Organisert Ungdomskultur Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Transkript

1 forside Organisert Ungdomskultur

2 Heftet Organisert Ungdomskultur er produsert av LNU i Design: Frøydis Barstad Trykk: Grøset Opplag: 3000 LNU 2009 Teksten er skrevet av: Frøydis Barstad Bjarne Dæhli Lars Hansen Lene Haus Signe Nylend Ilner Fotografiene er hovedsaklig hentet fra LNUs fotoarkiv og medlemsorganisasjonene. Forsidefoto: Carl Frederic Salicath

3 Organisert Ungdomskultur

4 Lokal revy - moro for både publikum og deltagere! 4 Foto: Frøydis Barstad

5 Innhold i heftet Del 1 - Innledning Organisert hvaforno sa du? 9 Forskning og fakta 11 Del 2 - Kultur i praksis Kultur i barne- og ungdomsorganisasjonene 15 Kultur som aktivitet, metode og virkemiddel 16 9 organisasjoner, 9 kulturuttrykk 17 Soul Children Festival 18 Folkefest mot oljeboring 21 Lydavis 24 Tevlinger 26 Eventyr 28 Motkultur 30 Hot n Funky 32 Glimt av en magisk verden 34 Multikulti 36 Kulturelle aktivitetstips 38 Del 3 - Kulturens betydning Bredde og høyde 49 Egenverdi og merverdi 50 3 ungdommer om kultur 51 Tips til synliggjøring 54 Del 4 - Nyttig informasjon Kontaktinformasjon 56 Råd og tips om økonomisk støtte tips til søknadsskriving 62 LNU sine støtteordninger 64 Litteratur brukt i heftet 66 5

6 Luftige svev kan definitivt være organisert ungdomskultur! 6 Foto: Vegard S. Kristiansen

7 Foto: Elin Worren Innledning

8 8 Foto: UMN/LNU-arkivet

9 Organisert hvaforno sa du? Dette heftet har som tema. Men hva betyr det egentlig? Til de som måtte lure på hva vi legger i begrepet organisert ungdomskultur, så velger vi en definisjon som favner vidt: Alle barne- og ungdomsorganisasjoner er 1) en del av ungdomskulturen og 2) de gjennomfører aktiviteten sin innenfor en organisasjonsstruktur. Samtlige av LNUs medlemsorganisasjoner er og utgjør sammen organisert ungdomskultur. Begrepet ble lansert i 2008 på LNUs Barne- og ungdomsting. Organisasjonene vedtok i fellesskap at dette skulle være overordnet fokus fremover i LNU de neste tre årene. I vår organisasjon driver vi ikke med musikk, dans eller teater, så organisert ungdomskultur handler ikke om oss, har noen påstått. Hvorfor var det da viktig for LNU å løfte frem nettopp organisert ungdomskultur som fokusområde? Mange henger seg nok opp i at begrepet inneholder ordet kultur, og det er ikke til å komme unna at dette ordet inneholder mange ulike assosiasjoner og brukes i mange forskjellige sammenhenger. Men barne- og ungdomsorganisasjonene gjør hver eneste dag en enorm innsats i lokalmiljø rundt omkring i hele landet. Lokallagene er drevet av engasjerte frivillige som står på og brenner for organisasjonenes prosjekter og aktiviteter. Organisasjonene har stor betydning for den enkelte deltaker og for det enkelte lokalmiljø. Barne- og ungdomsorganisasjonene er rett og slett svært viktige for samfunnet. Denne betydningen er det fort gjort å glemme, både av beslutningstakere og av organisasjonene selv. Når man rigger pressenning til speidergruppens gapahuk føles det ikke så naturlig å dra parallellen til at dette er et allmennyttig tiltak av betydning for det norske samfunn... I alle festtaler understrekes det hvor viktige barne- og ungdomsorganisasjonene er. De er skoler i demokrati, de utdanner morgendagens ledere og de sørger for å holde å unge mennesker unna både kriminalitet og narkotika. Barne- og ungdomsorganisasjonene benekter ikke at det utdannes både ledere og gode samfunnsborgere i organisasjonene, men det må aldri bli slik at det er dette som blir hovedgrunnen for vår eksistens. Ingen begynner i en ungdomsorganisasjon for å bli forebygget eller fordi man drømmer om å bli kasserer. Man begynner fordi aktiviteten og det sosiale rundt aktiviteten er noe man ønsker å være en del av. handler om to ting synliggjøring og anerkjennelse av barne- og ungdomsorganisasjonene. Synliggjøring av organisasjonens aktiviteter og anerkjennelse av deres betydning i samfunnet her og nå! Ikke bare i morgen, eller lenger frem i fremtiden. Anerkjennelsen gjelder på mange områder, fra rammevilkår som er tilpasset barne- og ungdomsorganisasjonenes egenart, til at barn og unges kompetanse på egne liv anerkjennes og at barn og unge blir representerte i alle fora som behandler saker av betydning for barn og unge. For å oppnå denne anerkjennelsen må organisasjonenes betydningen synliggjøres i enda større grad. Dette heftet er ment å gjøre nettopp dette; synliggjøre mangfoldet av organisasjonenes aktiviteter og prosjekter. Å løfte frem organisert ungdomskultur handler om å verdsette barne- og ungdomsorganisasjonenes viktige arbeid som gjøres rundt om i hele landet. Det handler om at barne- og ungdomsorganisasjonene skal få den anerkjennelsen og synligheten de fortjener! 9

10 Man kan si hva man vil om kultur, men det sosiale og morsomme kommer høyt på listen over hvorfor det er attraktivt! 10 Foto: LNU

11 Forskning og fakta I Norges langstrakte land gjennomføres det hver dag kulturrelaterte aktiviteter og tilbud iverksatt av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Det være seg lokal sjakkturnering, blåtur, amatørteater, korhelg, festival med deltagerne fra hele landet eller noe annet i det store kulturmangfoldet. Hvem har vel ikke deltatt på noe slik, en eller flere ganger? Enten som arrangør, deltager eller kanskje som publikum? LNU sitter med mye kunnskap gjennom alle sine medlemsorganisasjoner, og vi vet at mangfoldet i kulturuttrykk er enormt og at deltagelsen er stor. Vi vet at kulturaktivitetene er viktig både i seg selv og utviklende for de som deltar. Vi vet at den organiserte ungdomskulturen er av stor betydning for fritiden til barn- og unge her og nå, men også senere i livet. Dette er kunnskap basert på erfaringer og ikke resultater fra forskning eller statistikker. For harde fakta om kultur i frivillige organisasjoner, det finnes knapt. Noe utredningen Mytenes sannhet og sannhetens myter fra 2007 av Åse Vigdis Festervoll* også slår fast; Kunnskapen om de frivillige kulturorganisasjonenes aktivitet, og deres betydning for norsk kulturpolitikk og kulturliv, er fremdeles lav og fragmentarisk. De tradisjonelle frivillige organisasjonene knyttet til musikk, teater, dans, folkekultur, håndverk, kulturvern mm er lite synlig i den forskningsbaserte kunnskapen. Sett i lys av at de frivillige organisasjonene på mange områder er eneste bærere og formidlere av sentrale kulturkunnskaper, er dette urovekkende. Det er også tankevekkende at verken forskningen eller det politiske miljøet så langt har sett på det frivillige kulturarbeidet som sådan, og dets betydning for norsk kulturliv; lokalt og nasjonalt. Denne utredningen tok for seg de tradisjonelle kulturorganisasjonene, uavhengig av aldersgrupper, men barne- og ungdomsorganisasjonene er en naturlig del av dette. I tillegg er det alle de organisasjonene som ikke blir betegnet som tradisjonelle, men som like fullt har en rekke kulturaktiviteter og tiltak. Disse er minst like lite synlig i den forskningsbaserte kunnskapen, men har ikke nødvendigvis noen mindre betydning for norsk kulturliv av den grunn. Dette heftet er ingen utredning og prøver ikke å erstatte forskning på noe som helst vis, men er ment å være en inspirasjon for barne- og ungdomsorganisasjonene så de kan utvikle seg som kulturaktører, og bidra til å synliggjøre den kulturelle betydningen organisasjonene har, både lokalt og nasjonalt. *Skrevet på oppdrag fra 9 ulike frivillige kulturorganisasjoner; De unges orkesterforbund, Folkekulturforbundet, Noregs Ungdomslag, Noregs Korforbund, Norges Musikkorps Forbund, Norges Velforbund, Norsk musikkråd, Norsk teaterråd, Norske symfoniorkestres Landsforbund. 11

12 Å lage en film behøver slettes ikke kreve så mye utstyr, og det trengs folk både foran og bak kameraet! 12 Foto: Nina Rose

13 Foto: LNU-arkivet Kultur i praksis

14 Det er ikke mer enn en tur på loftet som skal til, før du har morsomme antrekk til revyen! 14 Foto: NBU

15 Kultur i barne- og ungdomsorganisasjonene Å delta i organisasjonsarbeid er et viktig fritidstilbud for mange barn og unge. I barne- og ungdomsorganisasjonene lærer du noe nytt, er med på å skape aktivitet og bidra til et tema du brenner for, samtidig som du blir kjent med nye mennesker. Det er lett å glemme barne- og ungdomsorganisasjonenes viktige rolle i barne- og ungdomskulturen. Kanskje fordi vi tar det kulturelle mangfoldet som en selvfølge, men også fordi vi ikke alltid anerkjennes som kulturaktører i samfunnet. Barne- og ungdomsorganisasjonene som møteplass, et sted for påvirkning og for læring, åpner opp for det meste av kulturuttrykk. Aktivitetene i seg selv, men også alt rundt det, er vårt bidrag til barne- og ungdomskulturen. Et forhold som gjør organisasjonene unike er at medlemmene bestemmer selv over egen fritid. Vi er ikke kunder, brukere eller passive konsumenter, men skapende deltakere i aktivitetene vi organiserer og gjennomfører. Så lenge barn og ungdom deltar i organiserte fritidsaktiviteter, er organisasjonene viktige bidragsytere til barne- og ungdomskulturen. Alle organisasjonene er unike og bidrar til et bredt spekter av kulturuttrykk. Det er på høy tid at også barne- og ungdomsorganisasjonene får status som kulturaktører, som er med på å skape samhørighet og fellesskap på tvers av generasjoner og lokalmiljø. 15

16 Kultur som aktivitet, metode og virkemiddel Kulturaktiviteter og -utrykk brukes på forskjellige måter i ulike situasjoner og organisasjoner. Man kan grovt sett si at man som hovedformål bruker det som aktivitet, metode eller virkemiddel, men at det i praksis gjerne er en blanding av de tre forskjellige. Kultur som en aktivitet i seg selv er gjerne det vanligste. Da har man en aktivitet som i gjøres fordi det er sosialt og moro, for å bli bedre i noe, lage noe, vise frem noe eller lære noe innenfor et spesielt felt. Det kan være alt fra kurs til konsert. I LNU sine medlemsorganisasjoner ser vi kulturen bli brukt på disse ulike måtene, med stor variasjon i aktiviteter og utrykk. Derfor har vi har intervjuet ni forskjellige medlemsorganisasjoner for å vise litt av mangfoldet som finnes, og for at du skal kunne få gode tips om hvordan din organisasjon kan gjøre det samme eller bli inspirert til å gjøre noe helt nytt! I tillegg har vi samlet inn en rekke forslag til små og store aktiviteter, som kan brukes på ulike måter. Når man bruker kultur som metode, betyr det at man bruker en aktivitet eller et utrykk som er overførbart for å lære noe annet. Det kan være at man bruker f.eks. rollespill som en kreativ måte å lære om konfliktløsing på. Kultur som virkemiddel er å bruke ulike kulturuttrykk for å sende ut et spesielt budskap, poengtere noe eller lignende. F.eks. bruke fotografier for å illustrere et budskap i en kampanje for å få flere medlemmer eller påvirke en politisk beslutning. 16

17 Foto: Simen Samuelsen 9 organisasjoner 9 kulturutrykk

18 Soul Children Festival 18 Foto: Elin Worren

19 Du har kanskje hørt dem live eller sett de på tv? Siden oppstarten i 2001 har Acta Normisjon sin Soul Children Festival blitt en gedigen korfestival som i fjor samlet over 1500 barn og ungdom i alderen 10 til 19 år i helgen 29. til 31. mai i Oslo. Det som i dag er blitt Soul Children Festival begynte i 2001 med Oslo Soul Children. Siden den gang har konseptet utviklet seg, og består i dag av 60 ulike Soul Children-kor rundt omkring. Disse øver og driver for seg selv i sitt lokalmiljø året rundt, før alle møtes på vårparten til den store festivalen. Men festivalen er ikke kun åpen for disse korene, hit kommer det også andre selvstendige kor som ønsker å delta på det store arrangementet. Festivalen har også spredt seg utover Norges landegrenser, og Soul Children-assistent Marianne kan fortelle at man har hatt besøk fra Slovakia, Sverige, Danmark og Tyskland, at det finnes egne Soul Children-kor i Japan og at det er etablert lignende kor i Indonesia, USA og Bangladesh. Under festivalen har man også besøk av eksterne artister fra inn og utland som synger sammen med deltagerne. Sangene som synges på festivalen har som oftest sine røtter i gospelmusikken, men deltagerne synger også sanger som ligger nærmere pop og R n`b sjangeren. Under selve festivalen er det en rekke ting som skjer, først møtes de ulike korene til registrering i Oslo Konserthus, som også er base for festivalen. Her arrangeres åpningsshowet, de forskjellig konsertene og de ulike verkstedene. På åpningsshowet er det opptredener av ulike artister og en presentasjon av korene som deltar. I tillegg presenteres årets tema, som for eksempel i fjor var familie. Utover i helgen øver korene individuelt og har konserter for hverandre, før man avslutter det hele med en kjempekonsert med alle korene samlet på en av de kjente plassene i Oslo. I fjor var arena for avslutningskonserten Jernbanetorget, mens det i 2008 sto 1000 barn og sang på taket av den nye operaen i Oslo. Verkstedene er noe som har kommet til i det siste, og i år vil det bli arrangert et såkalt boybandverksted. Dette er opprettet for å ta vare på guttene i korene. Her vil de få opplæring i stemmeteknikk, og det blir lagt opp egne låter for gutta. Man har også sett at det er en del ungdommer som etter hvert går ut av den opprinnelige målgruppen til Soul Children, som er år. Derfor har man opprettet et tilbud for dem også, nemlig soulteensverkstedet, som er for de fra 16 år og oppover. Her får deltagerne bryne seg på litt vanskeligere sanger, enn de som ellers synges under festivalen. personer involvert i arrangeringen av festivalen, i tilegg til foreldrene. For å gjennomføre et slikt arrangement påpeker Marianne betydningen av å ha mange ildsjeler knyttet til prosjektet. Hun anbefaler også andre arrangører å vokse litt gradvis, for det er en krevende jobb og mye som må planlegges når 1500 barn samles. Timelister må skrives, rydding og rigging må delegeres og finansiering må på plass. Sist men ikke minst er det viktig å ha nok sikkerhetspersonell til stede. I tillegg kan hun fortelle at det å hanskes med eksterne artister ikke alltid er like lett. Men selv om det er mye jobb er ikke Marianne i tvil om at det er verdt det til slutt, for som hun selv sier; det er umulig å ikke la seg inspirere av 1500 barn som står og synger. Og at arbeidet settes pris på vises også ved masse positive tilbakemeldinger fra deltagerne, som spesielt fremmer gleden av å være en del av noe stort, samt å få muligheten til å møte andre som deler den samme interessen. Og den gleden får de snart oppleve igjen, når ACTA nok engang arrangerer Soul Children Festival den mai Formålet med festivalen var i utgangspunktet at man ønsket å gi et tilbud til en aldersgruppe som faller mellom barnekor og ungdomskor, samtidig som det hele tiden har vært viktig at man har gjennomført det på ungdommens premisser. I senere tid har man også sett betydningen av å ha et møtepunkt for ungdom, hvor de kan møte andre som driver med det samme, samtidig som de kan lære og inspirere hverandre. I tillegg er festivalen blitt et viktig medium for de ulike korlederene hvor de kan møtes og utveksle erfaringer med hverandre. Men for at alt dette skal gå så smertefritt som mulig er det mye som må ordnes og organiseres. I 2009 er det to personer i ACTA som jobber ekstra mye med Soul Children Festival, det er Marianne Lie Marnburg og Ragnhild Hiis Aanestad i henholdsvis en 40% og en 100% stilling. I tillegg har de med seg et supercrew på personer som møtes med jevne mellomrom. Det første som planlegges er tema og den røde tråden for festivalen, deretter ser man på budsjett og deler inn ansvarsområder til de forskjellige i supercrewet. Marianne kan fortelle at det totalt er over

20 Det er umulig å ikke la seg inspirere av 1500 barn som står og synger. Marianne Lie Marnburg 20 Foto: Elin Worren

21 Folkefest mot oljeboring Foto: Carl Frederic Salicath 21

22 Fredag den 7. august 2009 arrangerte Natur og Ungdom en miljøfestival i Kabelvåg, med tittelen Folkefest mot oljeboring. Festivalen ble arrangert i forbindelse med den årlige sommerleiren, men arrangementet var gratis og åpent for alle. For NU var det viktig å få med seg lokalbefolkningen på festivalen. Natur og Ungdom satset derfor hardt på å gi et bredt tilbud, slik at de kunne få spredd sitt budskap til flest mulig. Lang tid i forkant av festivalen hadde organisasjonen gjort en rekke tiltak for å opplyse om arrangementet. I tillegg til tradisjonell plakat- og flyersmarkedsføring, arrangerte man i månedene før festivalen et såkalt oljetokt, hvor man reiste rundt på aktuelle plasser og arrangerte konserter og andre happenings for å opplyse og engasjere folk til å bidra på det kommende arrangementet. Natur og Ungdom ønsket også å få med seg Turistforeningen og det lokale næringslivet i forkant av arrangementet, slik at festivalen skulle bli nettopp den folkefesten de ønsket. Dette skulle virkelig være en av de store tingene som foregikk i Lofoten den uka. Og en folkefest ble det! - Opp mot 1000 mennesker var innom i løpet av festivalen, og arrangementet fikk enorm mediedekning, med blant annet besøk av NRK og TV2, kan prosjektkoordinator Sigrid Ryeng Alnes fortelle. Det å bruke kultur som virkemiddel for å spre sitt budskap er noe Natur og Ungdom har gjort ved flere anledninger. Blant annet gjennom sine uttallige rockekonserter, som foreksempel Rock mot Oljefyr, Rock Mot Gass og Rock for Rensing for å nevne noen. Organisasjonen har også prøvd seg på andre kulturuttrykk, men er nå inne i en konsertperiode meddeler Sigrid. Årsaken til at Natur og Ungdom i så stor grad benytter kultur som virkemiddel er mange, men det viktigste er at kulturarrangementer engasjerer og samler folk, samtidig som at det er en fin måte å spre budskapet sitt, uten og nødvendigvis må være sure eller stå å rope slagord, forteller Sigrid. Hun føler at det å bruke kultur er viktig for at ungdom som ikke nødvendigvis er interessert i å gå på møter eller høre foredrag, men som allikevel ønsker å engasjere seg, skal få muligheten til det. Det politiske budskapet sto i sentrum under festivalen, men det ble også arrangert et bredt spekter av aktiviteter, alt for å engasjere og samle flest mulig mennesker. Sigrid kan fortelle at det for barna var filmfremvisning og at forfatteren Dan Kajander hadde høytlesning fra en av sine barnbøker, pluss at det var lagt opp til aktiviteter som tegning og maling på glass. De unge Miljøagentene var også på plass for å informere sine jevngamle om miljøspørsmål. Dette er i tråd med Natur og Ungdom sin filosofi om at ungdom kommuniserer best med ungdom, og barn med barn. Det var også mulighet til å lage sine egne plakater og buttons, med det budskapet man selv ønsket, og på scenen ble det holdt foredrag om oljeboring. I tillegg ble det arrangert debatt hvor blant annet miljø- og utviklingsminister Erik Solheim deltok, og sist men ikke minst var det en rekke artister og band innom og spilte konserter i god festivalstil. Lokalt næringsliv stilte også opp for å vise seg fram og skape blest om arrangementet. I tillegg til å få spredd sitt budskap føler Sigrid at hun sitter igjen med en rekke nyttige erfaringer angående det å arrangere større arrangementer. For selv om Natur og Ungdom har satt opp store konserter tidligere har de aldri vært av denne størrelsesordenen. Den motiverende følelsen av å jobbe hardt sammen og få til noe bra, setter hun som en av de viktigste erfaringene fra prosjektet. Hun har også erfart at ved gjennomføringen av slike arrangementer er det viktig å være ute i god tid. Allerede et år i forveien begynte Natur og Ungdom med forberedelsene til dette arrangementet, og det å være ute i god tid er et veldig godt tips! For det er mye som skal ordnes, alt fra standtillatelse til godkjenning fra mattilsynet. Men det viktigste tipset hun har til andre er at man hele tiden må vite hvorfor man gjør det og at man har konkrete mål for hva man ønsker å oppnå med arrangementet. Det er også viktig at man klarer og formidle dette utad, slik at publikum også vet hvorfor dette arrangeres og hva de egentlig er med på. Hun påpeker også viktigheten av at man tidlig vet hvem man ønsker å nå, slik at man kan legge opp et program etter dette. At arrangement var en suksess er det lite å si på, det har strømmet på med positive tilbakemeldinger, også fra debattdeltakerne, som hadde et annet synspunkt enn flertallet av festivaldeltagerne. Folkefest mot oljeboring var et prosjekt som fikk støtte fra LNU kulturmidlene i Foto: Carl Frederic Salicath 22

23 Det er en fin måte å spre budskapet sitt, uten og nødvendigvis må være sure eller stå å rope slagord. Sigrid Ryeng Alnes Foto: Carl Frederic Salicath 23

24 Lydavis 24 Foto: NBfU

25 Hver høst arrangerer Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) kurs for medlemmene. - Her ønsker vi å gi medlemmene et tilbud som både gir de en økt kompetanse innen det aktuelle feltet, i tillegg til å være en sosial arena hvor man kan møte andre med samme utfordring, forteller Magnus Kittelsen. Han var kursansvarlig for et kurset som ble avholdt i november Dette kurset hadde som formål å gi deltagerne økt kunnskapsnivå innen bruk av lydmediet, i tillegg skulle det motivere dem til å lage innslag til organisasjonen sin lydavis, U-Lyd. Prosjektet var i 2007 støtten LNU Kulturmidlene. U-lyd var NBfU sin lydbaserte medlemsavis, og inneholder alt fra styremeldinger til reportasjer og faste spalter. Avisen ble laget ved at medlemmene sendte inn innslag og så sydde redaktørene det hele sammen til en cd, som ble sendt ut til medlemmene ti ganger i året. Av innslag som har vært trekker Magnus fram en reportasje hvor de sjekket ut hvor mye hjelp blinde får på klesshopping, og da han kjørte rally med Jan Erik Larsen og Tommy Rustad på Rudskogen, som noen av høydepunktene. både seriøse og brukte humor forteller han. I tillegg trekker han fram at de var flinke til å presse deltagerne til å finne på egne ideer. Dersom man ønsker å gjennomføre et slikt type kurs anbefaler Magnus at man prøver å gjøre seg attraktiv for den eksterne foredragsholderen. Han oppfordrer folk til å være kreative og skille seg ut slik at forespørselen ikke bare blir en av mange. - Gjør det slik at foredragsholderen føler at han får igjen noe utover det rent økonomiske, tipser Magnus. Når du får tak i den foredragsholderen du ønsker er det viktig at man tar dem med i planleggingen, slik at man får det man vil ha fortsetter han. I planleggingsfasen er det også viktig å dele all informasjon med de øvrige i arrangørgruppen slik at alle vet hva som foregår. Når tida nærmer seg for arrangementet er det viktig at deltageren får et godt program slik at de vet hva de går til. Arrangørene føler de oppnådde det de ønsket med kurset, og kan fortelle om at det i ukene etter kurset var en tydelig økning i antall reportasjer tilsendt avisen fra medlemmene. Foto: NBfU For å oppnå målene om økt kunnskap og større deltagelse til medlemsavisen, leide NBfU inn et par eksterne kursholdere. Dette var Are Sende Osen og Jøte Toftaker fra Osenbandenredaksjonen i NRK p3. De delte kurset opp i tre, hvor de i første omgang fortalte generelt om det å jobbe med radio. I denne sekvensen lærte deltagerne blant annet om ulike intervjuteknikker, samt teori og planlegging av reportasjer. Etter dette viste de noen eksempler fra reportasjer de hadde laget, og til slutt fikk deltagerne i ppgave å lage egne reportasjer. Under prosjektet ble det også utviklet en idébank for fremtidige prosjekter til lydavisen. Magnus er strålende fornøyd med hvordan de innleide kursholderne løste oppgaven, de var Vær kreative og skill dere ut slik at forespørselen ikke bare blir en av mange. Magnus Kittelsen Foto: NBfU 25

26 Tevlinger Norges Bygdeungdomslag (NBU) har i over 60 år drevet med tevlinger. Men hva i alle dager er det? Sondre Stubrud, tevlingsleder i NBU, kan fortelle at tevlinger rett og slett er konkurranser i ulike grener. I utgangspunktet var tevlingene fagkonkurranser spesielt rettet mot bondeyrket og husmoryrket, som en morsom måte og bli enda flinkere på. På femtitallet kunne husmoremnene faktisk konkurrere i både prydsøm og sildeanretning. I dag er en del av de gamle tevlingene for en kuriositet å regne, mens andre har utviklet seg og er med fortsatt. Men ikke minst har det kommet en rekke nye tevlinger! Og selv om det faglige fortsatt er veldig viktig i mange tevlinger, så står nok i dag det sosiale minst like sterkt. Sondre forteller at man i NBU konkurrerer på lokalt-, fylkes- og nasjonalt nivå. På nasjonalt plan er det Landsstevnet (hver sommer) og Høstarrangementet (hver høst) som er de store tevlingsarenaene. På disse arrangementene samles ungdom fra hele landet for å ha det moro sammen, og hvor tevlinger er en del av programmet. Men det er spesielt på lokalt nivå man finner de virkelig kreative tevlingene. Det er her man kommer med forslag og tester ut nye tevlinger for å hele tiden gi medlemmene et best mulig tevlingstilbud. Og om tevlingen blir ansett som god nok av NBU sentralt kan den ende opp en nasjonal tevling. Det er også på lokalnivå man finner det største mangfoldet av deltagere, her konkurrerer både ferskinger og veteraner for å kvalifisere seg for fylkestevlingene, og gjør man det godt på disse, kan man bli tatt ut til å delta på de nasjonale tevlingene. En del av de nasjonale tevlingene er NBU-mesterskap, mens resten er Norgesmesterskap. NBU har til og med en kongepokal å dele ut! NBU har delt sine tevlinger inn i to hovedkategorier; innetevlinger og utetevlinger. Dette henger igjen fra gammelt av da innetevlingene ofte var rettet mot kvinnelige aktiviteter og utetevlingene var forbeholdt mannen. Denne inndelingen eksisterer også den dag i dag, men i mye mer kjønnsnøytrale former. Agnethe Snesrud, en ivrig tevler med en rekke mesterskapstitler, skulle likevel ønske at flere gutter kastet seg med på f.eks. NM i Blomsterdekorering (for amatører). En tevling hvor deltakerne skal lage en oppsats eller binde en bukett etter et tema, bestemt av arrangøren. Tema blir kunngjort i god tid i forveien, og deltagerne kan selv velge å ta med staffasje som de mener vil heve sin dekorasjon. Men hvilke blomster man får jobbe med, holdes hemmelig helt fram til tevlingsstart. Blomsterdekorering er en individuell tevling, slik som en del av tevlingene er. Andre er lagtevlinger. hvor det normalt er 3 eller 4 på hvert lag, mens noen tevlinger finnes både i individuelt og lag. Lagtevlingene er ofte veldig populære, her er evnen til samarbeid og kjapp arbeidsfordeling viktig om man ønsker å oppnå gode resultater. Det er også i disse tevlingene de fleste får sin tevlingsdebut, her kan man delta med gode venner og prøve seg fram. Om man blir bitt av basillen går man ofte videre til å delta på de individuelle tevlingene ettervert. Et eksempel på en lagtevling er Fem om dagen. Her skal 3 deltakere dandere et frukt og grønt fat, samt tilbrede en passende dipp, og svare på spørsmål angående frukt og grønt sin betydning i kostholdet. Tilsvarende tevlinger finnes f.eks. for spekemat og ost. Sondre og Agnethe forteller at NBU har gode reglement og maler for gjennomføring av tevlinger, og er til god hjelp for alle som vil prøve seg. Har du lyst til å prøve dette i din organisasjon, finner du oppskriften på NBU sine hjemmesider. Her er det alt fra kokkekamp til hestetevlinger, fra traktor til kulturmønstring! Eller lag helt egne tevllinger i din organisasjon! 26

27 Foto: NBU 27

28 Eventyr 28 Foto: Speideren

29 Eventyrene er der ute heter det i Norges Speiderforbund sitt slagord. Eventyr sto også i sentrum helgene oktober og november. I oktober var det duket for europeisk speiderledermøte i Oslo, mens roverstevnet Det var en gang ble arrangert på Klosterøya i Skien i starten av november. På Speiderledermøtet deltok det 47 speiderledere fra hele Europa, og de var i Oslo for å lære om mangfold. Arrangørene hadde valgt eventyr som ramme for helgen, og hva var vel mer passende da enn at vår egen eventyrprinsesse HKH Kronprinsesse Mette Marit sto for åpningen. Måten man brukte eventyr på var at arrangørene på forhånd hadde skrevet et eventyr som tok deltagerne til forskjellig steder. Først tok eventyret med seg deltagerne til menneskebiblioteket, her kunne deltagerne stille spørsmål til mennesker man ofte har fordommer mot. Videre tok eventyret speiderlederne med på padletur i Akerselva. Hele helga endt med en eventyrmiddag på Ekebergrestauranten. Her hadde alle deltagerne kledd seg ut som ulike eventyrfigurer, og det ble servert eventyrlig mat. Det å bruke eventyr som metode for å tilnærme seg vanskelige temaer, er en mye brukt metode blant speiderne. Prosjektleder for mangfoldsprosjektet i Norges Speiderforbund, Anette Guldahl, forteller om hvordan for eksempel de minste speiderne bruker eventyret Jungelboken som utgangspunkt for å lære om mangfold og inkludering. For selv om Mowgli er annerledes får han allikevel være med ulveflokken. Eventyr stod også i sentrum da Grenland speiderkrets inviterte rovere (speidere i alderen år) fra både Norges Speiderforbund og KFUK/KFUM til roverstevnet Det var en gang på Klosterøya i Skien. Her var alt fra antrekk til middag eventyrinspirert, og prosjektleder Carina van Riesen kan fortelle om 130 rovere utkledd som både tusser og troll. De fikk prøvd seg på aktiviteter som rappellering, øksekasting og selvfølgelig kapp-eting med trollet under arrangementet. Carina forteller at roverstevnet er et årlig arrangement som bringer rovere fra hele Norge sammen til en helg med sosialt samvær, artige aktiviteter og god mat. Her møter roverne gamle og nye kjente. Men for at alle skal få en positiv opplevelse er det mye som ordnes. Carina trekker fram det å ha engsjerte ledere som ønsker å gjennomføre arrangementet på en best mulig måte er avgjørende for å få det til. I tillegg er det viktig å ha et tema og aktiviteter som tilfredsstiller målgruppen, og som det er interessant å bygge rundt. Et av formålene med arrangement var å gi arrangementskomiteen nye og spennende erfaringer. Dette føler Carina at de virkelig oppnådde. Hun trekker fram at det å ha god kommunikasjon mellom stab og prosjektleder, og internt i staben som spesielt viktig. I tillegg er det viktig å huske på at ting sjelden går som planlagt, så man må være forberedt på å gjøre endringer underveis, forteller hun. Men det viktigste er det å ha det gøy, for da blir både planleggingen og jobbingen mye morsommere, avslutter en engasjert Carina. Det viktigste er å ha det gøy! Carina van Riesen Foto: Speideren Foto: Speideren 29