Innhold DEL I DEL II DEL III. Innledning... side 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold DEL I DEL II DEL III. Innledning... side 4"

Transkript

1

2

3 Innhold Innledning... side 4 DEL I Hvem ønsker vi å nå?... side 5 Hvilke kanaler kan vi bruke?... side 6 Mediekanaler... side 7 Nyhetskriterier... side 10 DEL II Hvordan ta kontakt med mediene?... side 13 Når du selv skriver til media... side 16 Å bli intervjuet... side 18 Intervju i radio og TV spesielt... side 20 DEL III Hvordan tenne media?... side 22 Planlegging...side 24 Egne kontaktpersoner i media... side 25 Egne notater... side 26 3

4 Innledning Dette heftet er laget for tillitsvalgte i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), fortrinnsvis mediekontakt og leder i laget. Heftet gir en grunnleggende innføring i aktivt informasjonsarbeid, og er ment som et supplement til deltakere på LHLs kurs "Informasjon og media". Heftet er også egnet som diskusjonsgrunnlag i studieringer på temaet informasjon og media. Har du allerede holdt på ei stund med informasjons- og mediearbeid, kan du gjerne begynne direkte på del to, eventuelt slutten av del en, som gir konkrete råd i møtet med media. Hvorfor sitte i mørket? Kommer det enda en ny aktivitet vi skal drive i laget nå da? Er det ikke nok allerede? spør du kanskje. Nei, dette er egentlig ikke en ny aktivitet. Billedlig sagt handler det om å lyse opp de aktivitetene vi allerede gjør. Alt vi i LHL gjør skal følges med informasjon. For gjennom aktivt informasjonsarbeid skal vi sette søkelyset på LHL. Ved å synliggjøre LHL vil vi også styrke organisasjonen og arbeidet vårt. Har laget ditt valgt leder? Ja, sier du, selvfølgelig. Like selvfølgelig bør det være at noen i laget har et særlig ansvar for å formidle informasjon. Vi oppfordrer alle lag til å velge en mediekontakt. Det kan godt være lederen, som også har denne oppgaven, eller en annen person i styret. Informasjon skal skape noe mellom mennesker. Informasjon skal føre til forandring og vellykket informasjon skaper kommunikasjon. Men å drive informasjon har i seg selv ingen egenverdi, hvis vi ikke er sikker på at budskapet når fram, oppfattes og skaper reaksjoner. Så noen må faktisk lese det vi for eksempel får inn i avisa. Profilarbeid Informasjons- og mediearbeid er å profilere LHL. Summen av alt LHL gjør, sier og mener skaper folks inntrykk og oppfatning av LHL. Dette kalles LHLs omdømme. En vesentlig del av LHLs profil eller omdømme skapes nettopp i lokalsamfunnet der laget har sitt virke. Derfor er det viktig at lokallaget driver et profileringsarbeid som viser fram og synliggjør LHLs tiltak, aktiviteter og meninger. Derfor skal vi informere Som medlemmer i LHL vet vi mer enn andre om hjerte- og lungesykdommer, og hvordan det er å leve med slike sykdommer, eller være pårørende. Og som tillitsvalgt har du en oppgave å drive et aktivt informasjonsarbeid om det arbeidet og de tiltak LHL gjør. Du som er tillitsvalgt er en viktig ressurs, og sett i et informasjonsperspektiv er du en effektiv informasjonskanal for organisasjonen. Du markedsfører organisasjonens tilbud, og du som er medlem er der den virkelige kommunikasjonen foregår i nærmiljøet. Du som leser dette heftet har et særlig ansvar for å gjøre informasjons- og mediearbeidet i lokalsamfunnet der du bor. Vi informerer for å skape interesse for LHL, for å få flere medlemmer, oppnå støtte, - penger, få gjennomslag for mål og meninger, vi vil øke kjennskapen, kunnskapen og skape forståelse for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Når vi mener at det er behov for å gå ut og informere, forutsetter vi at ikke alle vet nok om saken. Det inntrykket som dannes av LHL i lokalsamfunnet kommer fra lokallaget. Derfor er det også viktig for laget å være synlig i lokalmiljøet. Og synlig blir du ved en rekke informasjonstiltak. Ikke alle disse kommer gjennom media. Det finnes flere metoder du kan bruke, og i begynnelsen av dette heftet peker vi på en del av dem. 4

5 DEL I Hvem ønsker vi å nå? Skal du ut med informasjon må du aller først definere hvem som er målgruppa. Hvem ønsker du å nå? Er det alle hjerte- og lungesyke? Politikerne? Alle i kommunen? De målene laget har satt seg er avgjørende for hva slags svar vi gir. Men det teller også hvor mange ressurser du har til rådighet, penger, kunnskaper og folk til å gjøre jobben. Når du skal informere trenger du å sette opp en informasjonsplan, som bør inneholde: Hva er det vi vil oppnå? Hva skal vi informere om? Hvem skal vi informere? Hvem kan vi samarbeide med? Hva slags metoder kan vi velge, hvilke kanaler? Hva koster det? Hvor mye kan vi klare? Hvem gjør hva? Og etterpå: Hva ble resultatet? Hvilke feil gjorde vi underveis, og hva kunne vært gjort annerledes? (Se også del III) Kamp om oppmerksomheten Du er slettes ikke alene når du skal ut og drive aktivt informasjonsarbeid. Det er nok å ta en titt i postkassa og telle opp antall reklamebrosjyrer. Aldri har det vært så mye informasjon tilgjengelig som nå. En konsekvens av dette er at folk også velger bort mye av informasjonen. Det er vanskelig å nå fram med det enkelte budskapet i jungelen av medier og med alle de faktorene som påvirker folks evne til å oppfatte det vi sier. Det er mye "støy" rundt oss. Det kan være prat, barneskrik, telefonoppringning, eller andre ting som tar oppmerksomheten bort fra avis, radio eller tv. Og som ikke dette var nok; på neste side ser du hva vi egentlig husker: 5

6 10 % av det vi leser 20 % av det vi hører 30 % av det vi ser 50 % av det vi hører og ser 80 % av det vi selv sier 90 % av det vi selv sier og gjør samtidig (Kilde: British Audio Visual Society) For LHL er målet å få organisasjonens saker på medienes dagsorden. Det er en utfordring, og vårt beste virkemiddel er å drive aktivt informasjonsarbeid. Hvilke kanaler kan vi bruke? I denne forbindelse betyr "kanal" ulike måter å informere på. Når vi skal informere må vi altså først definere hvem vi ønsker å nå. Deretter velge kanal. Skal du ha tak i sykepleiere, leter du ikke i Bondebladet. Skal du kalle inn til et styremøte er det bortkastede penger å sette inn annonse i avisa. Men skal du ha et medlemsmøte er det så absolutt på sin plass med annonse. Det finnes en rekke måter å få ut informasjon på, som ikke gjør bruk av media. Som å snakke sammen, stå på stand, dele ut brosjyrer, henge opp plakater, holde foredrag eller via brev, telefon, faks eller elektronisk post. Å snakke sammen Den mest effektive formen for kommunikasjon er og blir det personlige møtet, det å snakke sammen. Da kan budskapet formuleres slik at det passer den det er tiltenkt og den aktuelle situasjonen. Misforståelser kan oppklares. Mottakeren blir nødt til å gi en tilbakemelding der og da. Inviterer du en person til hjertetrimmen muntlig, har det større gjennomslagskraft enn ei annonse i avisa. Stå på stand Å ha en stand ved butikksenteret eller i sentrum for eksempel på lørdagene kan være en effektiv måte å informere på. Sørg for at folk blir nysgjerrige og ha gjerne en konkurranse på standen for å tiltrekke folk. Da kan du få dem i tale og informere dem om lagets tilbud. På standen deler du ut løpesedler, selger lodd, samler inn penger osv. Det beste er å delta hyppig med stand bli en fast del av gatebildet og sørg for å synes. Dele ut brosjyrer LHL har en rekke pasientbrosjyrer og brosjyrer om LHL, som laget kan dele ut. De legges ut på steder der folk ferdes. På legekontorer, apotek, bibliotek, sykehus, bensinstasjoner, post/bank. I forbindelse med en aksjon kan også alle i kommunen få ei brosjyre med tilbud om å bli medlem i postkassen. Mange lag har laget ei egen brosjyre om seg selv, med oversikt over aktiviteter og kontaktpersoner. Det er også enkelt og relativt billig å kopiere opp egne løpesedler, som kan deles ut i forbindelse med noe laget vil informere om. LHLs brosjyrer bestilles hos LHLs servicetorg, telefon

7 Plakater Skriv selv eller trykk opp plakater, som forteller om møter eller andre aktiviteter. Husk alltid å få med hvem som er arrangør. Foredrag En måte å nå fram til ulike grupper på, er å tilby å holde foredrag om LHL eller om bestemte emner som laget jobber med. Du kan kontakte andre organisasjoner for å delta på deres møter, for eksempel andre interesseorganisasjoner, fagforeninger, Lions-klubber, Rotary-klubber og politiske partier. Eller du kan informere på videregående skoler, hjelpepleierlinjer og sykepleierlinjer. LHL sentralt har foredrag med egne lysark om organisasjonens arbeid. Laget kan låne disse hos ditt nærmeste regionkontor eller hos LHLs informasjonsavdeling. Telefon, telefaks Når du har definert hvem som er målgruppa er det enklere å se hvilke kanaler som er enklest å bruke. En telefon, telefaks eller å sende ut brev kan også være en effektiv måte å nå ut med informasjon på. Internett Kanskje når du de du ønsker ved å sende en e-post, eller ved å legge ut informasjonen på lagets egen hjemmeside på Internett. LHLs nye internettjeneste åpner for at alle lag selv skal kunne publisere informasjon om sine aktiviteter. LHL har et eget kurs for publisering og skriving for Internett. Ta kontakt med informasjonsavdelingen og LHLs internettredaktør for mer informasjon på telefon eller Hvilke kanaler har dere erfaring med å bruke? Hva var vellykket og hva kunne vært gjort annerledes? Hvem har ansvaret for å få ut informasjon om aktiviteter og synspunkter i ditt lag? Mediekanaler For å vite hvordan vi skal kontakte mediene, er det viktig å lære litt om hvordan de fungerer og tenker. For at vi skal kunne komme på dagsordenen til mediene med vår informasjon, er det lurt å lære oss noen knep som journalistene selv bruker. Men først litt kunnskap om mediene. Livet i en redaksjon Redaksjonene varierer etter hvilket type medium det er. Men felles for de fleste er at de har den samme typen ledere og mellomledere. Sjefredaktøren er ansvarlig redaktør, og sjelden med i det daglige nyhetsarbeidet. Nyhetsredaktøren er ofte sjefredaktørens stedfortreder, med ansvar for nyhetsredaksjonene (de som lager avisen, sendingen osv.). I mindre aviser er det vanlig med en redaktør. Redaksjonssjefen styrer ofte det daglige nyhetsarbeidet, og foretar de nødvendige prioriteringer om hva som skal komme på trykk eller være med i sendingen. Dette gjøres i samarbeid med vaktsjefen, som 7

8 sitter med alle "trådene" og koordinerer redaksjonens arbeid. Vaktsjefen styrer desken, som har ansvaret for utforming og bearbeiding av nyheten. På desken sitter redigereren som bearbeider teksten, lager overskrifter og er med på utforming av siden. Den visuelle delen av dette arbeidet gjøres av layouttegneren. Reporteren/journalisten jakter på nyheter, vinkler stoffet og skriver/redigerer. I radio- og tv-redaksjoner er det alltid vaktsjefen som styrer oppbyggingen av sendingen. Han eller hun bestemmer hvilke saker man skal dekke, diskuterer vinklinger med reporterne og bestemmer hvor lange de ulike innslagene skal være. Det er vaktsjefen som prioriterer hvilke saker som skal på topp. Når du henvender deg til redaksjonen kan du be om å få snakke med vaktsjefen, en journalist eller din kontaktperson hvis du har det. "Timing" og tidspress Redaksjonene arbeider alltid under sterkt tidspress, og deadlines er hellige. (Deadline er siste frist for innlevering av stoff). Sjekk ut hvilke dager mediene har sending/hvilke dager avisen kommer ut. Det er størst sjanse for å få uttelling på et utspill i avisene dersom det går ut i dagene fra mandag til torsdag. Send gjerne meldingen slik at den ligger i redaksjonen om morgenen, eller i løpet av formiddagen. Hver morgen er det møte i redaksjonen og sakene fordeles. Utover ettermiddagen og fram mot deadline er det vanskeligere å komme med. Mye av stoffet til lørdags- og søndagsavisene er gjort ferdig tidligere i uka. På søndag prioriteres sport og det er lite plass til øvrige nyheter i avisa. Dessuten har avisredaksjonene lite bemanning i helgene. Derfor kan det være vanskelig å få en journalist til å dekke en sak på for eksempel en lørdag. Vær tilgjengelig for journalisten! Ha alltid i bakhodet at journalisten har en jobb å gjøre, og må skrive eller lage et radio-/tv-innslag uansett. Sørg for å oppgi telefonnummer hvor du er å treffe, også på kveldstid. Litt om mediebruk Hver dag bruker vi 6 timer og 28 minutter i gjennomsnitt på medier her i landet. Av denne tiden går 2 timer og 26 minutter til tv, en og en halv time til radio og ca. en time til trykte medier (en halv time til aviser). (Kilde: Statistisk sentralbyrå 2002). Mye av denne mediebruken er såkalt sekundærbruk. Det vil si at vi hører radio mens vi kjører bil, ser tv samtidig som vi leser avisen osv. Ulike nivåer Når vi skal velge mediekanaler er det viktig å skille mellom riksmedia, regionmedia og lokalmedia. Som hovedregel vil en sak først få oppmerksomhet på det nivået der den hører hjemme. Det hender ikke så sjelden at lokale saker også blir fanget opp av regionmediene og riksmediene. Det er vanskeligere å få inn en sak for eksempel i VG, Dagbladet og NRK Dagsrevyen enn det er i lokalavisa Tidens Krav i Kristiansund. Har du en lokal eller regional sak, bør du først prøve den på det nivået der den hører hjemme. Får dere en lokal journalist til å ta saken, kan hun lettere "selge den inn" og presentere stoffet slik at det blir interessant. Er ikke regionmediene interessert, et det små sjanser for at den vil nå opp i riksmediene. 8

9 For deg som er tillitsvalgt er det mest naturlig å bruke lokalmediene, din egen lokale avis, Internett eller radio/tv der du bor. Fire mediekanaler: Radio Radioens styrke er hurtigheten. Svakheten er at du må regne med at den som lytter gjør noe annet samtidig. Alt må formuleres kort og fengende. I tillegg til landsdekkende radiokanaler, der noen har distriktssendinger, er det i 2003 gitt over 271 konsesjoner til lokalradioer (nærradioer). I lokalradioen er prioriteringen ofte mindre streng enn i riks- og regionradioene. For lokallaget kan det være viktig å etablere god kontakt med lokalradiostasjonene. Redaksjonen i radio er som en elefant: Spiser enormt og må fores hele tiden! Husk at du er en god kilde til sendeflatene til lokalradioene. Får du slippe til i ett minutt på radio, så får du sagt ganske mye. Bare prøv å være stille i ett halvt minutt det er lang tid på radio. Fjernsyn Fjernsynets styrke er formidling av følelser og opplevelser. Vi har fått tilgang på mange tv-kanaler og det er lettere å skifte mellom ulike kanaltilbud. I tillegg til de store tv-kanalene har 25 fått konsesjon til å drive lokal-tv i 2003, og 14 har fått konsesjon til å sende livssynsfjernsyn på kabel-tv på NRK2 sin ledige sendetid. På lokal-tv gjelder det samme som for lokalradioene, det er det lokale stoffet som er det viktigste. Aviser Avisens store styrke er detaljene. Enhver sak kan belyses fra mange sider og fakta om saken kan brettes ut over store flater. Vi har riksaviser (f.eks. VG, Dagbladet, Vårt Land, Aftenposten), regionaviser (f.eks. Stavanger Aftenblad, Nordlys, Hamar Arbeiderblad) og lokalaviser (f.eks. Østlandsposten, Driva, Sogn Avis). Ulike pressekontorer og nyhetsbyråer forsyner media med en god del stoff. (NTB, Avisenes Nyhetsbyrå, Nynorsk Pressekontor). Gratisaviser: I flere kommuner blir det gitt ut egne gratisaviser til innbyggerne. Her kan det være enklere å få inn stoff om LHLs arbeid. Et annet tips er kjøpesenteravisa, kommuneavisa og menighetsbladet. Internett De fleste aviser, også små, har egne internettsider, som kan være en kanal for LHL lokalt. Noen ganger går stoff som ikke kommer i papirutgaven på nettet. Det finnes også noen aviser som kun er på nettet, og tv- og radiostasjoner har også egne nettsteder. Felles for medier på nettet er at de raskt kan oppdatere seg og de kan ha godt med bakgrunnsstoff. Internett er et nyttig arkiv. Hvilke mediekanaler finnes der ditt lag er? Hvilke erfaringer har dere med kontakt med disse mediene? 9

10 Nyhetskriterier Til nå har vi sett på hvilke kanaler vi kan bruke og hvordan mediekanalene virker. Så er utfordringen: Hvordan få noe inn i mediene? Hvilke knep skal vi bruke? Nyhetsterskelen Hungeren etter nyheter er journalistens store drivkraft. Det varierer sterkt hvor stor en nyhet må være for å "komme på". Det er stor forskjell på nyhetsterskelen i ei lokalavis, regionavis og i ei riksavis. Nyhetsterskelen varierer også fra dag til dag og ofte også i løpet av dagen. På en dag med få andre store nyheter, er det lettere å få stoffet inn. Når mange andre ting skjer samtidig, blir prioriteringen strengere. Et lite eksempel: Da LHL skulle åpne sin hjerteklinikk, Feiringklinikken, hadde vi fått lovnad fra NRK Dagsrevyen om at de skulle komme å dekke saken. Det gjorde de, men på veien tilbake til redaksjonen måtte de stoppe og dekke ei flyulykke, som nettopp hadde skjedd ved veien. Dermed ble innslaget fra åpningen av Feiringklinikken den kvelden atskillig kortere og kom lenger ut i Dagsrevyen enn opprinnelig planlagt. Felles for alle mediafolk uansett nivå i mediaverdenen, er at de stort sett er enige om de grunnleggende uskrevne nyhetskriteriene. Nedenfor er ei liste over ulike nyhetskriterier du lett kan kjenne igjen fra media: Virkning for mange Hvor mange mennesker saken angår. Nyhetsverdien vurderes ut fra hvor vesentlig saken er og hvor mange som berøres. Slike saker kan være renteoppgang, skolepolitikk og lønnsoppgjør. Men hvorfor får ikke Stortingets behandling av grunnbeløpet like stor oppmerksomhet? Funksjonshemmede utgjør en stor gruppe i samfunnet, men oppnår ikke samme oppmerksomhet som andre grupperinger. Noe av svaret kan være at journalister ofte henvender seg mot dem som har makt i samfunnet. I en slik medieverden blir det viktig for LHL og andre pasientorganisasjoner å ha mange medlemmer som står bak våre krav. Nærhet Her har både fysisk og psykisk nærhet noe å si. Vi reagerer mye sterkere på nyheten om 10 omkomne i en flystyrt i Kristiansand, enn tilsvarende hendelse i Canada. Alle medier har definert sitt dekningsområde, og for at en sak skal "komme på" må den ha tilknytning til mediets distrikt. Her har alle lag i LHL en stor fordel. Laget og medlemmene er lokale og hører til i et mediums dekningsområde. Dere er med andre ord kilde til stoff, som alle journalister er avhengig av. Eksklusivitet Mange medier vil gjerne være alene om saken. De store løssalgsavisene legger særlig stor vekt på eksklusivitet. De fleste lag har bare én avis å forholde seg til. Men enkelte steder er det kanskje to aviser. Da dukker spørsmålet opp om du skal "gi nyheten" til ett medium eller flere. Det er en vurderingssak. I de fleste tilfeller bør du behandle lokalmediene i din kommune likt. Men det kan være tilfeller der den ene avisen for eksempel ikke vil skrive om saken eller at saken blir noe mindre, hvis nyheten gis til begge 10

11 aviser. Noen ganger kan det være riktig å gå til bare den ene avisen. Da er det viktig å gjøre oppmerksom på at avisen får nyheten alene (eksklusivt). Et alternativ kan også være at man bruker avisene litt annenhver gang. Aktualitet/ferskhet Dagsaktuelle nyheter. Det som skjer i dag. En sak kan godt ha hendt for lenge siden, men avsløringen kom først "i dag". En nyhet varer i ca. to døgn. Den dukker ofte opp i lokalmedia som regionmedia bruker, for deretter å havne i riksmedia. Nyheten har funnet nye vinklinger på veien, men en kan lett kjenne den igjen. NRK distriktssendingen bruker lokalaviser som kilde til stoff i sin region. Leser du i nabodistriktets avis om at legevakta trues med nedleggelse, er det en fin anledning til å sjekke forholdene i ditt distrikt. Din vinkling blir kanskje: LHL Åsen frykter at også vår legevaktordning skal bli rammet av budsjettkutt. Da er du med på å sette dagsorden. Kjent person/ maktperson Hvis saken dreier seg om en kjent person har den større oppmerksomhetsverdi enn et vanlig menneske. Da Sofia Loren fikk hjerteinfarkt ble det store avisoverskrifter, noe "vanlige" mennesker ikke opplever. Å bruke kjente personer er noe du kan utnytte i lagets mediearbeid. Den lokale kjendisen kan være ordføreren, helse- og sosialsjefen eller lignende. Inviter dem med på arrangement, utfordre ordføreren til å være første deltaker i en kampanje eller lignende. Sjeldenhet Dette er nyheter der vi finner den første, den minste, den eneste og så videre. Her får det kuriøse dekning. "Hund biter mann", er ikke en veldig sjelden nyhet, men hvis "Mann biter hund" er det blitt mye mer spesielt. Programmer hvor vi finner slike nyheter er f.eks. NRKs Norge Rundt. Dessuten kommer en slik nyhet ofte helt til slutt i Dagsrevyen. I lokalavisen kan det dukke opp som "Blåveis i desember". Laget kan 11

12 utnytte dette nyhetskriteriet ved å presentere for eksempel "Først i kommunen med besøkstjeneste", "Fylkets største trimgruppe". "Vestlandsrekord i loddsalg". Konflikt Alle motsetninger er godt stoff i mediene. Genre som representerer dette er kriger, politikk, kriminalitet. Noen er for, mens andre er i mot. Ved å følge med i lokalmediene kan laget ditt henge seg på en sak som allerede har vært omtalt. Foreslår kommunen å utsette behandlingen av rehabiliteringsplanen, kan LHL-laget komme med en uttalelse som går imot kommunens planer. Været Alle som bor i Norge vet at været er en nyhet som folk er opptatt av. Så har været også fått sentrale plasseringer som sist i Dagsrevyen, baksiden av VG og Dagbladet og i en rekke andre aviser har været sin faste plass. Hjerte- og lungesyke bør være særlig opptatt av været, og kan kommentere det i media. Gi gode råd til avisen når bråtebrenning fører til dårlig pust hos lungesyke, når kommunen ikke har råd til å brøyte fortau, når kulden tvinger folk til å være innendørs, når luftforurensingen er uutholdelig, og når pollensesongen er i gang. En god nyhet kombinerer flere kriterier. Ikke alt er nyheter Men ikke alt er nyheter i media. Store deler av sendeflater og sider i avisene er belagt med kommentarer, kronikker og bakgrunnsstoff. Det er magasiner for alt mulig. Reportasjestoffet handler ofte om å komme under huden på et eller annet miljø, formidle noe kuriøst og spesielt eller rett og slett underholde. I LHLs aktiviteter er det masse å ta av. Mestringskurs, hjerte-lungekurs, trimgrupper på tur. I en avis var det oppslag med "Glidelåsgjengen", som viste seg å være en gjeng hjerteopererte, som deltok på svømmetrening med LHL. Her hadde journalisten fått med seg det humoristiske poenget ved at deltakerne hadde operasjonsarr, og at de selv spøkefullt kalte seg nettopp "glidelåsgjengen". Finn eksempler på nyheter i ditt lag, som dere ønsker å få medieomtale på. 12

13 DEL II Hvordan ta kontakt med mediene? På hvilken måte kan vi bruke mediene til å formidle vår informasjon? I dette kapittelet får du vite mer om ulike framgangsmåter og konkrete råd om hvordan skrive for media. Du får også nyttige tips i en intervjusituasjon i trykte medier og etermedier. Skaff deg en kontaktperson Kontaktpersonen er et viktig redskap for deg når du skal kontakte media. Skaff deg en fast kontakt, da kan det bli lettere å få inn stoff. Men det må ikke bli slik at laget blir så fastlåst at en ikke kan bruke andre. Skaff deg oversikt over hvilke journalister som jobber med helsestoff. På side 25 i heftet finner du et skjema som du kan fylle ut med navn, telefonnummer og e-postadresse til dine kontaktpersoner. Forhåndsomtale Du sender en forhåndsomtale når laget skal ha møter, foredrag, kurs, turer osv. til avisens og radioens lokalside og til "hva skjer"-spalten. Det er lurt å sende inn forhåndsomtalen både til notisplass og til "hva skjer"-spalten, hvis mediet har en slik. Meldingene må være korte og leveres inn i god tid. Slike forhåndsomtaler er gratis, men du kan ikke forvente at du får med nøyaktige klokkeslett for når arrangementet skal finne sted. Det er opp til redaksjonen å bestemme om din forhåndsomtale kommer med. En forhåndsomtale kan du skrive selv, eller du kan levere stikkord muntlig eller skriftlig til journalisten, slik at hun kan skrive den. Du kan ikke bestemme dagen en slik forhåndsomtale skal komme på trykk, men du kan ønske. Du bør sende inn en slik omtale ei snau uke før begivenheten. Skal f.eks. møtet være på torsdag, bør forhåndsomtalen være i avisen lørdagen før. Du kan kontakte avisen en og en halv uke før selve møtet. En forhåndsomtale bør gi svar på hva det er som skal skje, hvem som står bak, hvem det er for, hvor og når det skal skje, hvordan og kanskje hvorfor. Sørg for at forhåndsomtalen har et følgebrev med opplysninger på hvem avisen/radioen/tv kan kontakte. Vær tilgjengelig også etter ordinær arbeidstid. Pressemelding Laget sender ut pressemelding til mediene hvis laget har særlige opplysninger å komme med, eller det har skjedd noe spesielt. At kommunen begår lovbrudd ved ikke å ha egne rehabiliteringsplaner kan være en slik situasjon hvor LHL går ut og sier sin mening. Mediene står fritt til å ta inn en pressemelding eller ikke. De står også fritt til å sakse fra meldingen eller ta den inn i sin helhet. Et godt råd er å ta kontakt for å høre om de har fått meldingen, 13

14 og spørre om de trenger flere opplysninger. Gjelder det en avis, så vær villig til å bli tatt bilde av. Sørg for at pressemeldingen har et følgebrev med opplysninger om hvem avisen/radioen/tv kan kontakte. Vær tilgjengelig også etter ordinær arbeidstid. Invitere media til å komme Hvis laget har spesielle arrangementer eller møter som kan ha interesse for mange, bør du invitere avisen til å komme. I så fall er det journalisten som selv refererer og velger hva som skal komme på trykk. Som oftest må det være en eller annen form for nyhet for at avisen sender en journalist til et møte. Send invitasjonen til avisen i god tid; halvannen uke før. Få klart fram hva slags nyhet det er snakk om. Husk at noen må ta seg av journalisten. Gi henne gode arbeidsforhold, slik som sitteplass med bord og god anledning til å fotografere. Vit hvem hun skal snakke med. Bli ikke fornærmet om journalisten må gå før møtet er ferdig. Kanskje skal hun dekke flere møter etterpå. Sørg for at hun raskt treffer de menneskene som skal uttale seg. Leserbrev Laget eller enkeltmedlemmer kan selv skrive innlegg eller svare på innlegg til avisen. Slike innlegg kan være viktige for å rette oppmerksomheten mot en bestemt sak, få i gang en debatt, gi ros og ris i samfunnspolitiske spørsmål eller stille spørsmål til politikerne. Fortell hva LHL mener om saken. Innleggene må være saklige, ikke skjell ut folk, men kom med grunner til at de har tatt feil, har valgt galt osv. Gå ikke til angrep på enkeltpersoner. Ta opp saker, ikke personer. Det er viktig å huske at ingen må uttale seg på lokallagets vegne, uten aksept fra styret. Skriv alltid under med fullt navn. Leserbrevspalten er en av de sidene i avisen som mange leser og er en fin måte å få ut et budskap på. Referat Det skjer ofte at en journalist ikke har tid eller mulighet til å stille opp. Vet du det på forhånd, kan du avtale med redaksjonen at du selv leverer manus og bilder fra møtet. Uansett bør du levere inn et slikt referat hvis ingen dekker saken. Da er det viktig at du skriver journalistisk og nevner det viktigste først. Det er redaksjonen som bestemmer om og når og hvor mye som kommer på trykk. Det er altså ikke viktig å få det kronologisk riktig i forhold til hvordan møtet gikk. Møtereferatet blir mest interessant dersom det bygges opp omkring en uttalelse eller en nyhet. Sørg for at det blir tatt bilder på møtene, slik at de kan sendes med til avisen. Det er ikke vanskelig å se at en framstilling som denne ikke er heldig: Møte i LHL Leder i LHL Åsen, Hans Hansen, åpnet møtet og ønsket velkommen til over 100 frammøtte onsdag 3. februar på Hotel Norge. Så sang vi sangen "La oss leve for hverandre" før nestlederen tok ordet og snakket om turen til våren. Overlege Knut Pedersen hadde et interessant foredrag om hjertesykdom og kulde. Og en stor takk til kjøkkengjengen som serverte deilige smørbrød og til trekkspillgruppa, som spilte under åresalget etter maten osv. ref. D. N. 14

15 Gjør det heller slik: Hjertesyke bør unngå snømåking i kulden Hjertesyke bør unngå å måke snø når det er så kaldt som det har vært de sist dagene, sa overlege Knut Pedersen. Må du måke, så husk å starte forsiktig, var oppfordringen han ga til de over 100 frammøtte på medlemsmøtet til LHL Åsen onsdag 3. februar osv. Dina Nilsen, sekretær Husk følgebrev med opplysninger hvor en kan få nærmere informasjon. Lag også bildetekster hvis du sender med bilder. Eksempel Til redaksjonen Vedlagt følger en sak fra vårt medlemsmøte i LHL Åsen. Håper redaksjonen kan bruke vedlagte manus og bilder fra arrangementet. Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker flere opplysninger. Vennlig hilsen Per Nilsen, leder i LHL Åsen, telefon dagtid , mobil Pressekonferanser Laget bør ha gode grunner til å holde pressekonferanser. Det er vanskelig å få media til å komme, og selve arrangementet krever mye arbeid. Det er sjelden at en pressekonferanse er det beste virkemiddelet, og unødvendige pressekonferanser er ikke populært hos journalister. Skal laget arrangere en pressekonferanse bør det dreie seg om en svært viktig sak eller en stor nyhet. Kall det like gjerne for pressemøte eller pressetreff. Kanskje er det da enklere å få journalisten til å komme. Men du kan like gjerne oppsøke den enkelte redaksjon, som å holde en pressekonferanse. En godt pressemøte inneholder: En god sak en nyhet. God skriftlig bakgrunnsinformasjon. Pressemelding som gjengir hovedpoengene. Bruk tall og vær nøyaktig. De riktige menneskene. Når media kommer, så stiller vi med leder og andre som vet mest om saken. Kort muntlig orientering, ikke foredrag av stoff journalisten allerede har fått. God mulighet til å stille spørsmål. Avklar på forhånd hvem som eventuelt skal la seg intervjue. Journalisten står likevel fritt i å velge hvem hun vil snakke med. Hvis du sender for eksempel en pressemelding på e-post eller faks, bør du ta en oppfølgingstelefon for å høre om de har mottatt meldingen. Det er ikke alltid at rutinene fungerer så godt i ulike redaksjoner, og vedkommende du sendte meldingen til kan være borte. Da kan det være lurt å sende pressemeldingen både til din kontaktperson og til redaksjonen. 15

16 Kjøpt plass I forskjell til de andre sakene vi har nevnt, kan du ved å kjøpe plass i media selv bestemme hva som skal stå. Du henvender deg da til annonseavdelingen og ikke til redaksjonen. Du bestemmer også hvilken dag det skal komme på. Til en viss grad kan du bestemme plassering. Men alt dette koster penger. Avisannonser er den mest brukte måten å kjøpe reklameplass på for lagene. Her kan du bestemme hva som skal stå. De fleste aviser selger annonser ut fra moduler med faste priser eller til millimeterpris og etter antall spalter. Sørg for at avisen har lagets faste logo liggende. Radioreklame er betalt plass på radioen. Du betaler for antall sekunder en "radiospot" tar og hvor ofte den sendes. Dette tilbudet finnes hos reklamefinansierte radiokanaler. Tv-reklame kan være en videosnutt eller en bildeplakat, som du betaler for hvor lenge skal være på skjermen, og hvor ofte den sendes. Dette kan kjøpes hos reklamefinansierte tv-selskaper. Når du betaler for informasjonen bør du huske å få med svar på følgende spørsmål: Hva, hvem, hvor og når. Du kan be annonseavdelingen om hjelp til utformingen. Husk at du kan få en sponsor til å betale annonsen for laget, for eksempel din lokale bank, dagligvarekjeder eller forsikringsselskap. Når du selv skriver til media Mange pressemeldinger går rett i papirkurven. Det gjelder imidlertid ikke så mange av de lokale henvendelsene til media. Havner den i papirkurven kan det skyldes liten evne til å være selvkritisk på hva som egentlig er en nyhet, eller at den havner hos feil person i redaksjonen. Noen ganger mener mediet at saken ikke hører med til dette mediets område, og at pressemeldingen ikke makter å få fram hva som egentlig er saken. Det er også mulig at den rett og slett er for dårlig skrevet. "Alle journalister liker is" I alle fall denne isen her. Den består av et fristende bær på toppen, det er i denne sammenheng tittelen på saken vi skriver. Selve isen er innledningen (ingressen). Her finner du det viktigste artikkelen handler om. Det er den teksten som står i halvfet skrift i avisene. Til slutt kommer kjeksen på isen. Da skrives teksten med fallende viktighet. Det gjør det lettere for redigereren å kutte i teksten bakfra. For det som kommer til slutt kommer kanskje ikke med i det hele tatt. 16

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere.

1. Henvendelser fra lokale medier på jakt etter lokale vrier kan besvares av kretsledere, ledere i lokale grupper og speidere. Profilering i media Nedenfor kommer noen små tips til hvordan kretsen og gruppene kan profilere seg i media. Nå står jo som kjent mange kretsleirer for tur og mulighetene er mange for å promotere KFUK-KFUM-speiderne

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013

Innledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media

FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media FÅ MEG PÅ! - praktiske råd for arbeid med media Forord Mediene er vår viktigste kanal for å nå ut med budskapet vårt og synliggjøre Arbeiderpartiets politikk. Hvis vi skal lykkes med å få frem våre saker

Detaljer

Hvordan få drahjelp fra media?

Hvordan få drahjelp fra media? Hvordan få drahjelp fra media? Sykkelbynettverket Region midt 29. sept. 2015 v/ Lars Erik Sira Ordet fritt i Adresseavisen 7.9.15. Stor medieinteresse! 2007: 600 medieoppslag 2014: 5 000 medieoppslag Nyhetskriterier

Detaljer

En mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011

En mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 En mann biter en hund Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 Mediebildet i dag: De aller fleste redaksjoner er multimediale Alt skjer mye raskere enn tidligere Flere/oftere direktesendinger

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING

VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING ET KURS FRA NORSK MEDIASERVICE VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING * TV- OG VIDEOPRODUKSJON * KURS I MEDIEHÅNDTERING * INFO-RÅDGIVING * KURS I KRISE-INFO * PRESENTASJONSKURS HILSEN

Detaljer

Innsats, oppmerksomhet og omdømme. Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009

Innsats, oppmerksomhet og omdømme. Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009 Innsats, oppmerksomhet og omdømme Midtnorsk havbrukslag 5.februar 2009 Gjør det rette og fortell det! Dette er mitt selskaps visjon! Det er ikke hva du sier, men hva du gjør som teller. Har du først gjort

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no

Hvordan samarbeide med lokale media. Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Hvordan samarbeide med lokale media Per Ole Ranberg, Redaktør bondelaget.no Sånn jobber Bondelaget Vi får Norge til å gro Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsplan (er) Hverdagen Ressurser Utfordringer

Detaljer

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Norges Jeger- og Fiskerforbund. Mediehåndbok

Norges Jeger- og Fiskerforbund. Mediehåndbok Norges Jeger- og Fiskerforbund Mediehåndbok 2. utgave, 1. opplag, 2012 Hvorfor skal vi bruke tid på media? 1 Gjennom medieoppslag får andre kunnskap om hva vi driver med, og slik skaper vi også større

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

TIPS TIL ARRANGØRER AVTALEMALER. Musikkens studieforbund Parkgata 64 2325 HAMAR Tlf 62544635 Faks 62544413 www.musikk.no/hedmark

TIPS TIL ARRANGØRER AVTALEMALER. Musikkens studieforbund Parkgata 64 2325 HAMAR Tlf 62544635 Faks 62544413 www.musikk.no/hedmark Musikkens studieforbund Parkgata 64 2325 HAMAR Tlf 62544635 Faks 62544413 www.musikk.no/hedmark TIPS TIL ARRANGØRER Til det videre arbeidet med arrangementene har vi samlet noen ressurser her. Vi håper

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Informasjonsformidling og samarbeid. Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804

Informasjonsformidling og samarbeid. Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804 Informasjonsformidling og samarbeid Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804 Roy Hovdan Kommunikasjonsrådgiver Journalist, reporter, daglig leder og redaktør i over 20 år

Detaljer

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 2 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 3 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 4 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.8285671

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Hvordan bli bedre i media? En kortversjon av mediehåndboka

Hvordan bli bedre i media? En kortversjon av mediehåndboka Hvordan bli bedre i media? En kortversjon av mediehåndboka Kommunikasjonsstrategien Kjærlighet til norsk mat Kommunikasjonsstrategien Kjærlighet til norsk mat ligger til grunn for Bondelagets eksterne

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Anita Nyberg 2011 SPINT

Anita Nyberg 2011 SPINT SPINT Disposisjon 1. Kort om SPINT 2. Oppfølgingssamtalen etter presentasjonen 3. Spint-oppgaver 4. Erfaringsdeling SPINT = spontan interaksjon LK06 sier at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Detaljer

08.05.2015. Leger i media. Strategisk kommunikasjon, og hvorfor prioritere pressen? Synlighet må ha en retning. Hva kan Legeforeningen bidra med?

08.05.2015. Leger i media. Strategisk kommunikasjon, og hvorfor prioritere pressen? Synlighet må ha en retning. Hva kan Legeforeningen bidra med? Leger i media Hva kan Legeforeningen bidra med? «Fra tillitsvalgt til leder», modul II Soria Moria, Oslo, mandag 11. mai 2015 Kommunikasjonssjef Knut E. Braaten Samfunnspolitisk avdeling, Legeforeningen

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

V e r d i e n a v k o m m u n i k a s j o n. En veileder for ledere i Helse Midt-Norge

V e r d i e n a v k o m m u n i k a s j o n. En veileder for ledere i Helse Midt-Norge V e r d i e n a v k o m m u n i k a s j o n En veileder for ledere i Helse Midt-Norge Forord 1 Kommunikasjon i Helse Midt-Norge Åpenhet og ærlighet er en forutsetning for god kommunikasjon både Våre kommunikasjonsregler

Detaljer

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010.

Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Sammendrag av innhold i seminar om omdømmebygging og mediebruk med Kjersti Bruheim. Bergmannskroa 20. sept 2010. Kommunikasjon betyr forbindelse på latin og i overført betydning kan vi si at det handler

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no Digitale medier på 1-2-3 Arbeiderpartiet 2011 Arbeiderpartiet.no 1. Råd for bruk av sosiale medier Arbeiderpartiet har lang tradisjon med å være til stede der folk er. Nå er hele Norge på internett, og

Detaljer

Kommunikasjonsbyrået Spring. Erfarne rådgivere innenfor strategi, PR, reklame og merkevare

Kommunikasjonsbyrået Spring. Erfarne rådgivere innenfor strategi, PR, reklame og merkevare Kommunikasjonsbyrået Spring Erfarne rådgivere innenfor strategi, PR, reklame og merkevare Bakteppet Det store bildet Nåsituasjon Kiwanis distrikt Norden har i dag 1340 medlemmer, utviklingen i antall medlemmer

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON MEDIA OG KOMMUNIKASJON AVSENDER BUDSKAP MOTTAKER Hva vil vi si? Når? Hvorfor? På hvilken måte? Metode? Til hvem? Lys opp kommunikasjonen Flere verktøy og raskere medier gir både utfordringer og muligheter

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Gunnar Sand og Knut Helland: Bak TVnyhetene, om nyhetsproduksjonen i NRK og TV2 i tre uker i 1994. Innhold: Iscenesettelse: oppbygningen av

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Attføring godt stoff for media. AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset

Attføring godt stoff for media. AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset Attføring godt stoff for media AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset Disposisjon En liten medievitenskapelig innledning Attføringsbedriftenes mediesatsing Utforming av budskap

Detaljer

INNHOLD. Allroundartikkelen...4 Hvordan få media interessert?...9 Når media tar kontakt...14 Sosiale media...17 Bruk kommunikasjonsavdelingen...

INNHOLD. Allroundartikkelen...4 Hvordan få media interessert?...9 Når media tar kontakt...14 Sosiale media...17 Bruk kommunikasjonsavdelingen... INNHOLD Allroundartikkelen...4 Hvordan få media interessert?...9 Når media tar kontakt...14 Sosiale media...17 Bruk kommunikasjonsavdelingen...19 2 Uni Research FORORD Å ha kontakt med media kan være både

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Frivillighetsseminaret 2014 Human-Etisk Forbund, Akershus

Frivillighetsseminaret 2014 Human-Etisk Forbund, Akershus Frivillighetsseminaret 2014 Human-Etisk Forbund, Akershus Human-Etisk Forbund, navn (Footer endres i "Header & Footer" i menyen) 2. april 2014 1 Human-Etisk Forbund, navn (Footer endres i "Header & Footer"

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Formål med arrangementet Synliggjøre og hedre det arbeidet frivillige ildsjeler nedlegger for å skape gode oppvekstvilkår, felleskap og økt livskvalitet i lokalsamfunnet.

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvilket medium dekker dine interesser best? De trykte mediene Etermediene Nettmediene medier 49% 16% 31% 1% 3% 254 Hvilket medium

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Hvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund

Hvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Hvordan få oppmerksomhet Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Mål: Bevisstgjøring av hvorfor vi skal bruke ulike kanaler for oppmerksomhet Bruk av ulike kanaler

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Mediekontakt og synliggjøring av lokallagets aktiviteter

Mediekontakt og synliggjøring av lokallagets aktiviteter Mediekontakt og synliggjøring av lokallagets aktiviteter Hjerteuka Gågruppe Samtalegruppe Hopp for hjertet Demensaksjonen Innholdsfortegnelse Hvorfor skal vi synes?...4 Navnet vårt....4 Mediekontakt....5

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen Erfaringer fra bruk av media Tommy Skauen Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005.

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. En god presentasjon Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. Innledning Seksjon kontor og administrasjon har laget et lite innføringskurs i presentasjonsteknikk.

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet Modul 6 Organisering av PR-arbeidet I modul 6 bruker vi et plandokument og arbeidet med dette som den røde tråden gjennom hele denne modulen. Hva, for hvem, hvorfor og hvordan. Profil, budskap og virkemidler.

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid 4 Tegneleken! 31 Tegneleken!

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Helintegrert kommunikasjon Løsninger som gir mening

Helintegrert kommunikasjon Løsninger som gir mening Helintegrert kommunikasjon Løsninger som gir mening Hjertelig hilsen-kampanjen Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) 2010 2011 Farbe/colour: PANTONE 288 CV FARGE LOGO: Pantone 300 ( cyan 100%,

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer