermed 'så' kameraet hva som skulle være helt hvitt, og justerte alle farger deretter. Som du ser ble resultatet mye bedre. Merk at det ikke er krise om du ikke får satt hvitbalansen ordentlig her. Mange bildebehandlingsprogrammer - inkludert Photoshop, har ypperlige verktøy for å rette opp slike fargeskjær. Side 2 av 2

12 ISO sensitivitet ISO sensitivitet Siden digitale kamera ikke bruker film, men istedenfor opererer med databrikker som registrerer fargene med lysfølere, må man være litt oppmerksom på en del kameraers begrensninger i forhold til nettopp denne lysfølsomheten. En enkel forklaring På gode gamle kamera kunne man velge type film etter forholdene: skulle man ta vanlige utebilder holdt det med 100 ASA film - som er 'normalt' lysfølsom film, mens man fikk bedre bilder innendørs eller bilder av motiver i rask bevegelse om man brukte 200 ASA - som er mer lysfølsom og tar til seg lys lettere enn normal 100 ASA. Siden digitale kamera altså ikke bruker gammeldags film, må man herme slik lysfølsomhet på annen måte. Dette er gjort ved å stille inn databrikken slik at den er omtrentlig like lysfølsom som normal film er. Dermed kan man omtale databrikkens lysfølsomhet etter samme standard som ved vanlig film, - i ASA eller ISO (ISO og ASA er i all enkelhet to standardiseringer for lysfølsomhet, og 100 ISO tilsvarer ca. 100 ASA). Pass på! Svært mange kamera har bare en innstilling, og du kan ikke endre på dette om motivet eller behovet skulle kreve dette. Det skaper problemer fordi kameraet egner seg godt til en type bilder, men dessverre gir dårlige bilder i mange andre situasjoner. Nyere digitale kamera har ofte flere innstillingsmuligheter, fra 80 og helt opp til 1600 ISO. De fleste har normal ISO 100, 200 og 400 mulighet, noe som vil gi deg gode bilder i de aller fleste situasjoner. Mange kamera setter dette selv avhengig av situasjonen, men noen gir deg også mulighet til selv å eksperimentere med dette. Men, ved høyre ISO... Vær likevel oppmerksom på et annet fenomen i kjølvannet av høyere ISO innstillinger - støy i bildet. (se annen veiledning om dette), og legg merke til at dette blir verre / mer fremtredende på høyere ISO innstillinger. Konklusjon Vær svært oppmerksom på ISO mulighetene når du velger kamera, slik at du ikke ender opp med ett som er begrenset i sine muligheter. Vi har prøvd å ta dette med i våre kameravurderinger. Side 1 av 2

13 Støy (noise) i bilder Om støy i bilder Svært mange digitale kamera har problemer med å ta gode bilder når det begynner å bli dårlig belysning og / eller du ønsker å ta bilder uten blits. Resultatet er ofte bilder som til høyre - hvor det oppstår 'støy' i form av bildepunkter med for forskjellige farger. Dette kommer av at digitale kameraer ikke opererer med vanlig film, med må herme lysfølsomhet avhengig av motiv og tilgjengelig lys. Dette gjøres ved å endre ISO innstillingen (lysfølsomheten) til bildebrikken i kameraet. Problemet er at mange kamera gjør dette automatisk, eller at de ikke har muligheten til å velge mellom slike innstillinger. De aller fleste begynnerkamera har en fast ISO på ca. 100, og dette er godt nok for vanlige utendørsbilder - men egner seg dårlig til å ta bilder i svak belysning. Nyere kamera har ofte muligheten til å velge mellom flere ISO innstillinger, normalt 100, 200 eller 400 (hvor 200 og 400 egner seg bedre til mørke bilder eller bilder med raske bevegelser). Pass på dette når du velger kamera. Vår anbefaling er å kjøpe et kamera som i alle fall har ISO 100 og 200, og det er også en bonus om kameraet gir deg muligheten til å justere dette selv i tillegg til kameraets egen automatiske justering. Side 1 av 1

14 Kromatisk abbresjon Om Kromatisk abbresjon Kromatisk abbresjon er et fenomen der det i overganger mellom svært lyse og mørke flater oppstår et (feil) fargeskjær. Dette skjæret er som oftest lilla eller blåaktig, og kan i de verste tilfellene være sjenerende. Eksempler på hvor dette oppstår er når du tar bilder av hus - da i overgangen mellom kantene på huset og himmelen bak, eller når du tar bilder av trær (der problemet oppstår i bladverket), samt andre situasjoner hvor du har sterke kontraster. Forskjellige kamera har forskjellige grad av dette problemet, men det er viktig å være klar over at de aller fleste kamera faktisk sliter med fenomenet. I våre kameraanbefalinger har vi tatt hensyn til dette. Bruk Photoshop! Når du har tatt noen bilder er det alltid lurt å se på dem i Photoshop for å kunne oppdage (og endre) eventuelle feil. Det finnes tilleggsprogrammer til Photoshop som du kan bruke til å fjerne slike feil med, men du kan langt på vei fjerne problemet manuelt nesten like bra som slik tilleggsprogram! Se våre egne veiledninger for en gjenomgang av dette. Side 1 av 1

15 Oppløsning / megapiksler Om oppløsning - megapiksler Dette er ett av de aller viktigste temaene ved digitale kamera, og et man absolutt bør kjenne til. Kort fortalt sier antall megapiksler noe om kvaliteten på bildet. En enkel introduksjon Et normalt kamera bruker lysfølsom film til a ta bildene på. Her er det små korn som fanger opp lyset og gjengir dette. I digitale kamera bruker man ikke tradisjonell film, men bruker istedenfor en liten databrikke til å fange opp lyset med. Hver databrikke har en overflate med tusenvis av lysfølere samlet i rader og kolonner, og disse fanger opp lyset som treffer hver enkelt føler. Dette blir så samlet sammen og lagret som et bilde. Hva er så megapiksler Slike databrikkers overflate eller antall lysfølere avgjør hvor gode bilder vi kan få. Dess flere lysfølere, dess flere lyspunkter (bildepunkter) kan bildet bygges opp med, og derav får vi bedre kvalitet. En slik databrikke (CCD som den heter på 'datask' ) har altså lysfølere i vertikale og horisontale rekker. Det samlede antall slike lysfølere og derav antall bildepunkter vi får, omtales i millioner piksler (piksel er engelsk for bildepunkt), eller megapiksler. Hvis en slik brikke gir 1000 vertikale x 800 horisontale bildepunkter, gir dette totalt , eller 0.8 millioner bildepunkter. Dette kalles 0.8 megapiksler. Dette høres mye ut, men som du skal se her under, gir ikke dette nok punkter til å gi deg god kvalitet på bildene dine. Hvor mange megapiksler trenger jeg? Vi tar utgangspunkt i at vi ønsker å fremkalle vanlige 10x15cm bilder. Vårt kamera gir oss altså 0.8mp bildefiler - det vil si bilder som er bygd opp av 0.8 millioner bildepunkter (fra nå av kalt piksler). Når vi fremkaller bildene, vil disse pikslene bli jevnt fordelt utover en fotopapiret som er 10 x 15 cm stort. Med så få piksler fordelt på arket vil du kunne se mellomrommet mellom dem (slik som på bilde 1 her til høyre). Løsningen på dette er å 'strekke' hver piksel til den møter neste. Slik fyller men hele flaten, men da blir hver piksel stor nok til at du kan se dem som store firkanter. Dette gir bilder slik som det andre bildet. Side 1 av 2

16 Oppløsning / megapiksler Med kamera med høyere antall piksler - flere megapiksler, har CCD brikken flere lysfølere som gir flere bildepunkter. Hvis brikken f.eks. kan produsere 1200 x 1024 punkter, gir dette oss 1,2 megapiksel bildefiler (1200 x 1024 = 1,22 millioner). Det betyr i praksis at et større antall prikker skal fordeles på samme 10x15cm flate, og dermed må pakkes tettere sammen. Bildene til høyre illustrerer hvordan forskjellen på antall piksler på et bilde av en gitt størrelse vil gi forskjellige kvaliteter. For eksemplets skyld kan vi si at det første bildet er 0.3 megapiksler, det andre er 2,1 og det siste er 2.0 megapiksler. Det anbefales å skaffe seg et kamera som gir 2.0 mp eller større bildefiler. Alt under dette gir bilder hvor du kan se prikkene. Alt over 2.0 mp gir normalt gode bilder når du fremkaller 10x15cm bilder. Side 2 av 2

17 Oppløsning Lær å regne megapiksler Lær å regne det ut selv... Som nevnt i andre av våre artikler skal du ikke høre på alt som blir deg fortalt av selgere i kamerabutikkene. De vil gjerne ha deg til å kjøpe nye, flotte modeller. Hvor mange megapiksler trenger jeg? Det er ikke sikkert at du trenger de aller siste og flotteste for å ta dine 'daglige' bilder. Med utgangspunkt i at de aller fleste av oss tar normale 15x10cm bilder, og at de aller fleste ønsker et brukervennlig familiekamera, skal du passe litt på disse salgstriksene. 2 eller 5 megapiksler? Så hva må du passe på når du velger kamera? Jeg har i en annen artikkel beskrevet de grunnleggende elementene du bør vite om ved valg av kamera (se link til venstre). I denne tilleggsartikkelen skal jeg lære deg å regne ut hvor mange piksler du faktisk trenger - ved hjelp av Photoshop, -og samtidig bevise at du kanskje ikke tenger et 5 megapiksel kamera til 7000 kroner. Faktum er nemlig at de fleste får mer enn gode nok bilder med et billigere 2 megapiksel kamera. Teori... For at vi skal skjønne logikken i dette er det nødvendig med litt bakgrunnskunnskap. Når du leverer inn vanlig film til fremkalling, blir bildene fremkalt på kvalitetspapir med høy oppløsning (300dpi). 300 dpi betyr '300 dots pr. inch', noe som forteller oss hvor mange prikker (dots) man klarer å 'klemme sammen' på en tomme av papiret. Dess flere prikker man får inn i ett gitt område, dess vanskeligere er det for å oss skille dem fra hverandre, og dess bedre synes kvaliteten for oss... For bilder er denne standarden altså 300 dpi. En liten sammenligning: Aviser trykkes normalt i dpi. Det er billigere men gir lavere kvalitet, - og hvis du ser veldig nært på bildene vil du kunne skille punktene fra hverandre. I de fleste ukemagasiner brukes en høyere oppløsning, 150 dpi. I bøker med fargebilder og ved fremkalling av våre bilder brukes som tidligere nevnt en høy oppløsning på 300dpi. Når vi nå vet at bilder vi leverer fra oss fremkalles i denne oppløsningen, kan vi bruke dette (sammen med neste punkt) til å finne ut hvor mange megapiksler vi trenger ved forskjellige fremkallingsstørrelser. Side 1 av 2

18 Oppløsning Lær å regne megapiksler Slik regner du ut hva du trenger... Med noen enkle steg kan du bruke Photoshop til å finne ut hvor mange (mega)piksler bildet ditt må ha for å kunne produsere gode bilder i hvilken som helst ønsket størrelse. Til dette trenger du kun å velge 'File' 'New', og leke med mulighetene i denne dialogboksen! 1. Oppgi bildets størrelse Det første du må gjøre er å fortelle Photoshop hvor stort (slutt)bildet ditt skal være. I dette eksemplet, - og for å bevise at 2mp er nok til vanlige bilder - skal vi ha et 15cm x 10cm bilde. Begynn med å sikre deg at måleenheten er satt til cm (2) både på vidden og bredden. Skriv deretter inn størrelsene du ønsker (1). I vårt tilfelle altså 15 x 10 (cm). 2. Sett riktig oppløsning Her skriver vi inn oppløsningen (kvaliteten) bildet skal ha. Som tidligere nevnt trykker de alle fleste fotografene ut bildene i 300 dpi. Skriv inn 300 her. Merk at det her står 'Piksels/inch' istedenfor 'Dots/inch'. Dette skal stå slik! (enkelt forklart trykker skrivere ut dots, mens skjermen viser lysprikker (piksels) på skjermen) 3. Hvor mange piksler tilsvarer så dette? Nå kommer det spennende. Gå tilbake til vidde og høydefeltene, og endre cm innstillingen tilbake til Piksels. Ikke endre på tallene - de endrer seg selv! Nå viser Photoshop deg hvor mange piksels denne størrelsen / oppløsningen tilsvarer. Gang disse tallene sammen. I vårt tilfelle er det * 1.181, noe som gir altså 2,09 millioner piksler... eller 2.1 megapiksler! (avrundet opp). Som du ser kan du med denne metoden regne ut hvor mange (mega) piksler du trenger for hvilken som helst størrelser bilder. Ønsker du maks kvalitet på A4 bilder? vel... regn ut hvor mange megapiksler det gir, da vel... :-) Lykke til! - og husk: ikke stol blindt på alle som alltid skal selge deg det aller siste! Side 2 av 2

19 Tips Mørke bilder Bedre med for mørke bilder enn for lyse Mange bilder blir for lyse når vi tar dem, særlig når vi lar kameraets automatiske innstillinger råde. Her er noen råd på veien. Det er bare større og noe dyrere kamera som gir oss muligheten til selv å bestemme alle sider ved komponeringen av et bilde, - men alle kamera har en 'auto' innstilling. Denne innstillingen gjør at kameraet analyserer motivet og deretter justerer lys og lukkertid deretter. Dessverre er det slik at denne automatikken ikke alltid gir oss det beste bildet. Det hender at den leser situasjonen feil, og dermed gjør 'feil' når den tar bildet. Bildene kan for eksempel bli altfor lyse (overeksponert) når de tas, noe som ofte skjer på bilder med en lys blå eller grå himmel. Slike himler fører til at bildets 'gjennomsnittsfarge / lysstyrke' blir tolket feil og tatt for lyst, og dermed kan resultatet bli et bilde hvor himmelen går helt over i hvitt, og blir en eneste stor, hvit flekk. Bildet til høyre er et eksempel på dette. Løsningen er heldigvis enkel. På de fleste kamera kan man selv stille inn eksponeringsverdien (EV), som angir om kameraet skal slippe litt mer eller mindre lys inn på 'filmen' enn den gjør i utgangspunktet (automatisk). Ved å sette denne verdien ned et par små hakk vil alle bildene bli noe mørkere når vi tar dem. Trikset med dette er som følger: Bilder der fargene har gått helt over i hvitt er vanskelig å redde / rette opp i. Mange kamera har litt problemer med lyse toner, og de glir for lett over i hvitt. Mørke toner er heldigvis enklere for kameraet å skille. De fleste kamera kan dermed plukke opp flere mørke toner enn lyse, og dette kan vi benytte oss av. Ved å stille ned på denne EV verdien tar kameraet altså litt mørkere bilder enn normalt. Bildet til venstre er samme motiv som her over, men med en nedjustering av EV på kameraet ned til Som du ser ble bildet for mørkt, men - og det er det som er viktig - bildet har alle detaljene. Ingenting er tapt over i hvitt (brent bort). I programmer slik som Photoshop kan vi så gå inn å rette på denne lys/fargefeilen. Siden bildet består av flest mulig fargetoner (om enn mørke) kan programmene regne seg frem til hva som skal være rett farge og rette på bildet. Hvis bildet hadde bestått av bare hvite områder kunne ikke programmet gjort dette, fordi hvitt er hvitt (i motsetning til mange mørke toner). Her ser du samme bildet som over, etter at Photoshop har kjørt en 'Auto Color' rettelse på bildet. Bildet ble mye bedre enn det første. Derfor: Sørg for å sette EV ned et lite hakk eller to når du tar bilder i situasjoner der sjansen er stor for at du vil få problemer med lyse toner. Det er bedre å kunne etterbehandle dem i Photoshop enn ikke å kunne rette bildet i det hele tatt. Side 1 av 2

20 Tips Bruk ett øye! Bruk ett øye! Hvorfor blir bildene sjelden slik som vi så det for oss når vi tok dem? Her får du grunnen til dette, samtidig som vi lærer deg å se det samme som kameraet gjør. Vi mennesker er utrolige skapninger, og synet vårt står ikke tilbake for noe. Våre øyne er plassert litt fra hverandre, noe som gjøre at hvert øye fanger opp et litt forskjøvet bilde fra det andre. Hjernen mottar disse to bildene, og ut fra disse dannes et 3-dimensjonalt bilde med dybde. Når vi i tillegg beveger oss forandres bildet kontinuerlig, slik at vi får et godt (animert) dybdebilde av omgivelsene, - slik som når vi ser et objekt nær oss bevege seg foran et annet. Vi evner altså å se dybde i alt rundt oss, - noe som kameraene ikke gjør. Kamera har en linse - et øye- som bare ser et bilde. Dette bildet er i tillegg stillestående, og dermed forsvinner (all) dybde fra bildet. Vi må dermed sørge for at motivet blir tatt på en slik måte eller fra en slik vinkel at det skapes dybde i motivet. Normalt gjøres dette ved å komponere bilder slik at kjente objekter slik som trær, steiner, hus, bilder, mennesker etc. skaper en følelse av dybde. Dette skjer fordi vi kjenner størrelsene på disse, og når vi ser dem i forhold til andre elementer foran og bak hverandre i bildet, oppfatter vi dybde i bildet. Lys og skygge hjelper for øvrig også til med dette. Et tips er å prøve å se et eventuelt motiv på samme måte som kameraet gjør det - med ett øye. Når du ser noe du tror blir bra på et bilde kan du lukke igjen det ene øyet og se på motivet på nytt. Står du helt stille blir effekten enda mer riktig. Du har sikkert også sett noen holde opp begge hendene foran seg, og lage ett rektangulært hull med hendene. Dette gjøres for å etterape området / rammen på bildet. Slik får du et mest mulig riktig inntrykk av hvordan bildet vil bli. Hvis motivet ble litt 'flatt' er det fordi dybdeeffekten forsvant. Kan dette rettes opp ved å skifte vinkel / plassering? Hva med bakgrunnen eller forgrunnen? er det elementer som kan inkluderes for å gi bildet mer dybde? Dette er en teknikk som må trenes opp noe, men som i alle fall vil gi de fleste en pekepinn om hvordan bildet vil bli. Lykke til. Side 1 av 1

SCANNING OG REPARASJON AV GAMLE BILDER Jessheim bibliotek 21. august 2007. Minikurs. Adobe Photoshop Elements. v/ Randi Lersveen - Krem reklame

SCANNING OG REPARASJON AV GAMLE BILDER Jessheim bibliotek 21. august 2007. Minikurs. Adobe Photoshop Elements. v/ Randi Lersveen - Krem reklame 1 Minikurs v/ Randi Lersveen - Krem reklame Adobe Photoshop Elements Viktige begrep for digitale bilder 2 FARGER (mode) Bitmap: Grayscale: RGB-color: CMYK: Bildet inneholder kun sorte og hvite punkter

Detaljer

Nybegynnerkurs i digitalfoto. Med Eskil Klausen - www.studioeskil.no

Nybegynnerkurs i digitalfoto. Med Eskil Klausen - www.studioeskil.no Nybegynnerkurs i digitalfoto Med Eskil Klausen - www.studioeskil.no Les denne først Denne pdf er kun ment for deltakere på fotokurs med Eskil Klausen, og kan ikke videreformidles uten min skriftlige tillatelse.

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering av gravminner Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering I utgangspunktet kan dette fortone seg ganske lett. En stein står i ro og beveger seg

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Oppgave T4 Digitale Bilder

Oppgave T4 Digitale Bilder Oppgave T4 Digitale Bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler og ulemper. Rastergrafikk:

Detaljer

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Refleksjon foto Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Mål: MEK forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid MED bruke

Detaljer

404 CAMCORDER VIDEOKAMERA- OG KAMERAFUNKSJONER

404 CAMCORDER VIDEOKAMERA- OG KAMERAFUNKSJONER Norsk Norwegian 404 CAMCORDER VIDEOKAMERA- OG KAMERAFUNKSJONER Tillegg til ARCHOS 404 Brukermanual Versjon 1.1 Gå til www.archos.com/manuals for å laste ned nyeste versjon av denne manualen. Denne manualen

Detaljer

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland Oblig 06 Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland RESEARCH OG ARBEIDSPROSESS INNLEDNING I denne oppgaven skal jeg produsere to fotografier for en fiktiv reklamekampanje, der den skal fremme

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Slik fotograferer du feriehuset ditt

Slik fotograferer du feriehuset ditt Slik fotograferer du feriehuset ditt Digitalkamerainnstillinger Bildekvalitet: still inn på høyeste kvalitet Høyden/bredden på bildet må være minst 1000 piksler, og helst mer. Se «Slik fastslår du bildestørrelsen»

Detaljer

Kameraføring Vi har valgt å filme med to kameraer, som vi har delt opp i A og B foto. Ideen var at A kamera, skulle være hovedkamera.

Kameraføring Vi har valgt å filme med to kameraer, som vi har delt opp i A og B foto. Ideen var at A kamera, skulle være hovedkamera. UTSTYR Kamera Vi har fra starten valgt å bruke DSLR(Digital Single Lens Reflex) under produksjonen. Dette er av en to delt grunn, den første delen er en mer overfladisk grunn. To i gruppen hadde allerede

Detaljer

Lage DS i Windows Movie Maker

Lage DS i Windows Movie Maker TRIKKETIPS! Hvordan lage en DS i Moviemaker side 2 Hvordan lage en DS i AdobePremiere side 5 Hvordan lagre produkter på fellesserver side 7 Tips til bedre bilder side 8 Tips til bruk av tekst til skjerm

Detaljer

En samling eksempelfoto SB-900

En samling eksempelfoto SB-900 En samling eksempelfoto SB-900 Dette heftet inneholder teknikker, eksempelfoto og en oversikt over blitsmulighetene når du fotograferer med SB-900. No Velge passende belysningsmønster SB-900 inneholder

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen.

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen. 1 Tegne i GIMP Det er flere måter å tegne på i Gimp. Man kan bruke frihåndstegning, og man kan bruke utvalgsverktøy. Man kan også hente opp bilder som kan manipuleres med ulike verktøy. Åpne Gimp Start

Detaljer

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Introduksjon I dette prosjektet lager vi et tegneprogram slik at du etterpå kan lage din egen kunst. Du kan tegne med forskjellige farger, bruke viskelær, lage stempler

Detaljer

Enkel bruk av EKKO. Tilkoblingene:

Enkel bruk av EKKO. Tilkoblingene: Enkel bruk av EKKO Det er noen ting det er viktig å merke seg når en bruker EKKO. Det skal legges til at jeg har syndet mot samtlige uten at det har fått noen konsekvenser for meg, det betyr IKKE at du

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool):

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Når man skal lage terreng i ArchiCAD må man først ha et kartgrunnlag å gå ut fra. Dette kan godt være en jpeg eller lignende, men det beste er en vektortegning.

Detaljer

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen.

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. Juryens kommentarer på bilder. Vibeke Seldal Kristiansen Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. tredje plass 8 poeng: Dette synes jeg var

Detaljer

BEGYNNERNIVÅ PÅMELDING. 20-22 mars. 8-10 mai. magnemyhren.no Magne Myhren 2015

BEGYNNERNIVÅ PÅMELDING. 20-22 mars. 8-10 mai. magnemyhren.no Magne Myhren 2015 2015 20-22 mars 8-10 mai BEGYNNERNIVÅ Nybegynnerkurs i bruk av digitalt speilreflekskamera. Kanskje har du nettopp fått nytt kamera, og du lurer på hvordan du skal forholde deg til det store utvalget av

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

1.Raster(bitmap) versus vektorer

1.Raster(bitmap) versus vektorer 1.Raster(bitmap) versus vektorer Raster er oftest brukt ved fotografier. Det er et rutenett bestående av små ruter, pixler, hvor hver pixel består av en fargekode. Når man forstørrer et bitmap bilde vil

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

KONTROLL INSIDE MSOLUTION

KONTROLL INSIDE MSOLUTION KONTROLL INSIDE MSOLUTION Forandre renholdsteam eller renholdsdager på oppdrag I denne brukerveiledningen skal vi bruke bytte renholdsdager. Det skjer jo at vi bytter renholdsdager eller team på kunder.

Detaljer

HDR: High Dynamic Range

HDR: High Dynamic Range HDR: High Dynamic Range Hva er dynamisk område? Et bilde med et stort dynamisk område er et med stor forskjell mellom høylys og mørke skygger. Disse to har ikke et stort dynamisk område i bildet av treet

Detaljer

Fordypningsemne. fotografering. Kamilla Hagane Ramleth. Høsten 2013. Første utkast

Fordypningsemne. fotografering. Kamilla Hagane Ramleth. Høsten 2013. Første utkast Fordypningsemne fotografering Kamilla Hagane Ramleth Høsten 2013 Første utkast 1 1. Innledning 1.1. problemstilling 1.2. kameraer som er brukt her 2.Kameraet 2.1. innledning kamera 2.2. søkeren 2.3. objektivet

Detaljer

GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER

GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER GRUNNLEGGENDE KAMERAINNSTILLINGER Når jeg er ferdig med dette minikurset skal dere skjønne betydningen av følgende begreper: Lysmåling Lysfølsomhet ISO Manuell innstilling Blenderprioritert innstilling

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Bilder og bildebruk. for nettsider og nettbutikker! Uni Micro Web - 6. mai 2014 BILDER OG BILDEBRUK - UNI MICRO WEB

Bilder og bildebruk. for nettsider og nettbutikker! Uni Micro Web - 6. mai 2014 BILDER OG BILDEBRUK - UNI MICRO WEB Bilder og bildebruk for nettsider og nettbutikker Uni Micro Web - 6. mai 2014 1 Innledning En nettside blir aldri bedre enn bildematerialet som fremvises En nettside består av mange bilder. Både reklamebannere,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Steg 1: JafseFisk følger musepekeren

Steg 1: JafseFisk følger musepekeren JafseFisk Introduksjon Vi skal nå lage et JafseFisk-spill! Målet i spillet er å hjelpe JafseFisk med å spise alle byttedyrene som svømmer rundt i havet. Steg 1: JafseFisk følger musepekeren Først skal

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920 Geometra Brukermanual Telefon: 64831920 Innhold GENERELT...3 Hva er Geometra?...3 Om PDF tegninger...3 KOM I GANG!...5 Start programvaren og logg inn...5 Grunnleggende funksjoner:...6 Lag et prosjekt,

Detaljer

Fotografering av måneformørkelser

Fotografering av måneformørkelser Fotografering av måneformørkelser Odd Høydalsvik 27.02.2007 Utstyr Man kan få mye ut av det man har, f.eks.: Kompaktkamera Speilrefleks med diverse optikk Vidvinkel for å fange hele forløpet Normal for

Detaljer

Refleksjonsnotat Reklameplakat for iphone

Refleksjonsnotat Reklameplakat for iphone Refleksjonsnotat Reklameplakat for iphone MED1003/MED1002/PFO4106 Jonas Driveklepp 25. januar 2013 Teknisk info Utstyr Kamera:!! Canon EOS 5D Mark II Lys:!!! Videolys!!! Dimlights Stativ:!! (Håndholdt)

Detaljer

PhotoShop Grunnleggende ferdigheter

PhotoShop Grunnleggende ferdigheter PhotoShop Grunnleggende ferdigheter Kurs for ansatte DMMH februar/mars 2009 Versjon 2 Svein Sando Åpne og lagre Åpne: to varianter File Open Ctrl+O Lagre: to varianter File Save Ctrl+S Lagre som: to varianter

Detaljer

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311 Brukerhåndbok RUBY Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0311 2 Innholdsfortegnelse RUBY... 1 Innholdsfortegnelse...

Detaljer

ADJUSTMENT LAYERS & BLENDING OPTIONS CS6

ADJUSTMENT LAYERS & BLENDING OPTIONS CS6 I dette kurset skal vi lære hvordan vi kan bruke adjustment layers for å juster enten hele, eller deler av bildet vårt. Fordelen med disse adjustment layers er at vi kan finjustere dem, eller slette dem

Detaljer

Fotografene Anja og Yvonne

Fotografene Anja og Yvonne Fotografene Anja og Yvonne ANJA OG YVONNE FOTOGRAFERER BARN I ALLE ALDRE, OG ØNSKER Å GJØRE DETTE TIL EN HYGGELIG OG MINNERIK OPPLEVELSE FOR STORE OG SMÅ. Hva kan vi tilby: anjaogyvonne@gmail.com +47 92831501

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater).

Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater). Høgskolen i Østfold Digital Medieproduksjon Oppgave T4/Digitale bilder Uke 38/23.09.10 Jahnne Feldt Hansen Digitale bilder Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter)

Detaljer

Teknologiske forklaringer PowerShot G1 X Mark II, PowerShot SX700 HS, IXUS 155 og PowerShot D30

Teknologiske forklaringer PowerShot G1 X Mark II, PowerShot SX700 HS, IXUS 155 og PowerShot D30 Teknologiske forklaringer PowerShot G1 X Mark II, PowerShot SX700 HS, IXUS 155 og PowerShot D30 Dette dokumentet forklarer nye teknologier som ikke er å finne i tidligere modeller. Stor sensor med høy

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Pressemelding. Tre nye rimelige modeller i Canons PIXMAserie med multifunksjonsprodukter gjør smart utskrift og høy kvalitet tilgjengelig for alle

Pressemelding. Tre nye rimelige modeller i Canons PIXMAserie med multifunksjonsprodukter gjør smart utskrift og høy kvalitet tilgjengelig for alle Pressemelding Tre nye rimelige modeller i Canons PIXMAserie med multifunksjonsprodukter gjør smart utskrift og høy kvalitet tilgjengelig for alle PIXMA MP250 PIXMA MP490 Oslo, 19. august 2009: Canon lanserer

Detaljer

NEX-3/NEX-5/NEX-5C A-DRJ-100-22(1) 2010 Sony Corporation

NEX-3/NEX-5/NEX-5C A-DRJ-100-22(1) 2010 Sony Corporation NEX-3/NEX-5/NEX-5C 3D-funksjonene i denne fastvareoppdateringen er beskrevet i dette heftet. Se "Brukerhåndbok for α" på den medfølgende CD-ROM-en, og "Bruksanvisning". 2010 Sony Corporation A-DRJ-100-22(1)

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Hvordan redigere bilder i pixlr.com

Hvordan redigere bilder i pixlr.com Til deltakerne på FFRR sin Fagdag 24.01.14 Hvordan redigere bilder i pixlr.com http://pixlr.com/editor/ Velg om du vil starte med et tomt bilde, eller om du vil åpne et bilde fra datamaskinen. Har du et

Detaljer

Slik får du O-stoff inn i lokalavisa

Slik får du O-stoff inn i lokalavisa Slik får du O-stoff inn i lokalavisa Lokal- og distriktsavisene er o-idrettens arena. Med litt innsats kan du gjøre klubben og aktiviteten synlig i lokalmiljøet. Her finner du noen velmente råd og tips.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Veiledning om fargekvalitet

Veiledning om fargekvalitet Side 1 av 6 Veiledning om fargekvalitet Veiledningen om fargekvalitet hjelper brukerne med å forstå hvordan funksjoner som er tilgjengelige på skriveren, kan brukes til å justere og tilpasse fargene på

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonen

Detaljer

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 23 32 75 00 23 32 75 01 post@bojo.no http://www.bojo.no Innhold Innhold...2 1. Om

Detaljer

Hva er det? Steg 1: Få flere ting til å vise seg på tavlen. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon

Hva er det? Steg 1: Få flere ting til å vise seg på tavlen. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon Hva er det? Introduksjon Et bilde av en tilfeldig ting vises på tavlen. Men bildet er forvrengt, slik at du må gjette hva det er ved å klikke på et av alternativene som vises under. Desto raskere du gjetter

Detaljer

Rapport: 2.oktober 2009

Rapport: 2.oktober 2009 Rapport: 2.oktober 2009 OBLIGATORISK OPPGAVE 2 3D film 09/10 Ellen Rye Johnsen Innledning: I denne oppgaven skulle vi lage en karakter. Vi skulle også sette denne karakteren inn i en situasjon. Det vil

Detaljer

Steg 2: La løvinnen og papegøyen bevege seg

Steg 2: La løvinnen og papegøyen bevege seg Ørkenløp Introduksjon Dette er et spill for to, der en papegøye og en løvinne kjemper om å komme først gjennom ørkenen. Hver spiller må trykke en tast så fort og ofte som mulig for å flytte figuren sin,

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Olaf Christensen 27.09.2010. Digitale Bilder

Olaf Christensen 27.09.2010. Digitale Bilder Olaf Christensen Digitale Bilder 27.09.2010 1) Vi har to måter å fremstille grafikk på. Den ene er ved hjelp av rastergrafikk (bildepunkter). Den andre er ved hjelp av vektorgrafikk (koordinater). Disse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Bruks og monteringsanvisning

Bruks og monteringsanvisning I-LOVIEW 7 FULL HD Bruks og monteringsanvisning 1 Innholdsregister Introduksjon... s. 3 Produktets innhold... s. 4 Instruksjoner før bruk... s. 4 Konfigurasjon... s. 5 Funksjoner og hurtigtaster... s.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Nordic Eye Solo PC og MAC

Nordic Eye Solo PC og MAC Nordic Eye Solo PC og MAC VGA & USB Bruksanvisning Versjon 5.3 1 Innholdsregister Produktets innhold... s. 3 Systemkrav... s. 3 Monteringsanvisning... s. 4 Tilkobling til monitor... s. 4 Tilkobling og

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.

Du trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk. Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC.

PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC. VEDLEGG 2 1 PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC. Hvis du har to øyne, bruk dem begge når du sikter og skyter. Ja, sikt med begge øyne åpne, og stol på at lederøyet ditt tar utfordringen. Dette kan vise seg

Detaljer

PRESISJONSSKYTING (Del 1)

PRESISJONSSKYTING (Del 1) 1 PRESISJONSSKYTING (Del 1) Generelt. Vi må starte et sted. Da er det viktig å finne det beste stedet. Vi må vite hva vi skal starte med, og da er det nødvendig å ha god kunnskap og kyndig hjelp. Presisjonsskyting

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser?

Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser? Hvordan lage et sammensatt buevindu med sprosser? I flere tilfeller er et vindu som ikke er standard ønskelig. I dette tilfellet skal vinduet under lages. Prinsippene er de samme for andre sammensatte

Detaljer

Uheldig bildeutsnitt: Vesentlige deler av motivet blir dekket av tekstfeltet i bunnen av slideshowet

Uheldig bildeutsnitt: Vesentlige deler av motivet blir dekket av tekstfeltet i bunnen av slideshowet Motiver og uttrykk Motiver kan være alt fra hus og bygninger, eksteriører, interiører og objekter, til portretter og mennesker i aktivitet. Uheldig bildeutsnitt: Vesentlige deler av motivet blir dekket

Detaljer

VÅPENET. Våpenet. SIKTENE Har en både et våpen og en ammunisjon av godt fabrikat, og kan se siktene godt, da har en grunnlag for å skyte en blink.

VÅPENET. Våpenet. SIKTENE Har en både et våpen og en ammunisjon av godt fabrikat, og kan se siktene godt, da har en grunnlag for å skyte en blink. 1 VÅPENET Generelt. Vi må starte et sted. Da er det viktig å finne det beste stedet. Vi må vite hva vi skal starte med, og da er det nødvendig å ha god kunnskap og kyndig hjelp. Presisjonsskyting er et

Detaljer

Lær sjonglering med baller

Lær sjonglering med baller Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre

Detaljer

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015)

Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Aktivitetskalenderen v1.0 (12. des. 2015) Du skal legge inn ett arrangement i aktivitetskalenderen? Så bra! Dette er en enkel guide til hvordan du gjør det. Det ser mye ut, men det er ikke så vanskelig.

Detaljer

Justering og oppsett av RM-V4000VE

Justering og oppsett av RM-V4000VE Justering og oppsett av RM-V4000VE Oversikt over emner 1. Beskrivelse av funksjoner og minne...2 2. Utstyr som trengs for justering...3 3. Oppsett av Cubene...4 4. Oppkobling...4 5. Forberedelser før justering...5

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Her er en enkel bruksanvisning på administrasjonspanelet til hjemmesiden din på QTSystems.

Her er en enkel bruksanvisning på administrasjonspanelet til hjemmesiden din på QTSystems. Her er en enkel bruksanvisning på administrasjonspanelet til hjemmesiden din på QTSystems. Redigert 10.februar 2010. For at det skal bli lettere å lese denne manualen kan du justere størrelsen på dette

Detaljer

ENKEL BILDEBEHANDLING MED ADOBE PHOTOSHOP CS3

ENKEL BILDEBEHANDLING MED ADOBE PHOTOSHOP CS3 VÅR 2011 TRYKK OG FOTO ENKEL BILDEBEHANDLING MED ADOBE PHOTOSHOP CS3 Røyken videregående skole Ingrid Østenstad ENKEL BILDEBEHANDLING MED ADOBE PHOTOSHOP CS3 EXTENDED Først må du laste opp bildene fra

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

KAMERANYTT VÅR 2010 16 designprodukter uten sidestykk

KAMERANYTT VÅR 2010 16 designprodukter uten sidestykk KAMERANYTT VÅR 2010 16 16 designprodukter uten sidestykke Maksimal bildeglede Det finnes et kamera for enhver fotograf og for ethvert behov. Det perfekte kameraet ligger riktig i hånden. Det føles stabilt

Detaljer

Komping_. Maya particles ble brukt for å lage støv og tåke effekter til bruk i etterarbeidet.

Komping_. Maya particles ble brukt for å lage støv og tåke effekter til bruk i etterarbeidet. Min idé gikk ut på å lage en kort filmsekvens på rundt et halvt minutt, der jeg bruker live action og cg. Jeg hadde lyst til å jobbe så likt som mulig den norske bransjen, ved å bruke de samme programmene

Detaljer