«Er du tyrkisk eller?»

Transkript

1 «Er du tyrkisk eller?»

2

3 «Er du tyrkisk eller?» Om minoritetsungdommers identitetsskaping i møte med IKT Kristin Hestflått Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier, NTNU Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Universitetet i Oslo

4 Utredningsserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). Produsert i samarbeid med Unipub forlag ISBN ITU Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Jørn Jøntvedt Trykk: GCS Multicommunication AS Unipub AS er et datterselskap av Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo

5 ITUs utredningsserie Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning (ITU) er et nasjonalt nettverk som ble opprettet som en del av KUFs handlingsplan 'IT i norsk utdanning '. ITU er nå videreført under oppfølgeren til denne; 'IKT i norsk utdanning. Plan for '. ITU er den koordinerende enheten i dette nasjonale nettverket, med ansvar fmor å igangsette og følge opp forskningsinnsats og kompetansehevende tiltak på feltet. Det er et behov for å utdype ulike problemstillinger knyttet til teknologi og utdanning. Sentralt i all forskning om IKT og utdanning, er begrepene læring og kommunikasjon. Hvordan man har oppfattet disse begrepene, har imidlertid stadig vært i endring. En av ITUs hovedoppgaver er å igangsette debatt og forskning om teknologiens rolle i slike endringsprosesser. ITUs skriftserie er ment å bidra til å fylle et slikt behov. Så langt har vi publisert omfattende forskningsrapporter i denne serien. Ved å introdusere ITUs utredningsserie, ønsker vi å gi rom for utredninger, i form av rapporter og presentasjoner av mindre omfang, men som likevel gir gode bidrag om problemstillinger knyttet til feltet IKT og utdanning. Vi håper at de to seriene til sammen vil gi et mer utfyllende bidrag til et felt der spørsmålene stadig er flere enn svarene. ITU Oktober 2000

6 k

7 Forord Denne rapporten bygger på et prosjekt finansiert av ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning). Ideen til prosjektet ble utviklet sammen med sosialgeograf Hanne Helgesen. Jeg vil rette en stor takk til Hanne for samarbeidet vi hadde med søknadsskriving, samt en inspirerende oppstartfase. Jeg vil også takke det gode miljøet ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, som har vært mitt arbeidssted i prosjektperioden. Hensikten med prosjektet har ikke vært å gi fyllestgjørende svar, snarere generere nye spørsmål. Antallet informanter er begrenset til to en gutt og en jente. Jeg håper derfor at denne teksten gir lyst til å stille flere spørsmål om ungdom, identitet og IKT. Trondheim 24.mai Kristin Hestflått

8

9 Innhold Innledning...1 Om metode Om identitet og IKT...9 NAHIT / EMRAH...12 TEJEE / HAPPYGIRL...20 VALENTINE'S FUNN...27 IKT og selvforståelse...31 Referanser...33

10

11 Innledning Denne rapporten tar opp forholdet mellom IKT og minoritetsungdom, med særlig vekt på chat. Prosjektet som ligger til bakgrunn for rapporten har gått over seks måneder. Empirien er basert på kvalitative intervju, og analyse av et nettsted som har fokus på multikulturalisme. Spørsmålet har vært: Om og hvordan nye medieteknologier er en del av ungdommers identitetsskaping, og om dette har særlig betydning for ungdom med minoritetsbakgrunn. Målet med prosjektet har blant annet vært å kartlegge noen forhold som det kan være viktig å ta høyde for og gjøre seg nytte av når en skal utarbeide, utvikle og implementere IKT i skolen. Før prosjektet startet hadde jeg som hypotese at IKT og læring ikke bare må tenkes på direkte i forhold til skolen. Ungdommers skolehverdag må forstås i lys av andre arenaer i tillegg til skolen. Både familie og venner, såkalte jevnalderfellesskap, spiller en viktig rolle for ungdoms læring og bruk av IKT. Et annet viktig aspekt er den kulturelle tilhørighetens betydning for måten vi oppfatter og tilegner oss ny teknologi og nye medier (Christensen Lykke 1999). Både oppmerksomhet og innlæring øker når barn/unge kan identifisere seg med rollemodeller. Identifikasjon kan knyttes direkte til aksept og gjenkjennelse av kulturell bakgrunn når en omgås med nye medier (Rygaard, 1999). Dette har vært sett ved TV-kanaler og radiostasjoner for etniske minoriteter, hvor enten programmenes aktører har hatt en bestemt etnisk bakgrunn eller at temaene har vært spesielt aktuelle for en bestemt etnisk gruppe. I mitt prosjekt har jeg ved siden av intervjuer valgt å se på nettsiden «fundamental.net» som et sted minoriteter kan oppfatte som særlig aktuelt for seg. I analysen av materialet vil jeg identifisere på hvilke måter chat underbygger identitetsskapende prosesser. I forhold til identitet har jeg særlig tenkt på kjønn og etnisitet som viktige (kulturelle) kategorier i ungdommers selvforståelse. 1

12 2

13 Om metode Intervjumaterialet mitt består av to åpne og kvalitative intervjuer. Det vil si at prosjektet ikke handler om å finne ut hva som er representativt for ungdom med minoritetsbakgrunn og deres omgang med IKT, og heller ikke handler om å avdekke tendenser på noen skala. Målet har snarere vært å finne grunnlag for å stille videre spørsmål om ungdom med minoritetsbakgrunn, og få en slags forforståelse av hva IKT kan bety i forhold til identitetsutvikling og selvforståelse. I dette arbeidet har det vært viktig å kunne konsentrere seg om å «ha hele informanten i hodet samtidig», det vil si huske familiebakgrunn, mimikk, stiluttrykk og humor samtidig som man transkriberer og siden fortolker intervjuer. Jeg har brukt båndopptaker, og senere skrevet ut intervjuene i sin helhet for så å redigere dem. I følge Kvale (1996:178) er det et vanlig problem at en sitter med for stort materiale: Hvordan går en fram for å analysere tusen sider intervjuutskrifter? I dette småskalerte prosjektet hadde jeg knapt hundre sider til analyse, en mengde som for det første tillot at jeg transkriberte selv. Og for det andre kunne jeg fint se helheten ved informantene kontinuerlig, og slik være nærmere materialet jeg skulle fortolke. Begge intervjuene er såkalt «åpne», hvor spørsmålsstillingen ikke er forutbestemt, men hvor intervjuet tar form av en samtale, såkalt «talk with a purpose» (Hagen 2002). Jeg brukte likevel en på forhånd utarbeidet intervjuguide, for å sikre meg å komme inn på de tema jeg definerte som relevante. I begge intervjuutskriftene har jeg valgt å ta vare på den trønderske dialekten hos informantene, fordi jeg synes dette gjør materialet «rikere». Trønderdialekten tydeliggjør informantenes «norskhet», og språklige sjargonger er kulturelle kjennetegn som bidrar til å gjøre informantene mer fullstendige og gjenkjennelige. Det er også viktig å bidra til en bevisstgjøring og nyansering om at ikke alle med minoritetsbakgrunn nødvendigvis snakker mer eller mindre flytende Oslo-øst-dialekt. 3

14 Det første intervjuet, av TeJee, ble gjort på kveldstid på mitt kontor med tilgang på Internett fra min PC. Hun har ikke PC hjemme, og ble rekruttert via privat kjennskap og ikke via skole. Det andre intervjuet, av Nahit, ble foretatt på hans skole, og han ble rekruttert via skolen som elev i en fremmedspråklig klasse og med oppgitt tema minoritetsungdom og IKT. Læreren håndplukket Nahit som spesielt passende intervjuobjekt. Begge intervjuene er anonymisert, og navn på personer og skoler er forandret slik at de ikke skal være gjenkjennbare. I tillegg til intervjuene har jeg gjort observasjoner på nettstedet som presenterer seg som et «multikulturalistisk nettsted». Som premiss har jeg at kulturell tilhørighet har betydning for hvordan vi oppfatter og tilegner oss ny teknologi og nye medier. Ut fra problemstillingen kan en tenke seg to muligheter: Bindingshypotese: IKT kan bidra til å styrke innvandrerungdommens gruppebånd og nettverk til egen eller foreldres «opprinnelige kultur». 1 Dette kan skje blant annet fordi ungdom gjennom bruk av Internett lettere kan etablere kontaktpunkter både med andre med lignende kulturell bakgrunn i Norge, til et annet hjemland, eller til slekt og venner som er innvandrere i andre land. Innad i innvandrerfamiliene kan ungdom ved dette få status som ressurspersoner i forhold til IKT ved å bringe nytt fra et annet hjemland og bidra til å opprettholde sosiale nettverk med familie og venner. Bruddhypotese: IKT kan bidra til at minoritetsungdom bryter og frigjør seg fra egen eller foreldres «opprinnelige kultur», et fortidig hjemland og familie. Dette kan skje fordi ungdom gjennom bruk av Internett, dataspill og mobiltelefoner etablerer andre rollemodeller og 1 Det er flere problemer knyttet til å kalle noe «opprinnelig kultur». For det første er ikke kulturer enheter som en enkelt kan tegne en sirkel rundt, og si hva som er innenfor eller utenfor. For det andre er det slik at alle er posisjonerte i forhold til kultur, noen sitter ofte nærmere makta, dvs. er nærmere til å definere hva som skal være innenfor og utenfor verdifullt eller ikke. Og sist, men ikke minst, så er kulturer alltid i endring, og dette er det viktig å huske slik at også ungdom/enkeltindivider definitorisk kan få mulighet til et nødvendig utviklingsrom. 4

15 KRISTIN HESTFLÅTT nettverk enn foreldrenes. IKT kan på denne måten komme til å spille en rolle i en generasjonskonflikt og en løsrivelsesprosess. Hypotesene gir ulike implikasjoner for en tilrettelegging av IKT undervisning for minoritetsungdom. Hvis det er slik at «bindingsaspektet» slår igjennom, bør skolen kjenne til dette fordi det vil kunne brukes som en motiverende faktor i undervisningen, og dermed lette læring. Hvis derimot «bruddaspektet» blir det tydeligste, representerer dette et konfliktpotensiale mellom skole og hjem hvilket man også bør ta høyde for i et undervisningsopplegg. Ut fra eksisterende forskning i feltet, som ikke har hatt en etnisitetsvariabel, vet man allerede at det er knyttet mange verdimessige og moralske bekymringer til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Silverstone & Hirch 1992, Hagen 1999). IKT kan sies å ha skapt et nytt felt hvor foreldre ser det som nødvendig å posisjonere seg overfor sine barn. Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan dette forholder seg blant innvandrere. For å nå fram til temaet selvfortåelse og identitetsskaping har jeg valgt å fokusere på chat som en aktivitet som er muliggjort av IKT. Dette er fordi chat gir en åpning til å helt konkret se på hvordan folk presenterer seg selv, og hvordan de eventuelt presenterer seg forskjellig ut fra bestemte hensikter eller «steder» med ulikt publikum som i dette tilfelle vil si forskjellige chattekanaler eller chatterom. Jeg har hatt en forhåndsantagelse om at det på nettet som ellers er viktig å framstå som kulturelt gjenkjennelig. Det vil si som gutt eller jente, eller som ung ungdom eller ung voksen, eventuelt moden voksen. Ett av spørsmålene er om etnisk identitet har vært viktig å ta med inn på nettet for eventuelt å framstå som lik eller ikke ulik de en snakker med. Jeg skal gi en smakebit på hvordan identitet kan være et tema på nettet. 5

16 6

17 Nettsiden åpnet i Oktober 2000, og har vært en del omtalt i media, særlig i Dagbladet. Redaktør for nettsiden var først Shabana Rehman, som har blitt kjent i den norske offentligheten, og som har markert seg som stand-up komiker og skribent i Dagbladet. Jeg vil vise hvordan hun presenterte nettstedet ved åpningen; dette var første forside: Velkommen til Fundamental. Du er for første gang inne på en multikulturell webside. Det kan høres ambisiøst ut, men det er sant. Er du ofte på byen og raver hjem i fire-fem tida, for å møte sandalkastende foreldre som pryler deg helseløs og forlanger at du må lese Koranen forlengs og baklengs? Eller en Ola Nordmann som kjenner fremmedfrykten gripe tak i ryggmargen hver gang du går forbi en gjeng med svartsmuskede? Er du pakkis, jøde, hedning, eller en skikkelig religiøs og moralsk oppdratt jente som kniper igjen dyden og gremmes over alle de frigjorte bertene som løper rundt og preker ja til mye sex med hvem som helst? Med denne velkomsten prøver Shabana og karikere flere grupper, og fortegne dem og lage sjablonger for å tydeliggjøre hvor ulikt posisjonert det går an å være. Er du sånn eller slik og skal vi snakke om det? Shabana fikk i løpet av bare noen timer 88 svar på denne forsida. Og innleggene handler veldig mye om identitet. Mange bruker nettsidene til å spørre: Hvem er jeg? «Jeg har bodd hele mitt liv i Norge foreldrene mine er opprinnelig fra Pakistan». Signert: Zaka. Khan Eller: «Hei Shabana, Jeg er en invander som er først og fremst et menneske og deretter fått en religion v fødsel, ganske lik deg, jeg heldigvis(;)) finnes ikke religiøs og samtidig» Signert: Født muslim! Her kommer en inn på ungdomstid og søken etter noen en føler seg lik. Dette er nok et universelt ungdomsfenomen, også om 7

18 man tilhører en etnisk majoritet. I tillegg til disse «Hvem er jeg?» - innleggene, er det også mange som går på et annet aspekt av identitet, nemlig hvilket fellesskap tilhører jeg, hvem føler jeg lojalitet til, hvem skal jeg høre på? Noen spør også Shabana: Hva sier foreldrene dine, dem du kjenner, hvem støtter deg: «Hei Shabana: Jeg lurer om du ikke blir sett ned på av folk i dine nær miljøer. Hvilken støtteapparat har du og hva sier foreldrene dine om din måte å være på». Signert: Mustaq Nettsiden fundamental viser mangfold, multikulturalitet. Den er også skrevet av ungdommer i en uformell stil, og nettsiden er inviterende til engasjement. Svært mange av de som bruker siden uttrykker stor lettelse overfor nettopp å få presentert seg og uttrykt seg. Shabana bruker metaforen «den tredje stemmen» om sin nye nettside. Hva skjuler seg både bak den første, andre og tredje stemmen? Det at nettsiden viser fram mangfold og multikulturalitet gjør at den kan ses som en oppslagstavle / en informasjonstavle den skaper ny informasjon nettopp ved å presentere det som allerede finnes i verden, eller rettere sagt også i Norge. Helt konkret skapes det informasjon om hvor forskjellige innvandrere i Norge er. Denne informasjonen tenker jeg ikke som viktig å få gitt kun fra etniske minoriteter til etniske nordmenn, men at informasjonen om forskjellighet også er viktig for de som anser seg selv som å tilhøre en minoritet. Kan informasjon om forskjellighet skape nye rollemodeller og nye handlingsrom? 8

19 Om identitet og IKT Identitet i den folkelige forståelsen blir forstått som en relativ stabil og statisk egenskap ved en person eller en gruppe, og på individnivå har identitet blitt forstått tilnærmet synonymt med et menneskes personlighet. I sosial teori generelt har det skjedd en utvikling til å behandle identitet som noe prosessuelt, og metodisk fokusere på identitet som en prosess av identifikasjon (Hall 1992, Hestflått 1999, Hagen 2001, 2002) 2. I tråd med dette forstår jeg identitet som noe vi gjør i samspill med andre, ikke noe vi er eller blir gjort til. På denne måten blir det mulig å se på både kjønnsidentiteter og etniske identiteter som fleksible og mangetydige. 3 Svært ofte blir det fokusert på at innvandrerungdom opplever «å være i klemme» mellom sin eller foreldrenes «opprinnelige hjemstedskultur» og sin samtidige kultur. De er mindre forankret i sted enn majoritetsungdom i Norge, og dette utløser en fortolkning om at de har færre eller «løse» røtter, og derfor heller ingen solid og godt forankret identitet. Dette med løs forankring i forhold til sted fortolkes også som innvirkende på kontinuitet og sammenheng, som er viktige dimensjoner både for individets og fellesskapets selvforståelse. Ungdomsforskere har vært svært opptatt av å forstå hvordan moderniteten virker inn på ungdoms liv, hverdag og identitetsarbeid. Når tradisjoner endres er det ikke mulig å speile eller forme sin identitet i den bakgrunn en har. Denne smuldringen av tradisjoner kan kalles 2 For en grundig redegjørelse av identitetsbegrepet i forhold til IKT, se Hagen Begrepet «situasjonelle identiteter» har vært brukt, og kan i noen grad være fruktbart for å understreke fleksibilitet og sammensatthet. Jeg velger likevel ikke å bruke det, fordi det antyder noe instrumentellt, og at en så å si kan ha flere likeverdige identiteter samtidig, hvor noen er latente mens andre er aktiverte. Jeg foretrekker å tenke på identitet som noe stort en størrelse som subjektet gjerne vil skal favne diskontinuiteter. 9

20 «kulturell frisetting», og gir ungdom særlige utfordringer på godt og vondt (Ziehe 1989, Frønes 2001:10). På den ene siden frihet til å utforme livet på egne premisser, men også økt individualisering og ansvar som innebærer større press på den enkelte ungdom. De blir sin egen lykkes smed. Hvilken rolle kan den nye medieteknologien spille i denne prosessen av 'selvskaping'? 4 Teknologien kan åpenbart brukes både til å skjule seg, vise seg fram, leke og til å skaffe seg prestisjefylt kompetanse. «Det moderne menneskets oppgave er å sette sammen et selvbilde i en strøm av symboler hvor normer og verdier ikke er entydige og klare», skriver Ivar Frønes (1998) om sosialiseringsprosessen. Ungdomsperioden har blitt en slags kvalifiseringsperiode, der en både skal finne ut hva en skal bli, men også hvem en skal være. Like viktig som den kulturelle frisettingen er det som kan kalles kulturell integrasjon. Selv om den unge kan sies å være kulturelt løsrevet fra foreldrene slipper de ikke ut av kulturen. For den moderne ungdommen er det ikke lenger mulig å støtte seg på foreldregenerasjonens livsmønster og verdigrunnlag, men de må søke i sin egen generasjons kulturelle verdisystemer. Kulturelle forståelsesmåter som setter rammer og grenser for hva som er mulig, men som også gir muligheter til forhandling. Å skape seg en identitet innebærer å framstå som kulturelt gjenkjennelig enten det er som kjønn eller som tilhørende en etnisk minoritet. Og det står eksistensielle ting på spill for den enkelte i ytterste konsekvens: inklusjon eller eksklusjon i ulike fellesskap eller kanskje oftere opplevelser av å være halvveis inkludert. I forskning om ungdom brytes hverdagslivet ofte ned i tre sfærer: skolen, hjemmet og fritiden (og til en viss grad arbeidslivet) (Drotner 1991). I dag spiller IKT en vesentlig rolle på alle disse arenaene. Hvis vi ser nærmere på hvilke sosiale relasjoner de ulike sfærene er sammensatt av, kan en framsette en hypotese om ulike 4 Begrepet 'selvskaping' er lånt fra M. Gullestad. Jeg liker det bedre enn f.eks. identitetskonstruksjon, fordi konstruksjon er knyttet til ingeniører, noe teknisk, og identitet veves sammen av ikke-teknisk materiale. For det andre har begrepet konstruksjon for meg konnotasjoner til noe som «ikke er ekte» noe som «virker konstruert». Skapelse derimot overskrider litteranne dikotomien natur kultur, det er mer kunst! 10

21 KRISTIN HESTFLÅTT moralske fellesskap som den enkelte ungdom faktisk beveger seg i og mellom. Hjemme er det fortrinnsvis foreldre, søsken og annen familie en forholder seg til. En kan anta at foreldrenes holdning til IKT har innvirkning på den unges mulighet til å anskaffe seg og prøve ut ny teknologi (Silverstone et al 1992, Vestby 1996). De fleste barn og unge er svært avhengig av foreldrenes økonomi (og dette er en motsetning til den kulturell frisettingen). Om foreldrene syns IKT er viktig og noe de ønsker ungene tidlig skal få kjennskap til eller ikke, vil legge føringer for den unges forhold til IKT. Kjønn og plassering i søskenflokken vil også virke inn på tilgjengeligheten til husholdets datamaskin for eksempel. Vi vet allerede en del om hvordan dette forholder seg i norske familier (Aune 1996), men svært lite om innvandrerfamilier. Jeg har derfor i intervjuene fokusert på foreldre og søskens praksis og holdninger. I fritiden er jevnalder-relasjonene framtredende, og i disse jevnalder-fellesskapene er det viktig å utvikle felles stil og form. Medieteknologi er noe som innskrives i de unges stilproduksjon den kan for noen inngå på linje med klær og andre kulturelle markører som forteller hvem du er. IKT er innvevd i hverdagsaktiviteter og meningsdannelser mellom de unge både som 1) kommunikasjonskanaler og nettverksbyggere som mobiltelefon og chattegrupper er eksempler på, men også som 2) del i en aktivitet der de faktisk møtes fysisk; for eksempel spiller dataspill på gutterommet eller når venninner har fnisetreff og i fellesskap sjekker en gutt via chat, 3) nærhet og kompetanse til IKT kan også symbolsk knyttes til å gjøre de riktige tingene; som å bruke Internett på en kul måte, ha en morsom chatteform. IKT inngår altså i den sosiale nettverksbyggingen mellom ungdom (som også var der før teknologien), samtidig gir den rom for å kommunisere på nye måter. Her vet vi også en del om norske forhold, men hva med IKT sin rolle i innvandrerungdoms sosiale nettverk? Jeg har ikke forutsatt at (migrant/minoritets)ungdom har andre og egne sosiale nettverk, eller at deres nettverk er oppbygd på andre måter, men «leter» likevel etter særlige motivasjoner i forhold til IKT som betydningsfullt for migranters sosiale nettverk. 11

22 Det er trolig at ungdommers fritid og hjemmesituasjon direkte og indirekte påvirker både sosialt liv og mer konkrete læreprosesser i skolesituasjonen. For minoritetsungdom kan ulikheten mellom de ulike sfærene bli ekstra tilspisset hvis de lever i en familie som har sterke synspunkter og verdier som står i opposisjon til de andre arenaene. På hvilke måter mestrer minoritetsungdom å bevege seg mellom ulike arenaer og ikke minst hva gir det dem av muligheter til å forhandle om hvem de skal være? Jeg ønsker altså å se hvordan innvandrerungdom gjør teknologien betydningsfull for seg i ulike sosiale og kulturelle fellesskap. NAHIT / EMRAH Nahit er en 16 år gammel gutt, som regner seg selv som både tyrkisk og norsk. Han har slekt i 3 land utenfor Norge: Tyrkia, Nederland, Tyskland. Han flyttet hit sammen med foreldrene sine som 10- åring, og snakker i dag fire språk: Norsk, tyrkisk, kurdisk og engelsk. Men han snakker ikke flytende norsk, språket hans gjør det åpenbart at han er innvandrer. Vi møttes på hans skole, i et lite glassbur i tilknytning til ansatterommet. En ikke helt heldig plassering. Det ble likevel en fin tone, og vi ble sittende igjen og surfe og chatte etter at skolen var slutt og lærerne hadde gått. Nahit bor sammen med mor og tre søsken: to brødre på 4 og 8 år, og en søster som er to år eldre enn han selv, dvs 18 år. Mor og far er gift, men far arbeider som selvstendig næringsdrivende i en nabokommune til Trondheim. I fjor bodde Nahit hos sin far, og har derfor erfaringer med to ulike ungdomsskoler. Den ene skolen (byskolen) har lagt vekt på bevisstgjørende prosesser i forhold til IKT og undervisning i flere år. Den andre skolen er både vesentlig mindre, og uten spesiell profilering i forhold til IKT. 12 Ego: Kan du si litt om forskjellen på de to skolene? Nahit: Ja, dæm va ittj så redde for å dumme seg ut der, de bare sto og gjorde alt mulig tull og tøys. Det e mer alvorlig her. Nahit var mest sammen med elevene i klassen for fremmedspråklige. Der gikk det 5 tyrkiske gutter og to tyrkiske jenter. På fritiden var han sammen med både ungdom med tyrkisk bakgrunn og ungdom som regnet seg som helt norske.

23 KRISTIN HESTFLÅTT Jeg snakket med Nahit en del om IKT både i forhold til hjem, skole og fritid. Jeg vil først si litt om akkurat selvpresentasjon på nettet. I aldersgruppen mellom er det veldig vanlig å presentere seg som kjønn og alder, enkleste variant vil være «girl 16». Mange presenterer seg også bare med kjønn: Smuk fyr, drømmemannen, sexygirl. Siden jeg i utgangspunktet visste at kjønn er en viktig dimensjon av vår personforståelse, fikk jeg fordommene mine bekreftet; kjønn var også viktig ved selvpresentasjon på nettet. Etnisitet er en annen viktig dimensjon av identitet, og jeg var spent på om etnisitet derfor også fikk plass i de beskrivelsene en gir om seg selv ved begynnelsen av en chat. Ka fortelle du om dæ selv helt i starten? Trondheim, Norge, kor gammel æ e å sånn, så spør dæm koss æ sjer ut kanskje. Du bruke alltid nick? Ja. Det e ingen som spør ka som e det egentlige navnet ditt, e det vanlig? Nei, det e bare sånne teite, bruke itj det nei. Bruker du å si om du har tyrkisk bakgrunn, eller kurdisk? Av og te, det spørs, når æ føle for det, kor alvorlig det blir. Bruke du oftest tyrkiske nettsida eller? Det er noen danske, ofir.dk og en tyrkisk som heter netpol. Der e det chat og nyheter og sånt. Solsiden har chat å. Det spørs kor mang folk som e inne, (det er det som avgjør) hvis det bare e 3 stykka så Det e jo vældi morsomt å chat på tyrkisk da... æ møtt på ei jente som bodd i Oslo, som va tyrkisk, da skreiv vi på tyrkisk sånn på privat'n. Siden, når Nahit og jeg setter oss foran PC'en sammen, går han til Dagbladets chattesider, og velger nicket Emrah. Det første som skjer, er: 13

24 Nahit: Her e det en, «latinolover» som spør: Er du tyrkisk? Da skriv æ bare: «e du latinsk?» Nahit ler og kommenterer, og synes at hans eget svar til latinolover er morsomt. «Det er vel ingen som er latinsk vel?» sier Nahit til meg. Han mente spørsmålet om tyrkisk? kom for kjapt, og ville ikke svare. Og litt sånn: «Se på ditt eget nick, hvordan skal det forstås?» Chat er en samtaleform som sjelden rommer lange saklige innlegg. I enkle ordspill forhandler en om presentasjon, og hva som er kriterier for en samtale, og det er mye humor i chattrommene. Dette er et eksempel på hvordan spørsmålet om etnisk identitet behandles i kjappe «one-liners». Som samtaleform er chat preget av klisjeer. Dette kan en se både på nickene som velges, f.eks. Romeo, drømmekvinnen, girl 16, og de hilsninger og samtaler som utvikles. I denne sammenheng kan det være verdt å reflektere over klisjeenes funksjon. Frønes (2001:75) beskriver klisjeenes dobbeltkarakter: «de er overflatiske, men de er også det beste vi har når vi vil signalisere dybde. De er metaforer, bilder, som både er felles og åpner for private tolkninger.» Frønes henter eksempler fra kontaktannonser av typen «noen som passer for meg», hvor rødvin og turer i fjellet ønskes av bamse. Akkurat dette med rødvin og turer i fjellet kan muligens være en spesifikk norsk klisje, men mange klisjeer gir en universell mening, som Romeo eller latinolover, samtidig som den selvfølgelig åpner for de individuelle fortolkninger og private assosiasjoner. På chat har jeg ikke sett bamse som nick, men teddy er svært vanlig. Hjemme: Nahit har PC med Internett hjemme, og bruker nettet til å sende mail, surfe, finne informasjon om kule ting (nye mobiltelefoner på markedet for eksempel), hente bilder av artister eller sånt. Det va faren min som kjøpt PC, mæst fordi at lillebroren min (7 år) hadd lyst å spill dataspill. Æ trur foreldra min veit at æ shætte og at æ flørte å sånn, men dæm bryr sæ itj om det, æ e jo eldste gutten. Æ veit at dæm synes det e viktig at æ kan bruk PC'en. Dæm sei itj så my nei æ bare veit det lissom. Nahit chatter 2-5 ganger i uka og mest med jenter. 14

25 KRISTIN HESTFLÅTT Ego: Merker du om det er en gutt eller jente du chatter med? Ja du ser det på nicke lissom, girl 16 eller sånn, men hvis du e usikker så spør du, æ spør ofte, æ gidde itj å chat med en gutt nei, det e jo shedeli. Tror du foreldra dine vet at du chatte, og at du flørte på nette? Ja, dæm bryr sæ itj om det. Tror du det er noen forskjell på gutter og jenter når det gjelder PC og Internett eller? Ja det tror æ. Ka trur du da? Nei, veit ikke ka jentan driv med æ nei. Trur du at dem driv med nånn andre greier eller? Ja, mer sånn følelsesmessig kanskje, æ veit itj æ, dem driv med så mytti rart. En ting til: Har du snakka med foreldran dine om nettet, og noe du ikke får lov til? Nei, æ e jo den størsten av all guttan så. Nei dæm si ingenting, ikke, «du e ikke gammel nok å sånn der nei.» E de det samme for søstera di å trur du? Nei, for hu e det sånn Hu får ittj lov te alt. Hu e itj inni der så ofte heller hu. En gang i uka eller nå sånn, æ trur ho bare spille kabal Så du trur ikke ho flørte på nettet ho å? Jo, det gjør'a nok. I den siste passasjen bekrefter Nahit antagelsene mange har om at jenter ikke er så interessert i IKT (ikke så ofte, hu spille bare kabal), og også en antagelse om at ungdommer som er muslimer, eller har muslimske foreldre, har ulike sett med regler for jenter og gutter(æ e jo den størsten av all guttan, [... ] hu får itj lov te alt.) Søsteren han snakker om her, er to år eldre enn han selv. Det er også litt paradok- 15

26 salt at han likevel tror at søsteren flørter på nettet når han blir spurt direkte. Enten svarer han slik fordi han har skjønt at jeg stusser ved hans holdninger, eller også kanskje fordi det er forskjell på idealer om hva søsteren kan gjøre og hva hun faktisk gjør. Det som likevel var mest slående for meg i mitt møte med Nahit, var hvor mye mer kompetent han framsto når han presenterte seg via chat, enn når han sto foran meg og håndhilste. Dette sier noe om både mine fordommer og Nahits kompetanser: Foran meg så jeg en ung usikker gutt, som ikke snakket flytende norsk, og hadde en kleskode som lett assosieres med begrepet «innvandrer». Ved PC'en lette Nahit fram de riktige chatsiden, mens han fortalte hva som var kult og teit med de ulike chatrommene. Her er fra mine egne notater under intervjuet: [Mange som logger av og på, Nahit blir etter hvert mye mer selvsikker i spørsmålsstillingen; «hei søta» blir snart åpningsreplikk, og jeg tenker at hvis jeg hadde sittet og chattet med han, ville jeg fått et veldig annet inntrykk enn ved å sitte face-to-face. I Real life virker han veldig skikkelig, som en litt sjenert skolegutt, med gebrokkent norsk, flink til å uttrykke seg egentlig, men flinkheten blir ikke det framtredende fordi alt ved han konnoterer «utlending»; klesdrakt, språk, stil. Dette sier selvsagt også noe om mine sosiale kategoriseringer.] Kan det være slik at minoritetsungdom framstår som mer kompetente når de chatter på nettet enn de gjør i ansikt-til-ansikt situasjoner? Og kan det være slik fordi sjargongen og språket på chat er forholdsvis lett å tilegne seg? Og som sagt av chat forsker Anette Knutsen: «rettskrivningen er uansett individuell». Knutsen har skrevet hovedoppgave om chat, og beskriver den språklige omgangsformen slik: «Språket er også karakteristisk og muntlig, og det kan kreve litt tid for å forstå. Ofte omgås både rettskrivning og grammatikk, mye dialekter og slang. Man skriver ofte «slik man snakker», og man 'fornorsker' engelske ord (som at man kan skrive bækk i stedet for back). I tillegg har man uformelle regler og omgangskoder. Fordi det er mer kostnadskrevende å skrive enn å snakke, har språket på nettet også utviklet 'kostnadsbesparende' teknikker. I en viss grad skjer det ved formuleringer og dialekter. Man kan skrive raskere når man kan skrive akkurat det man tenker, 16