Malerne på Østre Grefsen gård

Transkript

1 Av Asbjørg Hammer Malerne på Østre Grefsen gård Da Gustaf Andersson med sin store familie kom som ny eier til Kastanjebakken, dvs Østre Grefsen gård i 1910, startet en ny æra i gårdens historie. Den gamle gårdsdriften med husdyr var for lengst forbi. Heretter ble det dyrking av grønnsaker, bær og frukt. Familien var flittige, nøysomme mennesker med sterk tilknytning til menigheten Betlehem i Møllergata. Likevel var de glade mennesker med mye moro og godt samhold, og flere av dem hadde kunstneriske evner innen sang og musikk. To kjente kunstmalere, Gustaf Anderssons sønn, Herbert Andersson, og svigersønn Sam Hauge, var i flere tiår et fargerikt innslag på gården. Det fortelles at Gustaf en gang satte to av sønnene, hvorav den ene var Herbert, til å spavende den store hagen. Etter den jobben holdt Herbert seg til lerretet, mens broren ble hage- og blomsterelsker. Begge malerne var naturalister i en tid da modernismen ble rådende. Sam Hauge Sam (døpt Samuel) Hauge ble født i Kristiania i 1891 og døde i Oslo Han var sønn av Gusta og Ole Andreas Hauge, predikant i Betlehem misjonsmenighet. Han flyttet til Østre Grefsen gård i 1920 da han giftet seg med Gustaf Anderssons datter Ester, og de ble boende på gården, der deres fire barn vokste opp. Sam Hauge ble utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole , var elev ved Anders Svarstad og Søren Onsagers malerskole og Johanna Sigvelands malerskole. I 1931 ble han tildelt stipend fra Finnes legat. Hauge malte hovedsakelig naturalistiske landskapsbilder, ofte med sterke lyriske og romantiske trekk. Særlig skildret han Hallingdalsfjellene og -bygdene, med fjellandskap, hester, Foto: Bygdelaget i Hallingdal Foto: Ukjent bjørk og støler, men også interiør og motiver fra gårdsliv. Han kjøpte med tiden tomt og bygde hytte på Nystølen på Torpo og tilbrakte somrene og høsten der, men han og familien hadde alltid hjemmet sitt på Østre Grefsen gård. Sam var en blid og vennlig mann som gikk under navnet «onkel Mokk» blant gårdens folk. I avisen Gamle Hallingdal ble han omtalt som følger: Det heng mange bilete rundt om, særleg i Torpo, men elles i Ål, som har signaturen: Sam Hauge. Kven var det, er det mange som spør. Var han noko til malar? Me kikar i boka til Nils Ellingsgard, Hallingdal i biletkunsten. I tillegg til at me har snakka med nokre som enda hugsar han. Dei undrast svært i Opheimsgrenda, i 1917, då det kom ruslande ein framandkar oppover i bygden. Dei Fotografi av Sam Hauge. Setermotiv fra Nystølen i Torpo, malt av Sam Hauge. 6 PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. 7

2 Foto: Bygdelaget i Hallingdal Eit motiv me ser ofte er dette med beitande hestar i fjellandskap. Men elles er det stølar og gardar, og landskap, frå det nære til storfelte fjell. Han fekk og ha ei utstilling i Gamlebanken på Sundre, eit av dei siste krigsåra, og selde godt. Men det var nærast det reine tilfelle at han hamna i Opheim. Han hadde løyst billett til Gol, men det vart til at han løyste tilleggsbillett til Torpo. Sam Hauge var også musikar. Han var ei tid fast organist i det store Calmeyergatens misjonshus i Oslo, og var med og innvigde det nye orgelet i Torpo kyrkje 3. oktober Også inne på hytta si hadde han eit lite orgel. Ein dag kom gamle Håkon Torsteinslåtta, den kunnskapsrike og vakne einstøingen, eins ærend for å høyre Draumkvedet, på orgel, skriv Ellingsgard. Sam Hauge har også malt figurkomposisjoner, interiører, portretter og stilleben, og motiver fra steder rundt Oslo. I begynnelsen av malerkarrieren malte han fra naturen som han hadde Fjellandskap med hester, malt av Sam Hauge. totte han såg så mistenkeleg ut at dei ikkje vågde seg til å gi han husrom. Men hjå Gunhild og Knut Haugen tok han inn, og fekk liggje på låven fyrste natta. Men ettersom dei kom i svall, vart det venskap, noko som varde heile livet. Han kom elles på god talefot med alle dei andre i grenda og, då dei skjønte kva slags kar dette verkeleg var. Rett nok noko merkeleg, at ein mann kunne slå seg til i ei bygd slik, for å måle, kunstmåle. Han leigde seg rom på gardane, eller stølane og måla. Han selde eit og anna måleri, so han hadde til levemåten. Han var fra Kristiania, men ville ut der i frå. At han var retteleg kunstmålar vart klart året etter, då han debuterte på Haustutstillinga med «Mot Hallingskarvet». Det var tydeleg at opphaldet i Opheim hadde gjeve den rette inspirasjon. Og det vart mange måleri etterkvart. I 1935 fekk han kunstnarstipend, og då fekk han råd å byggje seg hytte, på Nystølane innpå Opheimsåsen. Her er eit stort utsyn til alle dei finaste fjella me har. Foto: Bygdelaget i Hallingdal Liten gutt Sam Hauges maleri av sønnen Svein Arnljot foran hovedhuset på Østre Grefsen gård sommeren PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. 9

3 Sam Hauges portrett av sin kone Ester. (Eier: Steinar Hauge.) Foto: Tor Langset Kollektivutstillinger: Høstutstillingen 1916, -18, -23, -28, -29, -32, Blomqvist 1916, De unges utstilling, Kristiania 1917, Vaarutstilling Christiania Kunstforening 1918 og Offentlige arbeider: Representert i Oslo Bymuseum. Litteratur: Omtalt i en rekke aviser og tidsskrifter Herbert Andersson Herbert Andersson var sønn av Gustaf Andersson og Kristine Kjellberg og ble født i Kristiania 24. juli Han døde i Oslo 7. februar Han giftet seg i 1922 med Sam Hauges søster Ruth, som døde i spanskesyken året etter. I 1930 giftet han seg med Elise Olsen (d. 1977). De fikk bolig i hovedhuset på Østre Grefsen gård, der de bodde til begge flyttet til Grefsenhjemmet i høy alder. Ekteskapet var barnløst. Herbert Andersson ble utdannet ved Statens Håndverksog Kunstindustriskole og Kunstakademiet i Kristiania. Han var elev under Christian Krogh og Halvdan Strøm besøkt på sine reiser rundt om i landet. Hjemme på Østre Grefsen gård underviste han elever i pianospill. I tillegg var han lenge var organist i Calmeyergatens Misjonshus og i Høybråten kirke. Den gang var det ingen veiforbindelse mellom Grefsen og Høybråten, og det fortelles at han gikk dit til fots de søndagene han skulle spille til høymesse. Sam Hauge var en anerkjent kunstmaler på nasjonalt nivå, med en stor produksjon. Han hadde stemmerett i Bildende Kunstneres Samfund og mange verker var presentert på utstillinger rundt i landet, noe denne listen viser: Separatutstillinger: Oslo Kunstforening 1921, Trondhjems Kunstforening 1922, Drammen Kunstforening 1941, Banksalen Ål 1944, Ålesund, Haugesund og Stavanger Kunstforening 1946, Larvik Kunstforening 1947, Kultur og Minne, Sarpsborg, Kristiansand og Arendals Kunstforening Foto: Øyvind Hartvedt Herbert Andersson: Selvprotrett. 10 PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. 11

4 I 1920 gjorde han en studiereise til Tyskland, Italia, Spania og Nederland. Han mottok Finnes legat i 1919 og Han debuterte på De unges utstilling i Kristiania i 1913, året etter på Høstutstillingen, og var i de neste 20 år en flittig utstiller. Han malte landskaper, gjerne høst- og vinterstemninger, høyfjells- og setermotiver, stilleben osv. i olje og akvarell, samt en del portretter. Han fortsatte, som Jappe Nilssen påpekte i 1920, linjen fra Gudmund Stenersen og Johannes Müller, en noe løs og utvendig naturalisme i en dempet gråstemt koloritt. I tillegg utførte han flere dekorative arbeider med kristne motiver i Oslo (altertavle i menigheten Betlehem 1938), i Kristiansund, Larvik og andre steder. Til altertavla i Betlehem er det er knyttet en historie fra krigens dager: Da tyskerne okkuperte bygårder i Oslo kom en av dem inn i forsamlingssalen i Møllergaten. Han oppdaget altertavla, stoppet, gjorde honnør, snudde og gikk ut. Betlehem ble aldri okkupert under krigen. Da Trygve Hartvedt og hans far restaurerte Gamle Aker kirke, malte Herbert Andersson to store malerier av interiøret der. Han hadde atelier på et loft i Hegdehaugsveien 12, og brukte Foto:Tor Langset Herbert Anderssons portrett av søsteren Anna, ca 8 år gammel. (Eier: Kari Hartvedt.) Foto: Truls Farner høst og vinter til å male kopier av motivene i fjellet, både i akvarell og oljemaling. Herbert var en svært dyktig portrettmaler. De som skulle ha malt portrett kom og satt modell mens han malte. Han malte også motiver til julehefter, julekort og servietter for å spe på inntekten. Gjennom Sam Hauge kom Herbert Andersson også til Hallingdal, og avisa Gamle Hallingdal skrev om ham: Altertavlen i Betlehem. I avisa 23.2 skrev me om Sam Hauge og Oppheim i Torpo. Men det er ein til som var mykje i same grenda, og på same tid, nemleg Hauges nære ven, målaren Herbert Anderson. Dei vart kjende i studietida i Oslo, og dei vart gifte med systrene til kvarandre. Ettersom Hauge fortalde om Oppheimsgrenda, om landskapa der og inne på fjellet, og synte bilete han hadde måla, var det na- 12 PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. 13

5 Herbert Andersson: Fjellandskap i Hallingdal. turleg at Anderson og måtte dit opp. Hauge bodde som nemt, hjå Borghild og Knut Haugen, og Anderson fekk leige rom i Teigen, enten heime, eller på stølane Nystølhaugen og Breiset. I Opheim var det nok av motiv, eldre og fine gardstun, bygda ligg høgt og fritt med eit imponerande utsyn. Og inne på fjellet er det tjukt av motiv i storfelte utsyn til nære og blånande fjell, der er stølar med gamle hus, og der er nære naturmotiv. Ikkje rart at begge vart fengsla av det dei fekk sjå her. Nils Ellingsgard skriv i boka si «Hallingdal i målarkunsten» at: «Etter som dei vanka så mykje i lag på fiske- og målarturar, drøfta dei sjølvsagt inngåande felles faglege og fargetekniske problem. Ved sida av oljemåleriet dyrka dei båe akvarellen, ofte med konturane dregne opp med vassoppløseleg fargestift». Gjennom åra lagde Herbert Anderson fleire dekorative arbeid med religiøse motiv. Han måla portrett og stilleben. «Men det var landskapa han var oppteken av, og ein stor del av motiva fann han i Oppheim og tilhørande fjell», skriv Ellingsgard til slutt. Både Sam Hauge og Herbert Anderson var stille og fine menneske som gled godt inn i bygdemiljøet i Oppheim ettersom dei vart kjende med folket der. Foto: Bygdelaget i Hallingdal Foto: Bygdelaget i Hallingdal Også Herbert Andersson var en anerkjent kunstmaler på nasjonalt nivå, med en stor produksjon og mange verker presentert på utstillinger rundt om i landet: Separatutstillinger: Blomqvist 1917 og 1934, Stavanger Kunstforening 1918 og 1919, Oslo Kunstforening 1917 og 1920, Aalesund Kunstforening 1920, Drammen Kunstforening 1923 og Kollektivutstillinger: Høstutstillingen 1914, -16, -17, -20, -23, -24, , -32, -45, -46; De unges utstilling Kristiania 1913, Blomqvist 1916, 1919, 1920, 1921 (De unge), -22, -26, -32, Akvareller; Kunstnerforbundet 1920, Oslo Kunstforening 1918, 1921, Jubileumsutstilling Kunstnernes Hus Portrettutstilling Kunstnernes Hus 1934 Selvportrett i olje. Gamle Hallingdal: Portretter ved jubileumsutstilling i Herbert Andersson hadde stemmerett i Bildende Kunstneres Samfund fra 1922, og var sekretær og kasserer i årene Han ble omtalt i en rekke aviser og tidsskrifter Hovedbygningen på Østre Grefsen gård, malt av Herbert Andersson. 14 PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. 15

6 Foto:Tor Langset var så skeptiske da han kom, var at han hadde staffeli og malersaker i et langt rør som stakk opp av ryggsekken, og noen mente det så ut som et kanonløp, og at han kunne være spion! Sam Hauge og Herbert Andersson kom nok begge litt i skyggen av de fremadstormende modernister, og fikk derfor ikke den oppmerksomhet de kunne ha fått under naturalismens gullalder. I tillegg var de stillfarne og beskjedne, og ble dermed ikke «kjendiser» slik som bohemene i Kristianias kunstnermiljø. Men deres livsverk lever videre gjennom de mange vakre kunstverkene som er i familiens og andres eie. Kilder Norsk Kunstnerleksikon, s. 54, 115. Gamle Hallingdal. Nils Ellingsgard: Hallingdal i Målarkunsten. Bilder og fortellinger fra familien v/frøydis Hauge, Steinar Hauge, Kari Hartvedt, Øyvind Hartvedt og Truls Farner. Drengestua på Østre Grefsen fra ca malt av Herbert Andersson i Den ble restaurert av Kari og Trygve Hartvedt i (Eier: Kari Hartvedt.) Etterskrift Sam Hauges barnebarn Frøydis og Steinar bor begge på Østre Grefsen gård i dag. De ble født etter at bestefaren døde i 1952, så de ble bare kjent med Herbert. Familien brukte hytta på Nystølen flittig, og deres far Svein Arnljot bygde et anneks der Herbert gjerne bodde. Steinar husker godt at onkel Herbert ga ham malersaker der, og satte ham ved siden av seg for at han skulle male egne kunstverker. Barna på gården husker også at onkel Herbert likte å lese Professor Tanke, og at han var en ekte Donald Duck-fan. Han kjøpte bladet hver uke, og skal selv også ha tegnet noen tegneseriesnutter. Han var en snill mann med mye humor. I 2007 var Svein Arnljot og Steinar Hauge til stede på et bygdemøte i Hallingdal der malerne fra Østre Grefsen gård var tema. Interessen for maleriene var fortsatt stor, og de fikk overrakt en CD med fotografier av over 120 malerier. Blant publikum var det personer som hadde kjent malerne under deres virke i Hallingdal. De bekreftet at Sam bare hadde løst billett til Gol, men ble overtalt av en på toget til å kjøpe tilleggsbillett til Torpo, der det var mye flottere naturmotiver. Grunnen til at folk 16 PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 4/ årg. 17