TILBAKEBLIKK. Norske landskap i endring. Tilbakeblikk_07.indd :13:59

Transkript

1 TILBAKEBLIKK Norske landskap i endring Tilbakeblikk_07.indd :13:59

2 Tilbakeblikk norske landskap i endring Det norske landskapet er en viktig del av vår felles identitet, formet gjennom generasjoners aktive ressursbruk. Skiftende tider har satt ulike spor i kulturlandskapet. Spor som både kan hjelpe oss å forstå historien, og som kan bidra til kloke og bevisste valg for framtida. Våre omgivelser speiler virkningene av politiske veivalg, økonomiske drivkrefter og bruk av ny teknologi. Landskapet vil derfor alltid være i endring. Landbruket spiller en spesielt viktig rolle i utviklingen av landskapet. Det er derfor av stor betydning å forstå hvordan landbrukspolitikken over tid bidrar til omforming av det norske landskapet. Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har ansvar for å fremskaffe vitenskapelig, statistisk informasjon om landskapsendringene i Norge. Dette inngår i et nasjonalt program for overvåking av tilstand og endringer i jordbrukets kulturlandskap. Vi har også sett behovet for å visualisere landskapsendringene. Tilbakeblikk norske landskap i endring er en utstilling som gir deg mulighet til å sammenligne landskapet slik det kunne oppleves i det 19. og 20. århundre med dagens landskap. Utstillingen er blitt til ved å lete fram landskapsfotografier fra ulike perioder. Vår fotograf, Oskar Puschmann, har så oppsøkt nøyaktig de samme steder og fotografert samme landskap som ulike fotografer har besøkt siden 1880 årene. På denne måten visualiserer utstillingen endringer som spenner over 125 års norsk landskapshistorie. Landskapsendringer skjer stadig raskere, og ofte med store konsekvenser. Endringene kan oppfattes som både positive og negative, avhengig av utgangspunkt, verdisyn og preferanser. Dette reiser viktige spørsmål av både faglig og politisk karakter. Landskapet er en viktig del av våre omgivelser og vår nasjonale identitet. Landskapet rommer viktige estetiske, biologiske og kulturelle verdier. Landskapet er også viktig som grunnlag for verdiskapingen både innen tradisjonelle og nye næringer. Vårt mål er at utstillingen skal bidra til at alle som bryr seg om - eller har innflytelse over det norske landskapets utvikling, blir mer bevisst hvordan deres handlinger og valg påvirker kvalitetene i framtidas norske landskap. Vi håper du finner vår fortelling om landskapsendringer i Norge interessant og tankevekkende, eller at du ganske enkelt finner glede i de vakre bildene. Arne Bardalen Direktør Norsk institutt for skog og landskap Forsidebilde: Torpo i Hallingdal, Ål kommune, Buskerud Foto: , Axel Lindahl Norsk folkemuseum Motivet viser et typisk landskap fra håndredskapenes tid, dvs. perioden fra jordbrukets begynnelse og fram til den industrielle revolusjon som gradvis førte med seg store endringer i redskapsbruk og teknologi. Særlig iøynefallende på det eldste bildet er de mange hundre kornstaurene som står på jordene med kornbunter til tørk. I dag blir de fleste av bondens gjøremål utført av maskiner, og ressursbruken er kraftig endret. At vedfyring for lengst er erstattet med elektrisitet, gjør også at trærne fritt får vokse, samtidig som ledningsspenn og -stolper ofte er blitt dominerende innslag i våre landskap. Foto: 2004, Oskar Puschmann Skog og landskap Tilbakeblikk_07.indd :14:01

3 : Hellesylt, Stranda kommune, Møre og Romsdal. Foto: Axel Lindahl Norsk Folkemuseum. 2004: Hellesylt, Stranda kommune, Møre og Romsdal. Hellesylt i Møre og Romsdal anno Allerede i 1880-årene ble flere Vestlandsfjorder betraktet som unike turistattraksjoner. Kombinasjonen av spektakulære fjorder og småskala jordbruksbygder hadde stor appell for mange tilreisende overklasseturister. Etter datidens europeiske finkultur var disse bygdene både eksotiske og nærmest å anse som forhistoriske. Hellesylt i Møre og Romsdal anno 2004 Til tross for en rivende samfunnsutvikling har mange av Vestlandets turistattraksjoner bevart sin posisjon som unike reisemål for utenlandske turister. Kåringen av Vestlands-fjordene som verdens beste reiselivsdestinasjon i National Geographics i 2004 bekrefter det. På Hellesylt ble det sjønære jordbruket, som i så mange andre sentrale strandsteder, tidlig fortrengt til fordel for en mer reiselivsorientert sentrumsutvikling. Bolighus, nærings- og servicebygg preger bebyggelsen, mens store parkeringsareal gir plass til kjøretøy som venter på ferga over til Geiranger. Tilbakeblikk_07.indd :14:02

4 1925: Bø stasjon, Bø kommune, Telemark. Foto: Anders B. Wilse Norsk Folkemuseum. 2004: Bø stasjon, Bø kommune, Telemark. Bø stasjon i Telemark anno 1925 En storstilt utbygging av Norges samferdsel fra midten av 1800-tallet bidro til å endre mange småsteder radikalt. Særlig stor landskapsbetydning fikk etableringen av de mange jernbanene; både for stedet der stasjonene ble lagt, men også for jordbruket i omlandet langs traséene. Jernbanen lettet transporten betraktelig, og gjorde blant annet at meierivarer enklere kunne sendes inn til byer og tettsteder. Bø stasjon i Telemark anno 2004 Mange steder der det ble anlagt jernbanestasjoner vokste det fram større stasjonsbyer. Ved Bø stasjon har det skjedd til dels på bekostning av dyrka mark, men fortsatt jordbruksdrift rundt tettstedet gir kommunesenteret Bø også i dag et klart landlig preg. Bildet viser ellers at både gammeltreet og gårdsveien er borte. Dagens tre er det som så vidt kan skimtes lengst til høyre på bildet fra Da var dette treet en del av en nyplantet allé. Tilbakeblikk_07.indd :14:03

5 1964: Olderdalen mot Lyngsalpene, Kåfjord kommune, Troms. Foto: Aune Forlag AS. 2004: Olderdalen mot Lyngsalpene. Kåfjord kommune, Troms. Olderdalen i Troms i anno 1964 Langs hele norskekysten har befolkningen opp gjennom tidene livnært seg av både jordbruk og fiske. Mens mannen i hovedsak hadde ansvar for fisket, tok kvinner og barn seg av jordbruket. Sistnevnte bestod ofte av 1-3 kuer, noen sauer samt enkelte jordlapper hvor man dyrket både korn, potet og gras. Hensikten med jordbruket var oftest å være mest mulig selvforsynt med mat, mens fisket ga kontanter. Fiskebondens gårder var gjerne små, men de var utrolig mange, og preget derfor våre kyst- og fjordlandskaper til godt opp i 1970-årene. Olderdalen i Troms i anno 2004 Siden åra har det vært en storstilt nedleggelse av fiskerbøndens små gårdsbruk. Det skyldes blant annet samfunnets krav om å profesjonalisere fiskerinæringen, noe som innebar at en kystfisker kun måtte drive med fiske for å få fiskekvoter. Samtidig ble lønnsomheten i de små og ofte tungdrevne gårdene stadig mindre, og mange fant seg arbeid i andre næringer. Denne næringsomleggingen har i stor grad påvirket våre kyst- og fjordlandskaper, noe bildene fra Olderdalen ved Lyngsfjorden i Troms viser. Brygga og de små fiskerbåtene er borte, og den åpne jordbruksmarka langs fjorden har tildels grodd helt igjen. Tilbakeblikk_07.indd :14:05

6 1994: Løkjestølane, Hemsedal kommune, Buskerud. 2004: Løkjestølane, Hemsedal kommune, Buskerud. Løkjestølane i Buskerud anno 1994 og 2004 Mange som ser tilbake på sitt barndoms jordbrukslandskap vil oppleve at det har endret seg. Det er naturlig, og ligger i kulturlandskapets dynamiske egenart. I noen områder kan landskapet ha endret seg radikalt, mens andre igjen kan framstå omtrent akkurat som man husker det. Denne forskjellen uttrykkes gjerne ved begrepet grad av kontinuitet i bondens driftsformer. Dersom en bonde endrer sine driftsformer radikalt, vil man ofte se at landskapet over tid også vil endre karakter. Men dersom en bonde holder på med samme type drift og i samme omfang i tiår etter tiår, vil hans jordbrukslandskap endre seg minimalt. Bildeparet fra 1994 og 2004 er et eksempel på sistnevnte situasjon, og viser Løkjestølane i Hemsedal kommune, Buskerud. I dette tradisjonelle seterlandskapet er graden av kontinuitet i bondens driftsformer høy, og landskapsbildene er nær sagt identiske. På mange måter representerer nok dette et unntak, ettersom hovedtrenden i både våre seter- og jordbrukslandskaper er en omfattende nedlegging med tilhørende landskapsendringer. I fotoutstillingen Tilbakeblikk norske landskap i endring vises eksempler på hvordan ulike bruksendringer fører til ulike landskapsendringer. Gjengroing og tap av biologisk mangfold og kulturminner er også sentrale tema. Tilbakeblikk_07.indd :14:06

7 Håndredskapenes tid Fotografier av Axel Theodor Lindahl fra perioden I perioden var Norge inne i en veldig samfunnsmessig utvikling. Den svenske fotografen Axel T. Lindahl så tidlig at fotografier av gamle norske jordbruksbygder kunne selges til både turister og nordmenn. Fra 1880 til 1890 reiste han derfor over det meste av landet, og rakk dermed å fotografere det førindustrielle Norge før de store omveltningene for alvor endret landet. Axel Lindahls bilder eies i dag av Norsk Folkemuseum, som også er en viktig bidragsyter i dette prosjektet. Hesteredskapenes tid Fotografier av Anders Beer Wilse fra perioden Bare vel år etter Lindahls reiser hadde det norske jordbrukslandskapet endret seg enormt. I denne perioden framstod Anders Beer Wilse som en av Norges viktigste landskaps- og turistfotografer. Sannsynligvis har ingen fotograf trålet Norge slik Wilse gjorde det i første halvpart av det 20. århundret. Arkivet han etterlot seg, gir oss i dag et uvurderlig innblikk i det norske samfunnet på vei mot en ny tid. De fleste av Wilses bilder finnes i dag på Norsk Folkemuseum, og både Wilses og Lindahls bilder kan ses på Traktorens tid Fotografier fra Aune Forlag AS fra perioden Utviklingen av jordbruket fortsetter på mange måter etter samme mønster som i forrige epoke, med økt salgsproduksjon på bekostning av selvberging, og en mer intensiv bruk av innmarka. Tiden etter 1950 danner likevel et brudd når det gjelder utforming av jordbrukslandskapet. Bildene som illustrere motiver fra traktorens tid, er fra Aune Forlag AS. Forlaget fotograferte for alvor Norges turiststeder fra midten av 50-tallet. Da gjorde også fargefilmen sitt inntog i markedet, noe som ga Aunes fargepostkort en uslåelig kvalitet. Aune Forlag AS er en viktig bidragsyter i dette prosjektet. Kulturlandskapets tid Fotografier av Oskar Puschmann fra perioden De siste 20 årene er kalt kulturlandskapets tid. I denne perioden har det norske landbruket fokusert mye på både natur- og miljøvern. Sentrale begrep i utforming av landbrukspolitikk og for forvaltningen har vært bærekraftig utvikling, multifunksjonelt landbruk og småskala reiseliv. Kulturlandskap er likevel det mest gjennomgående positivt ladete begrepet, og det er fokus på å bevare jordbrukets fellesverdier. Samtidig skjer en omfattende endring av strukturen i norsk landbruk, med nedlegging og effektivisering som viktige trender. Bildene fra kulturlandskapets tid er tatt av fotograf Oskar Puschmann hos Skog og landskap, som siden 1988 har fotografert jordbrukslandskap i de fleste av landets kommuner. Han har også refotografert samtlige av utstillingens eldre bildemotiver. Tilbakeblikk_07.indd :14:06

8 Om fotoutstillingen Denne informasjonsbrosjyren viser et utvalg av bildene fra fotoutstillingen Tilbakeblikk norske landskap i endring. Totalt består utstillingen av 40 motiver fra ulike steder i Norge. Den vises på forskjellige steder i landet. Det er mulig å bestille utstillingen fra Skog og landskap. Du finner mer informasjon på våre nettsider: Samarbeidspartnere: Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser. Instituttet forsker og framskaffer informasjon om jord, skog, utmark og landskap. Skog og landskap er organisert under Landbruksog matdepartementet, og har 220 ansatte. Instituttet har hovedkontor i Ås i Akershus, og regionkontorer i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. adr.: Pb 115 NO-1431 Ås tlf.: faks: e-post: post@skogoglandskap.no Skog og landskap ble etablert i 2006 etter sammenslåing av Skogforsk og Norsk institutt for jordog skogkartlegging. Samtidig ble Norsk genressurssenter opprettet som en avdeling ved instituttet. Tilbakeblikk_07.indd :14:08