Bedringsprosesser: Hva sier brukeren?

Transkript

1 Schizofrenidagene, Stavanger, 6.november-2014 Bedringsprosesser: Hva sier brukeren? Subjektive erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker diagnostisert med en rusmiddelavhengighet Inger Eide Robertson, PhD kandidat ved UiS Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A- Senter

2 Agenda: Introduksjon og bakgrunn for min studie Bedringsprosesser eller recovery Sosiologisk inngang Presentasjon av studien: Hva sier brukerne? Noen eksempler på tilfriskningsløp og involvering av tjenester: Diskusjon: Med utgangspunkt i veileder Sammen om mestring Implikasjoner for praksisfeltet?

3 Introduksjon og bakgrunn for min studie Kontekstuelt: Opptrapping på rusfeltet Ønske om bedre og mer hensiktsmessige tilrettelagte samordnende tjenester Rusfaglig: samspill mellom behandling og pasientens sosiale og kulturelle miljø Kompleksitet i forhold til både utvikling av rusmiddelavhengighet og veier ut av missbruk Behov for bred faglig tilnærming Min sosiologisk interesse og bidrag: Hva muliggjør og ligger til grunn for meningsfulle hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering Anerkjennelse og selvforståelse (identitet) Bedringsprosesser slik det erfares av personen selv

4 : Avhengighet behandling tilfriskning; en prosess: Ca en sjettedel av den voksen befolkningen har til en hver tid et psykisk helseproblem og/eller rusmiddelproblem Ca fem prosent har fått behandling i psykisk helsevern eller i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Veileder; IS-2076, Sammen om mestring) Behandlings - oppstart Aktive behandlings - tjenester Samfunnsintegrasjon Kilde: Korfor.

5 Borg M. & Karlsson B. & Stenhammer A Psykisk helse Recovery eller bedringsprosesser ikke nytt begrep eller perspektiv, men: Økt fokus og dreining i tilnærming: Menneskerettigheter Brukermedvirkning Empowerment, resilience, rehabilitering, familie- og nettverksarbeid, helse og velvære, samarbeidende praksiser Samfunnsdeltakelse, meningsfulle liv, verdighet Personens levde erfaringer med psykisk helse og bedring Recoverydefinert og forsket på: Som personlig prosess Som sosial prosess Som resultat eller klinisk recovery Inspirerer til nye praksiser og kunnskap

6 Et perspektiv: Å forståleve liv Og se seg blind på symptomer det er noe som irriterer meg grenseløst. Det blir så reduksjonistisk syntes jeg. Det å bare se den delen. Og der er også det som bidrar til at det blir stigmatiserende. Hele personen forsvinner i en diagnose. Eller et symptom. Og det tror jeg både i psykiatri og helsevesenet at der er for mye symptombehandling. For det er jo en langvarig prosess det og gå bak symptomene. (sitat fra intervju: Diana) En måte å tenke på (en visjon, en filosofi), en måte å drive praksis på (modell, tilnærming i behandling), en personlig og sosial prosess, en erfaring (brukerperspektiv), et forskningsperspektiv. Det sosiokulturelt eller samfunnsstrukturelt perspektiv vektlegges Et paradigmeskifte? Leve med utfordringer

7 Recovery: Hva sier forskningslitteraturen Kelly, J. F. & W. L. White (edit.). 2011: Utgangspunkt i det faktum at mennesker med rusmiddelavhengighet ikke er kurert så snart behandling er avsluttet. Empirisk (nevrologisk, epistemologisk, klinisk) evidens for at avhengighet oppfører seg som kronisk tilstand Avhengighet og tilfriskning kan være langvarige (kronisk?) gjentagende tilstander. Flere og samtidige utfordringer er vanlig, varierende faser Blant behandlingspopulasjonen: Faser med rusfrihet (år) Tilbakefall vanlig Ca 50 % slutter helt om man måler over 10 år eller mer Stort utvalg av behandlingstilbud, diverse tjenester og støttegrupper, men er ikke koordinert. Behandling hjelper, men stor prosent drop-out og svingdør-pasienter Lenger behandlingssekvens assosieres med bedre outcome Gjentagende behandling er ok Koordinerte tjenester gir bedre resultat Utvikle tjenester som er tilpasset langvarig og varierende utfordringer som ligger i det å leve med rusmiddelavhengighet eller andre helseutfordringer

8 Resultat fra forskning påtilfriskningsprosessene kan oppsummeres: The shift and new understanding of addiction as a long-term problem, and the new movement towards recovery management, highlights that recovery goes beyond the absence of symptoms and avoidance of AODs, involving well-being, dignity and quality of life. In addition, there is an understanding of recovery as a complex and dynamic process that varies considerably between individuals. Findings from diverse recovery, follow-up and longitudinal studies emphasise the importance of significant experiences in the patient s life, critical life events, social resources (capital) and social conditions as important predictors in the process of change. Beyond this, social support, goal direction, engagement in rewarding activities other than substance use, exposure to abstinence-oriented norms and models, and attempts to build self-efficacy and coping skills are highlighted as important factors in sustaining recovery (Hser & Anglin 2011).

9 Forskningslitteratur; review og kunnskapssammenstilling Personlig prosess; karakteristika og kjennetegn (M. Leamy & al, 2011; M. Borg & al. 2013): Aktiv og unik prosess, egeninnsats En kamp Gradvis og i faser; prøving og feiling Sosial støtte er av stor betydning Håp og tro på egne muligheter. motivasjon Opplevelse av mening, meningsfull aktivitet og arbeid Kontroll, mestring, empowerment Personlig utvikling, selvstendighet Identitet, positiv selvforståelse (Honneth) Sosial prosess; karakteristika og kjennetegn: Samfunnsforhold: Tilgjengelig tjenester som en del av samfunnsforholdene Bolig, utdanning, økonomi Sosiale nettverk og sosiale arenaer; holdninger, verdier, normer Mulighet og betingelser for samfunnsdeltakelse og inkludering Kulturelle normer og verdier; lever opp til forventninger, mestringsmuligheter Anerkjennelse (Honneth)

10 Min interesse som sosiolog og mitt teoretiske utgangspunkt Kjennetegn på bedringsprosesser: Men hvordan oppnår de det gjelder dette? Meningsfulle hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering Verdighet Livskvalitet Anerkjennelse og selvforståelse (identitet)

11 Honneth s teori: Kampen for anerkjennelse Et normativt utgangspunkt Anerkjennelse: Et grunnleggende menneskelig behov. Utgangspunkt for et godt og rettferdig samfunn Etablering av gjensidig anerkjennelse, er en forutsetning for selvrealisering og identitetsformasjon. Betydningen av sosiale anerkjennelsesmønster for å opprette og vedlikeholde en persons identitet Identitetsformasjon avhenger i all hovedsak av utvikling av selv-tillit, selv-respekt og selv-verdsettelse Disse tre praktiske måter for selverkjennelse kan bare erverves og opprettholdes gjennom intersubjektivitet, gjennom gjensidig anerkjennelse en sosial kamp for anerkjennelse Disse anerkjennelsesformene virker også som sosialiserings - og integrasjonskomponenter

12 Anerkjennelse og Identitet betinger samfunnsintegrering og tilhørighet Identitet er avhengig av samfunnets sosiale anerkjennelsesmønster Selv -verdsettelse; en positiv relasjon-til-selv; individualitet En (positive) selvforståelse avhenger av tilbakemeldinger fra omgivelsene, de andre de andre må representere et fellesskap som samfunnet som helhet anser som verdifullt/betydningsfullt Integrasjon og normalitet er avhengig av kontinuerlig anerkjennelse av en persons egenskaper, bidrag og ytelse; The principle of accomplishment Ethvert samfunns anerkjennelsesmønster verdsetter enkelte egenskaper, talent, bidrag og ytelser foran andre fremmer den sosiale kampen for anerkjennelse; som samtidig er en kamp om normalitet og tilhørighet

13 Hypotese? Meningsfulle hverdagsliv, tilhørighet og sosial integrering muliggjøres gjennom sosial anerkjennelse Integrasjon eller normalisering avhenger av kontinuerlig anerkjennelse av våre egenskaper, bidrag og ytelse. Om rusmiddelavhengige i tilfriskning skal reintegreres og etablere en følelse av tilhørighet og mening, trenger de tilgang til sosiale arenaer som er strukturer på en måte som anerkjenner ens bidrag og ytelser. Ved å tre inn i sosiale fellesskaper inngår vi i et vev av relasjoner som er nedfelt i tilhørende sosiale omgivelser der vår virksomhet kan gis betydning som strekker seg ut over oss selv, slik at vi kan inngå i en større meningssammenheng som peker både fremover og bakover i tid.

14 Min studie: Forskningstema, metode, materialet og funn Hva sier brukerne

15 Overordnet tema og formål Studiens overordnede tema er å utforske den subjektive erfaringen av tilfriskningsprosesser (personal recovery) under eller etter behandling for rusmiddelavhengighet. Studiens hovedmål: Øke forståelse og kunnskap om vilkår for sosial (re)integrering og samfunnsdeltakelse Studiens delmål: (1) Vesentlige og betydningsfulle hendelser eller elementer i endringsprosessen mot et vanlig, normalt liv (2) Undersøke vilkår for vellykket sosial (re)integrering i forhold til bolig og arbeid (3) Bidra til teoretisk forståelse av hvilken rolle anerkjennelse og identitet har for samfunnsintegrasjon Studiens formål: Belyse sosiale forhold som virker inn på og hemmer eller forsterker vellykket samfunnsintegrering. Generere kunnskap for å muliggjøre god organisering og tilrettelegging av tjenestene i forhold til sykdoms- og tilfriskningsløp

16 Metode, design og utvalg Delprosjekt under Stayer-studien om avhengighet ved Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (Korfor) Kvalitativ studie: intervjusamtaler Forløps-studie; intervjusamtaler ved tre forskjellige tidspunkter over en periode på 1,5 år. Utvalg (rekruttert fra Stayer-studien s deltaker-kohort): Pasienter som er 20 år eller eldre, og som etter eller under behandling, definerer seg selv som å være i en prosess av positiv endring og klar for å (re)etablere arbeidslivsrelasjoner og/eller andre sosiale relasjoner som familie, venner, nettverk. Analyseverktøy: Livsløpsperspektiv Nvivo Fenomenologi og narrativ analyse

17 Deltakerne er rekruttert fra Stayer-studien. Rekruttert fra behandlingssystemet, og utgjør det som kan kalles en behandlingspopulasjon

18 Deltakerne: Ved første intervjusituasjon har de fleste har vært rusfri i 6 måneder eller mer Ved første intervjusituasjon var alle i kontakt med en eller flere offentlige eller private behandlingsinstitusjoner, selvhjelpsgrupper eller annen form for tilrettelagt/profesjonell støtte. Andre velferdsordninger er også gjerne inne. Deltakerne er i alderen fra 20 til 55, hvor ni er mellom 22 og 30, seks er mellom 30 og 40 og en er over 50. Ca en fjerdedel er kvinner. Stor bredde i foretrukket rusmiddel, hovedvekt på illegale rusmidler. Mange har erfaring med flere behandlingssekvenser med påfølgende tilbakefall 17 forskningsdeltakere er intervjuet ved to anledninger

19 Intervjusituasjonen Samtale, som i så stor grad som mulig tillater deltakeren å uttrykke det som er viktig for dem Oppmuntrer til å allikevel til å snakke om tema som; rushistorien ; oppstart, livssituasjon, opplevelse av beruselse, oa. Sosiale nettverk og relasjoner Familieliv Erfaringer av skolegang Ønske om endring Sluttforsøk Problemutvikling og livssituajon Erfaring med behandlingsapparat og involvering av tjenester

20 Hva dukker opp fra materialet?:

21 Endring/bedring/tilfriskning/reformering som personlig og sosial prosess; som en reintegrerende prosess; som å lære å leve på ny hvor ny (eller opprinnelig ) identitet gradvis erfares; et eksempel: B: [..]akkurat som jeg føler at identiteten kommer mer og mer tilbake. Det lenger jeg har vært i den jobben jeg har, det lenger eg e med de vennen jeg e med, det mer føle eg at eg begynne å bli med selv igjen, bli en person som jeg kan like. Det lærer du ikke i behandling, det lære du egentlig etter behandling føler jeg. I behandling får du en slags identitet der også, men den forsvinner, når du kommer ut derfra, for då e du ikke med de folkå lenger, du gjør ikke de tingene lenger, då har du et annet liv [..] I: så det merke du e en sånn gradvis prosess då? B: ja ja, det kommer ikke bare dettende inn på deg, det gjør ikke det. du må likesom gjøre noen ting, du kan ikke bare sitt å vente på det heller. Du må ha handling, du må jobbe deg inne i det..[..] ja du får bekreftelse på at du er den du er, og at du er okei og at du e rundt forbi..og at du gjør en god jobb [..]. Sant, du får veiledning du får rettledning, du får bekreftelser,[..] og då blir du en del av den god sirkelen der, og då finner du deg selv etter hvert [..]

22 Dimensjoner eller ansatser i materialet: De intervjuede påpeker at det er helt opp til den enkelte å gjøre de endringene som er nødvendige. Sterkt ønske om endring for egen del. Det er ingen andre som kan få meg til å slutt [..] Det må komme fra en selv Der er ingen som kan gjøre dette for meg. Det er jeg som må gjøre jobben. Men jeg kan ha med meg støtte på veien. Tilfriskningsprosessen beskrives som en prosess hvor den avhengige må gjenoppbygge alle sider ved tilværelsen, som inkludert holdninger, verdier og praksis. det absolutt viktigste det å få snudd tankegangen, det å snu rutinene, altså ALT må skiftes ut! Åslutt å ruse seg er altså, en skulle gjerne trodd at det å slutt å ruse seg var hoveddelen, men det er bare et sandkorn. [..] Det er ikke gjort i en håndvending dette her. Langt i fra. Du skal lære å leve på nytt Avgjørende å møte mennesker med brukererfaring i alle faser av tilfriskningsprosessen, også før man har bestemt seg for å gjøre endring. møtte to stykk med brukererfaring i behandling [..] disse to var veldig viktige for at jeg ble i behandling

23 fortsettelse: Tilfriskning er en tidkrevende prosess, med svært forskjellige faser, med forskjellige behov: Det tar lang tid, mange år [..] bite seg fast Ta livet tilbake. Få på plass livet. Åvære rusfri må trenes opp Tilfriskningsprosessen er å lære å leve på nytt, ta andre valg, være selvstendig. Aktører innen behandlingssystemet eller andre tjenester er viktig samarbeidspartner. heile veien [..]har jeg hatt kontakt [..]. I den første perioden var jeg der sånn to-tre ganger i uken, nå holder det med en gang i uken, og så går jeg i NA, anonyme narkoman, og det har vært kjempenødvendig. Det som er viktig det er å ha god støtte og et apparat rundt deg i prosessen. Det er viktig. Det er rusvernskonsulent. Psykolog. Lar og eventuelt behandling, og langtidsbehandling. Tjenestetilbud som er tilpasset de forskjellige faser og de varierende behov. Men nå e det litt mer sånn at me møtes bare for å oppdateres, men det meste klare jeg selv nå, men til å begynne med trengte jeg hjelp til ALT! det er etter behandling at det begynner

24 Hva fremkommer i samtalene om tjenestene? Tjenestene inngår som en av flere betydningsfulle elementer i endringsprosessen. Personene i tilfriskning eier og fasiliterer behandlingsrelasjonene og intervensjonene. Dette ut fra selvinnsikt i egne behov i relasjon til livssituasjonen og faser i tilfriskningsprosessen. Brukes i stor grad bevisst og målrettet. Intervensjoner hjelper å fremme ny atferd, innprente et annet sett av verdier og vaner, samt kultiver en ny selvforståelse. I behandling lærte jeg å ta ansvar, å bygge karakter, være ærlig, kontroll, selvdisiplin, Tjenestene endrer roller og betydning ut fra forskjellige faser i tilfriskingsprosessen Innarbeider ivaretar og grunnleggende rutiner og hverdagsbehov Bearbeide. Kognitive strategier. Lærer selvdisiplin, ansvar, ærlighet, selvinnsikt og forståelse, osv Sosial arena for nettverksbygging (knytter nye relasjoner til mennesker med samme erfaring) Orientere seg i samfunnet: Bosituasjon, arbeidsliv, forpliktelser som samfunnsborger

25 Tjenestenes funksjon kan være: Forskjellige tjenester i forskjellige faser alt etter individuelle behov Døgnbehandling Poliklinikk Bolig (ettervernsbolig, omsorgsbolig, oppfølgingsbolig) Konsulenter (arbeid, rus, bolig, vennenettverk, trening) Ansvarsgrupper/ nettverksgrupper e.l. Behandlingsrelasjonenes rolle som disiplinerende faktor/fasilitator: Urinprøver Forpliktelser, obligatoriske møter, nettverk oa. (Forventninger) Behandlingsrelasjonenes rolle som formidler av kunnskap/ sannheter : Avhengighet er en sykdom Hvordan hjernen påvirkes og endres av bruk/ikke bruk av rusmidler over tid (stayerdeltakere) Brukererfaring; hva kan forventes når. Realitetsorientering, troverdighet, håp, forståelse, innsikt,

26 Oppsummert: Hva snakker deltakerne om når de snakker om sin bedringsprosess recovery? Ønske om normalt, vanlig liv Erkjenne eget ansvar for endring Tar ansvar selv, og tar grep om egen endringsprosess Erkjenner behov for og ønsker støtte og aktiv involvering av tjenester i endringsprosessen. Overgir seg til behandling (surrender) Erkjenne at ting tar tid endring av hverdagspraksis tar tid Alt må endres, lære å leve på nytt tar tid Brukermedvirkning Brukererfaring i tjenestene Tilpasset tjenester til individuelle behov i forskjellige faser av bedringsforløpet Kunnskap om konsekvenser (forskning, brukererfaring) Tilbakemelding på endringsprosessen (feedback)

27 Hva fremkommer i samtalene i relasjon til tjenestene? Støttefunksjoner/tjenestene inngår som en av flere betydningsfulle elementer i endringsprosessen. Personene i tilfriskning eier og fasiliterer behandlingsrelasjonene og intervensjonene. Dette ut fra selvinnsikt i egne behov i relasjon til livssituasjonen og faser i tilfriskningsprosessen. Brukes i stor grad bevisst og målrettet. Intervensjoner hjelper å fremme ny atferd, innprente et annet sett av verdier og vaner, samt kultiver en ny selvforståelse. I behandling lærte jeg å ta ansvar, å bygge karakter, være ærlig, kontroll, selvdisiplin, Tjenestene endrer roller og betydning ut fra forskjellige faser i tilfriskingsprosessen Grunnleggende rutiner og hverdagsbehov Bearbeide. Kognitive strategier. Lærer selvdisiplin, ansvar, ærlighet, selvinnsikt og forståelse, osv Nettverksbygging (knytter nye relasjoner til mennesker med samme erfaring) Bosituasjon, arbeidsliv, forpliktelser som samfunnsborger

28 Mer om tjenestenes funksjon: Forskjellige tjenester i forskjellige faser alt etter individuelle behov Døgnbehandling Poliklinikk Bolig (ettervernsbolig, omsorgsbolig, oppfølgingsbolig) Konsulenter (arbeid, rus, bolig, vennenettverk, trening) Ansvarsgrupper/ nettverksgrupper e.l. Tjenestetilbud eller/og tiltak disiplinerende faktor/fasilitator: Urinprøver Forpliktelser, obligatoriske møter, nettverk oa. (Forventninger) Behandlingsrelasjonenes rolle som formidler av kunnskap: Avhengighet er en sykdom Hvordan hjernen påvirkes og endres av bruk/ikke bruk av rusmidler over tid (stayer-deltakere) Brukererfaring; hva kan forventes når. Realitetsorientering, troverdighet, håp, forståelse, innsikt,

29 La oss se litt nærmere pånoen eksempler:

30 Case 1: Cecilie Familieproblematikk, mobbing Startet åbruke rusmidler som 12 åring Gjennomførte videregående samtidig med tung bruk av rusmidler Kontakt med behandling første gang som 17 år Tungt rusmisbruk, flere overdoser Viktige sosialiserings år er relatert til rusmisbruk Svært begrenset omgang med vennenettverk utenfor rusmiljøene Sporadisk erfaring med arbeidsliv, og alltid kombinert og motivert i relasjon til rusmisbruk Tidvis bostedsløs

31 Case 1: Cecilie Første gangs kontakt med behandling: 17 år. Familie oppdager bruk av rus, og forlanger at datter blir med til behandling Opprettholder en viss kontakt gjennom en del år Problem eskalerer, blir så naturlig å velg den instans hvor det er etablert kontakt. Brukererfaring i behandling Tar etter hvert kontakt med NA Urinprøver over lang tid Ansvarsgrupper opprettes Arbeidstrening/ordning Bostøtte Totalt over neste to år. Er i dag neste helt uten støtte. Styrer dette selv i stor grad, men samarbeider tett med opprinnelig behandlingsinstiusjon Over i ordinært arbeid

32 Case 2: Gunnar Noe familieproblematikk, mye flytting Gjennomført skolegang Starter rusmissbruk tidlig 12 år: Jeg ble forelsket i rusen fra første gang. Så det skulle jeg fortsette med. Jeg hadde funnet min ting liksom. Problematisk skolegang. Blir oppdaget flere ganger Spesialklasser på ungdomsskolen: [] samtidig som de prøvde å hjelpe oss så ble det også viktig for dem å holde oss unna klassen. Eller liksom skille oss slik at de fikk konsentrere seg om dem i klassen. Sånn at de liksom kapslet oss litt inne. Småkriminell Mister jobb pga rusmissbruk Mange reinnleggelser. Tungt rusmisbruk, flere overdoser, Bor på hospits Viktige sosialiserings år med rusmisbruk Omgang med vennenettverk i rusmiljøene

33 Case 2: Gunnar Barnevern inn allerede i småskolen Flere tiltak i skolen Barnevern inne som 18 åring Foreldre insisterer på at sønn skal i behandling Flere innleggelse på døgnbehandling Flere forsøk i langtidsbehandling, også av eget ønske. PUT Treffer mennesker med brukererfaring Russug: I verste fall kan du gå ut og bruke, og det er jo bare og ta behandlingen igjen senere Mange forsøk på avrusning Kontakt med NA via nettverk Hospits: Så holdt jeg litt kontakt med de ansatte litt sånn. For å holde meg litt sånn klar, at jeg ville noe annet da, sant. Siste sjanse: dette her siste mulighet og jeg må begynne å gjøre ting annerledes i forhold til hva jeg har gjort før. Bolig med oppfølging Prosessen med å skape meningsfullt liv: Men, likevel jeg ble litt skremt av det med en gang. Litt sånn at du kommer i fra institusjon og skal tilpasse deg det der ute

34 Case 2. Gunnar En bedringsprosess: Skjønt, det er ikke like tungt for meg å stå i mot nå som det var før. Fordi jeg har fått mer rusfri tid, og jeg har fått mer stabilitet og sånt. Jeg har fått mer positive opplevelser og mye mer innhold i livet mitt. I begynnelsen så var det veldig tungt. Da var det sånn at jeg hadde den bare på repit. Kom an. Men etter hvert så jeg har fått gjort ting så har den gått mer vekk.

35 Case 3: Diana God oppvekst og gode familierelasjoner Høy trivsel og prestasjon i skole Starter universitetsutdannelse Begynner med svært moderat bruk av alkohol som 18 åring Sliter med depresjon, tvangstanker og spiseforstyrrelser Bruk av alkohol eskalerer og tar overhånd i faser Aktiv politisk Sosialisering i normalsamfunn Vennenettverk som ikke er relatert til rusmisbruk Erfaring med arbeidsliv kombinert med utstrakt bruk av alkohol ROP-lidelse

36 Case 3: Diana En med brukererfaring tar kontakt Oppsøker AA Flere behandlingssekvenser Trenger sammensatte tjenester, men prioritere bare for det ene (rus) Langtidsbehandling Verktøy for håndtering av psykisk stress Fagkunnskap som formiddles i behandling Poliklinisk, grupper

37 Diskusjon: Alternativ forståelses av behandling og tjenester? Tjenestene forstått som en sosial arena: koder, roller, formelle og uformelle føringer, forventinger til atfred, normer og regler: Møte mellom mennesker: relasjoner, intimitet, respekt Forventninger og forpliktelser Læringsarena Strukturerende og disiplinerende Selvransakelse, innsikt, forståelse Leveregler og grensesetting

38 Diskusjon Hva sier sammen om mestring som er samsvarer med mine funn: Fokus på brukermedvirkning Individuell tilpassning ut fra behov Samtidige tjenester ut fra forskjellig faser i tilfriskningsprosessen Tjenester i forhold til alvorlighetsgrad og varighet Ansvar og kontroll: empowerment, makt og autoritet Få oversikt over livssituasjon: sosiale nettverk og arenaer, bolig, familie, arbeid/utdanning og aktivitet Mine deltakeres erfaring underbygger det som ligger i veileder, men : Gjentatte reinnleggelser i behandlingssystemet er ikke nødvendigvis negativt Tidspunkt for rette motivasjon og ansvar for endringen er uforutsigbart Det er etter behandling det begynner. Støtte og plan for fasene etter behandling vesentlig Bolig vesentlig men fare for ensomhet og tilbakefall. Støtte viktig

39 Diskusjon: Alternativ forståelses av behandling og tjenester? Recovery management is a philosophy of organizing addiction treatment and recovery support service to enhance (no.: styrke) early prerecovery engagement, recovery initiation, long-term recovery maintenance, and the quality of personal/family life in long-term recovery (Kelly & White 2011)

40 Borg M. & Karlsson B. & Stenhammer A Recoveryorienterte praksiser: Internasjonalt og nasjonalt; økende interesse og forskning innenfor tjenesteutvikling for rus og psykisk helse Fremme samfunnsdeltakelse og tilhørighet (borgerskap) Brukerorientert og brukerinvolvering både i forskning og i tjenester Selv-hjelp og brukerstyrt støtte Sammenheng i tjenester Tilrettelegging og oppfølging: Adaptive Continuing Care (McKay, 2009) Likverdighet i relasjonene Forskjell mellom recoverymodell og medisinsk/tradisjonell modell Utvidet kunnskapsgrunnlag; subjektive erfaringer med bedringsprosesser

41 Tusen takk for oppmerksomheten!