Utviklingsprosjekt Reisemål Lyngen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsprosjekt Reisemål Lyngen"

Transkript

1 Lyngen kommune 9060 Lyngseidet Utviklingsprosjekt Reisemål Lyngen Steinkjer/Lyngseidet den 30. januar 2006 Cand. oecon Stein Storsul, 7725 Steinkjer

2 Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet Reisemål Lyngen. Prosjektet var under planlegging over en lang periode, og påbegynt i april Dette prosjektarbeidet har hatt to mål. For det første har prosjektet gjennomført et grundig program for lederutvikling for etablerte og etablerte reiselivsbedrifter i Lyngen. For det andre har lederutviklingsprogrammets praktiske arbeidsoppgaver gitt oss analyser, mål og forslag om tiltak for felles utvikling av reiselivsnæringen i Lyngen. Det er resultatet av dette andre målet som rapporteres her i dette dokumentet. Resultatet for bedriftsledere og etablerere vil komme til uttrykk i utviklingen av de respektive bedriftene, forretningsplanene og disse bedriftenes evne og motivasjon til å fortsette samarbeidet på lang sikt. Slik arbeidet i prosjektet har forløpt, er denne sluttrapporten i realiteten en utviklingsplan for reiselivsnæringen i Lyngen. De bedriftene og etablererne som har deltatt i prosjektets prosess representerer et flertall av bedriftene i kommunen. Konklusjonene framstår derfor som representative, sjøl om man i bruken av dette dokumentet skal være åpen for at enkelte bedrifter og nye etablerere vil reise behov og problemstillinger som ikke er konkret behandlet her. Alle problemstillinger, analyser, mål, strategier og forslag om tiltak som legges fram her er resultatet av prosessen i prosjektet. Vi anser å ha trygg dekning for å hevde at denne forankringen innebærer at det plandokumentet som vi etter dette kan legge fram her skiller seg vesentlig fra andre reiselivsplaner som ofte er resultat av en i sterkere grad faglig forankring alene. Jeg vil takke Lyngen kommune både for oppdraget og samarbeidet, i særdeleshet næringskonsulent Odd Egil Nilsen for klare mål i et åpent og utfordrende samarbeid. Jeg takker også alle deltakerne i prosjektet for utfordring og fellesskap om krevende oppgaver. Jeg vil takke kollegene i konsulentteamet for godt samarbeid i prosjektet: Rolf Akselsen, Kaizen AS, Bergen og Frank Fyhn, Lyngseidet. Jeg håper at prosessen og denne rapporten kan bli til nytte i det videre arbeidet. Steinkjer/Lyngseidet den 30. januar 2006 Cand. oecon. Stein Storsul Gamle kongeveg 19 A, 7725 Steinkjer Dokument1 Side 2

3 Innholdsliste 1 Prosjekt Reisemål Lyngen bakgrunn, innhold Prosjektplanen Prosjektoppstart i Felles utviklingsprosess fra april Produkter og produsenter muligheter og begrensninger Naturgitte forutsetninger Produktgruppene Sjøfiskeopplevelser Fjellopplevelser Fjordopplevelser Kulturprodukt Annen service etc Markedsanalyse muligheter og begrensninger Tilgjengelige markedsanalyser Markedet for naturbaserte opplevelser Gjesteundersøkelse sommeren Hvem er gjestene? Hvorfor kommer de? Hvilke informasjonskilder bygger de på? Hvor tilfredse er de? Overordna utviklingsanalyse for reiselivsnæringen i Lyngen Visjon Mål Tallfestete mål Måltallene og dagens status Hovedstrategier Produksjonsstrategier Markedsstrategier Vertskapsstrategier Infrastrukturstrategier Bedriftsstrategier Naturen som produksjonsgrunnlag basis og strategi Lyngennaturen som historisk arena og attraksjon Lyngsalpene landskapsvernområde Lyngsalpene som attraksjon og arena metoder og tema Naturinformasjon og turistinformasjon i ett Kvalitet som strategi Reiselivsproduktets elementer Kvalitetsbegrep og kvalitetsmåling Gjesteundersøkelser og markedsdata Kvalitetsledelse på bedrifts- og reisemålnivå Kvalitetsstandard Lyngen Plan for fellestiltak Vertskapsfunksjoner Turist- og naturinformasjon...25 Dokument1 Side 3

4 7.1.2 Internettinformasjon Møteplasser, skilting og kart Miljø Det fysiske natur- og kulturmiljøet Avfallsordninger Innfallsporter til fjellandskapet Markedsplan Produktprofil Lyngen Lyngen Adventure BA Fjordopplevelser Fiskeopplevelser Fjellopplevelser Analyse av verdikjeder for salg pr markedssegment Turoperatører og markeds/salgsledd Regionale og nasjonale reiselivsorganisasjoner Basis for ytterligere forretningsplaner og etableringer Nettverk i lokalt produksjonsmiljø i Lyngen Kommersielle nettverk utenfor Lyngen Grunnlaget for utvikling og etablering...35 Dokument1 Side 4

5 1 Prosjekt Reisemål Lyngen bakgrunn, innhold 1.1 Prosjektplanen Mange strategiske næringsplaner, reiselivsplaner etc har vært basert på overordnede analyser og strategier for bruk av offentlige virkemidler. Slike planer har ofte vært for svakt forankret i forretningsideer, produksjonsplaner og salgsstrukturer for bedriftene i planområdet. Næringsplanenes strategier har derfor ofte ikke vært omsettelige i de reelle verdikjedene i næringene, og har derfor hatt mindre effekt enn om slik forankring hadde vært bedre ivaretatt. Produksjon og omsetning, dvs verdiskaping skjer selvsagt i den enkelte bedrift. Økonomisk utvikling i en kommune er derfor avhengig av konkret tilgang til bedrifter og etablerere med konkrete forretningsideer om utvikling og vekst. Der slike bedrifter og etablerere engasjerer seg i en felles prosess, blir derfor utfordringen å undersøke hvilke markedsvilkår som gjelder for disse ideene, vilkår for at investering og produksjonsstart skal kunne gi lønnsom virksomhet innenfor akseptable nivåer for risiko, og så lage en plan for realisering av disse forretningsideene og bedriftene. Dette plandokumentet er således resultatet av et prosjektarbeid som har basert seg på en erfaringsbasert metode for næringsutvikling med basis i forretningsideer og ressurser som foreligger hos bedrifter og etablerere. Det er behov og erfaringer hos disse som så danner utgangspunktet for støtte m.v. fra kommunen, fylkeskommunen, destinasjonsselskaper, Innovasjon Norge etc. Det er viktig å registrere at enhver analyse og ethvert forslag som legges fram i dette dokumentet faktisk er gjennomgått og utviklet i den prosessen som nå er gjennomført med bedrifter og etablerere som har deltatt i prosjektet Reisemål Lyngen. 1.2 Prosjektoppstart i 2003 Etter forberedelser i hele 2002 ble prosjektarbeidet under overskriften Reisemål Lyngen igangsatt i 2003 med koordinert forretningsplanlegging for et antall overnattingsbedrifter med hovedaktivitet innenfor sportsfiske i sjøen. Av disse bedriftene er nå flere i gang i hovedsak i samsvar med plan. 1.3 Felles utviklingsprosess fra april 2005 I april 2005 ble det igangsatt et nytt utviklingstrinn i Lyngen med prosjektet Reisemål Lyngen. Det er resultatet av dette arbeidet som rapporteres i dette dokumentet. Ambisjonen var å videreutvikle en felles utviklingsstrategi som legger til grunn de naturgitte forutsetningene, idet de følgende produkt/markedskonsept ble planlagt prioritert: Fiske i sjøen med basis i tilrettelagte tilbud med overnatting, selvstell, serviceanlegg, båt- og redskapsutleie, fisketurer med større båter o.l. Villmarksopplevelser knyttet til Lyngsalpene både i snø- og barmarksesongen med basis i tilrettelagte spesialtilbud mot ulike bruker/behovsgrupper både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Overnatting, servering og annen vegservice til gjennomfartsturistene. Dokument1 Side 5

6 Formålet var at denne planen for reisemålsutviklingen skulle danne et felles redskap for utviklingen av reiselivsnæringen ved at arbeidet samtidig dannet et forum for: Støtte til etablerte og etablerende bedrifter Samarbeid om planlegging og gjennomføring av fellestiltak Samarbeid om produktutvikling, markedsføring og salg Utveksling av erfaring og bygging av intern solidaritet i næringen På denne måten skulle gjennomføringen av arbeidet bli både en trygghet og en oppfølging av de etableringsbedriftene som nå er i utvikling i Lyngen. Samtidig skulle man utvikle nedenfra et felles forum for samarbeid mellom bedriftene, kommunen og andre aktører i reiselivsnæringen i kommunen. Strukturen i den arbeidsplanen som ble lagt er oppsummert i dette diagrammet: Markedsplan Gjennomføring Infrastruktur Gjennomføring Lederprogram Samarbeidsforum Nye forretningsplaner Etableringer Dokument1 Side 6

7 2 Produkter og produsenter muligheter og begrensninger 2.1 Naturgitte forutsetninger De natur- og kulturgitte forutsetningene sammen med foreliggende status for næringsutviklingen i bygda definerer reiselivsproduktene i tre hovedgrupper: 1. Sjøfiske Natur og kultur i opplevelse på sjøen 2. Lyngsalpene Natur og kultur i opplevelse i fjellet 3. Fjordene Natur og kultur i opplevelse på fjordene 2.2 Produktgruppene De konkrete produktene i Lyngen som enten er i produksjon eller som er under planlegging hos deltakerne i utviklingsprosjektet handler om: Sjøfiskeopplevelser Dette er de produktområdene som har fått en rimelig utvikling og etablering i markedet: 1. Sportsfiske i sjøen med selvstell og leid båt 2. Sportsfiske i sjøen med båt, skipper/fiskeguide Fjellopplevelser Disse produktområdene hører til de i Lyngen med de lengste tradisjonene, men som i dag faktisk har en svakere forankring i utøvende næringsvirksomhet lokalt enn det som markedet gir grunnlag for: 1. Vandring på merka løyper 2. Guida opplevelsestur i Lyngsalpene 3. Frikjøring på ski i Lyngsalpene 4. Ski- og brevandring i Lyngsalpene 5. Arktisk gårdsturisme (dog ikke i konflikt med husdyrhold) 6. Ridning i merka løyper og i Lyngsalpene 7. Hundekjøring i merka løyper og i Lyngsalpene 8. Villmarksopplevelse (lavvo og lokal mat) 9. Arktisk naturopplevelse (nordlys, mørke, ekstremvær etc) Fjordopplevelser Aktivitet på og i sjøen er også produktområder der markedet gir større muligheter enn det som til nå er utviklet av næring i Lyngen: 1. Dykking 2. Kajakking 3. Fjordsafari 4. Fjordcruise Dokument1 Side 7

8 2.2.4 Kulturprodukt Det er liten tradisjon i Lyngen for å utvikle kulturopplevelser og legge kulturinnhold inn i naturopplevelsene. Her er imidlertid et stort tilfang av stoff å øse av, bl.a.: Spekepølse av geitkjøtt og annen lokal mat flere prosjekt Kulturbaserte opplevelser utviklingsområde Jan Baalsrud Furuflaten Historier fra landskapet utviklingsområde Annen service etc I tilknytning til økt kapasitet for oppholdsturisme og økt trafikk, øker selvsagt verdiskapingen innenfor annen service også. Dette omfatter: Kurs- og konferanser - grupper på Pub/kro/kafé Hotell Transport, dagligvarer, etc Dokument1 Side 8

9 3 Markedsanalyse muligheter og begrensninger 3.1 Tilgjengelige markedsanalyser Det er mange analyser i det internasjonale markedet som arbeider med naturbaserte opplevelser. Dette er et stort vekstområde i det internasjonale reiselivet, og en viktig utfordring for reiselivsnæringen og de som eier naturområdene i Norge. I Norge er det Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag som representerer de private grunneierne. Disse organisasjonene har i noen år samarbeidet med Innovasjon Norge i utviklingsprosjekter med sikte på å legge mål og strategier for en styrket utvikling. I oppdrag for det strategiske samarbeidet som nevnt foran, har Din Tur AS, Kaizen AS, Cand. oecon. Stein Storsul og andre bidratt til de markedsanalysene som er gjennomført og som nå i økende grad legges til grunn for næringsutviklingen innenfor bygdebasert reiselivsnæring som produserer opplevelser i naturen. Et hovedarbeid i denne sammenhengen er rapporten Markedet for naturbaserte opplevelser, september Rapporten finnes på nettstedet til Norges Skogeierforbund: Channel= Markedet for naturbaserte opplevelser Markedet for naturbasert turisme endres. Turistene er på vei bort fra tilskuerrollen, inn i deltaker- og opplevelsesrollen. De vil gjerne kombinere naturopplevelsen med opplevelse av stedets kultur og derigjennom forstå hvordan folk har utviklet samfunn og kultur under de betingelsene som naturen har gitt gjennom generasjonene. Sammensetningen av folk sine reisemotiv mht hvilke aktiviteter de søker vil variere noe. Vi kommer derfor til å ha både spesialistetterspørsel ut fra ett reisemotiv og med én aktivitet som mål, og vi kommer til å ha breddeetterspørsel etter flere aktiviteter i kombinasjon. Mens aktiv naturopplevelse har vært en voksende næring i flertallet av europeiske land, har veksten ikke vært tilsvarende i Norge. Til tross for Norges rike dyreliv og store naturområder, så har Norge en markedsandel på under en prosent. Den hovedsakelige forklaringen på dette er at norske leverandører ikke har drevet nødvendig produktutvikling og kvalitetsheving i samsvar med slike krav i markedet som er skissert foran. Dette er vår utfordring. Det er et stort marked for naturbaserte opplevelser. I Nord-Norge er de viktigste markedene utenlands. I markedet i folkerike områdene i Sør-Norge er det Syden som er Nord-Norges sterkeste konkurrent. De største markedslandene for naturbaserte opplevelser i Nord-Norge er derfor: Tyskland Nederland Frankrike Storbritannia Dokument1 Side 9

10 De nyeste markedsundersøkelsene (2005) viser at potensialet for vekst innenfor opplevelser knyttet til utenlandsferier er størst innenfor aktivitetene Vandring Sykling Kano/kajakk Turski Natursafari med fokus på dyr Produktutviklingen både lokalt og regionalt bør hensyn til grunnleggende trender: 1. Det dominerende og enkle reisemotiv som bygger på en basisaktivitet med flere tillegg av multikarakter 2. Det blandede reisemotiv med flere ulike aktiviteter i kombinasjon (multiaktivitetsopplegg). Hvis vi i Norge gjør utviklingsoppgavene våre riktig, vil vi om 10 år kunne se at aktiv natur- og kulturopplevelse Norges hovedprodukt innenfor turisme. Dette forutsetter at vi innser at kravene til service, sikkerhet og komfort øker. Markedet forventer at alle forhold skal være tilrettelagt av leverandøren. Leverandøren står overfor store krav til konkret markedskunnskap for å kunne utvikle produktet riktig. 3.3 Gjesteundersøkelse sommeren 2005 Gjennomføringen av utviklingsprosjektet Reisemål Lyngen gjorde det nødvendig å vite mer om dagens besøkende mht.: Hvem de er Hvorfor de er her Hvor fant de informasjon om Lyngen Hvor tilfredse er de med dagens tilbud I løpet av sommeren 2005 ble det derfor gjennomført en gjesteundersøkelse i regi av Kaizen AS. Resultatet av denne gjesteundersøkelsen foreligger i egen rapport, her skal vi bare ta inn enkelte hovedkonklusjoner. Totalt var ble det samlet inn 132 utfylte skjema Hvem er gjestene? Av disse var det: 61 % hadde Lyngen som hovedreisemål 16 % var på rundreise på Nordkalotten 12 % var på gjennomreise til/fra annet reisemål 7 % var på rundreise i Norge 4 % var på dagstur fra annet overnattingssted. Dokument1 Side 10

11 Nasjonalitet Andel av utvalget Tyskere 59 % Nordmenn 15 % Briter 6 % Svensker 5 % Dansker 5 % Dette er sannsynligvis ikke representativt for nasjonalitetene som besøkte Lyngen i denne perioden. Manglende spørreskjema på finsk kan f.eks. forklare at disse ikke er representert i utvalget. Hele 85 % oppga at de overnattet i Lyngen. Ferieturen deres omfattet i gjennomsnitt 12,9 døgn hvorav i gjennomsnitt 7,2 døgn skjedde i Lyngen. Dette viser at i forhold til utvalget må Lyngen klart kunne karakteriseres som et reisemål med stor grad av oppholdsturisme med lang oppholdstid Hvorfor kommer de? De viktigste reisemotiv fordelte seg slik (gjestene kunne oppgi 3 motiv, sum prosent blir derfor mer enn 100): Reisemotiv (oppgi 3 viktigste) Andel av svarene Natur og landskap 77 % Muligheter for å dyrke hobby/sport 45 % Lite masseturisme 26 % Muligheter for fred og ro 25 % Oppleve/utforske nye steder 25 % Idylliske steder og byer 19 % Pris 17 % Aktivitetstilbudet på stedet 15 % Utfluktsmulighetene 9 % Mulighet for besøk slekt/venner 4 % Kulturtilbudet på stedet 2 % Ser vi på fisketuristene kan vi si mer spesielt om reisemotivene: Motiv (oppgi 3 viktigste) Andel av svarene Størrelsen på fisken 54 % Mangfoldet av arter 44 % Dyrke kameratskapet 42 % Spesiell arter 28 % Tur med familien 23 % Mengden fisk (matauk) 21 % Annet 3 % Her ser vi at mulighetene for å få stor fisk er den viktigste drivkraften. Deretter følger mangfoldet av arter og det å dyrke kameratskapet med reisefølge som viktigste drivkreftene for fisketuren. Ser vi nærmere på sammenhengen disse i mellom, viser det seg at de fleste som krysset på: størrelse også krysset på mangfoldet eller kameratskapet Dokument1 Side 11

12 mangfoldet også krysset på størrelsen kameratskapet også krysset på størrelse Hvilke informasjonskilder bygger de på? Informasjonskilder (3 viktigste) Andel av svarene Kataloger til turoperatører 31 % Anbefalinger fra venner/kjente 25 % Kjenner stedet fra tidligere 22 % Presseomtale 21 % Tilfeldig 17 % Internettsidene til turoperatørene 14 % Annen internett presentasjon 11 % 2 % Lokale og regionale brosjyrer 2 % Annonser 2 % Resultatene i tabellen forteller at det er to helt avgjørende aktører når det gjelder å få informasjon fram til de besøkende. For det første er det turoperatørenes kataloger (31 %) eller internettsider (14 %) deretter erfaringer med tidligere besøk av venner og kjente (25 %) eller egen erfaring (22 %). Det er overraskende mange som har krysset på tilfeldig. Dette kan forklares ved at noen som er med på f.eks. en fisketur der andre i gruppen har bestemt reisemålet. Når det gjelder annen internettpresentasjon, kan dette være bedriftenes egne sider. Her er man noe mer usikker, da få satte navn på portalen som ble benyttet. Det man med stor sikkerhet kan si er at for de besøkende i Lyngen har annonser, lokale/regionale brosjyrer og visitnorway.com meget liten betydning for valg av Lyngen. Disse resultatene bør få stor innflytelse på hvilken informasjonskilder man bør benytte for å tiltrekke seg flere turister til Lyngen. Dette gjelder spesielt for fisketuristene som i større grad oppgir turoperatørene som informasjonskilde Hvor tilfredse er de? Svaralternativene i QualityCheck er på følgende 5-punktsskala: 1. Mye dårligere enn forventet 2. Dårligere enn forventet 3. Som forventet 4. Bedre enn forventet 5. Mye bedre enn forventet Målet her er ikke å få høyst skår, men å tilfredsstille forventningene. Får man en skår på 5, kan det bety at man ikke har vært dyktig nok til å få frem hvor godt produktet er. Dette er i så fall et sterkt signal til markedsføringsaktivitetene. For en bedrift eller et reisemål bør det være et mål å få flest mulig til å skåre mellom 3 og 4. De besøkende ble spurt om hvordan totalopplevelsen i Lyngen hadde vært i forhold Dokument1 Side 12

13 til forventningene man hadde før besøket. Resultatet av dette er vist i figuren under Mye dårliger Dårligere Forventet Bedre Mye bedre Figuren viser at kun 8 % har fått en opplevelse som er dårligere enn forventet. Samtidig var det nesten 17 % som hadde en opplevelse som var mye bedre enn forventet. Dette betyr at reiselivet i Lyngen har et forbedringspotensial både i forhold til å levere som forventet (bedre enn 2) og å forhold til å skape riktige forventninger produktet er altså mye bedre enn de forventningene som de hadde før de kom. Det vises forøvrig til gjesteundersøkelsen som foreligger i egen rapport. Dokument1 Side 13

14 4 Overordna utviklingsanalyse alyse for reiselivsnæringen i Lyngen 4.1 Visjon I prosessen i prosjekt Reisemål Lyngen har man utviklet en samlende visjon for alt utviklingsarbeid innenfor reiselivsnæringen i Lyngen: Lyngen skal være konkurransedyktig på naturbaserte opplevelser i internasjonale markeder. Denne visjonen skal gjenspeiles i alle utviklingstiltak. Basis er en langsiktig turisme med retningslinjer for bærekraftighet Økologisk bærekraft Ansvarlig turisme Sosiokulturell bærekraft Økonomisk bærekraft 4.2 Mål Tallfestete mål I prosessen i prosjekt Reisemål Lyngen har man utviklet et etterprøvbart mål for utviklingen av reiselivsnæringen i Lyngen: Doble antallet utleieenheter innen Kapasitetsutnyttelse som er høyere enn gjennomsnittet for Nord-Norge, skal strekke seg etter å tredoble antallet utleiedøgn. 95 % av de besøkende skal ha en opplevelse som er lik eller bedre enn forventet Måltallene og dagens status For å gjøre det lettere å registrere måloppnåelsen, har vi gjort en oppsummering av status for kapasitet og utviklingsplaner i reiselivsnæringen i Lyngen pr årsskiftet 2005/2006. Denne oversikten viser følgende bedrifter og tall: Dokument1 Side 14

15 Pr 2005 Planl innen 2010 Sum Bedrifter pr 2005 Enheter Senger Enheter Senger Enheter Senger Lyngen Havfiske og tursenter Lyngen feriehus Camping Jegervatnet Lyngsalpene fiskeferie Solheim fritidsgård Svensby Tursenter Toften husflid Johnsengården Koppangen Brygge Koppangen feriehus Bo med oss (Furuflaten) Solvik gård Lyngsalpan Fritidspark Seljevika Årøybukt Lyngen Sørheim Brygge SUM hytter og selvhushold Lyngseidet gjestegård SUM TOTALT Vi ser altså at måltallet med hensyn til kapasitetsutviklingen er mer enn oppfylt gjennom allerede foreliggende planer. Utfordringen som gjenstår er å gjennomføre det hele med de kvalitetskrav som skal til for å oppfylle måltallene for kapasitetsutnyttelse og gjestetilfredshet. 4.3 Hovedstrategier Produksjonsstrategier 1. Balansert utvikling av tilbudet av overnatting, aktiviteter og opplevelser i nettverk. 2. Markedsbasert produktutvikling og kvalitetsstandarder Markedsstrategier Utvikle felles: 1. Produktprofil overfor marked 2. Markedsplan Utvikle effektive relasjoner i verdikjeder til: 1. Salgsledd som driver egen markedsføring 2. Sikrer effektivt salg i de aktuelle markedssegmenter 3. Støtter i regional profilering Dokument1 Side 15

16 4.3.3 Vertskapsstrategier Utvikle trygge vertskapsfunksjoner innenfor: 1. Turistinformasjon 2. Naturinformasjon 3. Kart 4. Service 5. Ekte gjestfrihet Infrastrukturstrategier Utvikle enkle og riktige systemer for 1. Tilgjengelighet til naturen 2. Forvaltningsordninger for landskapsvernområdet 3. Arealplangrunnlag for utbygging og ferdsel Bedriftsstrategier Ingen verdiskaping uten produksjon i bedrift, derfor: 1. Utvide overnattingskapasiteten hos eksisterende bedrifter. 2. Utvikle nye overnattingsbedrifter med ny kapasitet. 3. Utvikle nye naturbaserte aktivitetsprodukter, dels hos overnattingsbedriftene og dels i egne aktivitetsbedrifter. 4. Guider pr naturbasert aktivitet. Lyngen guideforum for faglig utveksling, kvalitetsstandarder og koordinering tilbud om faglig fellesskap. a. Brevandring og klatring b. Fiskeguide c. Adventureguide 5. Bevare og utvikle det faglige nettverket innenfor næringa. Alle skal drive gjensidig informasjon om hverandres tilbud og aktiviteter. Dokument1 Side 16

17 5 Naturen som produksjonsgrunnlag basis og strategi 5.1 Lyngennaturen som historisk arena og attraksjon Reiselivsnæringen i Norge vokste fram gjennom og 1800-tallet. Fjellene, den urørte naturen, den rotfaste kulturen og folkets egen gjestfrihet vokse sammen til et særegent og eksotisk reiselivsprodukt. Det var den industrielle revolusjon, inntektene fra de oversjøiske koloniene og en alminnelig økonomisk vekst i Europa som hadde skapt markedet for denne nye turismen i Norge. De rike klasser kunne bruke fritid og penger på feriereiser til fremmede steder og kulturer. De kulturelle og filosofiske strømninger inspirerte til å søke tilbake til naturen og opprinnelige kulturer etter bidrag til et rikere liv. Det lille Norge i Europas utkant ble også den gangen oppfattet som meget eksotisk i sin opprinnelighet. Dette i seg selv bidro nok til å forsterke vår egen romantisering over Norges nasjonale kulturarv. Nasjonalromantikken ble derfor også et varemerke for reiselivsnæringen, og med natur og kultur i sentrum. Hovedattraksjonen for turismen i Nord-Norge har alltid vært naturopplevelsen. I vårt land er denne naturen tilgjengelig så langt mot nord fordi folk lever og bor med infrastruktur og service som gjør området tilgjengelig også for turister. Dette bidrar til et spesielt og eksotisk reisemål en situasjon som utfordrer de som skal tilrettelegge naturopplevelsene og aktivitetene den dag i dag. I Lyngen rager alpefjellene opp fra fjordene, et naturscenario som ikke kan oppleves noe annet sted på denne måten. Kommunen utgjør en halvøy med en fiskerik fjord på hver side Lyngenfjorden og Ullsfjorden. I tillegg ligger Fugløysundet og storhavet rett ut i nord. Kommunen har naturområder og fjell som er både sceniske og utfordrende. Områdene ligger nært Tromsø som regionalt marked og som incoming knutepunkt med flyplass. De første turistene til Norge oppsøkte fjellene, dette var situasjonen både på Vestlandet og i Lyngen utover i siste halvdel av 1800-tallet. Cruiseskip og lystfartøyer særlig fra utlandet oppsøkte de unike naturopplevelsene som Lyngenfjorden tilbyr. Utover på 1890-tallet fikk vi grupper av fjellklatrere, vandrere og fotturister som tok dette alpelandskapet i bruk. Lyngenfjorden ble et frontområde i den kalde krigen mellom Sovjetunionen og Nato. Lyngenfjorden ble stengt for cruisetrafikk, og den tradisjonelle turismen i området forvitret. Inntil for få år siden var derfor situasjonen at Lyngen praktisk talt ikke hadde noen levende tradisjon eller kompetanse innenfor reiselivsnæringen. 5.2 Lyngsalpene landskapsvernområde Den 20. februar 2004 ble Lyngsalpan landskapsvernområde opprette av kongen i statsråd. Landskapsvernområdet er på til sammen 961 km2. Verneområdet ligger i Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, og på den rundt 1500 km2 store Lyngenhalvøya. Midt inne i verneområdet ruver fylkets høyeste fjell, Jiehkkivarre med sine 1833 meter. Dokument1 Side 17

18 For reiselivsnæringen i Lyngen innebærer etableringen av landskapsvernområdet at selve grunnlaget for næringen blir beskyttet mot inngrep mv som ellers ville kunne risikere inngrep og/eller utbygging som kunne komme til å svekke de kvalitetene som gjør Lyngen særlig attraktiv som reisemål. I utgangspunktet har altså naturvernet og reiselivsnæringen sammenfallende interesser. Dette innebærer at: 1. Landskapsvernet sikrer autentisitet og uberørthet. 2. Reiselivsnæringen leverer opplevelse av uberørt natur. Antakelig er illustrerer dette diagrammet modellen for samspill: Tilretteleggingssoner Sone med uberørt natur Tilretteleggingssoner Sammenhengen og kravene til sammenheng mellom landskapsvern og reiselivsnæring kan vi vurdere for eksempel på grunnlag av English Tourist Board s sju prinsipper for ansvarlig turisme: 1. Miljøet har en egenverdi som overskygger verdien av miljøet som et fortrinn for turistutbyggingen. 2. Turisme må sees på som en aktivitet som både lokalsamfunnet og de besøkende kan trekke fordeler av. 3. Forholdet mellom turisme og miljøet må administreres slik at det balanseres på lang sikt. Turismen må ikke tillates å bryte ned ressursene, påføre miljøet uopprettlige skader og ødelegge for framtidig utnyttelse. 4. Turistnæringen og utviklingen av denne må respektere og innordnes særegne forhold og proporsjoner på det enkelte sted. 5. På ethvert sted hvor det utøves næringsmessig turisme må det tilstrebes å skape harmoni i tilfredsstillelsen av de fastboende og de tilreisendes behov. 6. I en dynamisk verden vil en viss forandring være uunngåelig og ofte til det beste. Tiltak som krever forandring skal imidlertid ikke bryte med de foranstående prinsipper. 7. Turistnæringen, lokale myndigheter og miljøorganisasjoner har alle en plikt til å respektere disse prinsippene og arbeide sammen for en praktisk anvendelse av dem. For å sikre at Lyngen skal levere ansvarlig turisme også i framtida og god forvaltning av landskapsvernområdet, er utfordringen å koordinere forvaltningsordningene for landskapsvernområdet med den tilgjengeliggjøringen av områdene som Dokument1 Side 18

19 reiselivsnæringen er avhengig av. Landskapsvernet gir hjemmel til å styre tilgangen på naturområdene. All erfaring tilsier at slik styring gir de beste resultat med positiv tilrettelegging som hovedstrategi. Vi skal derfor søke løsninger som: 1. Legger til rette for ferdsel og opplevelser i de naturområdene som ligger hensiktsmessig lokalisert i forhold til bedriftene og enkelt tilgjengelighet fra vei. 2. Unngår ferdsel i sårbare områder som er viktige for vernemålene. 3. Tilpasser ferdsel og annen virksomhet i naturområdene til de vekslende behov som ligger i reiselivsproduksjonen til de ulike årstidene og til årstidsvariasjonen som ligger i vernebehovene, jfr hekketider, kalvingstider, brunstperioder m.v. 5.3 Lyngsalpene som attraksjon og arena metoder og tema Åtte av ti besøkende til Lyngen oppgir at det er natur og landskap som er hovedmotivet for valget av reisemål. Landskapet er gitt av naturen og historien, og er hovedinnholdet i naturen som attraksjon og opplevelse. Utgangspunktet for å utvikle reiselivsprodukter med naturen som tema handler om å arbeide ut fra de to ståstedene: 1. Vi har som lokalsamfunn, vertskap og næringsdrivende noe vi vil vise fram og fortelle om. 2. Kundene har som gjester gitte motiv for å komme, en viss forhåndskunnskap som de gjerne vil bekrefte og forventninger som de gjerne vil tilfredsstille. Vi skal altså etablere en kommunikasjon mellom oss selv og gjestene, vi skal gi de en formidling og en opplevelse som forener det som vi har å vise fram og å si, og det som de er forberedt på å høre og oppleve. Modellen er denne: Hva de vil høre Kommunikasjon Formidling Opplevelse Hva vi vil si Når vi skal utvikle opplevelsen i Lyngen, er altså utgangspunktet det samme som i enhver attraksjonsutvikling. Attraksjonsutvikling innebærer at vi tilføyer virksomhet til det natur- og kulturgitte grunnlaget. En praktisk definisjon er denne: En attraksjon er en virksomhet som etablerer/styrker formidlingen av et tema eller et område slik at det øker antallet besøkende til og/eller oppholdstiden i området. Dokument1 Side 19

20 Metoden for dette er ikke å kopiere skolemesterens gjerning, men å spille på følelser og fascinasjon. Dette endrer ikke innholdet, men stiller andre krav til formen: Underordnete virkemidler Fakta Overordnete virkemidler Følelser Opplysning Stemning, poesi Belæring Underholdning Naturinformasjon Naturkreftenes fascinasjon Erfaringsbasert metode for attraksjonsutvikling i Lyngen innebærer derfor: 1. Vi skal bekrefte gjestenes reisemotiv de skal faktisk oppleve og erfare det som de kommer for å oppleve. 2. Vi skal gi gjestene utdypet informasjon på reisemålet grunnlag for fordypet opplevelse. 3. Vi skal gi dem informasjon om naturen og kulturen som de selv ikke kan se vi skal formidle historie, fag og myter som underbygger og forsterker det som de selv kan se. 5.4 Naturinformasjon og turistinformasjon i ett Det er altså samspillet mellom flere parter som til sammen leverer den opplevelsen som gjestene kommer for: 1. Bedriftene selger opplevelse og aktiviteter med et kunnskapsinnhold som konkretiserer erfaringen av den naturen som er reisemotivet. 2. Naturinformasjon i landskapsvernområdet vil forsterke kunnskapsinnholdet i opplevelsen av bedriftenes produkter. 3. Turistinformasjonen vil samkoble naturinformasjonen og bedriftenes leveranser, og sørge for helhet i oppholdet og tilgjengelighet til opplevelsene og aktivitetene. Dokument1 Side 20

21 6 Kvalitet som strategi 6.1 Reiselivsproduktets elementer Vårt utgangspunkt er at kravene til tilfredsstillende kvalitet må gjennomsyre alle elementene i det helhetlige produktet som utgjør reisemålet: Distribuert pakke Landskap Fellesgoder Attraksjoner Marked Servering Annet næringsliv Innkvartering Transport Infrastruktur På-stedet pakke Vi snakker altså om bærekraft i ansvarlig turisme som omfatter hele illustrasjonen foran. De forholdene som er avgjørende for bærekraften deles i tre hovedgrupper: 1. Økologiske (ressursenes tålegrenser, naturforurensning, estetisk forurensning) 2. Økonomiske (lønnsomhets, kvalitet, konkurransekraft, markedets krav) 3. Sosiokulturelle (lokal kultur, aksept i lokalsamfunnet, annet næringsliv) 6.2 Kvalitetsbegrep og kvalitetsmåling Vi har oppsummert forståelsen av kvalitet i følgende budskap: Budskap 1: Budskap 2: Budskap 3: Budskap 4: Gjør riktig fra begynnelsen Det er bedre å forebygge enn å rette feil En servicebedrift selger ikke en enkelt tjeneste eller et produkt men en servicepakke Kvalitet = kravoppfyllelse, der kravene baseres på: o Kundenes behov o Lønnsomhet o Fornøyde medarbeidere o Økologisk tilpasning Kvalitetsgapet kan unngås ved å presisere innholdet i sekundærservicen og ved å avskaffe klisjeer og tomme ord Dokument1 Side 21

22 Budskap 5: En tjenesteprodusert bedrift er kjennetegnet ved at: o tjenesten er immateriell, ikke håndgripelig o tjenesten produseres, leveres og konsumeres samtidig o kvaliteten på tjenesten er avhengig av mennesker Basis kvalitetsbegrep er at vi skal levere et helhetlig produkt som er likt eller bedre enn det som gjesten forventer å få. Forventet opplevelse formidles gjennom markedsføringen, og den faktiske kommer fra produksjonen. Når den faktiske opplevelsen er lik eller større enn den forventede, er kvalitetsbrøken lik eller større enn 1, her illustrert i kvalitetsbrøken : Produksjonen Faktisk opplevelse Forventet opplevelse 1 Markedsføringen 6.3 Gjesteundersøkelser og markedsdata Begrepet IntegretKvalitetsLedelse (IQM) er et konsept for å lede et reisemål ved å fokusere på kontinuerlig forbedring av de besøkendes tilfredshet samtidig som man søker å bedre den lokale økonomien og levekårene i lokalsamfunnet og tar hensyn til natur og miljø. Dette blir så et konsept for DestinasjonKvalitetsLedelse (DQM) som representer et helhetssyn for utvikling av et sted eller lokalsamfunn som har som formål å tilgodese alle interessentene. Dette er illustrert i figuren under. Besøkende Lokalsamfunnet Turistbedriftene Reisemålet Intakt eller forbedret natur og miljø Nytteverdi for lokalsamfunnet uten konflikter Tilfredse besøkende Økt lønnsomhet og sysselsetting Dokument1 Side 22

23 Det er den helhetlige forståelsen av kvalitet som ligger i figuren foran som har danner grunnlaget for gjesteundersøkelsen og ambisjonen der om å måle kvalitet. 6.4 Kvalitetsledelse på bedrifts- og reisemålnivå Komponentene i den besøkendes opplevelse av de enkelte elementene i service og produkter utgjør en verdikjede som til sammen skaper den helhetlige opplevelsen av reisemålet. Dette kan illustreres slik: Image før besøk Info før besøk Booking Etterbesøk kontakt og minner Reise til reisemålet Farvel og reise hjem Velkomst Infrastruktur og landskap Turistinfo Attraksjoner og aktiviteter Servering Overnatting I dette systemet eller verdikjeden er det at vi skal definere og gjennomføre kvalitetsmål på alle av disse nivåene: 1. Markedsføring og kommunikasjon a. Kunnskaper om de rette kundene og forstå deres behov og ønsker b. Velge de rette informasjonskanalene c. Kommunisere en presis kvalitetsimage og identitet, dvs. å finne sin posisjon i markedet d. Være bookbar e. Besøksregister/kunderegister f. Måle effekten av de ulike markedsføringstiltakene g. Samarbeide i større regioner når budsjettene er for små 2. Vertskapsfunksjoner og informasjon a. Vertskapsrollen hos alle vertene b. Godt skriftlig informasjonsmateriell godt distribuert c. Stimulere til ansvarlig oppførsel hos de besøkende d. Lokalt turistinformasjonskontor e. Effektivt skilt- og merkingssystem 3. Overnattingstilbudet a. Det lokale tilbudet bør ha flere standarder tilpasset ulike behov og priser b. Definere og presisere ulike krav c. Utnytte og rehabiliterer spesielle eldre hus for overnattingsformål Dokument1 Side 23

24 4. Lokale mattradisjoner a. Stimulere til økt lokal produksjon av matvarer b. Øke mulighetene for de besøkende til å kjøpe slike produkter c. Få fram og tilby retter på spisestedene som er basert på lokale mattradisjoner 5. Attraksjoner, aktiviteter og arrangement a. Muligheter for ikke-vær avhengige tilbud b. Definere kvalitetsstandarder og krav c. Tilpasse åpningstidene til kundenes ønsker d. Fokusere på formidlingskonseptet e. Lage aktivitetsprogrammer for hele sesongen f. Utvikle bookbare pakker g. Sikkerhet og miljø 6. Miljø og infrastruktur a. Uberørt natur og byggeskikk b. Tilgjengelighet og interntransport c. Regler for de besøkende - oppfordringer d. Kultur- og naturstier - merking o.l. e. Miljøeffektive bedrifter (miljøfyrtårn) f. Rent vann Kvalitet på reisemålet er avhengig av kontinuerlig oppfølging innenfor produksjonsmiljøet. Riktig kvalitet i dag er ikke nødvendigvis riktig kvalitet i morgen. Det er viktig at bedriftene følger hverandre opp og inspirerer til kvalitetsutvikling. Alle på reisemålet tjener på det. Kvalitetshjulet består av 4 faser: 1. Kartlegge kundenes uttalte og uuttalte behov 2. Sette opp krav 3. Oppfylle kravene 4. Synliggjøre kvaliteten Vi skal legge til grunn at reklamasjoner er muligheter til forbedringer. Når produksjonsmiljøet er vel organisert på reisemålet, har klare mål og man trekker sammen vil utfordringene løses etter hvert. Det er viktig at alle i miljøet holder fast i klare mål, er opptatt av alle aspekter ved den besøkendes opplevelser og effektene på lokalbefolkningen, og tenker verdiskaping og miljø. Gjennom trygg organisering av kontinuerlig resultatmåling og forbedringsarbeid legges grunnlaget for oppfølgende kvalitetsutvikling. 6.5 Kvalitetsstandard Lyngen I oppfølgingen av dette arbeidet skal Lyngen etablere et internt kvalitetsmål som skal gjelde for samtlige bedrifter i kommunen. I dette skal det fastsettes konkrete krav til kvalitet som skal vedlikeholdes. Det skal være kommunens ansvar å tildele kvalitetsgodkjenning til alle bedrifter som dokumenterer at de holder kravene. Kvalitetsbeviset skal inneholde kommunens våpen og kvalitetserklæring. Dokument1 Side 24

25 Reiseliv i Lyngen Plan for fellestiltak Vertskapsfunksjoner Turist- og naturinformasjon For besøkende til Lyngen er det i hovedsak tre innfallsporter, jfr kartet til høyre. I dag er det en turistinformasjon knyttet til Svensby tursenter på fergekaia, og det er en god løsning for den atkomsten. På Lyngseidet og Furuflaten er det ingen stabilt organisert tjeneste. Med den utviklingen som ligger i denne planen har Lyngen behov for en oppgradert turistinformasjon. Forslaget er derfor følgende: 1. Servicesenter på Lyngseidet med turistog naturinformasjon på helårsbasis. a. Naturinformasjonen må etableres som en del av forvaltningen av Lyngsalpan landskapsvernområde. b. Natur- og turistinformasjonen har ikke til oppgave å få gjester til Lyngen, men å gi dem en god service når de har kommet. c. Informasjonen må være helårig, jfr de profilerende produktområdene i Lyngen som er beskrevet foran. d. Turist- og naturinformasjonen skal bl.a. drifte fellesfunksjonene, dvs skilting, informasjon, toaletter etc. e. Bruke bygdelagsutvalgene. Vi trenger positiv holdning til reiselivet hos lokalbefolkningen. 2. Informasjon i tilknytning til fergene. a. Nye informasjonsskilt på Breivikeidet og Olderdalen, dvs på motsatt side av der de nåværende står. b. Mer informasjon på fergene, dvs både over Ullsfjorden og Lyngenfjorden. 3. Turistinformasjon på Svensby fortsetter som nå, ny tiristinformasjon etableres på Furuflaten. 4. Det er viktig at alle kart og skilter har oppdatert informasjon som viser hvor overnattingsbedrifter og annen service er lokalisert Internettinformasjon Ved siden av turoperatørenes informasjon i markedet, er en god informasjon på internett det viktigste bidraget. Dette innebærer at følgende internettdomener må sikres så kjapt som mulig: Dokument1 Side 25

26 En god løsning må inneholde: 1. Oppdatert oversikt over naturinformasjonen, jfr Lyngsalpan landskapsvernområde. Dybdeinformasjon og oppdateringer løses med link til naturinformasjonen. 2. Oppdatert oversikt over tilgjengelighet til naturområdene. 3. Oppdatert oversikt over bedrifter med overnattingstilbud, aktivitetsprodukt og opplevelser. 4. Digitalt kartverk det nåværende turistkartet må legges ut interaktivt og lagdelt, dvs med mulighet til å søke kartfestet informasjon fordelt på tema. 5. Kommunen må bedre informasjonssystemer, også på internett Møteplasser, skilting og kart I tillegg til informasjon knyttet til innfallsporter til trengs det en skilt- og informasjonsplan internt i kommunen. Dette handler om løsninger på to nivåer: 1. Skilting til kommunen behandlet under turist- og naturinformasjon foran. 2. Skilting internt i kommunen Overnattingsbedrifter Service- og aktivitetsbedrifter Stier og løyper, slik som vandringsløyper, scooterløyper, hundeløyper Faste installasjoner for aktiviteter Fiskeplasser Friluftsområder Badeplasser 7.2 Miljø Viktige fiskeplasser Viktige friluftsområder- sjø Badeplasser Svensby Furuflaten Nord-Lenangen Lyngseidet Koppangen Miljøtiltak handler dels om å sørge for at Lyngen framstår som et attraktivt natur- og kulturmiljø i takt med den profil og kvalitet som man vi stå for i markedet. Dette handler om: Det fysiske natur- og kulturmiljøet 1. Trygg forvaltning av kulturlandskapet: a. Estetisk veiledning til rehabilitering av eldre og eksisterende bygninger b. Estetisk tilpasning av nybygg til eksisterende byggeskikk mht utforming og materialbruk Dokument1 Side 26

27 Reiseliv i Lyngen 2. Fjerning av avfall og vrak, rydding og ordning a. Rydding av grovavfall fra miljøet bli kvitt søppeldumping i naturen og nærmiljøene b. Realistisk ordning for fast grovavfallsplass, evt kjøreordning for levering av grovavfall 3. Synlig og forståelig naturforvaltning a. Ansvarlig fiske sport ikke matauk b. Akseptable vernetiltak for balanse, jfr f.eks vernet av oter 4. Stier må etableres med omhu som faste, naturen repareres sakte ikke flytt de mest brukte stiene. 5. Endret beitestruktur endrer plantelivet i noen tilfeller til gjengroing. Stimulere en plan for pleie av kulturlandskapet ved beitedyr. 6. Informasjon om drikkevannsområdet. Ansvarlig bruk av nedslagsområdene for drikkevannskilder. 7. Plan for regelmessig flytting av baseleirer for naturaktivitetene - bruke naturen på samme måten som samene. 8. Streng ordning for motorisert ferdsel i utmark, her trengs akseptable former for regulering. Tilsvarende gjelder for hundekjøring. Løyper for h.h.vis scooter, hund og ski Avfallsordninger Reiselivsnæringen medfører ny og økt ferdsel i områder av kommunen der det tidligere har vært lite trafikk. Dette skaper behov for nye løsninger som i praksis innebærer mindre tilpasninger av etablert infrastruktur og service. Sentrale tiltak som må utvikles i takt med utviklingen av næringen er: 1. Søppelordning tilpasset turismen, dvs særlig i tilknytning til overnattingsbedriftene 2. Søppelordning ute i kommunen der turistene ferdes, dvs på rasteplasser og møteplasser. Dette handler om Russelv, Reinbakken, Tyttebærvika, Flaskeforet, Kuneset, Pollen, - jfr rasteplassene på kommunens plankart. Krever containere og tømmerutiner med opplegg for kildesortering. 7.3 Innfallsporter til fjellandskapet Det er en konkret utfordring å koordinere reiselivsnæringens behov for å bruke fjellområdene med en trygg forvaltningsordning for landskapsvernområdet. Dette handler bl.a. om: 1. Informasjonstiltak på innfallsportene? 2. Hvor kan vi ha faste installasjoner for aktiviteter? 3. Hvor skal vi merke vandringsløyper? 4. Hvor skal vi ha scooterløyper? Hundeløyper? 5. Hvilke områder og aktiviteter skal markedsføres for guiding? Dokument1 Side 27

28 8 Markedsplan 8.1 Produktprofil Lyngen Vi legger til foranstående som plan for Lyngen som merkevare Kvalitetsutvikling Vertskap/turistinformasjon Felles nettsted for Lyngen ( og Vi legger til grunn at følgende diagram oppsummerer produktprofilen for Lyngen for de nærmeste årene: LYNGEN ADVENTURE Sjøfiske Innlandsfiske Havfiske Frikjøring Vandring Toppturer Safarier Hest Hundekjøring Fiskeopplevelser Fjellopplevelser Fjordopplevelser Båtturer Kajakking Dykking 8.2 Lyngen Adventure BA De bedriftene som har deltatt i den felles prosessen i prosjektet Reisemål Lyngen er bestemt på å stifte Lyngen Adventure BA som et felles selskap for reiselivsnæringen i kommunen. Bedriftsfellesskapet har nedsatt et interimsstyre, og vil invitere kommunen til å engasjere seg i selskapet. Selskapets oppgaver skal defineres nærmere i forbindelse med stiftelsen. De umiddelbare utfordringer ligger i gjennomføringen av målrealisering og de utviklingsoppgavene som er inneholdt i dette dokumentet. I det følgende legger vi her til grunn at Lyngen Adventure blir stiftet, og at selskapet blir i stand til å ivareta de oppgavene som blir beskrevet her. Dokument1 Side 28

29 En sentral og umiddelbar oppgave er å erverve rettigheten til det domenenavnet som uansett vil identifisere selskapet, nemlig og tilsvarende med.com,.net,.org etc. Videre må Lyngen Adventure BA koordinere bedriftenes interesser i forhold til gjennomføringen av felles- og infrastrukturtiltakene, jfr kapittel 7 foran. Lyngen Adventure BA vil ha som en konkret oppgave i forbindelse med de produktområdene som gjennomgås nedenfor i samarbeid med Lyngen kommune å organisere opplæring av guider og aktivitetsledere. Samtidig vil selskapet være et naturlig felles forum for å bygge et organisert samarbeid mellom overnattings- og aktivitetsbedrifter om tilrettelegging av samordnete produkter og koordinert booking. Den produktprofilen som er beskrevet i pkt 8.1 foran danner grunnlaget for følgende utviklingsplan: 8.3 Fjordopplevelser Lyngen Adventure BA får i oppgave å stimulere enkeltbedrifter til å arbeide videre med kommersiell produktutvikling innenfor produktområdet Fjordopplevelser, og å støtte dette arbeidet innenfor produksjonsfellesskapet i kommunen: Fjordopplevelser Produkt Produktutvikling Marked Dykking Nye bedrifter Presse, media Kajakking Fjordsafari Fjordcruise Reg marked Multiaktiviteter Aktive feriehus Bedriftsutvikling Nettsted Guider Påvirke klubber etc 8.4 Fiskeopplevelser Lyngen Adventure BA får i oppgave å stimulere enkeltbedrifter til å arbeide videre med kommersiell produktutvikling innenfor produktområdet Fiskeopplevelser, og å støtte dette arbeidet innenfor produksjonsfellesskapet i kommunen: Fiskeopplevelser Produkt Produktutvikling Marked Sjøfiske Havfiske Flere bedrifter Bedriftsutvikling for å forbedre produktelementer, bl.a. sløyebuer Fiskeguider Presse, media Fiskebladene etc Nettstedet skal være referert Turoperatører DM fra nettstedet Dokument1 Side 29

30 Innlandsfiske Tilgjengelighet med fly Transfer t/f Tromsø Fiskeguider Kultiveringstiltak 8.5 Fjellopplevelser Lyngen Adventure BA får i oppgave å stimulere enkeltbedrifter til å arbeide videre med kommersiell produktutvikling innenfor produktområdet Fjellopplevelser, og å støtte dette arbeidet innenfor produksjonsfellesskapet i kommunen: Fjellopplevelser Produkt Produktutvikling Marked Frikjøring Tilrettelegging i overnattingsbedriftene Tørkerom Smørerom Badstue Guidetilbud Lyngen Freeride High-camp Toppturer m/guide Brevandring Toppturer u/guide Heli-skiing Fjellturer A-B Turbeskrivelser Bedriftsutvikling med produktbeskrivelse Kurs Turbeskrivelse toppturer Merkingssystem Vanskelighetsgrad Denne ideen tas opp i klar erkjennelse av at den er kontroversiell. Her kreves avklaring med forvaltningsmyndigheten for landskapsvernområdet om muligheten for for eksempel to ukers tillatelse til heli-skiing på nærmere bestemte topper. Turbeskrivelse Guide Transporttilbud Turnett Merking skilting Navn på turareal Vanskelighetsgrad Presse og media Fagbladene Nettsted Operatør Fagpresse og -media Nettsted Velge nisjeoperatører og samarbeidspartnere Nettsted Turoperatør Destinasjonsguide Aktive feriehus Presse og media Fagbladene Nettsted Nisjeoperatører og samarbeidspartnere Nettsted Aktive feriehus Turoperatør Destinasjonsselskap Innovasjon Norge temaprosjekt Dokument1 Side 30

31 Fjellopplevelser Produkt Produktutvikling Marked Guider Utkikksplasser, skjul, tilrettelegging for wildlife watching Bedriftsutvikling, etablering etc Natursafari Wildlife watching Nature experience Hesteturer m/guide Hundekjøring Luftsport Turbeskrivelser Merking Guide Gode hester Grønn omsorg Kurs Kompetanse, sertifisering, Starum Løypebeskrivelser Bedriftsutvikling Trenger avtale med han om deltakelse i nettverket Bedriftsutvikling Klubber Nettstedet Turoperatører Aktive feriehus Nettsted Medier/presse Aktive feriehus Regionalt marked Nettsted Aktive feriehus Operatører Presse og media Klubbene 8.6 Analyse av verdikjeder for salg pr markedssegment Målet for markedsplanen er å oppnå salg av all den kapasitet som den enkelte bedriften har tilgjengelig. Mange markedsplaner blir ofte kompliserte og konsentrasjonen om dette ene, økonomiske målet blir for ofte uklart. Derfor er det viktig at enhver forberedelse av markeds- og salgsarbeid har disse tre enkle problemstillingene klart for seg: 1. Hvor finnes de konkrete målgruppene for Lyngens profilerende produktprofil? Dette handler ikke om flertallet av innbyggere i Europa eller andre verdensdeler, men om de gruppene som har slike konkrete interesser at et opphold i Lyngen kan være attraktivt. 2. Hvilke turoperatører er det som arbeider helt konkret med markedsføring og salg som har konkret kontakt med disse målgruppene? Hvilke av disse turoperatørene kan den enkelte bedriften få til et samarbeid med på grunnlag av gjensidig respekt og nytte? 3. Hvordan kan de regionale destinasjonsselskapene bidra til å støtte markedsføring og salg av Lyngens produkter? Hvordan kan destinasjonsselskapene gi konkret salgsstøtte i de verdikjedene som Lyngenbedriftene arbeider i? Lyngen Adventure BA vil ha til ansvar sammen med kommunen som næringspolitisk myndighet å støtte bedriftene i de aktuelle prosesser i forhold til turoperatører etc for best mulig posisjonering for markedsføring og effektivt salg. Dokument1 Side 31

De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn i kommunens servicekontor.

De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn i kommunens servicekontor. Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet MIT FabLab Polleidet Dato: 01.03.2006 Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

Gjesteundersøkelse Bergen

Gjesteundersøkelse Bergen Gjesteundersøkelse Bergen 2009 Forord Sommeren 2009 ble det gjennomført en gjesteundersøkelsen i de fem destinasjonene i Hordaland fylke som en oppfølging av tilsvarende undersøkelse i 2007. Arbeidet er

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER?

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? Tradisjonelt har vi i reiselivet vært veldig opptatt av en ting. 2 3 GEOGRAFI VI ER OPPTATT AV Å FÅ KUNDENE TIL Å DRØMME OM STEDET VÅRT Vi har brukt mye energi

Detaljer

Vandreprosjektet 2015

Vandreprosjektet 2015 Vandreprosjektet 2015 Innovasjon Norge inviterer din bedrift til deltakelse i vårt internasjonale vandreprosjekt for 2015. Etterspørselen av aktivitetsbaserte og bærekraftige ferieformer vokser stadig

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Godt samarbeid kommer ikke av seg selv Sammenhengen mellom godt samarbeid og gode resultater

Godt samarbeid kommer ikke av seg selv Sammenhengen mellom godt samarbeid og gode resultater Godt samarbeid kommer ikke av seg selv Sammenhengen mellom godt samarbeid og gode resultater Eksempler fra Syklist velkommen konseptet Sandefjord, 25.4.2017 Rolf E Akselsen (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Vandring som kommersielt reiselivsprodukt Lillehammer 21.-22.10. 2009 Rolf E. Akselsen, Kaizen AS/HiL Hva er vandring? Byvandring med guide Byvandring

Detaljer

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OM UTREDNINGEN Formålet med utredningen var: å avdekke hvilke forhold som fremmer

Detaljer

Når kultur skal selges - Utfordringer og muligheter

Når kultur skal selges - Utfordringer og muligheter Når kultur skal selges - Nina Katrine Prebensen Førstelektor, reiseliv og hotellfag, Høgskolen i Finnmark, Styreleder, Finnmarksløpet AS Hva er kultur? Kultur er de ideer, regler, normer, koder og symboler

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Honne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt

Honne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt Honne Hotell og Konferansesenter Skogbrukets Kursinstitutt Reiselivs- og opplevelsesnæringene verdens største og raskest voksende næring Konkurranseutsatt Norge et lite land Norske og utenlandske turister

Detaljer

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Britt Elton, gründer Norske Bygdeopplevelser AS Sykkel Ski fotturer + kultur Min bakgrunn Utenlandsopphold 1969/70 Ligningssekretær

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv

Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv. Alta, Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Sykkelturisme i et bærekraftsperspektiv Alta, 10.10.17 Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv I dag skal jeg snakke om: Trender og utviklingstrekk Opplevelser i utvikling Bærekraftig sykkelturisme

Detaljer

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars 2014. Kjersti Lunde Din Tur as

Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars 2014. Kjersti Lunde Din Tur as Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars 2014 Kjersti Lunde Din Tur as Din Tur as stiftet nov. 1995 Datterselskap i Allskog DT er eid av skogeierne i Norge gjennom Allskog

Detaljer

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1921-3 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Spørreundersøkelse til besøkende

Spørreundersøkelse til besøkende Kjære gjest! jobber nå med å kartlegge behovet for utvidet tilbud innenfor opplevelser. Vi ønsker med dette å kunne tilby dere et enda bedre aktivitetstilbud i fremtiden, og trenger derfor litt hjelp.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway 11. juni, 2009: Tre nye Norwegian Centres of Expertise er utnevnt NCE Tourism Fjord Norway NCE Energy and Emissions Trading NCE NODE Vi er i eliteserien!

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap Grønt reiseliv og mat En reise i smakfulle landskap En reise i smakfulle landskap Prosjekt Grønt reiseliv og mat i Østfold Formålet er å videreutvikle ressurser som gården rår utover innen overnatting,

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal

Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal Versjon: 1 (Produksjon) Status endret : 03.10.2007 11:28:40 Bakgrunnsopplysninger om innsamlingen og prosjektet I del 1 av datainnsamlingen

Detaljer

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen?

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen? Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon -Hva kom fram på dialogkonferansen? DIALOGKONFERANSE FOR REISELIVET PÅ HELGELAND 23.-24.SEPT 09 Hensikten med konferansen var

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Sak A Gauselstraen. å samle inn mest mulig opplysninger om allmennhetens bruk av gangveien langs Gauselstraen,

Sak A Gauselstraen. å samle inn mest mulig opplysninger om allmennhetens bruk av gangveien langs Gauselstraen, Sak A Gauselstraen Innkommet forslag fra Pål Mitsem: Til Stavanger Turistforening v/styrets formann Jeg tillater meg å fremme følgende forslag til årsmøtet i Stavanger Turistforening i 2015. Forslaget

Detaljer

Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme. ROSENDAL 10. april, 2008

Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme. ROSENDAL 10. april, 2008 Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme ROSENDAL 10. april, 2008 1 Visjon og hovedmål Visjon Fjord Norge skal bli det ledende kortferie-reisemålet i Europa basert på stedstypiske natur- og kulturopplevelser.

Detaljer

Utvidet databaseanalyse for kanalen www.fjordnorway.com

Utvidet databaseanalyse for kanalen www.fjordnorway.com Utvidet databaseanalyse for kanalen www.fjordnorway.com RANDI RANSET INNHOLD Kvalitet på informasjon litt historie 3 Konsekvenser som følge av lav kvalitet på informasjon 3 Bakgrunn for analysen 4 Analysen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 02.09.15

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 02.09.15 Arkivsak. Nr.: 2013/93-13 Saksbehandler: Trygve Wannebo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 02.09.15 Søknad om støtte til markedsføring stor kr. 200 000 fra Den Gyldne Omveg Rådmannens

Detaljer

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller Naturbasert reiseliv - med fiskebriller Haaken Christensen Fagspesialist naturbasert reiseliv Mosjøen, 4. mars 2016 Trender og utviklingstrekk Laksefisketurisme Hva kan vi bidra med? Trender Foto: Mattias

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt Kursplan bruk og vern november 2012 Bruk og vern Næringsutvikling i og ved verneområder Kursplan Januar 2013 Skogbrukets Kursinstitutt 1 Dette kurset er ment som en starthjelp for personer som ønsker å

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord

Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord 2 0 07 Forord Sommeren 2007 ble den første gjesteundersøkelsen som omfatter hele Hordaland gjennomført. Målet var at reiselivsaktørene skal få bedre kunnskap om

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Laksefisketurisme Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Villaksen -Norges symbolart nr. 1 Villaksen er selve kultursymbolet på vår bosetting i Norge, sammen med villreinen Helleristning

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Søknadsnr. 2014-0020 Søknadsår 2014 Arkivsak. Etablererstipend Malangen klatre-og aktivitetspark

Søknadsnr. 2014-0020 Søknadsår 2014 Arkivsak. Etablererstipend Malangen klatre-og aktivitetspark Søknad Søknadsnr. 2014-0020 Søknadsår 2014 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Etablererstipend Malangen klatre-og aktivitetspark Kort beskrivelse Jeg planlegger å starte en klatre-

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Hva vil fiskerne ha - fisketurisme i rennende vann. Skogmuseet 19. januar 2010 Børre K. Dervo, Norsk institutt for naturforskning

Hva vil fiskerne ha - fisketurisme i rennende vann. Skogmuseet 19. januar 2010 Børre K. Dervo, Norsk institutt for naturforskning Hva vil fiskerne ha - fisketurisme i rennende vann Skogmuseet 19. januar 2010 Børre K. Dervo, Norsk institutt for naturforskning Rapporter Faktaark: www.innofinn.no Rapporter: Aktiviteter, holdninger og

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen

Detaljer

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er viktig for regional utvikling:

Detaljer

Fisketurisme og verdiskaping

Fisketurisme og verdiskaping Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk

Detaljer

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Fra stebarn til gullgutt! Hvordan skal reiselivet bli Vestlandets viktigste fremtidsnæring? 2 VI SKAL VISE VERDEN FJORDENE! FJORDENE Norges viktigste og mest kjente

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 80

Detaljer

Gjesteundersøkelse Bergen

Gjesteundersøkelse Bergen Gjesteundersøkelse Bergen 2 0 07 Forord Sommeren 2007 ble den første gjesteundersøkelsen som omfatter hele Hordaland gjennomført. Målet var at reiselivsaktørene skal få bedre kunnskap om de som besøker

Detaljer

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Trysils beliggenhet - Oslo Airport Gardermoen 160 km - Oslo 210 km - Stockholm 470 km - Gøteborg 500 km - København 770 km Trysilfjellet 32

Detaljer