METROPOLIS. Fritz Lang (1927) Med musikk framført av Anders Gjerde, Didrik Ingvaldsen og Dag Magnus Narvesen. Videregående skole

Transkript

1 METROPOLIS Fritz Lang (1927) Med musikk framført av Anders Gjerde, Didrik Ingvaldsen og Dag Magnus Narvesen Videregående skole

2 Metropolis Du har kanskje sett science fiction- filmer som Iron, Tron Legacy og Inception? En forløper var Star Wars, som kom allerede på tallet. Men de første science fiction- filmene ble laget mer enn femti år før dette. Den aller første spillefilmen i sjangeren er Metropolis. Den var også den første filmen som hadde med en robot. Maria Maschinenmensch har vært en inspirasjon til roboter i senere filmer, og musikere som Beyoncé, Madonna og Freddy Mercury har brukt henne i musikkvideoer eller opptredener. Dersom du har sett Star Wars kan du kanskje kjenne igjen slektskapet i en viss protokolldroide derfra. Forberedelse til forestillingen Elevene vil få større utbytte og glede av formidlingen dersom de er godt forberedt og har satt seg inn i hva de vil få oppleve. Derfor anbefaler vi at elevene leser teksten om filmen, musikken og musikerne i dette heftet finner mer informasjon om Fritz Langs Metropolis på internett ser på snutter fra Metropolis på youtube utforsker hjemmesidene til musikerne ser og hører på youtube- linkene som musikerne har valgt ut Det er en fordel om klassene kan sette av felles tid til å gjøre dette. Side 2 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

3 Filmen Stumfilmen Metropolis fra 1927 er den første futuristiske langfilmen i filmens historie. Senere har mange filmklassikere hentet inspirasjon fra den mørke fremtidsvisjonen som presenteres i Metropolis; for eksempel Blade Runner, Det femte elementet, Brazilia og versjonen av Total Recall. DKS Rogaland har bedt tre lokale Stavangermusikere om å komponere og fremføre ny musikk live til filmfremvisningen. Det finnes flere versjoner av Metropolis, vi har valgt versjonen til Giorgio Moroder fra Dette er en kortere og dermed mer tilgjengelig versjon av filmen. Deler av Moroders versjon er fargelagt ved hjelp av en toningsteknikk. Metropolis er historien om en fremtidsby der en liten overklasse hersker over arbeidere som lever i undergrunnen. Byen er styrt av den hensynsløse forretningsmannen og diktatoren Joh Fredersen. Hans bortskjemte sønn Freder lever et privilegert liv. En dag møter han Maria, som lever i undergrunnen. Freder blir lamslått av Marias skjønnhet og sjokkert over arbeidernes livsvilkår. Side 3 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

4 Den ensomme helten i filmen gjennomgår en oppvåkning og avslører de indre mekanismene bak den glinsende overflaten. Freder forstår at luksusen han nyter er basert på utnyttelse av arbeiderne. Det underliggende budskapet er sterkt; vitenskapen og industrien faller lett i hendende på hensynsløse herskere. Kampen ligger mellom kapitalen og menneskeverdet. De velstående borgerne på overflaten har lite kunnskap om arbeiderne som lever i dypet. I et gammelt hus på overflaten bor også den gale vitenskapsmannen Rotwang. Han fanger Maria og lager en robotkopi av henne. Sammen med diktatoren Joh Fredersen prøver han å få robot Maria til å overta den ekte Maria sin plass, slik at roboten forleder Freder og kontrollerer opprøret blant arbeiderene. Her er en god nettartikkel om Metropolis, skrevet av Karsten Meinich: / Fra innspillingen av Metropolis Side 4 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

5 Musikken Den originale filmmusikken til Metropolis var komponert av Gottfried Huppertz og ble spilt av et symfoniorkester. Senere har flere musikere satt ny musikk til filmen, blant andre Giorgio Moroder. Når filmen kommer til de videregående skolene i Rogaland, har Didrik Ingvaldsen og Anders Gjerde komponert ny musikk som de vil framføre sammen med Dag Magnus Narvesen. Metropolis er en pionérfilm innen science fiction- sjangeren veldig moderne for sin tid. For å speile det, har Didrik og Anders laget musikk som er moderne for vår tid. De vil kle filmen med nye lyder, rytmer, beats og suggererende motiver. På den ene siden bruker de tallets digitale teknologi innen lydprosessering, samtidig som de bruker akustiske instrumenter som trommesett og trompet for å skape kontrast. Noe av musikken er komponert på forhånd, noe improviserer musikerne der og da. Musikkimprovisasjon har utviklet seg mye de siste tiårene, og alle de tre er musikerne jobber helt i forkant av denne utviklingen. Musikerne Didrik Ingvaldsen er komponist og spiller trompet. Han har jobbet mye med improvisasjonsmusikk, og har gitt ut 10 CD- er. Du kan ofte høre ham spille konserter i Stavanger, med egne band, med Kitchen Orchestra og med andre. Anders Gjerde lager musikk på datamaskiner, som han også bruker når han framfører musikken. Han har vært en aktiv del av den norske undergrunnsscenen siden slutten av 90- tallet. Anders jobber både som utøver og arrangør, og er pådriver bak et plateselskap Fotografert av Patrick Marek og en kafé/konsertscene i Stavanger. Både plateselskapet og konsertscenen heter Humbug. gjerde- mola- unicorn Side 5 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

6 Dag Magnus Narvesen er trommeslager, improvisasjonsmusiker og komponist. Han spiller for det meste jazz-, samtids- og friimprovisasjonsmusikk. Dag Magnus har mange jern i ilden og er primus motor bak en rekke band. For tiden bor han i Berlin. Arbeidet med å komponere musikken Musikerne forteller at de startet med å snakke seg gjennom scenene for å få en basisidé om hva de skulle gjøre. Deretter improviserte de seg sammen fram til musikalske ideer. Ikke for mye må være låst på forhånd, det må bli et levende arbeid, forteller Anders. Vi kom med ideer til øvelsene, men ville ikke konkretisere for mye. Ideene må få komme til live underveis. Vi kan improvisere til noen sier «Å, det var bra!», og så bruker vi det videre. Det var viktig å finne musikk som kunne representere den framtidsretta filmen. Som ikke er fra barokken, for å si det sånn, kommer det fra Didrik. Vi bruker elektroniske virkemidler som representerer samtiden. Det er ikke for ingenting at Anders bruker så mye elektroniske ting, og jeg bruker pedaler og effekter mye. Det skal godt gjøres å spille musikk til denne filmen med en ren pianotrio, vi må ta i bruk andre virkemidler, sier Anders. Mye av musikken er laget med bare lyder og klanger. Vi har tenkt mye musikk som lyd, fortsetter Didrik. Melodien er nesten fraværende i moderne musikk. Det er lite melodi i et moderne tonespråk. Nå snakker jeg ikke om popmusikk, men om kunstmusikk. Slik har det vært iallfall de siste 4050 årene. I dag er mye musikk bygget på beats og klanger. Musikerne forklarer at de har prøvd å skape musikk for den enkelte scene, samtidig som de må forholde seg til filmen som en enhet. Vi må velge om vi vil understreke scenene, eller ha en idé vi konsentrerer oss om over et lengre tidsrom, utdyper Didrik. Du må ha et formål om du Side 6 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

7 velger å ikke underbygge handlingen. Vi kan ikke kun ta ting ut av løse lufta og si at dette lager kontraster, vi må ha et musikalsk mål. Av og til kan det likevel virke som om musikk og bilde ikke passer sammen. Didrik forteller at en slik kontrast kan være et virkemiddel, og kan brukes til å vise til det som har vært eller det som kommer. Musikken kan ligge som en haisommer under en solskinnsdag. Musikken kan være fleksibel i forhold til tidsforløpet i filmen, og den kan manipulere tidsrytmen og peke framover mot det som skal skje. Musikalske inspirasjonskilder Vi har bedt musikerne finne tre youtube- klipp hver med musikk som har inspirert dem når de komponerte musikken til Metropolis. Didrik Miles Davis w/santana & Robben Ford: Burn Jøkleba: Utdrag fra konsert i Logen Teater i Bergen Brian Eno & Jon Hassell: Fourth World Live, Public Theatre i New York City Anders Felix Kubin: Hotel Supernova Owen Pallet: The Great Elsewhere Arne Nordheim: Colorazione Dag Magnus Close Erase: Dance This The Thing: Mopti Anthony Pateras: REFRACTIONS - for percussion sextet Vf48 Dialog med musikerne Dersom skolen ønsker det, vil det være mulighet for å ha en felles samtale med musikerne rett etter forestillingen. Vi ber da om at en lærer er styrer ordet. Dette avtales med musikerne i forkant av konserten. Side 7 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

8 Forslag til oppgaver etter forestillingen Her er noen spørsmål som kan greies ut og drøftes i forbindelse med de relevante læremålene fra Kunnskapsløftet. Virkemidlene brukt i filmen Hvordan fremstilles arbeiderene? Hvilke visuelle virkemidler blir brukt for å vise det monotone arbeidet? Hvilken rolle spiller barna i filmen? Scenen der robot Maria blir laget, er kopiert i flere filmer og musikkvideoer. Kan du finne eksempler på dette? Hvilke allusjoner finner du i filmen, og fra hvor er de hentet? Nevn noen dramaturgiske virkemiddel fra filmen. Samfunnsmessige spørsmål Fritz Lang og hans kone Thea von Harbou skrev manus til Metropolis i mellomkrigstiden i Tyskland. Hvilke sammenligninger med tidsånden de levde i kan knyttes til filmens tema? Hva er typisk for tysk ekspresjonisme som var den rådende kulturelle tidsånden da Metropolis ble laget? Da nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 tilbød Hitler Fritz Lang sjefsposten i den nazistiske filmindustrien. Lang takket nei og emigrerte til USA. Hvilke sider av Metropolis var attraktive for Hitler? Metropolis er satt i en tenkt fremtidsverden. Finnes det stater i dag som kan minne om samfunnet i Metropolis? Fedrer forstår at luksusen han nyter er basert på utnyttelsen av arbeiderne. Har vi noen eksempler på at dette foregår i vår verden i dag? Den privilegerte overklassen i Metropolis baserer sin overflod på billig arbeidskraft og uverdige arbeidsforhold. Hvordan kan man se dette i et globalt perspektiv? Side 8 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

9 Relevante hovedmål fra læreplanene i Kunnskapsløftet FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM FAG MÅLGRUPPE Samfunnsfag (Vg1/Vg2), norsk (Vg3) og historie (Vg3) Vg1, Vg2 og Vg3 Samfunnsfag (Vg1/Vg2): Politikk og demokrati Diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold Diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar Diskutere omgrepa økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og berekraftig utvikling og forholdet mellom dei Samfunnsfag (Vg1/Vg2): Internasjonale forhold Definer omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet Finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere Gjere greie for ulike forklaringar på kvifor det finst fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verda Norsk (Vg3): Språk, litteratur og kultur Tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster Historie (Vg3): Samfunn og mennesker i tid Gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet Vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på tallet Gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder Fritz Lang og Thea von Harbou Side 9 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

10 PROGRAMFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM FAG Kommunikasjon og kultur 1, 2 og 3 MÅLGRUPPE Videregående skole Kommunikasjon og kultur 1: Kultur- og kommunikasjonsteori Gjøre rede for og reflektere over ulike måter å betrakte kultur på i et kommunikativt perspektiv Diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer Kommunikasjon og kultur 1: Tekst Vurdere egne og andres tekster ved hjelp av teorier om språk og tekst Kommunikasjon og kultur 1: Kommunikasjon Gjøre rede for hvordan ulike medier skaper ulike forutsetninger for kommunikasjon Analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjonen den foregår i, og de kulturelle og samfunnsmessige rammene for aktiviteten Kommunikasjon og kultur2: Kultur- og kommunikasjonsteori Gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og tekst Gjøre rede for fenomenene tradisjon, modernitet og postmodernitet Kommunikasjon og kultur 2: Tekst Forklare hvordan tekster er bygd opp av grammatiske, tekstuelle og estetiske elementer Drøfte forholdet mellom tekst og virkelighet i fiksjonstekster og sakprosatekster Velge ut og bruke egnede analysemetoder fra ulike tekstteorier på forskjellige typer tekster Gjøre rede for samspillet mellom ulike uttrykksformer, som språk, bilde, musikk og grafikk i sammensatte tekster fra ulike medier Kommunikasjon og kultur 1: Kommunikasjon Velge ut egnede analysemetoder fra ulike kommunikasjonsteorier og bruke dem på forskjellige typer kommunikasjon Gi eksempler på og drøfte ulike mediers muligheter og begrensinger for ulike former for kommunikasjon Side 10 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

11 FELLES PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERING MEDIER OG KOMMUNIKASJON FAG Kommunikasjon og kultur 1, 2 og 3 MÅLGRUPPE Videregående skole Medier og kommunikasjon (Vg1): Mediekommunikasjon Gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem Utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier Medier og kommunikasjon (Vg2): Mediekommunikasjon Bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter Analysere ulike medieprodukter med henblikk på tekst, bilde og lyd i mediehistorien Medier og kommunikasjon (Vg3): Innholdsproduksjon Utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner Bruke tidligere tiders uttrykk som inspirasjonskilde for egne uttrykk PROGRAMFAG I UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA, PROGRAMOMRÅDE FOR MUSIKK FAG Musikk i perspektiv 2 MÅLGRUPPE Videregående skole Musikk i perspektiv 2: Musikkhistorie drøfte karakteristiske trekk og stilistiske virkemidler i musikk sette musikk fra 1900 og fram til i dag inn i en politisk, økonomisk, sosial og kulturell kontekst Musikk i perspektiv 2: Musikkhistorisk fordypning sammenligne og drøfte stiltrekk ved musikk fra ulike sjangrer eller stilarter Instrument, kor og samspill 1 (vg2): Hovedinstrument improvisere på hovedinstrumentet spille/synge etter gehør vurdere ulike sider ved sceneopptreden og konsertforberedelse Side 11 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

12 Praktisk info Antall elever: Varighet: Blending: Opprigg: Nedrigg: Garderobe: Rombeskrivelse: Kommer an på lokalet 85 minutter Ja, må være helt blendet 60 minutter 30 minutter Rom til å skifte i og til å sette fra seg instrumentkasser og annet utstyr Blendet aula med lerret eller på nærmeste kino 6 x 4 meter gulvplass for musikerne Strøm: Publikumsoppsett: Annet: 1 x 16 ampere Kinooppsett Vi ber om at en lærer eller elev ønsker velkommen til konserten og presenterer musikerne. Det er også en flott avslutning om noen sier takk for opplevelsen i etterkant. Dersom skolen ønsker det, vil det være mulighet for å ha en felles samtale med musikerne rett etter forestillingen. Vi ber da om at en lærer er styrer ordet. Dette avtales med musikerne i forkant av konserten. Spørsmål om turnéplan Elin Hetland elin.hetland@rogfk.no Telefon Spørsmål om programmet Gudrun Karina Arntsen gudrun.karina.arntsen@rogfk.no Telefon / Side 12 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS

13 Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å nå dei måla som er nedfelt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Måla for DKS er: å medverka til at elevar i skulen får eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod å leggja til rette for at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjera seg kjende med og utvikla forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medverka til ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål. Rogaland fylkeskommune har ansvaret for ordninga i Rogaland og skal sikra at ho kjem alle elevar til gode og at produksjonane har høg kvalitet. Opplæringssektoren har ansvaret for å leggja føre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane, medan kultursektoren har ansvaret for kulturinnhaldet i DKS og for å informera om dette i god tid. Den kulturelle skulesekken er finansiert av spelemidlar, og for skuleåret 2013/2014 har Rogaland fått i alt 16,1 millionar kroner til tiltak i grunn- og vidaregåande skular. Kvart barn i grunnskulen får minimum ein DKS- produksjon og to rikskonsertar per år. Dei vidaregåande skulane kan sjølv velja frå eit utval av produksjonar. Meir informasjon og turnéplanar finst på rogaland.no Side 13 DKS Rogaland fylkeskommune, lærerveiledning METROPOLIS