«Er du tyrkisk eller?»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Er du tyrkisk eller?»"

Transkript

1 «Er du tyrkisk eller?»

2

3 «Er du tyrkisk eller?» Om minoritetsungdommers identitetsskaping i møte med IKT Kristin Hestflått Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier, NTNU Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Universitetet i Oslo

4 Utredningsserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). Produsert i samarbeid med Unipub forlag ISBN ITU Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Jørn Jøntvedt Trykk: GCS Multicommunication AS Unipub AS er et datterselskap av Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo

5 ITUs utredningsserie Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning (ITU) er et nasjonalt nettverk som ble opprettet som en del av KUFs handlingsplan 'IT i norsk utdanning '. ITU er nå videreført under oppfølgeren til denne; 'IKT i norsk utdanning. Plan for '. ITU er den koordinerende enheten i dette nasjonale nettverket, med ansvar fmor å igangsette og følge opp forskningsinnsats og kompetansehevende tiltak på feltet. Det er et behov for å utdype ulike problemstillinger knyttet til teknologi og utdanning. Sentralt i all forskning om IKT og utdanning, er begrepene læring og kommunikasjon. Hvordan man har oppfattet disse begrepene, har imidlertid stadig vært i endring. En av ITUs hovedoppgaver er å igangsette debatt og forskning om teknologiens rolle i slike endringsprosesser. ITUs skriftserie er ment å bidra til å fylle et slikt behov. Så langt har vi publisert omfattende forskningsrapporter i denne serien. Ved å introdusere ITUs utredningsserie, ønsker vi å gi rom for utredninger, i form av rapporter og presentasjoner av mindre omfang, men som likevel gir gode bidrag om problemstillinger knyttet til feltet IKT og utdanning. Vi håper at de to seriene til sammen vil gi et mer utfyllende bidrag til et felt der spørsmålene stadig er flere enn svarene. ITU Oktober 2000

6 k

7 Forord Denne rapporten bygger på et prosjekt finansiert av ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning). Ideen til prosjektet ble utviklet sammen med sosialgeograf Hanne Helgesen. Jeg vil rette en stor takk til Hanne for samarbeidet vi hadde med søknadsskriving, samt en inspirerende oppstartfase. Jeg vil også takke det gode miljøet ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, som har vært mitt arbeidssted i prosjektperioden. Hensikten med prosjektet har ikke vært å gi fyllestgjørende svar, snarere generere nye spørsmål. Antallet informanter er begrenset til to en gutt og en jente. Jeg håper derfor at denne teksten gir lyst til å stille flere spørsmål om ungdom, identitet og IKT. Trondheim 24.mai Kristin Hestflått

8

9 Innhold Innledning...1 Om metode...3 Om identitet og IKT...9 NAHIT / EMRAH...12 TEJEE / HAPPYGIRL...20 VALENTINE'S FUNN...27 IKT og selvforståelse...31 Referanser...33

10

11 Innledning Denne rapporten tar opp forholdet mellom IKT og minoritetsungdom, med særlig vekt på chat. Prosjektet som ligger til bakgrunn for rapporten har gått over seks måneder. Empirien er basert på kvalitative intervju, og analyse av et nettsted som har fokus på multikulturalisme. Spørsmålet har vært: Om og hvordan nye medieteknologier er en del av ungdommers identitetsskaping, og om dette har særlig betydning for ungdom med minoritetsbakgrunn. Målet med prosjektet har blant annet vært å kartlegge noen forhold som det kan være viktig å ta høyde for og gjøre seg nytte av når en skal utarbeide, utvikle og implementere IKT i skolen. Før prosjektet startet hadde jeg som hypotese at IKT og læring ikke bare må tenkes på direkte i forhold til skolen. Ungdommers skolehverdag må forstås i lys av andre arenaer i tillegg til skolen. Både familie og venner, såkalte jevnalderfellesskap, spiller en viktig rolle for ungdoms læring og bruk av IKT. Et annet viktig aspekt er den kulturelle tilhørighetens betydning for måten vi oppfatter og tilegner oss ny teknologi og nye medier (Christensen Lykke 1999). Både oppmerksomhet og innlæring øker når barn/unge kan identifisere seg med rollemodeller. Identifikasjon kan knyttes direkte til aksept og gjenkjennelse av kulturell bakgrunn når en omgås med nye medier (Rygaard, 1999). Dette har vært sett ved TV-kanaler og radiostasjoner for etniske minoriteter, hvor enten programmenes aktører har hatt en bestemt etnisk bakgrunn eller at temaene har vært spesielt aktuelle for en bestemt etnisk gruppe. I mitt prosjekt har jeg ved siden av intervjuer valgt å se på nettsiden «fundamental.net» som et sted minoriteter kan oppfatte som særlig aktuelt for seg. I analysen av materialet vil jeg identifisere på hvilke måter chat underbygger identitetsskapende prosesser. I forhold til identitet har jeg særlig tenkt på kjønn og etnisitet som viktige (kulturelle) kategorier i ungdommers selvforståelse. 1

12 2

13 Om metode Intervjumaterialet mitt består av to åpne og kvalitative intervjuer. Det vil si at prosjektet ikke handler om å finne ut hva som er representativt for ungdom med minoritetsbakgrunn og deres omgang med IKT, og heller ikke handler om å avdekke tendenser på noen skala. Målet har snarere vært å finne grunnlag for å stille videre spørsmål om ungdom med minoritetsbakgrunn, og få en slags forforståelse av hva IKT kan bety i forhold til identitetsutvikling og selvforståelse. I dette arbeidet har det vært viktig å kunne konsentrere seg om å «ha hele informanten i hodet samtidig», det vil si huske familiebakgrunn, mimikk, stiluttrykk og humor samtidig som man transkriberer og siden fortolker intervjuer. Jeg har brukt båndopptaker, og senere skrevet ut intervjuene i sin helhet for så å redigere dem. I følge Kvale (1996:178) er det et vanlig problem at en sitter med for stort materiale: Hvordan går en fram for å analysere tusen sider intervjuutskrifter? I dette småskalerte prosjektet hadde jeg knapt hundre sider til analyse, en mengde som for det første tillot at jeg transkriberte selv. Og for det andre kunne jeg fint se helheten ved informantene kontinuerlig, og slik være nærmere materialet jeg skulle fortolke. Begge intervjuene er såkalt «åpne», hvor spørsmålsstillingen ikke er forutbestemt, men hvor intervjuet tar form av en samtale, såkalt «talk with a purpose» (Hagen 2002). Jeg brukte likevel en på forhånd utarbeidet intervjuguide, for å sikre meg å komme inn på de tema jeg definerte som relevante. I begge intervjuutskriftene har jeg valgt å ta vare på den trønderske dialekten hos informantene, fordi jeg synes dette gjør materialet «rikere». Trønderdialekten tydeliggjør informantenes «norskhet», og språklige sjargonger er kulturelle kjennetegn som bidrar til å gjøre informantene mer fullstendige og gjenkjennelige. Det er også viktig å bidra til en bevisstgjøring og nyansering om at ikke alle med minoritetsbakgrunn nødvendigvis snakker mer eller mindre flytende Oslo-øst-dialekt. 3

14 Det første intervjuet, av TeJee, ble gjort på kveldstid på mitt kontor med tilgang på Internett fra min PC. Hun har ikke PC hjemme, og ble rekruttert via privat kjennskap og ikke via skole. Det andre intervjuet, av Nahit, ble foretatt på hans skole, og han ble rekruttert via skolen som elev i en fremmedspråklig klasse og med oppgitt tema minoritetsungdom og IKT. Læreren håndplukket Nahit som spesielt passende intervjuobjekt. Begge intervjuene er anonymisert, og navn på personer og skoler er forandret slik at de ikke skal være gjenkjennbare. I tillegg til intervjuene har jeg gjort observasjoner på nettstedet som presenterer seg som et «multikulturalistisk nettsted». Som premiss har jeg at kulturell tilhørighet har betydning for hvordan vi oppfatter og tilegner oss ny teknologi og nye medier. Ut fra problemstillingen kan en tenke seg to muligheter: Bindingshypotese: IKT kan bidra til å styrke innvandrerungdommens gruppebånd og nettverk til egen eller foreldres «opprinnelige kultur». 1 Dette kan skje blant annet fordi ungdom gjennom bruk av Internett lettere kan etablere kontaktpunkter både med andre med lignende kulturell bakgrunn i Norge, til et annet hjemland, eller til slekt og venner som er innvandrere i andre land. Innad i innvandrerfamiliene kan ungdom ved dette få status som ressurspersoner i forhold til IKT ved å bringe nytt fra et annet hjemland og bidra til å opprettholde sosiale nettverk med familie og venner. Bruddhypotese: IKT kan bidra til at minoritetsungdom bryter og frigjør seg fra egen eller foreldres «opprinnelige kultur», et fortidig hjemland og familie. Dette kan skje fordi ungdom gjennom bruk av Internett, dataspill og mobiltelefoner etablerer andre rollemodeller og 1 Det er flere problemer knyttet til å kalle noe «opprinnelig kultur». For det første er ikke kulturer enheter som en enkelt kan tegne en sirkel rundt, og si hva som er innenfor eller utenfor. For det andre er det slik at alle er posisjonerte i forhold til kultur, noen sitter ofte nærmere makta, dvs. er nærmere til å definere hva som skal være innenfor og utenfor verdifullt eller ikke. Og sist, men ikke minst, så er kulturer alltid i endring, og dette er det viktig å huske slik at også ungdom/enkeltindivider definitorisk kan få mulighet til et nødvendig utviklingsrom. 4

15 KRISTIN HESTFLÅTT nettverk enn foreldrenes. IKT kan på denne måten komme til å spille en rolle i en generasjonskonflikt og en løsrivelsesprosess. Hypotesene gir ulike implikasjoner for en tilrettelegging av IKT undervisning for minoritetsungdom. Hvis det er slik at «bindingsaspektet» slår igjennom, bør skolen kjenne til dette fordi det vil kunne brukes som en motiverende faktor i undervisningen, og dermed lette læring. Hvis derimot «bruddaspektet» blir det tydeligste, representerer dette et konfliktpotensiale mellom skole og hjem hvilket man også bør ta høyde for i et undervisningsopplegg. Ut fra eksisterende forskning i feltet, som ikke har hatt en etnisitetsvariabel, vet man allerede at det er knyttet mange verdimessige og moralske bekymringer til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Silverstone & Hirch 1992, Hagen 1999). IKT kan sies å ha skapt et nytt felt hvor foreldre ser det som nødvendig å posisjonere seg overfor sine barn. Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan dette forholder seg blant innvandrere. For å nå fram til temaet selvfortåelse og identitetsskaping har jeg valgt å fokusere på chat som en aktivitet som er muliggjort av IKT. Dette er fordi chat gir en åpning til å helt konkret se på hvordan folk presenterer seg selv, og hvordan de eventuelt presenterer seg forskjellig ut fra bestemte hensikter eller «steder» med ulikt publikum som i dette tilfelle vil si forskjellige chattekanaler eller chatterom. Jeg har hatt en forhåndsantagelse om at det på nettet som ellers er viktig å framstå som kulturelt gjenkjennelig. Det vil si som gutt eller jente, eller som ung ungdom eller ung voksen, eventuelt moden voksen. Ett av spørsmålene er om etnisk identitet har vært viktig å ta med inn på nettet for eventuelt å framstå som lik eller ikke ulik de en snakker med. Jeg skal gi en smakebit på hvordan identitet kan være et tema på nettet. 5

16 6

17 Nettsiden åpnet i Oktober 2000, og har vært en del omtalt i media, særlig i Dagbladet. Redaktør for nettsiden var først Shabana Rehman, som har blitt kjent i den norske offentligheten, og som har markert seg som stand-up komiker og skribent i Dagbladet. Jeg vil vise hvordan hun presenterte nettstedet ved åpningen; dette var første forside: Velkommen til Fundamental. Du er for første gang inne på en multikulturell webside. Det kan høres ambisiøst ut, men det er sant. Er du ofte på byen og raver hjem i fire-fem tida, for å møte sandalkastende foreldre som pryler deg helseløs og forlanger at du må lese Koranen forlengs og baklengs? Eller en Ola Nordmann som kjenner fremmedfrykten gripe tak i ryggmargen hver gang du går forbi en gjeng med svartsmuskede? Er du pakkis, jøde, hedning, eller en skikkelig religiøs og moralsk oppdratt jente som kniper igjen dyden og gremmes over alle de frigjorte bertene som løper rundt og preker ja til mye sex med hvem som helst? Med denne velkomsten prøver Shabana og karikere flere grupper, og fortegne dem og lage sjablonger for å tydeliggjøre hvor ulikt posisjonert det går an å være. Er du sånn eller slik og skal vi snakke om det? Shabana fikk i løpet av bare noen timer 88 svar på denne forsida. Og innleggene handler veldig mye om identitet. Mange bruker nettsidene til å spørre: Hvem er jeg? «Jeg har bodd hele mitt liv i Norge foreldrene mine er opprinnelig fra Pakistan». Signert: Zaka. Khan Eller: «Hei Shabana, Jeg er en invander som er først og fremst et menneske og deretter fått en religion v fødsel, ganske lik deg, jeg heldigvis(;)) finnes ikke religiøs og samtidig» Signert: Født muslim! Her kommer en inn på ungdomstid og søken etter noen en føler seg lik. Dette er nok et universelt ungdomsfenomen, også om 7

18 man tilhører en etnisk majoritet. I tillegg til disse «Hvem er jeg?» - innleggene, er det også mange som går på et annet aspekt av identitet, nemlig hvilket fellesskap tilhører jeg, hvem føler jeg lojalitet til, hvem skal jeg høre på? Noen spør også Shabana: Hva sier foreldrene dine, dem du kjenner, hvem støtter deg: «Hei Shabana: Jeg lurer om du ikke blir sett ned på av folk i dine nær miljøer. Hvilken støtteapparat har du og hva sier foreldrene dine om din måte å være på». Signert: Mustaq Nettsiden fundamental viser mangfold, multikulturalitet. Den er også skrevet av ungdommer i en uformell stil, og nettsiden er inviterende til engasjement. Svært mange av de som bruker siden uttrykker stor lettelse overfor nettopp å få presentert seg og uttrykt seg. Shabana bruker metaforen «den tredje stemmen» om sin nye nettside. Hva skjuler seg både bak den første, andre og tredje stemmen? Det at nettsiden viser fram mangfold og multikulturalitet gjør at den kan ses som en oppslagstavle / en informasjonstavle den skaper ny informasjon nettopp ved å presentere det som allerede finnes i verden, eller rettere sagt også i Norge. Helt konkret skapes det informasjon om hvor forskjellige innvandrere i Norge er. Denne informasjonen tenker jeg ikke som viktig å få gitt kun fra etniske minoriteter til etniske nordmenn, men at informasjonen om forskjellighet også er viktig for de som anser seg selv som å tilhøre en minoritet. Kan informasjon om forskjellighet skape nye rollemodeller og nye handlingsrom? 8

19 Om identitet og IKT Identitet i den folkelige forståelsen blir forstått som en relativ stabil og statisk egenskap ved en person eller en gruppe, og på individnivå har identitet blitt forstått tilnærmet synonymt med et menneskes personlighet. I sosial teori generelt har det skjedd en utvikling til å behandle identitet som noe prosessuelt, og metodisk fokusere på identitet som en prosess av identifikasjon (Hall 1992, Hestflått 1999, Hagen 2001, 2002) 2. I tråd med dette forstår jeg identitet som noe vi gjør i samspill med andre, ikke noe vi er eller blir gjort til. På denne måten blir det mulig å se på både kjønnsidentiteter og etniske identiteter som fleksible og mangetydige. 3 Svært ofte blir det fokusert på at innvandrerungdom opplever «å være i klemme» mellom sin eller foreldrenes «opprinnelige hjemstedskultur» og sin samtidige kultur. De er mindre forankret i sted enn majoritetsungdom i Norge, og dette utløser en fortolkning om at de har færre eller «løse» røtter, og derfor heller ingen solid og godt forankret identitet. Dette med løs forankring i forhold til sted fortolkes også som innvirkende på kontinuitet og sammenheng, som er viktige dimensjoner både for individets og fellesskapets selvforståelse. Ungdomsforskere har vært svært opptatt av å forstå hvordan moderniteten virker inn på ungdoms liv, hverdag og identitetsarbeid. Når tradisjoner endres er det ikke mulig å speile eller forme sin identitet i den bakgrunn en har. Denne smuldringen av tradisjoner kan kalles 2 For en grundig redegjørelse av identitetsbegrepet i forhold til IKT, se Hagen Begrepet «situasjonelle identiteter» har vært brukt, og kan i noen grad være fruktbart for å understreke fleksibilitet og sammensatthet. Jeg velger likevel ikke å bruke det, fordi det antyder noe instrumentellt, og at en så å si kan ha flere likeverdige identiteter samtidig, hvor noen er latente mens andre er aktiverte. Jeg foretrekker å tenke på identitet som noe stort en størrelse som subjektet gjerne vil skal favne diskontinuiteter. 9

20 «kulturell frisetting», og gir ungdom særlige utfordringer på godt og vondt (Ziehe 1989, Frønes 2001:10). På den ene siden frihet til å utforme livet på egne premisser, men også økt individualisering og ansvar som innebærer større press på den enkelte ungdom. De blir sin egen lykkes smed. Hvilken rolle kan den nye medieteknologien spille i denne prosessen av 'selvskaping'? 4 Teknologien kan åpenbart brukes både til å skjule seg, vise seg fram, leke og til å skaffe seg prestisjefylt kompetanse. «Det moderne menneskets oppgave er å sette sammen et selvbilde i en strøm av symboler hvor normer og verdier ikke er entydige og klare», skriver Ivar Frønes (1998) om sosialiseringsprosessen. Ungdomsperioden har blitt en slags kvalifiseringsperiode, der en både skal finne ut hva en skal bli, men også hvem en skal være. Like viktig som den kulturelle frisettingen er det som kan kalles kulturell integrasjon. Selv om den unge kan sies å være kulturelt løsrevet fra foreldrene slipper de ikke ut av kulturen. For den moderne ungdommen er det ikke lenger mulig å støtte seg på foreldregenerasjonens livsmønster og verdigrunnlag, men de må søke i sin egen generasjons kulturelle verdisystemer. Kulturelle forståelsesmåter som setter rammer og grenser for hva som er mulig, men som også gir muligheter til forhandling. Å skape seg en identitet innebærer å framstå som kulturelt gjenkjennelig enten det er som kjønn eller som tilhørende en etnisk minoritet. Og det står eksistensielle ting på spill for den enkelte i ytterste konsekvens: inklusjon eller eksklusjon i ulike fellesskap eller kanskje oftere opplevelser av å være halvveis inkludert. I forskning om ungdom brytes hverdagslivet ofte ned i tre sfærer: skolen, hjemmet og fritiden (og til en viss grad arbeidslivet) (Drotner 1991). I dag spiller IKT en vesentlig rolle på alle disse arenaene. Hvis vi ser nærmere på hvilke sosiale relasjoner de ulike sfærene er sammensatt av, kan en framsette en hypotese om ulike 4 Begrepet 'selvskaping' er lånt fra M. Gullestad. Jeg liker det bedre enn f.eks. identitetskonstruksjon, fordi konstruksjon er knyttet til ingeniører, noe teknisk, og identitet veves sammen av ikke-teknisk materiale. For det andre har begrepet konstruksjon for meg konnotasjoner til noe som «ikke er ekte» noe som «virker konstruert». Skapelse derimot overskrider litteranne dikotomien natur kultur, det er mer kunst! 10

21 KRISTIN HESTFLÅTT moralske fellesskap som den enkelte ungdom faktisk beveger seg i og mellom. Hjemme er det fortrinnsvis foreldre, søsken og annen familie en forholder seg til. En kan anta at foreldrenes holdning til IKT har innvirkning på den unges mulighet til å anskaffe seg og prøve ut ny teknologi (Silverstone et al 1992, Vestby 1996). De fleste barn og unge er svært avhengig av foreldrenes økonomi (og dette er en motsetning til den kulturell frisettingen). Om foreldrene syns IKT er viktig og noe de ønsker ungene tidlig skal få kjennskap til eller ikke, vil legge føringer for den unges forhold til IKT. Kjønn og plassering i søskenflokken vil også virke inn på tilgjengeligheten til husholdets datamaskin for eksempel. Vi vet allerede en del om hvordan dette forholder seg i norske familier (Aune 1996), men svært lite om innvandrerfamilier. Jeg har derfor i intervjuene fokusert på foreldre og søskens praksis og holdninger. I fritiden er jevnalder-relasjonene framtredende, og i disse jevnalder-fellesskapene er det viktig å utvikle felles stil og form. Medieteknologi er noe som innskrives i de unges stilproduksjon den kan for noen inngå på linje med klær og andre kulturelle markører som forteller hvem du er. IKT er innvevd i hverdagsaktiviteter og meningsdannelser mellom de unge både som 1) kommunikasjonskanaler og nettverksbyggere som mobiltelefon og chattegrupper er eksempler på, men også som 2) del i en aktivitet der de faktisk møtes fysisk; for eksempel spiller dataspill på gutterommet eller når venninner har fnisetreff og i fellesskap sjekker en gutt via chat, 3) nærhet og kompetanse til IKT kan også symbolsk knyttes til å gjøre de riktige tingene; som å bruke Internett på en kul måte, ha en morsom chatteform. IKT inngår altså i den sosiale nettverksbyggingen mellom ungdom (som også var der før teknologien), samtidig gir den rom for å kommunisere på nye måter. Her vet vi også en del om norske forhold, men hva med IKT sin rolle i innvandrerungdoms sosiale nettverk? Jeg har ikke forutsatt at (migrant/minoritets)ungdom har andre og egne sosiale nettverk, eller at deres nettverk er oppbygd på andre måter, men «leter» likevel etter særlige motivasjoner i forhold til IKT som betydningsfullt for migranters sosiale nettverk. 11

22 Det er trolig at ungdommers fritid og hjemmesituasjon direkte og indirekte påvirker både sosialt liv og mer konkrete læreprosesser i skolesituasjonen. For minoritetsungdom kan ulikheten mellom de ulike sfærene bli ekstra tilspisset hvis de lever i en familie som har sterke synspunkter og verdier som står i opposisjon til de andre arenaene. På hvilke måter mestrer minoritetsungdom å bevege seg mellom ulike arenaer og ikke minst hva gir det dem av muligheter til å forhandle om hvem de skal være? Jeg ønsker altså å se hvordan innvandrerungdom gjør teknologien betydningsfull for seg i ulike sosiale og kulturelle fellesskap. NAHIT / EMRAH Nahit er en 16 år gammel gutt, som regner seg selv som både tyrkisk og norsk. Han har slekt i 3 land utenfor Norge: Tyrkia, Nederland, Tyskland. Han flyttet hit sammen med foreldrene sine som 10- åring, og snakker i dag fire språk: Norsk, tyrkisk, kurdisk og engelsk. Men han snakker ikke flytende norsk, språket hans gjør det åpenbart at han er innvandrer. Vi møttes på hans skole, i et lite glassbur i tilknytning til ansatterommet. En ikke helt heldig plassering. Det ble likevel en fin tone, og vi ble sittende igjen og surfe og chatte etter at skolen var slutt og lærerne hadde gått. Nahit bor sammen med mor og tre søsken: to brødre på 4 og 8 år, og en søster som er to år eldre enn han selv, dvs 18 år. Mor og far er gift, men far arbeider som selvstendig næringsdrivende i en nabokommune til Trondheim. I fjor bodde Nahit hos sin far, og har derfor erfaringer med to ulike ungdomsskoler. Den ene skolen (byskolen) har lagt vekt på bevisstgjørende prosesser i forhold til IKT og undervisning i flere år. Den andre skolen er både vesentlig mindre, og uten spesiell profilering i forhold til IKT. 12 Ego: Kan du si litt om forskjellen på de to skolene? Nahit: Ja, dæm va ittj så redde for å dumme seg ut der, de bare sto og gjorde alt mulig tull og tøys. Det e mer alvorlig her. Nahit var mest sammen med elevene i klassen for fremmedspråklige. Der gikk det 5 tyrkiske gutter og to tyrkiske jenter. På fritiden var han sammen med både ungdom med tyrkisk bakgrunn og ungdom som regnet seg som helt norske.

23 KRISTIN HESTFLÅTT Jeg snakket med Nahit en del om IKT både i forhold til hjem, skole og fritid. Jeg vil først si litt om akkurat selvpresentasjon på nettet. I aldersgruppen mellom er det veldig vanlig å presentere seg som kjønn og alder, enkleste variant vil være «girl 16». Mange presenterer seg også bare med kjønn: Smuk fyr, drømmemannen, sexygirl. Siden jeg i utgangspunktet visste at kjønn er en viktig dimensjon av vår personforståelse, fikk jeg fordommene mine bekreftet; kjønn var også viktig ved selvpresentasjon på nettet. Etnisitet er en annen viktig dimensjon av identitet, og jeg var spent på om etnisitet derfor også fikk plass i de beskrivelsene en gir om seg selv ved begynnelsen av en chat. Ka fortelle du om dæ selv helt i starten? Trondheim, Norge, kor gammel æ e å sånn, så spør dæm koss æ sjer ut kanskje. Du bruke alltid nick? Ja. Det e ingen som spør ka som e det egentlige navnet ditt, e det vanlig? Nei, det e bare sånne teite, bruke itj det nei. Bruker du å si om du har tyrkisk bakgrunn, eller kurdisk? Av og te, det spørs, når æ føle for det, kor alvorlig det blir. Bruke du oftest tyrkiske nettsida eller? Det er noen danske, ofir.dk og en tyrkisk som heter netpol. Der e det chat og nyheter og sånt. Solsiden har chat å. Det spørs kor mang folk som e inne, (det er det som avgjør) hvis det bare e 3 stykka så Det e jo vældi morsomt å chat på tyrkisk da... æ møtt på ei jente som bodd i Oslo, som va tyrkisk, da skreiv vi på tyrkisk sånn på privat'n. Siden, når Nahit og jeg setter oss foran PC'en sammen, går han til Dagbladets chattesider, og velger nicket Emrah. Det første som skjer, er: 13

24 Nahit: Her e det en, «latinolover» som spør: Er du tyrkisk? Da skriv æ bare: «e du latinsk?» Nahit ler og kommenterer, og synes at hans eget svar til latinolover er morsomt. «Det er vel ingen som er latinsk vel?» sier Nahit til meg. Han mente spørsmålet om tyrkisk? kom for kjapt, og ville ikke svare. Og litt sånn: «Se på ditt eget nick, hvordan skal det forstås?» Chat er en samtaleform som sjelden rommer lange saklige innlegg. I enkle ordspill forhandler en om presentasjon, og hva som er kriterier for en samtale, og det er mye humor i chattrommene. Dette er et eksempel på hvordan spørsmålet om etnisk identitet behandles i kjappe «one-liners». Som samtaleform er chat preget av klisjeer. Dette kan en se både på nickene som velges, f.eks. Romeo, drømmekvinnen, girl 16, og de hilsninger og samtaler som utvikles. I denne sammenheng kan det være verdt å reflektere over klisjeenes funksjon. Frønes (2001:75) beskriver klisjeenes dobbeltkarakter: «de er overflatiske, men de er også det beste vi har når vi vil signalisere dybde. De er metaforer, bilder, som både er felles og åpner for private tolkninger.» Frønes henter eksempler fra kontaktannonser av typen «noen som passer for meg», hvor rødvin og turer i fjellet ønskes av bamse. Akkurat dette med rødvin og turer i fjellet kan muligens være en spesifikk norsk klisje, men mange klisjeer gir en universell mening, som Romeo eller latinolover, samtidig som den selvfølgelig åpner for de individuelle fortolkninger og private assosiasjoner. På chat har jeg ikke sett bamse som nick, men teddy er svært vanlig. Hjemme: Nahit har PC med Internett hjemme, og bruker nettet til å sende mail, surfe, finne informasjon om kule ting (nye mobiltelefoner på markedet for eksempel), hente bilder av artister eller sånt. Det va faren min som kjøpt PC, mæst fordi at lillebroren min (7 år) hadd lyst å spill dataspill. Æ trur foreldra min veit at æ shætte og at æ flørte å sånn, men dæm bryr sæ itj om det, æ e jo eldste gutten. Æ veit at dæm synes det e viktig at æ kan bruk PC'en. Dæm sei itj så my nei æ bare veit det lissom. Nahit chatter 2-5 ganger i uka og mest med jenter. 14

25 KRISTIN HESTFLÅTT Ego: Merker du om det er en gutt eller jente du chatter med? Ja du ser det på nicke lissom, girl 16 eller sånn, men hvis du e usikker så spør du, æ spør ofte, æ gidde itj å chat med en gutt nei, det e jo shedeli. Tror du foreldra dine vet at du chatte, og at du flørte på nette? Ja, dæm bryr sæ itj om det. Tror du det er noen forskjell på gutter og jenter når det gjelder PC og Internett eller? Ja det tror æ. Ka trur du da? Nei, veit ikke ka jentan driv med æ nei. Trur du at dem driv med nånn andre greier eller? Ja, mer sånn følelsesmessig kanskje, æ veit itj æ, dem driv med så mytti rart. En ting til: Har du snakka med foreldran dine om nettet, og noe du ikke får lov til? Nei, æ e jo den størsten av all guttan så. Nei dæm si ingenting, ikke, «du e ikke gammel nok å sånn der nei.» E de det samme for søstera di å trur du? Nei, for hu e det sånn Hu får ittj lov te alt. Hu e itj inni der så ofte heller hu. En gang i uka eller nå sånn, æ trur ho bare spille kabal Så du trur ikke ho flørte på nettet ho å? Jo, det gjør'a nok. I den siste passasjen bekrefter Nahit antagelsene mange har om at jenter ikke er så interessert i IKT (ikke så ofte, hu spille bare kabal), og også en antagelse om at ungdommer som er muslimer, eller har muslimske foreldre, har ulike sett med regler for jenter og gutter(æ e jo den størsten av all guttan, [... ] hu får itj lov te alt.) Søsteren han snakker om her, er to år eldre enn han selv. Det er også litt paradok- 15

26 salt at han likevel tror at søsteren flørter på nettet når han blir spurt direkte. Enten svarer han slik fordi han har skjønt at jeg stusser ved hans holdninger, eller også kanskje fordi det er forskjell på idealer om hva søsteren kan gjøre og hva hun faktisk gjør. Det som likevel var mest slående for meg i mitt møte med Nahit, var hvor mye mer kompetent han framsto når han presenterte seg via chat, enn når han sto foran meg og håndhilste. Dette sier noe om både mine fordommer og Nahits kompetanser: Foran meg så jeg en ung usikker gutt, som ikke snakket flytende norsk, og hadde en kleskode som lett assosieres med begrepet «innvandrer». Ved PC'en lette Nahit fram de riktige chatsiden, mens han fortalte hva som var kult og teit med de ulike chatrommene. Her er fra mine egne notater under intervjuet: [Mange som logger av og på, Nahit blir etter hvert mye mer selvsikker i spørsmålsstillingen; «hei søta» blir snart åpningsreplikk, og jeg tenker at hvis jeg hadde sittet og chattet med han, ville jeg fått et veldig annet inntrykk enn ved å sitte face-to-face. I Real life virker han veldig skikkelig, som en litt sjenert skolegutt, med gebrokkent norsk, flink til å uttrykke seg egentlig, men flinkheten blir ikke det framtredende fordi alt ved han konnoterer «utlending»; klesdrakt, språk, stil. Dette sier selvsagt også noe om mine sosiale kategoriseringer.] Kan det være slik at minoritetsungdom framstår som mer kompetente når de chatter på nettet enn de gjør i ansikt-til-ansikt situasjoner? Og kan det være slik fordi sjargongen og språket på chat er forholdsvis lett å tilegne seg? Og som sagt av chat forsker Anette Knutsen: «rettskrivningen er uansett individuell». Knutsen har skrevet hovedoppgave om chat, og beskriver den språklige omgangsformen slik: «Språket er også karakteristisk og muntlig, og det kan kreve litt tid for å forstå. Ofte omgås både rettskrivning og grammatikk, mye dialekter og slang. Man skriver ofte «slik man snakker», og man 'fornorsker' engelske ord (som at man kan skrive bækk i stedet for back). I tillegg har man uformelle regler og omgangskoder. Fordi det er mer kostnadskrevende å skrive enn å snakke, har språket på nettet også utviklet 'kostnadsbesparende' teknikker. I en viss grad skjer det ved formuleringer og dialekter. Man kan skrive raskere når man kan skrive akkurat det man tenker, 16

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Trinn 15 Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Skolerelaterte emner er foreldremøter, skolekontakt, formelle møtepunkter mellom hjem

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10 Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon Tre bilder av tre klasser Interkulturell kompetanse Den monologiske klassen Den monologiske

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Og det kan fort skyldes, eller de unge kan fort tenke at det skyldes at foreldrene er døve

Og det kan fort skyldes, eller de unge kan fort tenke at det skyldes at foreldrene er døve Da er vi kommet til modul eller trinn 16 i rekken. Vi er fremdeles på tospråklig og tokulturell oppvekst. Det er jo et sånt tema som går igjen. Skolerelaterte diskusjonstema i denne, dette trinnet er;

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer